Små barn har lav kroppsvekt og er særlig sårbare

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Små barn har lav kroppsvekt og er særlig sårbare"

Transkript

1 Barns mat og helse Trondheim kommune Små barn har lav kroppsvekt og er særlig sårbare Derfor en variasjon i kostholdet Charlotte Björk Ingul Lege, Dr. med, forsker Norske barn har kanskje litt større hoder enn svenske, men det er fordi de bruker lue med dusk på. OLOV, 7 ÅR Livsstilsutvikling Folkehelseproblem relatert til matvaner og fysisk inaktivitet WHO beregner at følgende kan forebygges via et godt kosthold, fysisk aktivitet og røykestopp 80 % av hjerte- karsykdommer 90 % av diabetes type 2 30 % av all kreft 1

2 Barn liker sunn mat Hvis man ikke spiser sunn mat, så smuldrer immunforsvaret opp, og man blir skikkelig uggen Jesper 7 år Bakgrunn: 90 % av alle barn i alderen 1-5 år har barnehageplass % av energiinntaket bør dekkes i barnehagen Personalets kunnskap og interesse av stor betydning for kostholdet i barnehagen Barnehagen har en viktig rolle i et tverrfaglig folkehelsearbeid Barnefedme - Tidlig intervensjon er viktig For første gang er barhehageansattes kunnskap om ernæring evaluert

3 Resultat Resultater Lerkendal bydel (n=410) -17 kommunale bhg - 9 private bhg - 6 familiebhg Heimdal bydel (n=153) - 7 kommunale bhg - 5 private bhg - 11 familiebhg 115 deltagende barnehager Midtbyen(n=180) - 10 kommunale bhg - 7 private bhg - 11 familiebhg. 115 barnehager og 1000 ansatte deltok Østbyen (n=243) - 13 kommunale bhg - 9 private bhg - 10 familiebhg 17 % krysset av riktig på hva et fullverdig ettermiddagsmåltid bør bestå av 42 % valgte den riktige tallerkenmodellen som retningslinjene anbefaler for mat og måltider i barnehagen 7 % av de ansatte kjenner til myndighetenes anbefalinger om å redusere inntaket av fettrik mat. 78 % tror olivenolje inneholder lite fett Halvparten av de ansatte vet at myndighetene anbefaler 5 frukt om dagen De ansatte som har utdanning innen helse og ernæring (11 % av deltakerne) har større kunnskap om kosthold. Utdannete kokker scorer aller høyest. Ansatte som har deltatt på mat og matgledekurs har større kunnskap enn de som ikke har det. Første til å vurdere ernæringskunnskapen hos barnehageansatte i Norge. Nivået av ernæringskunnskap er ikke i tråd med dagens anbefalinger og retningslinjer. Gode resultater for måltidsmønster, ulike behov hos barn, enkeltspørsmål knyttet til matvarer. Kun 11 % har helse- eller ernæringsrelatert utdanning Ernæringskunnskap er viktig for alle barnehageansatte Undersøkelsen ble gjennomført blant SFO-ledere i 2422 barne- og kombinerte skoler i Norge. Deltakelsen var på 32 %. Over 60 % la til rette for frokost på SFO og nesten 90 % hadde et daglig tilbud om måltid etter skoletid. Måltidene før skoletid var hovedsakelig basert på at barna hadde med mat hjemmefra og måltidet etter skoletid var hovedsakelig basert på at SFO hadde tilbud om brødmat og/eller varm mat. 3

4 Førti prosent hadde tilbud om egen frukt- /grønnsakspause hver dag. I de SFO-ene som hadde frukt-/grønnsakspause var det vanligst at barna ble tilbudt frukt og/eller grønnsaker på SFO fem dager i uken (64 %). Hovedutfordringene i arbeidet med mat og måltider i SFO er å øke det daglige tilbudet av frukt og grønnsaker. Under halvparten av SFO-lederne hadde kjennskap til retningslinjene og forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. De ansatte i SFO er viktige rollemodeller for barna, derfor bør det legges til rette for kompetanseheving av ansatte i SFO, samt å påvirke deres holdninger om sunne måltider. Skriftlige regler/normer for måltider i SFO, gjerne nedfelt i SFO sine rammeplaner, kan bidra til å skape en bevisstgjøring omkring rammene for og innholdet i måltidene. Involvering av skoleledelsen er viktig, ikke minst for å sikre gode lokaliteter for tilberedning og inntak av mat og derigjennom skape et trivelig spisemiljø. For å kunne oppnå dette er det en forutsetning at SFO-ledere får bedre kjennskap til retningslinjene for skolemåltidet, og at utvikling av nytt materiell skjer i samarbeid med brukergruppene (ansatte ved SFO og barna). Måltider i SFO er i stor grad basert på medbrakt mat, noe som også gjør foreldrene til en viktig målgruppe. For å sikre at SFO kan tilby ernæringsmessig god kvalitet på mat og drikke til måltidene er det viktig at skolene har tilstrekkelig med økonomiske og menneskelige ressurser. Mat- og måltidstilbudet i SFO i Sør-Trøndelag Ettermiddagsmåltidet var for en stor del servert i regi av SFO (60 %) og et brødmåltid det vanligste 50% tilbud om varm mat en dag i uken For mye mettet fett blir tilbudt i form av kjøttprodukter og helfete produkter Mat- og måltidstilbudet i SFO i Sør-Trøndelag Mat- og måltidstilbudet i SFO i Sør-Trøndelag Varme mattilbudet var for dårlig komponert ernæringsmessig Grovt brød ble altfor sjelden brukt For lite kostfibrer Tilsatt sukker ble tilbudt i form av saft, sukker, syltetøy, cornflakes, vafler og prim Hver fjerde SFO syntes ikke de hadde behov for mer kunnskap om barn og mat 4

5 Referanse verdier for energi for en dag innen skole/sfo Frokost 20% Lunsj 30% SFO måltid 10-20% Ekstramåltid 5-10% Skolelunsj Viktig kilde for vitamin C, D, folat (B vitamin), jern og zink Andel energi per porsjon for skolelunsj Klasse MJ/porsjon 2,4 2,6 2,8 Kcal/porsjon Utvikling av smak 4-6 mån Grunnlaget for våre kostvaner legges i barndommen. Det er derfor viktig at barn fra starten får en sunn og balansert kost, som bidrar til god helse. Ved fødselen foretrekker barn søte smaker. Morsmelk smaker søtlig. Etter hvert som de nærmer seg et halvt år er de mer åpne for å bli kjent med nesten alle typer smaker søtt, salt, surt, og i begrenset grad bittert. Utvikling av smak 12 til 18 mån Utvikling av smak 6 til 12 måneder Barnet utforsker-, leker med-, og putter maten i munnen i større grad Munnmotoriske ferdigheter som kreves for å spise mat med fastere konsistens utvikles nå. Erfaringer med å spise mat med forskjellige smaker og konsistenser i denne fasen legger et godt grunnlag for at barnet kan utvikle et normalt og variert kosthold senere Fra ettårsalder går barnet gradvis over fra spedbarnsmat til samme mat og måltidsmønster som resten av familien Barnet bruker både lukt, smak, syn og berøringssans for å kjenne igjen eller avvise mat Frykt for nye ukjente matvarer kommer til syne 5

6 Utvikling av smak 12 til 18 mån Barnet kan akseptere eller avvise mat ut fra karakteristiske kjennetegn som ikke har med smaken å gjøre avvise yoghurt pga emballasjen bare akseptere Kaptein Sabeltannbrød bare akseptere røde epler Viktig å fortsette å tilby mat Mange barn spiser bedre når matvarene legges opp hver for seg for seg istedenfor å blande det sammen Hjemmelaget mat av ekte råvarer Gjør barn sunnere Bedre utviklet smakssans Mat i 2-5-årsalderen Unngå mat og drikke med kunstige søtstoffer til barn under 3 år. Fortsett gradvis å venne barnet til ulike smaker og konsistenser variasjon. Tilby frukt eller grønnsaker til hvert måltid Barn trenger mer væske enn voksne i forhold til kroppsstørrelsen. Inviter barna til å hjelpe til i matlagingen Avhengig av jevn tilførsel Av energi og næringsstoffer for å vokse og utvikle seg. De har et stort behov for næringsstoffer i forhold til sin egen vekt. Totale mengden mat de spiser er relativt liten, liten plass til mat og drikke som ikke gir dem næringen de trenger. Næringsrik kost til barn. Regulerer sitt eget inntak Friske barn regulerer sitt eget matinntak i perioder, etter hva de trenger 6

7 Litt eldre Konsistens Hvor kommer maten ifra Egg, høner, fisk, grønnsaker Besøk gårder Gå ut i blåbærskogen Alt skal brukes Gjerne hjemmelaget frukt og grønnsaksretter hver dag Grønnsakspure Variasjon! Ulik mat gir ulike næringsstoffer. Hvis barna får variert mat, kan vi være tryggere på at de får i seg nok av alle næringsstoffene de trenger. Gi lite mat av hver type Tilby en stor variasjon av ulike smaker IKKE sukker, salt, alt for feit eller sterk mat Vann som tørstedrikk Eksperimenter med bruk av krydder og krydderurter i matlaging for å utvikle barnas smakssans. Matglede Mat skal ikke knyttes til stress Ta time-out Naturlig forhold til mat Balansert kosthold 7

8 Spennende farver og aktiviteter En familie består som regel av en mor som jobber, en far som jobber og en unge som slapper av Thea Marie 6 år Familiemåltider og tilstedeværelse av voksne hjemme øker barns inntak av sunn mat og forebygger overvekt Største beskyttelsen mot kreft samsvarer med å spise mer frukt, grønnsaker og fiberrik mat Naturlig Hvordan vokser en gulrot Grøt! Tid for mat i løpet av døgnet 1 Havregrynsgrøt (relativt lite stivelse) Havremel med vann for det minste barnet Bruk banan, tørket frukt etc. som søtningsmiddel Morgen Barnehage Etter barnehage Seng Antall timer 8

9 Mat og måltider i barnehager Sunn kost og fysisk aktivitet i barndommen kan forebygge livsstilssykdommer Vaner dannes tidlig og videreføres i voksen alder 2007 MÅLTIDER Barnehagen bør: 1. Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat 2. Sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter til å spise, slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat 4. Ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Noen barn, særlig de yngste, kan ha behov for å spise oftere 5. Legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna MAT OG DRIKKE 9.Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser 10.Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper: Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc. Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser 11. Plantemargarin og olje bør velges framfor smør og smørblandede margarintyper 12.Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk 13.Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene 14.Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås 15.De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke Sosial- og helsedirektoratet, Energikilder Nye nordisk næringsstoffanbefalinger Protein 10-15% Karbohydrat 50-65% Fett 25-35% 9

10 Mer fett Totalt fettinntak 25 til 40 % av totalt energiinntak 2/3 enumettede og flerumettede fettsyrer Anbefalt inntak enumettede fettsyrer er økt til 10 til 20 % Flere typer olje, som olivenolje, raps, nøtter og frø. Flerumettede fettsyrer 5 til 10 % Fet fisk, matolje, bordsmargarin, omega 6 og 3 Mettede fettsyrer < 10 % Transfett bør begrenses til så lite som mulig Mindre karbohydrater Inntak av karbohydrater senkes med 5% Lavere inntak av enkle karbohydrater fra for eksempel hvitt mel Mer komplekse karbohydrater fra for eksempel fullkorn Fibrer Anbefalt daglig inntak av fiber er minst gram per dag Fra mat som er naturlig rikt på fiber som fullkort, frukt og bær, grønnsaker og belgfrukter Mer vitamin D Anbefalt daglig inntak av vitamin D er økt fra 7,5 mikrogram til 10 mikrogram per dag for barn over 2 år og voksne, Sollys, fet fisk, mat med tillegg for vitamin D, kosttilskudd Vitamin D - for at kalsium skal suges opp i tarmen Kilder: Fet fisk (makrell, laks, ørret, sild, tunfisk) Ekstra lett lettmelk (tilsatt) Margarin (tilsatt) Vita hjertegod oljer (tilsatt) Tran, multivitamintilskudd/vitamin D-dråper Sollys Mer fysisk aktivitet Moderat aktivitet over 150 minutter i uka, eller høy aktivitet over 75 minutter i uka for voksne Minst 60 minutter om dagen for barn 10

11 Brødmåltidet Grovt mel 2-4 ganger så mye av mineraler og vitaminer som fint mel 6 gram kostfibre / 100 gram Maks 5 gram fett Lite salt Velg en brødsort om gangen Grovt brød betyr min. 50 % sammalt mel Foreldre undervurderer barns sukkerforbruk Normal forbruks tallerken 60 liter brus 32 kilo sukker 14 kilo godteri potet ris pasta brød kjøtt fisk egg grønnsaker rotfrukter potet ris pasta brød kjøtt fisk egg 11

12 Antioksidanter er sånne som alltid går i tog i gatene og roper store, veldig sinte ord Christian 7 år Kostfibrer Viktig for fordøyelsen av tarmenes arbeid Øker salivavsøndringen Økt metthetsfølelse Viktigste kilder: frukt, brød, mel, kornprodukter Energi rikeste næringsstoff Opptak av fettløselige vitaminer som er sentrale for utvikling av hjerneceller, synsceller, nervevev Spis 1 2 porsjoner med fisk per uke Fete fisker sild, strømming, laks og makrell inneholder mye omega-3-fettsyrer Vitaminer og mineraler D-vitamin 12

13 Rødt kjøtt hva er skadelig Karsinogener skader DNA som gir økt risiko for dannelse av kreftceller Rødt kjøtt (okse, sau, lam, svin) Bearbeidet rødt kjøtt (røyking, salting, konserveringsmidler) røkt skinke, bacon, salami, røkte pølse, kjøttdeig, farseprodukter Maks 500 gram per uke Jern Nødvendig for transport av oksygen i blodet og utvikling av hjernen Det mineralet det er vanskeligst å få nok av gjennom maten Forskningsresultater viser at mange norske barn har jernmangelanemi Jernmangel Mye sukkerholdig mat tar plassen til jernrik mat Variasjon i kosten forebygger Velge jernrike matvarer daglig Jern fra kjøtt og fisk er mer biotilgjengelig sammenliknet med jern fra korn Vitamin C (frukt, grønnsaker, juice) øker opptaket Kalsium viktig for benbygning og tenner Måltid og melk Kilder til 500 mg kalsium ½ l melk 6-7 skiver hvitost 4 dl yoghurt naturell < ½ år 360 mg ½-1 år 540 mg 1-6 år 600 mg 7-10 år 700 mg Maks 5 dl melk/melkeprodukter/ dag 25 g ost (2 skiver) = 1.5 dl melk For mye melk gir dårlig appetitt, mindre plass for viktige ernæringsstoffer, obstipasjon 13

14 Matpakken Vitamin E viktig antioksidant Kilder Planteoljer og margarin, grønne grønnsaker, grove kornprodukter, nøtter, frø, tran Pålegg Barn trenger fett, men bruk heller matvarer med umettet fett, som oliven, avocado, majones og olje Velg forskjellige oster og cottage cheese Bruk rent kjøttpålegg som kokt skinke, roastbiff, kylling- og kalkunpålegg, kalverull, hamburgerrygg Varier med leverpostei og kylling leverpostei (Vita hjertego' leverpostei, mettede fettet erstattet med sunne planteolje) Tartex (vegetarisk postei) Fiskepålegg som makrell i tomat/naturell, laks, ørret, røkt fisk, sardin i tomat/olje, tunfisk Egg/eggrøre/omelett Hummus Tips til matpakken - grønt Minigulrot, agurk, reddik, bladselleri, småtomat, sukkererter, hvitkål, maiskolbe i egen pose Dip m yoghurt og krydderurter (basilikum, persille, gressløk), sennep, urtesalt og pepper. Grønt under pålegg, salatblade, hvitkål m pesto, avocado Blandet salat Kokte eller bakte grønnsaker Tips til matpakken brød Rugbrød Grovt brød Rundstykker Knekkebrød Tortilla Ciabatta grovt Baguette grovt Tips til matpakken - fisk Bruk boks med tettsittende lokk eller porsjonspakket Makrell i tomatsaus Peppermakrell Laks, ørret, Røkt fisk Sardin i tomat/olje Tunfisk (rørt sammen m cottage cheese, sitron, rødløk) Reker Torskerogn Fiskekake 14

15 100 % matbløff eller ekte vare? Økt forbruk av prosessert mat Krav til minimumsinnhold av fiber og maksimumsinnhold av fett, salt og sukker Hjemmelaget? Naturlig? Ekte? Fersk?? Forbrukerrådet 2012 Piano mandelpudding uten mandler Piano kremet vaniljedessert uten vanilje Santa Maria dip guacamole 1,5% avokado REMA 1000 blåbærjuice 11% blåbær Findus kystens fiskegrateng 20% fisk Den stolte hane kjøtteboller av kylling innholder ikke kyllingkjøtt med MUK 38% og kalkunkjøtt 33% Nidar Bergene melk (laget med ren norsk melk, 100% naturlige råvarer, tørrmelk, emulgator (soyalecitin) Polarbrød havre 10% havregryn Euroshopper kjøttkaker 48% kjøtt Fyll: Jarlsbergost, vann, tomatpuré, pizzakjøtt (storfekjøtt, soyaprotein, hvetestivelse, potetstivelse, salt, krydder, aroma (smaksforsterker (E621, 627, 631), gjærekstrakt, farge (E150c), konserveringsmiddel (nitritt)), rød paprika, krydder, sukker og salt Bunn: Hvetemel, vann, gjær, vegetabilsk olje, salt. Merkesjekken 2014 Mattilsynet innfører årlige tilsynskampanjer mot villedende matmerking «Merkesjekken 2014» ser på merking av hverdagsmat 15

16 Matvaretabellen app Vi bruker mye penger på søtt og lite på fisk 1/5 av utgiftene til mat og alkoholfrie drikkevarer på sukkervarer og brus Sukkervarer og brusutgjør en større andel av forbruksutgiftene enn frukt, grønnsaker, poteter; brød og kornvarer; meierprodukter og egg Vi bruker 3 ganger så mye penger på sukkervarer og brus som på fisk Barna får styre middagsmaten Kosthold- på kort sikt Kosthold - på lang sikt Aftenposten 8. november 2010 Norske middagsbord domineres av hamburgere, pizza og pølser, viser en undersøkelse gjort av Opplysningskontoret for frukt og grønt. Og det er barna som får skylden for det usunne kostholdet. Barna må ikke stadig få bestemme hva som skal stå på menyen, dette er en form av omsorgssvikt, mener lege og NTNU-forsker Charlotte Bjørk Ingul påvirker barnets: konsentrasjon yteevne humør tannhelse jernstatus påvirker utvikling av: hjerte- og karsykdommer type 2 diabetes kreft osteoporose (beinskjørhet) Barnevekststudien 2010 Kunstige tilsettingsstoffer 19 prosent av jentene overvektige, i tillegg 3 prosent fedme. (22 prosent) 12 prosent av guttene overvektige, i tillegg 5 prosent fedme. (17 prosent) Høykonsumenter risikerer å overskride den anbefalte mengden av konserveringsmiddelet benzosyre, dersom de erstatter all sukret leskedrikk/brus, saft og nektar med varianter med søtstoff Barn under tre år frarådet å få drikke med søtstoffer 16

17 Aldersgruppe 1-åringer 2-åringer 4-åringer 9-åringer 13-åringer Voksne Kanel (kumarin) Antall gram kanel på grøten daglig før TDI overskrides (en teskje kanel veier 2,7 g) Antall dl kanelbasert te daglig før TDI overskrides 0,2 g Ikke beregnet 0,3 g Ikke beregnet 0,4 g 0,6 dl 0,7 g 1,0 dl 1,2 g 1,5 dl 1,4 g 1,9 dl Mykotoksiner (soppgifter) i korn Produseres i kornet på åkeren, andre når kornet lagres. Norske barn får i seg for mye av mykotoksinet deoksynivalenol (DON) gjennom brød og grøt Det er ingen fare for akutte helseskader, men langvarig inntak er bekymringsfullt Tungmetaller og mineraler Rosiner Grenseverdien for 1 2-åringar ca. seks esker rosiner à 45 gram i uken. Mykotoksin (muggsopp) okratoksin A Høyt inntak over tid kan virke nedsettende på immunforsvaret, være skadelig for nyrene og kreftfremkallende Morsmelkerstatninger, tilskuddsblandinger, industriframstilte barnegrøter og vellinger, ris-, havre- og soyadrikker Tungmetallene arsen, bly og kadmium i varierende mengder Kan innebære en helserisiko for små barn, for eksempel hvis et barn spiser ensidig Stoff i barnemat kan være helsefarlig Kadmium For mye kadmium kan gi nyreskadar, beinskjørhet og økt risiko for kreft. Innmat frå dyr, i brunmat i krabbe, i skjel, skogsopp, solsikkekjerner og kosttilskudd Furan er et fettløselig stoff som dannes ved varmebehandling av mat og bidrar til å gi maten smak Furan er påvist i en rekke industrielt fremstilte matvarer, blant annet kaffe, hermetikk og forseglede matvarer på glass som har vært varmebehandlet som hermetiserte grønnsaker, barnemat på glass, pulverbaserte barnegrøter og frokostblandinger Undersøkelse foretatt av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) 17

