Lokal energiutredning for Horten kommune 2004

Transkript

1 Gå til Innhold Lokal energiutredning for Horten kommune 2004

2 Skagerak Energi AS Selskapets kjernevirksomhet er kraftproduksjon, en gros omsetning og nettvirksomhet. Skagerak Energi AS er et konsern med Skagerak Nett og Skagerak Kraft som to heleide datterselskap. Statskraft har den største eierandelen med 66,62%, Skien kommune 15,%, Porsgrunn Kommune 14,8% og Bamble Kommune 3,38%. Skagerak Energi har også hel- og deleierskap i flere andre selskaper som for eks. Fjordkraft, Skagerak Elektro, Skagerak Varme Naturgass Grenland S, Perpetum Energi og Miljø mfl. Skagerak Netts virksomheten omfatter overføring av energi på regional- og distribusjonsnettsnivå ( 11/22- og 66/132kV) i Grenland og Vestfold. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommune. Regionalnettets utstrekning er 740 km. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 18 kommunene i Grenland og Vestfold. Distribusjonsnettet består av km høyspennings 11/22 kv linjer/kabler, nettstasjoner og km lavspennings 230/400/1000V linjer /kabler. Det er tilknyttet nettkunder og forsyningsområdets totale areal er 3443 km². I Skagerak Nett er det seksjon Distribusjon Nett som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 2

3 Skagerak Nett AS Forsyningsområdet FLESAKER SKOLLENBORG Sande Svelvik SVELVIK Svelg foss RIVELSRUD SANDE TEG Tinnfoss SAM EIDE LIENVEIEN Hof LEINÅS EVJU Hvittingfoss HASLESTAD Holmestrand HOLMESTRAND BENTSRUD NORDAGUTU Toklev Lardal BRUFOSS Re BRÅR RØREÅSEN Horten FØSKE SEM B TROLLDALEN VEGGBAKKEN TVEITEN HASLE HOLLA RØD Flittig Mo Hogstad SØRTVEIT Siljan Sagfossen LOFSTAD Andebu FADUMSMYRA ESSO KULLERØD BARKÅKER Tønsberg ASKHAUG SLAGEN HEIMDAL HESBY AKERSMYRA RØNNINGEN FIRINGEN KALDNES Skien ÅRH US FROGNER Skotfoss SKOTFOSS MOFLATAKlosterøya MEEN HAUEN Kiste KVELDE Stokke SUNDLAND NES STANGEBY Nøtt erø VOLL KJØRBEKK KLYVE RAFNES K NARDALS TRAND HYDRO MYRENE Porsgrunn PORSGRUNN HOVHOLT Larvik HALLINGSDAL LUNDE HJERTÅS Sandefjord GOKSTAD MO BUGÅRDEN RANVIK VINDAL JÅBERG HOLTAN Tjøme BREVIK GOPLEDAL BERGELØKKA GJÆRDAL SNIPPEN UNDERSBO Bamble LANGESUND DOLVEN BRUNLA Dalsfoss HOLTANE Tveitereidsfoss Lang efoss Vafoss Kam merfoss BRÅTEN 66 kv 132 kv 300 kv 420 kv 3

4 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift om lokal energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for distribusjonsnett pålagt å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Utredningen skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Horten er tilknyttet regionalnettet i Vestfold i Trolldalen, Røreåsen, Semb og Veggbakken transformatorstasjoner. Trolldalen transformatorstasjon som ligger sørvest i kommunen får sin forsyning over 132 kv linjer fra Slagen og Bentsrud. Fra Føske koplingspunkt går en 132 kv avgrening mot vest som forsyner Røreåsen transformatorstasjon. Fra Tveiten transformatorstasjon går en 66 kv dobbeltlinje som i ringkjøring forsyner Semb og Veggbakken transformatorstasjoner. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001, 2002 og Gjennomsnittet av disse 3 årene viser et forbruk av elektrisitet på 347,88 GWh. Av dette brukte husholdning 54,8%, industri 15,6%, offentlig tjeneste 14,6% og privat tjeneste 13,4%. Det har vært årlig nedgang i elforbruket fra på hhv. 5,8 og 7,1% for husholdning. Det var økning i forbruket hos industri på ca 0,8% det ene året og nedgang på 7,1% det andre året. Offentlig tjeneste hadde nedgang på hhv 7,1 og 12,2% og privat tjeneste en nedgang på hhv 0,9 og 6,3%. Av de øvrige energibærerne dominerer ved og petroleum Det totale energiforbruket i 2001 var 445,57 GWh. Av dette utgjorde elektrisitet 82,8%, ved 9,2% og petroleumsprodukter 7,6% I november 2002 ble det lagt frem en Klima- og energiplan for Horten kommune med overordnet mål når de gjelder stasjonært energibruk: 1.Å sikre energibehovet på en samfunnsøkonomisk måte, og 2.Begrense stasjonært energiforbruk mer enn om utviklingen overlates til seg selv. I forbindelse med arbeidet med klima- og energiplan for Horten kommune ble det utarbeidet en varmeplan for Horten sentrum. Planen viser at det er store muligheter for fjernvarme i sentrum. Økonomien har hittil vært begrensende faktor. Det meste av Karljohansvern har vannbåren varme. Her er store anlegg bygd opp av Forsvaret og Horten industripark. Det er et gode muligheter for å koble sammen disse anleggene med sikte på et fjernvarmeanlegg for Karljohansvern. Ved Fellesdata i Horten industripark finnes det en sjøvannsledning for kjøling av maskiner. Denne kan muligens utnyttes til varmepumpe for sjøvann i et framtidig fjernvarmenett. Det har tidligere vært i drift en generator ved Falkensten Bruk. Anlegget ble tatt ut av drift ca Det er nå planer om å bygge et mikrokraftverk med anslått årsproduksjon 0,2GWh. Det er følgende to fjernvarmeanlegg i drift i kommunen : 1.Kirkebakken Nærvarme. Dette anlegget er basert på pellets, og forsyner varme og varmtvann til :Gannestad sykehjem, Det gamle kommunehuset og Borre Ungdomskole. 2.Strandparken fjernvarmeanlegg, eiers og drives av Skagerak Varme. Anlegget ble opprinnelig fyrt av en elektrokjele, nå er varmepumpe basert på sjøvann hovedvarmekilden med gassfyrtkjele som reserve energikilde. Dette anlegget forsyner nå ca 100 boenheter med varmtvann og varme. Kapasiteten på anlegget er 1,1 MW/ 2,3 GWh. Kommunen skal ved saksbehandling mot utbyggere og tiltakshavere, følge opp de energipolitiske intensjonene i plan og bygningsloven. 4

5 1 Innhold Skagerak Energi AS...2 Skagerak Nett AS Forsyningsområdet...3 Sammendrag Innhold Bakgrunn og Formål Dagens lokale energisystem Kort om kommunen Klima- og energiplan Varmeplan for Horten sentrum Folketall og bebyggelse Elforsyning Energibruk Oppvarmingssystemer Lokal energiproduksjon Fjernvarme Forventet utvikling Utbyggingsområder. Vurdering av alternative varmeløsninger Det videre arbeidet Referanseliste og linker...18 Vedlegg 1: Energibruk Vedlegg 2. Prognose: Energibruk Vedlegg 3: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere Bioenergi Biogass Naturgass Propangass Fyringsolje Elektrisitet Solenergi Varmepumpe Fjernvarme / nærvarme Spillvarme Vannbåren varme Utnyttelse av mindre vannfall Prissammenligninger Enøk

6 2 Bakgrunn og Formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for elnettet pålagt å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Dessuten skal energiutredningen beskrive de mest aktuelle energiløsninger for utbyggingsområder i kommunen der det er ventet en vesentlig endring av forespørselen etter energi. I utredningen skal det blant annet tas hensyn til muligheter for bruk av fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, bruk av gass, tiltak for energi økonomisering ved nybygg og rehabiliteringer og effekten av å ta i bruk energistyringssystemer på forbrukssiden m.v. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Ved utarbeidelsen av denne energiutredningen har Skagerak Nett AS engasjert Perpetum AS til å utarbeide beskrivelse av alternative teknologier for energibærere.. 3 Dagens lokale energisystem 3.1 Kort om kommunen Horten kommune ligger på Vestfold kysten og grenser til Holmestrand, Re, og Tønsberg kommuner. Kommunen har et areal på 69 km². Folketallet pr. 1. januar 2004 var og av disse bor i Horten by Det er regnet med en årlig befolkningsvekst de neste årene på 0,5-0,6%. Innen kommunen finner vi blant annet byene Horten og Åsgårdstrand. Kommunen har en lang og innbydende kystlinje som kan friste de fleste. Foruten industri har Forsvaret utgjort en betydelig arbeidsplass i kommunen med sine sjømilitære installasjoner i Horten. Kommunen kan by på en mengde forskjellige opplevelser og aktiviteter både for turister og egne innbyggere. Det er ikke lagd egne tiltaksplaner for energibruk i kommunen. Det er imidlertid gjennomført forskjellige tiltak på grunnlag av stedlige registrering av energibruk Klima- og energiplan. I november 2002 ble det lagt frem en Klima- og energiplan for Horten kommune. I de overordnede klima- og energimål i planen omhandler følgende punkter stasjonært energibruk: 1. Energibehovet skal sikres på en samfunnsøkonomisk måte ved å: satse på energiøkonomisering bruke energigivere som gir lavest mulig utslipp av klimagasser 6

7 2. Det stasjonære energiforbruket skal begrenses vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv. Tiltaksliste for stasjonært energibruk 1. Tilrettelegge for fjernvarmeanlegg for deler av sentrum og Karljohannsvern 2. Legge til rette for nærvarmeanlegg for samlinger av større bygg 3. Høyne kompetansen om energieffektiv bygging, enøk og alternativ energi i byggebransjen 4. Gjennomføre en kampanje for økt bruk av varmepumper, solenergi og bioenergi i nye og eksisterende bygg 5. Etablere grønn bydel i Horten kommune 6. Krav om vannbåren varme ved ombygging / nybygging av næringsbygg 7. Kommunal tiskuddsordning eller gunstige lån for energiøkonomiseringstiltak i næringsbygg og boliger 8. Gjennomføre en kampanje for å bytte ut parafinovner med pelletsovner (biobrensel) 9. Skifte ut oljefyringsanlegg i kommunale bygg med anlegg for bioenergi. 10. Etablere samarbeid med næringslivet om bærekraftig energibruk (LA 21- prosess) Varmeplan for Horten sentrum I forbindelse med arbeidet med klima- og energiplan for Horten kommune ble det utarbeidet en varmeplan for Horten sentrum. Planen viser at det er store muligheter for fjernvarme i sentrum. Økonomien er imidlertid vanskelig. Varmeplanen bør nå gjennomgås på nytt med sikte på oppdatering og endrete forutsetninger, bl.a. når det gjelder framtidig utbygging. Karljohansvern Det meste av Karljohansvern har vannbåren varme. Det er store anlegg som er bygd opp av Forsvaret og Horten industripark. Det er et gode muligheter for å koble sammen disse anleggene med sikte på et fjernvarmeanlegg for Karljohansvern. Ved Fellesdata i Horten industripark finnes det en sjøvannsledning for kjøling av maskiner. Denne kan muligens utnyttes til varmepumpe for sjøvann i et framtidig fjernvarmenett. Det er viktig at kommunene gjennomfører en grundig gjennomgang av aktuelle alternativer ved valg av energibærere og foretar en prioritering blant disse. Deretter må det gjennomføres nødvendige tiltak for å sette strategier i verk, blant annet gjennom retningslinjer for de vedtak kommunen skal gjennomføre i henhold til ny plandel i Plan- og bygningsloven Folketall og bebyggelse. Folketall og beregnet utvikling ,4 % 0,6 % 0,6 % 0,5 % 0,6 % 0,5 % 0,5 % Byer / tettsteder i Horten kommune Område Innbyggere Område Innbyggere Horten by Åsgårdstrand Skoppum Nykirke 937 Borre 846 7

8 3.2 Elforsyning Horten er tilknyttet regionalnettet i Vestfold i Trolldalen, Røreåsen, Semb og Veggbakken transformatorstasjoner. Trolldalen transformatorstasjon som ligger sørvest i kommunen får sin forsyning over 132 kv linjer fra Slagen og Bentsrud. Fra Føske koplingspunkt går en 132 kv avgrening mot vest som forsyner Røreåsen transformatorstasjon. Fra Tveiten transformatorstasjon går en 66 kv dobbeltlinje som i ringkjøring forsyner Semb og Veggbakken transformatorstasjoner. Høyspenningsnettet i kommunen har driftsspenning 11 kv (gamle Horten sentrum) og 22 kv i resten av kommunene. 11 kv nettet blir forsynt fra Røreåsen og Veggbakken transformatorstasjoner, mens 22 kv nettet blir strømforsynt fra Trolldalen og Semb transformatorstasjoner. Høyspenningsnettet består av 37 km luftlinje, 187 km kabel. 249 stk nettstasjoner som transformerer spenningen ned til 230 eller 400 V forsyner lavspenningsnettet. Dette fordelingsnettet har god kapasitet. Kabelnettet i tettbygde områder kan stort sett ringkjøres, og delvis også høyspennings luftnett. Det er dessuten etablert gjensidig reservemuligheter for 2 høyspennings luftlinjer mot Tønsberg og for 1 linje mot Re. Det er ingen planer for større reinvesteringer eller oppgraderinger av fordelingsnettet i kommunen. 8

9 Kart som viser belastningsgraden av høyspenningsnettet i Horten 9

10 Kart som viser flatebelastningene for Horten sentrum 10

11 Kart som viser flatebelastningene utenfor Horten sentrum 11

12 Skagerak har utarbeidet statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene 2001, 2002 og Tallene viser årsforbruket målt hos sluttbruker uten korrigering for avvik fra middeltemperaturen. Generelt kan en si at forbruket påvirkes av både temperatur og energipriser og vil variere fra år til år. Gjennomsnittlig har det i de tre årene vært et elforbruk i kommunen på 347,88 GWh pr. år. Stolpediagrammet nedenfor viser elforbruket for av årene og gjennomsnittet av disse årene. Av dette brukte husholdning 54,8%, industri 15,6%, offentlig tjeneste 14,6% og privat tjeneste 13,4%. Det har vært årlig nedgang i elforbruket fra på hhv. 5,8 og 7,1% for husholdning. Det var økning i forbruket hos industri på ca 0,8% det ene året og nedgang på 7,1% det andre året. Offentlig tjeneste hadde nedgang på hhv 7,1 og 12,2% og privat tjeneste en nedgang på hhv 0,9 og 6,3%. Av de øvrige energibærerne dominerer ved og petroleum. Elektrisitetsforbruket ,00 GWh 200,00 150,00 100,00 50,00 Husholdninger 54,8 % Off. tjeneste 14,6 % Privat tjeneste 13,4 % Prim. Jord-/skogbruk 1,0 % Fritidsbolig 0,5 % Industri og bergverk 15,6 % Fjernvarme 0,0 % 0, gj.snitt År Ukemiddeltemperaturer i Vestfold 25,0 20,0 15,0 Temp. 10,0 5,0 0, , ,0-15,0 Uke nr. 12

13 3.3 Energibruk Det reelle stasjonære energiforbruket vil variere fra år til år. Det foreligger statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene 2001, 2002 og SSB har utarbeidet statistikk over forbruk av petroleumsprodukter, gass, ved og treavfall, og kull og koks for årene 1991,1995, 2000 og Det er altså kun for år 2001 det nå er tilgjengelig statistikk for samtlige relevante energibærere. I Horten benyttes elektrisitet, petroleum, gass og ved som energibærere i det stasjonære forbruket. Det totale energiforbruket i Horten kommune dette året er målt til 445,57 GWh. Av dette utgjorde elektrisitet 82,8%, ved 9,2% og petroleumsprodukter 7,6% Når vi har flere års sammenfallende statistikk for samtlige energibærere kan vi få et mer korrekt bilde av det gjennomsnittlige totale energiforbruket,og årlig variasjon både i bruk av energibærer og totale energiforbruk. Etter hvert som denne statistikken blir utarbeidet, vil det derfor bli mulig å utarbeide mer nøyaktige prognoser. Energiforbruk ,00 GWh 200,00 150,00 100,00 50,00 Husholdninger 57,4 % Off. tjeneste 13,4 % Privat tjeneste 13,5 % Prim. Jord-/skogbruk 0,8 % Fritidsbolig 0,4 % Industri og bergverk 14,5 % Fjernvarme 0,0 % 0,00 El Petroleum Gass Ved Kull, koks Energibærer Vi har utarbeidet diagrammer over elforbruket på grunnlag av statistikk for årene , mens diagrammene for de øvrige energibærerne bygger på statistikk for årene Dersom en slår sammen gjennomsnittstallene for elektrisitetsforbruket for årene 2001, 2002 og 2003 med gjennomsnittstallene for årene 1995, 2000 og 2001 for de øvrige energibærerne, kan vi få en viss indikasjon på et totalt normalforbruk. Dette gjennomsnittsforbruket, som er vist i diagrammet nedenfor, har vi benyttet i avsnitt 4 som basis for prognoser. 13

14 Energibruk, gjennomsnitt av 3 år (uten 1991) 250,00 GWh 200,00 150,00 100,00 50,00 Husholdninger 57,1 % Off. tjeneste 12,8 % Privat tjeneste 13,5 % Prim. Jord-/skogbruk 1,4 % Fritidsbolig 0,4 % Industri og bergverk 14,7 % Fjernvarme 0,0 % 0,00 El.gjs Petroleum Gass Ved Energibærere 3.4 Oppvarmingssystemer Det er boliger i Horten (2001) og ca innbyggere har sin bolig i Horten by. Basert på folketellingen samme året foreligger det opplysninger om oppvarmingssystem for 8915 boliger. Av disse boligene har 61% to eller flere systemer for oppvarming og i 50% av boligene finns det ovn for fast brensel. 34% av boligene har kun elektrisk oppvarming og 8% har installert system for vannbåren varme. Oppvarmingssystem i boliger Ett system antall Elektriske ovner/varmekabler ,0 % Vannbåren radiatorer/ i gulv 254 2,8 % Ovn for fast brensel 107 1,2 % Ovn for flytende brensel 81 0,9 % Ett system, annet 48 0,5 % Sum boliger med ett system ,5 % Flere systemer Elektriske og ovner for fast brensel ,8 % Elektrisk og ovner for flytende brensel 560 6,3 % Elektrisk og ovner for fast og flytende brensel 782 8,8 % Vannbåren og et eller flere andre systemer 501 5,6 % Sum boliger med flere systemer ,5 % Sum boliger som har oppgitt varmesystem ,0 % 14

15 Det er registrert 29 anlegg med elektrokjeler, som er tilknyttet med utkoblingsklausul. Det vil si at anleggene har reserve med annen energibærer, eller kan klare seg uten elkraft, og kan varig koples ut på kort varsel, for eksempel ved overbelastning av nettet Disse hadde et samlet eluttak i 2003 på ca 15,5 GWh. Elkunder med utkoplbar leveranse Antall: kwh HORTEN BOLIGBYGGELAG SPAREBANK PREUS FOTO A/S (KJELE) HORTEN BOLIGBYGGELAG HORTEN SVØMMEHALL HORTEN KOMMUNE, EIENDOMSAVD HORTEN KOMMUNE, EIENDOMSAVD HORTEN KOMMUNE, EIENDOMSAVD HORTEN KOMMUNE, EIENDOMSAVD HORTEN KOMMUNE, EIENDOMSAVD HORTEN KOMMUNE, EIENDOMSAVD SENSONOR AS STEINSNES GARTNERI,HAGESEN AS HORTEN SKIPSREPARASJONER AS EXIDE SØNNAK AS HORTEN VIDEREGÅENDE SKOLE FORSVARSBYGG FORSVARSBYGG FORSVARSBYGG FORSVARSBYGG ÅSGÅRDSTRAND HOTELL AS OSWO AS SIMRAD AS HORTEN ALUMINIUM CONDUCTORS AS GJENSIDIGE NOR NÆRINGSE. DRIFT AS 6650 APOTEKER GT. 20 AS APOTEKERGATA 16 AS HØGSKOLEN I VESTFOLD HORTEN BORETTSLAG Lokal energiproduksjon Det er ikke bedrifter i Horten som driver noen form for energiproduksjon.. Det har tidligere vært i drift en generator ved Falkensten Bruk. Anlegget ble tatt ut av drift ca Det foreligger nå planer om å bygge et mikrokraftverk med anslått årsproduksjon 0,2 GWh. 15

16 3.6 Fjernvarme Det er følgende fjernvarmeanlegg i drift i kommunen : Kirkebakken Nærvarme. Dette anlegget er basert på pellets som varmekilde. Det forsyner varme og varmtvann til : Gannestad sykehjem, Det gamle kommunehuset og Borre Ungdomskole. I tillegg er det mulig at anlegget skal levere varme og varmtvann til studentboliger som Studentsamskipnaden har planer om å oppføre i området. Strandparken fjernvarmeanlegg. Dette anlegget eiers og drives av Skagerak Varme. Anlegget ble opprinnelig fyrt av en elektrokjele. Senere er det satt i drift en varmepumpe basert på varme fra sjøvann som nå er hovedvarmekilden,og har en kjele med gass som reserve energikilde. Dette anlegget forsyner nå ca 100 boenheter med varmtvann og varme. Kapasiteten på anlegget er 1,1 MW/ 2,3 GWh. 4 Forventet utvikling Som grunnlag for beregning av prognoser for det fremtidige energiforbruket er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittsforbruk for årene 2001, 2002 og 2003 når det gjelder elektrisitet, og årene 1995, 2000 og 2001 for det øvrige forbruket. Diagrammet nedenfor viser prognose for energibruk forutsatt generell vekst på 1% for alle kundegrupper. I tillegg er regnet med økning pga antatt årlig befolkningsvekst i kommunen. Energibruk 500,00 450,00 400,00 GWh 350,00 300,00 250,00 200,00 150,00 100,00 50,00 Ved Gass Petroleum Elektrisitet 0,00 Basis År 16

17 5 Utbyggingsområder. Vurdering av alternative varmeløsninger Det er planlagt følgende utbygginger i kommunen i de nærmeste årene: Boligområder: Horten sentrum Drasundodden Sletterød Borreborgåsen sør Viulsrudåsen Myrløkken Stang øst Næringsområder: Sirkustomta Nykirke næringsområde Nykirke betong Sletterødveien Viulsrudåsen næringsområde Sande mølle og sagbruk For disse områdene og andre nye utbyggingsområder bør kommunen vurdere, i samarbeide med utbygger og Skagerak nett, blant annet med basis i plan- og bygningsloven, om det for noen av disse områdene er aktuelt å benytte varmeløsninger der det gjennomføres en forskyvning fra el til annen energibærer, eller kombinasjon av flere energibærere. Vi tenker her på etablering av nær- eller fjernvarmeanlegg med energifleksible løsninger kombinert med moderne energistyringssystemer. Slike vurderinger kan være aktuelt å gjennomføre i områder: som er regulert for ny bebyggelse eller det er planlagt betydelig bruksendring med betydelig netto tilflytting med forventet endring i næringssammensetning der en nærmer seg kapasitetsbegrensing i distribusjonsnettet for elektrisitet. Vurderingen av alternative varmeløsninger må inneholde: Bakgrunn for valg av område Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer 17

18 6 Det videre arbeidet Den lokale energiutredningen skal oppdateres årlig. Skagerak Nett tar kontakt med kommunen i 2. halvdel av Kommunen skal ved saksbehandling mot utbyggere og tiltakshavere, følge opp de energipolitiske intensjonene i plan og bygningsloven. 7 Referanseliste og linker Referanser 1. Klima- og energiplan Horten Kommuneplan for Horten kommune arealdel 3. Veileder for lokale energiutredninger 4. Perpetum AS 5. Statistisk sentralbyrå Andre linker til energistoff: 1. Enova 2. Enøk-sentrene i Norge 3. EBLs faktasider om energi Har kommunen utbyggingsplaner for de nærmeste årene? For hvilke av disse utbyggingsområdene er det aktuelt å vurdere alternative varmeløsninger? Har kommunen etablert ordninger som sørger for kontakt med utbyggere av bolig- og/ eller industriområder på et tidlig tidspunkt i planfasen? Er kommunen åpen for å samarbeide med utbyggere eller andre interessenter? 18

19 Vedlegg 1: Energibruk Tabell 1 Energibruk, gjennomsnitt av 3 år (ikke 1991) Brukergrupper Prosent El.gjs Petroleum Gass Ved Kull, koks Sum Husholdninger 57,1 % 190,80 21,77 0,13 29,07 0,00 241,77 Off. tjeneste 12,8 % 50,95 3,33 0,00 0,00 0,00 54,29 Privat tjeneste 13,5 % 46,52 9,80 0,77 0,17 0,00 57,25 Prim. Jord-/skogbruk 1,4 % 3,40 2,60 0,00 0,00 0,00 6,00 Fritidsbolig 0,4 % 1,81 0,00 0,00 0,00 0,00 1,81 Industri og bergverk 14,7 % 54,41 6,70 0,50 0,47 0,00 62,07 Fjernvarme 0,0 % 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 100,0 % 347,88 44,20 1,40 29,70 0,00 423,18 Fordeling i prosent 82,2 % 10,4 % 0,3 % 7,0 % 0,0 % 100,0 % Tabell 1A Energiforbruk i GWh 2001 Brukergrupper Prosent El Petroleum Gass Ved Kull, koks Sum Husholdninger 57,4 % 203,18 20,20 0,10 32,30 0,0 255,78 Off. tjeneste 13,4 % 55,69 3, ,49 Privat tjeneste 13,5 % 47,80 10,80 1,20 0,30-60,10 Prim. Jord-/skogbruk 0,8 % 3,04 0, ,64 Fritidsbolig 0,4 % 1,74 0,00 0,00 0,00 0,0 1,74 Industri og bergverk 14,5 % 57,41 5,50 0,70 1,20-64,81 Fjernvarme 0,0 % 0,00 0,00 0,00 0,00 0,0 0,00 Sum 100,0 % 368,87 40,90 2,00 33,80 0,00 445,57 Fordeling i prosent 82,8 % 9,2 % 0,4 % 7,6 % 0,0 % 100,0 % Tabell 2 Elektrisitetsforbruk i GWh Brukergrupper Prosent sum gj.snitt Husholdninger 54,8 % 203,18 191,40 177,82 572,40 190,80 Off. tjeneste 14,6 % 55,69 51,74 45,43 152,86 50,95 Privat tjeneste 13,4 % 47,80 47,36 44,39 139,55 46,52 Prim. Jord-/skogbruk 1,0 % 3,04 3,21 3,95 10,20 3,40 Fritidsbolig 0,5 % 1,74 1,68 2,00 5,42 1,81 Industri og bergverk 15,6 % 57,41 54,85 50,96 163,22 54,41 Fjernvarme 0,0 % 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 100,0 % 368,87 350,24 324, ,65 347,88 Tabell 3 Petroleum i GWh Brukergrupper Prosent sum gj.snitt 3 år Husholdninger 49,2 % 25,2 25,6 19,5 20,2 65,3 21,77 Off. tjeneste 7,5 % 4,6 3,5 2,7 3,8 10 3,33 Privat tjeneste 22,2 % 10,3 10,5 8,1 10,8 29,4 9,80 Prim. Jord-/skogbruk 5,9 % 3,1 6,7 0,5 0,6 7,8 2,60 Fritidsbolig 0,0 % ,00 Industri og bergverk 15,2 % 10,2 10,2 4,4 5,5 20,1 6,70 Fjernvarme 0,0 % 0 0,00 Sum 100,0 % 53,4 56,5 35,2 40,9 132,6 44,20 19

20 Tabell 4 Gass i GWh Brukergrupper Prosent sum gj.snitt 3 år Husholdninger 9,5 % 0,1 0,1 0,2 0,1 0,4 0,13 Off. tjeneste 0,0 % ,00 Privat tjeneste 54,8 % - 0,5 0,6 1,2 2,3 0,77 Prim. Jord-/skogbruk 0,0 % ,00 Fritidsbolig 0,0 % ,00 Industri og bergverk 35,7 % 0,9 0,4 0,4 0,7 1,5 0,50 Fjernvarme 0,0 % 0 0,00 Sum 100,0 % 1 1 1,2 2 4,2 1,40 Tabell 5 Ved, treavfall i GWh Brukergrupper Prosent sum gj.snitt 3 år Husholdninger 97,9 % 22,7 25,7 29,2 32,3 87,2 29,07 Off. tjeneste 0,0 % ,00 Privat tjeneste 0,6 % 0 0,1 0,1 0,3 0,5 0,17 Prim. Jord-/skogbruk 0,0 % ,00 Fritidsbolig 0,0 % ,00 Industri og bergverk 1,6 % 0 0 0,2 1,2 1,4 0,47 Fjernvarme 0,0 % 0 0,00 Sum 100,0 % 22,7 25,8 29,5 33,8 89,1 29,70 Vedlegg 2. Prognose: Energibruk Generell årlig økning i energiforbruk 1,0 % Årlig befolkningsøkning 0,6 % 0,6 % 0,5 % 0,6 % 0,5 % Tabell 7 Årlig energiforbruk(gwh) fordelt på energibærere, prognose frem til 2008 Brukergrupper Basis Elektrisitet 347,88 353,35 358,93 364,34 370,08 375,83 Petroleum 44,20 44,89 45,60 46,29 47,02 47,75 Gass 1,40 1,42 1,44 1,47 1,49 1,51 Ved 31,13 31,62 32,12 32,61 33,12 33,63 Kull, koks 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 424,62 431,29 438,10 444,71 451,70 458,73 Tabell 8 Elektrisitetsforbruk (GWh), prognose frem til 2008 Brukergrupper gj.snitt 3 år Husholdninger 190,80 193,80 196,86 199,83 202,97 206,13 Off. tjeneste 50,95 51,75 52,57 53,36 54,20 55,05 Privat tjeneste 46,52 47,25 47,99 48,72 49,48 50,25 Prim. Jord-/skogbruk 3,40 3,45 3,51 3,56 3,62 3,67 Fritidsbolig 1,81 1,83 1,86 1,89 1,92 1,95 Industri og bergverk 54,41 55,26 56,14 56,98 57,88 58,78 Fjernvarme 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 347,88 353,35 358,93 364,34 370,08 375,83 20

21 Tabell 9 Petroleum (GWh), prognose frem til 2008 Brukergrupper gj.snitt 3 år Husholdninger 21,77 22,11 22,46 22,80 23,16 23,52 Off. tjeneste 3,33 3,39 3,44 3,49 3,55 3,60 Privat tjeneste 9,80 9,95 10,11 10,26 10,43 10,59 Prim. Jord-/skogbruk 2,60 2,64 2,68 2,72 2,77 2,81 Fritidsbolig 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Industri og bergverk 6,70 6,81 6,91 7,02 7,13 7,24 Fjernvarme 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 44,20 44,89 45,60 46,29 47,02 47,75 Tabell 10 Gass (GWh), prognose frem til 2008 Brukergrupper gj.snitt 3 år Husholdninger 0,13 0,14 0,14 0,14 0,14 0,14 Off. tjeneste 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Privat tjeneste 0,77 0,78 0,79 0,80 0,82 0,83 Prim. Jord-/skogbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Fritidsbolig 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Industri og bergverk 0,50 0,51 0,52 0,52 0,53 0,54 Fjernvarme 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 1,40 1,42 1,44 1,47 1,49 1,51 Tabell 11 Ved, treavfall (GWh), prognose frem til 2008 Brukergrupper gj.snitt 3 år Husholdninger 29,07 29,52 29,99 30,44 30,92 31,40 Off. tjeneste 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Privat tjeneste 0,17 0,17 0,17 0,17 0,18 0,18 Prim. Jord-/skogbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Fritidsbolig 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Industri og bergverk 1,90 1,93 1,96 1,99 2,02 2,05 Fjernvarme 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 31,13 31,62 32,12 32,61 33,12 33,63 21

22 Vedlegg 3: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere 1. Bioenergi Bioenergi er en viktig fornybar energiressurs som er lite utnyttet. Biobrenslene kan deles inn i fire hovedtyper: Uforedlede faste biobrensler (ved, flis, bark, rivningsvirke) Foredlede faste biobrensler (briketter, pellets, trepulver). Biogass (metangass). Flytende biobrensler (alkoholer, oljer). Pelletskamin Bioenergi har flere anvendelsesområder både i boliger og næringsbygg: oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvann, punktoppvarming (f.eks pelletskaminer) m.m Prisen på de ulike typene biobrensel varierer avhengig av behov for forbehandling, kvalitet, foredlingsgrad, transportavstander osv. I tabellen nedenfor finnes en grov oversikt over anvendelsesområde samt prisnivå og brennverdier for ulike typer uforedla og foredla biobrensel. Energi Anvendelsesområde Prisnivå pr. kwh. Pelletskjel for boliger Tørr ved Industriflis, tørr Briketter Pellets Punkt-varme i boliger øre Varme i bygg og fjernvarmeanlegg øre Varme i bygg og fjernvarmeanlegg øre Varme i bolig, bygg og fjernvarme øre Prinsippskisse biofyranlegg med silo og mateskrue Økonomi Kostnaden for varme fra bioenergi bestemmes av investeringskostnadene, brenselprisen og vedlikeholdskostnadene. Kostnadseksempel: Investering: Kjel for vedfyring inkl akkumulatortank, tappevannspiral og elkolbe: ,- Energipris ved: øre/kwh Komplett pelletsanlegg med brensellager, kjel 200 kw: ,- Energipris pellets storkunder: 30 øre/kwh. 22

23 2. Biogass Biogass blir produsert ved at ulike typer karbohydrater i biomassen brytes ned til metan og CO 2. Andelen metan varierer fra 40 til 70 %, avhengig av produksjonsforholdene. Biogass kan produseres av Husdyrgjødsel Avfall fra næringsmiddelindustrien Kloakkslam i renseanlegg Våtorganisk avfall fra husholdninger Avfallsdeponier Gjæringstanker for husdyrgjødsel, Åna Biogass har tilnærmet samme anvendelsesområder som naturgass. Bruksområder er oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gassaggregater til kraft- / varmeproduksjon, prosessvarme og som drivstoff til kjøretøyer. Prismessig er utnyttelse av biogass ofte kostbart pga store investeringer i forbindelse med etablering av råtnetanker eller oppsamlingssystem for gassen og rørledninger fram til forbruksstedene. Lønnsomheten er avhengig av stor kundetetthet eller kunder med stort forbruk (industri, større bygg og virksomheter). Man må også se på den alternative kostnaden for å ivareta avfallet på en annen forskriftsmessig måte. Oppsamling og forbrenning av deponigass blir i mange tilfeller pålagt av SFT pga luktproblemer og store klimagassutslipp. Det kan da være lønnsomt å utnytte gassen i stedet for å fakle den av. Biogass har svært ren forbrenning og høy virkningsgrad sammenlignet med ulike biobrensler og olje. Tekniske forhold: Spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og installasjoner forøvrig. Lettere enn luft, gunstig i fht. fortynning og eksplosjonsfare Ikke giftig 1 m 3 tilsvarer ca 5-6 kwh. Økonomi Gasselskapet har ansvar for og tar kostnaden med rørføring frem til bedriften / bygget. Gassprisen til kunde kan variere på grunnlag av mengde og kundens alternative energipris. Gasselskapet vil tilby konkurransedyktig energipris i de områder man finner interessante for gassleveranser. 23

24 3. Naturgass Når naturgass hentes opp fra Nordsjøen kalles den gjerne rikgass, og er en blanding av tørrgass og våtgass. Gassen foredles og selges som naturgass. Myndighetene satser nå på mer bruk av gass i Norge, til flere formål: gasskraftverk, transport og stasjonære formål. Naturgass er tilgjengelig ved ilandføringsstedene for gass i Norge: Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden. Det er konkrete planer for etablering av distribusjons-nett i Grenland- og Sandefjordsområdet basert på naturgass transportert fra Vestlandet. Prismessig er naturgass svært gunstig, men store investeringer i forbindelse med etablering av gassterminal for et område og rørledninger fram til forbruksstedene samt transportkostnader for gassen krever kunder med stort forbruk. (Industri, større bygg og virksomheter.) Naturgass har mange fellestrekk med propan og kan benyttes til en rekke formål i bygninger: oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gasskomfyr, peis, med mer. Naturgass har svært ren forbrenning og høy virkningsgrad sammenlignet med bioenergi og olje. Naturgass gir 25 % reduksjon i utslipp av CO 2 i forhold til olje. Tekniske forhold: LNG: Liquified Natural Gas er betegnelsen for flytende, nedkjølt naturgass egnet for transport pr. skip eller bil. I gassterminaler gjøres gassen om fra flytende form til gassform, slik at den blir egnet for distribusjon i rør og bruk i prosesser / forbrenning (lavtrykksgass) Det stilles spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og installasjoner forøvrig. Ikke giftig, brennbar konsentrasjon 5-13,8 vol % 1 kg (væskefase) tilsvarer ca 12,9 kwh. Lettere enn luft, gunstig i fht. fortynning og eksplosjonsfare. Økonomi Gasselskapet har ansvar for og tar kostnaden med rørføring frem til bedriften / bygget. Gassprisen til kunde kan variere på grunnlag av mengde og kundens alternative energipris. Gass-selskapet vil tilby konkurransedyktig energipris i de områder man finner interessante for gassleveranser. 24

25 4. Propangass Propan er utvunnet fra olje og kan benyttes til en rekke formål: industriprosesser, oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gasskomfyr, peis, grill og strålevarme inne og ute med mer. I tillegg kan propan benyttes som drivstoff. Propan har renere forbrenning sammenlignet med ved, pellets og olje, men gir CO 2 -utslipp. Propangass og naturgass har mange fellestrekk hva gjelder bruksområder og forbrenning. Propangass har blitt benyttet av industrien i en årrekke, men har i de senere år blitt tilgjengelig for flere formål og forbrukssteder. Gasskjeler kan installeres i eneboliger på samme måte som oljekjeler, og er etter hvert blitt mer brukt i boligblokker. Gass blir også ofte distribuert i gassnett i boligfelt fra et felles, større tankanlegg. Tekniske forhold: LPG - Liquified Petroleum Gas. Våtgass, flytende gass ved moderat trykk og temperatur. Egnet for transport og lagring Tyngre enn luft, spesielle sikkerhetskrav til fyrhus, gasstank og installasjoner forøvrig. Ikke giftig, brennbar konsentrasjon 2 10 vol % 1 kg (væskefase) tilsvarer ca 12,8 kwh. Kondenserende kjeler med avansert forbrenningsteknologi utnytter mer av varmen i gassen (opp mot 110 % av gassens nedre brennverdi) Tradisjonell pipe er ikke påkrevd i boliger, røykgassen kan gå ut gjennom yttervegg Økonomi Kostnaden for varme fra propan bestemmes av investeringskostnadene, propanprisen og vedlikeholdskostnadene. For eneboligformål tilbyr gasselskapet leasing av tanken og tar ansvar for kontroll og vedlikehold av alt utendørs utstyr. Kostnadseksempel: For boligoppvarming kreves at bygget har et vannbårent oppvarmingssystem. Investering: Boliggassinstallasjon med gasstank, gasskjel til vannbåren varme og forbruksvann, inkludert montasje og uttak til gasskomfyr og utegrill: ,- Gasspris: Gassprisen er svært avhengig av avstand til gasselskapets tankanlegg. Prisen er knyttet opp mot en internasjonal prisnotering kalt Platts. Høst 2004 ligger prisen på 5-6 kr/kg levert boligkunde i Tønsberg. Dette tilsvarer ca 40 øre/kwh ved en årsvirkningsgrad på 95 %. 25

26 5. Fyringsolje Fyringsolje fremstilles ved raffinering av råolje og er ikke en fornybar energikilde. Norsk Petroleumsinstitutt mener at fyringsoljer har et ufortjent dårlig miljørykte. I forhold til importert kullkraft er CO 2 -utslippene vesentlig lavere. Svovelinnholdet i lett fyringsolje er så godt som fjernet. Fyringsolje benyttes til oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg og varmtvannsberedning. Oljekjelsystemet består av en sentralvarmekjel med oljebrenner, oljetank samt nødvendig automatikk og instrumenter. Bruk av oljekjel krever, i motsetning til bruk av for eksempel elkjel, tilgang til pipe. 120,00 100,00 80,00 Variasjon i olje- og elpriser i 2003 El.kjele uprioritert Oljepris n=80% Fastkraft Oljekjeler blir oftest valgt i tillegg til elkjel, for å øke fleksibiliteten når energiprisene svinger og mulighet for å få rimeligste tariff (uprioritert kraft). Oljekjel blir også bruk som reserve og spisslast i fyrrom med biokjele og varmepumpe. Tekniske forhold: 1 l olje tilsvarer ca 10 kwh i teoretisk brennverdi. Gamle oljekjeler har virkningsgrader mellom 60 og 75 % Nye kjeler har virkningsgrader opp mot 90 % øre/kwh 60,00 40,00 20,00 0,00 01.jan 08.jan 15.jan 22.jan 29.jan feb 19.feb 26.feb mar 02.apr 09.apr 16.apr 24.apr 01.mai 08.mai 15.mai 22.mai 29.mai 05.jun 13.jun Dato Svingninger i el- og oljepris jun 27.jun 04.jul 06.okt 14.okt 21.okt 28.okt 04.nov uke50 Økonomi Kostnaden for varme fra olje bestemmes av investeringskostnadene, oljeprisen, kjelens virkningsgrad og vedlikeholdskostnadene. Kostnadseksempel: For boligoppvarming kreves at bygget har et vannbårent oppvarmingssystem Investering: Boliginstallasjon med oljetank, oljekjelkjel til vannbåren varme og forbruksvann: ca ,- Oljepris: Oljeprisen er avhengig av logistikk og avstand til oljeselskapets tankanlegg. Prisen er knyttet opp mot en internasjonal prisnotering kalt Platts. Høst 2004 ligger prisen på 5,5 kr/liter levert boligkunde i Tønsberg. Dette tilsvarer ca 60 øre/kwh ved en årsvirkningsgrad på 90 %. Oljekjelens oppbygning For større kunder gis rabatter avhengig av kvantum. 26

27 6. Elektrisitet Elektrisitet benyttes til de fleste energikrevende formål, som belysning, drift av motorer, oppvarming og kjøling. Elektrisitet er vanskelig å lagre og må derfor produseres når den skal benyttes. For å produsere elektrisitet kan alle energiressurser benyttes, men det er stor forskjell på hvor mye av energien vi klarer å omforme til elektrisitet. Det er avhengig av energiressurs og teknologi. Utnyttelsesgraden kan variere fra nærmere 100 % for vannfall til 30 % for kull. All storskala elektrisitetsproduksjon blir laget ved hjelp av en turbin som snurrer rundt. Turbinen drives rundt ved hjelp av f.eks. vanntrykk, damptrykk eller vind. Den er koblet til en generator som produserer elektrisitet. Hitra vindmøllepark I Norge ble det i 2001 produsert 122 TWh elektrisitet. I all hovedsak kom denne elektrisiteten fra vannkraft (99,5 %). Siden mesteparten av produsert elektrisitet i verden er fra ikke-fornybare energiressurser, gir elektrisitetsproduksjon meget store utslipp av CO 2 og andre forurensende utslipp, samtidig som de ikkefornybare energiressursene blir brukt opp. Derfor bør elektrisitet ideelt sett benyttes til oppgaver der elektrisitet er nødvendig som til motordrift og belysning. Regulert vassdrag I Norge blir elektrisitet også i stor grad benyttet til oppvarming av bygninger, enten direkte ved hjelp av panelovner, eller i elkjeler tilkoblet vannbårne oppvarmingssystemer. Vi bruker elektrisitet fra varmekraftverk når vi importerer elektrisitet. Det er derfor en nasjonal målsetting å redusere vår avhengighet av elektrisitet til oppvarming. Elektrisk vifteovn Økonomi Kostnaden for varme fra elektrisitet bestemmes av investeringskostnader, elektrisitetspris og vedlikeholdskostnader. Kostnadseksempel: Boligoppvarming med vannbårent oppvarmingssystem Investering: Elkjel eller dobbeltmantlet bereder: ,- Elektrisitetspris: Elektrisitetsprisen bestemmes av kraftpris og nettleie (inkl avgifter). Høsten 2004 ligger elektrisitetsprisen til forbruker rundt 75 øre/kwh. Elektrisk panelovn 27

28 7. Solenergi Det er store mengder solenergi som treffer jorden. I løpet av ett år utgjør dette omlag ganger hele verdens årlige energiforbruk. Den årlige solinnstrålingen i Vestfold og Telemark er i området 1100 kwh/m² pr. år, og på en god skyfri junidag omlag 8,5 kwh/m² pr. dag, mens det en overskyet vinterdag kan være helt nede i 0,02 kwh/m² pr.dag. Intensiteten i solvarmen varierer fra om lag 1000 W/m² til nær null. Man kan utnytte solenergien passivt eller aktiv. Passiv utnyttelse skjer f.eks ved innstråling gjennom vinduer. Aktiv utnyttelse kan være ved bruk av solceller eller solfangere. Solcellepaneler Solceller omdanner solenergien til elektrisitet. Ytelsen er maksimalt ca 80 W/m 2,?? og i forhold til kostnadene blir det ikke lønnsomt å utnytte solceller i områder der et elnett er tilgjengelig. I Norge benyttes derfor solceller mest på hytter. Solfangere omdanner solenergien til varme, via vann eller evt. luft. Ytelsen er maksimalt ca 7- Solfangere på tak 800 W/m 2,?? Vann, evt. luft, sirkuleres i solfangeren og avgir varme til varmeanlegg, varmtvannsberedere og lignende. Solfangere er en relativt rimelig investering og kan være et konkurransedyktig alternativ til elektrisitet og annen energi. Solfangere kan brukes til oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg og varmtvannsberedning. Solenergien kan dekke % av varmebehovet over året, resten må dekkes av en annen varmekilde. Lønnsomheten blir best i bygg som har stort varmtvannsforbruk hele året eller om sommeren, som Klosterenga Borettslag, Oslo sykehjem, hotell, badeanlegg, campingplasser og lignende. Økonomi Solenergien er helt gratis, så kostnaden for varme fra solfangere bestemmes av investeringskostnadene for anlegget og driftskostnadene. For en enebolig vil det være tilstrekkelig med et solfangerareal på 20 m 2. Kostnadseksempel: For boligoppvarming kreves at bygget har et vannbårent oppvarmingssystem Investering: Solfanger, varmelager m/elkolbe og nødvendig rør og utstyr : ca ,- Energidekning: kwh/år gratis solenergi. Homannsberget camping, Svelvik 28

29 8. Varmepumpe En varmepumpe henter varme fra omgivelsene og hever temperaturen slik at vi kan nyttiggjøre oss denne varmen. Det unike med varmepumper er at de normalt avgir 2-4 ganger mer energi i form av varme enn det den tilføres av drivenergi. Salget av varmepumper økte betydelig i 2003, energibesparelsen for disse anleggene er beregnet til ca 675 GWh. Tidligere installerte varmepumper gir en besparelse på om lag 1290 GWh. Av solgte varmepumper i 2003, var stk av typen luft luft varmepumper. Varmepumper kan brukes til å dekke både oppvarmingsog kjølebehov på en energieffektiv måte. Utnyttelse av varmepumper til oppvarming er avhengig av en lett tilgjengelig varmekilde og et egnet distribusjonssystem for å avgi varmen. Varmepumpa kan hente lagret varme fra sjø, fjell, jord, grunnvann, uteluft, avtrekksluft i ventilasjonsanlegg m.v. Etter å ha hevet temperaturen til om lag C avgis varmen til bygget. Vann-vann varmepumper krever et sentralvarmeanlegg for å avgi varmen igjen, mens uteluftbaserte varmepumper blåser varmen ut i rommet gjennom en vifte og er derfor også egnet for montering i eksisterende boliger med elektrisk oppvarming. For å oppnå god økonomi er det viktig at man har riktig varmekilde, riktig dimensjonert varmesystem i bygget og riktig varmepumpe. Varmepumper vil være et enda gunstigere alternativ hvis det både er et oppvarmings- og kjølebehov i bygningen Vann vann varmepumpe Økonomi: Kostnadene bestemmes av investeringer og driftskostnader (vedlikehold og drivenergi, dvs elektrisitet). Besparelsen bestemmes av spart energi til oppvarming og kjøling. Pga. varmepumpens investeringskostnader er lønnsomheten svært avhengig av oppnådd effektfaktor, dvs hvor mye energi varmepumpen leverer pr tilført kwh i drivenergi. Prisene på varmepumper kan variere mye i fht. leverandør, system, type, osv. Nedenfor følger 3 eksempler. Varmepumpe Investering Energileveranse Gratis energi Luft-luft kr kwh/år ca kwh Vann-vann 4 kw kr kwh/år ca kwh Vann-vann 350 kw kr kwh/år ca kwh 29

30 9. Fjernvarme / nærvarme Fjernvarme og nærvarme er distribusjonssystemer for varmt vann. Varme produseres i en varmesentral hvor det kan være ulike energikilder. Varmt vann sendes til kundene i rør nedgravet i bakken. Hos hver kunde er det som regel et eget rom der utstyret for fjernvarmetilkoblingen står. Dette er en kundesentral. I kundesentralen er det en varmeveksler der kundens vann varmes opp av fjernvarmevannet, og fordeles til kundens oppvarmingssystem og varmtvannsberedere. Kundesentralen erstatter egen kjelutrustning og gir derfor betydelig lavere investering. Fjernvarme gir lokale og globale miljøgevinster, ved at el- og oljefyring erstattes av mer miljøvennlig energi. De lokale miljøgevinstene er redusert utslipp av nitrogenoksider (NOx), svoveloksider (SOx) og støv/sot. De globale gevinstene er primært knyttet til redusert utslipp av klimagassen CO 2 ved at fjernvarme stort sett er basert på bruk av fornybare energiressurser. Energiressurser brukt i fjernvarmeproduksjon, Lønnsomheten for et fjernvarmenett bestemmes i hovedsak av kundetettheten. Man ønsker å kunne levere mest mulig varme med kortest mulig rørnett. Andre faktorer som påvirker lønnsomheten er kostnaden for produksjon av varmen og prisen på de brensler man skal konkurrere mot (olje og el). Pelletsfyrt varmesentral i nærvarmenett, Kirkebakken, Horten. For større fjernvarmeområder gis det konsesjon til fjernvarmeselskapet. Grensen er 10 MW. Alle som etablerer seg i fjernvarmeområdet kan få tilknytningsplikt dersom kommunen krever det ihht PBL 66a. Økonomi Varmeprisen i et fjernvarmenett skal konkurrere med kundens alternative energikostnader, som oftest olje- og elprisene. Varmeprisen blir ofte beregnet som et gjennomsnitt av olje- og elprisen i perioden. Pelletskjell i varmesentral, Kirkebakken Ved tilknytning til fjernvarmenettet vil kunden bli spart for kostnaden med eget fyrhus. 30

31 10. Spillvarme Bedrifter som har energikrevende prosesser har ofte overskudd av varme (spillvarme). Det samme gjelder f. eks kunstisbaner, som må bli kvitt mye varme. Denne varmen kan benyttes lokalt eller i et fjernvarmenett. Temperaturnivået på spillvarmen varierer mye Avhengig av type prosess. Den kan ligge mellom 20 og 120 grader. Dersom temperaturnivået ikke er tilstrekkelig til å benyttes direkte, kan man benytte en varmepumpe for å heve varmen til ønsket nivå. Spillvarme kan være enten luftbåren eller vannbåren. For å distribuere varmen til ønsket forbrukssted må den samles i bedriften og som oftest overføres til vann i varmevekslere for distribusjon i fjernvarmenett. Utnyttelse av spillvarme er miljøvennlig. Varmen er jo allerede produsert og kan erstatte annen energiproduksjon fra f.eks olje eller el. Det er imidlertid en usikker energikilde. Dersom man bygger et fjernvarmenett basert på spillvarme, må man være forberedt på at produksjonen av spillvarme kan endre seg på sikt. Dersom produksjonen faller helt bort, må man investere i en ny varmesentral for fjernvarmenettet. Esso Slagentangen har mye spillvarme Herøya Industripark har mye spillvarme Spillvarmen i seg selv er allerede produsert og i prinsippet gratis. Det vil imidlertid være nødvendig å gjøre investeringer internt i bedriften, samt å investere i et distribusjonssystem, ut til kundene, som oftest et fjernvarmenett. Økonomi Varmeprisen fra spillvarme skal konkurrere med kundens alternative energikostnader, som oftest olje- og elprisene. Varmeprisen blir ofte beregnet som et gjennomsnitt av olje- og elprisen i perioden. Ved tilknytning til fjernvarmenettet vil kunden bli spart for kostnaden med eget fyrhus. 31

32 11. Vannbåren varme Et vannbårent oppvarmings-system gir stor fleksibilitet. Man kan benytte alle kjente energikilder. Både solvarme, varmepumpe, biobrensel, olje, gass, fjernvarme og elektrisitet er aktuelle energikilder i en varmesentral for vannbåren varme. Dersom man har flere energikilder til disposisjon kan man til enhver tid benytte den energikilden som er rimeligst. Når det gjelder vannbåren varme skiller man gjerne mellom høy- og lavtemperatur varmesystemer. I et system med høye temperaturer (60-80 grader) benytter man gjerne radiatorer eller varmluftsvifter som varmekilder. I et lavtemperatur anlegg (25-40 grader) benytter man gulv-, vegg-, eller takvarme. Man har da store varmeflater som er skjult i konstruksjonen. Det finnes også lavtemperatur radiatorer med større varmeflate. Legging av vannbåren gulvvarme Fordeler med lavtemperatur varmeanlegg: Fleksibel møblering Ingen berøringsfare, ingen støvforbrenning Godt egnet ved bruk av fornybare energikilder som solvarme og varmepumper Godt inneklima og god komfort For å oppnå god komfort og lavt energiforbruk er det viktig å ha riktig styringssystem for varmeanlegget. Anlegget deles opp i ulike soner som styres uavhengig av hverandre. Dersom det kreves en rask regulering av varmen bør man ikke legge varmerør i tunge konstruksjoner som trenger tid for oppvarming og nedkjøling. Radiator Økonomi Kostnadene for et vannbårent varmeanlegg er større enn for tradisjonelle panelovner. Et vannbårent varmeanlegg er imidlertid en forutsetning for å kunne utnytte rimeligere energikilder (olje, uprioritert el, varmepumpe eller bioenergi) og kan således redusere byggets driftskostnader. Hvor stor besparelsen blir avhenger av hvor høy elektrisitetsprisen blir i fremtiden, sammenlignet med andre energikilder som kan benyttes i sentralvarmeanlegget. 32