Lokal energiutredning for

Transkript

1 Lokal energiutredning for Porsgrunn Kommune 2005 Innhold

2 Skagerak Energi AS Selskapets kjernevirksomhet er kraftproduksjon, engrosomsetning og nettvirksomhet. Skagerak Energi er et konsern med følgende heleide datterselskaper: Skagerak Nett Skagerak Kraft Skagerak Varme Skagerak Elektro Nota Og med deleierskap i følgende selskaper: Fjordkraft (48 %) Naturgass Grenland (30 %) Perpetum Energi og Miljø (80 %) Energimåling (85 %) Miljøbil Grenland (67 %) Småkraft (20 %) Thermokraft (17 %) Vestfold Trafo Energi (34 %) Energi og Miljøkapital (35 %) Telenor Cinclus (34 %) Ella (4 %) Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune 15,2 %, Porsgrunn kommune 14,8 % og Bamble kommune 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av km høyspenningsledninger og kabler, stk fordelingstransformatorer og km lavspenningsledninger og kabler. Det er tilknyttet ca nettkunder og forsyningsområdets totale areal er km². I Skagerak Nett er det seksjon Distribusjon Nett som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 2

3 Skagerak Nett AS Forsyningsområde 3

4 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift om lokal energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for distribusjonsnett pålagt å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Forsyningen av elektrisk energi til Porsgrunn er sikret med et132kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Porsgrunn forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001, 2002, 2003 og 2004 og gjennomsnittet av de 4 årene gir et årsforbruk på 2315,0GWh. Av dette brukte Den store industrien 1817,12 GWh. Av de øvrige energibærerne er det benyttet petroleum, gass og ved. Det årlige energiforbruket er i størrelsesorden 5219,9GWh, og her utgjør elektrisitet 44,4%, petroleum 9,6%, gass 29,5%, kull 16% og ved 1,6%. Dersom en holder den store kraftkrevende industrien som Hydro, Norcem og Eramet utenfor, sitter en igjen med det en kan kalle det alminnelige totale energiforbruk på 595,84 GWh. Det er under utvikling et fjernvarmenett for Porsgrunn sentrum. Dette skal utnytte spillvarmen fra industrien på Herøya. Porsgrunn kommune, ved bystyret, håndterte i sak 05/05, møtedato ,- høring om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg innenfor Skagerak Varmes konsesjonsområde i Porsgrunn. Vedtaket konkluderte med at.. Alle nye bygg som gjennomgår vesentlige rehabiliteringer, ombygninger eller bruksendringer innenfor konsesjonsområdet, som har et samlet bruksareal større enn 500m2, må tilknytte seg det til enhver tid eksisterende tilbud om fjernvarme. Bygningene må etter oppføring, rehabilitering eller bruksendring ha et varmesystem som kan nyttiggjøre seg fjernvarme til hele sitt oppvarmingsbehov. Kommunen kan, etter å ha innhentet uttalelse fra konsesjonæren, unnta enkelte bygg fra tilknytningsplikten. (Sit. vedtekt i medhold av reglene i Plan- og bygningsloven 3 og 4 og 66a). Denne vedtekten vil ha stor betydning for Porsgrunn kommune idet bruk av el-kraft og olje på sikt vil reduseres betraktelig og ha stor miljømessig effekt. Norcem arbeider nå med en oppgradering av fabrikken med tanke på å redusere bruken av kull og å legge til rette for å ta i mot større mengder avfall. Målet er å redusere bruken av kull fra tonn/år. 4

5 1 Innhold Porsgrunn Kommune...1 Skagerak Energi AS...2 Skagerak Nett AS Forsyningsområde...3 Sammendrag Innhold Bakgrunn og Formål Dagens lokale energisystem Kort om kommunen Elforsyning Energibruk Oppvarmingssystemer Lokal energiproduksjon Fjernvarme Kart som viser belastningsgraden i høyspentnettet Kart som viser flatebelastningen Indikator for energibruk Energi gradtall Forventet utvikling Vurdering av alternative varmeløsninger Norcem Brevik Utnyttelse av lokale energiressurser Utbygningsområder Varmeløsninger Forslag til videre arbeid Referanselister og linker Vedlegg 1 Energiforbruk Vedlegg 2 Energibruk Prognose Vedlegg 3: Avbrudd kommunevis...25 Vedlegg 4: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere...26 Vedlegg 5: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemiddel og støtteordninger

