Kollektivtrafikk i distriktene

Transkript

1 Kollektivtrafikk i distriktene BAKGRUNN 1.1 BESTILLING Kontrollutvalget i SFTK fattet i sak 31/16, i møte den , følgende vedtak: 1. ( ) 2. Kontrollutvalget bestiller forvaltningsrevisjon om kollektivtrafikk i distriktene. 3. Revisjonen bes komme med forslag til innretning på prosjektene, leveringsfrist og ressursramme til kontrollutvalgets neste møte. Denne skissen er et svar på kontrollutvalgets oppfordring om å foreslå innretning, frist og ressursramme. I plan for forvaltningsrevisjon har prosjektet følgende omtale: Sør-Trøndelag har i stor grad et todelt kollektivtilbud mellom Trondheimsområdet og resten av fylket. Mens kollektivsatsingen i og rundt Trondheim har generelt har vært ansett som en stor suksess har det vært betydelig mer støy rundt kollektivtrafikken i distriktene. Det har blant annet vært flere indikasjoner på at anbudsprosessene har vært lite vellykket. Det er også stilt spørsmål ved hvorvidt politiske vedtak om å utnytte muligheter til bestillingstransport er fulgt opp i tilstrekkelig grad. En forvaltningsrevisjon kan for eksempel innrettes mot å vurdere oppfølging av politiske vedtak, vurdere den faktiske tilstanden og tilfredsheten med tilbudet og hvilke tiltak som eventuelt er satt i gang for å bedre situasjonen. I saksutredningen til bestillingen heter det videre: Etter som det nå er vedtatt å slå sammen Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner kan det også kanskje være aktuelt å trekke inn ulikheter mellom hvordan distriktstilbudet i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag er organisert, og hvilke erfaringer som er gjort. side 1 av 9

2 1.2 TIDLIGERE KONTROLLER OG EVALUERINGER OM KOLLEKITVTRAFIKKEN I DISTRIKTENE I SØR-TRØNDELAG I 2014 ble det utarbeidet to rapporter som i stor grad omhandlet kollektivtrafikken i distriktene i : Evaluering av regionanbudene for buss i Sør-Trøndelag (PwC, 2014) Forvaltningsrevisjon: s oppfølging av kollektivtrafikken i 2013 og 2014 (Revisjon Midt-Norge IKS, 2014) Målet med rapporten om «Evaluering av regionanbudene» var å gi en forklaring på et merforbruk på 51 mill for distriktskjøringen i En av hovedforklaringene var at AtB hadde et for dårlig informasjonsgrunnlag for ruteplanleggingen, noe som blant annet medførte en beslutning om å dele opp rutepakker for anbud i stamruter og småruter. Det viste seg å være en beslutning som skulle koste og AtB dyrt i mange år fremover (til neste anbudsrunde). En annen konklusjon ved denne evalueringen var at det ved oppstarten av kjøring etter regionanbudene, ble det et stort omfang av avvik, særlig på ruten Stjørdal-Orkanger og skoleskyss. Det ga overbelastning på kundeservice hos AtB slik at noen opplevde å ikke få svar. I denne fasen sendte AtB endringsordrer til operatørene fortløpende, og skoler fikk direktelinje til operatørene. Det hadde ikke alle operatørene organisasjon eller system til å håndtere. Fra forvaltningsrevisjonen om s oppfølging av kollektivtrafikken kan vi nevne følgende hovedpoeng: Merforbruk i 2013 og 2014 skyldtes i stor grad svikt i inntekter, blant annet på grunn av uventet dårlig passasjerutvikling. Det er fylkesrådmannens prognoser for passasjerinntekter som har blitt lagt til grunn for alle budsjetter i denne perioden. kunne hatt langt bedre styring på økonomien på kollektivområdet. Revisjonen er særlig kritisk til s håndtering på følgende områder: o generell mangel på risikostyring. Revisjonen mener at styringen på kollektivtrafikkområdet har vært tydelig farget av et politisk mål om stadig vekst, og at det har overskygget nødvendige risikovurderinger. o manglende realitet ved enkelte budsjetter og budsjettrevisjoner. Revisjonen mener at noen av disse har båret preg av å være budsjettilpasninger, og ikke basert på realistiske prognoser. side 2 av 9

3 REVISJONENS PRIMÆRE TILBAKEMELDING TIL KONTROLLUTVALGET Bestillingen er til dels begrunnet med at det har vært «støy» rundt kollektivtrafikken i distriktene. Det nevnes videre at det har vært «indikasjoner» på at anbudsprosessene har vært lite vellykket. Etter revisjonens syn er det grundig dokumentert at det ble gjort noen valg i anbudsrundene ved regiontrafikken, som ikke ville ha blitt gjort igjen, og som vil koste AtB og dyrt helt til inneværende kontraktsperiode er over. Dette er det etter revisjonens syn ingen grunn til å bruke mer ressurser på å undersøke. Videre heter det i saksutredningen at en forvaltningsrevisjon for eksempel kan innrettes mot å vurdere: vurdere tilfredsheten med tilbudet vurdere den faktiske tilstanden (på rutetilbudet i regionen) vurdere hvilke tiltak som eventuelt er satt i gang for å bedre situasjonen Andre forhold som nevnes i saksutredningen er om politiske vedtak om å utnytte muligheter til bestillingstransport er fulgt opp i tilstrekkelig grad, og endelig ulikheter mellom hvordan distriktstilbudet i Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag er organisert. Under gir vi noen kommentarer til hvert enkelt av disse punktene. Tilfredshet med tilbudet AtB gjennomfører kundetilfredshetsundersøkelser to ganger per år. Tabellen under sammenligner resultatene fra regionen med resultater fra Stor-Trondheim. Tabell: Resultater fra kundetilfredshetsundersøkelse. KTI=kundetilfredshet (0-100). Spørsmål Region Stor-Trondheim Total KTI Sjåførens væremåte Det er enkelt å reise med buss Det er trygt å reise med buss Kilde: Revisjon Midt-Norge/atb.no side 3 av 9

4 Resultater over 70 regnes som tilfredsstillende. Tabellen viser at både by-tilbudet og regiontilbudet skårer over dette på alle kategorier, men at kundene i regionen jevnt over er mindre fornøyd enn kundene i byen. Unntaket er at kundene i regionen er mer fornøyd med sjåførenes væremåte. Neste figur viser total KTI for regionen for april 2014, oktober 2014, april 2015 og oktober Denne figuren tyder på at den totale kundetilfredsheten i regionen ligger jevnt rett over 70, altså over det som regnes som tilfredsstillende. Figur: Total kundetilfredshet i med busstilbudet i regionen. Kilde: AtBs årsrapport for 2015 Revisjonen mener at AtBs egne kundetilfredshetsundersøkelser gir godt uttrykk for tilfredsheten med tilbudet, og at det ikke er hensiktsmessig om revisjonen skal gjennomføre egne vurderinger av dette. Den faktiske tilstanden (på rutetilbudet i regionen) og tiltak for å bedre situasjonen Tilstanden på tilbudet, eller kvaliteten på tilbudet, har nær sammenheng med ressursbruken. Som følge av redusert tilskudd fra har AtB de siste årene vært nødt til å redusere kollektivtilbudet i regionene i Sør-Trøndelag. Dette har vært gjort på avgangsnivå på enkelte ruter i tillegg til reduksjon av lokalbusstilbudet. Slike reduksjoner innebærer at rutetilbudet blir svekket, og noen vil se på det som en nedgang i tilstanden på rutetilbudet. Slike reduksjoner vil også kunne medføre både at tilbudet blir mindre brukt, og at kundene blir mindre fornøyd. Totalt sett var det fra 2014 til 2015 en reduksjon i antall reisende med buss i regionene på 1,3 %, som tilsvarer færre reiser. Ruteområdene som dekker regionene omfatter også pendlerområdene inn mot Trondheim fra Trondheimsregionen, og på hovedrutene som dekker disse områdene har det stort sett vært vekst eller jevnt med AtBs årsrapport for 2015 side 4 av 9

5 En annen indikator på den faktiske tilstanden på rutetilbudet, kan være antall driftsavvik, og utviklingen i disse. Oppfølgingen av avvik sier noe om hvilke tiltak AtB setter i verk for å bedre den faktiske tilstanden. Tabellen på neste side viser driftsavvik på ulike områder for regionen og Stor-Trondheim. Tabell: Antall driftsavvik by og region, 2014 og 2015 Kilde: AtBs årsrapport for 2015 Det er vanskelig å sammenligne tilstanden på by og region ut fra disse tallene. Tabellen viser likevel at det for regionkjøringen er en markert positiv utvikling fra 2014 til 2015 på punktlighet (for tidlig/forsinket avgang). AtB begrunner dette med at ruter er justert der det har vært behov for bedre kjøretid, innføring av signalprioritering, samt et (værmessig) gunstig vinterhalvåret i I tillegg har større anleggsarbeider har vært koordinert med AtB og rutene har blitt tilpasset ved behov. 2 I samme periode ble det rapportert om flere frakjøringer. AtB begrunner frakjøringene med at tilbudet er blitt redusert i henhold til økonomiske rammer samtidig som det har vært passasjervekst. AtB skriver at det med tanke på målet om økt passasjervekst også i 2016 kan dette bli en utfordring dersom det ikke kommer midler som gjør det mulig å øke kapasiteten. 3 2 AtBs årsrapport for AtBs årsrapport for 2015 side 5 av 9

6 Antall innstilte avganger i regionen var i perioden noenlunde det samme (76 i 2015 mot 71 i 2014). Totalt var det en nedgang i antall innstillinger i denne perioden. AtB forklarer bedringen med god utvikling på personellsiden, som gjør at innstillinger grunnet sjåførrelaterte forhold er nesten halvert i forhold til Den tekniske tilstanden på bussmateriellet er også god, og innstillinger grunnet tekniske problemer med buss er redusert med 41 %. Revisjonen mener at denne gjennomgangen av avvikshåndtering tyder på at AtB har systematisk oversikt over den faktiske tilstanden på tilbudet, og over områder ved regionkjøringen der det er behov for forbedringer. Ulikheter mellom hvordan distriktstilbudet i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag er organisert I saksutredningen nevnes at det i en forvaltningsrevisjon «kanskje [kan] være aktuelt å trekke inn ulikheter mellom hvordan distriktstilbudet i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag er organisert, og hvilke erfaringer som er gjort». Det pågår for tiden et omfattende arbeid for å konsolidere alle deler av de to fylkeskommunene i forbindelse med den pågående sammenslåingen, og kollektivtrafikken er en vesentlig del av del av dette arbeidet. Administrasjonen av kollektivtrafikken i de to fylkeskommunene er etter hva revisjonen har klart å finne ut av, organisert på ulikt vis. har valgt å sette bort bestiller-, planleggings- og innkjøpskompetansen i et eget AS, og minimere egen organisasjon. NTFK har valgt å beholde denne kompetansen internt i organisasjonen. Revisjonen forutsetter at fylkesadministrasjonene i prosessen fram mot sammenslåingen gjør grundige utredninger av hvilke deler av de ulike systemene man kan og bør bygge videre på i den felles regionen. Revisjonen forutsetter videre at utredningene blir godt dokumentert. Etter revisjonens syn vil det ikke være hensiktsmessig bruk av ressurser om revisjonen skal foreta egne analyser eller vurderinger av dette parallelt med det arbeidet som gjøres av administrasjonen i de to fylkeskommunene. side 6 av 9

7 Er politiske vedtak om å utnytte muligheter til bestillingstransport er fulgt opp i tilstrekkelig grad? og AtB gjennomførte i 2011 og 2012 et pilotprosjekt med bestillingstransport i Rennebu og Oppdal kommuner («BussTaxi»). Pilotprosjektet kom som følge av et forprosjekt i 2010, gjennomført etter flere vedtak i. Formålet med «BussTaxi» var å ha et tilbud på områder og tidspunkt der det ikke gikk ordinær kollektivtrafikk, basert på bestillinger fra kundene. Pilotprosjektet ble evaluert i Evalueringen resulterte i flere konkrete anbefalinger for senere forsøk med bestillingstransport. I strategiplanen for , står det følgende om bestillingstransport: Overgang fra statisk rutekjøring til bestillingstransport, eller behovsstyrt transport, er et ønsket utviklingstrekk som både AtB og Fylkesrådmannen ønsker velkommen der dette kan gi et bedre tilrettelagt og billigere tjenestetilbud enn hva man kan få til gjennom tradisjonell rutekjøring. For å lykkes med bestillingstransport/behovsstyrt transport mener Fylkesrådmannen det er helt avgjørende at det finnes enkle og tilrettelagte informasjonsløsninger mellom brukere, operatør og oppdragsgiver. For brukerne skal det være lett å bestille og lett å få informasjon om når og hvor tjenesten kan utføres. For operatøren skal det være lett å planlegge og enklere å gjennomføre sammenfallende oppdrag på samme kjøring. For oppdragsgiver skal det være lett å avregne operatør og lett å samle data om tjenesteomfang og tjenesteutøvelse. Fylkesrådmannen mener at det pågående prøveprosjektet for bestillingstransport i Oppdal og Rennebu bør endres slik at formålet med dette prosjektet blir å utvikle, teste og sette i drift et informasjonssystem som ivaretar hele konseptet bestillingstransport bedre og på en mer fremtidsrettet måte. Et slikt utviklingsprosjekt må gjennomføres i nært samarbeid med drosjenæringen og brukere av tilrettelagt skoleskyss bør være pilotbrukere av systemet. Ved fylkestingets vedtak om strategiplanen, sak 152/2015, den 16. desember 2015, ba fylkestinget om at følgende tillegg skulle legges inn i strategiplanen: Fylkestinget vil: ( ) ha løsninger for en bedre kollektivtrafikk i distriktene gjennom for eksempel bestillingstransport og bedre samkjøring mellom buss, tog og hurtigbåt. ( ) side 7 av 9

8 Fylkestinget fattet den i sak 44/16 følgende vedtak: Fylkesrådmannen bes om å, i samarbeid med bransjeaktørene og fagforeningene i bransjen, og i samråd med Samferdselsdepartementet, om å utvikle en løsning for felles kundeinformasjon og drosjeformidling, i tråd med konklusjonene i Konkurransetilsynets rapport «ET DROSJEMARKED FOR FREMTIDEN», som bygger opp under målet om en mer effektiv og klimavennlig utnyttelse av drosjene i Trondheimsområdet. For å holde politisk nivå orientert om det arbeidet som ble gjort på dette området, la fylkesrådmannen fram en sak for fylkesutvalget den , sak 192/16 «OPPFØLGING AV FYLKESTINGETS VED- TAK 44/16 OM Å UTVIKLE EN LØSNING FOR FELLES KUNDEINFORMASJON OG DROSJEFOR- MIDLING». Fylkesutvalget fattet følgende vedtak: Fylkesutvalget ønsker at det etableres et forprosjekt finansiert av resterende midler i prosjektet «Bestillingstransport i Oppdal kommune og Rennebu kommune». Prosjektet løses ved bruk av interne personalressurser. Prosjektets formål skal være å: 1. Utvikle en felles informasjons- og formidlingsløsning for drosje i Trondheim, i henhold til fylkestingets bestilling i sak 44/ Initiere utvikling av et system for bestillingstransport i distriktet, iht. vedtatt Strategiplan for , som kan muliggjøre mer effektive løsninger for distriktsanbudet i Initiere første skritt på veien fra transport til mobilitet i Trøndelag, med en ambisjon om at i løpet av forprosjektet skal bidra til at Miljøpakken skal bli en norsk motor i utviklingen av moderne og attraktive mobilitetsløsninger i norske byer. Forprosjektet skal evalueres i løpet av høsten 2017 og avsluttes innen 31. desember 2017 Endelig vedtak om iverksettelse av et nytt forprosjekt om bestillingstransport ble altså fattet i juni Forprosjektet skal evalueres i løpet av høsten Revisjonens syn er derfor at det ikke er hensiktsmessig bruk av ressurser om revisjonen skal komme med egne vurderinger av dette nå. side 8 av 9

9 Revisjonens oppsummering Etter gjennomgangen over er revisjonen primære tilbakemelding til kontrollutvalget at vi ikke vil anbefale å bruke ressurser på en forvaltningsrevisjon om de temaene kontrollutvalget har skissert i sin bestilling. Dette begrunner vi med at de skisserte områdene i all hovedsak enten allerede er tilstrekkelig kartlagt, eller at de er gjenstand for pågående arbeid fra fylkesadministrasjonen. Revisjonen oppfordrer derfor kontrollutvalget til å revurdere denne bestillingen. EVENTUELL INNRETTNING Dersom kontrollutvalget tross revisjonens anbefaling ønsker å gå videre med prosjektet, foreslår vi følgende problemstillinger: 1. I hvilken grad er kollektivtilbudet i distriktene i tråd med fylkestingets vedtak og forutsetninger? 2. Hvordan har og AtB jobbet for å bedre kollektivtilbudet i distriktene? 3. Hvordan har fylkesrådmannen og AtB jobbet for å få på plass ordninger for bestillingstransport? Den første problemstillingen vil måtte basere seg på gjennomgang av politiske vedtak, herunder fylkeskommunale planer, for å finne de rammene har satt for kollektivtrafikken i distriktene. Deretter en gjennomgang av tilgjengelige data som sier noe om nivået og kvaliteten på tilbudet, for å finne ut om dette lever opp til de politiske vedtakene. Den andre og tredje problemstillingen vil basere seg på intervju med fylkesadministrasjonen og AtB, samt gjennomgang av vedtak og annen dokumentasjon. Målet er å gi en objektiv beskrivelse av hvordan og AtB har jobbet med denne problematikken. 3.1 REVISJONSKRITERIER Data i den første problemstillingen vil vurderes opp mot fylkeskommunale vedtak. Den andre og tredje problemstillingen blir rent beskrivende, og vil ikke ha vurderinger mot kriterier. 3.2 ORGANISERING AV PROSJEKTET Hvis kontrollutvalget ønsker å gjennomføre et slikt prosjekt som skissert her, antar vi at det kan gjøres innenfor en ramme på 300 timer, med levering side 9 av 9