Skoleeierskap, kvalitetssystem, system for oppfølging og tilstandsrapporten. Kommuner som får veiledning av Veilederkorpset 2016

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Skoleeierskap, kvalitetssystem, system for oppfølging og tilstandsrapporten. Kommuner som får veiledning av Veilederkorpset 2016"

Kolbjørn Larssen
7 år siden
Visninger:

1 Skoleeierskap, kvalitetssystem, system for oppfølging og tilstandsrapporten Kommuner som får veiledning av Veilederkorpset mai 2016 Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen v/ Dag Langfjæran tlf

Tematisk sidenotat 1 2 3 8 4 Dette trenger

2 Tematisk sidenotat Dette trenger vi innspill på Lytt deg inn på gode ideer

Profesjonell læringsdialog Ledelse og styring Politisk styringsdialog Kommunestyret Styring er et politisk ansvar Rådmann / kommunalsjef Lederteam

3 Profesjonell læringsdialog Ledelse og styring Politisk styringsdialog Kommunestyret Styring er et politisk ansvar Rådmann / kommunalsjef Lederteam Tjenesteområde/ sektor Ledernivå på skolen / enheten Avdeling / Team Ledelse er et administrativt ansvar Gjennomføring er et profesjonelt ansvar Medarbeider

4 Kom Nærmere! Kilde: Dosent Knut Roald i KS-rapporten Kom Nærmere! (s. 52)

At skoleeier har ambisjoner, og prioriterer og avgrenser målene 4.

5 Viktige forutsetninger for et godt skoleeierskap 1. At skoleeier vet, ikke tror 2. At skoleeier ivaretar og følger opp Skolene som organisasjoner Skolelederne Lærerne Elevene 3. At skoleeier har ambisjoner, og prioriterer og avgrenser målene 4. At skoleeier har gjennomføringsevne og tenker langsiktig 1. Hvordan vet vi? 2. Hva gjør vi for å ivareta og følge opp? 3. Har vi de rette ambisjonene, og er «vi» sammen om dem? 4. Har vi gjennomføringsevne og langsiktighet, og hvordan vet vi det?

6 Forvaltningslogikk versus læringslogikk Delegering. Lav styring. Løst koblet system. Leder er «alene hjemme» Forvaltningslogikk Formell styring. Delegering. Målprosesser og rapporteringsprosesser. «Tellinger» Forvaltningslogikk Dialog om resultater og prosesser for å lære. Distribusjon. Medskaping. «Tellinger og fortellinger» Læringslogikk Tilpasset etter dosent Knut Roald i KS-rapporten Kom Nærmere! (s. 52)

Oppfølging Skaper mening i situasjonen Basert på læringslogikk Etterspørrende Tydelige gjensidige forventninger Støttende (støtte, støtte, støtte, krav)

7 Oppfølging Skaper mening i situasjonen Basert på læringslogikk Etterspørrende Tydelige gjensidige forventninger Støttende (støtte, støtte, støtte, krav) Fremmer erkjennelser om behov for endring Tilrettelegger for lærende prosesser internt på enheten og mellom enheter Skaper læringssløyfer vertikalt i organisasjonen

8 Trygt og ikke i panikksone, men utfordre komfortsonen læringssonen Utfordringer Flytsone Ønsket tilstand Nåtilstand Ferdigheter Flytsonen: Mihály Csíkszentmihályi (Finding Flow, 1997)

9 Forutsetning for forbedring / utvikling Nåsituasjon Erkjenne behov for endring Ønsket framtidig situasjon (mål)

10 Oppgave Kommunevise grupper Veileder er bisitter Hvilke arenaer trenger dere for 1. å skape felles erkjennelser om behov for endring 2. felles for hvem? Hvem trenger dere at har felles virkelighetsforståelse, felles ambisjoner og felles mål?

