Lokal energiutredning Stange kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning Stange kommune"

Transkript

1 Lokal energiutredning Stange kommune Revidert desember 2013 Lokal energiutredning Stange Energi Nett 2013

2 Innhold 1 FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING OM STANGE ENERGI NETT AS STANGE KOMMUNE GENERELT OM KOMMUNEN KOMMUNENS EGNE BYGG ENERGIEFFEKTIVISERING KOMMUNALE PLANER ENERGIOMLEGGING HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM I STANGE KOMMUNE LEVERINGSSIKKERHET FREMTIDIGE PLANER FOR STANGE ENERGI NETT ANNEN INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ENERGIFORBRUK TOTALT ENERGIFORBRUK ELEKTRISITET ANNET ENERGIFORBRUK INDIKATOR FOR ENERGIBRUK UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER NÆRVARMEANLEGG MED UTNYTTELSE AV SPILLVARME VARMEPUMPEANLEGG BIOVARME PROGNOSER FOR ENERGIBRUK GENERELL VURDERING FRAMTIDIG ENERGIFORBRUK UTVIKLINGSOMRÅDER I KOMMUNEN GENERELT SANDERUD SYKEHUS SKAVABAKKEN VEDLEGG 1: ULIKE TILTAK FOR Å REDUSERE ENERGIBRUK HOLDNINGSENDRING BRUK AV TEKNISKE STYRINGER/LØSNINGER BRUK AV ALTERNATIV ENERGI VEDLEGG 2: FORNYBAR ENERGI I UTBYGGINGSPROSJEKTER VIRKEMIDLER OG STØTTEORDNINGER VEDLEGG 3: GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIER FOR ENERGIBÆRERE KILDER

3 1 Formål lokal energiutredning Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m, trådte i kraft 1. januar 1991 og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir rammene for organisering av kraftforsyning i Norge. I følge energilovens 5 B - 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette energiverk. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE. Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 og gjennomføre og utfylle lovens og dens virkeområde, og olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft Forskriften omhandler to deler, nemlig en regional og lokal del. Den regionale kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Den regionale utredning er en langsiktig samfunnsøkonomisk plan for utnyttelse av elektrisk energi på regionalt område basis. Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Nettselskapet er områdekonsesjonær i Stange kommune, og har derfor ansvaret for lokal energiutredning i dette området. Følgende instanser har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen: Stange Energi Nett AS Stange kommune Norsk Enøk og Energi I følge forskriften skal det avholdes et energiutredningsmøte. Dette vil bli avholdt i januar 2014, og protokoll fra møte blir vedlegg til denne utredningen. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene fremover. 3

4 2 Om Stange Energi Nett AS Stange Energi Nett AS er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredningen. Selskapet representerer nettdelen av et energikonsern, Stange Energi AS. Konsernets øvrige områder er entreprenørvirksomhet og kraftsalg. Morselskapet Stange Energi AS har en eierandel i Nedre Vinstra kraftstasjonsanlegg. Antall ansatte i hele konsernet er 53 og omsetningen er kr. 164 millioner. Det ble overført en energimengde på ca. 285 GWh, med et målt maksimalt uttak på ca. 73,2 MW. Nøkkeltall er hentet fra årsberetningen for Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Det har derfor vært Stange Energi Nett sitt ansvar å dra inn disse i utarbeidelsen, og da spesielt Stange kommune. Nettselskapet har, gjennom Daglig leder Harald Husom, ledet arbeidet med utredningen, med hjelp fra Norsk Enøk og Energi AS. Nettselskapet har ansvaret også for: Innkalling og koordinering mellom aktørene Koordinering og overlevering av rapport til kraftsystemansvarlig i regionen Overlevering av rapport til NVE Offentliggjøre referater. Dette gjøres via hjemmeside på internett 4

5 3 Stange kommune 3.1 Generelt om kommunen Stange kommune leverer kommunale tjenester fra Åkersvika i nord til fylkesgrensa mot Akershus i sør. Området er et typisk østlandsområde, beliggende fra 120 til 640 meter over havet. Kommunen grenser til Eidsvoll- og Nord-Odal kommune i sør, Åsnes og Løten i øst og Hamar i nord. Området er en del av landets største jord og skogbruksområder. Innbyggertallet i kommunene er ca mennesker. I de siste årene har det vært en moderat befolkningsvekst i kommunen, og ting tyder på at dette vil fortsette i årene fremover. Kommunen har 1200 ansatte, og hadde i 2009 en omsetning på ca 900 mill. kroner. Figur 1: Befolkningsutvikling i Stange kommune (MMMM). Kilde: SSB Stange kommune tilrettelegger for nye utbyggingsprosjekter gjennom kommuneplan, og arealplanlegging etter plan og bygningsloven, og senere mer detaljert gjennom reguleringsplaner. Energiplanlegging er en viktig del av infrastrukturen, utredningen legges fram for kommunestyret slik at resultatet fra arbeidet med lokal energiutredning skal kunne inkluderes i kommuneplanen, og dermed gi rammer for konkretisering av tiltak i arealplan og reguleringsplan. 3.2 Kommunens egne bygg Stramme byggebudsjett og lave strømpriser har i stor grad vært avgjørende i spørsmålet om det skal installeres vannbåren varme i nybygg. Vannbårne anlegg har dessverre ofte blitt valgt bort for å få en lavest mulig byggekostnad. Denne trenden har imidlertid snudd i de senere år. 5

6 I de skoler og sykehjemtilbygg som er oppført de seneste år, er det installert vannbårne varmeanlegg. Flere av byggene har egen varmepumpe med jordvarme. I fremtiden vil det legges mer vekt på at oppvarmingssystemene skal være fleksible, det vil si at man skal kunne benytte flere energikilder til oppvarming av byggene. 3.3 Energieffektivisering Stange Kommune har gjennomført flere større og mindre enøktiltak. De tiltak som ga svært store energibesparelser ble gjennomført på midten av åttitallet. Det ble da installert avfuktings- og gjenvinningsaggregater ved de tre svømmehallene ved ungdomsskolene. Dette ga store besparelser ( kwh pr bygg). I tillegg til dette er det montert automatikk som styrer vifter, nattsenkingsfunksjoner m.m. Lyskilder er skiftet til mer energiøkonomiske typer, og driftstiden er redusert på forskjellige tekniske installasjoner der hvor dette er forsvarlig. SD-anlegg (sentral driftskontroll) er elektronisk overvåking og styring av tekniske anlegg. Dette er en meget effektiv måte å styre og derved kontrollere at energiforbruket ikke er større enn nødvendig til enhver tid. Stange Kommune har installert noen slike anlegg, og dette har gitt besparelser i energiforbruket. Gjennomførte tiltak Anslått besparelse i kwh Avfukting og varmegjenvinning i svømmehaller Utskifting av belysningsutstyr Anvendelse av SD-anlegg SUM Kommunale planer Kommunen utarbeidet en Energi- og klimaplan i Denne planen omfatter hele kommunen, inkludert energibruk i private boliger og foretak og likeledes transportsektoren. Når det gjelder energiforbruk i kommunale bygg inneholder denne planen en målsetting om å redusere energiforbruket i kommunale bygg med 10 % i løpet av noen år. På alle de nye byggene i kommunen er det installert SD-anlegg som bl.a. er med til og styre energibruken på en effektiv og økonomisk måte. Det gir en god oversikt og vi kan individuelt regulere temperaturer og brukstider på de forskjellige rom. Det er laget en plan for energieffektivisering i majoriteten av kommunens bygningsmasse. Det kommer her fram hvor stort potensialet det for energieffektivisering i byggene. 3.5 Energiomlegging Det vurderes flere tiltak som går på energiomlegging, spesielt på overgang fra fossilt brensel til mer CO 2 -nøytral energikilde. Det vurderes bio-fyringsanlegg på et par av skolene i kommunen. Kommunen har gått over til bio-olje ved et av kommunens boligkomplekser og utreder nå overgang til bio-olje på to av kommunens skoler. 6

7 Stange Kommune har de siste år installert varmepumper med bergvarme i fire barnehager, på en avdeling på Stange sykehjem og i svømmehallen ved Stange Skole. De har prosjektert varmepumpe på Romedal Ungdomsskole og vurdert bioenergi ved Tangen Skole. De har fått utvidet bruk av SD-anlegg ved Stange Svømmehall og Stange Ungdomsskole. Stange kommune vurderer fortløpende med energisparetiltak i sine bygninger. 3.6 Holdningsskapende arbeid Det skal utarbeides holdningsskapende tiltak for de av kommunens ansatte som jobber med planlegging, drift og vedlikehold. Dette vil typisk gjelde ansatte ved planavdelingen, kommunalteknikk og bolig- og eiendom. Dette skal utføres i samarbeid med Enova. Ansvarlig er Stange kommune. Det skal utarbeides holdningsskapende tiltak inne kommunen generelt sett, som for eksempel informasjon til skolene og den kommende generasjon. Dette skal utføres i samarbeid med Enova, Ansvarlig er Stange kommune. 7

8 4 Dagens lokale energisystem i Stange kommune 4.1 Leveringssikkerhet Fra 2001 da NVE innførte KILE ordningen (Kvalitetsjusterte inntektsrammer for ikke levert energi), har det blitt vesentlig mer fokus på leveringssikkerhet i elektrisitetsforsyningen. KILE regulerer nettselskapets inntekt alt etter hvor mye avbrudd selskapet har hatt i sitt nett, både som direkte feil og som planlagt og varslet avbrudd i forbindelse med arbeid i nettet. Mengde ikke levert energi som nettselskapet rapporterer gjelder alle for de nettstasjonene som er berørt. Tabell 1: KILE. Kilde: Stange År kwh Fremtidige planer for Stange Energi Nett Innen skal det innføres automatisk avlesing av alle strømmålere i Norge, såkalt smart strøm. Stange Energi Nett planlegger å montere nye målere i Stange i løpet av De nye målerne vil registrere strømforbruket time for time, og det vil gi alle kunder en bedre oversikt over forbruket sitt, og vil muligens føre til bedre bevissthet med tilhørende reduksjon av forbruk. Med mere differensierte nett tariffer, vil en også kunne utnytte eksisterende strømnett bedre. Med en bedre fordeling av belastning gjennom døgnet kan en muligens utsette forsterkning av eksisterende strømnett. 4.3 Annen infrastruktur for energi Stange kommune har pr i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass eller varme. Alternative energibærere blir fraktet fra lokale forhandlere gjennom tankbiler eller annet fraktmiddel. Stange Energi har sett på muligheten for å bli en distributør før gass i Østlandsregionen, men har inntil videre skrinlagt planene. 8

9 5 Energiforbruk 5.1 Totalt energiforbruk SSBs offisielle kommunefordelte energistatistikk har ikke blitt videreført etter Statistikk for øvrige energislag utenom elektrisitet, dvs fyringsolje, parafin, gass, bioenergi/ved mv. er ikke lenger utarbeidet på kommunenivå. Dette er begrunnet av SSB med at sikkerheten/ nøyaktigheten i datakildene er for dårlig. Siste offisielle tall i denne energiutredningen er derfor fra 2009, som en indikasjon på hvilket forbruksnivå de øvrige energislag ligger på. Det stasjonære energiforbruket vil variere noe fra år til år og er til en viss grad følsomt for temperatur og for industriens del, - produksjonen. Valg av ulike energibærere avhenger i noen grad også prisforholdet mellom disse. Det foreligger statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene Grafene nedenfor viser energibruk fordelt på de forskjellige energislagene. Det totale energiforbruket i Stange i 2009 var ca 351 GWh. Figur 2: Energiforbruk i Stange kommune i Elektrisitet Stange Energi Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene Diagrammet nedenfor viser at husholdningene har hatt en nokså stor økning av strømforbruket siden 2003, fra 110 GWh til137 GWh. Forbruket i primærnæringen har variert en god del, men det er en synkende tendens de siste 10 årene. Tjenesteytinga har hatt en jevn økning på 8 GWh fra 9

10 I 2012 sto husholdningene for 51 %, tjenesteyting 26 %, industri og bergverk 15 % og primærnæring 8 % av det totale elforbruket. Figur 3: Elektrisitetsforbruk i Stange kommune Kilde Stange Energi Nett 5.3 Annet energiforbruk Bruken av både parafin og fyringsolje er nokså beskjeden i forhold til bruken av elektrisitet, og det har vært en stor nedgang i bruken av fossilt brensel de siste årene. Dette skyldes en kombinasjon av flere årsaker, blant annet høyere pris på olje og parafin, og kanskje at det i de siste årene har vært et sterkt fokus fra media og styresmakter på de negative sidene ved fossilt brensel. Parafin finnes nesten utelukkende i husholdninger, fyringsolje benyttes i alle sektorer. 10

11 Figur 4: Forbruk av fossilt brensel i Stange i Kilde: SSB. Biobrensel er mest benyttet i husholdningene, i form av ved. I industrien og tjenesteytinga brukes det også noe biobrensel. Forbruket i 2009 var beregnet til 50 GWh. Figur 5: Biobrenselforbruket i Stange kommune i Kilde: SSB. 11

12 5.4 Indikator for energibruk. Diagrammet under viser en sammenstilling av totalt årlig energiforbruk i husholdning fordelt på antall innbyggere i kommunen. Det er gjort en sammenligning med to nabokommuner. Det er som man ser markerte variasjoner fra år til år, Energibruken i de enkelte boligene påvirkes av mange parametere, så som størrelse, alder, antall familiemedlemmer etc. Figur 6: Energiforbruk per innbygger i 2008 og Forbruket er ikke temperaturkorrigert. Tabell 2: Kilde: SSB System for vannbåren varme i bolig Byggeår Sum Antall

13 6 Utnyttelse av lokale energiressurser 6.1 Nærvarmeanlegg med utnyttelse av spillvarme Oplandske Bioenergi AS har fått støtte fra Enova til å etablere fjernvarme i Stange Næringspark. Målet er å utnytte ca. 2 GWh spillvarme fra Furnes Hamjern. Stange næringspark (Ljøstad) er et område med flere større bedrifter blant annet et jernstøperi. Industrifeltet ligger forholdsvis nært inntil et større boligfelt, hvor det også i kommuneplanens arealdel er planlagt en større utvidelse. Ansvarlig for prosjektet er Stange kommune og dette var tenkt gjennomført i Prosjektet er foreløpig utsatt. Det ligger fortsatt vel til rette for å se på utnyttelsen av spillvarme i Ljøstadfeltet. 6.2 Varmepumpeanlegg Elektrisk drevne varmepumper representerer et miljøvennlig og energieffektivt alternativ for oppvarming av nye og eksisterende boliger. Ved på denne måten å utnytte lagret solenergi reduseres behovet for høyverdig energi som elektrisitet, med 40 til 80 % En lokal energiplan for vårt område, som er lite egnet for fjernvarme, må i størst mulig utstrekning legge til rette for bruk av varmeenergi som punktoppvarming Med tanke på boliger med direkte elektrisk oppvarming vil en konvertering til punktoppvarmingskilder, som varmepumpe, kunne dekke store deler av varmebehovet. Dette vil være lønnsomt og energieffektiviserende. Varmepumper vil også kunne benyttes sammen med individuell bruk av vannbåren varme i boliger og rekkehus. Med vårt område nært til Mjøsa, skal det ved etablering av boligutbygging med en viss størrelse og konsentrert i utbyggingstid, relativt nært strandsonen, vurderes om det er mulig å utnytte Mjøsa som varmkilde. I 2009 begynte Stange Energi å videreformidle salg av varmepumper til vannbårne varmeanlegg. Siden starten har det blitt solgt ca 10 varmepumpeanlegg som leverer varmen sin til vannbårne anlegg. Stange Energi sitt eget bygg har også blitt konvertert til vannbåren varme for å være forberedt til utbyggingen av fjernvarme. På grunn av at fjernvarmeplanene for Stange sentrum foreløpig er lagt på is ble det i løpet av vinteren 09/10 installert en luft til vann varmepumpe på i Stange Energi sitt bygg. 6.3 Biovarme Det eksisterer per i dag ingen fjernvarmeutnyttelse i Stange kommune, men Stange Energi AS har søkt NVE om konsesjon for å etablere et fjern/nærvarmeanlegg i sentrum av Stangebyen. Uten tilgang til fjernvarme bør det for oppvarming i boliger og bygg for øvrig legges til rette for økt bruk av biobrensel eller foredlet slik i form av pellets. I den senere tid har flere gardsbruk og mindre enheter bygd opp biobrenselanlegg basert på tørket flis / industriflis. Slike anlegg vil kunne fungere som energileveranse i boligfelt. 13

14 Det leveres i dag fabrikkferdig anlegg som er anvendelige for alternativt biobrensel som flis, ved, halm etc. Gjennom informasjon er kanskje påvirkningsmuligheten størst, for at slike løsninger kan bli valgt. I 2008 og 2009 har det blitt utredet og vurdert å bygge ut fjernvarme i Stange sentrum. På sikt kan man vurdere et fjernvarmepotensiale på mellom 4 og 5 GWh i Stange sentrum. Dette forutsetter imidlertid en del konvertering og drahjelp fra kommunen. Planene er foreløpig skrinlagt. I 2013 har Felleskjøpet installert og satt i drift et biobrenselanlegg basert på kornavrens, med en kapasitet på ca. 18 GWh pr. år. Felleskjøpets eget behov er ca. 3,5 GWh Småkraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av småkraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og beregnede kostnader for ulike anleggsdeler. NVE antar at det er realistisk å realisere ca. 5 TWh av dette potensialet i løpet av en 10-års periode. En utbyggingskostnad på 5 kr / kwh er satt som øvre grense for realiserbar utbygging. Mer om dette finnes på NVEs internettside. I flg. NVE sin metode finnes det ett alternativ for utbygging av småkraftverk i Stange. Dette er kategorisert i kostnadsklasse 3-5 kr/kwh i utbyggingskostnad. Anlegget er oppgitt til potensial på ca. 70 kw med en årsproduksjon lik 0,3 GWh pr. år. Total utbyggingskostnad for prosjekt er estimert til 4,96 kr/kwh, altså i absolutt øvre sjikt av hva som er satt som lønnsom utbygging. Stange Energi Nett sin 11 kv høyspentlinje i området passerer nært inntil plassering av dette kraftverket. Tabellene under viser tekniske data for anlegget. Tabell 3: Kilde: NVE Areal av nedbørsfelt km 2 Midlere vannføring ved inntak (m 3 /s) Lengde mellom inntak og kraftstasjon (m) Brutto fallhøyde (m) Beregnet ytelse (kw) Beregnet midlere årsproduksjon (GWh) Utbyggingspris ( kr/kwh ) 60,57 0, ,3 4,96 14

15 7 Prognoser for energibruk 7.1 Generell vurdering Av det totale energibehovet i Stange kommune i dag, dekkes 90 % av elektrisitet og biobrensel. Kommunen ligger i et område med betydelig tilgang til biobrensel og en stor del av framtidig behov må fortsatt forventes dekket med denne energibærer. Forbruket vil skje ved forbrenning i mindre private anlegg som vedovner, kjeler etc. Innenfor konsesjonsområdet finnes ikke i dag fjernvarmeanlegg, og man ser heller ikke at det innenfor konsesjonsområdet vil være egnet. Grunnlaget for en eventuell etablering av nærvarmeanlegg er også usikkert, da geografisk plassering ikke er kjent for eksisterende vannbårne varmesystemer. Etter boligtellingen fra 2001 finnes oversikt over antall og alder på anlegg i private boliger. Man ser også av tabellen under at en vesentlig del av anleggene er bygd før Absolutte og relative energipriser vil i stor grad påvirke utnyttelse og rehabilitering av disse anleggene. For større vannbårne anlegg i industrien finnes ikke tilgjengelig statistikk, og det er grunn til å anta at avstanden også her, mellom de enkelte anlegg, er for stor til at en utnyttelse av for eksempel spillvarme og etablering av nærvarmeanlegg er aktuelt. Med utgangspunkt i pågående utbygginger og prosjekter under utredning, innen boligutbygging, kan det se ut som befolkningsveksten i Stange fortsetter i samme takt som de tre forrige årene. Veksten i Stange vil ligge høyere enn i nabokommunene. Forøvrige er det liten eller ingen strukturelle endringer i det lokale næringsliv og minimal endring i bestående bebyggelse. Det ser ut som veksten i den nærmeste framtid vil skje innen boligutbygging, men med et ønske fra kommunen om at dette på sikt vil gi ekspansjon i næringsutbygging. Med utgangspunkt i energiprognosen vil det i perioden ikke være behov for forsterkning eller ombygging av elektrisk distribusjonsnett. Hovedfokus i forbindelse med utnyttelse av alternativ varmeenergi for Stange kommune sin del, vil derfor være rettet mot punktoppvarming i eneboliger, rekkehus og blokkbebyggelse med større anvendelse av bioenergi og varmepumper. Det er utarbeidet en Temarapport for alternativ energi i Stange kommune. Som det konkluderes med i denne rapporten vil det være økonomi som er den mest kritiske faktoren, dersom sentrale løsninger skal vurderes. Man vil være avhengig av at det finnes risikovillig kapital. Det er imidlertid noen områder / prosjekter som det er aktuelt å vurdere spesielt. 7.2 Framtidig energiforbruk Det er ikke prognostisert med flere alternative framskrivninger av vekst, da utviklingen i Stange, i alle fall for de nærmeste årene i prognosen, kan virke realistiske basert på utbyggingsprosjekt som er i gang og prosjekter som er under utredning. Prognosen er basert på energiforbruket per innbygger fra Vi tar utgangspunkt i at energiforbruket til husholdninger og tjenesteyting øker i takt med innbyggertallet, og at industri og primærnæringa beholder forbruket på samme nivå som Dette vil gi en vekst 15

16 fra 334 GWh i 2009 til 379 GWh i Prognosen for befolkningsvekt er hentet fra SSBs statistikkbank. Figur 7: Prognose for energibruk i Stange kommune Kilde: NEE og SSB 16

17 8 Utviklingsområder i kommunen 8.1 Generelt Boliger / Næring Næring Sykehus Figur 8: Utviklingsområder i kommunen Innenfor områdene anmerket på kartet over, vil det kunne bli utbygging i stort omfang. Samlet utbyggingsareal vil kunne være i størrelsesorden til m 2 innenfor kategorier som angitt. Alle tre områdene ligger naturlig innenfor dagens forsyningsområde til Bekkelaget transformatorstasjon. Effekt og energibehov vil være betydelig og vil kreve forsterkning både i distribusjonsnett og regionalnett inn til området sett under ett. Hvordan energibehovet skal dekkes må være basert på en vurdering av alle aktuelle energibærere, inkludert en vurdering av lokale nærvarmeanlegg eller en tilknytning til eksiterende fjernvarmeanlegg i regionen. Samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske hensyn må legges til grunn. Alle tre områdene bør om mulig med tanke på utbyggingsomfang og tidspunkt samlet ligge til grunn for de vurderinger som blir gjort. 8.2 Sanderud sykehus I planene til Helse Sør-Øst ligger det an til å bygge et nytt sykehus for Hamar regionen hvor det nåværende Sanderud sykehus ligger. I planene ligger det an til en varmebehov på mellom 18 og 20 GWh. For sykehus er det også et vesentlig kjølebehov. Det kan derfor være nærliggene å tenke seg en varmepumpeløsning som tar for seg både en varme og kjøleløsning for bygningsmassen ved det nye sykehuset. En varmepumpe med borehull som energikilde vil kreve i ca. 100 borehull på 200 meter. 8.3 Skavabakken Ved Tangen er det regulert næringsområder på hver sin side av E6. COOP innlandet er i gang med å planlegge kjøpesenter, bensinstasjon, lekeland og konferansesenter på østsiden av E6. Med tanke på energi vil det også her være mulighet for å tenke en varmepumpeløsning for 17

18 å forflytte varme fra områder med overskudd til områder med varmebehov. På vestsiden er området regulert til industriformål og kan derfor ha andre temperaturkrav til eventuell termisk energi. Det er derfor nærliggende å tenke separate løsninger på øst og vestsiden av E6. Industriområde Figur 9: Skavabakken I området sør i Stange, mot fylkesgrensen til Akershus har det siden 2003 vært utarbeidet planer for framtidig boligutbygging. Dette ble i 2006 endret til område for fritidsboliger og det er i løpet av året etablert et felt for ca. 80 fritidsboliger, hvor det er etablert infrastruktur for vann, avløp, bredbånd og strømtilførsel. Det ligger i kommunen, plan for utvidelse av dette til å omfatte ca. 300 enheter. I forbindelse med bygging av 4 felts E6 og dobbeltsporet jernbane, blir det et betydelig økt behov for elektrisitet til dette området. Stange Energi Nett er derfor i gang med å planlegge forsterkning av strømforsyningen. 18

19 Figur 10: Område for fritidsboliger 19

20 9 Vedlegg 1: Ulike tiltak for å redusere energibruk Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: Redusere energiforbruket. Tar vare på miljøet. 9.1 Holdningsendring Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger. Dette er tiltak som for eksempel: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. 9.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. 9.3 Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene som nevnt i del 1 i dette kapitlet kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. 20

21 10 Vedlegg 2: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger 1 Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekt i Vestfold er: 2 Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et Energifond, som samlet utgjør ca 1,9 mrd i Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene (for næring): Støtte til forprosjekt for energitiltak i industrien Støtte til energitiltak i industrien Støtte til introduksjon av energiledelse i industri og anlegg Støtte til energitiltak i anlegg Støtte til utredning av passivhus Støtte til passivhus og lavenergibygg Støtte til eksisterende bygg Kartleggingsstøtte for kommuner Varmesentraler Biogassproduksjon Fjernvarme Støtte til ny teknologi for fremtidens bygg Introduksjon av ny teknologi Støtte til ny energi- og klimateknologi i industrien Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) per støttekrone viktig. Støtten skal være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang. Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak. Sjekk for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf Husbanken I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg for helse, miljø og sikkerhet. Husbanken ønsker å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive boliger, samt tilrettelegging for økt sikkerhet. 4 Innovasjon Norge Tilskudd til bioenergianlegg: Tilskuddsordningen er delt inn i to områder: 21

22 Bioenergi i landbruket Formålet er å stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Målgruppen er bønder, skogeiere og veksthusnæringen. Vi tilbyr investeringsstøtte til anlegg bygd for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus og biogass. Det gis ikke støtte til kjøp av brukt utstyr. Støtte til utrednings- og kompetansetiltak gis til følgende formål: Konsulenthjelp til forstudier, forprosjekter og utredninger, samt kompetanse og informasjonstiltak. Det gis inntil 35 prosent støtte til investering og 50 % til utrednings- og kompetansetiltak (se bioenergiprogrammets retningslinjer for beløpsgrenser). Flisproduksjon Formålet med flisproduksjon er å bidra til økt kapasitet innen produksjon og markedstilgang på biobrensel i Norge. Målgruppen er alle innen denne næring. Det tilbys investeringsstøtte til opparbeidelse av tomt, lagertak, flistørker og nytt utstyr som flishoggere, klippeaggregat, helteaggregat o.l. Det gis ikke støtte til brukt utstyr eller kjøp av tomt. Det kan gis inntil 25 prosent til investeringsstøtte (se retningslinjene for flisproduksjon for beløpsgrenser). Mer informasjon på Innovasjon Norge 5 Andre myndigheter Fylkeskommune regionale utviklingsmidler Fylkeskommunene har fått en viktig rolle med å støtte regional utvikling på et overordnet nivå. Av fylkesplanen går det frem hva som skal prioriteres. Man er opptatt av å medvirke til at gode prosjekt på bærekraftig energibruk blir realisert i fylkene, da særlig innen området bioenergi. Fylkeskommunene har en pådriverrolle på dette området og samarbeider med Innovasjon Norge og Fylkesmannen om dette. Man er positive til å diskutere og evt. støtte gode prosjektforslag på bærekraftig energibruk / produksjon / utvikling som har med tilrettelegging å gjøre. Mer informasjon på eller Fylkesmannen Fylkesmannens landbruksavdeling har en rolle med å fremme bioenergiprosjekt i fylket ved blant annet å organisere samarbeid mellom ulike aktører på området og være pådriver i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruksavdelingen kan medvirke til med rettledning og annen støtte til prosjekt, men råder ikke over finansielle støttemidler. Mer informasjon på Kommunene Kommunene har ikke øremerkede midler til energiformål, men har fått tildelt midler til Kulturlandskapspleie fra Fylkesmannens Landbruksavdeling. Det vil være en god ressursutnytting dersom tilskudd til fjerning av kratt og småskog kan gi billig råstoff til en flis/brenselproduksjon i nærheten. Kontakt kommunens landbruksavdeling. 22

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Vedlegg 3: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger

Vedlegg 3: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Vedlegg 3: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger 1 Støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Tjøme kommune

Lokal energiutredning 2013 Tjøme kommune Lokal energiutredning 2013 Tjøme kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Lardal kommune

Lokal energiutredning 2013 Lardal kommune Lokal energiutredning 2013 Lardal kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Hof kommune

Lokal energiutredning 2013 Hof kommune Lokal energiutredning 2013 Hof kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Energiutredning Sigdal kommune 2013. Energiutredning Sigdal Kommune 2013

Energiutredning Sigdal kommune 2013. Energiutredning Sigdal Kommune 2013 Energiutredning Sigdal Kommune 2013 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 FORMÅL... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 UTREDNINGSPROSESS OG FORUTSETNINGER... 5 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE... 6 4.1 BEFOLKNING,

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Holmestrand kommune

Lokal energiutredning 2013 Holmestrand kommune Lokal energiutredning 2013 Holmestrand kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Siljan kommune

Lokal energiutredning 2013 Siljan kommune Lokal energiutredning 2013 Siljan kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Energiutredning for Andebu 2011

Energiutredning for Andebu 2011 Energiutredning for Andebu 2011 Lokal energiutredning: En utredning nettselskapet er pålagt å utarbeide. -Stasjonært energiforbruk (GWh) -Nett-situasjonen, kapasiteter -Lokale energiressurser -Alternative

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Andebu kommune

Lokal energiutredning 2013 Andebu kommune Lokal energiutredning 2013 Andebu kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Svelvik kommune

Lokal energiutredning 2013 Svelvik kommune Lokal energiutredning 2013 Svelvik kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Vedlegg 3: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger

Vedlegg 3: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Vedlegg 3: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger 1 Støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Vedlegg 3: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger

Vedlegg 3: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Vedlegg 3: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger 1 Støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Lokal energiutredning for Horten kommune 2005

Lokal energiutredning for Horten kommune 2005 Gå til Innhold Lokal energiutredning for Horten kommune 2005 Skagerak Energi AS Selskapets kjernevirksomhet er kraftproduksjon, engrosomsetning og nettvirksomhet. Skagerak Energi er et konsern med følgende

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del III Handlingsrommet lovverk og retningslinjer Eivind Selvig, Civitas Lover og forskrifter Energilovgivning Energiloven - Lov om produksjon, omforming,

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Sande kommune

Lokal energiutredning 2013 Sande kommune Lokal energiutredning 2013 Sande kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM

Detaljer

Bioenergidag for Glåmdalsregionen

Bioenergidag for Glåmdalsregionen Bioenergidag for Glåmdalsregionen Støtteordninger - ENOVA GRØNN VARME v/e. Sandberg på oppdrag for: Viggo Iversen Leder Markedsområde Varme, Enova SF Kort om Enova SF Statsforetak eid av Olje- og energidepartementet

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

Lokal energiutredning for Horten kommune 2004

Lokal energiutredning for Horten kommune 2004 Gå til Innhold Lokal energiutredning for Horten kommune 2004 Skagerak Energi AS Selskapets kjernevirksomhet er kraftproduksjon, en gros omsetning og nettvirksomhet. Skagerak Energi AS er et konsern med

Detaljer

Energiutredning Modum kommune 2013. Energiutredning Modum Kommune 2013

Energiutredning Modum kommune 2013. Energiutredning Modum Kommune 2013 Energiutredning Modum Kommune 2013 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 UTREDNINGSPROSESS OG FORUTSETNINGER... 5 4 INFORMASJON OM MODUM KOMMUNE... 6 4.1 KORT OM KOMMUNEN... 6 4.2 BEBYGGELSE

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Horten kommune

Lokal energiutredning 2013 Horten kommune Lokal energiutredning 2013 Horten kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Sandefjord kommune

Lokal energiutredning 2013 Sandefjord kommune Lokal energiutredning 2013 Sandefjord kommune Desember 2013 Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad

Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad Klimameldingen, utfasing av oljefyr Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler For dem uten vannbårne systemer Viktig når en konverterer fra fossilolje til varmepumpe? Et tradisjonelt radiatoranlegg er 80/60 anlegg. Hva er 80/60 anlegg?

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Drangedal kommune

Lokal energiutredning 2011 Drangedal kommune Lokal energiutredning 2011 Drangedal kommune Drangedal everk Gudbrandsveien 28 3750 Drangedal INNHOLD Energiutredning Drangedal 2011 1 Bakgrunn og formål... 3 2 Innledning... 4 3 Om kommunen... 5 3.1 GENERELT...

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer