FYLKESMANNEN I ROGALAND. Kompetanseheving i barnehagesektoren

Transkript

1 1 FYLKESMANNEN I ROGALAND Kompetanseheving i barnehagesektoren Hvordan sørge for at alle ledd i sektoren jobber for kompetanseutvikling for kvalitetsutvikling i barnehagene?

2 2 Innledning Det er etablert et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Rogaland og Stiftelsen IMTEC der målet er kompetanseheving i barnehagesektoren. En arbeidsgruppe nedsatt av fylkesmannen har formulert følgende mål for prosjektet: 1. Gi eier og myndighetsutøver økt kunnskap om deres roller, oppgaver og ansvar, samt betydningen av dialog og samarbeid mellom aktørene. 2. Sikre bedre tilrettelegging for deltakelse for barnehagens ansatte på tiltakene i Kunnskapsdepartementets strategi Kompetanse for fremtidens barnehage Bidra til økt forståelse hos aktørene for politiske føringer og bedre ivaretakelse av arbeidet med implementering av den nye rammeplanen. Figur 1 søker å illustrere sammenhengene i barnehagesektoren: Figur 1: Nivåene i barnehagesektoren Stiftelsen IMTEC ønsker å bidra til en kompetanseheving på overordnet nivå. Målet er å sikre sammenheng og kvalitet på arbeidet i barnehagesektoren (samhandling vertikalt mellom de ulike nivåene, og horisontalt mellom ulike eiere og enheter). Målet er også å styrke forutsetningene for kontinuerlig utviklingsarbeid i barnehagesektoren. Utfordringen er å styrke relasjonene mellom nivåene ved å forbedre sammenhengen mellom overordnet nivå og tilretteleggende nivå og utøvende nivå. God kvalitet på gjennomføringsnivået (utøvende nivå) i en organisasjon (ute på en avdeling i barnehagen), forutsetter ikke bare at det er tette relasjoner mellom nivåene, men at det er avklart roller og oppgaver som grunnlag for de beslutningene som fattes. Nedenfor (se figur 2) har vi illustrert verdikjeden fra en nasjonalt nivå og ut i den enkelte avdeling i en barnehage, og hvilke deler av verdikjeden som særlig vil være fokus i dette prosjektet.

3 3 Figur 2: Verdikjeden fra overordnet nasjonalt nivå fram til arbeid med barn i den enkelte barnehage Målgruppe Barnehagemyndighet Eier, både kommunale og ikke-kommunale (private og andre) Representanter for de ansatte gjennom Utdanningsforbundet og Fagforbundet

