Vefsn Jørn-Arild Mikkelsen

Transkript

1 Vefsn Jørn-Arild Mikkelsen

2 - Fremmer felles møteplasser for ansatte i din skole elevenes læring? - Hvordan kan møtearenaer i skolen som organisasjon i enda større grad bli en lærings- og utviklingsarena? - Hvordan kan den enkelte medarbeiders gode praksis gjøres synlig og bidra til at skolen som organisasjon utvikler en felles beste praksis? - Hvis målet er å løfte frem «vår» beste praksis for å videreutvikle «vår» neste praksis, hvordan må skolen som organisasjon utfordres for at kunnskapsdeling fører til utprøving og endret praksis? Lærer Tillitsvalgt Inspektør Ped. konsulent Rektor Områdeleder PWC KS-Konsulent

3 «Skal man hjelpe en annen, må man først finne ut hvor han er, og møte ham der. Dette er det første bud i all sann hjelpekunst» Søren Kierkegaard ( )

4 Akk, når man betrakter menneskenes liv, må man ofte si med sorg: De vet ikke selv hvilke krefter de har, de forhindrer seg selv i å få det å vite, fordi de med de fleste krefter arbeider seg selv imot Hvert menneske er fra Guds hånd en originalutgave. (Søren Kierkegaard)

5 Platon om kunnskap Kunnskap er næring for sjelen. Påtvungen kunnskap blir aldri sjelens varige eie.

6 Hvis dette er en metafor på din skole som organisasjon, hvordan tolker dere dette bildet? Spør den du sitter ved siden av.

7 Forholdet mellom individ og kollektiv (1) Kvaliteten til læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring. Dette innebærer ikke at en skal fokusere på å utvikle og belønne individuelle lærere. Høyt presterende skoler og skolesystem kjennetegnes av at profesjonsgruppa som kollektiv er i kontinuerlig utvikling. Å skape en enda bedre skole er et spørsmål om a utvikle lærernes profesjonelle kapital med utgangspunkt i skolen som organisasjon. En aktiv profesjonsutvikling er avhengig av en kollektivt orientert kompetanseutvikling knyttet til den enkelte arbeidsplass.

8 Forholdet mellom individ og kollektiv (2) Høyt presterende skoler kjennetegnes av at personalet som kollektiv er i kontinuerlig utvikling. Skal man lykkes med å bygge en enda bedre skole er et av de viktigste grepene å utvikle lærernes profesjonalitet med utgangspunkt i skolen som organisasjon.

9 Hvis jeg kunne se gjennom din synsvinkel, og du gjennom min, så ville vi begge se noe som vi ikke kunne sett på egenhånd. Peter Senge Hvilke muligheter ligger i denne setningen?

10 Modenhet Å utnytte hverandres forskjellighet. Utnytte hverandres kompetanse Kompetansemobilisering Skape resultater basert på Gjensidig tillit Trygghet Dialog Respekt Kunnskap Samspill Refleksjon og gransking Kunnskapsbygging

11 Forankring nasjonalt i skoleverket

12 Påstand: «Norsk skole trives best med lyset på!»

13 Perspektiv på forbedring av elevenes utbytte av opplæringen Bedre faglige resultater Flere fullfører og består VGO Elevenes læringsarbeid forbedret Lærernes undervisning forbedret Ledelse som bidrar til profesjonsutvikling Skoleeier som stilas for ledelse

14 Helhet og sammenheng. Kvalitetssløyfer! Leder Lederteam Beste Praksis/ God kvalitet! Organisasjon Avdeling Team L E D E L S E Felles organisasjonskultur! Medarbeider Læringsmiljø ELEV

15 Tenk og snakk Hvilke felles arenaer har vi i vår skole som fremmer elevenes læring ved at vi deler og reflekterer over god praksis? Hvilken effekt har disse møteplassene på endring og utvikling av din undervisningspraksis?

16 Stortingsmelding 31:44 Læreren sta r ikke alene i sitt arbeid, men er en del av et skolefellesskap ledet av rektor. Utfordringene i skolen kan ikke møtes av dyktige enkeltpersoner alene. Det kreves felles innsats fra hele skolen, forankret i skolens ledelse, for å lykkes.

17 Kunnskapsløftet Skolen skal være lærende organisasjoner og legge til rette for at lærerne skal kunne lære av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen (K06:34).

18 Språket representerer ikke virkeligheten Språket skaper virkeligheten Skal en organisasjon kunne utvikle seg, må læring og kompetanseutvikling deles. For at organisasjonen skal kunne lære må kompetanseheving skje gjennom gruppelæring. Mye av den kompetansen personer i en organisasjon innehar, er opparbeidet gjennom daglige handlingsritualer i et «språkløst» rom. Derfor består individuell handlingskompetanse ofte av mye taus kunnskap. For å bli en lærende organisasjon, hvor kunnskap skal deles og videreformidles, er det derfor grunnleggende at vi også utvikler et felles språk. (Peter Senge)

19 Språk skaper virkelighet! Påvirker navnet på felles møteplasser innholdet i møtene?

20 Mange møteplasser i skolen som organisasjon.. Trinnteam LOT Lederteam Elevenes læring? Fagteam SFO-team Tenk på hvilke arenaer du er en del av. Er fokuset elevenes læring? Utviklingstid Avdeling Fortell hvorfor til den du sitter ved siden av! Fellestid Storteam

21 PwC

22 Hva er læring? «Læring er tilegnelse av ny eller endret kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gir relativt varige endringer i en persons atferdspotensial» Linda Lai 2013

23 Holdninger Kunnskaper Profesjons- Kompetanse Ferdigheter Læring? Evner Hvordan utfordrer denne kompetansetilnærmingen din profesjonsutvikling? Kompetansekomponenter Linda Lai 2013

24 Hvordan utfordrer denne modellen din skole som en lærende organisasjon? (Hva sier naboen?) Individuelle realiseringsbetingelser Læring Kompetanse Atferdspotensial Atferd Organisatoriske realiseringsbetingelser Linda Lai 2013

25 Hva kjennetegner et lærende møte? Du vet hvorfor du kommer og du er forberedt! Formålet med møtet er å utnytte potensialet som finnes i den enkelte møtedeltager med et klart formål om å lære av hverandre med fokus på organisasjonens kjerneoppgaver og den enkeltes rolle. Regien Preget av god ledelse og god møtestruktur gjennom aktiv deltagelse av samtlige møtedeltagere og fokusert kommunikasjon. Form Varierte arbeidsformer bruk av ulike metoder, som utfordrer og anerkjenner den enkelte medarbeiders bidrag. Innhold Fokus på læring gjennom å finne balansen mellom oppgaveorientering, relasjonsorientering og det å være en kritisk venn. Oppsummering / konklusjoner / veien videre til neste gang. Utgang av møtet: Forpliktende avtaler. Utøve ny praksis. Læringssløyfe fra praksis tilbake til en kvalitetsvurderingsarena Se på møteplassene i din organisasjon med et litt granskende blikk! I hvilken grad er møteplasser lærende og har fokus på elevenes læring?

26 Hva bidrar til lærende møteformer? A. IGP med rekkeframlegg B. Felles språk og begrepsforståelse C. Heterogene arbeidsgrupper D. Spørsmål heller enn forslag E. Pauserommet er ikke en god arbeidsplass F. Distribuert ansvar for møteledelse, oppsummeringer og referat IGP med rekkeframlegg I. Alle møtedeltakerne forbereder seg ut fra definerte problemstillinger G. Hver deltaker spiller inn sine refleksjoner i rekkefremlegg før åpen drøfting i gruppe. Utelate motforestillinger i innledende søkefase Spørre & spørre før innspill / forslag Vurdere det positive før det negative Avtalt kritikkfase På jakt etter sammenhenger og løsningsforslag framfor årsaker Søke prioritering framfor vedtak P. Rekkeframlegg fra gruppene i plenum (som for "G")

27 Hva bidrar til lærende møteformer? Mental forberedelse før møtet IGP med rekkeframlegg I. Alle møtedeltakerne forbereder seg ut fra definerte problemstillinger G. Hver deltaker spiller inn sine refleksjoner i rekkefremlegg før åpen drøfting i gruppe. Ved å flytte «I en» av IGP ut i forkant av møtet, vil en oppnå Utelate motforestillinger i innledende søkefase en økt mental forberedelse og Spørre & spørre før innspill / forslag Vurdere det positive før det negative Avtalt kritikkfase På jakt etter sammenhenger og løsningsforslag framfor årsaker Søke prioritering framfor vedtak P. Rekkeframlegg fra gruppene i plenum (som for "G") Eksempel på hvordan dette kan gjøres dermed økt deltakelse / engasjement i møtet, pluss at man sparer tiden man ellers ville brukt på «I en» i møtet.

28 Eksempel: Innkalling fra rektor til personalmøte om elevundersøkelsen Rektor A) Personalmøte onsdag kl. 12:00 1) Rektor presenterer resultatene fra elevundersøkelsen, og forslag til tiltak 2) Diskusjon Rektor B) Resultatene fra elevundersøkelsen ligger på xxx. Gå igjennom resultatene, og fyll ut vedlagte refleksjonsskjema Vel møtt til felles refleksjon og læring i personalmøtet onsdag kl. 12:00 «Flytte individuell forberedelse til i forkant av møtet» Mental forberedelse

29 Mental forberedelse til deltakende refleksiv prosess 3 momenter: Gode resultater / Her står vi sterkt Forberedelsesskjema til møtet momenter: Det som burde vært bedre / Behov for forbedring 3 konkrete handlinger vi bør gjennomføre for å lykkes videre framover

30 Eksempel: Innkalling fra kommunalsjef til møte om status / tilstand i skolene basert på elevkartleggingene Kommunalsjef A) Dialogmøte onsdag kl. 12:00 1) Kommunalsjefen presenterer resultatene og forslag til tiltak 2) Diskusjon Kommunalsjef B) Resultatene fra elevkartleggingene på skolene ligger i Vokal. Gå igjennom kartleggingene, og fyll ut vedlagte refleksjonsskjema. Vel møtt til felles refleksjon, læring og konkludering i dialogmøtet onsdag kl. 12:00

31 Mental forberedelse til deltakende refleksiv prosess 3 momenter: Gode resultater / Her står vi sterkt Forberedelsesskjema til møtet På vår skole I kommunen 3 momenter: Det som burde vært bedre / Behov for forbedring 3 konkrete handlinger vi bør gjennomføre for å lykkes videre framover

32 Spørsmål som virker! Hva er effekten av å stille åpne spørsmål? Hvilke spørsmål bidrar til at den som blir utfordret får muligheten til å reflektere rundt egne tanker? Hvordan oppleves anerkjennelse og fokusert kommunikasjon?

33 Trening Still hverandre følgende spørsmål: Hvordan kan vi tilrettelegge for en kollektiv utvikling av skolen? Still ett åpent oppfølgingsspørsmål! Speed-date en du ikke kjenner!

34 Nonaka og Takeuchi Fire former for kommunikasjon i kunnskapsutvikling:

35 Eirik Irgens: Utviklingshjul for en organisasjon i bevegelse

36 Se omtale v/dosent Knut Roald i KS-rapporten Kom Nærmere! (s. 51) Wells læringssyklus (Etter Ottesen 2007) Regi form og innhold? Skaffe seg nye erfaringer ved å benytte ny kunnskap og forbedret innsikt til forbedring av egne arbeidsprosesser. Jf. John Dewey: Learning by doing Kunnskapsbyggende prosesser kan tilrettelegges ved å benytte en spørrende tilnærming. Jf. John Dewey: Learning by inquiery Wells, C. G. (1999). Dialogic inquiry. Towards a sosiocultural practice and theory of education. New York: Cambridge University Press Bilde 36

37 Hvordan tilrettelegger din skole for deling og refleksjon som fører til kunnskapsbygging og neste praksis i: Lederteamet? I organisasjonstid? På avdelingsmøter? I alle trinnteam?

38 Team en lærende møteplass!

39

40 Når du glemmer tid og sted å være i «flyt» Finn frem til en eller flere situasjoner i ditt arbeidsliv der du har opplevd at samhandlingen med kollegaer er i flyt. Hva kjennetegnet disse situasjonene? Hvilke faktorer bidro til å fremme dem?

41 Operasjonelt nivå Fra samarbeidende team til lærende team! Høy oppgave Lav relasjon Høy oppgave Høy relasjon Moden gruppe Lav oppgave Lav relasjon Lav oppgave Høy relasjon Umoden gruppe Relasjonelt nivå

42 Modenhet Å utnytte hverandres forskjellighet. Utnytte hverandres kompetanse Kompetansemobilisering Skape resultater basert på Gjensidig tillit Trygghet Dialog Respekt Kunnskap Samspill Refleksjon og gransking

43 Framtidas kompetanse Problemstillinger

44 Å se læring gjennom elevenes øyne.

45