18 Salt Barn mellom 6 måneder og 2 år er spesielt utsatt. Middagsmat på glass er hovedkilden til furan for spedbarn og småbarn. Det er registrert økt forekomst av leversvulster hos forsøksdyr som har blitt fôret med furan. Helsenorge.no Natriumet i salt har negative helsemessige konsekvenser høyt blodtrykk hjerte- og karsykdommer kreft i magesekk Bearbeidede matvarer bidrar i snitt med prosent av saltinntaket Industribakt brød inneholder for eksempel ofte tre ganger så mye salt som hjemmebakt brød For å begrense saltinntaket unngå eller bruke sparsomt med salt ved tilberedning av maten bruke andre smakstilsetninger som krydder og urter bruke rene råvarer eller bearbeidede varer med lavt saltinnhold, lage saus og kraft selv unngå ekstra salting av maten ved bordet Kostholdsutfordringer for barna (Ungkost 2000) Innta mindre sukker og mettet fett Innta mer frukt, grønnsaker og grovt brød Innta mer jern, kalsium, vitamin D og vitamin E Takk for oppmerksomheten! En bestemor er en som hele slekten har kommet gjennom. Da er det ikke så rart om hun er litt slaskete i skinnet 18

19 Bokanbefalinger 19

Små barn har lav kroppsvekt og er særlig sårbare

Små barn har lav kroppsvekt og er særlig sårbare Barns mat og helse Foreldrekurs 120514 Små barn har lav kroppsvekt og er særlig sårbare Derfor en variasjon i kostholdet Charlotte Björk Ingul Lege, Dr. med, forsker www.barnogmat.no Livsstilsutvikling

Detaljer

Norske barn har kanskje litt større hoder enn svenske, men det er fordi de bruker lue med dusk på. OLOV, 7 ÅR. Barns mat og helse Barnehagen/SFO

Norske barn har kanskje litt større hoder enn svenske, men det er fordi de bruker lue med dusk på. OLOV, 7 ÅR. Barns mat og helse Barnehagen/SFO Norske barn har kanskje litt større hoder enn svenske, men det er fordi de bruker lue med dusk på. OLOV, 7 ÅR Barns mat og helse Barnehagen/SFO Charlotte Björk Ingul Lege, Dr. med, forsker www.barnogmat.no

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

06.05.2013. Kosthold. Fysisk aktivitet. Søvn. Hva bør jeg spise? Barns mat og helse Barnehagen. Hvordan bør jeg spise? Hva bør jeg spise?

06.05.2013. Kosthold. Fysisk aktivitet. Søvn. Hva bør jeg spise? Barns mat og helse Barnehagen. Hvordan bør jeg spise? Hva bør jeg spise? Hva bør jeg spise? Barns mat og helse Barnehagen Charlotte Björk Ingul Lege, Dr. med, forsker www.barnogmat.no Kjøp snacks på bondens marked. Det er ikke mat hvis det heter ved samme navn på alle språk.

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Retningslinjer. IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Retningslinjer. IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Retningslinjer IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Heftets tittel: Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Utgitt: 08/2007 Bestillingsnummer: IS-1484 Utgitt av: Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis

Detaljer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag» 15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Meny for kick-start fasen Norge

Meny for kick-start fasen Norge Meny for kick-start fasen Norge Frokost: Dag 1 Eggerøre med sopp Liten håndfull med frø-blanding: Foreslått blanding: gresskarkjerner og solsikkefrø Skivet røkt skinke med en stor, grillet/stekt tomat

Detaljer

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g!

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g! Tema Kosthold for dansere Ballettskolen ved Den Norske Opera og Ballett, 2012 Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog Hverdagskost Generelle behov Hva er et godt kosthold for dansere? Hva bør jeg spise?

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!)

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!) Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!) Lise i et nøtteskall 2 AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Lisevonkrogh.wordpress.com 3 Bramat.no og bratrening.no

Detaljer

Anbefalinger Stor&Sterk

Anbefalinger Stor&Sterk Stor& Sterk2012 Anbefalinger Stor&Sterk Matvettregler Sitt til bords når du spiser, og sett av god tid til måltidene Unngå å gjøre andre ting samtidig som du spiser (lese, se på TV mm) Ikke bruk eller

Detaljer

for bedre helse FAKTAARK

for bedre helse FAKTAARK FAKTAARK 5 om dagen Hva er 5 om dagen? Tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt Anbefalt inntak er om lag 750 gram per dag En porsjon frukt og grønnsaker tilsvarer: 1 stor frukt, 2 plommer, 2 kiwi,

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt og livsstilsendring Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt i ung alder Britisk studie har sett på KMI fra 2 års alder relatert til dødelighet i alderen 26-60 år KMI

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

for Idrettsbarnehagen

for Idrettsbarnehagen Utarbeidet av ernæringfysiolog cand. scient. Gunn Helene Arsky Ernæringsretningslinjer for Idrettsbarnehagen Bakgrunn Myndighetenes krav til et sunt kosthold På nettsidene til Idrettsbarnehagene kan vi

Detaljer

Blakli barnehager. Kostholdsplan

Blakli barnehager. Kostholdsplan Blakli barnehager Kostholdsplan Blakli barnehager ønsker i samarbeid med foreldre og barn å opplyse, tilby og tilberede god, sunn og fristende mat i barnehagen. Barnehagen skal ifølge rammeplanen bidra

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Byåsen barnehager. Retningslinjer for mat og måltid

Byåsen barnehager. Retningslinjer for mat og måltid Byåsen barnehager Retningslinjer for mat og måltid Revidert 19.06.2015 MÅLTIDER Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat. Vi spiser

Detaljer

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Ernæring for idrettsutøvere Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Velg sunt på idrettsarenaen Det er ikke lett å spise sunt når det ikke finnes alternativer

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre?

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre? PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre? NÆRINGSTOFFER KROPPEN ER AVHENGIG AV KARBOHYDRAT PROTEIN FETT VITAMINER MINERALER VANN Energibehov for idrettsutøvere

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 26.03.14 Mat og vekt ved RTS Sped- og småbarnsalder Spiseproblemer hos opptil 80 % Dårlig suge- og svelgeevne

Detaljer

Kosthold etter transplantasjonen Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Liv Førli, Rikshospitalet 2003

Kosthold etter transplantasjonen Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Liv Førli, Rikshospitalet 2003 Kosthold etter transplantasjonen Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Liv Førli, Rikshospitalet 2003 Hvor mye næring og energi vi trenger er individuelt og avgjøres av sammenhengen mellom den enkeltes

Detaljer

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland Smart kosthold i forbindelse med trening Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland Tema Smart mat i forbindelse med trening Viktige komponenter i kostholdet Vanlige «feiler» Tips før, under og etter trening

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-

Detaljer

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold: Fotballspillere Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Gir blant annet: Økt fysisk arbeidskapasitet -Trene lenger, mer og hardere -Sterkere og mer utholdende Bedre

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Heidi Holmlund Klinisk ernæringsfysiolog Olympiatoppen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen.

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Uken før behandling med tarmtømmingsmiddel bør du spise lettfordøyelig mat. Du bør unngå fullkorn og frø, tungt fordøyelige

Detaljer

www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no

www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Guro B. Smedshaug Seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen Stavanger(gsm@helsedir.no) 9.Januar 2012 13.01.2012 1 Disposisjon Litt om Helsedirektoratet Litt om den

Detaljer

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt

Detaljer

Kosthold for bueskyttere

Kosthold for bueskyttere Kosthold for bueskyttere Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Optimalisere ferdigheter og prestasjon Kosthold Væske Søvn Taktikk Utholdenhet/styrke Teknikk/timing Konsentrasjon Kostholdets

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer