Barnehagene som lærende organisasjoner

Transkript

1 Fylkesmannen i Vestfold Barnehageforum, fredag 25. april 2014 Barnehagene som lærende organisasjoner Jarlsberg Konferansesenter, Tønsberg v/ Dag Langfjæran dag.langfjæran@ks.no

2 Hvorfor skal barnehagene være lærende organisasjoner?

3 Nasjonalt planverk og forskning med fokus på kvalitet

4

5

6 Påvirkningsmuligheter hvor bruker vi energien? Utenfor påvirkningsmulighet Indirekte påvirkningsmulighet Direkte påvirkningsmulighet

7 Direkte påvirkningsmulighet på kvaliteten i barnehagen?

8 Kvalitet i barnehagen (1) Kvalitetsbegrepet er diffust Manglende konsensus om hva kvalitet i barnehager er særlig mht. prosesskvalitet og innholdskvalitet

9 Kvalitet i barnehagen (2) Barnehagelæreres kompetanser og evner til å arbeide profesjonelt i praksis bidrar til å skape sammenhengen mellom strukturell kvalitet prosesskvalitet innholdskvalitet resultatkvalitet

10 Kvalitet i barnehagen (4) Prosesskvalitet Prosessuelle elementer ved kvalitet: interaksjon mellom barn og voksen interaksjon barna imellom interaksjon mellom foreldre og barnehagen. Dessuten omhandler prosesskvalitet barnehageledelse barnehageansattes pedagogiske kompetanse i praksis karakteren av aktiviteter og læringsmuligheter i barnehagen Prosesskvalitet kan bety to ting kvalitet i seg selv i form av særlige former for pedagogisk innsats, eller det kan bety at prosessen har kvalitet så fremt den bidrar til et særlig ønsket resultat eller virkning.

11 Kvalitet i barnehagen (5) Innholdskvalitet Innholdskvalitet betegner barnehagens «indre kvalitet» og innholdet i barnehagens virke som blant annet omhandler på hvilken måte og i hvilken grad det leves opp til kravene i rammeplanen. Mange referer til innholdskvalitet som pedagogisk kvalitet. Rammeplanen for barnehager gir retningslinjer for kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling i barnehagene ut fra hva vi kan kalle innholdsmessig kvalitet.

12 å skape mening Den viktigste oppgaven i ledelse er ikke å ta beslutninger, men å skape mening i situasjonen, slik at beslutningene virker naturlige og lar seg gjennomføre. Jan Ketil Arnulf

13 Hva er læring? «Læring er tilegnelse av ny eller endret kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gir relativt varige endringer i en persons atferdspotensial» Linda Lai 2013

14 Individuelle realiseringsbetingelser Læring Kompetanse Atferdspotensial Atferd Organisatoriske realiseringsbetingelser Linda Lai 2013

15 Læring er endring i atferd I et tradisjonelt atferdsperspektiv skjer læring ved at en person gjør noe observerbart som han ikke kunne før læringen. I et kognitivt perspektiv er læring en indre prosess, som griper inn i personens personlighet. Læring er tilegning av kunnskap, egenskaper eller holdninger, og prosessen kan ikke observeres. Et sosiokulturelt læringssyn bygger på en antakelse om at læring skjer gjennom bruk av språk og deltakelse i sosial praksis.

16 Et sosiokulturelt læringssyn Læring skjer gjennom deltakelse i sosial praksis (tilegnelse av institusjonelle begreper og kommunikative spilleregler). Individet må tilpasse seg ulike typer sosiale språk som eksisterer i institusjonene.

17 Læring i Barnehageloven og Rammeplanen (1) Barnehageloven og rammeplanen angir de samfunnsmessige kriteriene for hva en god barnehage er. I Barnehagelovens formålsparagraf ( 1) er barnas læring definert som en kjerneoppgave for barnehagene: «Barnehagen skal styrke barns muligheter for læring og aktiv deltagelse i et fellesskap med andre»

18 Læring i Barnehageloven og Rammeplanen (2) I Rammeplan for barnehagen heter det (side 16): «helhet og sammenheng i omsorg og læringstilbudet, barnehagen skal være retningsgivende for den brede kompetansen det enkelte barn senere skal videreutvikle i opplæringen Mulighet for å søke erfaringer og opplevelser alene og i samspill med andre. Skaffe seg kunnskap og innsikt gjennom utforskning og samtale samspill med andre mennesker er avgjørende for barns utvikling og læring» Rammeplanen vektlegger i sterk grad et sosiokulturelt læringssyn for barns læring

19 Et sosiokulturelt læringssyn som grunnlag for kvalitetsutvikling i skole og barnehage Personalets læring (endring av atferd) gis de beste vilkår ved gjentatt veksling mellom erfaringsdeling og vurdering ved felles refleksjon over egen og hverandres yrkespraksis / pedagogiske praksis, konkludering om hva som er vår «beste praksis» og hvordan vi kan forbedre den og utvikle vår felles «neste praksis», og utprøving i praksisfellesskapet.

20 Systematisk kvalitetsforbedring i barnehage Demings kvalitetssirkel (PDCA-hjulet) illustrerer hvordan de ulike fasene i systematisk kvalitetsarbeid følger etter hverandre; planlegging, gjennomføring, måle/sjekke, vurdere og korrigere / agere / endre. Demings kvalitetssirkel illustrerer at dette systematiske arbeidet er sirkulært ved at fasen korrigere / agere / endre etterfølges av ny planlegging og dermed inngangen til en ny syklus.

21 Tre innsatskategorier i kvalitetsarbeidet En fullstendig kvalitetsstrategi består av systematisk og sirkulært arbeid som dekker alle de tre innsatskategoriene

22 Kvalitetssikring Kvalitetssikring dreier seg om alt man gjør mht. planlegging, å gjennomføre det man har planlagt slik man har planlagt og til et kvalitetsnivå som man har planlagt. Videre dreier kvalitetssikring seg om det man gjør for å måle og sjekke det som er gjennomført.

23 Kvalitetsvurdering Kvalitetsvurdering er når man bruker faktagrunnlaget som kommer som resultat av kvalitetssikringsarbeidet til å reflektere i fellesskap over hvor godt resultatet eller utført arbeid er. Barnehagesektorens kultur for å bruke praksisfortellinger eller annen pedagogisk dokumentasjon som utgangspunkt for refleksjon i personalgruppen for å videreutvikle egen praksis, er eksempel på slik kvalitetsvurdering.

24 Datagrunnlag er nødvendig, men ikke tilstrekkelig Det er ikke alt som teller som kan telles Det er ikke alt som kan telles som teller Vi trenger fortellinger som supplerer tellingene

25 Kommuneledelse Hva kjennetegner en barnehagesektor hvor alt henger sammen i et systemisk perspektiv? Enhetsleder Barnehageteam Hvordan kan fortellingene fra praksisfeltet i avdelingene bli kjennetegnet på den reelle barnehagekvaliteten? Lederteam Avdelingsteam Hvordan kan hver enkelt ansatts bidrag gjennom godt lederskap sikre den opplevde kvaliteten rundt hvert enkelt barnehagebarn? Den enkelte medarbeider

26 Helhet og sammenheng. Læringssløyfer i din barnehage! Organisasjon Lederteam Avdelingsteamet Medarbeider

27 Hva bidrar til lærende møteformer? a) IGP med rekkeframlegg b) Felles språk og begrepsforståelse c) Heterogene arbeidsgrupper d) Spørsmål heller enn forslag e) Distribuert ansvar for møteledelse, oppsummeringer og referat f) Kreative og analytiske prosessverktøy (eks. Lotusdiagram, SWOTanalyse, ) Avdelingsteamet Medarbeider

28 IGP med rekkeframlegg I. Alle møtedeltakerne forbereder seg ut fra definerte problemstillinger helst før møtet G. Hver deltaker spiller inn sine refleksjoner i rekkefremlegg før åpen drøfting i gruppe. Utelate motforestillinger i innledende søkefase Spørre & spørre før innspill / forslag Vurdere det positive før det negative Avtalt kritikkfase På jakt etter sammenhenger og løsningsforslag framfor årsaker Søke prioritering framfor vedtak P. Rekkeframlegg fra gruppene i plenum (som for "G")

29 Kvalitetsutvikling Kvalitetsutvikling er når man agerer på bakgrunn av konklusjoner, erkjennelser, ny felles kunnskap og felles ambisjoner som har kommet som resultat av kvalitetsvurderingsarbeidet. Dette kan dreie seg om små eller store endringer i organisasjonen, i hvordan man utfører arbeidet, i hvordan man samhandler, eller i planer. Det kan også dreie seg om kompetansemobilisering, profesjonsutvikling i organisasjonen, eller formell kompetanseutvikling.

30 Verktøy for vurdering av kvalitet i barnehager Kvalitetskriterier KS-Konsulent har utviklet et sett med kvalitetskriterier som primært er ment som grunnlag for egenvurdering i personalgrupper i barnehagene, der de i felles refleksjon vurderer kvaliteten på eget arbeid opp mot beskrivelser av kvalitet på fire ulike nivåer. Videre er kvalitetskriteriene og resultatet av personalgruppenes egenvurderinger ment brukt av barnehagemyndigheten i kommunen, i deres analysearbeid når de planlegger tilsyn i barnehagene.

31 Styringsområder Kvalitetskriterier - Kvalitetskjennetegn Det er utviklet et sett med kvalitetskriterier fordelt på fire styringsområder. De fire styringsområdene er 1. Barnehagens samfunnsmandat 2. Barnehagens innhold 3. Barnehagen som lærende organisasjon 4. Samarbeid Hvert av kvalitetskriteriene har kvalitetskjennetegn på 4 nivåer, som skal hjelpe personalet når de skal evaluere sin praksis ved å skille mellom fire kvalitetsnivåer

32 Kvalitetskriteriene på 4 styringsområder (Styringsområder Kvalitetskriterier Kvalitetskjennetegn) Styringsområde 1. Barnehagens samfunnsmandat Ivaretakelse av barnehagens samfunnsmandat Danning som grunnlag for barnas utvikling og læring Styringsområde 2. Barnehagens innhold Lek og læring Sosial kompetanse Omsorg Sosial kompetanse Vennskapsrelasjoner Barnehagen som kulturarena Barnehagen som språkarena Arbeid med fagområdene i rammeplanen Mangfold og inkludering Folkehelse Styringsområde 3. Barnehagen som lærende organisasjon Planlegging og vurdering Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring Ledelse av barnehagens læringsarbeid Styringsområde 4. Samarbeid Samarbeid med foresatte Samarbeid internt i barnehagen Samarbeid med eksterne instanser

33 Prinsippene som er lagt til grunn for utformingen av nivåkjennetegnene Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Kvaliteten er på et høyt nivå, og eksemplarisk for omverdenen. Vi har utviklet en kollektiv praksis basert på vårt planverk. Vi har i fellesprosesser i personalet utviklet standarder og/eller normer for hvordan vi skal arbeide. Kvaliteten er i overensstemmelse med våre standarder. Vi anvender metodikk som fremmer medinnflytelse på innhold og arbeidsmetoder. Vi vurderer egen og hverandres praksis og vår måloppnåelse på våre lærende møteplasser. Vi dokumenterer konklusjonene fra vurderingsarbeidet og bruker det som ståsted for videre kvalitetsutvikling. Ledelsen sikrer vår kollektive praksis gjennom individuell praksisoppfølging. Kvalitetsarbeidet er systemisk. Barnehagens ledelse og øvrige ansatte har felles prosesser der grunnsyn, forståelse, språk, begreper, standarder, normer, mål, måloppnåelse og arbeidspraksis drøftes, vurderes og videreutvikles. Barna og de foresatte involveres i disse prosessene på en måte som oppleves god av alle. Barnehagens planverk omfatter også felles standarder, normer og mål som vi har utviklet i fellesskap. Planverket beskriver også hvordan vi skal jobbe for å nå våre mål. Vi har ikke en felles forståelse av om vi når barnehagens mål. Våre felles standarder, normer og mål har ikke blitt styrende for individuell og kollektiv arbeidspraksis. Vi er i gang med et kvalitetsarbeid som er systematisk og målrettet. De ansatte er involvert i arbeidet med å videreutvikle kvaliteten. Vi har etablert felles grunnsyn, forståelse, språk og begreper. Dette er nedfelt i en aktivitetsbeskrivende plan, men ikke implementert. Vi har ikke utviklet felles standarder og normer. Vår felles basis er i stor grad utviklet av ledelsen uten involvering av øvrige ansatte. Vi har ikke utviklet en felles praksis ut fra føringene i lokalt planverk. Kvalitetsarbeidet er systematisk, men de ansatte deltar i liten grad i et felles arbeid med å videreutvikle kvaliteten. Vi har ikke utviklet felles grunnsyn, forståelse, språk og begrepsapparat. Ansvaret for arbeidet er individuelt forankret. Kvalitetsarbeidet er ikke systematisk.

34 Styringsområde Barnehagens innhold Eksempel på Kvalitetskriterium med kjennetegn på 4 nivåer Kvalitetskriterium Barnehagen som språkarena Nivå Nivå 4 Nivåkjennetegn A. Barnehagens årsplan beskriver betydningen av tidlig og god språkstimulering B. Personalet tilpasser språklige aktiviteter til barns språklige ferdigheter, interesser og initiativ C. Personalet ser omsorg, lek, danning og språkutvikling i sammenheng D. Personalet oppfatter og bekrefter barns ulike uttrykk og setter ord på deres inntrykk og opplevelser E. Personalet sørger for at barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel Nivå 3 A. Personalet er bevisst egen rolle i arbeidet med barns språkutvikling og barnehagen som språkarena B. Personalet er bevisst rommets organisering og tilgjengelig materiell for å fremme et godt språkmiljø C. Personalet tilrettelegger utelek og fysisk aktivitet slik at det fremmer språkutvikling D. Barns språklige uttrykk oppmuntres og verdsettes E. Barn gis mulighet for å delta i språkutviklende samtaler og aktiviteter Nivå 2 A. Personalet er bevisst egen rolle i arbeidet med barns språkutvikling, men språksetter i liten grad hverdagshendelser og aktiviteter B. Personalet er lite bevisst på hvilke ord og utrykk som brukes i samtale med barn C. Personalet konkretiserer, visualiserer og forklarer i liten grad det som skjer i hverdagen D. Barnehagens fysiske miljø er mangelfullt med tanke på å legge til rette for og utnytte barnehagen som arena for språkutvikling Nivå 1 A. Arbeid med barnehagen som språkarena og barns språkutvikling er ikke nedfelt i barnehagens årsplan B. Det er ulik forståelse i personalgruppa om hvordan man skal arbeide med barnehagen som språkarena C. Personalet har lite kunnskap om språkmiljø og barns språkutvikling

35 Styringsområde Barnehagens innhold Kvalitetskriterium Barnehagen som språkarena Nivå Nivå 4 Nivåkjennetegn A. Barnehagens årsplan beskriver betydningen av tidlig og god språkstimulering B. Personalet tilpasser språklige aktiviteter til barns språklige ferdigheter, interesser og initiativ C. Personalet ser omsorg, lek, danning og språkutvikling i sammenheng D. Personalet oppfatter og bekrefter barns ulike uttrykk og setter ord på deres inntrykk og opplevelser E. Personalet sørger for at barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel Nivå 3 A. Personalet er bevisst egen rolle i arbeidet med barns språkutvikling og barnehagen som språkarena B. Personalet er bevisst rommets organisering og tilgjengelig materiell for å fremme et godt språkmiljø C. Personalet tilrettelegger utelek og fysisk aktivitet slik at det fremmer språkutvikling D. Barns språklige uttrykk oppmuntres og verdsettes E. Barn gis mulighet for å delta i språkutviklende samtaler og aktiviteter Nivå 2 A. Personalet er bevisst egen rolle i arbeidet med barns språkutvikling, men språksetter i liten grad hverdagshendelser og aktiviteter B. Personalet er lite bevisst på hvilke ord og utrykk som brukes i samtale med

36