Årsplan Snøde barnehage

Transkript

1 Årsplan Snøde barnehage Årsplanen bygger på lov om barnehager, rammeplanen, kvalitetsplan for Sola kommune og virksomhetsplan for Snøde barnehage. Ny rammeplan er gjeldende fra og virksomhetsplan for barnehagen er under revisjon. Årsplanen gir konkret informasjon om hva vi skal ha fokus på barnehageåret Mer utfyllende informasjon om barnehagens drift finnes i virksomhetsplanen. Ut fra årsplanen lager avdelingene periodeplaner. Planene beskriver hva avdelingen skal arbeide med de kommende ukene mål, aktiviteter og arbeidsmetoder. Periodeplanene inneholder også vurdering av forrige periode. Disse dokumentene legges ut på hjemmesiden og henges opp på oppslagstavlene på avdelingen. [Fang leserens oppmerksomhet med et bra sitat fra dokumentet, eller bruk denne plassen til å fremheve et viktig punkt. Du plasserer denne tekstboksen hvor som helst på siden ved å dra den.] Visjon: «Livet er her og nå! Vi former fremtiden for store og små»

2 Vurdering Lek: - Utkledningstøy og rekvisitter har vært lett tilgjengelig - Nye sanger, bøker og fortellinger har blitt brukt i hver periode - Vi har vurdert det fysiske rom fortløpende, og lagt til rette for barnets interesse og hva de ønsker å leke med. - Avdelingene har i ulik grad forandret rommene på avdelingen på en slik måte at det gjenspeiler tema og prosjekter. Dette er noe vi vil jobbe enda mer med neste år. Materiell og utstyr: - Bøker og spill har vært lett tilgjengelig og blitt brukt av barn og ansatte. - Personalet har funnet fram det barna ønsker og/eller gitt barna innspill/ideer. - Vi har til en viss grad brukt bilder på skuffer og skap slik at det har vært lettere for barna å få en oversikt. Personalet sin rolle: - Vi har vært bevisst på å bruke språket aktivt, benevning, bekreftelse og sette ord på det barna sier og gjør. - Vi har deltatt aktivt i lek og aktiviteter. - Vi har hatt felles fokus og oppmuntret til gode samtaler og vært med på å utvide språket. - Vi har hatt samlinger hvor vi har brukt konkreter og tatt barnas innspill på alvor. - Vi har jobbet med grensesetting, reflektert sammen med barn og ansatte om felles normer og regler - Vi har hatt fokus på empati, kunne gi og ta imot omsorg. - Vi har møtt barna med anerkjennelse og respekt. Prosjektarbeid: Temaer/kapitler fra «Hakkebakkeskogen» har gått som en rød tråd gjennom hele året. Vi ser at gjentakelse og fordypning har gitt barna interesse og et eierforhold til temaet. Barna har lært mye av å være i samspill med hverandre og personalet. Gjennom et felles tema har leken åpnet en dør inn til fantasiens verden. Barna har vist glede og innlevelse ved å leke figurene i Hakkebakkeskogen. De har fått kjenne på sine egne følelser ved å ta roller til både snille og skumle karakterer.

3 Det har vært lett å inkludere alle i leken, da alle vet noe om hvordan rollene spilles. De har også kunnet leke på tvers av alder/avdeling både ute og inne. Dette har vært med å gi barna utvidet og variert lekekompetanse. Avdelingene har tilpasset temaet til barnas alder og modning. For de yngste barna har fokus vært hverdagssituasjonene, trygghet og utforskning av rom, materiell og utstyr. De har deltatt på fellessamlinger hvor tema har vært hentet fra Hakkebakkeskogen, sunget sanger og sett på bilder. Sosiokulturelt læringssyn. Vi bygger på et sosiokulturelt læringssyn med utgangspunkt i Vygotsky sin teori. For oss betyr dette: Barn lærer gjennom samhandling med barn og voksne og kommunikasjon/språk er en grunnleggende faktor. Indre tale er grunnlag for tanken/læring hos det enkelte barn Barns læring er kontekstuell som vil si at den ikke kan løsrives fra sin sammenheng. Barn lærer med hele seg gjennom bruk av sansene, lek, erfaring, interesse, utforskning og mestring. Trygge rammer og gode relasjoner til personalet er en grunnleggende forutsetning for læring. For å sikre god læring mener vi at dette også forutsetter gjenkalling av kunnskap. Når barn opplever ansatte som er gode rollemodeller og veiledere ansatte som sprer entusiasme og er aktivt med å bearbeide ny kunnskap sammen med barna vil de lettere gjenkalle kunnskapen og overføre den til senere læringssituasjoner. Dette gjør vi ved å lytte, observere, samtale og reflektere, Barnehagedagen er full av viktige læringssituasjoner. Hverdagssituasjoner og lek er like viktige for barnets utvikling som planlagte/voksenstyrte aktiviteter. Gjennom fokus på barns interesser og ved å legge til rette for at barnet kan påvirke sin hverdag, mener vi at barnet får en indre motivasjon for læring.

4 Hovedmål: «Et inkluderende lekemiljø» Dette barnehageåret begynner vi arbeidet med implementering av «VI i Sola». Dette er et program for å avdekke, forhindre og forbygge mobbing. I løpet av høsten skal vi lage en handlingsplan for dette arbeidet. Vi skal også være med på et prosjekt med midler fra fylkesmannen: «Kompetanse for mangfold». Begge satsingene tar utgangspunkt i lek, inkludering og det å skape et positivt sosialt felleskap hvor alle får delta og bidra. Satsingsområder: lek og språk. Dette året vil vi jobbe med eventyr som utgangspunkt for felles opplevelser, lek og språklig aktivitet. Vi vil legge vekt på å bruke så lang tid at alle barna får med seg handling og innhold. For at leken skal flyte er det en forutsetning at deltagerne har et felles fokus og felles forståelse. Fokus blir mest på lekekompetanse, men språk og språkutvikling vil bli en naturlig del av arbeidet. Vi skal tilby barna inntrykk, opplevelser og begreper som støtter denne læringsprosessen. Personalet skal være aktive, støttende og deltagende.

5 Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse, mat og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi Antall, rom og form Fagområdene: Vi har en tverrfaglig og helhetlig tilnærming til fagområdene. Vi vil synligjøre hvordan vi jobber med disse i prosjektarbeid og daglige aktiviteter. Gjennom en bevisst tilnærming vil vi gi barna ulike erfaringer, impulser, læringsmuligheter og uttrykksmåter. Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Eldst i barnehagen. det siste året i barnehagen skal være fylt av lek, læring, glede og trivsel og barna skal glede seg til å begynne på skolen. Vi har fokus på samarbeid og konsentrasjon. Barna skal få erfaring med å stå fram i større grupper: synge, fortelle, dramatisere osv. Barna skal bli kjent med grunnleggende trafikkregler. Gruppa har opplegg minimum en gang pr uke. Dette kan være ute på tur eller i barnehagen. Mot slutten av barnehageåret intensiveres dette. Vi går på besøk til nærliggende skoler. Vi følger Sola kommune sitt årshjul for samarbeid mellom barnehage og skole. Vi jobber med grunnleggende matematiske begreper i lek og hverdagssituasjoner. Vi leser mye og vi bruker rim, regler og sanger. Vi jobber med selvstendighet i forhold til påkledning, toalettbesøk og å holde orden på egne ting.

6 Fokusområder. Dette barnehageåret vil vi jobbe spesielt med følgende mål fra rammeplanen. Omsorg Sørge for at alle barn opplever trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen. - Vi kartlegger jevnlig personalets relasjoner til det enkelte barn. - Personalet skal vise respekt for barnas ønsker og behov gjennom aktiv lytting og tilstedeværelse. - Vi deler barna i smågrupper for å skape gode relasjoner. Lek Bidra til at barna får felles erfaringer som grunnlag for lek og legge til rette for utvikling av leketemaer. Ta initiativ til lek og aktivt bidra til at alle kommer inn i leken. - Jobbe med et leketema/eventyr over lengre tid. - Ha tilgjengelige rekvisitter som barna kan leke med. - Lage lekekroker/miljøer i tilknytning til tema. - Bruke barnas erfaringer med lek fra sin kultur og la det inspirere leken i barnehagen. - Skaffe materiell som gjenspeiler andre kulturer. - Aktivt personal som hjelper og inkluderer alle barna inn i leken, finne roller, utvide og være tilstede så lenge det er nødvendig. - Personal som legger ut spor og gir impulser til leken for å skape spenning, interesse og utforskertrang Læring Sørge for et inkluderende fellesskap og legge til rette for at barn kan bidra i egen og andres læring. Sørge for at alle barn kan få rike og varierte opplevelser og erfaringer, utfordringer og mestringsopplevelser. - Være bevisst på at barnet lærer gjennom samhandling med andre, gjennom sansing, erfaring, refleksjon og utprøving - Ta utgangspunkt i det barna er interessert i, observere, følge opp og utvide det vi ser. - Benytte ulike medier for å utvide og reflektere sammen med barna over ny kunnskap (bøker, internett m.m) - Tid til refleksjon og mental forberedelse sammen med barna før en aktivitet og tid til vurdering etter en aktivitet - Personal som gode rollemodeller: støtte, oppmuntre, anerkjenne, respektere.

7 Danning - Tilrettelegge for meningsfulle opplevelser og støtte barnas identitetsutvikling og positive selvforståelse. - Synliggjøre og fremheve mangfold og ulikhet som grunnlag for opplevelser, utforskning og læring. - Synliggjøre forskjellige språk som er representert i gruppa ved å lære for eksempel en sang, telle, å si hei og velkommen på forskjellige språk. - Barna er med på å lage felles normer og regler - Vektlegge positiv tilbakemelding framfor å kommentere negativ adferd. - «Ukens barn, dagens barn», - fokus på det enkelte barn. Bruke landplakater aktivt, lage mat fra ulike mattradisjoner. Bruke eventyr, fortellinger, sanger fra ulike kulturer. - Være bevisst valg av bøker. Reflektere og stille spørsmål rundt bokens tema. Gi barna gode tilbakemeldinger på deres innspill. Barna lærer å tenke kritisk og reflektere og stille spørsmål rundt gitte sannheter. De får utvidet kunnskap ved å lytte og selv komme med innspill og få belyse ulike ting fra flere sider. IKT Personalet skal legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer. - Barna får utfolde seg kreativt ved hjelp av smartboard, pc og kamera. - Personalet legger til rette for læring om digitale verktøy og dets muligheter. Dette gjøres ut fra alder og modning. Barns medvirkning Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet. Alle barn skal kunne erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen. - Materiell eller bilder av materiell er tilgjengelig for barna slik at de aktivt kan velge hva de vil holde på med. For de eldste barna. - Vi har samtaler og barnemøter for å planlegge aktiviteter og vurdere sammen med barna - Barna lager fotomontasjer med tekst som viser deres perspektiv.

8 Overganger At barna opplever sammenheng og trygghet i overgang mellom ulike arenaer. Tilvenning i barnehagen: - Alle barna skal ha en primærkontakt når de begynner i barnehagen slik at det bygges en trygg og god relasjon. - Gi barnet god nok tid ved oppstart, dette i tett samarbeid med foreldre. - Medvirke til at barna knytter vennskapsbånd/relasjoner til andre barn. Overganger innad i barnehagen: - Personalet skal sørge for at barna får nok tid til forberedelse og opplever trygghet i forbindelse ved bytte av avdeling. - Barna skal bli kjent med den nye avdelingen og de som jobber der før oppstart. - Dersom det er mulig skal en kjent ansatt følge barna over på ny avdeling. Overgang mellom barnehage og skole: - Informasjon fra barnehage til skole avklares mellom foreldre og personale. - Barna skal besøke skole/sfo og bli kjent i lokalene til første klasse og uteområdene. Vi låner lokaler på Haga skole og går hvis mulig på besøk til andre skoler dersom vi har barn som skal begynne der. Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon skal videreutvikle den pedagogiske virksomheten. Barnets erfaringer og synspunkter skal inngå i vurderingsgrunnlaget. - Personalet skal dokumentere avdelingens praksis sammen med barn minst en gang per måned. Arbeidsmetoder utarbeides av personalet ut fra barnas alder. For de yngste kan det være å observere barns reaksjoner på aktiviteter og reflektere rundt dette. For de eldre kan det være å ha intervju, samtaler eller diskutere rundt bilder av praksis. I etterkant skal personalet bruke innsamlet materiale til å videreutvikle pedagogisk praksis. - Personalet skal sette seg inn i de etiske perspektivene som ligger til grunn ved dokumentasjon av barnegruppen og enkeltbarn. - Barna skal være med å velge ut og henge opp bilder etter forskjellige aktiviteter. - Barna skal delta i vurderingsarbeid etter ulike arrangement.

9 Tradisjoner og merkedager: August September Fellessamling 2. fredag i mnd ØB. Oktober Fellessamling 2. fredag i mnd RB FN dagen foreldrearrangement. November Fellessamling 2. fredag i mnd Ura. Desember Lucia foreldrearrangement Nissefest Januar Fellessamling 2. fredag i mnd L.R. Februar Fellessamling 2. fredag i mnd ØB Samefolkets dag Karneval Mars Fellessamling 2. fredag i mnd RB Barnehagedagen med tema: «Kunst, kultur og kreativitet» foreldrearrangement April Fellessamling 2. fredag i mnd Ura. Mai Fellessamling 2. fredag i mnd LR Markering av grunnlovsdagen Juni Idrettsdag Juli Sommerbarnehage Kompetanseplan 2017/18: Personalet skal delta på kurs/samlinger for å få større kompetanse på å avdekke, forebygge og hindre mobbing og utestenging. Personalet skal delta på kurs/samlinger for å videreutvikle sin interkulturelle kompetanse og praksis. Personalet skal bli kjent med, bearbeide og implementere ny rammeplan i planverket og det daglige arbeidet. Planleggingsdager Mandag Tirsdag Fredag Tirsdag Fredag Disse dagene er barnehagen stengt.