Periodeplan 3-6 a r. Liakroken barnehage. Et godt sted å være, leke og lære

Transkript

1 Periodeplan 3-6 a r Liakroken barnehage Et godt sted å være, leke og lære

2 INNHOLD INNLEDNING... 2 ICDP... 2 SAMISK UKE... 4 PÅSKEN... 5 NORSK UKE... 5 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI... 5 Folk og røvere i Kardemomme by... 6 BRINGEBÆR/ JORDBÆR... 7 Team Team Team SOLBÆR/BJØRNEBÆR... 9 Marihønene Bjørnene Apene FRA MUSIKK TIL SPRÅK ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI VURDERING Vurderingsskjema

3 INNLEDNING For at mennesker skal kunne gjøre en så god jobb som mulig må de møtes på en anerkjennende og respektfull måte, samt at de får ta i bruk sine særegne ressurser. Da må det settes klare og tydelige mål. Periodeplanen er et pedagogisk verktøy som beskriver målene med årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Planen skal sikre forutsigbarhet og oversikt for personalet slik at vi har en felles forståelse og alle er med og vi kan dra i samme retning for å nå målene. Barnesyn, læringssyn og ICDP skal alltid ligge til grunn i det arbeidet vi gjør. ICDP Samspillsmetoden ICDP er vår grunnleggende plattform og utgangspunkt for vårt pedagogiske arbeid med barn. Denne metoden skal hjelpe oss til: Å fremme en sensitiv og uttrykksfull kommunikasjon mellom omsorgsgiveren og barnet, slik at det følelsesmessige forholdet mellom de to blir positivt og utviklende. Å fremme et berikende og stimulerende samspill mellom omsorgsgiveren og barnet. Berike dets opplevelse av verden. Å utvikle og veilede barnets mestring av de oppgaver som kreves i forhold til andre mennesker og omverdenen. Tema 5 Hjelp barnet til å samle oppmerksomheten sin, slik at dere har felles opplevelse av det som er rundt dere. Barn trenger ofte hjelp til å samle oppmerksomheten sin. Dette kan du hjelpe til med ved å påkalle og lede barnets oppmerksomhet til det som er rundt dere. Du kan si «Se her...» og vise fram det du ønsker at barnet skal oppleve eller se, eller du kan tilpasse deg selv til det barnet er opptatt av, slik at dere blir opptatt av det samme. Ofte ser en at barnet er opptatt av en ting og foreldrene noe annet. Uten felles opplevelse av ting i omgivelsene er det vanskelig å snakke eller gjøre noe sammen. Det er en forutsetning for god kontakt og kommunikasjon. Fokusering og felles oppmerksomhet ved å følge med på hva barnet er opptatt av, hva det ser på og er interessert i. Fokusering ved å kalle på barnets oppmerksomhet og rette den imot ting, detaljer og egenskaper av felles interesse: «Se!» «Kom!». 2

4 Tema 6 Gi mening til barnets opplevelse av omverden ved å beskrive det dere opplever sammen og ved å vise følelser og entusiasme Ved å sette ord på, gi navn til og vise hvordan ting fungerer, samtidig som du viser følelser for det dere opplever sammen, vil opplevelsen bli noe som barnet husker som noe viktig og meningsfullt. For at barnet skal forstå hva som skjer rundt seg og oppleve det som meningsfullt og interessant, trenger det en voksen til å sette ord på opplevelsene. Da blir barnet også tryggere. På denne måten lærer det for eksempel språket, og det kan fungere sammen med andre. Dette skjer oftest helt automatisk allerede fra barnet er nyfødt: «Se, nå skal vi skifte bleie, er du sår på stumpen din?» Snakk med barnet om det dere opplever sammen. Gi navn og beskrive hva dere ser. Vis hvordan ting fungerer. Vis entusiasme og engasjement for det dere opplever sammen. Tema 7: Utdyp og gi forklaring når du opplever noe sammen med barnet. For at barnet skal forstå mer av verden rundt seg, er det viktig at du gir det forklaringer eller forteller historier om hvorfor ting skjer. Hos yngre barn kan en utvide barnets opplevelse og forståelse ved å sammenligne det dere opplever sammen i øyeblikket med noe barnet har opplevd tidligere. «Husker du da vi besøkte...? Da så vi også...» Når barnet blir eldre, kan du fortelle historier, gi forklaringer, stille spørsmål, finne likheter og forskjeller osv. På denne måten går vi utover det barnet opplever i øyeblikket. Alt dette er viktig for barnets intellektuelle utvikling. Gi forklaringer, fortelle og finne årsak til hvorfor noe skjer. Sammenligne likheter og forskjeller i forhold til annen opplevelse. Finne sammenhenger til fortid og framtid. Lage og fortelle historier om det dere opplever sammen. Tegne, se på bilder og lage teater ut fra det dere opplever. Tema 8: Hjelp barnet til å kontrollere seg selv ved å sette grenser for det på en positiv måte, ved å lede det, vise positive alternativer og ved å planlegge sammen. Barn trenger hjelp til å kontrollere seg selv og til å planlegge. Dette skjer i stor grad ved at voksne på en positiv måte leder barnet uten å overta barnets initiativ. Når barn oppfører seg hensynsløst, egoistisk og bryter regler for å være sammen med andre barn og voksne, er det viktig at voksne griper inn og setter grenser på en positiv måte. Barnet må bli forklart hvorfor visse ting 3

5 ikke er tillatt. Istedenfor hele tiden å komme med forbud og si «nei» til barnet, er det viktig å lede det på en positiv måte, vise hva det har lov å gjøre og gjerne være sammen med barnet. Ofte er det positiv oppmerksomhet fra foreldrene barnet søker når det oppfører seg uskikkelig. Regulere ved å legge forholdene til rette for barnets aktiviteter, for eksempel ved å rydde unna gjenstander en er redd for når barna er helt små. Lede barnets aktivitet ved å foreslå, peke og si hva som kan gjøres. Hjelp barnet til å planlegge steg for steg. Gi støtte avhengig av barnets behov for hjelp trekke seg tilbake når barnet får til, slik at det opplever at det greier oppgaven på egen hånd. Utfordre barnet ved å gi det oppgaver der det må ta i bruk alle sine ferdigheter. Sette klare grenser for hva som er tillatt på en positiv måte. Forklare hva som er tillatt å gjøre og hva som ikke er tillatt. Gi forklaringer når en forbyr barnet noe. Avlede barnet når det handler «galt» ved å påpeke alternative aktiviteter. SAMISK UKE Mål: gi barna anledning til å være delaktig i samisk kultur Hvorfor: bidra til at barnas møte med ulike kulturer kan legge grunnlaget for respektfull samhandling mellom etniske grupper. Metode: Vi starter alle gruppene med sangen «Sami Ædnan» og trommer til. Vi avslutter med «Ri, ri på reinsdyret» og trommer ut barna (Melodi; Ri, ri på islandshest). Bjørnebær / Jordbær: fokus på flagg og vi baker Ghakko brød Hvordan ser flagget ut? Hva betyr de ulike fargene i flagget? Solbær / Bringebær: fokus på Eventyret; «Hvordan myggen slapp ut i verden?» Vi forteller eventyret først ved hjelp av bilder. Så ser vi eventyret på skjermen. I lavvoen: fokus på klær, boforhold og reinsdyrsdrift. Lavvoen pyntes med bilder av dyr og klær. Vi viser klær av reinsdyr og kaster lasso på gevir. Torsdag er det samisk fest med samling for hver avdeling i lavvoen. På menyen står reinsdyrskav og Ghakko brød som inntas i bålhuset. 4

6 PÅSKEN Mål: Bli kjent med påskebudskapet. Hvorfor: Barna skal kjenne til bakgrunnen for hvorfor vi feirer påske og bli kjent med de ulike påskedagene og finne ut hvorfor de har fått sitt navn. Bidra til å skape respekt/forståelse, kristne normer/verdier Metode: Vi starter med å tenne (voksen) et hvitt lys. Synge «Dette lille lyset mitt». Fortelle påskebudskapet ved å vise bilder på skjermen, bruke konkreter og utføre noen av handlingene knyttet til påskedagene. Vi avslutter med sangen «Blomster små» hvor vi synger om alle barna/gruppene. NORSK UKE Mål: Barna skal få innblikk i norsk kultur/tradisjon Hvorfor: Barna skal bli kjent med og få erfaringer med den norske kulturarven. Hvordan er det norske samfunnet? Metode: filosofere sammen med barna over spørsmål som: Hvem har laget lovene tror du? Hvem tror du bestemmer i landet vårt? Hva er regler? Kan du en regel? Demokrati; kan alle bestemme hele tiden? Se på det norske flagget. Eventyr: ta utgangspunkt i et eventyr som tar for seg etiske spørsmål. Se på/høre norsk folkemusikk og sparke hatten av pinnen (hallingkast). Gå i mini 17.mai tog rundt i nabolaget. Synge nasjonalsangen.17.mai leker; sykkelløp, potetløp, kaste svamp, kaste ertepose i bøtte. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Dette barnehageåret skal vi fordype oss i fagområdet; etikk, religion og filosofi. Norge er et flerkulturelt samfunn. I Liakroken barnehage møtes barn og voksne med ulik kulturell og religiøs bakgrunn. Dette året skal vi reflektere over og bli bedre kjent med det mangfoldet som er representert i barnegruppene. Samtidig skal vi undersøke nærmere det som handler om grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. (Jmf. Bhg.loven 1 Formål) Etikk er den norm som et individs vilje legger til grunn for sine ord og handlinger. Et individs etikk kan være basert anvendelse av individets rett til selvbestemmelse eller ha et tillært religiøst eller filosofisk grunnlag: læren om rett og galt. 5

7 Religion er en fellesbetegnelse for ulike trossystemer og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn det fysiske. Religioner presenterer gjerne svar på menneskers eksistensielle undring, og inkluderer som oftest tro på Gud/Guder eller andre overfysiske vesener. Filosofi er knyttet til spørsmål om eksistens, kunnskap, verdier, fornuft og språk, og skiller seg fra andre måter å adressere slike problemer ved en kritisk og systematisk tilnærming som bygger på rasjonelle argumenter. I barnehagen vil vi jobbe med dette fagområdet, med å fordype oss i boken Folk og røvere i Kardemomme by av Torbjørn Egner. Her finner vi mange «tydelige» episoder med eksempler til refleksjon innenfor fagområdet. Når vi skal anvende filosofi i barnehagen, stiller personalet åpne spørsmål til barna, hvor vi ikke eier de riktige svar. Vi lar barna svare og spinne videre med at voksne stiller utvidende og undrende spørsmål. Samtidig må personalet gripe det barna er opptatt av, da vil det bli lettere for barna å være med å filosofere. Med tanke på etikk og religion skal personalet stille undrende spørsmål til barna, hvor vi fordyper oss i små «moralske-episoder» og uttalelser fra Kardemomme by historien og fra det barna viser interesse for. Vi ser på handlinger der etiske/religiøse spørsmål «dukker frem», hvor barna kan la tankene ta utgangspunkt i bokens handling eller vår egen hverdag. Til eksempel; «Hva synes dere om at de tre røverne stjeler mat i butikkene? = etikk/religion «Er alle tyver slemme»? = etikk/religion/filosofi «Hvorfor tror dere at røverne stjeler»? = filosofi «Hvis røverne ikke har penger, hvordan kan de da få mat, klær & hus»? = filosofi Folk og røvere i Kardemomme by Mål: Barna skal tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier, gjennom filosofering av etiske spørsmål/hendelser. Delmål: Barna skal lære seg positiv konfliktløsning gjennom lek med barn og voksne. Barna skal bli kjent med hvordan karakterene i Kardemomme by behandler hverandre. Barna skal bli kjent med barn på tvers av avdelinger Hvorfor: Legge til rette for et godt utgangspunkt for å tilegne seg gode sosiale ferdigheter. Kardemomme by som historie inneholder temaer som barna lett kan overføre til egen barnehagehverdag. 6

8 Hvordan: I teamene vil vi bl.a. lese fra boken, dramatisere, får i gang dialog og legger til rette for spørsmål underveis. Alle teamene vil flette inn flere fagområder som kunst, kultur og kreativitet, nærmiljø og samfunn, natur miljø og teknikk, kropp, bevegelse og helse, kommunikasjon, språk og tekst eller antall rom og form i teamaktivitetene. BRINGEBÆR/ JORDBÆR UKE HVOR TEAM VOKSNE Divine, Sindre, Kerry, Lea, Anita og Ute 1 Sofia, Maja, Linnea, Olivia, Joana Emma, William, Emely og Benjamin Jordbær 2 Bringebær 3 Bringebær 1 Jordbær 2 Ute 3 Bringebær 1 Ute 2 Jordbær 3 Maren, Even, Niklas, Viktorija, Tim, Ole Stian, Gabriel, Lise, Leyla, Mirhan Jan, Samuel & Sigrid, Olliver, Siri, Aurora, Tirill, Nikoline, Oscar, Avak, Xander, Lucas, Marcus og Kasper Vibeke og Karin S Aina og Zohreh 7

9 Team 1 Innhold: Vi starter med å legge frem konkreter fra «Kardemomme by», f.eks. røverne sin hatt og papegøyen ol. Vi skal lese ett og ett kapitel fra Kardemomme by. Vi skal også snakke med barna om det vi har lest slik at barna får mulighet til å reflektere og uttrykke seg selv. Barna skal få tid til å tegne fra hvert kapittel slik at de får lage sin egen bok. Barna kan etter hvert dramatiserer fortellingen når de har blitt kjent med det. De kan eventuelt bruke konkretene fra fortellingen slik at de kjenner igjen figurene. Vi skal også lære oss «Kardemomme by loven» og snakke om hva det betyr i praksis. Vi avslutter med å synge «Politimester Bastians vise» Hvorfor: Barna skal få undre seg og filosofere over ting det møter i hverdagen. Lære seg forskjell på rett og galt og å vise respekt for hverandre Stille barna åpne spørsmål slik at de får bruke språk sitt aktivt. Skape nysgjerrighet, toleranse og forståelse som fremmer empati og fører til vennskap og solidaritet. Ta vare på hverandre. Fokus på barnas rettigheter. Team 2 Innhold: Vi starter alltid med sangen «Napoleon med sin hær» og avslutter med «Smil og vær glad for hver dag som går «. Dette har vi valgt fordi vi vil skape en klar begynnelse og slutt på teamaktiviteten. Vi skal lese avsnitt fra boken og samtale med barna om teksten i etterkant. Vårt fokus er å bli kjent med røverne og de som står dem nærmest i historien; tante Sofie og politimester Bastian. Vi skal synge sangene: Politimester Bastians vise, Røvervise, Tante Sofie sin vise og Røvernes letevise. Hvorfor: Vi velger disse rollefigurene fordi det er viktig å få frem at vi skal være snille med hverandre ved å fremme det emosjonelle for å utvikle barnas følelser. Gjennom å samtale med barna, stille åpne spørsmål vil vi hjelpe dem til å tenke over hva handlingene i «Kardemomme loven» betyr for dem. Barn trenger trening i hvordan de skal være med hverandre, derfor er det viktig å snakke med hverandre om hva som er rett og galt. Team 3 Innhold: Vi starter og avslutter med sangen; «Napoleon med sin hær over kjøkkenbenker dro». Vi tar utgangspunkt i deler av fortellingen og de mest kjente rollefigurene; røverne, løven, Politimester Bastian og tante Sofie. Vi vil bruke enkelt bilder fra boken som vi viser på skjermen mens vi forteller historien med egne ord. 8

10 I løpet av våren vil vi gjøre oss kjent med noen av sangene fra historien, vi vil ved hjelp av ulike formingsaktiviteter lage rollefigurene, vi vil gå på røverjakt etter boller med Kardemomme som vi har laget m.m. Hvorfor: Ulike innfallsvinkler kan skape interesse hos barna og vil sette i gang noen kreative prosesser. Vi tenker at det gjør det lettere for barna å følge med og vi kan improvisere med litt skuespill underveis. Vi vil legge opp til samtaler underveis slik at vi sikrer at barna får med seg innholdet. Ved hjelp av samtaler kan vi også relatere det til situasjoner i barnehagehverdagen og sammen med barna kan vi filosofere rundt etiske dilemmaer både her og i historien. SOLBÆR/BJØRNEBÆR UKE HVOR TEAM VOKSNE Bartosz, Arina, Aron, Malin, Veronika Ute Marihønene Noah, Olivia, Synne, Yoshi, og Kate Linnea, Hennika, Ruby og Erik Solbær Bjørnebær Solbær Ute Bjørnebær Solbær Bjørnebær Ute Bjørnene Apene Marihønene Bjørnene Apene Marihønene Bjørnene Apene Maria, Matteo, Brage, Madelen, Eskil, Mats, Noah(Bj), Melek, Daniel, Philip, Emilie, Amanda Esther, Julian, Morten, Andreas, Tiana, Issa, Matheo, Malene, Mathilde, Iben, Trym og Henrik Tone og Kim Randi, Karin A og Celina 9

11 Marihønene Innhold: Intro sang, «Trille, trille ballen» Vi synger «Politimester Bastians sang» og «Vi lister oss så stilt på tå når vi skal ut å røve» Vi samtaler, undrer oss rundt hva/hvem en politimester og en røver er. Lek/drama Avslutningssang, «Ri, ri på Islandshest Hvorfor: Felles fokus, samhørighet, lære navnene og alle barna blir sett. Få en forståelse hva en politimester og røver er. Vi vil bruke Drama/lek, sang og konkreter som metode for å skape/stille etiske og moralske spørsmål/undring Bjørnene Innhold: Åpne med å ta hverandre i hånden og si hei velkommen Sitte i ring og synger en kardemomme sang. Lese ett kapittel fra Kardemomme by boken og stille undrende spørsmål som skal få barna til å reflektere rundt etiske spørsmål. Avslutter med å ta hverandre i hånden og si takk for nå Hvorfor: vi ønsker at barna skal føle seg sett og at vi viser hverandre respekt og høflighet. Vi vil skape trygghet og fellesskap gjennom å kunne synge og lære en fast sang. Vi ønsker at barna skal få øve opp lytte- og konsentrasjonsevnen gjennom høytlesning Undring/filosofi øver opp evnen til å reflektere og stå for egne meninger samtidig som barna lærer noe om å endre mening/få kunnskap, ved å lytte til andre. Apene Innhold: Fast åpningssang: «Napoleon med sin hær» En fast Kardemomme by sang (for å skape felleskap) Lese kap. 8 Jonatan får en god ide og røverne drar til byen for å røve tante Sofie og kap. 9 Sofie våkner men det går ikke slik røverne hadde tenkt Avslutter med politimester Bastian sangen Hvorfor: For å lære alle navnene, alle føler seg sett, vise respekt for hverandre. Øve seg på å lytte, konsentrasjon og undre seg Stille åpne og undrende spørsmål 10

12 FRA MUSIKK TIL SPRÅK Mål: Å hjelpe barna (minoritetsspråklige) til å utvikle et best mulig (andre) språk før skolestart. Delmål: Skape glede og tilhørighet Stimulere lysten til å leke med ord, lyder, musikk og rytme Gi barn mot til å bruke stemmen i det daglige Skape nysgjerrighet på lyd og språk Viktige prinsipper for gjennomføringen: Leder og støttespiller i alle gruppene: Avgjørende at det er to samarbeidende voksne med som har utfyllende oppgaver/ulike roller. Viktig at det er to for å få flyt i gjennomføringen. Kollektiv læring er også en del av hensikten her; Støttespiller vil etter en tid være i stand til å lede «Fra-musikk-til-språk»- samlinger selv. Leders rolle: En tydelig leder som planlegger ut ifra en helhetlig plan som følger hovedprinsippene fra «Musikk til språk»- prosjektet vi deltok i ( ) Støttespillers rolle: Støttespiller er ment å være en aktiv støtte både for leder og for barn som trenger det i løpet av samlingen. Støtten kan bestå i å dele ut utstyr og instrumenter, men også hjelpe barn som trenger støtte underveis. Støttespiller følger evt. barn ut av rommet dersom leder gir signal om det. Størrelsen på gruppene: Skal alle barna bli bekreftet og få en reell innflytelse på musikkstundens forløp underveis (interaktiv), er det formålstjenlig å være i en gruppe på maks 12 barn. Utstyr, pynting og plassering: Tilmålt utstyr plasseres i egne esker med navn på leder & støttespiller. Disse eskene plasseres i skapet inne på hhv Bjørnebær og Bringebær sitt lille rom. Nervøs fløyel i ulike farger har vi nok av, men det kan være lurt å velge sin farge og oppbevare den i esken eller hyllen også. De mer spesielle instrumentene som vi kun har en eller få av, må vi dele på. Viktig at de legges tilbake på plass etter bruk! 11

13 Grupper og tidspunkt Dag Tid Voksen Barn Avdeling Tirsdag 9:50-10:20 Kim & Veronika Malene, Mathilde, Hennika, Iben, Issa, Matheo, Melek, Philip, Ruby Bjørnebær Tirsdag 10:30-11 Kate & Karin A Morten, Malin, Aron, Julian, Arina, Madeleine, Maria, Brage, Tiana, Andreas Bjørnebær Tirsdag 9:50-10:20 Onsdag 10-10:30 Onsdag 10-10:40 Onsdag 13:30-14 Kjell Inge & Celina Vibeke & Zohreh Kjell Inge & Karin S. Kjell Inge & Annette Bartosz, Matheo, Esther, Erik, Linnea, Yoshi, Daniel, Noah A.F, Noah F. Gabriel, Mirhan, Xander, Lise, Emely, Marcus, Samuel, Lucas, Leyla, Maja, Sigrid og Kasper Even, Tim, Niklas, Oscar, Ole- Stian, Maren, Aurora, Tiril, Siri, Nikoline Olivia, Augustas gruppe med 3 barn Bringebær Bjørnebær Solbær Bjørnebær 12

14 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Satsingsområde etikk, religion og filosofi knyttet til de 6 andre fagområdene Pedagogisk relasjonskompetanse Språk som basiskompetanse Matematisk kompetanse Etikk, religion og filosofi Kommunikasjo n, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Lese bøker; for eksempel Kardemomme by Begreper Ulike sanger Dramatisering Samtaler/dialog rundt måltidet. Hvordan spør vi hverandre hvis vi vil ha noe? Turtaking Legge til rette for aktiviteter der kroppen brukes Samarbeidsoppgaver der de fysisk må hjelpe hverandre/ta hensyn Bruke Smart Board Barna får uttrykke seg gjennom scenekunst og bildekunst Filosofere rundt naturfenomen er når vi er på tur i nærmiljøet. Utvikle kunnskap om demokrati Hvilke betydning enkeltmennesket har for fellesskapet Norske kulturarven Hvordan er Kardemo mme by bygget opp? Hvor bygninge ne er plassert i forhold til hverandre VURDERING I Liakroken barnehage skal vi aktivt bruke dokumentasjonen som samles til å videreutvikle den pedagogiske prosessen. Barnehagen skal jobbe aktivt for å nå målene i Årsplanen Vi skal jobbe med pedagogisk dokumentasjon i forhold til disse målene. Dokumentasjon blir pedagogisk når den løftes fram og blir gjort til gjenstand for dialog og refleksjon omkring barns læringsprosesser både i personalgruppen og i barnegruppen. Vurderingsskjema under skal brukes til å vurdere Folk og røvere i Kardemomme by. 13

15 Vurderingsskjema Etikk, religion og filosofi AKTIVITET Hensikt (mål) GJENNOMFØRING Beskriv forløpet HVA VAR BRA Hvorfor? HVA KAN FORBEDRES Hvordan? Hvordan ble de 3 satsingsområdene Språk, matematikk og relasjonspedagogikk (ICDP) ivaretatt? Fagområder Beskriv hvordan de 3 satsingsområdene ble integrert i opplegget Språk Matematikk Relasjonspedagogikk Natur, miljø og teknikk Skjedde det noe positivt uventet som dere kan bygge videre på neste gang? (Oppdaget dere andre fagområder som ble integrert?) HVA VAR UVENTET? Beskriv noe dere oppdaget underveis og dere ikke hadde tenkt på/ planlagt på forhånd 14