Handlinger som i økende grad er helhetsorientert Gjøre noe med det som vi faktisk vet Refleksjon Handling Økt oppmerksomhet mot helheten Økt evne til å se hvordan tilstanden faktisk

12 Handlinger som i økende grad er helhetsorientert Gjøre noe med det som vi faktisk vet Refleksjon Handling Økt oppmerksomhet mot helheten Økt evne til å se hvordan tilstanden faktisk er Dypere læringsnivå Kilde: Senge, Scharmer, Jaworski og Flowers (2005:9) Presence: Exploring Profound Change in People, Organizations and Society. London: Nichilas Brealy Publishing

13 Dagens situasjon: ANE Intensjon om forbedring Hva kan dette bety? Hva viser informasjonen? Se fra et systemperspektiv U-prosessen Ny drift og bedre praksis Internalisere Implementere Korrigere Utprøving ved å beskrive gode eksempler, utvikle kompetanse og øve Hvordan kommer vi oss dit? Tiltakene Har vi riktig kompetanse? Beskrive hva og hvordan Hvor er vi? Gi slipp på det gamle Hvor skal vi? La det nye komme «Ane Spane Spinne» (ref.: professor Tom Tiller, Universitetet i Tromsø)

14 Uten spaning, ingen aning!

forbedringspotensial aha-opplevelser Erkjenne behov for endring Ønsket framtidig situasjon

15 Dialog som verktøy Dialog utforskende samtaler ikke bare for å oppnå konsensus og tilslutning, men vel så mye for å skape Nåsituasjon erkjennelser om egen praksis og eget forbedringspotensial aha-opplevelser Erkjenne behov for endring Ønsket framtidig situasjon (mål) for å oppnå ny felles kunnskap felles ambisjoner endringsvilje interne forpliktelser ansvarlighet vi-holdning

Tre hovedtyper samtaler Økende åpenhet for læring Disputerende samtaler: uenighet, lite lydhørhet, forsvarer eget arbeid, korte utvekslinger Akkumulerende samtaler: bygger positivt, men ukritisk, på

16 Tre hovedtyper samtaler Økende åpenhet for læring Disputerende samtaler: uenighet, lite lydhørhet, forsvarer eget arbeid, korte utvekslinger Akkumulerende samtaler: bygger positivt, men ukritisk, på hverandres ytringer, bekrefter hverandre, parallelle fortellinger Utforskende samtaler: konstruktivt og kritisk undersøkende, synspunkter blir utfordret og alternative hypoteser blir framsatt, kunnskap og refleksjon kommer åpent til syne Mercer og Lilleton 2007

17 Spørsmål som virker! Hva Når Hvordan Hvor Hvem Hvilke (Hvorfor) Hva er effekten av å stille åpne spørsmål? Hvilke spørsmål bidrar til at den som blir utfordret får muligheten til å reflektere rundt egne tanker? Hvordan oppleves anerkjennelse og fokusert kommunikasjon?

18 Oppgave Hvilket utviklingsbehov har dere mht. samtaleformer? Når trenger dere å være utforskende? Når trenger dere å være akkumulerende? Når trenger dere å være disputerende? Hvilket utviklingspotensial har dere mht. å stille åpne spørsmål?

19 Fritt etter Karen Seashore Louis, Kenneth Leithwood, Kyla L. Wahlstrom og Stephen E. Anderson Skoleeierskap i forhold til skoleledelse Kommunal politikk, styring og ledelse Skolens ledelse Lærernes praksis Elevenes læringsarbeid og læringsutbytte

20 Fritt etter Karen Seashore Louis, Kenneth Leithwood, Kyla L. Wahlstrom og Stephen E. Anderson Skoleeierskap i forhold til skoleledelse Kommunal politikk, styring og ledelse Skolens ledelse Lærernes praksis Elevenes læringsarbeid og læringsutbytte

21 Fritt etter Karen Seashore Louis, Kenneth Leithwood, Kyla L. Wahlstrom og Stephen E. Anderson Statlig politikk og styring Elevenes familie og bakgrunn Skolemiljøet Kommunalpolitisk styring Rådmannsnivået, Skoleeiers administrasjon, ledelse Skolens ledelse Lærernes praksis Elevenes læringsarbeid og læringsutbytte Skoleledelsens profesjonelle utvikling Andre interessegrupper Klasseroms -miljø

22 Påvirkningsmuligheter hvor bruker vi energien? Utenfor påvirkningsmulighet Indirekte påvirkningsmulighet Direkte påvirkningsmulighet

23 Jobber du et sted der kollegene klager kontinuerlig, kan det svekke hjernen din. Hjerneceller dør på grunn av økt kortisolproduksjon 30 minutter eller mer negativitet, gjør at nevroner i hjernedelen hippocampus, skrelles bort. Hippocampus er hjernedelen du bruker til problemløsning Mennesker som klager, vil ofte ikke ha noen løsning. De vil bare ha deg med i klagekoret Syterne skylder på andre. Det er ikke de selv som er problemet, men «de andre» Trevor Blake: «Three Simple Steps: A Map to Success in Business and Life» Professor Robert Sapolsky ved Stanford University BT 1/10-12

24 Fritt etter Karen Seashore Louis, Kenneth Leithwood, Kyla L. Wahlstrom og Stephen E. Anderson Statlig politikk og styring Elevenes familie og bakgrunn Skolemiljøet Kommunalpolitisk styring Rådmannsnivået, Skoleeiers administrasjon, ledelse Skolens ledelse Lærernes praksis Elevenes læringsarbeid og læringsutbytte Skoleledelsens profesjonelle utvikling Andre interessegrupper Klasseroms -miljø

25 Karen Seashore Louis, Kenneth Leithwood, Kyla L. Wahlstrom og Stephen E. Anderson: Investigating the Links to Improved Student Learning Statlig politikk og styring Elevenes familie og bakgrunn Skolemiljøet Kommunal politikk, styring og ledelse Skolens ledelse Lærernes praksis Elevenes læringsarbeid og læringsutbytte Skoleledelsens profesjonelle utvikling Andre interessegrupper Klasseroms -miljø

26 Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.» Lovfestet påbud om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling Korrigere Måle, sjekke, vurdere Planlegge Gjennomføre

27 Når involvere? Kilde: Knut Roald Involvering av interessentene i Utviklingsfase (FØR) Gjennomføringsfase (UNDER) Oppfølgingsfase (ETTER)

med Tilstandsrapporten er et av skoleeiers viktigste virkemidler til å lykkes med en

28 Tilstandsrapporten som virkemiddel for å videreutvikle skoleeierskapet Tilstandsrapporten er skoleeiers viktigste kilde til systematisk kunnskap om skolene i egen kommune Arbeidet med Tilstandsrapporten er et av skoleeiers viktigste virkemidler til å lykkes med en systemisk tilnærming til kvalitetsutvikling i skolene Årshjul Samhandlingsarenaer Metodikk Verktøy

29 Sikre at de rette personene er med i prosessene

30 Oppgave Metodikk: Hva er formålet med tilstandsrapporten i din kommune? 1. Individuelt: Individuell refleksjon i 2 minutter 2. Gruppe: a) Rekkeframlegg (husk å notere nye momenter fra de andre, og hva du vil spørre om) b) Spørre hverandre c) Kommentarer / innspill d) Drøfte fram en omforent forståelse

31 UDIRs mal

32 Datagrunnlag er nødvendig, men ikke tilstrekkelig Det er ikke alt som teller som kan telles Det er ikke alt som kan telles som teller Vi trenger fortellinger som supplerer tellingene

33 Ringebuskolen Kvalitets- og utviklingsrapport 2012

34 Ringebuskolen Kvalitets- og utviklingsrapport 2012 «Tellinger og fortellinger» fordi Det er ikke alt som teller som kan telles

37 Hitras tilstandsrapport Oppbygging, struktur og innhold

38 Hitras tilstandsrapport Oppbygging, struktur og innhold

39 Hitras tilstandsrapport Oppbygging, struktur og innhold Tiltak Praksishistorie Lokale mål

42 Eksempel fra Ål: Felles rapport for barnehage og skole

43 Namsos kommune Årets tilstandsrapporter/kvalitetsmeldinger

Har dere god nok / riktig involvering Før Under Etter 3.

44 Oppgave: Hvis ikke, hva vil dere da endre på framover? 1. Involverer dere De rette interessentene På riktig måte / Med riktig utfordring 2. Har dere god nok / riktig involvering Før Under Etter 3. Har dere innhold og lay-out som kommuniserer Det budskapet dere trenger å kommunisere Med «tellinger og fortellinger» Med forståelig grafikk Med forståelig språk Til de rette mottakerne

Like dokumenter

Kvalitetsrapport og bruk av informasjon v/dag Langfjæran, KS-Konsulent

Første samling 26.-27. september 2016 Scandic Sunnfjord Hotel, Førde Lokalt ansvar for kvalitetsutvikling i skular og barnehagar Kvalitetsrapport og bruk av informasjon v/dag Langfjæran, KS-Konsulent 27.