4 Faglig begrunnelse for arbeidet 4 Internasjonal forskning viser at ledere på kommunalt nivå som har lyktes med å bistå i utvikling av pedagogiske virksomheter, særlig har satt søkelyset på pedagogisk ledelse (pedagogikk og læring), politisk ledelse (sikre ressurser, bygge koalisjoner) og administrativ ledelse som støtte, veiledning, planlegging og å utnytte strukturer for å sikre deltakelse (Johnson 1990). Det kommunale leddet er viktig for langsiktig effekt. I St.meld nr. 41 ( ) understreker betydningen av at kommunen har god kompetanse som barnehagemyndighet for å kunne sikre barnehagetilbud med høy kvalitet. Fullan (2007) peker på gevinsten av at mange pedagogiske virksomheter i en kommune samtidig gjennomfører systematisk arbeid med utvikling og forbedring at dette er en forutsetning for langsiktig effekt av endringsarbeidet. Dette krever systematisk innsats i alle ledd, i alle barnehagene og på alle nivåer. Der man bygger støttesystemer for barnehager, øker sjansen for at barnehagene kan lykkes over tid med implementering av ulike typer endringsarbeid. Miller mfl. (2009) peker på fem prinsipper or profesjonell utvikling av denne typen: Å sette av god tid og ressurser Å inkludere alle lederne Å samarbeide i team Å engasjere alle i meningsfull læring og arbeid Å bruke data for å ta beslutninger En britisk studie (EPPE) finner at barn som har hatt et barnehagetilbud av høy kvalitet har både kognitive og atferdsmessige gevinster av tilbudet (Anders mfl, 2011, Sylva mfl. 2011). Barnas trivsel og utvikling i barnehagen er målet for alt kvalitetsarbeid i barnehagesektoren. NOU 2012 «Til barnas beste»- definerer det overordnede kvalitetsbegrepet for barnehager slik: «Kvalitet er helheten av egenskaper en barnehage har, som vedrører barnehagens evne til å tilfredsstille barnas, foreldres og samfunnets uttalte og underforståtte behov.» Aktøren i kvalitetssystemet har ifølge lov og rammeplan ulike ansvarsområder og oppgaver: Nasjonale myndigheter utformer lovverk, overordnede føringer og målsetninger Kommunale myndigheter tildeler midler og utfører veiledning og tilsyn Barnehageeier er juridisk ansvarlig for barnehagene den drifter og kvaliteten i barnehagene Barnehagen utover det pedagogiske arbeidet og legger til rette for barns trivsel og utvikling, i samarbeid med foreldre/foresatte. Vi deler kvalitet inn i struktur-, prosess- og resultatkvalitet. Gode relasjoner og samhandling mellom voksne og barn og barna i mellom, prosesskvaliteten, er i følge forskning avgjørende for barnets trivsel og utvikling, det vil si resultatkvaliteten. Rammene rundt, strukturkvaliteten, bidrar til å legge til rette for eller begrense prosesskvaliteten. God strukturkvalitet er imidlertid ingen garanti for at barn trives og utvikler seg. Resultatkvalitet er hva vi ønsker å oppnå med kvalitetsarbeidet, og det er knyttet opp mot mål i lov og rammeplanen, her definert som barnas trivsel og utvikling. STRUKTURKVALITET PROSESSKVALITET RESULTATKVALITET For eksempel: For eksempel: For eksempel: Personaltetthet Metodikk/verdier/ Barns trivsel Kompetanse Læringssyn/kompetanse/ Barns språklige, Inne- og uteareal utstyr/materiell gjennomføring og innhold i barnehagen kognitive og sosiale utvikling

5 5 Gruppestørrelse Organisering Lyttende og omsorgsfullt samspill mellom voksne og barn. Godt samarbeid mellom hjem og barnehage Kvalitetssystem skal gi alle aktørene i sektoren et godt grunnlag for å kunne utvikle og vurdere kvaliteten innenfor sine ansvarsområder. Stiftelsen IMTEC ønsker gjennom dette prosjektet å bidra til økt engasjement på flere nivåer og en klargjøring av roller og oppgaver. Gode endringsprosesser krever grundig forarbeid med analyser av bakgrunn for endringsprosessen (definere en nå-situasjon) og gode målformuleringer som tydelig kan vise oss hvor vi skal (se figur 3). Figur 3: Fra nå-situasjon til ønsket situasjon Vi mener det er nødvendig å involvere alle aktuelle parter i for å komme fram til en felles erkjennelse av at forandring er nødvendig. For å komme fram til en felles erkjennelse av nødvendigheten for endring kreves det at vi skaper en felles forståelse av situasjonen slik den er i dag, og sammenligner den med en felles beskrivelse av situasjonen slik den bør være. Det er først når dette holdes sammen og vi tydeliggjør gapet mellom disse, at behovene for endring kan erkjennes.

6 Prosjektgjennomføring FORSLAG TIL GROVSKISSE FOR SAMLINGER, MØTER OG MELLOMARBEID HØSTEN 2016 OG VÅREN HØSTEN 2016 SAMLING 1 INNHOLD DELTAGERE To dagers samling m/hele gruppen DATO: OKTOBER TEMA HVORDAN KOMMUNALT NIVÅ ORGANISERER FOR EN GOD OPPVEKST FREMTIDENS BARNEHAGE HVOR BEVEGER BARNEHAGEN SEG? HVORDAN LÆRER VOKSNE? DEN GODE EIER Arbeidsform: veksling mellom teoriinput og arbeid I grupper Verktøy blir modellert Oppgave til neste gang. ARBEID I MELLOMPERIODEN OPPGAVE Aktuelle verktøy: Analyse av nå situasjon for barnehageeier/tilsynsmyndighet Barnehagemyndighets veiledning og tilsyn - RefLex - Egenvurdering for barnehagemyndighet MØTE INNHOLD DELTAGERE Fylkesmannens arbeidsgruppe 29. NOVEMBER TEMA PLANLEGGE NESTE SAMLING OG VÅREN 2017 De utviklingsoppgavene som defineres i samling 1, danner grunnlag for videre opplæring gjennom veiledning av kommunegruppene.

7 7 SAMLING 2 DATO: JANUAR 2017 INNHOLD BEARBEIDE HJEMMEOPPGAVEN MYNDIGHETS- OG EIERROLLER - ANSVAR PROFESJONELT LÆRENDE FELLESSKAP (PLF) BASERT PÅ LOUISE STOLLS MODELL DOKUMENTASJON ANALYSE EVALUERING DOKUMENTASJON SOM GRUNNLAG FOR KVALITETS- VURDERING OG - UTVIKLING DELTAGERE To dagers samling m/hele gruppen Arbeidsform: veksling mellom teoriinput og arbeid I grupper Verktøy blir modellert Oppgave til neste gang. ARBEID I MELLOMPERIODEN OPPGAVE SMT MODELLEN: Situasjon mål tiltak Verktøy for å få med seg alle i et felles arbeid for å finne ut hva en ønsker å gjøre noe med. VÅREN 2017 SAMLING 3 INNHOLD DATO: MAI TEMA: ENDRINGSLEDELSE Hvordan drive barnehageutvikling i egen kommune Introduksjon til endringsledelse DUEN? DELTAGERE To dagers samling m/hele gruppen Hvordan lede ledere? Veiledning Nettverk Veien videre for hver kommune Arbeidsform: veksling mellom teoriinput, arbeid I grupper og trening. Verktøy blir modellert

8 8 MULIGHETER FOR VIDERE ARBEID UT OVER KURSREKKEN I denne fasen kan det være naturlig å koble på barnehagene. I dette arbeidet vil vi støtte kommuners innsats for å videreutvikle kvaliteten i barnehagene gjennom interaksjonen mellom kommuneledd og barnehagene, gjennom ledelsesarbeidet i barnehagene, gjennom nettverk mellom barnehager, gjennom ekstern veiledning, slik at styrerne og de pedagogiske lederne blir bedre til å operasjonalisere kommunens mål og forventninger til egen virksomhet drive medvirkningsprosessene som er nødvendige for kvalitativ utvikling av barnehagens praksis regelmessig evaluere egen praksis opp mot de indikatorer og kvalitetskjennetegn en bestemmer seg for å bruke ha klare forestillinger om hva som forventes for at barna skal ha et godt oppvekst og læringsmiljø og utvikle virksomheten i barnehagen som har kvaliteter som imøteser dette. Veiledning og støtte til enkeltkommuner eller grupper Dette tilbudet vil kunne gis ved forespørsel. Eksakt pris kan beregnes. Dette kan gis av enkelt konsulenter til en pris som er basert på: Honorar NOK per dag Reisetid 750 NOK per time Reise kostnader NOK per konsulent En gjennomsnittlig dag vil koste ca NOK eks moms per dag med alle utgifter dekket. Dersom man legger disse dagene sammen med andre aktiviteter, vil alle utgifter unntatt honorarer reduseres kraftig. Oslo 19. august 2016 Vigdis Nordahl Hansen Stiftelsen IMTEC