Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - Brygge - GB 30/178 - Oftenesveien 111

Transkript

1 Søgne kommune Arkiv: 30/178 Saksmappe: 2014/ /2014 Saksbehandler: Bjørg Holme Dato: Saksframlegg Søknad om dispensasjon - Brygge - GB 30/178 - Oftenesveien 111 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 6/15 Plan- og miljøutvalget Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 og 12-4 rettsvirkning av reguleringsplan, avslås søknad om dispensasjon for oppføring av brygge på GB 30/178, Oftenesveien 111. Bakgrunnen for avslaget er at hvis det blir gitt dispensasjon for oppføring av brygge som søkt, vil hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra bli vesentlig tilsidesatt. Bakgrunn for saken: Saksutredning: Søknaden: Det søkes om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for å bygge en 8 m lang steinbrygge på GB 30/178. Mesteparten av brygga søkes plassert utenfor byggegrensa i reguleringsplanen. Brygga krever derfor dispensasjon fra byggegrensa i reguleringsplanen. Fylkesmannen mener at siden gjeldende plan er fra før 1992, den er fra 1991, går kommunedelplanen foran reguleringsplanen. Denne har en bestemmelse om plankrav. De mener omsøkt brygge krever dispensasjon fra dette plankravet. Kommunens planavdeling er ikke enig i denne vurderingen, men mener reguleringsplanen er gjeldende, se vedlagte vurdering. Den aktuelle eiendommen var opprinnelig en del av en større hytteeiendom GB 30/11 hvor det var regulert inn til sammen fire hytter. I den senere tid er eiendommen delt opp i fire nye hytteeiendommer i tillegg til avgivereiendommen 30/11 som inneholder fellesareal og en stor sjøbu. Resten av fellesarealet er fordelt på de andre hytteeiendommene. Fradeling av 30/180 er godkjent i 2013, 30/175 i 2011, 30/174 i 2011 og 30/178 i Fradelingen er ikke i tråd med planen, da fellesarealet er fordelt på de ulike hytteeiendommene. Hytta på 30/175 er ferdigstilt i 2013, hytta på 30/174 er ferdigstilt i GB 30/180 er foreløpig ubebygd. Det er gitt igangsettingstillatelse til hytta på 30/178 i Det er ikke mulig å finne denne

2 byggesaken i arkivet, men den er omtalt i matrikkelen. Tilbygg og sjøbod på 30/178 er godkjent i 2014, se vedlagte særutskrift. Sjøbua på 30/11 er tatt i bruk i 1996 i følge matrikkelen, vi har ikke funnet byggesaken på denne eiendommen. Alle eiendommene eies av de samme 5 eierne. Gjeldende plangrunnlag: Eiendommen ligger innenfor område regulert til område for fritidsbebyggelse i reguleringsplan for Søndre del av Oftenes. Reguleringsplanen er egengodkjent PLANOMRÅDET Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense. Innenfor denne grenselinje skal arealene disponeres som vist på planen.

3 2. BYGGEOMRÅDE: HYTTER. I området kan oppføres inntil 12 hytter eksklusiv eksisterende hytter. Hver tomt skal kun bebygges med 1 hytte. Brutto gulvareal (inkl. evt. uthus) skal ikke overstige 100 m² pr. tomt. Bebyggelsen skal være i 1. etasje og ha saltak. Eventuelt loftsrom skal kunne utnyttes. 3. Bebyggelsens plassering på de enkelte tomter skal fastsettes etter konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Bestemmelsene i Plan- og bygningsloven om avstand til nabogrenser skal ved dette følges. 4. FELLESOMRÅDE: BÅTPLASS Sjøbuer max 10 m² pr. hyttetomt med tilhørende brygge kan oppføres i området hvor angitt felles båtplass. Sjøbuene skal føres opp i en stil som passer inn blant de eksisterende bygg i området. 6. FELLESAREAL. Fellesarealer i vestre del av planen omfatter følgende: Fellesareal i østre del av planen på eiendommen 30/11 er felles for en bestående hytte og tre planlagte hytter på eiendommen 30/11. På plankartet er det angitt felles båtplass for 30/11. Plankartet viser også byggegrense mot sjøen. Deler av brygga kommer i konflikt med denne. Eiendommen ligger også innenfor område regulert til nåværende fritidsbebyggelse i Kommunedelplan for Kjellandsheia. Bestemmelser til kommunedelplan for Kjellandsheia, Oftenes og Leireheia sier bl.a. følgende: Følgende retningslinje gjelder i kommunedelplanen: Naturmangfoldloven: Kommunen har vurdert tiltaket i forhold til naturmangfoldlovens 8 til 12, og vi kan, ut fra en

4 samlet vurdering, ikke se at tiltaket vil komme i konflikt med denne. Vi har vurdert tiltaket og mener kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig og står i rimelig forhold til sakens karakter. Det kan ikke sies å foreligge risiko for skade på naturmangfoldet, og det fremkommer ikke opplysninger av lokal art i artsdatabanken eller naturbasen, som tilsier at det er spesielle hensyn som må ivaretas.det er heller ikke forhold som tilsier at det bør gis avslag i forhold til føre-var-prinsippet, da tiltaket ikke vil påføre naturmiljøet eller naturmangfoldet alvorlig skade. Tiltaket vil ikke føre til økt belastning på økosystemet, og 11, kostnader ved eventuell miljøforringelse, skal bæres av tiltakshaver. 12, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, blir også ivaretatt. Uttalelser fra annen myndighet: Fylkesmannens miljøvernavdeling bemerker i uttalelse datert at felles båtplass er svært nær GB 30/178. Det bemerkes at kommunedelplan for Kjellansheia går foran reguleringsplanen med krav om at nye tiltak ikke kan finne sted før dette kan skje i samsvar med områdereguleringsplan. De mener søknaden krever dispensasjon fra dette plankravet. Det vises til tidligere planprosess i området som ikke kom i mål. Det vises også til de strenge nasjonale føringene når det gjelder bygging i strandsonen. Det pekes på at omsøkt brygge vil øke det bebygde preget i strandsonen og dermed ytterligere svekke naturverdiene i strandsonen. Kommunen gis råd om å avslå søknaden. Kommunens planavdeling er ikke enig med fylkesmannen i at det er plankrav i området, se vedlagte vurdering. Avdelingen sier blant annet følgende i sin vurdering: Vi vurderer at det er sannsynlig at reguleringsplanen for «Søndre del av Oftenes» var kjent da kommunedelplanen ble utarbeidet og at det var et bevisst valg å ikke ta med planen i opplistingen over planområder hvor det skal være plankrav. Kommunen har hatt byggesaker innenfor planområdet etter vedtaket av kommunedelplanen, som har blitt behandlet uten å ta hensyn til et eventuelt plankrav, dette underbygger vurderingen av at området ikke omfattes av plankravet. I e-post fra fylkeskonservatoren bes det om at saken utsettes til det foreligger uttalelse fra Norsk Maritimt Museum (NMM). Norsk Maritimt Museum (NMM) anser sannsynligheten for en konflikt med kulturminner under vann som svært lav, pga. tiltakets omfang og grunnforholdene på stedet. NMM har derfor ingen anmerkning til tiltaket, utover å minne om at hvis det under tiltakets gjennomføring oppdages kulturhistorisk materiale som kan være vernet eller fredet (for eksempel vrakdeler, keramikk, bearbeidet flint, glass, krittpiper eller annet), må arbeidene straks stanses og museet varsles, jfr. kml 14 tredje ledd. Tiltakshaver plikter å underrette den som skal utføre arbeidene om dette, men står også selv ansvarlig for at det blir overholdt. Relevante punkter i ansvarlig søkers redegjørelse i kursiv skrift, med administrasjonens påfølgende kommentar: Det søkes om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for bygging av en 8 meter lang steinbrygge. Brygga vil ligge ute i sjøen og delvis inne på landareal som er regulert til byggeområde. En del av brygga vil ligge utenfor byggegrensen i planen. Hytta eies av Åse

5 Slettebøe og er utskilt fra familiesameiet mellom fem søsken. De er nå i gang med å oppløse sameiet 30/11. Pr i dag eies alle de 5 parsellene av det som opprinnelig var GB 30/11 av de samme 5 eierne. Det er formålet på land som gjelder ved oppføring av brygge, og dette det må gis dispensasjon fra. Alle søsknene (naboene) er enige om at Åse bør få bygge en egen brygge på dette stedet. Hun benytter i dag stedet til å fortøye båter. Gamle folk på Oftenes kaller stedet for Vedderstø og kan fortelle at det alltid har vært benyttet av grunneiere til å fortøye båter på, lenge før hyttene ble bygget i området. Stedet kan fortsatt benyttes til å fortøye båter uten at det bygges ny brygge i strid med de strenge nasjonale føringene som gjelder for bygging i strandsonen. Der brygga skal bygges er det en naturlig grunne inn mot fjellet som ligger like under vannflaten. Denne flaten danner et naturlig fundament for brygga. Den skal utføres i stein og de skal benyttes lokal grov stein som vil gå i ett med fjellet bakenfor. Det vil ikke være nødvendig å sprenge eller på annen måte endre terrenget. Den vil følgelig få en plassering og en utforming som gjør at den faller naturlig inn i landskapsbildet. Det er positivt at brygga som søkes bygd gis en utforming som gjør at den går mest mulig ei ett med det naturlige fjellet på stedet. Stedet er allerede sterkt privatisert ved at det er bebygd med hytter, brygger og sjøboder. Det er ikke benyttet av allmenheten på noen måte. Administrasjonen er enig i at de mange hyttene i området bidrar til privatisering. Denne delen av Oftenes er regulert til byggeområder og fellesareal for Åses familie. Bebyggelsen på stedet er til dels bygget i strid med planen. Ved at kommunen tidligere har godkjent bygging av en stor sjøbod på fellesarealet (angitt som felles båtplass) har man på en måte fjernet grunnlaget for å opprettholde dette arealet som felles for eierne av GB 30/11. Vi har ikke klart å finne byggesaken for den store sjøboden på GB 30/11 i vårt arkiv. Men i matrikkelen er det oppgitt datoer for rammetillatelse, igangsettingstillatelse og når tiltaket er tatt i bruk. I følge tiltakshaver ble boden bygd for ca 20 år siden. Grunnen til at det ble gitt tillatelse til en så stor bod var at tiltakshaver var yrkesfisker. Siden vi ikke finner byggesaken vet vi ikke noe mer om begrunnelsen enn det tiltakshaver opplyser. Området sjøboden står på er ikke omregulert. Selv om det er gitt dispensasjon til å oppføre den store sjøboden er området fortsatt å betrakte som fellesareal, i følge planen. Felles båtplass for GB 30/11 er på planen angitt her. Dette arealet var heller ikke i utgangspunktet stort nok til å betjene alle parter i familien. På grunn av sjøboden er det blitt enda mindre. Planen har som prinsipp at det skal være felles båtplasser. GB 30/178 ligger ved siden av felles båtplass. I følge uttalelse fra planavdelingen var det sannsynligvis et bevisst valg at den aktuelle reguleringsplanen fortsatt skal gjelde. Det er ikke noe plankrav for dette området i kommunedelplanen for Kjellandsheia som ble vedtatt Det må derfor antas at de vurderinger som er gjort i reguleringsplanen fra 1991 fortsatt er gjeldende. Området skal ha

6 felles båtplasser for å begrense utbyggingen i strandsonen, i tråd med de strenge nasjonale føringene når det gjelder dette. Som man ser av planen er det på flere steder langs sjøen angitt «båtplass». På disse stedene er det bygget brygger. Vi kan ikke se at den brygga som her omsøkes vil sjenere verken beboere eller allmenheten på noen som helst måte. Planens intensjon er at brygger og båtplasser skal være der de er angitt på planen. Denne brygga må etter vår oppfatning sees på som en naturlig fortetting i et allerede utbygget område. Med tanke på det sterke presset for nedbygging av strandsonen vil den foreslåtte brygga bidra til å forsterke det bebygde preget i området. Området vil framstå mer uberørt uten denne brygga, og dermed mer i tråd med de strenge nasjonale føringene som gjelder bygging i strandsonen. På dette grunnlaget mener vi at kommunen bør kunne godkjenne brygga slik at hun trygt kan fortøye egen båt på egen brygge. Hvis kommunen godkjenner brygga som søkt vil det uthule planens prinsipp om felles brygger. Det vil bidra til at det skapes presedens i forhold til lignende saker. Planen som styringsverktøy vil bli svekket. Vi minner om at det på 31/67 også er bygget en brygge mot syd som ikke er innregulert i planen. Brygga på GB 31/67 ble bygget før planen ble vedtatt i Den var en erstatning for en brygge som røk i et uvær i 1983/84. Brygga som ble bygget til erstatning for denne var større enn den eksisterende. Denne ble ødelagt av uvær i Brygga som erstattet denne var større og kraftigere og høyere med støpt vegg i front for å tåle påkjenningene. Normalt anses brygger fra før 1982 som godkjent dersom det kan dokumenteres at de eksisterte på det tidspunktet. I dette tilfellet foreligger det en sak fra 2007 hvor de forklaringer som ble gitt når det gjelder bryggas opprinnelse ble tatt til etterretning. Brygga på denne eiendommen anses derfor som godkjent pr i dag. Siden denne brygga er fra før planen ble vedtatt er den ikke et sammenlignbart eksempel som skaper presedens for denne saken. Hensynet bak planen er blant annet å påse at man oppnår en helhetlig utbygging samt å regulere bruken av området, både for allmenhet og for beboere. Vi mener dette best gjøres i plansammenheng, ved en eventuell revisjon av planen. I dette tilfellet vil ikke allmenheten bli berørt. De øvrige hytteeiere har i tillegg ytret et sterkt ønske om at Åse må få lov til å bygge en brygge på egen tomt. Det er gitt tillatelse til sjøbu på samme eiendommen, på det som er regulert til fellesareal. Hyttetomtene er heller ikke fradelt i tråd med planen. Store deler av fellesarealet er lagt til hyttetomtene, under forutsetning av at dette skulle være til uendret bruk. Ved at det er gitt dispensasjon for sjøbu på fellesarealet uthules bruken av området til fellesareal, slik planen forutsetter. Bygging av brygge i strid med planen vil ytterligere svekke planen som styringsverktøy.

7 På grunn av ovenstående spesielle momenter vedrørende familiære forhold og at felles bryggeområde er bebygget i utakt med planen kan vi ikke se at denne saken kan skape presedens for andre saker i planområdet. Hvis det også tillates å bygge brygge i strid med planen, vil dette skape presedens for andre bryggesaker. Vi kan på denne bakgrunn ikke se at dispensasjonen vil være til skade for verken planen eller hensynene bak denne eller for helse, miljø og sikkerhet i området. Administrasjonen mener en brygge vil være i strid med prinsippet i planen om felles brygger. Fordeler og ulemper: Fordelene for tiltakshaver vil være uomtvistelig store ved at de får sin egen brygge foran hytta si. Den aktuelle eiendommen er blant dem som ligger nærmest fellesområdet og dermed fellesbrygga. Det er derfor ikke denne eiendommen som har størst behov for egen brygge. Administrasjonen er enig i at det kan være en fordel for eierne å få en brygge på egen eiendom. Siden det kun er snakk om fordeler for eierne av eiendommen vektlegges dette argumentet i liten grad. Fordelene for resten av familien vil også være store ved at det blir færre parter å fordele det felles bryggearealet på. Administrasjonen kan ha forståelse for dette argumentet. Selv om fordelene gjelder flere enn bare eierne, gjelder fordelen en svært begrenset gruppe mennesker og kan dermed ikke tillegges stor vekt. Som nevnt vil brygga gli pent og umerkelig inn i landskapsbildet pga sin utforming. I tillegg vil den ikke påvirke allmenhetens interesser i området. Hensynene bak planen vil som nevnt etter vår oppfatning ikke bli skadelidende. Vi kan derfor ikke se at dispensasjonen vil medføre noen som helst samfunnsmessige ulemper. Administrasjonen mener brygga vil skade naturverdiene og de landskapsmessige verdiene ved at fjellet ikke bevares uberørt. Fjellet kan ikke tilbakeføres til slik det var. Dette anses som en større samfunnsmessig ulempe enn fordelene for en svært begrenset gruppe mennesker. Det er viktig å være klar over at presset for å bygge i strandsonen er stort. Verdien av at strandsonen bevares uberørt er så stor at det har ført til strenge nasjonale føringer når det gjelder bygging i strandsonen. Ulempen ved ikke å følge disse føringene vil være større enn fordelene i denne saken. Administrasjonens samlede vurdering: Det søkes om oppføring av ny brygge i naturstein på 30/178. Største delen av brygga kommer i konflikt med byggegrensa mot øst i reguleringsplanen. Planen viser heller ikke noen brygge på det aktuelle stedet. Brygga er avhengig av dispensasjon fra reguleringsplanen for å kunne få tillatelse. Noen steder i planen er det skrevet båtplass eller felles båtplass på plankartet. Noen av stedene er det i tillegg tegnet inn brygger. På omsøkt sted er det verken angitt båtplass eller tegnet inn brygge. Planen tolkes dithen at brygge er avhengig av dispensasjon fra planen, siden det verken

8 er angitt båtplass eller vist noen brygge på det aktuelle stedet. I tillegg kommer brygga i konflikt med byggegrensa. Reguleringsplanen gjelder i området. Vi er ikke enig med Fylkesmannen som mener kommunedelplan for Kjellandsheia, med sitt plankrav går foran gjeldende reguleringsplan, se vedlagte uttalelse fra planavdelingen, med begrunnelse. Kommuneplanens arealdel 5 h sier at brygger skal ha maks kaifront 12 meter. Bryggearealet skal maks være 30 m². Omsøkt brygge er 8 m lang og ikke så veldig bred. Den er i tråd med nevnte bestemmelse i kommuneplanen. Gjeldende reguleringsplan er vedtatt i 1991 er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Kommunedelplanen for Kjellandsheia ble vedtatt I følge uttalelse fra vår planavdeling var det et bevist valg og ikke ta med planen i opplistingen over planområder hvor det skal være plankrav. Formålet i kommunedelplanen er eksisterende fritidsbebyggelse. Dette er i samsvar med formålet i reguleringsplanen, som er fritidsbebyggelse. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Reguleringsplanen og kommunedelplanen fastsetter fremtidig arealbruk for området, og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 1-6. Tiltak må ikke være i strid med planens arealformål og bestemmelser. Gjeldende lovtekst i plan- og bygningsloven Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Bestemmelsen inneholder 2 kumulative vilkår, og begge må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. Hensynet bak reguleringsplanen er at området skal benyttes slik bruken er i dag: til område for fritidsbebyggelse. Planen er laget ut fra en helhetlig vurdering av området og fastsetter i detalj, hvor det skal være bebyggelse, fellesareal, båtplasser og parkering. Planen ble revurdert i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplanen for Kjellandsheia som ble vedtatt i Det forutsettes at de vurderinger som ble gjort i den forbindelse fortsatt er relevante. En plan skal ivareta konsekvenser for barn og unge, helse, miljø og sikkerhet, samt tilgjengelighet, for å nevne noe. Presset for å bygge i strandsonen er stort. Plan- og bygningslovgivningen skal blant annet bidra til å hindre nedbygging av strandsonen slik at

9 også framtidige generasjoner kan få glede av en uberørt skjærgård. Å tillate bygging av brygge i strid med planen uten at dette har vært gjenstand for en helhetlig vurdering i forbindelse med omregulering eller revisjon av planen vil skape presedens for lignende saker. Dette vil bidra til større press for å bygge i skjærgården, noe som igjen vil medføre mindre uberørt skjærgård til glede for kommende generasjoner. Dette er i strid med de strenge nasjonale føringene som foreligger når det gjelder bygging i strandsonen. Å tillate brygge som søkt øker det bebygde preget. Fjellet hvor brygga skal bygges vil ikke lengre være like uberørt natur. Administrasjonen konkluderer med at hvis det blir gitt dispensasjon for oppføring av brygge som søkt, vil hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, bli vesentlig tilsidesatt. Vilkåret etter plan- og bygningsloven 19-2 andre ledd første punktum er derfor ikke oppfylt og dispensasjonssøknaden for omsøkte brygge avslås. Kommunen skal ikke behandle dispensasjonen videre når andre ledd første punktum ikke er oppfylt, da loven består av to kumulative vilkår. Da dispensasjon for oppføring av brygge avslås etter bestemmelsens første punktum, vurderes ikke brygga nærmere i forhold til fordeler og ulemper, da både første og andre punktum må oppfylles for at dispensasjon skal kunne gis. Plan og bygningslovens 19-2 sier også at kommunen ikke bør dispensere når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt. Det er tilfelle i denne saken. Kommunen mener etter ovennevnte at vilkårene for dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 ikke er oppfylt, og søknaden om dispensasjon kan ikke innvilges. Rådmannens merknader: Rådmannen har ikke ytterligere merknader til saken. Vedlegg 1 Oversiktskart - Brygge - GB 30/178 - Oftenesveien Søknad om dispensasjon 3 Bilde - Steinbrygge 4 Uttalelse - søknad om dispensasjon fra reguleringsplan - anlegg av brygge - GB 30/178 - Oftenesveien Uttalelse fra Norsk Maritimt Museum - oppføring av brygge - GB 30/178 - Oftenesveien Reguleringsplanen og kommunedelplanen - ikke plankrav - Brygge - GB 30/178 - Oftenesveien Særutskrift - Søknad om dispensasjon for oppføring av tilbygg og bod på - GB 30/178 - Oftenesveien 111

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20 Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Ole-Johan Eik Deres ref.: 2014/3399 Vår dato: Tlf.: Vår ref.: 2014/5745 Arkivkode: Søgne kommune Postboks Søgne Oftenesveien uttalelse til søknad om dispensasjon fra rplan for anlegg av brygge på gnr. 30 bnr. 178 Vi viser til kommunens skriv av Det er søkt om anlegg av en steinbrygge med bryggefront på 8 meter. Plasseringen blir ytterst på en sørvendt odde. Eiendommen er i reguleringsplan for Søndre del av Oftenes fra 1991 regulert til byggeområde for hytte med byggegrense mot sjø. Det meste av brygga vil bli liggende i byggeforbudssonen. Reguleringsplanen forutsetter imidlertid at det skal være felles båtplass for 3 nye hytter som er innregulert på gnr. 30 bnr. 11. Omsøkte eiendom er en av disse, etablert i Felles båtplass er innregulert på fellesareal der reguleringsbestemmelsene gir anledning til bygging av sjøbuer på maks 10 kvm pr. hyttetomt. Det er likevel blitt oppført en stor sjøbod med bruksareal på 69 kvm. Felles båtplass blir da i front av denne boden. For øvrig ligger felles båtplass svært nær eiendommen 30/178. Gjeldende reguleringsplanområde fra 1991 er i kommunedelplan for Kjellandsheia vedtatt som nåværende byggeområde for fritidsbebyggelse. Utfyllende bestemmelser har ikke krav om ny reguleringsplan for nye tiltak i denne planen som går til sjøen, men 3 andre planer, jf. pkt Samtidig sier bestemmelsene at reguleringsplaner etter 1992 gjelder foran kommunedelplanen. Da gjeldende plan er fra 1991, betyr dette at kommunedelplanen går foran med krav om at nye tiltak ikke kan finne sted før dette kan skje i samsvar med områdereguleringsplan. Vi mener derfor at søknaden kreve dispensasjon fra dette plankravet. For strandområdene gjelder strenge nasjonale føringer med bl.a. statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen. Søgne kommune hører her til områdene med stort press på arealene. Retningslinjene sier bl.a. at bygging og landskapsinngrep skal unngås på arealer som har betydning for natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Eventuelle tiltak bør bare avklares i plan og ikke ved dispensasjon. I dette tilfellet foreligger plan. Planen har blitt forsøkt revidert i perioden Ut fra de strenge nasjonale føringene for strandsonen hadde vi innsigelse til alle nye tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen. Eksisterende anlegg ble akseptert å inngå i planen. For øvrig hadde planforslaget ikke lagt inn brygge på omsøkte bryggelokalisering, men var foreslått regulert til friluftsområde. Kommunen forkastet imidlertid planforslaget og lot planen fra 1991 fortsatt gjelde. Iflg. kommunedelplanen kreves nå områdereguleringsplan før videre utbygging. Evt. dispensasjon fra kommunedelplanen vil lett skape en uheldig presedens. I tillegg vil omsøkte brygge øke det bebygde preget i strandsonen og dermed ytterligere svekke naturverdiene i strandsonen. Vi gir kommunen råd om å avslå søknaden. Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post fmvapostmottak@fylkesmannen.no Postadr. Postboks 513 Lundsiden, 4605 Kristiansand Nettside Telefon Org.nr. NO

21 Side 2 av 2 Vi minner om at det av pbl. 19-2, annet ledd, følger at det ikke kan gis dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det må fremgå av vedtakets begrunnelse at kommunen har vurdert og tatt stilling til disse vilkårene, jf. forvaltningslovens krav til begrunnelse. Med hilsen Magnus Thomassen (e.f.) ass. miljøverndirektør Ole-Johan Eik seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. Kopi til: Flatnes Bygg Consult AS Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand S

22 Side 1 av 1 Fra: Frode Kvalø <Frode.Kvalo@marmuseum.no> Sendt: 3. desember :19 Til: Sayej, Ghattas Kopi: Elling Utvik Wammer Emne: SV:14/ Anmodning om uttalelse - dispensasjon for oppføring av brygge - gnr 30/178 - Oftenesveien 111 Norsk Maritimt Museum (NMM) er kulturvernets landsdelsinstitusjon for forvaltning av kulturminner under vann i Sør-Norge. Vi vurderer søknaden ut fra hensynet til en eventuell konflikt med kulturminner under vann som er fredet, eller vernet, av Lov om Kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kml) 4 eller 14. Det omsøkte tiltaket gjelder etablering av en liten steinbrygge på fjell. NMM har ikke vært i tiltaksområdet og har heller ikke fått lnnmeldt funn i eller svært nær tiltaksområdet. Grunnet tiltakets omfang og grunnforholdene på stedet anser NMM sannsynlighet for en konflikt med kulturminner under vann som svært lav. NMM har derfor ingen anmerkníng til tiltaket, utover å minne om at hvis det under tiltakets gjennomføring oppdages kulturhistorisk materiale som kan være vernet eller fredet (for eksempel vrakdeler, keramikk, bearbeidet flint, glass, krittpiper eller annet), må arbeidene straks stanses og museet varsles, jfr. kml 14 tredje ledd. Tiltakshaver plikter å underrette den som skal utføre arbeidene om dette, men står også selv ansvarlig for at det blir overholdt. Vennlig hilsen Frode KvalØ Frode Kvalø Forsker Tlf frode.kvalo@marmuseum.no Norsk Maritimt Museum Bygdøynesveien 37 H0286 Oslo Norge Fra: Sayej, Ghattas [maiito:ghattas.sayej@vaf.no] Sendt: 25. november :53 Til: sfjellespost Emne: 14/ Anmodning om uttalelse - dispensasjon for oppføring av brygge - gnr 30/178 Oftenesveien 111 Vi sender ovennevnte sak for uttalelse. Hilsen Ghattas Sayej Ghattas Jeries Sayej (Ph.D.) Arkeolog/konservator Fylkeskonservatoren Vest-Agder fylkes kommune Postboks 517 Lund, 4605 Kristiansand (Besøksadresse Tordenskjoldsgate 65) Tlf (sentralbord) Mobil: e-post: gis@vaf.no mhtml:hup://ephorle/6ph(>1'leweb/sh2n e(l/ztspx/geldoc.aspx?ve_d()kid_db

23 file:///c:/ephorte/pdfdocprodir/ephorte/449407_fix.html Side 1 av Fra: Atle Danielsen[Atle.Danielsen@sogne.kommune.no] Dato: :17:46 Til: Berit Wigemyr; Andrè Aarflot; Anne Marit Tønnesland; Bjørg Holme; Jan Inghard Thorsen; Mette Erklev; Terje Axelsen; Øystein Sørensen Tittel: VS: Hva gjelder her? Til orientering. Reguleringsplanen for «Søndre del av Oftenes» ligger innenfor kommunedelplanen for Kjelandsheia, men tiltak innenfor denne planen utløser ikke krav om regulering. Atle Fra: Vibeke Wold Sunde Sendt: 24. november :50 Til: Glenn Oskar Austegard; Atle Danielsen Emne: SV: Hva gjelder her? Kommundelplanen for Kjellandsheia ble vedtatt I første ledd i bestemmelse 2.2. er det gitt et generelt plankrav for tiltak etter pbl 81, 86 a og b, 87 og 93 i regulerings- og bebyggelsesplaner som er vedtatt før Det er videre presisert i bestemmelsen hvilke planer plankravet gjelder for: Ausviga del av 30/ Del av gnr. 30, bnr. 9, 10, 26 m.fl. Ausviga Brønnvika Reguleringsplanen for «Søndre del av Oftenes », inngår ikke i opplistingen over planer hvor det i første ledd i bestemmelse 2.2. er gitt et plankrav for tiltak. Vi vurderer at det er sannsynlig at reguleringsplanen for «Søndre del av Oftenes» var kjent da kommunedelplanen ble utarbeidet og at det var et bevisst valg å ikke ta med planen i opplistingen over planområder hvor det skal være plankrav. Områdene som er listet opp er regulert til fritidsbebyggelse i vedtatte reguleringsplaner, men er satt av til boligbebyggelse i kommunedelplanen for Kjellandsheia. Formålet avsatt i kommuneplanen tyder på at kommunen ønsker en transformasjon av områdene fra fritidsbebyggelse til boligbebyggelse. Det er da naturlig at kommunen har satt bestemmelser som hindrer videre utvikling av områdene til fritidsbebyggelse og gitt et plankrav for nye tiltak. I reguleringsplanen for «Søndre del av Oftenes» er området regulert til fritidsbebyggelse og det er avsatt til nåværende fritidsbebyggelse i kommunedelplanen. Formålene i reguleringsplanen og kommunedelplanen samsvarer. Vi legger til grunn at kommunen har ønsket at området skal forbli et området for fritidsbebyggelse i tråd med vedtatt reguleringsplan og at plankravet ikke gjelder for området som er regulert i reguleringsplanen for Søndre del av Oftenes Kommunen har hatt byggesaker innenfor planområdet etter vedtaket av kommunedelplanen, som har blitt behandlet uten å ta hensyn til et eventuelt plankrav, dette underbygger vurderingen av at området ikke omfattes av plankravet. Med vennlig hilsen Vibeke Wold Sunde Arealplanlegger Søgne kommune, arealenheten Postadresse: Postboks 1051, 4682 Søgne Besøksadresse: Søgne Rådhus, Rådhusveien 1 Telefon direkte: