Små barn har lav kroppsvekt og er særlig sårbare

Transkript

1 Barns mat og helse Foreldrekurs Små barn har lav kroppsvekt og er særlig sårbare Derfor en variasjon i kostholdet Charlotte Björk Ingul Lege, Dr. med, forsker Livsstilsutvikling Folkehelseproblem relatert til matvaner og fysisk inaktivitet WHO beregner at følgende kan forebygges via et godt kosthold, fysisk aktivitet og røykestopp 80 % av hjerte- karsykdommer 90 % av diabetes type 2 30 % av all kreft 1

2 Statistisk sentralbyrå Norske barn har kanskje litt større hoder enn svenske, men det er fordi de bruker lue med dusk på. OLOV, 7 ÅR Barn liker sunn mat Hvis man ikke spiser sunn mat, så smuldrer immunforsvaret opp, og man blir skikkelig uggen Jesper 7 år Grunnlaget for våre kostvaner legges i barndommen. Det er derfor viktig at barn fra starten får en sunn og balansert kost, som bidrar til god helse. 2

3 Utvikling av smak 4-6 mån Ved fødselen foretrekker barn søte smaker. Morsmelk smaker søtlig. Etter hvert som de nærmer seg et halvt år er de mer åpne for å bli kjent med nesten alle typer smaker søtt, salt, surt, og i begrenset grad bittert. Utvikling av smak 6 til 12 måneder Barnet utforsker-, leker med-, og putter maten i munnen i større grad Munnmotoriske ferdigheter som kreves for å spise mat med fastere konsistens utvikles nå. Erfaringer med å spise mat med forskjellige smaker og konsistenser i denne fasen legger et godt grunnlag for at barnet kan utvikle et normalt og variert kosthold senere Utvikling av smak 12 til 18 mån Fra ettårsalder går barnet gradvis over fra spedbarnsmat til samme mat og måltidsmønster som resten av familien Barnet bruker både lukt, smak, syn og berøringssans for å kjenne igjen eller avvise mat Frykt for nye ukjente matvarer kommer til syne Utvikling av smak 12 til 18 mån Barnet kan akseptere eller avvise mat ut fra karakteristiske kjennetegn som ikke har med smaken å gjøre avvise yoghurt pga emballasjen bare akseptere Kaptein Sabeltannbrød bare akseptere røde epler Viktig å fortsette å tilby mat Mange barn spiser bedre når matvarene legges opp hver for seg for seg istedenfor å blande det sammen Mat i 0-2-årsalderen Mindre mengder kumelk kan brukes i matlaging fra 10 måneders alder. Gi daglig tilskudd av vitamin D fra fire ukers alder ved å gi tran Introduser fast føde gradvis, fra 6 mån Hjemmelaget! Ettåringen kan spise hva familien ellers spiser, ikke salte og sukre maten Unngå saft og søte drikker Fra ett års alder anbefales lett-, ekstra lett- eller skummet melk. Mengden kumelk og kumelksprodukter bør begrenses til maksimalt ca. 5-6 dl per dag, inkludert yoghurt Bruk vann som tørstedrikk. 3

4 Utvikling av smak 18 mån til 5 år Barn opptatt av hva andre spiser og vil gjøre det samme som foreldre, søsken og andre trygge modeller. Det disse spiser blir oppfattet som trygt. Barn har også lyst til å gjøre som andre barn, og påvirkes for eksempel av de andre barna i barnehagen. Å sammenlikne ny mat med kjent mat, og finne fellestrekk, kan også motvirke frykten for ukjent mat Hjemmelaget mat av ekte råvarer Gjør barn sunnere Bedre utviklet smakssans Mat i 2-5-årsalderen Unngå mat og drikke med kunstige søtstoffer til barn under 3 år. Fortsett gradvis å venne barnet til ulike smaker og konsistenser variasjon. Tilby frukt eller grønnsaker til hvert måltid Barn trenger mer væske enn voksne i forhold til kroppsstørrelsen. Inviter barna til å hjelpe til i matlagingen Avhengig av jevn tilførsel Av energi og næringsstoffer for å vokse og utvikle seg. De har et stort behov for næringsstoffer i forhold til sin egen vekt. Totale mengden mat de spiser er relativt liten, liten plass til mat og drikke som ikke gir dem næringen de trenger. Næringsrik kost til barn. Regulerer sitt eget inntak Friske barn regulerer sitt eget matinntak i perioder, etter hva de trenger Litt eldre Hvor kommer maten ifra Egg, høner, fisk, grønnsaker Besøk gårder Gå ut i blåbærskogen 4

5 Alt skal brukes Konsistens Gjerne hjemmelaget frukt og grønnsaksretter hver dag Grønnsakspure Variasjon! Eksperimenter med bruk av krydder og krydderurter i matlaging for å utvikle barnas smakssans. Ulik mat gir ulike næringsstoffer. Hvis barna får variert mat, kan vi være tryggere på at de får i seg nok av alle næringsstoffene de trenger. Gi lite mat av hver type Tilby en stor variasjon av ulike smaker IKKE sukker, salt, alt for feit eller sterk mat Vann som tørstedrikk Matglede Mat skal ikke knyttes til stress Ta time-out Naturlig forhold til mat Balansert kosthold En familie består som regel av en mor som jobber, en far som jobber og en unge som slapper av Thea Marie 6 år Familiemåltider og tilstedeværelse av voksne hjemme øker barns inntak av sunn mat og forebygger overvekt 5

6 Spennende farver og aktiviteter Største beskyttelsen mot kreft samsvarer med å spise mer frukt, grønnsaker og fiberrik mat Naturlig Hvordan vokser en gulrot Grøt! Havregrynsgrøt (relativt lite stivelse) Havremel med vann for det minste barnet Bruk banan, tørket frukt etc. som søtningsmiddel Tid for mat i løpet av døgnet 1 Mat og måltider i barnehager Morgen Barnehage Etter barnehage Seng Sunn kost og fysisk aktivitet i barndommen kan forebygge livsstilssykdommer Vaner dannes tidlig og videreføres i voksen alder Antall timer 6

7 MÅLTIDER Barnehagen bør: 1. Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat 2. Sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter til å spise, slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat 4. Ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Noen barn, særlig de yngste, kan ha behov for å spise oftere 5. Legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna 2007 MAT OG DRIKKE 9.Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser 10.Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper: Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc. Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser 11. Plantemargarin og olje bør velges framfor smør og smørblandede margarintyper 12.Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk 13.Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene 14.Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås 15.De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke Sosial- og helsedirektoratet, Karbohydrat 50-65% Energikilder Protein 10-15% Fett 25-35% Nye nordisk næringsstoffanbefalinger Mer fett Totalt fettinntak 25 til 40 % av totalt energiinntak 2/3 enumettede og flerumettede fettsyrer Anbefalt inntak enumettede fettsyrer er økt til 10 til 20 % Flere typer olje, som olivenolje, raps, nøtter og frø. Flerumettede fettsyrer 5 til 10 % Fet fisk, matolje, bordsmargarin, omega 6 og 3 Mettede fettsyrer < 10 % Transfett bør begrenses til så lite som mulig 7

8 Mindre karbohydrater Inntak av karbohydrater senkes med 5% Lavere inntak av enkle karbohydrater fra for eksempel hvitt mel Mer komplekse karbohydrater fra for eksempel fullkorn Fibrer Anbefalt daglig inntak av fiber er minst gram per dag Fra mat som er naturlig rikt på fiber som fullkort, frukt og bær, grønnsaker og belgfrukter Mer vitamin D Anbefalt daglig inntak av vitamin D er økt fra 7,5 mikrogram til 10 mikrogram per dag for barn over 2 år og voksne, Sollys, fet fisk, mat med tillegg for vitamin D, kosttilskudd Vitamin D - for at kalsium skal suges opp i tarmen Kilder: Fet fisk (makrell, laks, ørret, sild, tunfisk) Ekstra lett lettmelk (tilsatt) Margarin (tilsatt) Vita hjertegod oljer (tilsatt) Tran, multivitamintilskudd/vitamin D-dråper Sollys Mer fysisk aktivitet Moderat aktivitet over 150 minutter i uka, eller høy aktivitet over 75 minutter i uka for voksne Minst 60 minutter om dagen for barn 8

9 Brødmåltidet Grovt mel 2-4 ganger så mye av mineraler og vitaminer som fint mel 6 gram kostfibre / 100 gram Maks 5 gram fett Lite salt Velg en brødsort om gangen Grovt brød betyr min. 50 % sammalt mel Foreldre undervurderer barns sukkerforbruk 60 liter brus 32 kilo sukker 14 kilo godteri Normal forbruks tallerken potet ris pasta brød kjøtt fisk egg grønnsaker rotfrukter potet ris pasta brød kjøtt fisk egg 9

10 Antioksidanter er sånne som alltid går i tog i gatene og roper store, veldig sinte ord Christian 7 år Kostfibrer Viktig for fordøyelsen av tarmenes arbeid Øker salivavsøndringen Økt metthetsfølelse Viktigste kilder: frukt, brød, mel, kornprodukter Spis 1 2 porsjoner med fisk per uke Fete fisker sild, strømming, laks og makrell inneholder mye omega-3-fettsyrer Vitaminer og mineraler D-vitamin Energi rikeste næringsstoff Opptak av fettløselige vitaminer som er sentrale for utvikling av hjerneceller, synsceller, nervevev 10

11 Rødt kjøtt hva er skadelig Karsinogener skader DNA som gir økt risiko for dannelse av kreftceller Rødt kjøtt (okse, sau, lam, svin) Bearbeidet rødt kjøtt (røyking, salting, konserveringsmidler) røkt skinke, bacon, salami, røkte pølse, kjøttdeig, farseprodukter Maks 500 gram per uke Jern Nødvendig for transport av oksygen i blodet og utvikling av hjernen Det mineralet det er vanskeligst å få nok av gjennom maten Forskningsresultater viser at mange norske barn har jernmangelanemi Jernmangel Kalsium viktig for benbygning og tenner Mye sukkerholdig mat tar plassen til jernrik mat Variasjon i kosten forebygger Velge jernrike matvarer daglig Jern fra kjøtt og fisk er mer biotilgjengelig sammenliknet med jern fra korn Vitamin C (frukt, grønnsaker, juice) øker opptaket Kilder til 500 mg kalsium ½ l melk 6-7 skiver hvitost 4 dl yoghurt naturell < ½ år 360 mg ½-1 år 540 mg 1-6 år 600 mg 7-10 år 700 mg Måltid og melk Vitamin E viktig antioksidant Maks 5 dl melk/melkeprodukter/ dag 25 g ost (2 skiver) = 1.5 dl melk For mye melk gir dårlig appetitt, mindre plass for viktige ernæringsstoffer, obstipasjon Kilder Planteoljer og margarin, grønne grønnsaker, grove kornprodukter, nøtter, frø, tran 11

12 100 % matbløff eller ekte vare? Økt forbruk av prosessert mat Krav til minimumsinnhold av fiber og maksimumsinnhold av fett, salt og sukker Hjemmelaget? Naturlig? Ekte? Fersk?? Forbrukerrådet 2012 Piano mandelpudding uten mandler Piano kremet vaniljedessert uten vanilje Santa Maria dip guacamole 1,5% avokado REMA 1000 blåbærjuice 11% blåbær Findus kystens fiskegrateng 20% fisk Den stolte hane kjøtteboller av kylling innholder ikke kyllingkjøtt med MUK 38% og kalkunkjøtt 33% Nidar Bergene melk (laget med ren norsk melk, 100% naturlige råvarer, tørrmelk, emulgator (soyalecitin) Polarbrød havre 10% havregryn Euroshopper kjøttkaker 48% kjøtt Fyll: Jarlsbergost, vann, tomatpuré, pizzakjøtt (storfekjøtt, soyaprotein, hvetestivelse, potetstivelse, salt, krydder, aroma (smaksforsterker (E621, 627, 631), gjærekstrakt, farge (E150c), konserveringsmiddel (nitritt)), rød paprika, krydder, sukker og salt Bunn: Hvetemel, vann, gjær, vegetabilsk olje, salt. Merkesjekken 2014 Mattilsynet innfører årlige tilsynskampanjer mot villedende matmerking «Merkesjekken 2014» ser på merking av hverdagsmat 12

13 Matvaretabellen app Barna får styre middagsmaten Vi bruker mye penger på søtt og lite på fisk 1/5 av utgiftene til mat og alkoholfrie drikkevarer på sukkervarer og brus Sukkervarer og brusutgjør en større andel av forbruksutgiftene enn frukt, grønnsaker, poteter; brød og kornvarer; meierprodukter og egg Vi bruker 3 ganger så mye penger på sukkervarer og brus som på fisk Aftenposten 8. november 2010 Norske middagsbord domineres av hamburgere, pizza og pølser, viser en undersøkelse gjort av Opplysningskontoret for frukt og grønt. Og det er barna som får skylden for det usunne kostholdet. Barna må ikke stadig få bestemme hva som skal stå på menyen, dette er en form av omsorgssvikt, mener lege og NTNU-forsker Charlotte Bjørk Ingul Barnevekststudien 2010 Kosthold- på kort sikt påvirker barnets: konsentrasjon yteevne humør tannhelse jernstatus Kosthold - på lang sikt påvirker utvikling av: hjerte- og karsykdommer type 2 diabetes kreft osteoporose (beinskjørhet) 19 prosent av jentene overvektige, i tillegg 3 prosent fedme. (22 prosent) 12 prosent av guttene overvektige, i tillegg 5 prosent fedme. (17 prosent) 13

14 Kunstige tilsettingsstoffer Høykonsumenter risikerer å overskride den anbefalte mengden av konserveringsmiddelet benzosyre, dersom de erstatter all sukret leskedrikk/brus, saft og nektar med varianter med søtstoff Barn under tre år frarådet å få drikke med søtstoffer Aldersgruppe 1-åringer 2-åringer 4-åringer 9-åringer 13-åringer Voksne Kanel (kumarin) Antall gram kanel på grøten daglig før TDI overskrides (en teskje kanel veier 2,7 g) Antall dl kanelbasert te daglig før TDI overskrides 0,2 g Ikke beregnet 0,3 g Ikke beregnet 0,4 g 0,6 dl 0,7 g 1,0 dl 1,2 g 1,5 dl 1,4 g 1,9 dl Mykotoksiner (soppgifter) i korn Produseres i kornet på åkeren, andre når kornet lagres. Norske barn får i seg for mye av mykotoksinet deoksynivalenol (DON) gjennom brød og grøt Det er ingen fare for akutte helseskader, men langvarig inntak er bekymringsfullt Rosiner Grenseverdien for 1 2-åringar ca. seks esker rosiner à 45 gram i uken. Mykotoksin (muggsopp) okratoksin A Høyt inntak over tid kan virke nedsettende på immunforsvaret, være skadelig for nyrene og kreftfremkallende Tungmetaller og mineraler Morsmelkerstatninger, tilskuddsblandinger, industriframstilte barnegrøter og vellinger, ris-, havre- og soyadrikker Tungmetallene arsen, bly og kadmium i varierende mengder Kan innebære en helserisiko for små barn, for eksempel hvis et barn spiser ensidig Kadmium For mye kadmium kan gi nyreskadar, beinskjørhet og økt risiko for kreft. Innmat frå dyr, i brunmat i krabbe, i skjel, skogsopp, solsikkekjerner og kosttilskudd 14

15 Stoff i barnemat kan være helsefarlig Furan er et fettløselig stoff som dannes ved varmebehandling av mat og bidrar til å gi maten smak Furan er påvist i en rekke industrielt fremstilte matvarer, blant annet kaffe, hermetikk og forseglede matvarer på glass som har vært varmebehandlet som hermetiserte grønnsaker, barnemat på glass, pulverbaserte barnegrøter og frokostblandinger Barn mellom 6 måneder og 2 år er spesielt utsatt. Middagsmat på glass er hovedkilden til furan for spedbarn og småbarn. Det er registrert økt forekomst av leversvulster hos forsøksdyr som har blitt fôret med furan. Helsenorge.no Undersøkelse foretatt av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) Helsedirektoratets råd for å begrense furaninntaket hos spedbarn og småbarn Gi morsmelk i hele første leveår Gi barnet jernrik grøt fra cirka 6 måneders alder Gi barnet middagsmat fra cirka 6 måneders alder Lag gjerne hjemmelaget middag. Varm maten opp skånsomt Gi barnet grønnsaker og frukt fra cirka 6 måneders alder Gi gjerne brødmat når barnet kan tygge Følg de nasjonale kostrådene Salt Natriumet i salt har negative helsemessige konsekvenser høyt blodtrykk hjerte- og karsykdommer kreft i magesekk Bearbeidede matvarer bidrar i snitt med prosent av saltinntaket Industribakt brød inneholder for eksempel ofte tre ganger så mye salt som hjemmebakt brød For å begrense saltinntaket unngå eller bruke sparsomt med salt ved tilberedning av maten bruke andre smakstilsetninger som krydder og urter bruke rene råvarer eller bearbeidede varer med lavt saltinnhold, lage saus og kraft selv unngå ekstra salting av maten ved bordet Kostholdsutfordringer for barna (Ungkost 2000) Innta mindre sukker og mettet fett Innta mer frukt, grønnsaker og grovt brød Innta mer jern, kalsium, vitamin D og vitamin E 15

16 En bestemor er en som hele slekten har kommet gjennom. Da er det ikke så rart om hun er litt slaskete i skinnet Takk for oppmerksomheten! charlotte.b.ingul@ntnu.no Bokanbefalinger 16