Lokal energiutredning for Larvik kommune 2005

Transkript

1 Gå til Innhold Lokal energiutredning for Larvik kommune 2005

2 Skagerak Energi AS Selskapets kjernevirksomhet er kraftproduksjon, engrosomsetning og nettvirksomhet. Skagerak Energi er et konsern med følgende heleide datterselskaper: Skagerak Nett Skagerak Kraft Skagerak Varme Skagerak Elektro Nota Og med deleierskap i følgende selskaper: Fjordkraft (48 %) Naturgass Grenland (30 %) Perpetum Energi og Miljø (80 %) Energimåling (85 %) Miljøbil Grenland (67 %) Småkraft (20 %) Thermokraft (17 %) Vestfold Trafo Energi (34 %) Energi og Miljøkapital (35 %) Telenor Cinclus (34 %) Ella (4 %) Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune 15,2 %, Porsgrunn kommune 14,8 % og Bamble kommune 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av km høyspenningsledninger og kabler, stk fordelingstransformatorer og km lavspenningsledninger og kabler. Det er tilknyttet ca nettkunder og forsyningsområdets totale areal er km². I Skagerak Nett er det seksjon Distribusjon Nett som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 2

3 Skagerak Netts forsyningsområdet Grenland i Telemark og Vestfold, regionalnettslinjer. 3

4 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift om lokal energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for distribusjonsnett pålagt å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Utredningen skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forsyningen av elektrisk energi til Larvik er skjer med et 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordelingen i Larvik forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001 til Gjennomsnittet av disse 4 årene viser et forbruk av elektrisitet på 680,78 GWh. Av dette brukte husholdning 44,0 %, privat tjeneste 19,7 %, offentlig tjeneste 11,4 % og primærnæringer 4,3 %. Det har vært en nedgang i forbruket av elektrisitet fra 2001 til 2004 på 11,8 %. Størst nedgang har industri og bergverk hatt med 30,5 % og husholdning med 12,5 %. Størst økning har fritidsboliger hatt med 7,8 %. Av de øvrige energibærerne dominerer ved og petroleum. Det totale energiforbruket i 2003 var 928 GWh, av dette utgjorde elektrisitet 68,5 %, ved 13,9 % og petroleumsprodukter 16,6 %. I Larvik er det satt sterk fokus på utnyttelsen av alternative energiressurser. Dette er blitt synliggjort i rapportene: Å fyre for kråka og Aktuell klima- og energistrategi og tiltak i Larvik. Det er utarbeidet en plan og satt i gang arbeid med oppgradering av gamle fyringsanlegg for de kommunale bygg. Det er også utarbeidet en liste over områder for vurdering av fjernvarmeanlegg eller andre alternativer. Dessuten skal alle utbyggingsprosjekter omfatte en mulighetsanalyse om bruk av energi fra sjø- eller jordvarme, enten som enkeltprosjekter eller som nærvarmesentral. Det skal særlig fokuseres på muligheter for bruk av alternativ energi ved større utbyggingsprosjekter Kommunen skal ved saksbehandling mot utbyggere og tiltakshavere, følge opp de energipolitiske intensjonene i plan og bygningsloven. 4

5 1 Innhold Skagerak Energi AS...2 Skagerak Netts forsyningsområdet...3 Sammendrag Innhold Bakgrunn og formål Dagens lokale energisystem Kort om kommunen Klima- og energistrategi Folketall og bosetting Elforsyning Det overliggende nett Høyspentnettet Elektrisitetsforbruket Kart som viser belastningsgrad av høyspentnettet Energibruk Oppvarmingssystemer Utnyttelse av lokale energiresurser Lokal energiproduksjon Fjernvarme Indikator for energibruk Energi gradtall Forventet utvikling Utbyggingsområder. Vurdering av alternative varmeløsninger Bakgrunn for valg av område Aktuelle områder Det videre arbeid Referanseliste og linker...20 Vedlegg 1: Energiforbruk...21 Vedlegg 2: Energiprognose...22 Vedlegg 3: Avbrudd kommunevis...23 Vedlegg 4: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere...24 Vedlegg 5: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemiddel og støtteordninger

6 2 Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for elnettet pålagt å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Dessuten skal energiutredningen beskrive de mest aktuelle energiløsninger for utbyggingsområder i kommunen der det er ventet en vesentlig endring av forespørselen etter energi. I utredningen skal det blant annet tas hensyn til muligheter for bruk av fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, bruk av gass, tiltak for energi økonomisering ved nybygg og rehabiliteringer og effekten av å ta i bruk energistyringssystemer på forbrukssiden m.v. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye, fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder. Perpetum Energi og Miljø har utarbeidet vedlagte beskrivelse av alternative teknologier for energibærere og fornybar energi i utbyggingsområder. 3 Dagens lokale energisystem 3.1 Kort om kommunen Larvik kommune strekker seg fra kyststripen i søndre del av Vestfold, og oppover Lågendalen til Lardal. Kommunen er 530 km², og er den største i utstrekning av kommunene i Vestfold. Larvik har, i tillegg til jordbruk, et allsidig næringsliv, mye basert på skogsressurser, treforedling og steinindustri. Innbyggertallet er pr Klima- og energistrategi Larvik kommune har lagt ned et stort arbeid i utredningen av klima- og energispørsmål for kommunen. Arbeidet er dokumentert med rapportene: Å fyre for kråka og Aktuell klima- og energistrategi og tiltak i Larvik. Bakgrunn er at kommunen ønsker å fremstå som en miljøkommune. I rapporten, Aktuelle klima- og energistrategier og tiltak i Larvik, er det i kapittel 3 utarbeidet en handlingsstrategi for det stasjonære energiforbruket: 3.1 Utbygging av ett eller flere fjernvarmeanlegg og tilhørende distribusjonsnett. Mål: Erstatte forbruk av elektrisitet og oljefyring til oppvarming med bioenergi og energi fra restavfall. Tiltak: 1) Ta stilling til fjernvarme som prinsipp for alternativ energileveranse, og peke på aktuelle konsesjonsområder. 6

7 2) Samhandle med konsesjonssøkere om lokalisering innen en samfunnsmessig utviklingsramme. 3) Nettverk om energieffektivitet og spillvarme mellom industribedrifter og fjernvarmesentral. 4) Etablere samarbeid med aktuelle nettselskap vedrørende fjernvarmeforsyning i forbindelse med behandling av nye reguleringsplaner. 5) Innføre forskrift etter Plan- og bygningsloven 66A, som kan pålegge vannbåren varme i nybygg og tilknytning til fjernvarmenett innen et konsesjonsområde. 3.2 Naturgass som energikilde for husholdninger og næringsliv i Larvik. Mål: Utrede om naturgass er en alternativ energikilde for husholdning og næringsliv i Larvik som kan gi et forbedret klimagassutslipp. Tiltak: 1) Utrede muligheten for å knytte seg til en eventuell gassledning i Grenlandsregion eller tankbåtmottak i Larvik. Utredningen skal synliggjøre omfanget av klimagassutslipp ved bruk av gass som alternativ til andre fossile energikilder, vannkraft, biobrensel m.v. 2) Utrede lokalt fordelingsnett eller fyllestasjoner/tankdistribusjon til private husholdninger og bedrifter. 3.3 Økt satsing på boligkomplekser med god energieffektivitet. Mål: Øke den årlige andelen nye flerboligbygninger med 10 % Tiltak: 1) Informere om energigevinst og valgmuligheter for energibærere ved flerboligløsninger. 2) Knytte flerboligprinsippet til vedtak i reguleringsplaner. 3) Stimulere til planlegging av flerboligkomplekser ved bruk av kommunenes gebyrregulativ. 3.4 Arbeide for et energibevisst næringsliv gjennom frivillige ordninger for miljøsertifisering (EMAS, ISO 14001, Miljøfyrtårn) Mål: 80 bedrifter i Larvik skal være miljøsertifiserte etter Miljøfyrtårn standarden innen Tiltak: 1) Aktivt å arbeide for at små og mellomstore bedrifter i Larvik motiveres til å bli sertifisert etter Miljøfyrtårnstandarden. 2) Synliggjøre og fremheve miljøsertifiserte bedrifter som viktige i Larviks næringsliv. 3) Stille gradvis strengere krav til miljødokumentasjon og sertifisering i innkjøpsavtaler med Larvik kommune. 3.5 Produksjon og bruk av biobrensel i stasjonære anlegg. Mål: Erstatte forbruk av fossilt brensel (olje, parafin og diesel) med 10 mill. KWh fornybar energi (NFE) innen Tiltak: 1) Informere om biobrensel gjennom kommunens internettsted. 2) Bidra til at biobrensel profileres på etablerte utstillingsarenaer, i første rekke Vestfoldutstillingen. 3) Arrangere lokal messe i samarbeid med lokale/ regionale leverandører av brensel, ovner og annet relevant utstyr. 4) Stimulere til en økning av kildesortert bygg- og rivningsavfall som kan foredles til biobrensel. 5) Fastsette regler for sortering og avhenting av bygg- og anleggsavfall med hjemmel i forurensningsloven. 3.6 Produksjon og bruk av biogass fra organisk produksjonsavfall. Mål: 7

8 Hente ut 75 % av energien fra organisk produksjonsavfall i lokale energiutvinningsanlegg. Tiltak: 1) Gjennomføre et forprosjekt inklusive pilotprosjekt for teknisk, økonomisk og miljømessig analyse av lokal energiutvinning og markedsvurdering for produktet. 2) Bygge og drifte produksjonsanlegg for biogass dersom forprosjektets resultater tilsier det. 3.7 Energi fra sjøen, undergrunn og sola. Mål: Minst 10 mill. KWh skal utnyttes av fornybare energikilder, og erstatte fossilt brensel og elektrisk kraft. Tiltak: 1) Bruke kommunens internettsted til informasjon. 2) Stimulere til alternativ energibruk gjennom prosser etter plan- og bygningsloven (for eks. forhåndskonferanser). 3) Reguleringsbestemmelser med krav om utredning av energiløsninger. 4) Stille byggesaksvilkår om valg av energiløsninger som er regningssvarende innen 8 år. 3.8 Bedre utnyttelse av deponigassen på Grinda. Mål: Opprettholde og om mulig øke utnyttelsen av deponigassen fra tidligere Grinda avfallsplass. Tiltak: 1) Forbedre rørsystem og tette deponioverflaten ytterligere på Grindamyra. 2) Sørge for full utnyttelse av oppsamlet gass som energikilde for virksomheter i området. 3.9 Øke befolkningens kunnskap om energieffektivisering, og bidra til gjennomføring av enøktiltak. Mål: Redusere energibruk i husholdningene og tjenesteytende næringer med 20 % innen Tiltak: 1) Utarbeide brosjyre og informasjonsmateriell, etablere informasjon på kommunenes internettsted. 2) Utvikle en kommunal rådgivningstjeneste i ENØK-tiltak / EMA-analyse. 3) Bidra til et Klima- og Energiforum for relevante bransjer innen næringslivet i Larvik. 8

9 3.1.2 Folketall og bosetting. Prognosen er justert etter status De viktigste tettstedene i kommunen er: Område navn Antall innb Bommestad, Verningen 1391 Helgeroa, Nevlunghavn 1666 Hvarnes 253 Kvelde, Gjone 1099 Larvik by Gloppe, Rekkevik, Grønnberg, Skreppestad, Dreng 5100 Stavern, Larvriksfjorden vest 6927 Tjølling, Kjerringvik, Ula 4051 Andre områder 3700 Folketall etter grunnkrets, tatt fra SSB 3.2 Elforsyning Det overliggende nett Forsyningen av elektrisk energi til Larvik skjer med et 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling i Larvik forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen Høyspentnettet Det høyspente fordelingsnettet er i utgangspunktet utviklet og bygget slik at ved utfall av en hovedinnmating fra regionalnettet kan belastningen overtas av nabostasjonene. De aller fleste kundene er tilknyttet den delen av høyspentnettet som har tosidig 9

10 innmating, men linjene som forsyner Kjose, Ula/Eftang og østre Hedrum har ikke tosidig innmating Elektrisitetsforbruket Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene Rent generelt kan en si at uttaket varierer fra år til år, avhengig av temperatur, vind og pris. Uttaket til det alminnelige forbruket har en jevn nedgang fra 2001 til 2003, men økte igjen i Stolpediagrammet nedenfor viser forbruket for årene og gjennomsnittet av disse. Diagrammet viser en klar nedgang i forbruket for husholdning og industri, mens privat og offentlig tjenesteyting har et jevnt forbruk. Gjennomsnittet av de fire årene gir et forbruk på 680 GWh/år. Av forbruket brukte husholdningene 44 %, privat tjeneste 19,7 % og industri og bergverk 18,2 %. Elektrisitetsforbruket ,00 300,00 GWh 250,00 200,00 150,00 100,00 50,00 Husholdninger 44,0 % Off. tjeneste 11,4 % Privat tjeneste 19,7 % Prim. Jord-/skogbruk 4,3 % Fritidsbolig 2,4 % Industri og bergverk 18,3 % Fjernvarme 0,0 % 0, Gj.snitt År Ukemiddeltemperaturer 25,0 20,0 15,0 Temp. 10,0 5,0 0,0-5, ,0-15,0 Uke nr. 10

11 11

12 3.3 Kart som viser belastningsgrad av høyspentnettet 12

13 Flatebelastning Farris- Hvarnes 13

14 Larvik Tjølling Brunlanes - Stavern 14

15 3.4 Energibruk Det reelle stasjonære energiforbruket vil variere fra år til år og er følsomt for temperatur, vind og pris. Det foreligger statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene 2001 til Statistisk sentralbyrå (ssb) har utarbeidet statistikk over forbruk av petroleumsprodukter, gass, ved og treavfall, og kull og koks for årene 2000, 2002 og SSBs statistikk for 2001 er trukket tilbake. Det er kun for årene 2002 og 2003 at det er tilgjengelig statistikk for samtlige relevante energibærere. I Larvik kommune benyttes elektrisitet, petroleum, gass, kull og ved som energibærere i det stasjonære forbruket. Det totale energiforbruket i Larvik er ca 1050 GWh. Når vi har flere års sammenfallende statistikk for samtlige energibærere kan vi få et mer korrekt bilde av det gjennomsnittlige totale energiforbruket, og årlig variasjon både i bruk av energibærer og totale energiforbruk. Energiforbruk 2003 GWh 450,00 400,00 350,00 300,00 250,00 200,00 150,00 100,00 50,00 0,00 Husholdninger 42,8 % Off. tjeneste 9,8 % Privat tjeneste 16,5 % Prim. Jord-/skogbruk 4,7 % Fritidsbolig 1,9 % Industri og bergverk 20,7 % Fjernvarme 3,6 % El Petroleum Gass Ved Kull, koks Sum Energibærere Energiforbruk gjennomsnitt ,00 GWh 300,00 250,00 200,00 150,00 100,00 50,00 Husholdninger 40,4 % Off. tjeneste 9,1 % Privat tjeneste 15,8 % Prim. Jord-/skogbruk 4,5 % Fritidsbolig 1,6 % Industri og bergverk 26,4 % Fjernvarme 2,2 % 0,00 El Petroleum Gass Ved Kull, koks Energibærere Elektrisitet , øvrige energibærerne 2000, 2002 og

16 3.5 Oppvarmingssystemer Det er boliger i Larvik (2001) og av disse har har gitt opplysninger om sitt oppvarmingssystem. Av disse boligene har 65,8 % to eller flere systemer for oppvarming og i 56 % av boligene er det ovn for fast brensel. Det er 27,8 % av boligene som kun har elektrisk oppvarming og 8,1 % har installert system for vannbåren varme. Oppvarmingssystem i boliger Ett system antall andel Elektriske ovner/varmekabler ,8 % Vannbåren radiatorer/ i gulv 369 2,5 % Ovn for fast brensel 303 2,1 % Ovn for flytende brensel 177 1,2 % Ett system, annet 71 0,5 % Sum boliger med ett system ,2 % Flere systemer Elektriske og ovner for fast brensel ,6 % Elektrisk og ovner for flytende brensel 933 6,4 % Elektrisk og ovner for fast og flytende brensel ,3 % Vannbåren og et eller flere andre systemer 809 5,6 % Sum boliger med flere systemer ,8 % Sum boliger som har oppgitt varmesystem ,0 % Totalt antall ovner for fast brensel 55,9 % Det er registrert 58 anlegg med elektrokjeler som er tilknyttet med utkoblingsklausul. Det vil si at anleggene har reserve med annen energibærer, eller kan klare seg uten elkraft, og kan varig koples ut på kort varsel, for eksempel ved overbelastning av nettet Disse hadde et samlet forbruk av elektrisitet i 2003 på 25,06 GWh og i 2004 på GWh. 3.6 Utnyttelse av lokale energiresurser Det foreligger gamle planer for utbygging av mindre kraftverk. For eksempel å utnytte deponigassen på Grinda avfallanlegg til å produsere strøm. I den planen er det beregnet en effekt på 250kW og en midlere årsproduksjon på 2 GWh. Det er også planer om å bygge mikrokraftverk i den gamle kraftstasjon i Kvelde og ved Odberg jordvanning. Ved Halle Mølle pågår det bygging av et 20 kw vannkraftverk. Det finnes ikke i dag statistikk over installerte varmepumper i kommunen. 3.7 Lokal energiproduksjon I Larvik er det ett vannkraftverk som produserer strøm i dag. Kraftverket eier og drives av Fritzøe Skoger i Larvik. Kraftverket her en tilgjengelig vintereffekt på 3,3 MW og en midlere årsproduksjon på 13 GWh. Kilde: nve.no 16

17 3.8 Fjernvarme I Larvik er det to fjernvarmeanlegg. En 16 MW elektrodekjel på Bergeløkka produserer damp til Larvik Cell ( MWh/år) og Farrisfabrikken (2 300 MWh/år). På Fritzøe Brygge er det et nytt fjernvarmeanlegg med varmepumpe basert på sjøvann. Sjøvannsledningen er dimensjonert til også å kunne forsyne planlagt hotell og kulturhus. 3.9 Indikator for energibruk Under er vist energiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektiv folk bor med hensyn på energibruk sammenlignet med landsnormalen for året. Forbruksdata, kommunale og nasjonale, er ikke temperaturkorrigert Energi gradtall Normal energi gradtall (graddagtall): Sted \ Årsperiode Vestfold fylke Melsom i Vestfold 4057 Energi gradtall (graddagtall): Sted \ År Melsom i Vestfold

18 4 Forventet utvikling Som grunnlag for beregning av det fremtidige energiforbruket er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittsforbruk for årene 2001 til 2004 når det gjelder elektrisitet, og for årene 2000, 2002 og 2003 for det øvrige forbruket. Diagrammet nedenfor viser prognose for energibruk forutsatt generell vekst på 1 % for alle kundegrupper og 0,5 % årlig befolkningsvekst i kommunen. 1400,00 Energibruk GWh 1200, ,00 800,00 600,00 400,00 Kull, koks Ved Gass Petroleum Elektrisitet 200,00 0,00 Basis År Utbyggingsområder. Vurdering av alternative varmeløsninger Ved utbygging av de sjønære områdene skal en som første alternativ se på mulighetene til å benytte varmepumpe med sjøen som utgangspunkt. Og ved utbygging i nordre bydel kan gass være et alternativ. Alle utbyggingsprosjekter skal omfatte en mulighetsanalyse om bruk av energi fra sjøeller jordvarme, enten som enkeltprosjekter eller som nærvarmesentral. Realismen i og forpliktelsene ved et fjernvarmeanlegg i Larvik basert på avfall og/eller gass skal avklares snarest mulig. Forutsatt at det foreligger en konsesjon for levering av fjernvarme, skal en slik alternativ tilknytning vurderes. Det skal særlig fokuseres på muligheter for bruk av alternativ energi ved større utbyggingsprosjekter som for eksempel: Hammerdalen / Sanden (fjernvarme med varmepumpe basert på sjøvarme) Revet (fjernvarme med varmepumpe basert på sjøvarme) Torstvedt/Hovland (fjernvarme basert på flis/pellets eller gass) Ny storskole ved Frambanen (forskjellige alternativer vurderes) 5.1 Bakgrunn for valg av område De nevnte områdene er i starten på en større utbygging. Her vil en få en stor bygningsmasse på et konsentrert område noe som er til stor fordel når det gjelder felles varmeløsninger. 18

19 5.2 Aktuelle områder I arbeidet med klima- og energiplan ble det kartlagt hvilke områder som kan være aktuelle for nær- eller fjernvarmeanlegg. Elverkets kunder med elektrokjeler og vannbåren varme utgjør i dag en bygningsmasse på ca m2 gulvareal og et varmebehov på 12 mill. kwh. I tillegg kommer bygg med bare oljefyr, slik at kundegrunnlaget for fjernvarme er større. Det er planlagt flere større utbygginger i sentrumsområdet: Sentrum vest (Hammerdalen) skal fornyes med vel m² nybygg/rehabilitering. Kaiområdet ved fergeterminalen skal utbygges med ca m² bolig- og forretning. Dessuten er flere sentrumskvartaler under ombygging. Hvis vannbåren varme installeres i alle nybygg i sentrum, vil et fjernvarmeanlegg ha et kundegrunnlag voksende fra om lag 10 mill. kwh i dag til ca 30 mill. kwh i løpet av ca. 10 år. Forutsatt at de nåværende industrikundene i sentrum fortsatt vil ha et betydelig varmebehov i framtiden, vil forholdene ligge til rette for etablering av et mer omfattende fjernvarmenett i Larvik sentrum. Stavern Larvik og Lardal everk har i sin tid registrert flere større vannbårene fyringsanlegg i Stavern. Forsvarsanlegg på Fredriksvern kan være et naturlig utgangspunkt for et mindre fjernvarmeanlegg i sentrumsområdet. Det planlegges flere utbygginger i området. Hvis leiren i Stavern legges ned, bør konsekvenser av dette også vurderes i varmeforsyningssammenheng. Varmeplan for Stavern bør utarbeides. Hegdal Eksisterende industriområde skal utvides. Varmeforsyning basert på varmepumpe eller bioenergi bør vurderes. Øya-Yttersø Varmeforsyning fra fjernvarme i sentrum, et lokalt nærvarmeanlegg, eller felles varmeforsyning med Hegdalsområdet bør vurderes. Energiforsyning kan inngå i den grønne profilen. Barkevik bruk Flis er et restprodukt av produksjonen ved bruket, og bedriften har selv ønsket å levere varme til nærliggende utbyggingsområder fra egen fyrsentral. Da det hovedsakelig er spredt boligbebyggelse som er planlagt i området, er økonomien i prosjektet i utgangspunktet dårlig. Kvelde sag Sagbruket har fyrkjele med kapasitet utover eget behov, og kan levere varme fra bioenergi til eksisterende skole/idrettshall og eventuelt andre nybygg i nærheten. Larvik Pigmentfabrikk Pigmentfabrikken har overskuddsvarme, og har selv bidratt til å få vurdert muligheter for å distribuere varmen. Det har vist seg forholdsvis kostbart å gjenvinne og distribuere varme fra fabrikken, og hvis spillvarmen skal utnyttes ved lave utetemperaturer, må store investeringer foretas i fabrikken. Stubberud/ Nordbyen Det er registrert en rekke tankanlegg for olje i Nordbyen området. I forbindelse med et fjernvarmenett i sentrum, bør disse fyringsanleggene vurderes. 19

20 Ringdalskogen Larviks største framtidige næringsområde skal lokaliseres til Ringdalskogen ved E18. Området strekker seg nordøst fra nåværende treforedlingsbedrift Bergene Holm på Amundrød. Denne bedriften produserer bark og flis som avfallsprodukt, men har selv et meget stort behov for varme ved ca 80 gr. til tørke og oppvarming. Ved en utbygging på Ringdalskogen bør det utredes en felles varmeforsyning for bedriftene som etableres og som ses i sammenheng med virksomheten på Bergene Holm. Bl.a. kan det være interessant å vurdere lokalisering av en ny dampsentral på Ringdalskogen som et alternativ til lokalisering i Larvik sentrum. Et framtidig næringsområde på Ringdalskogen kan profileres som et grønt næringsområde spesielt tilrettelagt for miljøsertifiserte bedrifter. 6 Det videre arbeid Den lokale energiutredningen skal oppdateres årlig. Skagerak Nett tar kontakt med kommunen i 2. halvdel av Kommunen skal ved saksbehandling mot utbyggere og tiltakshavere, følge opp de energipolitiske intensjonene i plan og bygningsloven. 7 Referanseliste og linker Referanser 1. Kommuneplan Larvik kommune arealdel Veileder for lokale energiutredninger 3. Perpetum AS 4. Statistisk sentralbyrå Andre linker til energistoff: 1. Enova 2. Enøk-sentrene i Norge 3. EBLs faktasider om energi 20

21 Vedlegg 1: Energiforbruk 21

22 Vedlegg 2: Energiprognose 22

23 Vedlegg 3: Avbrudd kommunevis 23

24 Vedlegg 4: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere 1. Bioenergi Bioenergi er en viktig fornybar energiressurs som er lite utnyttet. Biobrenslene kan deles inn i fire hovedtyper: Uforedlede faste biobrensler (ved, flis, bark, rivningsvirke) Foredlede faste biobrensler (briketter, pellets, trepulver). Biogass (metangass). Flytende biobrensler (alkoholer, oljer). Bioenergi har flere anvendelsesområder både i boliger og næringsbygg: oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvann, punktoppvarming (f.eks pelletskaminer) m.m Pelletskamin Prisen på de ulike typene biobrensel varierer avhengig av behov for forbehandling, kvalitet, foredlingsgrad, transportavstander osv. I tabellen nedenfor finnes en grov oversikt over anvendelsesområde samt prisnivå og brennverdier for ulike typer uforedla og foredla biobrensel. Energi Anvendelsesområde Prisnivå pr. kwh. Pelletskjel for boliger Tørr ved Industriflis, tørr Briketter Pellets Punkt-varme i boliger øre Varme i bygg og fjernvarmeanlegg øre Varme i bygg og fjernvarmeanlegg øre Varme i bolig, bygg og fjernvarme øre Prinsippskisse biofyranlegg med silo og mateskrue Økonomi Kostnaden for varme fra bioenergi bestemmes av investeringskostnadene, brenselprisen og vedlikeholdskostnadene. Kostnadseksempel: Investering: Kjel for vedfyring inkl akkumulatortank, tappevannspiral og elkolbe: ,- Energipris ved: øre/kwh Komplett pelletsanlegg med brensellager, kjel 200 kw: ,- Energipris pellets storkunder: 30 øre/kwh. 24

25 2. Biogass Biogass blir produsert ved at ulike typer karbohydrater i biomassen brytes ned til metan og CO 2. Andelen metan varierer fra 40 til 70 %, avhengig av produksjonsforholdene. Biogass kan produseres av Husdyrgjødsel Avfall fra næringsmiddelindustrien Kloakkslam i renseanlegg Våtorganisk avfall fra husholdninger Avfallsdeponier Gjæringstanker for husdyrgjødsel, Åna Biogass har tilnærmet samme anvendelsesområder som naturgass. Bruksområder er oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gassaggregater til kraft- / varmeproduksjon, prosessvarme og som drivstoff til kjøretøyer. Prismessig er utnyttelse av biogass ofte kostbart pga store investeringer i forbindelse med etablering av råtnetanker eller oppsamlingssystem for gassen og rørledninger fram til forbruksstedene. Lønnsomheten er avhengig av stor kundetetthet eller kunder med stort forbruk (industri, større bygg og virksomheter). Man må også se på den alternative kostnaden for å ivareta avfallet på en annen forskriftsmessig måte. Oppsamling og forbrenning av deponigass blir i mange tilfeller pålagt av SFT pga luktproblemer og store klimagassutslipp. Det kan da være lønnsomt å utnytte gassen i stedet for å fakle den av. Biogass har svært ren forbrenning og høy virkningsgrad sammenlignet med ulike biobrensler og olje. Tekniske forhold: Spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og installasjoner forøvrig. Lettere enn luft, gunstig i fht. fortynning og eksplosjonsfare Ikke giftig 1 m 3 tilsvarer ca 5-6 kwh. Økonomi Gasselskapet har ansvar for og tar kostnaden med rørføring frem til bedriften / bygget. Gassprisen til kunde kan variere på grunnlag av mengde og kundens alternative energipris. Gasselskapet vil tilby konkurransedyktig energipris i de områder man finner interessante for gassleveranser. 25

26 3. Naturgass Når naturgass hentes opp fra Nordsjøen kalles den gjerne rikgass, og er en blanding av tørrgass og våtgass. Gassen foredles og selges som naturgass. Myndighetene satser nå på mer bruk av gass i Norge, til flere formål: gasskraftverk, transport og stasjonære formål. Naturgass er tilgjengelig ved ilandføringsstedene for gass i Norge: Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden. Det er konkrete planer for etablering av distribusjons-nett i Grenland- og Sandefjordsområdet basert på naturgass transportert fra Vestlandet. Prismessig er naturgass svært gunstig, men store investeringer i forbindelse med etablering av gassterminal for et område og rørledninger fram til forbruksstedene samt transportkostnader for gassen krever kunder med stort forbruk. (Industri, større bygg og virksomheter.) Naturgass har mange fellestrekk med propan og kan benyttes til en rekke formål i bygninger: oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gasskomfyr, peis, med mer. Naturgass har svært ren forbrenning og høy virkningsgrad sammenlignet med bioenergi og olje. Naturgass gir 25 % reduksjon i utslipp av CO 2 i forhold til olje. Tekniske forhold: LNG: Liquified Natural Gas er betegnelsen for flytende, nedkjølt Naturgass egnet for transport pr. skip eller bil. I gassterminaler gjøres gassen om fra flytende form til gassform, slik at den blir egnet for distribusjon i rør og bruk i prosesser / forbrenning (lavtrykksgass) Det stilles spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og installasjoner forøvrig. Ikke giftig, brennbar konsentrasjon 5-13,8 vol % 1 kg (væskefase) tilsvarer ca 12,9 kwh. Lettere enn luft, gunstig i fht. fortynning og eksplosjonsfare. Økonomi Gasselskapet har ansvar for og tar kostnaden med rørføring frem til bedriften / bygget. Gassprisen til kunde kan variere på grunnlag av mengde og kundens alternative energipris. Gass-selskapet vil tilby konkurransedyktig energipris i de områder man finner interessante for gassleveranser. 26