6 2 Bakgrunn og Formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for elnettet pålagt å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Dessuten skal energiutredningen beskrive de mest aktuelle energiløsninger for utbyggingsområder i kommunen der det er ventet en vesentlig endring av forespørselen etter energi. I utredningen skal det blant annet tas hensyn til muligheter for bruk av fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, bruk av gass, tiltak for energi økonomisering ved nybygg og rehabiliteringer og effekten av å ta i bruk energistyringssystemer på forbrukssiden m.v. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Hvilken energipolitikk ønsker AS Norge å kjøre i fremtiden? Punkt 1 til 5 er hentet fra Olje og energidepartementets internettsider: 1. Vi må få til en overgang fra elektrisitet til bruk av varme, og vi skal produsere flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en omlegging av energiproduksjonen. For å få dette til, er vi avhengige av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Her ønsker vi å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver. 2. Vi må spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi oss bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye, fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder. 3. Vi må få til en best mulig utnyttelse av den vannkraften vi allerede har bygd ut. Regjeringen mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene våre. 4. Vi må utnytte naturgassressursene våre på en fornuftig måte. Regjeringen vil nå følge opp i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av gassmeldingen. Det videre arbeidet med en langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO 2 håndteres på en forsvarlig måte. 5. Vi må også sørge for at overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at vi sørger for å ha en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det nordeuropeiske kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte. For at denne politikken skal bli effektiv må en følge opp på lokalt nivå. 6

7 3 Dagens lokale energisystem 3.1 Kort om kommunen I 1964 ble Porsgrunn slått sammen med kommunene Eidanger og Brevik. I 1887 kom den første produksjonen fra Porsgrund Porselænsfabrik A/S som var blitt etablert på Porsgrunnselvas breddekant. I årene mellom 1910 og 1920 kom det også flere etableringer innen jern- og metallindustri. Men det som fikk størst betydning for utviklingen av byen var Norsk Hydro som i 1927 anla sitt store fabrikkanlegg på Herøya og startet produksjon av kunstgjødsel. I Brevik har Norcem vært hjørnestensbedrift med sin betydelige sement-produksjon helt siden navnet var A/S Dalen Portland Cementfabrik fra begynnelsen av 1900-tallet. Bedriften har i årtier gjort seg nytte av de store kalkforekomstene i området. Folketall Folketall og beregnet utvikling : ,88 % 0,87 % 0,37 % 0,42 % 0,39 % 0,40 % 0,36 % Bosteder innbyggerebosteder innbyggerebosteder innbyggerebosteder innbyggere Bjørkedal 256 Skoglia 224 Hovet sør 407 Hovenga øst 541 Bakke 90 Skavrakåsen nord 356 Hovet midtre 379 Hovenga sør 338 Skavrakåsen Oklungen-Marka 159 sør 335 Hovet nord 498 Kjølnes 189 Lanner 143 Kjørholt-Bakke 56 1 Rønningen midtre 340 Bjerketvedt 251 Langangen 576 Heistad 494 Grønli Bjørndalen 175 Valler-Moheim 413 Dalen 228 Skrukkerød 476 Fredbo 658 Enger-Trekanten 232 Blekebakken 123 Rønningen sør 158 Lahelle 102 Tveten nord 589 Åsen 335 Flåtten nord 487 Sentrum nord 647 Eidanger 394 Brevik sentrum 389 Sundjordet nord 406 Moldhaugen 711 Tveten sør 415 Øya 344 Sundjordet sør 419 Sentrum sør 319 Nystrand 475 Sætre sør 332 Rønningen nord 303 Sentrum vest 314 Lillegården-Døvik 302 Sætre nord 293 Frednes 193 Skipperåsen 87 Bergsbygda 206 Herøya nord 5 Jønholt 266 Knardalstrand 273 Bjønnes 30 Klevstrand 457 Jønholtdalen 264 Knardalstrand nedre 169 Øyene 370 Herøya sør 495 Kirkehaugen 328 Uoppgitt bosted 25 Ås-Stranda- Kjørholt 231 Bakke 398 St Hansåsen 216 Versvik-Rød 10 Jordet 242 Bjørntvedtjordet 501 Skjelsvikdalen 15 Herøyaåsen 175 Porsgrunn sentrum øst 271 Hvalsåsen 424 Mauråsen 244 Hagebyen 181 Skrikaråsen 224 Skrapeklev 374 Bjørntvedt 675 Skjelsvik 376 Raskenlund 293 Myrene nord 136 Brattås vest 518 Raskenlund sør 179 Myrene midtre 367 Brattås øst 358 Stridsklev nord 422 Myrene sør 171 Løvsjø Stridsklev øst 198 Bråten 406 Brånan 289 Korpelia nord 215 Osebakken nord 483 Stridsklev Valen 102 midtre 308 Borgåsen 499 Lundedalen 7 Korpelia sør 268 Sandtaket 291 Grava 406 Stridsklev sentrum 246 Liane 569 Lundeåsen 611 Hovholt 473 Osebakken sør 346 Lunde 431 Stridsklev sør 221 Hovenga nord 315 7

8 3.2 Elforsyning I Telemark fylke produseres det store mengder elektrisitet med vannkraft. Ser en på NVEs oversikt over midlere årsproduksjon er det bare i fire av landets fylker det produseres mer enn her. Deler av denne kraftproduksjon transporteres direkte til Grenland både over sentralnettet og over regionalnettet i Telemark. Forsyningen av elektrisk energi til Porsgrunn er sikret med 132kV gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Porsgrunn forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001, 2002, 2003 og Rent generelt kan en si at uttaket varierer fra år til år, avhengig av temperatur og pris. Uttaket til det alminnelige forbruket (uten Hydro) har en jevn nedgang fra 2001 til 2003, mens det i 2004 har hatt en oppgang. Gjennomsnittet av de fire årene gir et årsforbruk på 497,88 GWh. Den store industrien hadde i 2001 et uttak på 2344,3 GWh, men en betydelig nedgang frem til 2004 hvor uttaket var på 1631,8 GWh. Det var Hydro Industripark som hadde en markert nedgang i sitt uttak. Norcem og Eramet hadde bare små variasjoner i sitt uttak i den perioden. Høyspenningsnettet har driftsspenningene 11 og 22kV. Det er 11kV forsyning av Porsgrunn sentrum, Vestsiden og Eidanger-halvøya. Den gamle bykjernen i Porsgrunn forsynes fra trafostasjonene Roligheten og Myrene. Den delen av høyspentnettet som går nordover mot Skien er bygd sammen med høyspentnettet derfra, og dette forsynes fra transformatorstasjonene Hauen og Klyve. Fra Hovholt går det to kurser med 22kV til Lillegården. Her fordeler nettet seg med en kurs mot Oklungen, en kurs mot Bergsbygda og ut til øyene og en kurs til Nøklegård og inn i linjen som kommer fra Larvik (Bergeløkka). Ved Nøklegård kunne en tidligere koble nettet sammen med nettet fra Larvik, men den delen av høyspentnettet som kommer fra Larvik driftes fortsatt med 11kV. Fra linjen til Nøklegård går det en avgrening til Tvedalen. I Tvedalen møter en 22kV-nettet fra Dolven trafostasjon i Larvik, og i dette punktet kan nettet fra Porsgrunn og nettet fra Larvik kobles sammen og fungere som en gjensidig reserve. Høyspentnettet til Oklungen er bygd for 22kV, men driftes med 11kV. Høyspentnettet i Bergsbygda driftes med 22kV, men på grunn av de 11kV-sjøkablene som forsyner ut over øyene er det satt opp en overgangstransformator for nedtransformering til 11 kv. Også denne delen av nettet møter nettet fra Larvik og kan fungere som en gjensidig reserve for forsyningen på øyene. Stolpediagrammet nedenfor viser forbruket, men uten den store industrien på nettnivå 2, og er satt sammen av årene og gjennomsnittet av disse. Gjennomsnittet av de fire årene gir et el-forbruk på 497,88 GWh pr. år. Av dette bruker husholdningene 52,4 % og industrien 9,1%. 8

9 Elektrisitetsforbruket , ekskl. nettnivå 2 GWh Husholdninger 52,4 % Off. tjeneste 15,1 % Privat tjeneste 22,6 % Prim. Jord-/skogbruk 0,4 % Fritidsbolig 0,5 % Industri og bergverk 9,1 % Fjernvarme 0,0 % Gj.snitt 4år År Stolpediagrammet nedenfor viser elektrisitetsforbruket i årene inkl. uttaket på nettnivå 2. Når dette forbruket regnes inn blir fordelingen på de forskjellige kundegrupper helt forskjellig fra stolpediagrammet hvor nettnivå 2 ikke er med. Andelen som brukes i husholdningen blir på 11,3 % og industrien 80,4 %. Elektrisitetsforbruk i GWh i inkl. nettnivå GWh Husholdninger 11,3 % Off. tjeneste 3,2 % Privat tjeneste 4,9 % Prim. Jord-/skogbruk 0,1 % Fritidsbolig 0,1 % Industri og bergverk 80,4 % Fjernvarme 0,0 % Årstall 9

10 Ukemiddeltemperaturer 25,0 20,0 15,0 Temp. 10,0 5,0 0,0-5, ,0-15,0 Uke nr. 10

11 3.3 Energibruk I Porsgrunn benyttes elektrisitet, petroleum, gass, kull og ved som energibærere i det stasjonære forbruket. Energiforbruket vil variere fra år til år og for å få et riktigere bilde av det totale energiforbruket og variasjon både i bruk av energibærer og det totale forbruk, er det behov for flere års sammenfallende statistikk. Det er bare for året 2003 det er tilgjengelig statistikk for alle energibærerne, og energiforbruket dette året er 654,17 GWh, uten forbruket til den store industrien på nettnivå 2. For elektrisitet har vi statistikk for mens for de øvrige energibærerne har vi statistikk for årene Dersom en tar gjennomsnittet av elektrisitetsforbruket for årene og legger sammen med gjennomsnittet av årene 2000,2002 og 2003 for de øvrige energibærerne, kan det gi en indikasjon på et normalforbruk. I tabellen og diagrammet for fordelingen av energiforbruket på de forskjellige kundegrupper benyttes gjennomsnittet av el-forbruket for årene og de øvrige energibærerne Stolpediagrammet nedenfor viser energibruk fordelt på de forskjellige kundegrupper, men ekskl. nivå 2. En har her tatt som en forutsetning at det i hovedsak er den store industrien, som i tillegg til å bruke store mengder elektrisitet, også bruker de store mengdene med petroleum, gass og kull. Energibruk, gjennomsnitt (4 år for el, 3 år for øvrige) ekskl. nettnivå 2 300,00 GWh 250,00 200,00 150,00 100,00 50,00 Husholdninger 56,4 % Off. tjeneste 13,7 % Privat tjeneste 21,5 % Prim. Jord-/skogbruk 0,4 % Fritidsbolig 0,5 % Industri og bergverk 7,6 % Fjernvarme 0,0 % 0,00 El.gjs Petroleum Gass Ved Kull, koks Energibærere Det totale energiforbruket (inkl. den store industrien) Stolpediagrammet nedenfor viser det totale energiforbruket fordelt på energibærere og kundegrupper. Denne fordelingen viser at industrien bruker 89,1% og husholdningen 6,6% av det totale volum. Det årlige forbruket varierer, men en gjennomsnitt av årene 2000,2002 og 2003 gir et årsforbruk av gass i industrien på 1538,5 GWh, kull 812,5GWh, petroleum 472,2GWh og el. 2315,1 GWh, til sammen 5219,9 GWh. 11

12 Energibruk gjennomsnitt av 3 år ( inkl. nivå 2 - uten året 1991) 2500, , , ,00 Husholdninger 6,6 % Off. tjeneste 1,6 % Privat tjeneste 2,6 % Prim. Jord-/skogbruk 0,0 % Fritidsbolig 0,1 % Industri og bergverk 89,1 % Fjernvarme 0,0 % 500,00 0,00 El-forbruk Petroleum Gass Ved kull Energibærer 3.4 Oppvarmingssystemer Det er boliger i Porsgrunn og ca (34%) innbyggere har sin bolig i området mellom grensen mot Skien - Stridsklev, ca (23%) i området Stridsklev - E18, ca (25%) i området Skjelsvik - Heistad og ca (6%) i Brevik. De som bor i spredt bebyggelse utgjør ca 12% av innbyggerne. Det er som har gitt opplysninger om sitt oppvarmingssystem og av disse boligene har 67,7% to eller flere systemer for oppvarming og i 52% av boligene er det ovn for fast brensel. Det er 25,8% av boligene som kun har elektrisk oppvarming og 5,9% har installert system for vannbåren varme. Oppvarmingssystem i boliger Ett system Elektriske ovner/varmekabler ,8 % Vannbåren radiatorer/ i gulv 324 2,7 % Ovn for fast brensel 271 2,3 % Ovn for flytende brensel 134 1,1 % Ett system, annet 45 0,4 % Sum med ett system ,3 % Flere systemer Elektriske og ovner for fast brensel ,7 % Elektrisk og ovner for flytende brensel 875 7,4 % Elektrisk og ovner for fast og flytende brensel 873 7,4 % Vannbåren og et eller flere andre systemer 381 3,2 % Sum med flere systemer ,7 % Sum boliger som har oppgitt varmesystem ,0 % antall 12

13 3.5 Lokal energiproduksjon Det er i dag bare ett lite kraftverk i drift i Porsgrunn. Kraftverket eies av Porsgrunn kommune, og ligger i Pasadalen. Dette er et biogassanlegg som utnytter metangassen i avfallsanlegget. Anlegget ble satt i drift i 2003, og har en kapasitet på 150kW. Teoretisk kan produksjon komme opp i ca 1,3 GWh. Naturgass Naturgass Grenland planlegger et gassrør fra Herøya og langs Skienselva opp mot Down-Towen Røret blir lagt i samme grøft som fjernvarmerøra som skal legges av Skagerak Varme. Gassrøret vil krysse Skienselva og gå videre på Vestsida i Porsgrunn og videre til Klyve og Kjørbekk i Skien. Fra denne stamledningen vil Naturgass Grenland forsyne kunder med naturgass. Naturgass Grenland har ikke planer om gassnett i Porsgrunn sentrum. 3.6 Fjernvarme I januar 2001 fikk Skiensfjordens kommunale kraftselskap konsesjon for å bygge og drive et fjernvarmeanlegg i Porsgrunn. Konsesjonen er senere overført til Grenland Fjernvarme AS, nå Skagerak Varme AS. Selskapets styre vedtok utbygging i sitt møte i juni 2004, og byggestart ble iverksatt i januar Konsesjonen gjelder området fra Herøya og inn til Porsgrunn sentrum med sykehusområdet, samt ut mot Kjølnes. Varmeproduksjonen vil i hovedsak være basert på spillvarme fra Yara Porsgrunn fullgjødselfabrikk 4 på Herøya, der lavtrykks spilldamp vil overføre varme til fjernvarmeforsyning via en varmeveksler. For spisslast og reserve vil det monteres varmeveksler mot 5 bar primærdampkretsen på Herøya.. Skagerak Varme har fått tilsagn om 11 mill. NOK i støtte fra Enova til å realisere dette prosjektet. Den potensielle kundemassen i Porsgrunn utgjør mellom 20 og 30 GWh årlig varmeleveranse og er sammensatt av: Kommunale bygg 4,0 5,5 GWh Andre offentlige bygg 6,0 7,5 GWh Eksisterende næringsbygg 4,0 5,5 GWh Borettslag 1,5 2,0 GWh Diverse nye byggeprosjekter 3,0 6,5 GWh Gatevarme 1,5 3,5 GWh. Oppstart fjernvarmeleveranse vil bli oktober Det regnes med at leveransen i 2006 vil bli ca 18 GWh og i GWh. Fjernvarmeleveransen vil erstatte lokale elog oljekjeler i Porsgrunn. Sett i forhold til dagens situasjon hvor alle de aktuelle byggene har lokale olje- og/eller elkjeler vil etablering av fjernvarme bidra til en betydelig reduksjon av CO2, SO2, NOx og partikler. Konsesjonssøknadens beregninger viser en reduksjon på over 6 mill. kg CO2/år, ca kg SO2/år og kg NOx/år. 13

14 3.7 Kart som viser belastningsgraden i høyspentnettet Sentrum innb. Oklungen 719 innb. Stridsklev 7600 innb. Langangen 719 innb. Skjelsvik Heistad 8300 Brevik 2100 innb. 11/22kV-nettet i Porsgrunn 14

15 3.8 Kart som viser flatebelastningen 15

16 3.9 Indikator for energibruk Forbruk i kwh Brukergruppe husholdning Elektrisitet Ved, treavfall Gass Petroleum,olje Sum Antall personer Forbruk pr person Forbruk pr person Norge Dataene er ikke temp.korrigert 3.10 Energi gradtall Normal energi gradtall (graddagtall): Sted \ Årsperiode Vestfold fylke Melsom i Vestfold 4057 Energi gradtall (graddagtall): Sted \ År Melsom i Vestfold Normal energi gradtall (graddagtall): Sted \ Årsperiode Telemark fylke Gvarv i Telemark 4310 Energi gradtall (graddagtall): Sted \ År Gvarv i Telemark

17 4 Forventet utvikling Som grunnlag for beregningen av det fremtidige forbruket er det tatt utgangspunkt i tabellen med gjennomsnittsforbruk for årene 2001, 2002 og 2003 når det gjelder elektrisitet og 1995, 2000 og 2001 for det øvrige forbruket. Diagrammet nedenfor viser en generell vekst på 1% for alle kundegrupper. Stolpediagrammet nedenfor er tatt ut fra tabellen med det totale energiforbruket. Energibruk 6000, ,00 GWh 4000, , , ,00 Kull, koks Ved Gass Petroleum Elektrisitet 0,00 Basis År 5 Vurdering av alternative varmeløsninger 5.1 Norcem Brevik NORCEM - brensel og energisparetiltak Oppgradering av fabrikken til BAT-standard (best anvendelige teknikk) vil kunne redusere bruken av kull fra t/år til t/år og de tilhørende netto CO2- utslippene. Derfor legges det til rette for å kunne ta imot større mengder alternativ brensel (bla farlig avfall og FAB). Endring av driften ved fabrikken (og konsesjonssøknaden) omfatter bla. følgende større endringer: Mengden alternative brensler, til erstatning av fossile brensler, økes fra ca 30 % til ca. 60 %. Foredlet avfallsbasert brensel (FAB, herunder husholdningsavfall) økes fra tonn/år til t/år og forbrenning av farlig avfall (tidligere benevnt spesialavfall) fra dagens tillatte t/år til t/år. Ombygging av innmatingssystemet for alternative brensler skal gi økt kapasitet. Målet er at ca. 90 % av termisk energi i kalsinatoren skal komme fra alternative brensler. Dette vil redusere forbruket av fossile brensler. Ombyggingen av ovnssystemet vil kunne muliggjøre forbrenning av bildekk i framtida, så tillatelsen til å brenne bildekk søkes opprettholdt. Dessuten søkes det om å brenne inntil tonn (fast og flytende) farlig avfall. Deler av økningen kan komme fra impregnert trevirke dersom det er forsvarlig. Det er videre ønskelig å øke bruken av biobrensler, f.eks. slam. Deler av energien (tilsvarende ca GJ/år) i avgassen fra Ovn 6 benyttes til oppvarming og tørking av råmaterialene i råmelsmølleriet. Alternativt brensel forventes å redusere forbruket av kull tilsvarende ca GJ/år. Dette vil bli svært viktig ved et framtidig system for handel med CO2-kvoter. 17

18 5.2 Utnyttelse av lokale energiressurser I Porsgrunn leveres det årlig (2003) ca tonn energiholdig restavfall (inklusive matrester) fra den kommunale renovasjon til Norsk Gjenvinning. For tiden leveres dette videre til forbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Dette avfallet kunne, enten etter noe behandling eller utbedringer av innmatingsanordningen på Norcem, vært benyttet som alternativt brensel for kull i sementproduksjonen i Brevik. Gjennom den kommunale renovasjon innsamles ca 55 tonn spesialavfall per år. Avfallsmottaket på Pasa mottar årlig (2004) ca tonn trevirke av ulikt slag, som omlastes og transporteres videre til Grinda i Larvik. Skogen i Porsgrunn ble taksert i 1996 og "nyttbar tilvekst" ble da beregnet til ca kubikkmeter. Ved disse beregninger ble det foreslått en årlig avvirkning på kubikkmeter, hvorav et kvantum på kubikkmeter anslås kan nyttes til ved. I sum transporteres det ut 8700 tonn avfall som representerer en energimengde på 17 GWh og andelen tilvekst ved på 5000m3 utgjør en energimengde på ca 13 GWh, til sammen 30 GWH. 5.3 Utbygningsområder Boligbehov. Den årlige boligbyggingen i Porsgrunn har vært lav, ca 100 boliger per år i de siste 4 årene. En større del av dette er fortetting av enkeltboliger innenfor tettbebyggelsen. Spredt bebyggelse har vært vesentlig mindre enn de 80 boliger som bystyret vedtok i 4 lokalsamfunn for perioden. Men planer for ca 30 boliger er under behandling. Andelen av frittliggende eneboliger er synkende og etterspørselen etter andre boliger nær sentrum er økende. Andelen av spesialboliger, det vil si tilpassete boliger ut over livsløpstandard, er økende. Det er en tendens til bygging av mange forholdsvis små omsorgsboliger i forholdsvis store grupper. Botettheten forutsettes å gå ned, dvs færre personer i husholdningene, særlig med økning i 1 persons husholdninger. En moderat nedgang til 2,3 personer/bolig fra dagens tetthet på ca 2,5 legges til grunn for beregningene. Det forutsettes tettere boligformer. Andelen nye frittliggende eneboliger forutsettes å være liten. Porsgrunn har i dag en stor andel eneboliger. I boligområdene regnes 2 boliger per daa som et gjennomsnitt, lekeareal, veger m.m. inkludert. I en del områder vil utnyttelsesgraden være vesentlig høgere. Avgangen av boliger anslås til 50 per år eller ca 0.4% av en boligmasse på ca boliger. Dette utgjør samlet 800 boliger frem til I forhold til de anslag som brukes på landsbasis er vårt forslag forholdsvis lavt. Boligbehovet vil være ca 100 boliger per år, totalt 1600 fra 2000 og fram til

19 Byutviklingsmønster. Det legges økt vekt på effektiv arealbruk. Det vil si at omgjøring av areal fra andre formål til boligformål, fornying av eksisterende områder og fortetting må utgjøre en vesentlig del av utbyggingen. Nye områder er i noen grad også nødvendig å ta med, men det forutsettes at nye områder, i vesentlig grad, ut over gjeldende arealdel ikke tas i bruk. Boligområder. Arealbehovet vil ut fra den ønskede tetthet utgjøre rundt 800 daa til boligformål. I tillegg kommer ønske om fleksibilitet/sikkerhet ved å ha forholdsvis betydelige arealreserver. Nye områder er vist på Vestsiden, Bergsbygda, Bjørkedal og Oklungen. Mulig antall boliger totalt fra 2000 til 2015 er De fordeler seg på lokalsamfunn/boligområder som angitt nedenfor. SUNDJORDET GRØNLI; 10 boliger. SENTRUM MYRENE (Bratsberg bruk, Bjørntvedt øst, Brannstasjonstomta); 300 boliger. OSEBAKKEN HOVENGA (Hovenga Liane, Gartnerløkka, Kullhusbakken, Teknikergata, Kjølnes); 400 boliger. VESTSIDEN (Skipperåsen, Lahelle, Klyvejordet, Frydentopp, Reperbanen (ved Langgt.); 250 boliger. STRIDSKLEV HOVET (Flåtten, Hovholt sør, Stridsklev senter, Hovholt øst, Hovholtåsen); 80 boliger. EIDANGER TVETEN (Asalund rest, Ulverødåsen, Valler, Mule); 200 boliger. ØYENE (Skolelia nord); 25 boliger. HEISTAD - BRATTÅS SKJELSVIK (Østvedt, Grava, Skjelsviken, Skavrakåsen Løkka, Tangen Valen, Skavrakåsen IV, Brattås VIII, Brattås sør, Skavrakåsen - Grava V, VI,VII, VIII); 430 boliger. BREVIK (Øya, Hills veg); 25 boliger. HERØYA (Klevstrand); 40 boliger. BJØRKEDAL (Haugtun, Kvestad Fosse, Bjørkedal stasjon, Grønsholt); 70 boliger. OKLUNGEN (Sætrehaugen, Brentås, Lønnegården); 25 boliger. LANGANGEN (Halvarpåsen, Lysås, Liåsen, Bråten); 200 boliger.boliger OG AREAL BERGSBYGDA BJØNNES (Lillegården, Døvik, Røraåsen, Vissevåg); 200 boliger. Områder for fritidsbebyggelse. Noe fortetting i eksisterende områder for fritidsbebyggelse bør kunne skje når det tas hensyn til holdningene i RPR for Oslofjordregionen. Det er vist ny fritidsbebyggelse på del av Solvik, Nordstrand Knausen (Bjønnes), Oksøya og utvidelser av Lajordet (Bjønnes) og Kulåsen (Sandøya). Industri- og næringsområder. En del omgjøring av arealbruken fra næring til boligformål forutsettes på Vestsiden og Osebakken. Heistadlia, Sølverød - Hitterød er kommet inn som nye områder sammen med en mulig utnyttelse av gruvene på Kjørholt til lager. De mulige utviklingsområdene ligger hovedsakelig ved sentrum/herøya, Eidangerområdet, Heistadområdet og Lanner. Totalt foreligger det et arealpotensiale på ca daa til utvikling. Eksisterende områder omfatter områder på i alt ca daa Varmeløsninger Det er ikke lagt føringer på valg av oppvarmingssystem for noen av utbygningsområdene Forslag til videre arbeid Den lokale energiutredningen skal oppdateres årlig. Skagerak Nett tar kontakt med kommunen i 2. halvdel av

20 Kommunen skal ved saksbehandling mot utbyggere og tiltakshavere, følge opp de energipolitiske intensjonene i plan og bygningsloven. 6 Referanselister og linker Referanser 1. Klima og energiplan for 2. Kommuneplan for 3. Veileder for lokale energiutredninger 4. Perpetum AS 5. Statistisk sentralbyrå 6. Skagerak Varme 7. Naturgass Grenland AS naturgassgrenland.no 8. REN Andre linker til energistoff: 1. Enova 2. Enøk-sentrene i Norge 3. EBLs faktasider om energi 4. Småkraftverk potensiale 20