Norske barn har kanskje litt større hoder enn svenske, men det er fordi de bruker lue med dusk på. OLOV, 7 ÅR. Barns mat og helse Barnehagen/SFO

Transkript

1 Norske barn har kanskje litt større hoder enn svenske, men det er fordi de bruker lue med dusk på. OLOV, 7 ÅR Barns mat og helse Barnehagen/SFO Charlotte Björk Ingul Lege, Dr. med, forsker Barn liker sunn mat Hvis man ikke spiser sunn mat, så smuldrer immunforsvaret opp, og man blir skikkelig uggen Jesper 7 år Grunnlaget for våre kostvaner legges i barndommen. Det er derfor viktig at barn fra starten får en sunn og balansert kost, som bidrar til god helse. Hjemmelaget mat av ekte råvarer Gjør barn sunnere Bedre utviklet smakssans De minste 4-6 mån lite smak, temperatur og konsistens viktig 6 mån tømt jerninnholdet Fra 8 måneders alder kan barnet bevege maten rundt i munnen og kjenner da smaken bedre 6-8 fet fisk, magert kjøtt, kalv, kylling, smør, smak (urter, dill, persille, kardemomme) Ikke curry, grillkrydder, salt, sukker 1

2 Mat i 0-2-årsalderen 1 år Fra ettårsalder går barnet gradvis over fra spedbarnsmat til samme mat og måltidsmønster som resten av familien. Mindre mengder kumelk kan brukes i matlaging fra 10 måneders alder. Gi daglig tilskudd av vitamin D fra fire ukers alder ved å gi tran Introduser fast føde gradvis, fra 6 mån Hjemmelaget! Ettåringen kan spise hva familien ellers spiser, ikke salte og sukre maten Unngå saft og søte drikker Fra ett års alder anbefales lett-, ekstra lett- eller skummet melk. Mengden kumelk og kumelksprodukter bør begrenses til maksimalt ca. 5-6 dl per dag, inkludert yoghurt Bruk vann som tørstedrikk. Mat i 2-5-årsalderen Unngå mat og drikke med kunstige søtstoffer til barn under 3 år. Fortsett gradvis å venne barnet til ulike smaker og konsistenser variasjon. Tilby frukt eller grønnsaker til hvert måltid Barn trenger mer væske enn voksne i forhold til kroppsstørrelsen. De bør derfor ofte få noe å drikke, vann Inviter barna til å hjelpe til i matlagingen Avhengig av jevn tilførsel Av energi og næringsstoffer for å vokse og utvikle seg. De har et stort behov for næringsstoffer i forhold til sin egen vekt. Totale mengden mat de spiser er relativt liten, liten plass til mat og drikke som ikke gir dem næringen de trenger. Næringsrik kost til barn. Regulerer sitt eget inntak Friske barn regulerer sitt eget matinntak i perioder, etter hva de trenger Litt eldre Hvor kommer maten ifra Egg, høner, fisk, grønnsaker Besøk gårder Gå ut i blåbærskogen 2

3 Alt skal brukes Konsistens Gjerne hjemmelaget frukt og grønnsaksretter hver dag Grønnsakspure Fordeling mellom grønnsaker og fisk Variasjon! 1/3 fisk/kjøtt 2/3 grønnsaker, potet, ris etc Ulik mat gir ulike næringsstoffer. Hvis barna får variert mat, kan vi være tryggere på at de får i seg nok av alle næringsstoffene de trenger. Gi lite mat av hver type Tilby en stor variasjon av ulike smaker IKKE sukker, salt, alt for feit eller sterk mat Vann som tørstedrikk Hvis juice sped 1 del juice, 20 deler vann Eksperimenter med bruk av krydder og krydderurter i matlaging for å utvikle barnas smakssans. Ekte råvarer Gjerne økologiske Rot grønnsaker mindre bitterstoff, 60% mer antioksidanter Kyr som beitet på kløver naturlige c-vitaminer 3

4 Matglede Mat skal ikke knyttes til stress Ta time-out Naturlig forhold til mat Balansert kosthold En familie består som regel av en mor som jobber, en far som jobber og en unge som slapper av Thea Marie 6 år Familiemåltider og tilstedeværelse av voksne hjemme øker barns inntak av sunn mat og forebygger overvekt Spennende farver og aktiviteter Største beskyttelsen mot kreft samsvarer med å spise mer frukt, grønnsaker og fiberrik mat Naturlig Hvordan vokser en gulrot Grøt! Havregrynsgrøt (relativt lite stivelse) Havremel med vann for det minste barnet Bruk banan, tørket frukt etc. som søtningsmiddel 4

5 Tid for mat i løpet av døgnet 1 Mat og måltider i barnehager Morgen Barnehage Etter barnehage Seng Sunn kost og fysisk aktivitet i barndommen kan forebygge livsstilssykdommer Vaner dannes tidlig og videreføres i voksen alder Antall timer MÅLTIDER Barnehagen bør: 1. Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat 2. Sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter til å spise, slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat 4. Ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Noen barn, særlig de yngste, kan ha behov for å spise oftere 5. Legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna 2007 MAT OG DRIKKE 9.Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser 10.Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper: Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc. Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser 11. Plantemargarin og olje bør velges framfor smør og smørblandede margarintyper 12.Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk 13.Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene 14.Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås 15.De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke Sosial- og helsedirektoratet, Referanse verdier for energi for en dag innen barnehagen Frokost ca 20% Ekstramåltid ca 5% Lunsj ca 25% Ettermiddagsmåltid ca 15-20% Ekstramåltid ca 5-10% 5

6 Matbeteende og matlust Barn spiser mindre i barnehagen enn forventet 50% av dagens energi fra frokost, lunsj og ekstramål* Ska være minst 65% Det for lave energi inntaket i barnehagen kompenseres i hjemmet* *Hanna Sepp 2002 Pre-school children s food habits and meal situation Måltidsordning Barngruppe 3-6 år kl 08 frokost og frukt kl lunsj kl. 14 ettermiddagsmåltid ekstramåltid kl. 16 ekstramåltid Barngruppe 1-6 år Legg til kl 10 ekstramåltid Eksempel på ettermiddags måltid Ettermiddags måltid Melk/melkeprodukter Brød med margarin og/eller pålegg Frukt, bær, grønnsaker Ev kornprodukter 1-2 år 1 liten brødskive med matfett og pålegg, 1 ¼ dl melk, ½ frukt 2-4 år 1 brødskive med matfett og pålegg, 1 ½ dl melk, ½-1 frukt 4-6 år 1-2 brødskiver med matfett og pålegg, 1 ¾ dl melk, 1 frukt Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen 2011 Undersøkelsen ble gjennomført blant styrere og pedagogiske ledere i et landsrepresentativt Utvalg av 2852 ordinære offentlige og private barnehager Maten til frokost ble i flertallet av barnehagene medbrakt hjemmefra (67 %) Lunsj og ettermiddagsmat ble servert i henholdsvis 84 % og 53 % av barnehagene 6

7 Grovt brød var den vanligste brødtypen i barnehagene, mens fint brød ble lite brukt. Påleggene som oftest ble tilbudt var leverpostei, fiskepålegg, helfet ost og kjøttpålegg. Magre varianter av ost- og kjøttpålegg ble tilbudt daglig av omkring en tredjedel av barnehagene. Prim ble brukt av en del av barnehagene 71 % brukte plantemargarin til brødmaten 29 % smørblandede margarintyper Varm mat De fleste barnehagene (74 %) hadde tilbud av varm mat en gang i uken eller oftere. Varmmaten som oftest ble servert var retter basert på fiskeprodukter, kjøttprodukter og ren fisk. 67 % og 71 % hadde tilbud om poteter/pasta/ris og grønnsaker som del av den varme maten to til tre ganger per måned eller oftere. Drikk 2011 vs % daglig tilbud om lettmelk til måltidene Ekstra lettmelk ble daglig tilbudt i 24 % Vann tørstedrikk mellom måltidene. større grad servering av grovt brød daglig sunnere påleggstilbud daglig sunnere mat- og drikketilbud ved markeringer/feiringer større andel som serverte ekstra lettmelk, på bekostning av det daglige tilbudet av helmelk Forbedringspotential øke tilbudet av grønnsaker og grove brødvarer redusere bruken av helmelk, smørblandede margarintyper redusere tilbudet av fet og sukkerrik mat og drikke ved feiringer/markeringer største utfordringen er å øke tilbudet av grønnsaker daglig 7

8 Mat- og måltidstilbudet i SFO i Sør-Trøndelag Mat- og måltidstilbudet i SFO i Sør-Trøndelag Ettermiddagsmåltidet var for en stor del servert i regi av SFO (60 %) og et brødmåltid det vanligste 50% tilbud om varm mat en dag i uken For mye mettet fett blir tilbudt i form av kjøttprodukter og helfete produkter Varme mattilbudet var for dårlig komponert ernæringsmessig Grovt brød ble altfor sjelden brukt For lite kostfibrer Tilsatt sukker ble tilbudt i form av saft, sukker, syltetøy, cornflakes, vafler og prim Energikilder Referanse verdier for energi for en dag innen skole/sfo Frokost 20% Lunsj 30% SFO måltid 10-20% Ekstramåltid 5-10% Karbohydrat 50-65% Protein 10-15% Fett 25-35% E%= energi prosent Anbefalt inntak av energigivende næringsstoffer, barn 4-6 år 6-11 mån mån > 2 år Protein E% Fett E% Mettet fett maks 10 E% maks 10 E% Enumettet E% E% Flerumettet 5-10 E% 5-10 E% Karbohydrat er Tilsatt sukker maks 10 E% Nordic nutrition recommendations E% maks 10 E% maks 10 E% 8

9 Brødmåltidet Grovt mel 2-4 ganger så mye av mineraler og vitaminer som fint mel 6 gram kostfibre / 100 gram Maks 5 gram fett Lite salt Velg en brødsort om gangen Grovt brød betyr min. 50 % sammalt mel Foreldre undervurderer barns sukkerforbruk 60 liter brus 32 kilo sukker 14 kilo godteri Begrenses til 10 prosent av kostens energiinnhold 9

10 Normal forbruks tallerken potet ris pasta brød kjøtt fisk egg grønnsaker rotfrukter potet ris pasta brød kjøtt fisk egg Antioksidanter er sånne som alltid går i tog i gatene og roper store, veldig sinte ord Christian 7 år Kostfibrer Viktig for fordøyelsen av tarmenes arbeid Øker salivavsøndringen Økt metthetsfølelse Viktigste kilder: frukt, brød, mel, kornprodukter 10

11 Energi rikeste næringsstoff Opptak av fettløselige vitaminer som er sentrale for utvikling av hjerneceller, synsceller, nervevev Spis 1 2 porsjoner med fisk per uke Fete fisker sild, strømming, laks og makrell inneholder mye omega-3-fettsyrer Vitaminer og mineraler D-vitamin Rødt kjøtt hva er skadelig Karsinogener skader DNA som gir økt risiko for dannelse av kreftceller Rødt kjøtt (okse, sau, lam, svin) Bearbeidet rødt kjøtt (røyking, salting, konserveringsmidler) røkt skinke, bacon, salami, røkte pølse, kjøttdeig, farseprodukter Maks 500 gram per uke Jern Nødvendig for transport av oksygen i blodet og utvikling av hjernen Det mineralet det er vanskeligst å få nok av gjennom maten Forskningsresultater viser at mange norske barn har jernmangelanemi Jernmangel Mye sukkerholdig mat tar plassen til jernrik mat Variasjon i kosten forebygger Velge jernrike matvarer daglig Jern fra kjøtt og fisk er mer biotilgjengelig sammenliknet med jern fra korn Vitamin C (frukt, grønnsaker, juice) øker opptaket 11

12 Kalsium viktig for benbygning og tenner Måltid og melk Kilder til 500 mg kalsium ½ l melk 6-7 skiver hvitost 4 dl yoghurt naturell < ½ år 360 mg ½-1 år 540 mg 1-6 år 600 mg 7-10 år 700 mg Maks 5 dl melk/melkeprodukter/ dag 25 g ost (2 skiver) = 1.5 dl melk For mye melk gir dårlig appetitt, mindre plass for viktige ernæringsstoffer, obstipasjon Vitamin D - for at kalsium skal suges opp i tarmen Kilder: Fet fisk (makrell, laks, ørret, sild, tunfisk) Ekstra lett lettmelk (tilsatt) Margarin (tilsatt) Vita hjertegod oljer (tilsatt) Tran, multivitamintilskudd/vitamin D-dråper Sollys Vitamin E viktig antioksidant Kilder Planteoljer og margarin, grønne grønnsaker, grove kornprodukter, nøtter, frø, tran Huden kollagen vitamin B og C For sterkere tenner, negler og skjelett kalsium og D-vitamin Skinnende hår A- og B-vitaminer Krav til minimumsinnhold av fiber og maksimumsinnhold av fett, salt og sukker 12

13 100 % matbløff eller ekte vare? Økt forbruk av prosessert mat Hjemmelaget? Naturlig? Ekte? Fersk?? Forbrukerrådet 2012 Piano mandelpudding uten mandler Piano kremet vaniljedessert uten vanilje Santa Maria dip guacamole 1,5% avokado REMA 1000 blåbærjuice 11% blåbær Findus kystens fiskegrateng 20% fisk Den stolte hane kjøtteboller av kylling innholder ikke kyllingkjøtt med MUK 38% og kalkunkjøtt 33% Nidar Bergene melk (laget med ren norsk melk, 100% naturlige råvarer, tørrmelk, emulgator (soyalecitin) Polarbrød havre 10% havregryn Euroshopper kjøttkaker 48% kjøtt Fyll: Jarlsbergost, vann, tomatpuré, pizzakjøtt (storfekjøtt, soyaprotein, hvetestivelse, potetstivelse, salt, krydder, aroma (smaksforsterker (E621, 627, 631), gjærekstrakt, farge (E150c), konserveringsmiddel (nitritt)), rød paprika, krydder, sukker og salt Bunn: Hvetemel, vann, gjær, vegetabilsk olje, salt. PIZZA GRANDIOSA ingredienser Fyll: Jarlsbergost, vann, tomatpuré, pizzakjøtt (storfekjøtt, soyaprotein, hvetestivelse, potetstivelse, salt, krydder, aroma (smaksforsterker (E621, 627, 631), gjærekstrakt, farge (E150c), konserveringsmiddel (nitritt)), rød paprika, krydder, sukker og salt Bunn: Hvetemel, vann, gjær, vegetabilsk olje, salt. 13

14 Omega-3 Pasienter med symptom på hjertekarsykdom Ett gram marint omega-3-tilskudd/dag i et år ikke nokk beskyttelse mot hjerteinfarkt, slag og død SJØMAT innholder Omega-3 Vitamin D Jod Selen Proteiner Vi bruker mye penger på søtt og lite på fisk 1/5 av utgiftene til mat og alkoholfrie drikkevarer på sukkervarer og brus Sukkervarer og brusutgjør en større andel av forbruksutgiftene enn frukt, grønnsaker, poteter; brød og kornvarer; meierprodukter og egg Vi bruker 3 ganger så mye penger på sukkervarer og brus som på fisk Barna får styre middagsmaten Ungdom drikker mye mindre saft og brus Aftenposten 8. november 2010 Norske middagsbord domineres av hamburgere, pizza og pølser, viser en undersøkelse gjort av Opplysningskontoret for frukt og grønt. Og det er barna som får skylden for det usunne kostholdet. Barna må ikke stadig få bestemme hva som skal stå på menyen, dette er en form av omsorgssvikt, mener lege og NTNU-forsker Charlotte Bjørk Ingul Norske ungdommer har vært i verdenstoppen på brusdrikking I 2000 drakk gutter i 8. klasse en halv liter brus eller saft med sukker hver dag Inntaket av sukkerholdig brus og saft har gått drastisk ned mellom 2001 og 2008 Inntaket av lettbrus har derimot økt i den samme perioden, fra 1,2 til 1,6 ganger i uka Kunstige tilsettingsstoffer Høykonsumenter risikerer å overskride den anbefalte mengden av konserveringsmiddelet benzosyre, dersom de erstatter all sukret leskedrikk/brus, saft og nektar med varianter med søtstoff Barn under tre år frarådet å få drikke med søtstoffer Kosthold- på kort sikt påvirker barnets: konsentrasjon yteevne humør tannhelse jernstatus Kosthold - på lang sikt påvirker utvikling av: hjerte- og karsykdommer type 2 diabetes kreft osteoporose (beinskjørhet) 14

15 Barnevekststudien 2010 Mange måltider i barnehagen 19 prosent av jentene overvektige, i tillegg 3 prosent fedme. (22 prosent) 12 prosent av guttene overvektige, i tillegg 5 prosent fedme. (17 prosent) 3000 måltider i løpet av de fem årene i barnehagen Måltidene i barnehagen bidrar blant annet til -fellesskap -læring av ferdigheter -energi og næringsstoffer for dagens aktiviteter og vekst Rosiner NØKKELHULLET Krav til minimumsinnhold av fiber og maksimumsinnhold av fett, salt og sukker Grenseverdien for 1 2-åringar ca. seks esker rosiner à 45 gram per uke Rosiner kan ha et høyt innhold av muggsoppgiften okratoksin A (OTA) Gir ikke noen umiddelbar forgiftning Høyt inntak over tid kan virke nedsettende på immunforsvaret, være skadelig for nyrene og kreftfremkallende Salt For å begrense saltinntaket Natriumet i salt har negative helsemessige konsekvenser høyt blodtrykk hjerte- og karsykdommer kreft i magesekk Bearbeidede matvarer bidrar i snitt med prosent av saltinntaket Industribakt brød inneholder for eksempel ofte tre ganger så mye salt som hjemmebakt brød unngå eller bruke sparsomt med salt ved tilberedning av maten bruke andre smakstilsetninger som krydder og urter bruke rene råvarer eller bearbeidede varer med lavt saltinnhold, lage saus og kraft selv unngå ekstra salting av maten ved bordet 15

16 Kostråd Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer. 2. Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk. 3. Det anbefales minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. 4. Det anbefales minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag. 5. Det anbefales fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken. 6. Velg magre meieriprodukter. Kostråd Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrens inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. 8. Velg matoljer, flytende margarin eller myk margarin. 9. Vann anbefales som drikke. 10. Begrens inntaket av tilsatt sukker. 11. Begrens inntaket av salt. 12. Kosttilskudd er unødvendig for de fleste. 13. Det anbefales at alle daglig er i fysisk aktivitet i minst 30 minutter. Livsstilsutvikling Kostholdsutfordringer for barna (Ungkost 2000) Innta mindre sukker og mettet fett Innta mer frukt, grønnsaker og grovt brød Innta mer jern, kalsium, vitamin D og vitamin E Folkehelseproblem relatert til matvaner og fysisk inaktivitet WHO beregner at følgende kan forebygges via et godt kosthold, fysisk aktivitet og røykestopp 80 % av hjerte- karsykdommer 90 % av diabetes type 2 30 % av all kreft 16

17 Helheten viktigst for helsen Forbruksundersøkelsen 2009 Kostholdet den totale sammensetningen viktigere enn de enkelte stoffene Hverdagsmaten betyr mest Mange veier til et sunt kosthold Det viktigste er hva du gjør i det daglige Statistisk sentralbyrå Takk for oppmerksomheten! Bokanbefalinger charlotte.b.ingul@ntnu.no 17