Barnehagen som språkarena

Transkript

1 Oppvekstkontoret Barnehagebasert vurdering 2014 Barnehagen som språkarena Oppvekstkontoret Trondheim kommune

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn og formål Valg av tema Valg av metode Gjennomføring Resultat Presentasjon av resultat Planlegging og vurdering Pedagogisk tilrettelegging Personalets holdninger og bevissthet Personalets kompetanse Samarbeid med foreldre Oppsummering Referanser

3 1. Innledning Barnehagebasert vurdering er et ledd i Trondheim kommunes tilsyn med barnehagene. Denne rapporten viser samlet resultat fra en spørreundersøkelse som er besvart av alle trondheimsbarnehagene i perioden mai-juni 2014, med tema Barnehagen som språkarena. Resultatet skal brukes i forbindelse med stedlig tilsyn i ca. ti barnehager hvert år, samtidig som det har til hensikt å bidra til kvalitetsforbedring i alle trondheimsbarnehagene. Kommunen har ansvar for å gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, jfr. barnehageloven 8. Kommunen skal føre tilsyn med både kommunale og ikkekommunale virksomheter som omfattes av denne loven, jfr. 16. Barnehageeier har et selvstendig ansvar for at barnehageloven med forskrifter er oppfylt, mens kommunen som barnehagemyndighet har ansvar for å avklare om tilbudet i barnehagen er lovlig og faglig forsvarlig. Kommunen har ansvar for å sikre barnehager med høy kvalitet, og gjennom ulike former for tilsyn sørger kommunen for å få innsyn i hva som skjer i barnehagene. Bakgrunn for denne undersøkelsen og valg av tema og metode beskrives i punktene I del 2 gjør vi rede for gjennomføringen av undersøkelsen. Barnehagene ble oppfordret til å legge til rette for refleksjonsprosesser sammen med personalet før de svarte. Hvordan denne delen av gjennomføringen har foregått i den enkelte barnehage har vi ikke grunnlag for å si noe om, men dette vil være tema ved senere stedlige tilsyn. Resultatet fra spørreundersøkelsen presenteres i kapittel 3, i form av grafer og tabeller for hvert av områdene Planlegging og vurdering; Pedagogisk tilrettelegging; Personalets holdninger og bevissthet; Personalets kompetanse og Samarbeid med foreldre. Til slutt gir vi en oppsummering i kapittel 4. Vi framhever der de spørsmål/områder hvor barnehagene mener at de har god kvalitet, samtidig som vi peker på de områder hvor det er størst mulighet for forbedring innenfor temaet Barnehagen som språkarena. 1.1 Bakgrunn og formål En overordnet tilsynsplan ble utarbeidet av Oppvekstkontoret i Planen bygger på sak i formannskapet 08/17062 «Systemrettet tilsyn i trondheimsbarnehagene» og sak 11/40736 «Videreutvikling av arbeidet med systemrettet tilsyn med trondheimsbarnehagene». Barnehagebasert vurdering er en videreføring av det som tidligere ble kalt Temabasert tilsyn. Det skal gjennomføres på samme måte, med en elektronisk undersøkelse hvert fjerde år, etterfulgt av stedlig tilsyn i ti barnehager årlig. Forrige undersøkelse ble gjennomført i 2011, med tema Barnehagen et inkluderende fellesskap. Oppvekstkontoret i samarbeid med Rådmannen har i årene etter gjennomført stedlige tilsyn med fokus på dette temaet. Undersøkelsen avdekket bl.a. behov for opplæringstiltak, noe som i etterkant av undersøkelsen ble fulgt opp av Rådmannen. Fra 2014 har Trondheim kommune som tilsynsmyndighet valgt å sette søkelys på temaet Barnehagen som språkarena. Målet for dette tilsynet er å undersøke kvaliteten på det arbeidet som gjøres i trondheimsbarnehagene, og samtidig bidra til kvalitetsutvikling i den enkelte barnehage. 3

4 1.2 Valg av tema Barnehagebasert vurdering er en form for tilsyn som skal ha særlig fokus på innholdsmessige aspekter ved barnehagens arbeid. Det å sørge for at barn tilegner seg språk er en av barnehagens kjerneoppgaver. I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver beskrives språklig kompetanse som en del av det sentrale innholdet i barnehagen, og Kommunikasjon, språk og tekst er et av de sju fagområdene som barnehagene skal arbeide med. Rammeplanen sier at «Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen.» At barnehagen som språkarena er et aktuelt tema, viser også Kunnskapsdepartementets strategidokument «Kompetanse for framtidens barnehage», hvor Et godt språkmiljø for alle barn er et av satsingsområdene. I Trondheim kommunes økonomiplan for presenteres flere mål for kompetanseutvikling i barnehagene. Ett av målene er: «Barnehagen er en inkluderende arena som stimulerer til god språkutvikling og språkforståelse. I forbindelse med behandling av kvalitetsmelding for trondheimsbarnehagene har bystyret bedt rådmannen om å komme tilbake med en sak om språk og språkutvikling i barnehagen, jfr. bystyresak 13/52710: Kvalitetsmelding for trondheimsbarnehagene. Etter planen skal denne saken legges fram i begynnelsen av 2015, og resultatet fra barnehagebasert vurdering vil gi kunne grunnlag for å si noe om kvaliteten på det arbeidet som gjøres i trondheimsbarnehagene, og på hvilke områder det er behov for innsats for å styrke kvaliteten. 1.3 Valg av metode Barnehagebasert vurdering gjennomføres i to deler; først som en elektronisk spørreundersøkelse som alle barnehager skal svare på. Det leveres én besvarelse fra hver enhet. Resultatet av undersøkelsen vil så bli fulgt opp i noen barnehager årlig i kommende fireårsperiode. Oppfølgingen vil være i form av dialogmøter med representanter fra foreldre og ansatte. Ved valg av metode er det lagt vekt på at denne formen for tilsyn både skal undersøke kvaliteten på det arbeidet som gjøres innenfor det valgte temaet, og samtidig bidra til kvalitetsutvikling på dette feltet. En kombinasjon av metoder vil kunne bidra til å styrke kvaliteten på tilsynet. Resultatet av spørreundersøkelsen gir en oversikt over tilstanden i trondheimsbarnehagene innenfor temaet Barnehagen som språkarena. Stedlig tilsyn i form av oppfølgingsmøter vil kunne gi en dypere innsikt i hvordan det arbeides med temaet i den enkelte barnehage. Det stedlige tilsynet vil også kunne fungere som en stikkprøve for å kontrollere om de svar barnehagen har gitt, samsvarer med det inntrykk som tilsynsmyndigheten får gjennom oppfølgingsmøtet. 2. Gjennomføring Spørreundersøkelsen ble sendt ut via Questback i slutten av april 2014, med svarfrist 5. juni. Det ble satt en forholdsvis lang frist for å svare. Barnehagene ble oppfordret til å gjennomføre en refleksjonsprosess i personalgruppen før de leverte sitt svar. Eiere av familiebarnehager ble oppfordret til å reflektere sammen med sin pedagogiske veileder. 4

5 Alle barnehagene fikk automatisk kopi av sin egen besvarelse i det de sendte inn. Det ble oppfordret til å ta vare på denne, for å sammenligne seg med samlet resultat for alle trondheimsbarnehagene. Samtidig kan det brukes til å følge opp egen utvikling over tid. Det ble stilt spørsmål omkring fem tema: Planlegging og vurdering Pedagogisk tilrettelegging Personalets holdninger og bevissthet Personalets kompetanse Samarbeid med foreldre Ved utforming av spørsmål er det tatt utgangspunkt i kriterier og kjennetegn for kvalitet som er utarbeidet av KS konsulent på oppdrag av Storbynettverket for barnehager, i forbindelse med utvikling av et verktøy for vurdering av kvalitet. Spørsmålene var formulert som påstander med svaralternativ fra 1 til 6, hvor 6 står for i svært høy grad og 1 står for i svært liten grad. I tillegg er det gitt anledning til utfyllende kommentarer for hvert tema. Respondentene ble også oppfordret til å gi innspill til rådmannens videre arbeid med kompetanseheving innenfor arbeidet med barnehagen som språkarena. Barnehagebasert vurdering er en del av kommunens tilsyn med barnehagene, og det var derfor obligatorisk å svare. Det var obligatorisk å svare på alle spørsmål, med unntak av åpne spørsmål/utfyllende kommentarer. Undersøkelsen ble ikke avsluttet før samtlige hadde svart, de siste svarene ble etter gjentatte purringer levert tre uker etter fristen. Det er 59 kommunale barnehager, 78 private/ikke-kommunale og 65 familiebarnehager som er omfattet av undersøkelsen, til sammen 202 barnehager. 3. Resultat 3.1 Presentasjon av resultat Vi presenterer resultatene etter de temaene som spørreundersøkelsen var inndelt i: Planlegging og vurdering; Pedagogisk tilrettelegging; Personalets holdninger og bevissthet; Personalets kompetanse; Samarbeid med foreldre. Resultatene presenteres i form av figurer som viser prosentvis svarfordeling for hvert spørsmål innenfor temaet, etterfulgt av tabeller som viser det faktiske antallet barnehager som har krysset av for hver svarkategori. Et høyt tall (4-6) viser at barnehagen mener at den aktuelle påstanden i høy grad er kjennetegn for barnehagen. Motsatt viser et lavere tall (1-3) at påstanden i liten grad er kjennetegn for barnehagen. Alle figurer kommenteres, sammen med en oppsummering av de utfyllende kommentarene som er gitt for hvert tema. Under temaet Personalets kompetanse oppsummeres også de innspill som har kommet til rådmannens videre arbeid med kompetanseheving. Figurene og tabellene viser samlet resultat for alle barnehagetypene; kommunale, private og familiebarnehager. Vi har valgt ikke å presentere de ulike barnehagetypene hver for seg, da vi ser at svarfordelingen er tilnærmet lik med hensyn til hvilke spørsmål som får relativt høy eller lav score. Vi 5

6 vil dessuten være forsiktig med å legge for mye i en slik sammenligning, da antallet barnehager innenfor hver type er forholdsvis lite. Et lite antall vil derfor kunne utgjøre en betydelig prosentandel. Det kan variere hvor mye hver enkelt barnehage har arbeidet med besvarelsen, og i hvor stor grad ansatte har deltatt i vurderingene. Etter som dette er en form for «selvangivelse» som baseres på skjønn, vil det nok variere hvor strenge barnehagene har vært i sin vurdering av seg selv når de plasserer seg på skalaen fra 1 til 6. Vi mener likevel at undersøkelsen gir en pekepinn på hvordan tilstanden er i trondheimsbarnehagene når det gjelder temaet Barnehagen som språkarena, og kan gi grunnlag for å planlegge tiltak for kompetanseheving og kvalitetsutvikling. 3.2 Planlegging og vurdering Det ble stilt fire spørsmål om Planlegging og vurdering. Spørsmålene gjelder fagområdet Språk, tekst og kommunikasjon. I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver står det at «Hvordan fagområdene blir tilpasset det enkelte barn og gruppens interesser og det lokale samfunnet, skal avgjøres i den enkelte barnehage og nedfelles i barnehagens årsplan. Her må progresjon tydeliggjøres.» Figur 1 viser at for påstanden «Barnehagens årsplan beskriver arbeidet med fagområdet språk, kommunikasjon og tekst», er det 79,2 % som har svart 4 eller høyere, dvs at dette i høy grad er kjennetegn for barnehagen. Til tross for at det er et uttalt krav i rammeplanen, så er det også noen barnehager som i mindre grad har beskrevet fagområdet i sin årsplan. Tabell 1 viser at det er 21 barnehager som har svart 1 eller 2. Vi ser videre at det er forholdsvis mange som har svart at årsplanen i liten grad inneholder en beskrivelse av progresjon, selv om rammeplanen sier at progresjon må tydeliggjøres. Figuren viser at svarene er jevnt fordelt på hele skalaen, og tabellen viser at det er til sammen 102 barnehager som har svart 3 eller lavere. På påstanden om fagområdet konkretiseres og operasjonaliseres med barna, er det 85,6 % som har svart 4 eller høyere. Omtrent samme resultat ser vi når det gjelder evaluering av fagområdet. Dette gir oss et inntrykk av at det arbeides godt med fagområdet «Språk, kommunikasjon og tekst» i trondheimsbarnehagene, selv om det ikke nødvendigvis beskrives i barnehagens årsplan. Dette bekreftes i de utfyllende kommentarer som er gitt; «Fagområdet beskrives ikke i felles årsplan, men beskrives i avdelingene sine temaplaner som utarbeides utfra årsplanen». Vel 20 av barnehagene skriver at de har beskrevet fagområdet i andre planer, for eksempel månedsplaner. Like mange sier at de vil ta med en beskrivelse av fagområdet og progresjon i sin neste årsplan. En barnehage sier: «Årsplanen for er mangelfull i forhold til beskrivelse av fagområdet språk, kommunikasjon og tekst, og også i forhold til beskrivelse av progresjon. Dette vil vi endre på i årsplanen for Fagområdet språk, kommunikasjon og tekst er likevel tydelig til stede i daglig arbeid sammen med barna i barnehagen.» Noen få barnehager uttrykker at det er et bevisst valg at de ikke har med slike beskrivelser i sin årsplan. De begrunner det med at de jobber prosjektrettet, og sier at fagområdene kommer til syne i dokumentasjon i etterkant av prosjekter. Dette er ikke i tråd med krav i rammeplanen, som sier at arbeid med fagområdene skal nedfelles i årsplanen. 6

7 Av andre forhold som nevnes i utfyllende kommentarer, er det flere som beskriver bruk av systematikk og ulike verktøy. En barnehage sier «Vi jobber med Tras og Alle med som grunnlag for samtaler om barnas utvikling. Ut i fra dette legger vi en plan for videre utvikling og arbeid for de enkelte barna.» Figur 1: Planlegging og vurdering svarfordeling i prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Barnehagens årsplan beskriver arbeidet med fagområdet språk, kommunikasjon og tekst Årsplanen inneholder en beskrivelse av progresjon i arbeidet med fagområdet Fagområdet språk, kommunikasjon og tekst konkretiseres og operasjonaliseres i arbeidet med barna Evaluering av arbeidet med barnehagen som språkarena fører til refleksjon, konkrete tiltak og endringer i personalets holdninger og arbeid Tabell 1: Planlegging og vurdering - antall Barnehagens årsplan beskriver arbeidet med fagområdet språk, kommunikasjon og tekst Årsplanen inneholder en beskrivelse av progresjon i arbeidet med fagområdet Fagområdet språk, kommunikasjon og tekst konkretiseres og operasjonaliseres i arbeidet med barna Evaluering av arbeidet med barnehagen som språkarena fører til refleksjon, konkrete tiltak og endringer i personalets holdninger og arbeid N= Pedagogisk tilrettelegging Det ble stilt åtte spørsmål om pedagogisk tilrettelegging. Vi har valgt å dele presentasjonen i to. Spørsmålene dreier seg om hvordan personalet opptrer og legger til rette for å støtte opp om barnas språkutvikling. Figur 2 og tabell 2 gjelder spørsmål om den oppmerksomhet som rettes mot barns språk generelt, mens figur 3 og graf 3 dreier seg mer om hvordan det legges til for spesielle aktiviteter og tiltak. 7

8 Rammeplanen sier: «Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp.» Figur 2 viser at 88 % eller flere av barnehagene svarte 5 eller 6 på alle spørsmålene under Pedagogisk tilrettelegging - del 1. Det spørsmålet som får høyest score er «Personalet oppmuntrer og verdsetter barns ulike uttrykk og setter ord på deres opplevelser», der har 94,5 % svart 5 eller 6 og ingen har svart 1 eller 2. Figur 2: Pedagogisk tilrettelegging del 1, svarfordeling i prosent 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% % Personalet tilpasser språklige aktiviteter til barns ferdigheter, interesser og initiativ Personalet oppmuntrer og verdsetter barns ulike uttrykk og setter ord på deres opplevelser Personalet sørger for at barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel Personalet gir barn mulighet for å delta i språkutviklende samtaler og aktiviteter Tabell 2: Pedagogisk tilrettelegging del 1 - antall Personalet tilpasser språklige aktiviteter til barns ferdigheter, interesser og initiativ Personalet oppmuntrer og verdsetter barns ulike uttrykk og setter ord på deres opplevelser Personalet sørger for at barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel Personalet gir barn mulighet for å delta i språkutviklende samtaler og aktiviteter N= Figur 3 viser at om lag 80 % eller flere har svart 5 eller 6 på alle spørsmålene under Pedagogisk tilrettelegging - del 2. Det spørsmålet som får høyest score er «Personalet konkretiserer, visualiserer og forklarer det som skjer i hverdagen», det er 86,7 % som har svart 5 eller 6 og ingen har svart 1 eller 2. 8

9 Pedagogisk tilrettelegging er det tema som får gjennomsnittlig høyest score i undersøkelsen. I utfyllende kommentarer er det mange som nevner at de benytter språkgrupper og andre konkrete aktiviteter og metoder for å støtte opp om barns språkutvikling. Det er også mange som sier at de bruker kartleggingsverktøy som for eksempel TRAS (tidlig registrering av språk) og Alle med. Det nevnes av flere barnehager at det er forskjell på småbarns- og storbarnsavdelinger; «Noe ulik vurdering av arbeidet på småbarn og storbarn; f.eks. skårer småbarn høyere på konkretisering og visualisering, mens storbarn skårer høyere på tilrettelegging for leik og fysisk aktivitet som fremmer språkutvikling.» Kun to barnehager nevner at de opplever det utfordrende å ha fremmedspråklige barn, en av dem sier «Barnehagen har ca 50 % minoritetsspråklige barn. Personalet kjenner jevnt over på god kompetanse på dette området, men for ofte kjenner man på følelsen av ikke å strekke til.» Figur 3: Pedagogisk tilrettelegging del 2, svarfordeling i prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% % Personalet legger til rette for leik og fysisk aktivitet som fremmer språkutvikling Personalet benytter variert litteratur, sang, rim og regler for å fremme barns språkutvikling Personalet konkretiserer, visualiserer og forklarer det som skjer i hverdagen Personalet gjennomfører språkstimulering/språktiltak når barn har særlig behov for det Tabell 3: Pedagogisk tilrettelegging del 2 - antall Personalet legger til rette for leik og fysisk aktivitet som fremmer språkutvikling Personalet benytter variert litteratur, sang, rim og regler for å fremme barns språkutvikling Personalet konkretiserer, visualiserer og forklarer det som skjer i hverdagen Personalet gjennomfører språkstimulering/språktiltak når barn har særlig behov for det N=

10 3.4 Personalets holdninger og bevissthet Det ble stilt fem spørsmål om personalets holdninger og bevissthet. Mens spørsmålene under Pedagogisk tilrettelegging handler om hva som faktisk gjøres, handler spørsmålene under dette temaet om holdninger og forståelse for betydningen av arbeidet med språk i barnehagen. I rammeplanen står det at personalet må «være seg bevisst sin forbildefunksjon for hvordan en lytter, gir konstruktiv respons og bruker kroppsspråk, talespråk og tekst» og «vise forståelse for betydningen av barns morsmål». Det står også at de må «tilrettelegge for opplevelser, og skape tid og rom for bruk av nonverbalt og verbalt språk i hverdagsaktiviteter, lek og i mer tilrettelagte situasjoner. Figur 4 viser at det er mer enn 90 % har svart 4 eller høyere på alle fem spørsmål. På påstanden om «Personalet ser omsorg, leik, danning og språkutvikling i sammenheng» er det 99 % som har svart 4 eller høyere, hvorav 86,1 % har svart 5 eller 6. Når det gjelder «Personalet har felles forståelse for hvordan man skal arbeide med barnehagen som språkarena», er fordelingen noe annerledes, da 59,5 % har svart 5 eller 6, og nær 40 % har svart 3 eller 4. I de utfyllende kommentarene til dette temaet er det mange som bemerker at det kan være store variasjoner når det gjelder personalets holdninger og bevissthet. Det kan variere fra hus til hus, mellom avdelinger og mellom enkeltpersoner. Flere nevner at det er en utfordring å sikre at nye ansatte og vikarer er bevisst på sin rolle som språklig forbilde; «Vi, som flere andre, har endel vikarer, studenter m.fl., som er innom barnehagen. Dette utfordrer oss blant annet på å sikre at alle har en felles forståelse, blant annet innen språkarbeid.» Det er også flere som gir eksempler på hvordan de arbeider for å bli stadig bedre når det gjelder barnehagen som språkarena, f.eks. gjennom årsplanarbeidet, arbeid med felles plattform, ved hjelp av refleksjonsgrupper eller systematisk veiledning; «Refleksjonsgrupper og teorideling er noen av bidragene til å øke personalets bevissthet om egen rolle i arbeid med språkutvikling.» Figur 4: Personalets holdninger og bevissthet - svarfordeling i prosent 60% 50% 40% 30% % 3 10% 4 5 0% Personalet er bevisst egen rolle i arbeidet med barns språkutvikling Personalet ser omsorg, leik, danning og språkutvikling i sammenheng Personalet legger til rette romløsninger og materialer som fremmer barns språkutvikling Personalet har felles forståelse for hvordan man skal arbeide med barnehagen som språkarena Personalet er bevisst på hvilke ord og utrykk som brukes i samtale med barn 6 10

11 Tabell 4: Personalets holdninger og bevissthet - antall Personalet er bevisst egen rolle i arbeidet med barns språkutvikling Personalet ser omsorg, leik, danning og språkutvikling i sammenheng Personalet legger til rette romløsninger og materialer som fremmer barns språkutvikling Personalet har felles forståelse for hvordan man skal arbeide med barnehagen som språkarena Personalet er bevisst på hvilke ord og utrykk som brukes i samtale med barn N= Personalets kompetanse Det ble stilt tre spørsmål om personalets kompetanse, om personalet har kompetanse om barns språkutvikling generelt og om barn som trenger særlige språktiltak. Det var også et åpent spørsmål hvor det ble gitt mulighet for å komme med innspill til Rådmannens videre arbeid med kompetanseheving innenfor arbeidet med barnehagen som språkarena I Utdanningsdirektoratets veileder «Språk i barnehagen» står det om kompetanse at «Barnehageeieren har ansvaret for kvaliteten på tilbudet i barnehagene. I dette ligger muligheten til å velge verktøy og metoder i arbeidet med språk og ansvaret for at personalet har eller får nødvendig kunnskap og kompetanse og tid til å sikre kvaliteten.» Figur 5 viser at 95 % av barnehagene har svart 4 eller høyere på spørsmålene «Personalet har god kompetanse om språkutvikling» og «Personalet har kompetanse til å vurdere om det er behov for å sette inn særlige språktiltak». Det er færre som scorer seg like høyt når det gjelder «Personalet har god kunnskap om norsk- og andrespråkutvikling», her har 74,1 % svart 4 eller høyere. Det er 52 barnehager som har svart 3 eller lavere. I de utfyllende kommentarer kommer det fram at kompetansen innenfor en barnehage kan variere; de kan ha én eller få ansatte med høy kompetanse, mens andre ansatte har mindre kompetanse. Andre barnehager nevner at de opplever stor nytte av å ha ansatt spesialpedagog eller logoped, og at det er lav terskel for å ta kontakt ved behov for bistand; «Kompetansesprik mellom pedagogene og de øvrige gruppene - og også innad i de ulike gruppene. Barnehagen har spesialpedagogisk ressurs som konsulteres ved usikkerhet og behov.» Respondentene ble i undersøkelsen bedt om å gi innspill til rådmannens videre arbeid med kompetanseheving innenfor arbeidet med barnehagen som språkarena. De fleste innspillene (mer enn 50) gjelder ønske om kurs/fagdager. Det er få forslag til konkrete tema, unntak er tospråklige barn og andrespråkutvikling som nevnes av 25 av barnehagene. Noen nevner spesielt at de ønsker et felles kompetanseløft for personalet, at alle ansatte får samme opplæring. Andre sier at det er mest behov for at assistentene får opplæring. Det er 14 av barnehagene som ønsker mer ressurser, enten i form av økt grunnbemanning eller at det skal være lettere å få ekstra ressurser ved behov for å sette inn tiltak. Andre konkrete forslag er ulike former for deling av kunnskap, f.eks. via nettverk, besøke hverandre, idébank på kommunens nettside. 11

12 Figur 5: Personalets kompetanse svarfordeling i prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% % Personalet har god kompetanse om barns språkutvikling Personalet har god kunnskap om norsk- og andrespråkutvikling Personalet har kompetanse til å vurdere om det er behov for å sette inn særlige språktiltak Tabell 5: Personalets kompetanse - antall Personalet har god kompetanse om barns språkutvikling Personalet har god kunnskap om norsk- og andrespråkutvikling Personalet har kompetanse til å vurdere om det er behov for å sette inn særlige språktiltak N= Samarbeid med foreldre Det ble stilt tre spørsmål om samarbeid med foreldre; om språkutvikling og språkstimulering er tema i samarbeid generelt og i samarbeid om enkeltbarn. Barnehageloven sier at «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barns behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling». Figur 6 viser at det er gjennomsnittlig høy score på alle tre spørsmål om samarbeid med foreldre; det er over 90 % som har krysset av for 4 eller høyere. Spørsmålet med høyest score i hele undersøkelsen er Personalet samarbeider med foreldre om enkeltbarns språkutvikling, da det er 92,6 % som har svart 5 eller 6. Vi ser av utfyllende kommentarer at mange barnehager har språk som tema i foreldresamtaler, det er 28 som nevner dette spesielt. Samtidig er det flere som sier at de har det kun som tema i samtaler om enkeltbarn, aldri på foreldremøter. En barnehage beskriver det slik: «Barnehagen informerer om 12

13 vårt språkarbeid på foreldremøter, men har forbedringspotensialet her, slik at foreldre får en god forståelse og nok informasjon om hva og hvordan vi jobber med språk i barnehagen. Når det gjelder samarbeid med enkeltbarns språkutvikling så er personalet flink til å snakke med foreldre om fremgang og om det er noe spesielt vi jobber med med deres barn.» Noen få nevner at de har spesielle tiltak rettet mot flerspråklige, f.eks. mammakafé og eget foreldremøte for denne gruppen. Figur 6: Samarbeid med foreldre svarfordeling i prosent 60% 50% 40% 30% % % 5 0% Barns språkutvikling og betydningen av tidlig og god språkstimulering er tema i samarbeidet og dialogen med foreldre Personalet informerer om barnehagens språkarbeid på foreldremøter og i foreldresamtaler Personalet samarbeider med foreldre om enkeltbarns språkutvikling 6 Tabell 6: Samarbeid med foreldre - antall Barns språkutvikling og betydningen av tidlig og god språkstimulering er tema i samarbeidet og dialogen med foreldre Personalet informerer om barnehagens språkarbeid på foreldremøter og i foreldresamtaler Personalet samarbeider med foreldre om enkeltbarns språkutvikling N= Oppsummering Barnehagebasert vurdering ble gjennomført som en elektronisk spørreundersøkelse våren Undersøkelsen er en del av kommunens tilsyn med trondheimsbarnehagene og det var obligatorisk å svare. Tema for undersøkelsen var Barnehagen som språkarena. Det ble stilt spørsmål omkring fem områder; Planlegging og vurdering, Pedagogisk tilrettelegging, Personalets holdninger og bevissthet, Personalets kompetanse og Samarbeid med foreldre. Lederne ble oppfordret til å gjennomføre en refleksjonsprosess i barnehagene før det ble levert en besvarelse fra hver enhet. Spørsmålene var fremsatt som påstander om ulike kjennetegn på kvalitet, 13

14 og det skulle svares på i hvor høy grad disse er kjennetegn for barnehagen. Det var mulig å svare på en skala fra 1 til 6, hvor 1 står for i liten grad og 6 for i høy grad. I tillegg var det gitt mulighet for utfyllende kommentarer. Både familiebarnehager, kommunale og private barnehager omfattes av undersøkelsen. Vi presenterer her samlet resultat for alle barnehagene. Alt i alt ser vi at barnehagene jevnt over har relativt høy score på de aller fleste spørsmål i undersøkelsen. Det ser vi som uttrykk for at trondheimsbarnehagene har god kvalitet på arbeidet med Barnehagen som språkarena. Likevel ser vi at det er områder hvor det er rom for forbedring. Det området som samlet sett har høyest score er Pedagogisk tilrettelegging, der snittet på samtlige spørsmål er over 5. Disse spørsmålene dreier seg om hvordan personalet opptrer og legger til rette for å støtte opp om barns språkutvikling. I utfyllende kommentarer er det mange som gir eksempel på arbeidsmåter og verktøy de benytter, noe som kan være uttrykk for at den pedagogiske tilretteleggingen bidrar til å sikre god kvalitet på arbeidet med Barnehagen som språkarena. Undersøkelsen viser også at barnehagene mener at de har god kvalitet når det gjelder Samarbeid med foreldre. Det enkeltspørsmålet som får høyest score i undersøkelsen er Personalet samarbeider med foreldre om enkeltbarns språkutvikling. Det er 92,6 % som har svart 5 eller 6. Det området som får gjennomsnittlig lavest score er Planlegging og vurdering. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver stiller krav om at fagområdet Språk, tekst og kommunikasjon skal nedfelles i barnehagens årsplan, og progresjon skal tydeliggjøres. Det er 42 barnehager som svarer at årsplanen i liten grad beskriver dette fagområdet, ved at de har krysset av for 3 eller lavere. I utfyllende kommentarer kommer det fram at mange av barnehagene har beskrevet fagområdet i andre dokumenter enn årsplanen, og flere sier at de vil sørge for å få det inn i neste årsplan. Et annet område hvor vi ser at det kan være rom for forbedring er Personalets kompetanse. Det ser ut til at den generelle kompetansen er god, men det scores noe lavere på påstanden Personalet har god kunnskap om norsk- og andrespråkutvikling, der snittet er 4,07 og 52 barnehager har svart 3 eller lavere. Dette bekreftes av de utfyllende kommentarene for dette området, og i innspill til rådmannens videre arbeid med kompetanseheving. Av forslag til tema for kurs og opplæring er det kunnskap om tospråklige barn og andrespråksutvikling som nevnes av flest respondenter. I de utfyllende kommentarene kommer det også fram at kompetansen kan være ujevn. Barnehagen kan ha én eller noen få med høy kompetanse, mens andre ansatte har mindre kompetanse. Flere uttrykker ønske om fagdager og felles kompetanseløft når det gjelder ulike sider ved Barnehagen som språkarena. Rådmannen vil bruke resultatet av undersøkelsen til videre kvalitetsutvikling av trondheimsbarnehagene som tjenesteområde. Det er allerede gjennomført en temadag om årsplanlegging for enhetslederne i kommunale og private barnehager (mai 2014), hvor kravene i rammeplanen ble gjennomgått. Vi ser av utfyllende kommentarer at mange barnehager tar dette til etterretning, og sier at de vil innarbeide beskrivelse av fagområdene i sin neste årsplan. Oppvekstkontoret vil bruke besvarelsen fra den enkelte barnehage i forbindelse med stedlige tilsyn. I de kommende år vil det årlig bli gjennomført dialogmøter i ti barnehager, hvor det vil bli satt søkelys på de områder som det er spurt om i denne undersøkelsen. Møtene skal gjennomføres i samarbeid 14

15 med rådmannens fagstab, og både ansatte og foreldrerepresentanter kalles inn til møte. Formålet med møtene er å få innsikt i kvaliteten på det arbeidet som barnehagen gjør når det gjelder barnehagen som språkarena, og å komme fram til tiltak som kan bidra til kvalitetsforbedring. Alle barnehagene fikk automatisk kopi av sin besvarelse ved innsending av undersøkelsen. De ble oppfordret til å ta vare på denne og sammenligne seg med samlet resultat nå når dette foreligger. Det forventes at barnehagene bruker dette i sitt videre arbeid med kvalitetsutvikling på enheten. Enkelte nevner i sine kommentarer at denne undersøkelsen har bidratt til at de allerede har økt fokus på Barnehagen som språkarena, gjennom de refleksjonsprosesser som er gjennomført i forbindelse med besvarelsen. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, kap.1.7 Barnehagen som pedagogisk virksomhet: «Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse.» Referanser Lov om barnehager med forskrifter Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Formannskapssak 08/17062; Plan for systemrettet tilsyn i trondheimsbarnehagene Formannskapssak 11/40736; Videreutvikling av arbeidet med systemrettet tilsyn med trondheimsbarnehagene Bystyresak 13/52710: Kvalitetsmelding for trondheimsbarnehagene Kvalitetsmelding for trondheimsbarnehagene 2013 Tilsyn med barnehager, veileder fra Kunnskapsdepartementet, 2007 Språk i barnehagen, veileder fra Utdanningsdirektoratet, 2013 Kompetanse for framtidens barnehage, Kunnskapsdepartementet,