Småbarnskost, måltider og kostens betydelse for helsen Charlotte Björk Ingul Lege, Dr. med, forsker

Transkript

1 Småbarnskost, måltider og kostens betydelse for helsen Charlotte Björk Ingul Lege, Dr. med, forsker

2 Innhold Mat og helse Retningslinjer Kostholdsundersøkelser Ernæringskunnskap Hvordan få til et sunt kosthold i barnehagen Måltidssituasjon, måltidsordning, matvaner og matlyst Oppsummering

3 Mat og helse Retningslinjer Kostholdsundersøkelser Ernæringskunnskap Hvordan få til et sunt kosthold i barnehagen Måltidssituasjon, måltidsordning, matvaner og matlyst Oppsummering

4

5 Mat og helse Grunnlaget for livslange matvaner etableres i tidlige barneår, på samme måte som aktivitetsvaner.

6 Livsstilsutvikling

7 Mat og helse kort sikt Kostholdet påvirker barnets konsentrasjon yteevne humør tannhelse jernstatus

8 Mat og helse lang sikt Kostholdet påvirker utvikling av: hjerte- og karsykdommer type 2 diabetes kreft beinskjørhet sammenheng mellom kost og barns evne til å oppfatte, bearbeide og lagre informasjon og adferd

9 Folkehelseproblem relatert til matvaner og fysisk inaktivitet WHO beregner at følgende kan forebygges via et godt kosthold, fysisk aktivitet og røykestopp 80 % av hjerte- karsykdommer 90 % av diabetes type 2 30 % av all kreft Sunn kost og fysisk aktivitet i barndommen kan forebygge livsstilssykdommer

10 Mat og helse Retningslinjer Kostholdsundersøkelser Ernæringskunnskap Hvordan få til et sunt kosthold i barnehagen Måltidssituasjon, måltidsordning, matvaner og matlyst Oppsummering

11 Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver 2017 Barnehagen skal bidra til at barna får kunnskap om menneskekroppen forståelse av betydningen av gode vaner og sunt kosthold

12 Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen (høringsutkast) Høringsutkast 2017

13 Barnehagen er forpliktet til å følge retningslinjene fra Helsedirektoratet Barnehagen kan bidra med a utjevne sosial ulikhet i helse og kosthold blant barn. Oppdaterte kunnskapsbaserte anbefalinger

14 Barnehagen bør legge til rette for minst tre faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag, med enten medbrakt eller servert mat og drikke. Det bør være et mål for barnehagen at maten har ernæringsmessig god kvalitet, smaker godt og ser fristende ut.

15 Referanseverdier for energi for måltider i barnehagen

16 Mat og helse Retningslinjer Kostholdsundersøkelser Ernæringskunnskap Hvordan få til et sunt kosthold i barnehagen Måltidssituasjon, måltidsordning, matvaner og matlyst Oppsummering

17

18

19 54 liter sukkerholdig brus per person i åringer brus 5 ganger/uke 1/4, 1/5

20 Sukkerforbruket ga r ned over tid, men er fortsatt høyere enn anbefalt. Saltinntaket er dobbelt sa høyt som anbefalt. Kostens innhold av mettet fett er fortsatt vesentlig høyere enn anbefalt. Siden 2000 har kostens innhold av protein økt, og innholdet av karbohydrater minsket. Kostens fiberinnhold har økt i denne perioden, men er fortsatt lavere enn anbefalt.

21 Vi bruker mye penger på søtt og lite på fisk 1/5 3

22 UNGKOST

23 UNGKOST 3 enumettet og flerumettet fett vitamin D jern mettet fett var høyere enn anbefalt

24 UNGKOST

25 115 barnehager og 1000 ansatte deltok Ikke tilfredsstillende kunnskapsnivå Behov for en generell kompetanseheving blant barnehageansatte, og spesielt assistenter Olsen, 2014

26 Konsekvenser ensidig kosthold kan gi mangel på viktige næringsstoffer for lavt inntak av vitaminer og mineraler over lengre tid kan resultere i nedsatt innlæringsevne hos barn viktig at barnehagen baserer sin kost på retningslinjene

27 Mat og helse Retningslinjer Kostholdsundersøkelser Ernæringskunnskap Hvordan få til et sunt kosthold i barnehagen Måltidssituasjon, måltidsordning, matvaner og matlyst Oppsummering

28 Energibehov barn 100 kcal/d/kg kcal/d/kg

29 Energikilder Protein 10-15% Karbohydrat 50-65% Fett 25-35%

30 Energiinntak barn

31 Små barn har lav kroppsvekt og er særlig sårbare Derfor en variasjon i kostholdet

32

33 Nordisk næringsstoffanbefalinger

34 Mer fett Totalt fettinntak 25 til 40 % av totalt energiinntak 2/3 enumettede og flerumettede fettsyrer Anbefalt inntak enumettede fettsyrer er økt til 10 til 20 % Flere typer olje, som olivenolje, raps, nøtter og frø. Flerumettede fettsyrer 5 til 10 % Fet fisk, matolje, bordsmargarin, omega 6 og 3 Mettede fettsyrer < 10 % Transfett bør begrenses til så lite som mulig

35 Mindre karbohydrater Inntak av karbohydrater senkes med 5% Lavere inntak av enkle karbohydrater fra for eksempel hvitt mel Mer komplekse karbohydrater fra for eksempel fullkorn

36 Mer vitamin D Anbefalt daglig inntak av vitamin D er økt fra 7,5 mikrogram til 10 mikrogram per dag for barn over 2 år og voksne

37 Karbohydrater

38

39

40 Normal forbruks tallerken potet ris pasta brød kjøtt fisk egg grønnsaker rotfrukter potet ris pasta brød kjøtt fisk egg

41

42 Antioksidanter er sånne som alltid går i tog i gatene og roper store, veldig sinte ord Christian 7 år

43 Kostfibrer Anbefalt daglig inntak av fiber er minst gram per dag Viktig for fordøyelsen av tarmenes arbeid Økt metthetsfølelse Frukt, brød, mel, kornprodukter, belgfrukter

44

45 Spis 1 2 porsjoner med fisk per uke Fete fisker sild, strømming, laks og makrell inneholder mye omega-3-fettsyrer Vitaminer og mineraler D-vitamin

46 Energi rikeste næringsstoff Opptak av fettløselige vitaminer som er sentrale for utvikling av hjerneceller, synsceller, nervevev

47

48 Rødt kjøtt hva er skadelig Karsinogener skader DNA som gir økt risiko for dannelse av kreftceller Rødt kjøtt (okse, sau, lam, svin) Bearbeidet rødt kjøtt (røyking, salting, konserveringsmidler) røkt skinke, bacon, salami, røkte pølse, kjøttdeig, farseprodukter Maks 500 gram per uke

49 Jern Nødvendig for transport av oksygen i blodet og utvikling av hjernen Det mineralet det er vanskeligst å få nok av gjennom maten Forskningsresultater viser at mange norske barn har jernmangelanemi

50 Jernmangel Mye sukkerholdig mat tar plassen til jernrik mat Variasjon i kosten forebygger Velge jernrike matvarer daglig Jern fra kjøtt og fisk er mer biotilgjengelig sammenliknet med jern fra korn Vitamin C (frukt, grønnsaker, juice) øker opptaket

51 Kalsium viktig for benbygning og tenner Kilder til 500 mg kalsium ½ l melk 6-7 skiver hvitost 4 dl yoghurt naturell < ½ år 360 mg ½-1 år 540 mg 1-6 år 600 mg 7-10 år 700 mg

52 Måltid og melk Maks 5 dl melk/melkeprodukter/ dag 25 g ost (2 skiver) = 1.5 dl melk For mye melk gir dårlig appetitt, mindre plass for viktige ernæringsstoffer, obstipasjon

53 Vitamin D - for at kalsium skal suges opp i tarmen Kilder: Fet fisk (makrell, laks, ørret, sild, tunfisk) Ekstra lett lettmelk (tilsatt) Margarin (tilsatt) Vita hjertegod oljer (tilsatt) Tran, multivitamintilskudd/vitamin D-dråper Sollys

54 Vitamin B 12 understøtter veksten hos barn, beskytter nerveceller og styrker nervesystemet

55 Vitamin E viktig antioksidant Kilder Planteoljer og margarin, grønne grønnsaker, grove kornprodukter, nøtter, frø, tran

56 Krav til minimumsinnhold av fiber og maksimumsinnhold av fett, salt og sukker

57 100 % matbløff eller ekte vare? Økt forbruk av prosessert mat Hjemmelaget? Naturlig? Ekte? Fersk?? Forbrukerrådet 2012

58 Kunstige tilsettingsstoffer Barn under tre år frarådet å få drikke med søtstoffer

59 Kanel (kumarin) Vitenskapskomiteen for mattrygghet slår fast at kanel inneholder stoffet kumarin, som kan gi skader i leveren. Barn som regelmessig spiser havregrøt med kanel er spesielt utsatt. Antall gram kanel på grøten daglig før TDI Aldersgruppe overskrides (en teskje kanel veier 2,7 g) Mindre kumarin i ekte kanel (Ceylonkanel) Mer i uekte kanel (kassiakanel) 1-åringer 2-åringer 4-åringer 9-åringer 13-åringer Voksne 0,2 g 0,3 g 0,4 g 0,7 g 1,2 g 1,4 g (en halv teskje)

60 Mykotoksiner (soppgifter) i korn Produseres i kornet på åkeren og når kornet lagres. Norske barn får i seg for mye av mykotoksinet (deoksynivalenol) gjennom brød og grøt Ingen fare for akutte helseskader Langvarig inntak kan føre til nedsatt matinntak, vekstreduksjon og svekket immunforsvar.

61 Rosiner Grenseverdien for 1 2-åringar ca. seks esker rosiner à 45 gram i uken. Mykotoksin (muggsopp) okratoksin A Høyt inntak over tid kan virke nedsettende på immunforsvaret, være skadelig for nyrene og kreftfremkallende

62 Tungmetaller og mineraler Morsmelkerstatninger, tilskuddsblandinger, industriframstilte barnegrøter og vellinger, ris-, havre- og soyadrikker, solsikker Tungmetallene arsen, bly og kadmium Kan innebære en helserisiko for små barn, hvis et barn spiser ensidig

63 En teskje tilsvarer 7 g salt. Salt Natriumet i salt har negative helsemessige konsekvenser høyt blodtrykk hjerte- og karsykdommer kreft i magesekk De største kildene til salt i kostholdet er kjøttprodukter, brød, varegruppen sauser, pulver og krydder, ost og spisefett 2-10 a rs alder begrense saltinntaket til 3 4 gram per dag, i dag sirka dobbelt forbruk

64 For å begrense saltinntaket unngå eller bruke sparsomt med salt ved tilberedning av maten bruke andre smakstilsetninger som krydder og urter bruke rene råvarer eller bearbeidede varer med lavt saltinnhold, lage saus og kraft selv unngå ekstra salting av maten ved bordet

65 Mat og helse Retningslinjer Kostholdsundersøkelser Ernæringskunnskap Hvordan få til et sunt kosthold i barnehagen Måltidssituasjon, måltidsordning, matvaner og matlyst Oppsummering

66 Tid for mat i løpet av døgnet Morgen Barnehage Etter barnehage Seng Antall timer

67 Måltider Frokost Lunsj Ettermid dagsmål tid Eksempler på størrelser til ettermiddagsmåltidet: Ett to år: én liten brødskive med matfett og pålegg, 1 1/4 dl melk, en halv frukt To fire år: én brødskive med matfett og pålegg, 1 1/2 dl melk, en halv hel frukt Fire seks år: én to brødskiver med matfett og pålegg, 1 3/4 dl melk, en hel frukt

68 Sapere-metoden å utforske mat med alle sanser Sapere-metoden et pedagogisk verktøy for utforsking mat med alle sanser Metoden kommer opprinnelig fra Frankrike og kjemikeren Jacques Puisais

69 Eksperimenter med bruk av krydder og krydderurter i matlaging for å utvikle barnas smakssans.

70 Variasjon! Ulik mat gir ulike næringsstoffer. Hvis barna får variert mat, kan vi være tryggere på at de får i seg nok av alle næringsstoffene de trenger. Gi lite mat av hver type Tilby en stor variasjon av ulike smaker IKKE sukker, salt, alt for feit eller sterk mat Vann som tørstedrikk

71 Regulerer sitt eget inntak Friske barn regulerer sitt eget matinntak i perioder, etter hva de trenger

72 Utvikling av barns sanser og smaksglede Ved å smake på ukjent mat og ved å sette ord på opplevelsen, kan barnets smaksrepertoar og språk utvikles og styrkes. Ved å skape smaksstunder utenom måltidet kan barna få flere møtepunkt med nye uvante smaker, noe som igjen kan bidra til at de blir tryggere på maten. Vil du smake eller spise? Smakslek

73 En familie består som regel av en mor som jobber, en far som jobber og en unge som slapper av Thea Marie 6 år Familiemåltider og tilstedeværelse av voksne hjemme øker barns inntak av sunn mat og forebygger overvekt Matglede

74 Mat og helse Retningslinjer Kostholdsundersøkelser Ernæringskunnskap Hvordan få til et sunt kosthold i barnehagen Måltidssituasjon, måltidsordning, matvaner og matlyst Oppsummering

75 Barn liker sunn mat Hvis man ikke spiser sunn mat, så smuldrer immunforsvaret opp, og man blir skikkelig uggen Jesper 7 år

76

77 Hjemmelaget mat av ekte råvarer Gjør barn sunnere Bedre utviklet smakssans

78

79

80 Måltidene skal være fullverdige ernæringsmessig Gruppe 1: grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta og lignende Gruppe 2: grønnsaker og frukt/bær Gruppe 3: fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser og lignende

81 Måltider Barnehagen bør legge til rette for minst tre faste måltider om dagen med medbrakt eller servert mat Barna i barnehagen bør få god tid til å spise, minst 30 minutter Mat og måltider som serveres i barnehagen bør være varierte og bygge på Helsedirektoratets kostråd Barnehagen bør servere grønnsaker og frukt eller bær hver dag Barna bør få tilbud om lett- eller skummetmelk og vann til måltidene i barnehagen, og vann bør alltid være tilgjengelig Spisemiljøet i barnehagen bør fremme helse, mat og måltidsglede, og personalet bør delta aktivt Måltidene i barnehagen bør være en pedagogisk arena der barna får medvirke i mat- og måltidsaktiviteter

82 Det må legges til rette for god håndhygiene i barnehagen, og håndvask skal gjennomføres før måltidene Maten i barnehagen må være lagret, tilberedt, servert og merket i samsvar med regelverk og råd fra Mattilsynet Barnehagen skal ta hensyn til barn som har særlige behov knyttet til matallergi eller matintoleranse Barnehagen bør ha en miljøvennlig praksis med lite matsvinn og et mattilbud hvor plantebaserte matvarer og fisk og sjømat er sentralt Servering av kaker, kjeks, is, saft og liknende bør begrenses i barnehagen. Godteri, snacks og brus bør unngås

83

84 Mat og helse Retningslinjer Kostholdsundersøkelser Ernæringskunnskap Hvordan få til et sunt kosthold i barnehagen Måltidssituasjon, måltidsordning, matvaner og matlyst Oppsummering

85 Måltidene i barnehagen bør ha som mål å fremme gode kostvaner og dermed helse blant barn. Barnehagene har et ansvar for barnas holdning til mat og for deres matkultur på lengre sikt. Mange barn tilbringer mesteparten av sin våkne tid i barnehagen, og omtrent 65 prosent av dagens energiinnhold skal serveres i løpet av tiden der. Kostholdet bør være variert for å unngå mangel på viktige næringsstoffer, og måltidene bør ha en høy kvalitet.

86 Kostholdsutfordringer for barna Innta mindre sukker og mettet fett Innta mer frukt, grønnsaker og grovt brød Innta mer jern, kalsium, vitamin D og vitamin E

87 Bokanbefalinger

88 Linker

89 Takk for oppmerksomheten!