Lokal energiutredning for Larvik kommune 2005

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning for Larvik kommune 2005"

Transkript

1 Gå til Innhold Lokal energiutredning for Larvik kommune 2005

2 Skagerak Energi AS Selskapets kjernevirksomhet er kraftproduksjon, engrosomsetning og nettvirksomhet. Skagerak Energi er et konsern med følgende heleide datterselskaper: Skagerak Nett Skagerak Kraft Skagerak Varme Skagerak Elektro Nota Og med deleierskap i følgende selskaper: Fjordkraft (48 %) Naturgass Grenland (30 %) Perpetum Energi og Miljø (80 %) Energimåling (85 %) Miljøbil Grenland (67 %) Småkraft (20 %) Thermokraft (17 %) Vestfold Trafo Energi (34 %) Energi og Miljøkapital (35 %) Telenor Cinclus (34 %) Ella (4 %) Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune 15,2 %, Porsgrunn kommune 14,8 % og Bamble kommune 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av km høyspenningsledninger og kabler, stk fordelingstransformatorer og km lavspenningsledninger og kabler. Det er tilknyttet ca nettkunder og forsyningsområdets totale areal er km². I Skagerak Nett er det seksjon Distribusjon Nett som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 2

3 Skagerak Netts forsyningsområdet Grenland i Telemark og Vestfold, regionalnettslinjer. 3

4 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift om lokal energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for distribusjonsnett pålagt å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Utredningen skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forsyningen av elektrisk energi til Larvik er skjer med et 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordelingen i Larvik forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001 til Gjennomsnittet av disse 4 årene viser et forbruk av elektrisitet på 680,78 GWh. Av dette brukte husholdning 44,0 %, privat tjeneste 19,7 %, offentlig tjeneste 11,4 % og primærnæringer 4,3 %. Det har vært en nedgang i forbruket av elektrisitet fra 2001 til 2004 på 11,8 %. Størst nedgang har industri og bergverk hatt med 30,5 % og husholdning med 12,5 %. Størst økning har fritidsboliger hatt med 7,8 %. Av de øvrige energibærerne dominerer ved og petroleum. Det totale energiforbruket i 2003 var 928 GWh, av dette utgjorde elektrisitet 68,5 %, ved 13,9 % og petroleumsprodukter 16,6 %. I Larvik er det satt sterk fokus på utnyttelsen av alternative energiressurser. Dette er blitt synliggjort i rapportene: Å fyre for kråka og Aktuell klima- og energistrategi og tiltak i Larvik. Det er utarbeidet en plan og satt i gang arbeid med oppgradering av gamle fyringsanlegg for de kommunale bygg. Det er også utarbeidet en liste over områder for vurdering av fjernvarmeanlegg eller andre alternativer. Dessuten skal alle utbyggingsprosjekter omfatte en mulighetsanalyse om bruk av energi fra sjø- eller jordvarme, enten som enkeltprosjekter eller som nærvarmesentral. Det skal særlig fokuseres på muligheter for bruk av alternativ energi ved større utbyggingsprosjekter Kommunen skal ved saksbehandling mot utbyggere og tiltakshavere, følge opp de energipolitiske intensjonene i plan og bygningsloven. 4

5 1 Innhold Skagerak Energi AS...2 Skagerak Netts forsyningsområdet...3 Sammendrag Innhold Bakgrunn og formål Dagens lokale energisystem Kort om kommunen Klima- og energistrategi Folketall og bosetting Elforsyning Det overliggende nett Høyspentnettet Elektrisitetsforbruket Kart som viser belastningsgrad av høyspentnettet Energibruk Oppvarmingssystemer Utnyttelse av lokale energiresurser Lokal energiproduksjon Fjernvarme Indikator for energibruk Energi gradtall Forventet utvikling Utbyggingsområder. Vurdering av alternative varmeløsninger Bakgrunn for valg av område Aktuelle områder Det videre arbeid Referanseliste og linker...20 Vedlegg 1: Energiforbruk...21 Vedlegg 2: Energiprognose...22 Vedlegg 3: Avbrudd kommunevis...23 Vedlegg 4: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere...24 Vedlegg 5: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemiddel og støtteordninger

6 2 Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for elnettet pålagt å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Dessuten skal energiutredningen beskrive de mest aktuelle energiløsninger for utbyggingsområder i kommunen der det er ventet en vesentlig endring av forespørselen etter energi. I utredningen skal det blant annet tas hensyn til muligheter for bruk av fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, bruk av gass, tiltak for energi økonomisering ved nybygg og rehabiliteringer og effekten av å ta i bruk energistyringssystemer på forbrukssiden m.v. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye, fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder. Perpetum Energi og Miljø har utarbeidet vedlagte beskrivelse av alternative teknologier for energibærere og fornybar energi i utbyggingsområder. 3 Dagens lokale energisystem 3.1 Kort om kommunen Larvik kommune strekker seg fra kyststripen i søndre del av Vestfold, og oppover Lågendalen til Lardal. Kommunen er 530 km², og er den største i utstrekning av kommunene i Vestfold. Larvik har, i tillegg til jordbruk, et allsidig næringsliv, mye basert på skogsressurser, treforedling og steinindustri. Innbyggertallet er pr Klima- og energistrategi Larvik kommune har lagt ned et stort arbeid i utredningen av klima- og energispørsmål for kommunen. Arbeidet er dokumentert med rapportene: Å fyre for kråka og Aktuell klima- og energistrategi og tiltak i Larvik. Bakgrunn er at kommunen ønsker å fremstå som en miljøkommune. I rapporten, Aktuelle klima- og energistrategier og tiltak i Larvik, er det i kapittel 3 utarbeidet en handlingsstrategi for det stasjonære energiforbruket: 3.1 Utbygging av ett eller flere fjernvarmeanlegg og tilhørende distribusjonsnett. Mål: Erstatte forbruk av elektrisitet og oljefyring til oppvarming med bioenergi og energi fra restavfall. Tiltak: 1) Ta stilling til fjernvarme som prinsipp for alternativ energileveranse, og peke på aktuelle konsesjonsområder. 6

7 2) Samhandle med konsesjonssøkere om lokalisering innen en samfunnsmessig utviklingsramme. 3) Nettverk om energieffektivitet og spillvarme mellom industribedrifter og fjernvarmesentral. 4) Etablere samarbeid med aktuelle nettselskap vedrørende fjernvarmeforsyning i forbindelse med behandling av nye reguleringsplaner. 5) Innføre forskrift etter Plan- og bygningsloven 66A, som kan pålegge vannbåren varme i nybygg og tilknytning til fjernvarmenett innen et konsesjonsområde. 3.2 Naturgass som energikilde for husholdninger og næringsliv i Larvik. Mål: Utrede om naturgass er en alternativ energikilde for husholdning og næringsliv i Larvik som kan gi et forbedret klimagassutslipp. Tiltak: 1) Utrede muligheten for å knytte seg til en eventuell gassledning i Grenlandsregion eller tankbåtmottak i Larvik. Utredningen skal synliggjøre omfanget av klimagassutslipp ved bruk av gass som alternativ til andre fossile energikilder, vannkraft, biobrensel m.v. 2) Utrede lokalt fordelingsnett eller fyllestasjoner/tankdistribusjon til private husholdninger og bedrifter. 3.3 Økt satsing på boligkomplekser med god energieffektivitet. Mål: Øke den årlige andelen nye flerboligbygninger med 10 % Tiltak: 1) Informere om energigevinst og valgmuligheter for energibærere ved flerboligløsninger. 2) Knytte flerboligprinsippet til vedtak i reguleringsplaner. 3) Stimulere til planlegging av flerboligkomplekser ved bruk av kommunenes gebyrregulativ. 3.4 Arbeide for et energibevisst næringsliv gjennom frivillige ordninger for miljøsertifisering (EMAS, ISO 14001, Miljøfyrtårn) Mål: 80 bedrifter i Larvik skal være miljøsertifiserte etter Miljøfyrtårn standarden innen Tiltak: 1) Aktivt å arbeide for at små og mellomstore bedrifter i Larvik motiveres til å bli sertifisert etter Miljøfyrtårnstandarden. 2) Synliggjøre og fremheve miljøsertifiserte bedrifter som viktige i Larviks næringsliv. 3) Stille gradvis strengere krav til miljødokumentasjon og sertifisering i innkjøpsavtaler med Larvik kommune. 3.5 Produksjon og bruk av biobrensel i stasjonære anlegg. Mål: Erstatte forbruk av fossilt brensel (olje, parafin og diesel) med 10 mill. KWh fornybar energi (NFE) innen Tiltak: 1) Informere om biobrensel gjennom kommunens internettsted. 2) Bidra til at biobrensel profileres på etablerte utstillingsarenaer, i første rekke Vestfoldutstillingen. 3) Arrangere lokal messe i samarbeid med lokale/ regionale leverandører av brensel, ovner og annet relevant utstyr. 4) Stimulere til en økning av kildesortert bygg- og rivningsavfall som kan foredles til biobrensel. 5) Fastsette regler for sortering og avhenting av bygg- og anleggsavfall med hjemmel i forurensningsloven. 3.6 Produksjon og bruk av biogass fra organisk produksjonsavfall. Mål: 7

8 Hente ut 75 % av energien fra organisk produksjonsavfall i lokale energiutvinningsanlegg. Tiltak: 1) Gjennomføre et forprosjekt inklusive pilotprosjekt for teknisk, økonomisk og miljømessig analyse av lokal energiutvinning og markedsvurdering for produktet. 2) Bygge og drifte produksjonsanlegg for biogass dersom forprosjektets resultater tilsier det. 3.7 Energi fra sjøen, undergrunn og sola. Mål: Minst 10 mill. KWh skal utnyttes av fornybare energikilder, og erstatte fossilt brensel og elektrisk kraft. Tiltak: 1) Bruke kommunens internettsted til informasjon. 2) Stimulere til alternativ energibruk gjennom prosser etter plan- og bygningsloven (for eks. forhåndskonferanser). 3) Reguleringsbestemmelser med krav om utredning av energiløsninger. 4) Stille byggesaksvilkår om valg av energiløsninger som er regningssvarende innen 8 år. 3.8 Bedre utnyttelse av deponigassen på Grinda. Mål: Opprettholde og om mulig øke utnyttelsen av deponigassen fra tidligere Grinda avfallsplass. Tiltak: 1) Forbedre rørsystem og tette deponioverflaten ytterligere på Grindamyra. 2) Sørge for full utnyttelse av oppsamlet gass som energikilde for virksomheter i området. 3.9 Øke befolkningens kunnskap om energieffektivisering, og bidra til gjennomføring av enøktiltak. Mål: Redusere energibruk i husholdningene og tjenesteytende næringer med 20 % innen Tiltak: 1) Utarbeide brosjyre og informasjonsmateriell, etablere informasjon på kommunenes internettsted. 2) Utvikle en kommunal rådgivningstjeneste i ENØK-tiltak / EMA-analyse. 3) Bidra til et Klima- og Energiforum for relevante bransjer innen næringslivet i Larvik. 8

9 3.1.2 Folketall og bosetting. Prognosen er justert etter status De viktigste tettstedene i kommunen er: Område navn Antall innb Bommestad, Verningen 1391 Helgeroa, Nevlunghavn 1666 Hvarnes 253 Kvelde, Gjone 1099 Larvik by Gloppe, Rekkevik, Grønnberg, Skreppestad, Dreng 5100 Stavern, Larvriksfjorden vest 6927 Tjølling, Kjerringvik, Ula 4051 Andre områder 3700 Folketall etter grunnkrets, tatt fra SSB 3.2 Elforsyning Det overliggende nett Forsyningen av elektrisk energi til Larvik skjer med et 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling i Larvik forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen Høyspentnettet Det høyspente fordelingsnettet er i utgangspunktet utviklet og bygget slik at ved utfall av en hovedinnmating fra regionalnettet kan belastningen overtas av nabostasjonene. De aller fleste kundene er tilknyttet den delen av høyspentnettet som har tosidig 9

10 innmating, men linjene som forsyner Kjose, Ula/Eftang og østre Hedrum har ikke tosidig innmating Elektrisitetsforbruket Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene Rent generelt kan en si at uttaket varierer fra år til år, avhengig av temperatur, vind og pris. Uttaket til det alminnelige forbruket har en jevn nedgang fra 2001 til 2003, men økte igjen i Stolpediagrammet nedenfor viser forbruket for årene og gjennomsnittet av disse. Diagrammet viser en klar nedgang i forbruket for husholdning og industri, mens privat og offentlig tjenesteyting har et jevnt forbruk. Gjennomsnittet av de fire årene gir et forbruk på 680 GWh/år. Av forbruket brukte husholdningene 44 %, privat tjeneste 19,7 % og industri og bergverk 18,2 %. Elektrisitetsforbruket ,00 300,00 GWh 250,00 200,00 150,00 100,00 50,00 Husholdninger 44,0 % Off. tjeneste 11,4 % Privat tjeneste 19,7 % Prim. Jord-/skogbruk 4,3 % Fritidsbolig 2,4 % Industri og bergverk 18,3 % Fjernvarme 0,0 % 0, Gj.snitt År Ukemiddeltemperaturer 25,0 20,0 15,0 Temp. 10,0 5,0 0,0-5, ,0-15,0 Uke nr. 10

11 11

12 3.3 Kart som viser belastningsgrad av høyspentnettet 12

13 Flatebelastning Farris- Hvarnes 13

14 Larvik Tjølling Brunlanes - Stavern 14

15 3.4 Energibruk Det reelle stasjonære energiforbruket vil variere fra år til år og er følsomt for temperatur, vind og pris. Det foreligger statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene 2001 til Statistisk sentralbyrå (ssb) har utarbeidet statistikk over forbruk av petroleumsprodukter, gass, ved og treavfall, og kull og koks for årene 2000, 2002 og SSBs statistikk for 2001 er trukket tilbake. Det er kun for årene 2002 og 2003 at det er tilgjengelig statistikk for samtlige relevante energibærere. I Larvik kommune benyttes elektrisitet, petroleum, gass, kull og ved som energibærere i det stasjonære forbruket. Det totale energiforbruket i Larvik er ca 1050 GWh. Når vi har flere års sammenfallende statistikk for samtlige energibærere kan vi få et mer korrekt bilde av det gjennomsnittlige totale energiforbruket, og årlig variasjon både i bruk av energibærer og totale energiforbruk. Energiforbruk 2003 GWh 450,00 400,00 350,00 300,00 250,00 200,00 150,00 100,00 50,00 0,00 Husholdninger 42,8 % Off. tjeneste 9,8 % Privat tjeneste 16,5 % Prim. Jord-/skogbruk 4,7 % Fritidsbolig 1,9 % Industri og bergverk 20,7 % Fjernvarme 3,6 % El Petroleum Gass Ved Kull, koks Sum Energibærere Energiforbruk gjennomsnitt ,00 GWh 300,00 250,00 200,00 150,00 100,00 50,00 Husholdninger 40,4 % Off. tjeneste 9,1 % Privat tjeneste 15,8 % Prim. Jord-/skogbruk 4,5 % Fritidsbolig 1,6 % Industri og bergverk 26,4 % Fjernvarme 2,2 % 0,00 El Petroleum Gass Ved Kull, koks Energibærere Elektrisitet , øvrige energibærerne 2000, 2002 og

16 3.5 Oppvarmingssystemer Det er boliger i Larvik (2001) og av disse har har gitt opplysninger om sitt oppvarmingssystem. Av disse boligene har 65,8 % to eller flere systemer for oppvarming og i 56 % av boligene er det ovn for fast brensel. Det er 27,8 % av boligene som kun har elektrisk oppvarming og 8,1 % har installert system for vannbåren varme. Oppvarmingssystem i boliger Ett system antall andel Elektriske ovner/varmekabler ,8 % Vannbåren radiatorer/ i gulv 369 2,5 % Ovn for fast brensel 303 2,1 % Ovn for flytende brensel 177 1,2 % Ett system, annet 71 0,5 % Sum boliger med ett system ,2 % Flere systemer Elektriske og ovner for fast brensel ,6 % Elektrisk og ovner for flytende brensel 933 6,4 % Elektrisk og ovner for fast og flytende brensel ,3 % Vannbåren og et eller flere andre systemer 809 5,6 % Sum boliger med flere systemer ,8 % Sum boliger som har oppgitt varmesystem ,0 % Totalt antall ovner for fast brensel 55,9 % Det er registrert 58 anlegg med elektrokjeler som er tilknyttet med utkoblingsklausul. Det vil si at anleggene har reserve med annen energibærer, eller kan klare seg uten elkraft, og kan varig koples ut på kort varsel, for eksempel ved overbelastning av nettet Disse hadde et samlet forbruk av elektrisitet i 2003 på 25,06 GWh og i 2004 på GWh. 3.6 Utnyttelse av lokale energiresurser Det foreligger gamle planer for utbygging av mindre kraftverk. For eksempel å utnytte deponigassen på Grinda avfallanlegg til å produsere strøm. I den planen er det beregnet en effekt på 250kW og en midlere årsproduksjon på 2 GWh. Det er også planer om å bygge mikrokraftverk i den gamle kraftstasjon i Kvelde og ved Odberg jordvanning. Ved Halle Mølle pågår det bygging av et 20 kw vannkraftverk. Det finnes ikke i dag statistikk over installerte varmepumper i kommunen. 3.7 Lokal energiproduksjon I Larvik er det ett vannkraftverk som produserer strøm i dag. Kraftverket eier og drives av Fritzøe Skoger i Larvik. Kraftverket her en tilgjengelig vintereffekt på 3,3 MW og en midlere årsproduksjon på 13 GWh. Kilde: nve.no 16

17 3.8 Fjernvarme I Larvik er det to fjernvarmeanlegg. En 16 MW elektrodekjel på Bergeløkka produserer damp til Larvik Cell ( MWh/år) og Farrisfabrikken (2 300 MWh/år). På Fritzøe Brygge er det et nytt fjernvarmeanlegg med varmepumpe basert på sjøvann. Sjøvannsledningen er dimensjonert til også å kunne forsyne planlagt hotell og kulturhus. 3.9 Indikator for energibruk Under er vist energiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektiv folk bor med hensyn på energibruk sammenlignet med landsnormalen for året. Forbruksdata, kommunale og nasjonale, er ikke temperaturkorrigert Energi gradtall Normal energi gradtall (graddagtall): Sted \ Årsperiode Vestfold fylke Melsom i Vestfold 4057 Energi gradtall (graddagtall): Sted \ År Melsom i Vestfold

18 4 Forventet utvikling Som grunnlag for beregning av det fremtidige energiforbruket er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittsforbruk for årene 2001 til 2004 når det gjelder elektrisitet, og for årene 2000, 2002 og 2003 for det øvrige forbruket. Diagrammet nedenfor viser prognose for energibruk forutsatt generell vekst på 1 % for alle kundegrupper og 0,5 % årlig befolkningsvekst i kommunen. 1400,00 Energibruk GWh 1200, ,00 800,00 600,00 400,00 Kull, koks Ved Gass Petroleum Elektrisitet 200,00 0,00 Basis År Utbyggingsområder. Vurdering av alternative varmeløsninger Ved utbygging av de sjønære områdene skal en som første alternativ se på mulighetene til å benytte varmepumpe med sjøen som utgangspunkt. Og ved utbygging i nordre bydel kan gass være et alternativ. Alle utbyggingsprosjekter skal omfatte en mulighetsanalyse om bruk av energi fra sjøeller jordvarme, enten som enkeltprosjekter eller som nærvarmesentral. Realismen i og forpliktelsene ved et fjernvarmeanlegg i Larvik basert på avfall og/eller gass skal avklares snarest mulig. Forutsatt at det foreligger en konsesjon for levering av fjernvarme, skal en slik alternativ tilknytning vurderes. Det skal særlig fokuseres på muligheter for bruk av alternativ energi ved større utbyggingsprosjekter som for eksempel: Hammerdalen / Sanden (fjernvarme med varmepumpe basert på sjøvarme) Revet (fjernvarme med varmepumpe basert på sjøvarme) Torstvedt/Hovland (fjernvarme basert på flis/pellets eller gass) Ny storskole ved Frambanen (forskjellige alternativer vurderes) 5.1 Bakgrunn for valg av område De nevnte områdene er i starten på en større utbygging. Her vil en få en stor bygningsmasse på et konsentrert område noe som er til stor fordel når det gjelder felles varmeløsninger. 18

19 5.2 Aktuelle områder I arbeidet med klima- og energiplan ble det kartlagt hvilke områder som kan være aktuelle for nær- eller fjernvarmeanlegg. Elverkets kunder med elektrokjeler og vannbåren varme utgjør i dag en bygningsmasse på ca m2 gulvareal og et varmebehov på 12 mill. kwh. I tillegg kommer bygg med bare oljefyr, slik at kundegrunnlaget for fjernvarme er større. Det er planlagt flere større utbygginger i sentrumsområdet: Sentrum vest (Hammerdalen) skal fornyes med vel m² nybygg/rehabilitering. Kaiområdet ved fergeterminalen skal utbygges med ca m² bolig- og forretning. Dessuten er flere sentrumskvartaler under ombygging. Hvis vannbåren varme installeres i alle nybygg i sentrum, vil et fjernvarmeanlegg ha et kundegrunnlag voksende fra om lag 10 mill. kwh i dag til ca 30 mill. kwh i løpet av ca. 10 år. Forutsatt at de nåværende industrikundene i sentrum fortsatt vil ha et betydelig varmebehov i framtiden, vil forholdene ligge til rette for etablering av et mer omfattende fjernvarmenett i Larvik sentrum. Stavern Larvik og Lardal everk har i sin tid registrert flere større vannbårene fyringsanlegg i Stavern. Forsvarsanlegg på Fredriksvern kan være et naturlig utgangspunkt for et mindre fjernvarmeanlegg i sentrumsområdet. Det planlegges flere utbygginger i området. Hvis leiren i Stavern legges ned, bør konsekvenser av dette også vurderes i varmeforsyningssammenheng. Varmeplan for Stavern bør utarbeides. Hegdal Eksisterende industriområde skal utvides. Varmeforsyning basert på varmepumpe eller bioenergi bør vurderes. Øya-Yttersø Varmeforsyning fra fjernvarme i sentrum, et lokalt nærvarmeanlegg, eller felles varmeforsyning med Hegdalsområdet bør vurderes. Energiforsyning kan inngå i den grønne profilen. Barkevik bruk Flis er et restprodukt av produksjonen ved bruket, og bedriften har selv ønsket å levere varme til nærliggende utbyggingsområder fra egen fyrsentral. Da det hovedsakelig er spredt boligbebyggelse som er planlagt i området, er økonomien i prosjektet i utgangspunktet dårlig. Kvelde sag Sagbruket har fyrkjele med kapasitet utover eget behov, og kan levere varme fra bioenergi til eksisterende skole/idrettshall og eventuelt andre nybygg i nærheten. Larvik Pigmentfabrikk Pigmentfabrikken har overskuddsvarme, og har selv bidratt til å få vurdert muligheter for å distribuere varmen. Det har vist seg forholdsvis kostbart å gjenvinne og distribuere varme fra fabrikken, og hvis spillvarmen skal utnyttes ved lave utetemperaturer, må store investeringer foretas i fabrikken. Stubberud/ Nordbyen Det er registrert en rekke tankanlegg for olje i Nordbyen området. I forbindelse med et fjernvarmenett i sentrum, bør disse fyringsanleggene vurderes. 19

20 Ringdalskogen Larviks største framtidige næringsområde skal lokaliseres til Ringdalskogen ved E18. Området strekker seg nordøst fra nåværende treforedlingsbedrift Bergene Holm på Amundrød. Denne bedriften produserer bark og flis som avfallsprodukt, men har selv et meget stort behov for varme ved ca 80 gr. til tørke og oppvarming. Ved en utbygging på Ringdalskogen bør det utredes en felles varmeforsyning for bedriftene som etableres og som ses i sammenheng med virksomheten på Bergene Holm. Bl.a. kan det være interessant å vurdere lokalisering av en ny dampsentral på Ringdalskogen som et alternativ til lokalisering i Larvik sentrum. Et framtidig næringsområde på Ringdalskogen kan profileres som et grønt næringsområde spesielt tilrettelagt for miljøsertifiserte bedrifter. 6 Det videre arbeid Den lokale energiutredningen skal oppdateres årlig. Skagerak Nett tar kontakt med kommunen i 2. halvdel av Kommunen skal ved saksbehandling mot utbyggere og tiltakshavere, følge opp de energipolitiske intensjonene i plan og bygningsloven. 7 Referanseliste og linker Referanser 1. Kommuneplan Larvik kommune arealdel Veileder for lokale energiutredninger 3. Perpetum AS 4. Statistisk sentralbyrå Andre linker til energistoff: 1. Enova 2. Enøk-sentrene i Norge 3. EBLs faktasider om energi 20

21 Vedlegg 1: Energiforbruk 21

22 Vedlegg 2: Energiprognose 22

23 Vedlegg 3: Avbrudd kommunevis 23

24 Vedlegg 4: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere 1. Bioenergi Bioenergi er en viktig fornybar energiressurs som er lite utnyttet. Biobrenslene kan deles inn i fire hovedtyper: Uforedlede faste biobrensler (ved, flis, bark, rivningsvirke) Foredlede faste biobrensler (briketter, pellets, trepulver). Biogass (metangass). Flytende biobrensler (alkoholer, oljer). Bioenergi har flere anvendelsesområder både i boliger og næringsbygg: oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvann, punktoppvarming (f.eks pelletskaminer) m.m Pelletskamin Prisen på de ulike typene biobrensel varierer avhengig av behov for forbehandling, kvalitet, foredlingsgrad, transportavstander osv. I tabellen nedenfor finnes en grov oversikt over anvendelsesområde samt prisnivå og brennverdier for ulike typer uforedla og foredla biobrensel. Energi Anvendelsesområde Prisnivå pr. kwh. Pelletskjel for boliger Tørr ved Industriflis, tørr Briketter Pellets Punkt-varme i boliger øre Varme i bygg og fjernvarmeanlegg øre Varme i bygg og fjernvarmeanlegg øre Varme i bolig, bygg og fjernvarme øre Prinsippskisse biofyranlegg med silo og mateskrue Økonomi Kostnaden for varme fra bioenergi bestemmes av investeringskostnadene, brenselprisen og vedlikeholdskostnadene. Kostnadseksempel: Investering: Kjel for vedfyring inkl akkumulatortank, tappevannspiral og elkolbe: ,- Energipris ved: øre/kwh Komplett pelletsanlegg med brensellager, kjel 200 kw: ,- Energipris pellets storkunder: 30 øre/kwh. 24

25 2. Biogass Biogass blir produsert ved at ulike typer karbohydrater i biomassen brytes ned til metan og CO 2. Andelen metan varierer fra 40 til 70 %, avhengig av produksjonsforholdene. Biogass kan produseres av Husdyrgjødsel Avfall fra næringsmiddelindustrien Kloakkslam i renseanlegg Våtorganisk avfall fra husholdninger Avfallsdeponier Gjæringstanker for husdyrgjødsel, Åna Biogass har tilnærmet samme anvendelsesområder som naturgass. Bruksområder er oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gassaggregater til kraft- / varmeproduksjon, prosessvarme og som drivstoff til kjøretøyer. Prismessig er utnyttelse av biogass ofte kostbart pga store investeringer i forbindelse med etablering av råtnetanker eller oppsamlingssystem for gassen og rørledninger fram til forbruksstedene. Lønnsomheten er avhengig av stor kundetetthet eller kunder med stort forbruk (industri, større bygg og virksomheter). Man må også se på den alternative kostnaden for å ivareta avfallet på en annen forskriftsmessig måte. Oppsamling og forbrenning av deponigass blir i mange tilfeller pålagt av SFT pga luktproblemer og store klimagassutslipp. Det kan da være lønnsomt å utnytte gassen i stedet for å fakle den av. Biogass har svært ren forbrenning og høy virkningsgrad sammenlignet med ulike biobrensler og olje. Tekniske forhold: Spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og installasjoner forøvrig. Lettere enn luft, gunstig i fht. fortynning og eksplosjonsfare Ikke giftig 1 m 3 tilsvarer ca 5-6 kwh. Økonomi Gasselskapet har ansvar for og tar kostnaden med rørføring frem til bedriften / bygget. Gassprisen til kunde kan variere på grunnlag av mengde og kundens alternative energipris. Gasselskapet vil tilby konkurransedyktig energipris i de områder man finner interessante for gassleveranser. 25

26 3. Naturgass Når naturgass hentes opp fra Nordsjøen kalles den gjerne rikgass, og er en blanding av tørrgass og våtgass. Gassen foredles og selges som naturgass. Myndighetene satser nå på mer bruk av gass i Norge, til flere formål: gasskraftverk, transport og stasjonære formål. Naturgass er tilgjengelig ved ilandføringsstedene for gass i Norge: Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden. Det er konkrete planer for etablering av distribusjons-nett i Grenland- og Sandefjordsområdet basert på naturgass transportert fra Vestlandet. Prismessig er naturgass svært gunstig, men store investeringer i forbindelse med etablering av gassterminal for et område og rørledninger fram til forbruksstedene samt transportkostnader for gassen krever kunder med stort forbruk. (Industri, større bygg og virksomheter.) Naturgass har mange fellestrekk med propan og kan benyttes til en rekke formål i bygninger: oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gasskomfyr, peis, med mer. Naturgass har svært ren forbrenning og høy virkningsgrad sammenlignet med bioenergi og olje. Naturgass gir 25 % reduksjon i utslipp av CO 2 i forhold til olje. Tekniske forhold: LNG: Liquified Natural Gas er betegnelsen for flytende, nedkjølt Naturgass egnet for transport pr. skip eller bil. I gassterminaler gjøres gassen om fra flytende form til gassform, slik at den blir egnet for distribusjon i rør og bruk i prosesser / forbrenning (lavtrykksgass) Det stilles spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og installasjoner forøvrig. Ikke giftig, brennbar konsentrasjon 5-13,8 vol % 1 kg (væskefase) tilsvarer ca 12,9 kwh. Lettere enn luft, gunstig i fht. fortynning og eksplosjonsfare. Økonomi Gasselskapet har ansvar for og tar kostnaden med rørføring frem til bedriften / bygget. Gassprisen til kunde kan variere på grunnlag av mengde og kundens alternative energipris. Gass-selskapet vil tilby konkurransedyktig energipris i de områder man finner interessante for gassleveranser. 26

Lokal energiutredning for Horten kommune 2005

Lokal energiutredning for Horten kommune 2005 Gå til Innhold Lokal energiutredning for Horten kommune 2005 Skagerak Energi AS Selskapets kjernevirksomhet er kraftproduksjon, engrosomsetning og nettvirksomhet. Skagerak Energi er et konsern med følgende

Detaljer

Lokal energiutredning for Horten kommune 2004

Lokal energiutredning for Horten kommune 2004 Gå til Innhold Lokal energiutredning for Horten kommune 2004 Skagerak Energi AS Selskapets kjernevirksomhet er kraftproduksjon, en gros omsetning og nettvirksomhet. Skagerak Energi AS er et konsern med

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Vedlegg 3: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger

Vedlegg 3: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Vedlegg 3: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger 1 Støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Vedlegg 3: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger

Vedlegg 3: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Vedlegg 3: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger 1 Støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Lokal energiutredning for

Lokal energiutredning for Lokal energiutredning for Porsgrunn Kommune 2005 Innhold Skagerak Energi AS Selskapets kjernevirksomhet er kraftproduksjon, engrosomsetning og nettvirksomhet. Skagerak Energi er et konsern med følgende

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Vedlegg 3: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger

Vedlegg 3: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Vedlegg 3: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger 1 Støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer

Detaljer

Energiutredning for Andebu 2011

Energiutredning for Andebu 2011 Energiutredning for Andebu 2011 Lokal energiutredning: En utredning nettselskapet er pålagt å utarbeide. -Stasjonært energiforbruk (GWh) -Nett-situasjonen, kapasiteter -Lokale energiressurser -Alternative

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Energi- og klimaplanlegging

Energi- og klimaplanlegging Energi- og klimaplanlegging i praksis OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg Notodden TELEMARK Skien Porsgrunn Holmestrand RE KOMMUNE VESTFOLD Sandefjord Larvik Horten Tønsberg Moss ØSTFOLD Sarpsborg

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Tjøme kommune

Lokal energiutredning 2013 Tjøme kommune Lokal energiutredning 2013 Tjøme kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Lokal energiutredning 2007 Larvik kommune

Lokal energiutredning 2007 Larvik kommune Lokal energiutredning 2007 Larvik kommune Desember 2007 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Lokal energiutredning Stange kommune

Lokal energiutredning Stange kommune Lokal energiutredning Stange kommune Revidert desember 2013 Lokal energiutredning Stange Energi Nett 2013 Innhold 1 FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2 OM STANGE ENERGI NETT AS... 4 3 STANGE KOMMUNE...

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

ENERGIUTREDNING FOR HASVIK KOMMUNE

ENERGIUTREDNING FOR HASVIK KOMMUNE Energiutredning 2009 Hasvik 1 ENERGIUTREDNING FOR HASVIK KOMMUNE Copyright Anne Olsen-Ryum Energiutredning 2009 Hasvik 2 1 Beskrivelse av utredningsprosessen:... 3 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet:...

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Hof kommune

Lokal energiutredning 2013 Hof kommune Lokal energiutredning 2013 Hof kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Larvik kommune

Lokal energiutredning 2013 Larvik kommune Lokal energiutredning 2013 Larvik kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE

ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE Energiutredning 2009-Kvalsund 1 ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE Foto: Terje Aksberg Energiutredning 2009-Kvalsund 2 1 Beskrivelse av utredningsprosessen:... 3 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet:...

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri Oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde - Enkeltstående

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Fjernvarme - tilknytningsplikt - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Hvordan fungerer fjernvarme? 1. Fjernvarme, full tilknytning

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Energiseminar for kommuner

Energiseminar for kommuner Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Energiseminar for kommuner Scandic Hotell Hamar, 31.08.2006 Boy Kåre Kristoffersen Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer