Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: , kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Longyearbyen, Arild Olsen leder Side 1

2 Saksliste Utv.saksnr. Tittel PS Godkjenning av protokoll fra møte PS Referatsaker PS Søknad om tilskudd fra næringsfondet - Gullgruva Arctic Design As PS Søknad om statstilskudd 2017 med anslag på bevilgning for PS Tildeling av transportløyve - Svalbard Husky, Spitzbergen Adventures og Svalbard snøscooterutleie PS Valg av lagrettemedlemmer/meddommere til Hålogaland lagmannsrett for perioden PS Valg av meddommere til Nord-Troms tingrett for perioden PS Kjøp av tjenesteboliger - Orientering ved lokalstyreleder og administrasjonssjef Drøfting av tema for strategikonferansen. Side 2

3 PS 19/16 Godkjenning av protokoll fra møte Side 3

4 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ Astrid Meek Søknad om tilskudd fra næringsfondet - Gullgruva Arctic Design As Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 20/ Anbefaling: Med bakgrunn i næringsfondets retningslinjer bevilges det kr til støtte for etablering i nye lokaler på Lompensenteret for Gullgruva Arctic Design as. Saksopplysninger: Gullgruva Arctic Design søker om tilskudd fra næringsfondet for etablering i nye lokaler på Lompensenteret. Gullgruva har i lang tid forhandlet med huseier om å få leie større lokaler i senteret, og har nå kommet til enighet om en utvidelse. De ønsker en større butikk fordi de derigjennom har tro på at de vil blant annet vil: Trygge eksisterende arbeidsplasser, og forhåpentligvis skape nye. Bedre tilbud til lokalbefolkningen gjennom en triveligere butikk, bedre produkteksponering og i tillegg utvide varetilbudet med nye produkter. Det vil også være et ytterligere supplement til turismen, og forhåpentligvis et positivt bidrag overfor turistnæringen som bygger seg opp lokalt. Et tredje aspekt som er i deres fokus, er at denne planlagte utvidelsen også skaper et bedre arbeidsmiljø for de ansatte i butikken. Vedlagte budsjett viser: Nytt gulv kr Egeninnsats kr Belysning kr Innredning, demontering og montering kr Strøm, sikringsskap kr Annet kr Sum kr Vurdering: I følge retningslinjene skal tilskudd fra næringsfondet gis til konkrete tiltak eller prosjekt som antas å være med på å videreutvikle bedriftene. Det er et stort pluss at familien satser videre i Longyearbyen. Tiltaket er med på å blant annet å gjøre butikken mer attraktiv, øke omsetning, bedre arbeidsforhold og skape nye arbeidsplasser. Med bakgrunn i kostnadsoversikten og retningslinjene for næringsfondet anbefaler administrasjonssjefen at Gullgruva Arctic Design as støttes med kr for etablering i nye lokaler. Side 4

5 2016/184-2 Side 2 av 2 Vedlegg: 1 Søknad om tilskudd fra Næringsfondet - Gullgruva Arctic Design AS 2 Budsjett - Gullgruva Arctic Design AS Andre vedlegg (ikke vedlagt): Side 5

6 75W 1._\ i.) 1 - f \ MOTTATT '-I. MAR 2016 Gullgruva Arctic Design ä Postboks Lgngyearbyen T??? Org.nr.: Kontonummer: Longyearbyen, Longyearbyen Lokalstyre Postboks Longyearbyen SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET Gullgruva Arctic Design AS har i mange år disponert et lite lokale i Lompensenteret, hvorfra vi selger ulike varer (gull, sølv, vesker, klokker og diverse turistpregede artikler - blant annet). Vi har i lang tid forhandlet med huseier (Amfi) om å få leie et større lokale i senteret, og har nå kommet til enighet om en utvidelse. Vi ønsker oss en større butikk fordi vi derigjennom har tro på at vi vil: 1. Trygge eksisterende arbeidsplasser, og forhåpentligvis skape et par til 2. Bedre tilbudet til lokalbefolkningen gjennom en triveligere butikk, bedre produkteksponering og i tillegg utvide varetilbudet med nye produkter. Dette vil også være et ytterligere supplement til turismen, og forhåpentligvis et positivt bidrag overfor turistnæringen som bygger seg opp lokalt 3. Et tredje aspekt som er i vårt fokus, er at denne planlagte utvidelsen også skaper et bedre arbeidsmiljø for de ansatte i butikken gjennom at vi får tilgang til vindusflater (helt ut) og da utsikt og dagslys. Kanskje er en luftigere butikk også mer interessant for publikum å besøke? Når det gjelder pkt. 1, så ønsker vi å være en reel, trygg og interessant arbeidsplass for våre ansatte. Pr. i dag er det rundt tre årsverk i butikken, mens vi håper og tror at vi kan øke dette gjennom den forestående utvidelsen. Tanken er at en større butikk vil generere et større behov for «mer av alt» - ikke bare økte kostnader, men også økt salg, mer innkjøp, mer logistikk og et større behov for flere henderi butikken til å håndtere hele verdikjeden. Mange som fårjobb i Longyearbyen har også en partner med seg. Noen av disse partnerene er på utkikk etter en jobb. Kanskje kan Gullgruva være en framtidig arbeidsgiver for noen av disse? Vi som eier butikken nå, Merete og Steinar Alstad-Jensen, overtok Gullgruva Arctic Design AS for snart fire år siden. Vi eier 50 % hver, og aksjekapitalen i selskapet er kr ,-. I vårt eie har vi forsøkt å utvikle butikken, både i forhold til produkter, men også uttrykk/profilering og service. Vi føler at vi har mer å gå på, og denne investeringen vi foretar nå mener vi er nødvendig for å ta steget videre. Vi er inne i en spennende tid for Longyearbyen-samfunnet. Det at vi «satser hus og hjem» nå, oppleves nok for oss særlig krevende. Men, samtidig er det nå vi må gjøre det- eller la være. De store omveltningene i Store Norske får direkte innvirkning konkret for oss. Steinar er forespeilet å miste jobben i Store Norske i løpet av sommeren Hvis vi må flytte ned, står vi i fare for å måtte vurdere å avvikle butikken. Vi har derimot valgt å gå for en utvidelse! Vi har tro på at vi da kanskje kan skape rom for at vi kan fortsette å bo på Svalbard og drive butikken videre - og ikke minst ansette et par dyktige medarbeidere til, på sikt. Side 6

7 Utvidelsen og investeringene vi gjør nå, mener vi er med på å trygge vår posisjon i det lokale markedet. Vi opplever at en stor lokal aktør er en betydelig og utfordrende konkurrent på deler av vårt sortiment. Konkurrenten har stort volum og en økonomisk handlefrihet som vi ikke er i nærheten av. Vi må fokusere på vårt fortrinn; dedikert kundebehandling og service, samt alternative spennende produkter - som gjerne ikke finnes andre steder. Vi er flere små bedrifter som konkurrerer om de samme kundene. Vi er glade for å være et alternativ for turister og fastboende, og kanskje kunne bidra til at tilreisende får en enda større opplevelse, et større mangfold, når de besøker vår lille by! Vi har tro på at å kunne tilby kunder et noe annet produkt enn våre konkurrenter, er med på å trygge vår eksistens. Der kan det ligge et vekstpotensiale, og dette ønsker vi å utforske videre. Budsjett: Nytt gulv kr ,- Egeninnsats kr ,- Ny, miljøvennlig belysning kr ,- Innredning, demontering og montering kr ,- Strøm, sikringsskap kr ,- Annet verkt mv. kr Sum kr Prosjektet finansieres ved egne midler og arbeidsinnsats - og forhåpentligvis tilskudd fra næringsfondet. Innovasjon Norge søkes også om tilskudd, men det er usikkert om, eller hvor mye, vi kan forvente å motta derfra. Vi søker om maksimalt tilsagnsbeløp. Avslutningsvis nevnes -ikke direkte relatert til denne søknaden, men som en saksopplysning generelt, at vi opplever en stor økning i fraktrater nå. Vi ser at fraktkostnaden dessverre i mange tilfeller spiser opp «momsmarginen» noe som gjør det vanskelig å prise seg under «fastlandspris». I tillegg opplever vi at mange av våre varer, som vi handler inn fra utlandet, nå relativt sett er mye dyrere å handle inn enn tidligere, som følge av svekket krone og dårligere kurs mot utenlandsk valuta. Til tross for disse utfordringene nordområdene, og være med på utviklingene av nord! er vårt ønske at vi fortsatt skal kunne bo her oppe - i sentrum av Vi håper på en positiv og velvillig behandling av denne søknaden. Med vennlig hilsen for Gullgruva Arctic Design AS, f'. _, f',, ju i... fix j...,. Steinar Alstad-Jensen Epost: steinaral` Mob.: mail.com J Vedlegg: Budsjett/Iikviditetsorversikt Side 7

8 Gullgruva Arctic Design AS Budsjett Salgsinntekter eksisterende areal (X) Salgsinntekter nytt areal Sum salgsinntekter Varekostnad Bruttofortjeneste Herav bruttofortjeneste fra nytt areal Husleie fra eksisterende areal Husleie fra nytt areal (X) Sum husleie Lønn og personalkostnader Herav økte lønnskostnader Andre kostnader Driftsresultat nytt areal (X) Netto finansposter Resultat før skatt En dring resultat med nytt areal /Æí v K j, y Side 8

9 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2015/ Elin Dolmseth Søknad om statstilskudd 2017 med anslag på bevilgning for Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 21/ Anbefaling: Vedlagte søknad om statstilskudd 2017 med anslag på bevilgninger for oversendes Justis- og beredskapsdepartementet. Saksopplysninger: Vedlagt følger forslag til søknad om statstilskudd for 2017, med anslag på bevilgninger for Søknad om tilskudd for 2017 bygger på div brev fra Longyearbyen lokalstyre i 2015 og 2016 (brev datert , , og ) til Justis- og politidepartementet, regjeringens svalbardpolitikk gitt i Svalbardmeldingen, de forutsetninger Stortinget og Regjeringen har lagt til grunn ved innføringen av et utvidet lokalt folkestyre i Longyearbyen, samt Svalbardbudsjettet for 2016, der bl.a. hovedmål og delmål for Justisdepartementet er beskrevet. Det søkes om følgende tilskudd for 2017, med grovt anslag på bevilgninger for : Videreføring av bevilgning fra 2016, generelt tilskudd kr Tilskudd til tiltak innen arktisk infrastruktur kr Tilskudd til videre drift og investering i kullkraftverket kr Tiltak som følge av snøskredet : Beredskapstiltak kr Bolig, fortetting og transformasjon kr Omstilling og næringsutvikling kr Tiltak innen oppvekstsektoren kr Sum søknad kr Side 9

10 2015/693-3 Side 2 av 2 I tillegg bes det om at følgende forhold vies oppmerksomhet de kommende årene: Finansiering av vedlikeholdstiltak ved energiverket Ny energibærer Dieselstasjon energiverket Beredskapstiltak Havneutvikling Vedlegg: 1 Utkast: Søknad om statstilskudd 2017 med anslag på bevilgninger for Side 10

11 Justis- og beredskapsdepartementet v/polaravdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2015/693- Elin Dolmseth Utkast: Søknad om statstilskudd 2017 med anslag på bevilgninger for SAMMENDRAG Longyearbyen lokalstyres søknad om tilskudd for 2017 bygger på div brev fra Longyearbyen lokalstyre i 2015 og 2016 (brev datert , , og ) til Justis- og beredskapsdepartementet, regjeringens svalbardpolitikk gitt i Svalbardmeldingen, de forutsetninger Stortinget og Regjeringen har lagt til grunn ved innføringen av et utvidet lokalt folkestyre i Longyearbyen, samt Svalbardbudsjettet for 2016, der bl.a. hovedmål og delmål for Justisdepartementet er beskrevet. Som følge av at Justis- og beredskapsdepartementet har fag- og koordineringsansvar for norsk polarpolitikk har departementet bl.a. som delmål i dette arbeidet å «Vidareutvikle lokalsamfunnet i Longyearbyen» (Svalbardbudsjettet 2016, del 2 kapittel 2.2). Det er et mål at Longyearbyen skal være et robust familiesamfunn, men ikke et livsløpssamfunn (Svalbardbudsjettet 2016 side 15). Longyearbyen lokalstyre er ett av statens virkemiddel for at Justis- og beredskapsdepartementet skal nå dette delmålet, og Longyearbyen lokalstyre bidrar ved å tilby godt skole- og barnehagetilbud godt kulturtilbud god infrastruktur Et robust familiesamfunn krever godt tilrettelagt arktisk infrastruktur samt skole-, barnehage- og kulturtilbud. Lokalstyret ser at brukerbetaling og lånebyrde ikke kan fortsette å øke i takt med kostnadene til vedlikehold og oppgradering av arktisk infrastruktur. Det søkes om økt tilskudd for å kunne videreføre kvalitet, soliditet og forutsigbarhet i dagens tjenestetilbud. Longyearbyen lokalstyre (LL) har i stor grad fått samme funksjon som kommuner på fastlandet, med unntak av helse-, omsorgs- og sosialtjenester. Det er en hovedmålsetting at tillagte samfunnsoppgaver utføres på en slik måte at de sikrer en fornuftig og god samfunnsutvikling i Longyearbyen, samt ivaretakelse av de store verdiene som Longyearbyens infrastruktur representerer. Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for de fleste samfunnsoppgaver i Longyearbyen: produksjon, distribusjon, drift og vedlikehold av arktisk infrastruktur (elektrisk energi, fjernvarme, vann, avløp, renovasjon, vei, bygninger), brannberedskap og -forebygging, havnedrift, arealplanlegging, kart- og delingsforretninger, byggesaksbehandling, barnevern, helseråd, skjenkebevillinger, transportløyver, fordeling av overskuddet fra Nordpolet AS, grunnskole, videregående skole, skolefritidsordning, kulturskole, voksenopplæring for fremmedspråklige, barnehager og kultur- og idrettstilbud, herunder ungdomsklubb, kulturtilbud, kino, bibliotek, galleri og idretts-/svømmehall. Side 11

12 2015/693-2 Side 2 av 20 Som følge av situasjonen i SNSK har LL i 2015 mottatt midler til omstilling og næringsutvikling. LL er av den oppfatning at omstilling- og næringsutviklingsarbeid vil pågå i flere år framover, og LL kommer til å søke om midler til dette arbeidet i årene framover. Som følge av snøskredet er det behov for å legge til rette for nye bolig- og næringsområder Dette er et omfattende arbeid som vil gå over flere år. Vi ser for oss at LL årlig vil søke om statstilskudd til dette arbeidet i årene framover. Det søkes om følgende tilskudd for 2017, med grovt anslag på bevilgninger for (beløp i anslåtte 2017-kroner): Videreføring av bevilgning fra 2016, generelt tilskudd kr Tilskudd til tiltak innen arktisk infrastruktur kr Tilskudd til videre drift og investering i kullkraftverket kr Tiltak som følge av snøskredet : Beredskapstiltak kr Bolig, fortetting og transformasjon kr Omstilling og næringsutvikling kr Tiltak innen oppvekstsektoren kr Sum søknad kr LL vil over tid ikke klare å videreføre dagens tjenestetilbud uten en reell økning av statstilskuddet. Hovedutfordringen er knyttet til finansiering av tiltak i hht vedlikeholdsplanen ved energiverket. Hvis LL selv må finansiere tiltakene vil LL sin fondsmidler vil være disponert, noe som vil påvirke omfanget av øvrig tjenestetilbud. Tiltak som ikke fremgår av tabellen ovenfor: Vedlikeholdstiltak ved energiverket Ut fra et samfunnssikkerhetsperspektiv vedtok Longyearbyen lokalstyre i økonomiplan å iverksette omfattende tiltak ved energiverket for å sikre at energiverket kan driftes videre i 25 år fra Beslutningen innebærer at nødvendige vedlikeholds- og oppgraderingstiltak er iverksatt. Vi gjør spesielt oppmerksom på at disse tiltakene ikke gir noen økning i produksjonskapasiteten, verken på strøm eller fjernvarme. Energiverket har begrensninger knyttet til hvor mye elektrisk kraft det er mulig å produsere (jfr brev datert ) I Svalbardbudsjettet for 2015 og 2016 er det forutsatt at kostnadene ved tiltakene ved energiverket for finansieres som et spleiselag, der LL dekker 1/3 og staten 2/3 av kostnader på ca 87 mill kr. Vedlikeholdstiltak vil pågå så lenge anlegget er i drift (anslått til 2038), og Longyearbyen lokalstyre ber om at staten finansierer vedlikeholdskostnader for Beløp (i 2016-kroner) vises i tabellen i avsnittet «Tilskudd til videre drift og investering i kullkraftverket». Spesielt i 2020 og 2022 er det planlagt kostnadskrevende vedlikeholdstiltak ved energiverket, til sammen ca 57 mill kroner (i 2016-kroner). Uten statlig finansiering av disse kostnadene vil gjennomføring av vedlikeholdstiltakene ved energiverket bli styrende for all annen tjenesteproduksjon til familiesamfunnet Longyearbyen. God kommunal økonomistyring tilsier at Longyearbyen lokalstyre har fondsmidler for å håndtere uforutsette hendelser i driften på en økonomisk smidig måte og til delfinansiering av investeringer. Det vil være økonomisk uforsvarlig å forhåndsdisponere samtlige fondsmidler til finansiering av vedlikeholdstiltak ved energiverket. Fondsmidlene er for øvrig heller ikke store nok til å kunne finansiere 57 mill kroner. Side 12

13 2015/693-2 Side 3 av 20 Ny energibærer Longyearbyen lokalstyre ber om at arbeidet med planlegging av prosjektoppstart på ny energibærer startes opp umiddelbart. LL mener at staten må ta det økonomiske ansvaret for prosjektet, men Longyearbyen lokalstyre kan bidra med kompetanse og kan være ansvarlig for å lede prosjektorganisasjonen. Prosjektet må ta høyde for både produksjons- og distribusjonsleddene. Usikkerheten i SNSK er også en viktig grunn til å komme i gang med utredningene. Ved stans av kullproduksjon i Gruve 7 må kull leveres fra kullmarkedet i Europa. Dieselstasjon energiverket I 2016 vil det bli gjennomført et forprosjekt for å se på muligheter og utfordringer med dagens reservekraft. Forprosjektet har til hensikt å definere både hva som trengs av elektrisk reservekapasitet, antall nye reservegeneratorer og hva som er beste løsning for selve bygningen. På bakgrunn av dette forprosjektet vil det bli nødvendig å gjøre en større investering og Longyearbyen lokalstyre kommer til å be om statlige midler til etablering av økt reservekapasitet. Beredskapstiltak Som følge av snøskredet vil NVE i 2016 gjennomføre detaljert farekartlegging (skred, flom, steinsprang etc) av utsatt bebyggelse i Longyearbyen. Kartleggingen vil resultere i sikringstiltak. Prosjektering av sikringstiltak for Longyearelva og Vannledningsdalen er nesten ferdig, med gjennomføring i Longyearbyen lokalstyre ber Polaravdelingen arbeide for en avklaring av hvorvidt sikringstiltak knyttet til bebyggelse i Longyearbyen skal delfinansieres mellom NVE, Longyearbyen lokalstyre og grunneier, eller om midlene totalt sett bør finansieres hos NVE. Havneutvikling Kystverket har fått i oppdrag å gjennomføre en KVU (konsekvensvurderingsutredning) av prosjekt flytekai, og er i gang med dette. Rapport fra prosjektet skal leveres høsten Det er viktig å få satt av midler til prosjektering i 2017 slik at bygging kan komme i gang så raskt som mulig. SAMFUNNSUTVIKLINGEN Vi registrerer at følgende endringer har skjedd i Longyearbyen i løpet av en 10-årsperiode: Befolkningen i Longyearbyen er økt fra personer i 2006 til personer , dvs en økning på 7 %. I 2006 var 267 utenlandske statsborgere fra 25 land bosatt i Longyearbyen, i 2015 var tilsvarende tall 618 utenlandske statsborgere fra 47 land Økning i % 2006 til 2015 Norge % Thailand % Sverige % Danmark % Tyskland % Russland % Filippinene % Øvrige Europa % Øvrige verden % Totalt % Befolkningsvekst i fht året før 4 % 2 % 1 % -1 % -3 % 4 % 2 % -2 % 4 % -1 % I 2002 (da Longyearbyen lokalstyre ble etablert) utgjorde de utenlandske innbyggerne om lag 10 % av befolkningen. I 2015 er denne andelen økt til om lag 29 %. På fastlandet utgjør andelen innvandrere (eks. norskfødte med innvandrerforeldre) 13% av befolkningen i hele landet. Side 13

14 2015/693-2 Side 4 av 20 I 2014 ble det utført årsverk i Longyearbyen og Svea, inklusive studentårsverkene, tilsvarende tall for 2013 var årsverk. I 2002 ble det utført årsverk. Fra 2002 til 2014 har antall årsverk økt med 433, dvs 24 %. Longyearbyen har utviklet seg fra å være et samfunn basert på kullvirksomhet, til å bli et samfunn med et variert næringsliv der reiseliv og forskningsog utviklingsvirksomhet (FoU), sammen med kulldrift så langt, utgjør grunnpilarene. (avsnittet kan ikke ferdigstilles før ny samfunns- og næringsanalyse foreligger) I Samfunns- og næringsanalysen for 2015 er det anslått at sysselsettingen i Longyearbyen og Svea, inklusive studentene, vil få en nedgang i årene framover, fra årsverk i 2013 til årsverk i Det er særlig innen bergverk at nedgangen er forventet å komme. Det er forventet at situasjonen til SNSK vil føre til at befolkningen i Longyearbyen vil gå ned. Samfunns- og næringsanalysen for Svalbard for 2014, kapittel 5.4, anslår (innenfor et tiprosentsintervall) at befolkningen vil ligge mellom og innbyggere i Ny næring / videreutvikling av eksisterende næringer kan isolert sett føre til flere innbyggere i Longyearbyen. Disse næringene vil rekruttere en annen type kompetanse enn den som finnes i SNSK i dag, og en kan se for seg at Longyearbyen får flere innbyggere som er enslige voksne og har utenlandsk statsborgerskap. Longyearbyen kan få en annen samfunnsstruktur, med færre familier, færre norske statsborgere og flere utenlandske statsborgere. Etterspørsel etter barnehageplasser: Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser 0 år år år år år år Totalt Tabellen viser antall barn 0 5 år i Longyearbyen, samt antall barnehageplasser som er i drift pr det enkelte år. Barn under 3 år krever 2 barnehageplasser. Longyearbyen lokalstyre klarer å imøtekomme etterspørselen etter barnehageplasser. Antall barnehageplasser påvirker bemannings- og arealbehov. Et økende antall barn i barnehagen har behov for større grad av tilrettelegging og spesialundervisning i henhold til opplæringsloven. Barn med spesialundervisning har krav på å få deler av dette tilbudet gratis. Det er to hovedopptak i barnehagen. Antall barn i grunnskolen og på videregående avdeling: 2010/ / / / / /2016 Grunnskole Videregående Kulturskole SFO Minoritetsspråklige i grunnskole De siste årene har det vært stabilt elevtall i grunnskolen mens det har vært en halvering av elevtallet i videregående fra 2011 til Side 14

15 2015/693-2 Side 5 av 20 Oversikt over antall innbyggere i Longyearbyen fordelt på aldersgrupper: Tabellen viser at antall innbyggere i aldersgruppen 0 19 år har økt med 14 % fra 2006 til Andelen personer over 60 år er økt vesentlig fra Longyearbyen lokalstyre forholder seg til Svalbardmeldingen og tilrettelegger ikke for at Longyearbyen skal bli et livsløpssamfunn. Det har skjedd en betydelig boligbygging i Longyearbyen fra 1997 til Flere boenheter gir bl.a. økt etterspørsel etter infrastrukturtjenester. I 2015 ble det ferdigstilt en boligblokk med 9 leiligheter. Det er også igangsatt byggearbeid for ytterligere 3 boliger som forventes ferdigstilt i Side 15

16 2015/693-2 Side 6 av 20 FINANSIERING AV LONGYEARBYEN LOKALSTYRES VIRKSOMHET Lokalstyret har to hovedinntektskilder, statstilskudd og gebyrinntekter. Statstilskudd For 2016 mottok Longyearbyen lokalstyre 158,4 mill kr i tilskudd fra staten. Beløpet er disponert slik i budsjettet for 2016: Netto utgifter til: Beløp: %-andel Politisk virksomhet og fellesadministrative tjenester % Kultur, idrett, barn og unge % Grunnskole og vg opplæring % Barnehager % Tekniske tjenester, eiendom, brann/redning, energiverket % Finans: Renter, avdrag og avsetninger % Sum, til drift av Longyearbyen lokalstyre % Til anskaffelse av nødstrømaggregat Til rehabilitering av energiverket Til driftsutgifter til renseanlegget Sum statstilskudd Om lag 40 % av statstilskuddet brukes til finansiering av skole- og barnehagetjenester. Da er ikke skole- og barnehagetjenestenes andel av utgifter til fellesadministrative tjenester regnet med. Utviklingen i årlige tilskudd fra staten til Longyearbyen lokalstyre: Det løpende tilskuddet til drifts- og investeringstiltak har de siste årene økt tilsvarende lønns-/ prisstigning. Økningen i tilskuddet fra 2010 til 2011 skyldes i hovedsak at øremerket statstilskudd til drift av barnehager, 11,2 mill kroner, ble overført fra Kunnskapsdepartementet til svalbardbudsjettet og innlemmet i det generelle tilskuddet til drift av Longyearbyen lokalstyre. Økningen er altså ikke en reell økning av tilskuddet til Longyearbyen lokalstyre. Tildelt engangstilskudd på 20 mill kr i 2007 øremerket til reservekraftverk og tilskudd på 14,6 mill kr i 2012, 29,6 mill kr i 2013 og 71,5 mill kr i 2014 til avgassrensing ved energiverket er ikke tatt med i grafen. Grafen inneholder heller ikke tildelt tilskudd i 2015 og 2016 på hhv 13,3 mill kr og 23,6 mill kr til rehabilitering av energiverket. Gebyrinntekter. For 2016 er det budsjettert med om lag 143 mill kr. i gebyrinntekter. Gebyrene gjelder i hovedsak kommunaltekniske tjenester (vann, avløp, renovasjon), fjernvarme, strøm, veigebyr, husleie og havn, samt foreldrebetaling for barnehage, SFO og kulturskole. Side 16

17 2015/693-2 Side 7 av 20 Det er etablert selvkost innen fjernvarme, vann, avløp, renovasjon og havn. Selvkost innebærer at brukerbetaling (dvs gebyrer) dekker alle driftskostnader Longyearbyen lokalstyre har ved å produsere tjenesten. Lokalstyret har i hht Svalbardloven ikke anledning til å kreve inn gebyrer som er høyere enn utgiftene med å produsere den gitte tjenesten. For strøm har det de siste årene også vært selvkost, men for perioden har lokalstyret forutsatt at lokalstyret via fond skal finansiere deler av kostnadene ved energiverket. Dette gjelder kostnader som ikke dekkes av statstilskudd til renseanlegget og statstilskudd til vedlikeholds- og oppgraderingstiltak. Vedlikeholds- og oppgraderingstiltak gjennomføres for å sikre at energiverket har en levetid på ytterligere 25 år. Det er ikke politisk ønskelig å øke strømprisen ut over prisstigning for å finansiere disse kostnadene ved energiverket. Når det gjelder finansiering av utbygging av infrastruktur i nye områder må utbygger selv stå for utbyggingen av og tilknytning til den tekniske infrastrukturen (vei, vann og avløp). For fjernvarme betales et tilknytningsgebyr beregnet etter en sats pr. m2 gulvflate etter BRA (bruksareal). Gebyr for tilknytning til strømnettet fastsettes slik at Longyearbyen lokalstyres nødvendige kostnader i forbindelse med tilknytningen eller forsterkningen av nettet blir dekket. Prisutvikling på kommunaltekniske tjenester, fjernvarme og energi i en familiebolig på 120 m 2 : Snitt kommuner 2015* Vann (bygg uten måler, 120 kvm) Avløp (bygg uten måler, 120 kvm) Renovasjon Sum kommunalteknikk Fjernvarme (bygg uten måler, 120 kvm) Strøm (12000 kwh) Sum energi Sum kommunalteknikk og energi Stigning i % pr år 4,5 3,4 9,1 5,1 2,9 2,7 2,9 Husstander som selv drifter undersentral kan komme noe billigere ut på fjernvarme enn det tabellen viser. *: tall fra Huseiernes landsforbund, Rapport nr , juli Beløp inkl mva. Prisene på kommunaltekniske tjenester og energi er i perioden økt mer enn den generelle prisutviklingen, i hovedsak for å oppnå balanse mellom inntekter og kostnader på de forskjellige tjenestene (dvs selvkost). Tabellen viser at gebyrene på vann og renovasjon i Longyearbyen ligger over gjennomsnittet for kommunene på fastlandet (for renovasjon er gebyret i Longyearbyen likt gebyret i den 8. dyreste kommunen på fastlandet i 2015). Energipris er noe vanskeligere å sammenligne. Vår strømpris er på kr. 1,70 pr kwh i Snitt for husholdninger på fastlandet i 2015 er ifølge SSB 80,9 øre / kwh, inkl. avgifter. I tillegg må hensynet til fjernvarme tas inn i beregning av energipris. Longyearbyen lokalstyre krever inn et veigebyr for privatbiler og busser på kr og for lastebiler på kr i Selv med så høyt gebyr er det ikke mulig å ivareta veivedlikeholdet på et tilfredsstillende nivå. På fastlandet er årsavgiften for bil under 7,5 tonn kr Side 17

18 2015/693-2 Side 8 av 20 Utviklingen i konsumprisindeksen (KPI) Konsumprisindeksen på Svalbard og på fastlandet har hatt følgende utvikling: Svalbard Fastlandet Fastlandet (Okt okt) (Okt okt) kalenderår ,1 3,5 2, ,0 1,4 0, ,2 1,8 1, ,1 2,7 2, ,5-0,2 0, ,6 5,5 3, ,7 0,6 2, ,1 2,0 2, ,3 1,4 1, ,4 1,1 0, ,4 2,4 2, ,0 2,0 På Svalbard ble KPI målt fra oktober til oktober. SSB har fra 2014 dessverre sluttet å utarbeide KPI for Svalbard. Det innebærer at det ikke lenger er mulig å sammenligne KPI mellom Svalbard og fastlands- Norge. Prisnivåindeksen på Svalbard var på 86,1 i Dette viser en prisnivåforskjell der Svalbard ligger 13,9 % under fastlands-norge i I 2010 var prisnivåindeksen på Svalbard på 83,4. SØKNAD OM TILSKUDD FOR For Longyearbyen har situasjonen de siste årene vært en økning i befolkningen i Longyearbyen, en økning i andelen utenlandske statsborgere, en reduksjon i norske statsborgere og en økning i antall barn. Antall årsverk i Longyearbyen og Svea er økt fra 2002 til 2014 og det er bygd mange nye og større boligenheter de siste årene, noe som igjen har krevd utbygging av teknisk infrastruktur. Innbyggerundersøkelsen som ble gjennomført i 2014 bekrefter at Longyearbyen lokalstyre generelt sett lykkes i sin tjenesteproduksjon: Gjennomsnittlig brukertilfredshet i Longyearbyen er 4.5, mens tilsvarende snitt for kommuner er 4.2. Situasjonen nå er at hjørnesteinsbedriften SNSK nedbemanner og omstiller, og det er ventet at dette vil påvirke samfunnet vårt framover. Mulige konsekvenser for organisasjonen Longyearbyen lokalstyre er omtalt i brev av fra LL til Justis- og beredskapsdepartementet. Som følge av endringene i SNSK kan Longyearbyen få en annen samfunnsstruktur (en større andel utenlandske innbyggere, andre næringer, større omfang innen eksisterende næringer). Det kan gi Longyearbyen lokalstyre andre utfordringer enn i dag innen tjenester som barnehage, skole, barnevern og infrastruktur. F.eks. vil en større turistnæring gi et annet forbruksmønster for vann, avløp, strøm og fjernvarme. Endret forbruksmønster gir behov for annen utforming av infrastrukturen (f.eks. dimensjonering av rør og mengde vann, strøm, varme) Longyearbyen lokalstyre mener at samfunnsviktig infrastruktur i Longyearbyen skal eies av det offentlige. Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for investering, drift og vedlikehold knyttet til elektrisk energi, fjernvarme, vann, avløp, renovasjon, vei, diverse bygninger og havn. I en tid der Longyearbyen står overfor endringer som følge av situasjonen i hjørnesteinsbedriften SNSK mener Longyearbyen lokalstyre at det er viktig å opprettholde et robust og stabilt tjenestetilbud, både for næringslivet og for Side 18

19 2015/693-2 Side 9 av 20 å opprettholde et robust familiesamfunn. En god infrastruktur vil etter lokalstyrets syn bidra til at næringslivet kan utvikle seg. I tillegg er det viktig å tilby gode og stabile tjenester innen skole, barnehage, kultur og fritid slik at Longyearbyen kan fortsette å tiltrekke seg god kompetanse samt være et attraktivt familiesamfunn og arbeidssted. En evt reduksjon i Longyearbyen lokalstyres tjenestetilbud vil sannsynligvis bidra til å forsterke den usikkerheten som samfunnet kan oppleve som følge av situasjonen i SNSK. Longyearbyen lokalstyre er imidlertid innforstått med at tjenestetilbudet må tilpasses, også ved en nedgang i befolkningen. Å justere barnehage-, skole-, kultur- og fritidstjenestene etter samfunnets svingninger er enklere enn å justere tjenestene innen teknisk infrastruktur. Her er det i stor grad snakk om faste installasjoner som det vil være tidkrevende å tilpasse som følge av endringer i samfunnsstrukturen (både i fht reduksjon og i fht å dekke nye samfunnsbehov). Tilskudd til drifts- og investeringstiltak Statens tilskudd til Longyearbyen lokalstyre for 2016 til drift og investeringer forutsettes videreført i med en økning tilsvarende lønns- og prisstigning. Søknadsbeløpet for 2017 er inklusiv en anslått lønns- og prisstigning på 3 %. Beløpet er beregnet slik: Mottatt tilskudd 2016 kr Tilskudd til rehabilitering av kraftverket kr Tilskudd til kjøp av nødstrømaggregat kr Beløp til drift og investeringer i 2016 kr % lønns- og prisstigning kr Søknadsbeløp 2017 kr Tilskudd til tiltak innen arktisk infrastruktur: Som et viktig ledd i å få oversikt over tilstanden til og vedlikeholdsbehov på arktisk teknisk infrastruktur er det utført tilstandsvurderinger. Tilstandsvurderingene viser at det er et betydelig vedlikeholdsetterslep og et investeringsbehov knyttet til infrastrukturen, i hovedsak som følge av byens samfunns- og næringsutvikling. Når vi her snakker om infrastruktur mener vi: Arktisk vei, arktisk vann (produksjon og distribusjon), arktisk avløp, arktisk strøm og fjernvarme (produksjon og distribusjon). Longyearbyen lokalstyre har behov for økt statstilskudd i årene framover for å kunne bidra til oppfylling av statens målsetting om et robust lokalsamfunn i Longyearbyen. De senere årene er følgende rapporter / tilstandsvurderinger utarbeidet: Tilstandsvurdering av prosessanlegget på energiverket med tilhørende vedlikeholdsplan (omtales i eget avsnitt) Tilstandsvurdering av fjernvarmerør og fundament primærnettet, aktivitetene er satt inn i fremtidig vedlikeholds- og investeringstiltak. Tilstandsvurdering og vedlikeholdsplan for alle bygninger Tilstandsvurdering av veier (hovedplan vei) Tilstandsvurdering av tekniske bygg med anlegg (vann: vannbehandlingsanlegg, høydebasseng, pumpestasjoner. Avløp: Pumpestasjoner. Fjernvarme: Fyrhus, hovedsentraler, undersentraler og rørkasser). Det vil bli jobbet med følgende i 2016: Revidering av avfallsplan Relokalisering / utvidelse av avfallsanlegget Side 19

20 2015/693-2 Side 10 av 20 Følgende tilstandsvurderinger gjenstår: Vann- og avløpsnettet Tilstandsvurdering sekundærnett fjernvarme Rapportene / tilstandsvurderingene viser at det er behov for å gjennomføre betydelig vedlikeholds- og investeringstiltak innenfor de enkelte områdene. Flere tiltak er igangsatt, bl.a. for å ivareta samfunnssikkerheten. Lokalstyret har behov for tilskudd til ivaretakelse av realverdiene som den arktiske infrastrukturen representerer for å unngå at gjennomføring av tiltakene går på bekostning av andre driftsoppgaver. Side 20

21 2015/693-2 Side 11 av 20 I opprinnelig investeringsbudsjett for 2016 fortsetter lokalstyret med å gjennomføre tiltak for å sikre arktisk infrastruktur: Budsjett HP avfall - restavfallscontainere Nytt avfallsanlegg - bygg HP avfall - sigevannsrensing Dieseltank havn Forlengelse av turistkaia Ny strømforsyning turistkaia Renovasjonsutstyr / andel komprimator havn Digitalisering av tegningsarkiv (RNB 2013) TA Energiverk - Ny kondensatveksler TA Energiverk - Varsle og slukkeanlegg for hele bygget TA Energiverk - Fjernvarmevekslere TA Energiverk - Sperredamp/elektrokjøler turbin TA Energiverk - Kondensatforvarmer med kjøler til turbin TA Energiverk - Smøroljekjøler Forprosjekt dieselstasjon energiverket Truck energiverket Slagg- og askedeponi Tiltak i hht trafikksikkerhetsplan Tiltak i hht Hovedplan vei Gangbro oppe ved skolen SD-anlegg fjernvarme Utedringer fjernvarme i hht tilstandsvurdering Nytt fyrhus H320 - teknisk anlegg Nytt fyrhus H320 - bygget Tiltak i hht HP vei (fjernvarme sin andel) Kullungen utbedring av taket Styring av ventilasjon og varme (flere bygg) Utbedring fundamenter boliger Flytte biblioteket til næringsbygget Inventar/utstyr/ikt/digitalisering biblioteket Skolen - Garderobeløsning i korridorer barne- og ungdomstrinn Polarflokken - nytt kjøkken Nye rørledninger Blåmyra Oppussing av 35 bad Blåmyra Overløp Isdammen IKT-investeringer skolen Nye ansatt-pcer Nødstrømsaggregat Næringsbygget Streamingløsning Prosjektstilling + innkjøp av Noark 5 (arkiv) Utstyr kulturhuset - Portabel PA (lyd) Kulturhuset Egenkapitalinnskudd KLP HP: Hovedplan TA: Tilstandsanalyse Side 21

22 2015/693-2 Side 12 av 20 Også i årene framover er det behov for å gjennomføre tiltak innen arktisk infrastruktur, både som følge av tilstandsvurderingene av arktisk infrastruktur og som følge av samfunns- og næringsutviklingen i Longyearbyen. Vi ser at klimaendringer påvirker infrastrukturen. Sommeren 2013 forsvant den ene broen over Longyearelven i løpet av ett døgn som følge av unormalt høy nedbørsmengde i arktis. Det koster ca 5 mill kr å etablere ny bro (med en kjørebane, den gamle hadde to kjørebaner). Det var en viktig samfunnssikkerhetsbeslutning å iverksette bygging av ny bro. Vi ser samme utfordring for broen over Museumsveien og Gruve 7-veien ved overløpet til Isdammen. Grunnet gjennomførte tilstandsvurderinger var vi klar over at dette kunne skje, vi har flere tilsvarende veikrysninger hvor vi kan forvente at det samme vil skje. Teleskader og rørgjennomføringer gjennom vei gir dårlig kvalitet på veiene i et arktisk klima. I tillegg må veigrus og asfalt fraktes fra fastlandet på grunn av dårlige stedlige masser i Longyearbyen og mangel på tilgjengelig asfaltverk. Dette er svært kostbart. Stikkrenner, kulverter og lignende har snart nådd sin tekniske levealder. Behovet for utbedring av Gruve 7-veien er omtalt i brev av og fra Longyearbyen lokalstyre til Justis- og beredskapsdepartementet. Det er årlig behov for ca 5 mill kr til vedlikehold av veier ut fra dagens bruk. I Prop. 52 S ( ) NFD (Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS rammer for kullvirksomheten) er det varslet at driften i Gruve 7 utvides til to skift. Det vil medføre økt belastning på infrastrukturen i Longyearbyen (jfr. kapittel 8 i Prop. 52 S). I brev av fra Longyearbyen lokalstyre til NFD uttrykker også LL at det forventes en økt belastning på infrastruktur og nærliggende aktivitet / bosetning som følge av høyere aktivitetsnivå i Gruve 7. LL forventer at eierne av SNSK kompenserer LL for økt belastning på Gruve 7-veien. Innbyggerundersøkelsen som ble gjennomført i 2014 viser også at standarden på veier og tilrettelegging for fotgjengere og syklister er det tjenesteområdet innbyggerne i Longyearbyen er minst fornøyd med. I Longyearbyen har vi kun en sikker helårlig vannkilde, Isdammen. Longyearbyen har ikke en reservevannløsning (dvs en reserve for dagens vannkilde) eller nødvann/krisevann (dvs vannforsyning/kilde som utelukkende er tenkt brukt i en alvorlig nødsituasjon) slik det er krav om på fastlandet. Dette er også pekt på i risikoanalysen for Longyearbyen som et risikomoment av betydning. I brev av fra LL til Justis- og beredskapsdepartementet omtales bl.a. situasjonen for Isdammen: Det mest kritiske er å få bygget overløp samt prosjektere og bytte til et nytt inntak. Anbudsfrist for arbeidet er sist i april Arbeidet vil bli gjennomført i En nærmere utredning vedr. krisevann er budsjettert i Reservevannløsning er ikke prioritert da det er svært kostbart og teknisk vanskelig å etablere. Ny drikkevannsforskrift er ute på høring, den kan resultere i økte kostnader innen vannforsyningen. Avfallsanlegget ble etablert rundt 1990 da det var ca innbyggere i Longyearbyen og antall gjestedøgn lå rundt hvert år. Samfunnsstrukturen i Longyearbyen er vesentlig endret i forhold til 1990-tallet: familiesamfunnet er godt etablert og antall gjestedøgn har i perioden vært på ca pr år. Statistikken for 2013 og 2014 viser hhv ca og gjestedøgn. Eksisterende avfallsanlegg er kapasitetsmessig ikke tilpasset dagens avfallshåndtering. Lokalstyret har besluttet at det skal bygges nytt avfallsanlegg uten forbrenning, lokalisert til Hotellneset til en antatt kostnad på 84 mill kr. Det er allerede gjort tiltak for å redusere avfallsmengden ved å installere matavfallskverner i hver boenhet i Longyearbyen. Ut fra signaler fra Sysselmannen på Svalbard forventes det at Longyearbyen lokalstyre på sikt får krav om avløpsrensing. Pr i dag går avløpet urenset i Adventfjorden. Side 22

23 2015/693-2 Side 13 av 20 Tilskudd til videre drift og investering i kullkraftverket: Det er tre forhold ved kullkraftverket som nå pågår parallelt: Bygging av renseanlegg, og deretter drifte anlegget Gjennomføring av rehabiliteringstiltak for å opprettholde driften av energiverket i ytterligere 25 år fra 2013 (tiltak i hht tilstandsanalysen (TA)). Gjennomføring av løpende drifts- og vedlikeholdstiltak (tiltak i hht vedlikeholdsplan (VHP)) Bygging av renseanlegg: Prosjektet Renseanlegg på kullkraftverket har vært ute på anbud, og kontrakt ble undertegnet med det franske firmaet LAB i desember Prosjektet skulle vært avsluttet Prosessanlegget er ferdigstilt, men det gjenstår en del på selve bygget. Prosjektet forventes ferdigstilt i løpet av første halvår Jfr. også «Årsrapport 2015 Nytt renseanlegg ved Longyear Energiverk» datert I den siste «Tillatelse til virksomhet etter svalbardmiljøloven for Longyear energiverk» fra Miljødirektoratet har vi fått krav om å innføre system om energiledelse innen Tiltaket er budsjettert gjennomført i Vi er foreløpig i startgropen med å finne frem til hva dette betyr for virksomheten og om det vil ha økonomiske konsekvenser for oss. Renseanlegget har en budsjettert kostnad på 134,4 mill kr. Via Svalbardbudsjettene for har Longyearbyen lokalstyre mottatt til sammen 115,7 mill kr til finansiering av anlegget. Det er også budsjettert med 4 mill kr fra Nox-fondet og Longyearbyen lokalstyre bidrar med 14,7 mill kr (3 mill fra fond og 11,7 mill kr lånefinansieres). I tillegg har Longyearbyen lokalstyre via det generelle statstilskuddet, mottatt 5 mill kr til finansiering av årlige driftsutgifter. Gjennomføring av rehabiliteringstiltak for å opprettholde driften av energiverket i ytterligere 25 år fra 2013 (tiltak i hht tilstandsanalysen (TA)). Det vises til brev datert vedr tilstandsvurdering / levetidsvurdering av energiverket som viser at det er et stort investeringsbehov for å kunne opprettholde drift i ytterligere 25 år fra Uten disse rehabiliteringstiltakene, som var anslått til 69,4 mill kr. i Longyearbyen lokalstyres investeringsbudsjettet for 2014, vil energiverket ha en levetid på 5 år fra Tiltakene består i oppgradering av sentrale komponenter som ikke har vært vedlikeholdt i perioden før anlegget ble overført til Longyearbyen lokalstyre. Gjennomføring av løpende drifts- og vedlikeholdstiltak (tiltak i hht vedlikeholdsplanen (VHP)): I tillegg til rehabiliteringstiltak ved energiverket må det også gjennomføres løpende drifts- og vedlikeholdstiltak på anlegget i gitte tidsintervaller i hele anleggets levetid. Nåværende vedlikeholdsplan ble utarbeidet i 2011 og går til Vedlikeholdsplanen ble oversendt polaravdelingen i 2013 i forbindelse med tilstandsanalysen og følger som ett av vedleggene til analysen. Vedlikeholdsplanen vurderes ved hvert tertial i fbm økonomirapportering. Det vil derfor være regelmessige oppdateringer av dokumentet for å gjenspeile faktisk progresjon og kostnader. Finansiering: Tabellen nedenfor er ment å gi et bilde av økonomien knyttet til bygging og drift av renseanlegget og rehabilitering / vedlikehold av energiverket (beløp i hele 1000 kroner, budsjett-tall fra og med 2016 er i 2016-kroner. Regnskapstall for ): Side 23

24 2015/693-2 Side 14 av 20 Bygging av renseanlegg Mottatt statstilskudd til finansiering Drifte renseanlegget Mottatt statstilskudd til finansiering Rehabilitering / vedlikehold av energiverket Mottatt / Tiltak i hht Tiltak i hht varslet tilstandsanalyseholdsplan vedlike- statstilskudd til finansiering (TA) (VHP) Regnskap / Regnskap / År: budsjett budsjett Sum Bygging av renseanlegget: Tabellen viser mottatt statstilskudd det enkelte år samt regnskap for anlegget for og budsjettall for Differansen mellom regnskap / budsjett og mottatt statstilskudd skyldes at det er budsjettert med 4 mill kr i tilskudd fra Nox-fondet samt at Longyearbyen lokalstyre har finansiert kr Drift renseanlegget: Tabellen viser at årlige driftsutgifter er anslått til 5 mill kr, og at beløpet finansieres av statstilskudd. Ubrukt statstilskudd for er satt på bundet fond til senere års bruk. Rehabilitering / vedlikehold av energiverket: Kostnadene i tabellen ovenfor til TA og VHP er kun anslag. De fleste av tiltakene anskaffes fra firma som handler i Euro eller DKK, dvs at valutakurs påvirker kostnadene. Endelige kostnadsoverslag foreligger først når anskaffelsene gjennomføres. Kostnadene de enkelte år vil også endre seg i fht når tiltak faktisk blir gjennomført (noen tiltak kan bli framskyndet, andre kan bli flyttet ut i tid). I Svalbardbudsjettet for 2015 er det forutsatt at kostnader med TA og VHP finansieres som et spleiselag, der LL dekker 1/3 og staten 2/3 av kostnader på ca 87 mill kr. for årene Longyearbyen lokalstyre sin andel av kostnadene vil bli finansiert ved fond og/eller låneopptak. Ut fra et samfunnssikkerhetsperspektiv vedtok lokalstyret i budsjettet for 2014 å iverksette tiltak i hht tilstandsanalysen og vedlikeholdsplan, uten at staten hadde gitt tilsagn om støtte. Side 24

25 2015/693-2 Side 15 av 20 Lokalstyret har uttrykt at tiltak for å sikre strømproduksjon har førsteprioritet når kommende års budsjetter skal utarbeides. Det er også uttrykt at det ikke er ønskelig å øke strømprisen ut over prisstigning for å finansiere økte utgifter som følge av TA / VHP. Tabellen viser at kostnader til tiltak i hht vedlikeholdsplan vil påløpe i hele anleggets levetid. I energiverkets budsjett ligger det årlig 13,3 mill kr. til vedlikeholdstiltak. Beløpene i tabellen er kostnader ut over disse 13,3 mill kr. Negative tall enkelte år betyr at anslått kostnad til vedlikeholdstiltak er lavere enn de 13,3 mill kr som ligger inne i energiverkets budsjett til vedlikeholdstiltak. Longyearbyen lokalstyre ber om at det i kommende års svalbardbudsjetter bevilges midler til finansiering av tiltak i hht vedlikeholdsplanen (VHP) ut over støtten som gis for årene (beløp i 2016-kroner): Til vedlikeholdstiltak Denne tabellen går til 2027, vedlikeholdsplanen går til Anslåtte beløp for årene vises i tabellen på forrige side. Energiverket har et stort investerings- og vedlikeholdsbehov, samtidig som energiverket i dag leverer både strøm og fjernvarme opp mot sin maksimale kapasitet. Det er en klar sammenheng mellom strømproduksjon og fjernvarmeproduksjon. På kalde dager klarer ikke energiverket å produsere tilstrekkelig strøm og fjernvarme. Igangsatte rehabiliterings- og vedlikeholdstiltak vil ikke bidra til en økt leveranse av strøm og fjernvarme. Kapasiteten på energiverket kan påvirke muligheten for næringsutvikling. Videreutvikling av Longyearbyen er avhengig av både kapasitet og pris på energi (fjernvarme og strøm). Med bakgrunn i ovennevnte er det viktig å komme i gang med planlegging av prosjektoppstart på ny energibærer umiddelbart. LL mener at staten må ta det økonomiske ansvaret for prosjektet, men LL kan bidra med kompetanse og kan være ansvarlig for å lede prosjektorganisasjonen. Prosjektet må ta høyde for både produksjons- og distribusjonsleddene. Vi vet at statens kvalitetssikringssystem for store prosjekter tar lang tid. Det samme gjelder finansiering og prosjektering. Usikkerheten i SNSK er også en viktig grunn til å komme i gang med utredningene. Ved stans av kullproduksjon i Gruve 7 må kull leveres fra kullmarkedet i Europa. I brev av fra LL til Justis- og beredskapsdepartementet omtales muligheten til å importere kull. Longyearbyen lokalstyre har de siste årene iverksatt tiltak for å redusere vårt eget forbruk av strøm blant annet gjennom å skifte ut alle gatelysene til LED-lys. Det er gjennomført tiltak inne på energiverket av betydning for vårt eget forbruk og tiltak for å redusere forbruket av fjernvarme vurderes. Disse aktivitetene vil hjelpe oss til å kunne bruke det energiverket har mulighet til å produsere på en bedre måte, men det gir ikke mer kapasitet på produksjon. Det er også viktig å ha med seg at selv om det nå gjøres store investeringer på energiverket er dette for å ta igjen et lenge opparbeidet etterslep. Et etterslep som var under utvikling lenge før Longyearbyen lokalstyre ble etablert og hadde mulighet til å påvirke. Det er også viktig å huske at et anlegg som ble etablert på 80-tallet, som det ifølge produsenten i dag finnes to av i verden, er det vanskelig og kostbart å få tak i reservedeler til. Gjennomførte tiltak For å imøtekomme situasjonen innen teknisk infrastruktur og andre tjenesteområder har lokalstyret gjennomført følgende tiltak: Det er etablert selvkost innen fjernvarme, vann, avløp, renovasjon og havn. Selvkost innebærer at brukerbetaling (dvs gebyrer) dekker kostnadene (inkl kapitalkostnader) som Longyearbyen Side 25

26 2015/693-2 Side 16 av 20 lokalstyre har ved å produsere tjenestene. Longyearbyen lokalstyre kan ikke kreve inn gebyrer som er høyere enn kostnadene med å produsere tjenestene. Det betyr at Longyearbyen lokalstyre ikke kan bruke gebyrer fra disse tjenestene til å finansiere andre tjenester. For strøm har det vært selvkost til og med Fra 2014 har lokalstyret valgt å finansiere deler av kostnadene ved energiverket ved bruk av disposisjonsfond. Dette gjelder kostnader som ikke dekkes av statstilskudd til vedlikeholds- og oppgraderingstiltak. Tiltakene gjennomføres for å sikre at energiverket har en levetid på ytterligere 25 år. Det er ikke politisk ønskelig å øke strømprisen ut over prisstigning for å finansiere disse kostnadene ved energiverket. Veigebyret er fra 2012 differensiert mellom busser/personbiler Enøk-tiltak, spesielt på gatelys og i enkelte bygg, og på energiverket er det gått over til frekvensstyrte el.motorer for pumper og vifter m.m der det er hensiktsmessig (gjelder energiverkets egetforbruk av strøm) Boligbygg som ikke lenger er hensiktsmessige er solgt. Innført egenbetaling for norskundervisning for fremmedspråklige voksne En betydelig økning av SFO-satsene fra Husleien for ansatte som leier bolig av Longyearbyen lokalstyre er økt fra 28 kr pr kvm til kr. 45 pr kvm fra Ny kvm-pris dekker forvaltning-, drifts- og vedlikeholdskostnadene. Strammere budsjettering Longyearbyen lokalstyre er omorganisert fra i den hensikt å oppnå en mer effektiv organisasjon I tillegg jobber lokalstyret med følgende tiltak: Ferdigstille tilstandsvurderinger av arktisk infrastruktur. Tilstandsvurdering av ledningsnett for vann/avløp og fjernvarme (sekundærnett) gjenstår. Vurdering av de tjenester som lokalstyret yter, både lovpålagte og ikke-lovpålagte tjenester, i fht kvalitet og omfang, i den hensikt å peke på hvor organisasjonen kan ha et effektiviseringspotensiale. Longyearbyen lokalstyre har intensivert arbeidet med egen organisering og egen økonomi gjennom økning av gebyrer, strammere budsjettrammer, kartlegging av infrastrukturutfordringer og infrastrukturens potensiale og effektivisering av barnehagedriften. Dette for ytterligere å styrke lokal kontroll og sikre samfunnets behov, nå og i framtiden. Lokalstyrets inntektskilder er statstilskudd og brukerbetaling (gebyrinntekter). Det er etablert selvkost for kommunaltekniske tjenester. Husleia for ansatte er økt. Lokalstyret har dermed begrensede muligheter for å øke egne inntekter. Tiltak som en følge av snøskredet : Snøskred gikk det et snøskred fra Sukkertoppen som førte til at 2 mennesker mistet livet og 11 hus (herav 5 tilhørende Longyearbyen lokalstyre) ble totalskadet. I tillegg ble det skader på infrastruktur som tilhører Longyearbyen lokalstyre. I brev av til Justis- og beredskapsdepartementet omtaler Longyearbyen lokalstyre hvilke uforutsette utgifter samt behov som er avdekket etter snøskredet. Forsikringsoppgjøret etter skredet er pr ikke klart. Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) evaluere skredulykken. Hensikten er å lære av hendelsen og foreta endringer og tilpasninger der det er behov. I 2013 fikk NVE myndighet til å vurdere og forebygge for ras og flom på Svalbard. Sommeren 2016 vil NVE gjennomføre et pilotprosjekt for flomsikring av Longyeardalen. I 2016 vil det også bli gjennomført en ny farekartlegging for Longyearbyen og ut til flyplassen og for ett område i Bolterdalen (snøskred, steinsprang, sørpeskred, flom, springflo). Det er grunn til å anta at farekartleggingen vil anbefale sikringstiltak. Hvilken rolle Longyearbyen lokalstyre og Næringsdepartementet som grunneier skal ha knyttet til sikringstiltakene er ikke avklart. Side 26

27 2015/693-2 Side 17 av 20 Etter skredet har Longyearbyen lokalstyre (LL) arbeidet med å få oversikt over det vi mener er vesentlige forhold knyttet til å sikre at innbyggerne har tillit til at det er trygt å bo i Longyearbyen i fht snøskred. NVE har tatt ansvar for å få laget nye farekart, et områdevarsel og et lokalt snøskredvarsel for resten av vintersesongen 2016 (ut mai). Det er etablert en beredskapsordning ut mai 2016 og fra november 2016 til mai Årsaken er at det er behov for tilstedeværelse for å håndtere lokalt snøskredvarsel fra NVE og tilstedeværelse i en beredskapssituasjon knyttet til en eventuell evakuering av bebyggelse som følge av det lokale snøskredvarselet. I tillegg kommer utgifter til lokale skredvurderinger/lokalvarsling inkl. lokale observasjoner. Anslått kostnad i 2017 er kr ,-, under forutsetning av at varslingen gjennomføres av NVE. Farekartlegging NVE vil i 2016 gjennomføre detaljert farekartlegging av utsatt bebyggelse i Longyeardalen samt ut til flyplassen og ett område i Bolterdalen som en del av det statlige kartleggingsprogrammet. Alle typer farer vil bli kartlagt, det vil si snøskred, sørpeskred, jord- og flomskred og steinsprang etc. Resultatet av kartleggingen kan brukes direkte i arealplanlegging, til prioritering av evt. sikringstiltak og som et verktøy i beredskapsarbeid. Kartleggingen vil resultere i sikringstiltak. Prosjektering av sikringstiltak for Longyearelva og Vannledningsdalen utføres av NVE og er nesten ferdig, med gjennomføring i Vi ber Polaravdelingen arbeide for en avklaring av hvorvidt sikringstiltak knyttet til bebyggelse i Longyearbyen skal delfinansieres mellom NVE, Longyearbyen lokalstyre og grunneier, eller om midlene totalt sett bør finansieres hos NVE. Bolig, fortetting og transformasjon. Skredet fra Sukkertoppen har skapt en ny situasjon for Longyearbysamfunnet, og det er behov for rask etablering av nye boligområder som ligger utenfor skredutsatt område. Til sammen ligger 142 familieleiligheter og 82 hybler, eid av private, LL, SNSK og Statsbygg, i området under Sukkertoppen. Longyearbyen lokalstyre har 24 familieboliger og 32 hybler i området, noe som utgjør 30 % av boligmassen. 13 familieboliger og 8 hybler ble evakuert i fbm snøskredet På sikt er det sannsynlig at deler av området må fraflyttes. Dette vil konkretiseres innen utgangen av 2016 når nye farekart med tilhørende sikringstiltak er ferdigstilt av NVE. Longyearbyen har begrenset med areal som ikke er utsatt for skred eller flom. Dette vil kreve omdisponering og transformasjon av eksisterende bebygde arealer. Det vil også bli sett på muligheten for å omdisponere areal fra KNF (kultur, natur og friluftsområde) til nye boligområder. Dette blir gjort gjennom rulleringen av arealplan for Longyearbyen planområde. Gjennom et samlet grep om en slik omdisponering vil man kunne få gode effekter for Longyearbysamfunnet og samtidig legge til rette for ønsket næringsutvikling. Vi igangsetter delplanarbeider for å forberede dette, blant annet gjennom en delplan for Hotellneset og videre legge til rette for å utvikle Hotellneset til en næringspark. Videre vil det bli utarbeidet delplan for nytt boligområde på Elvesletta vest, nord for Mary-Ann polarrigg. Fortetting i sentrum og deretter fortetting av andre boligområder i Longyearbyen er svært viktig å komme i gang med. Longyearbyen lokalstyre søker om 20 mill kr til prosjektering og utbygging av infrastruktur og igangsetting av ny boligbygging for å erstatte boliger som LL har i skredutsatt område. Arbeidet med å legge til rette for nye bolig- og næringsområder og bygging av boliger er omfattende, og vil gå over flere år. Vi ser for oss at LL årlig vil søke om statstilskudd til dette arbeidet i årene framover. Ved å legge til rette for nye boligområder vil både private og statlige virksomheter få tilgang på arealer for boligbygging. Særlig Statsbygg har signalisert at de har behov for nye arealer. Tilgang på boliger er også viktig i fht næringsutvikling i Longyearbyen: Nyetableringer / økt aktivitet fordrer tilgang på byggeklare arealer og på boliger for ansatte. Pr dato er det svært få ledige familieleiligheter i Longyearbyen. Side 27

28 2015/693-2 Side 18 av 20 Omstilling og næringsutvikling. I brev av til Justis og beredskapsdepartementet søkte Longyearbyen lokalstyre om midler til omstilling og næringsutvikling. Medio desember 2015 mottok Longyearbyen lokalstyre en overføring fra staten på 26,5 mill kr, øremerket til tiltak for å fremme omstilling og utvikling på Svalbard: 22 mill kr til verdibevarende vedlikehold av den arktiske infrastrukturen er vedtatt brukt til vannledning til Bykaia, vannledning til Haugen, kaidekke og kulvert Bykaia og etablering av infrastruktur til Hotellneset. 4,5 mill kr er vedtatt brukt til å finansiere en 2-årig stilling som næringsrådgiver og to 1-årige stillinger til utarbeidelse av delplaner. Longyearbyen lokalstyre er av den oppfatning at omstilling- og næringsutviklingsarbeid vil pågå i flere år framover. Longyearbyen lokalstyre søker om videreføring av 4,5 mill kr. i til omstilling og næringsutvikling. Når næringsutviklingen er konkretisert og når delplaner skal iverksettes vil det bli kostnader knyttet til å etablere Hotellneset som næringsområde. Arbeidet med å legge til rette for nye bolig- og næringsområder er omfattende, og vil gå over flere år. Vi ser for oss at LL årlig vil søke om statstilskudd til dette arbeidet i årene framover. PFAS-forurenset grunn som følge av brannøving. Sysselmannen sier i brev av til Longyearbyen lokalstyre (LL), Avinor og SNSG at sysselmannen vurderer å pålegge Avinor AS, Longyearbyen lokalstyre og SNSG AS å utarbeide en tiltaksplan som beskriver tiltak med hensikt å fjerne eller begrense spredningen av PFOS, PFOA og andre PFAS-er fra forurenset grunn ved brannøvingsfeltene (det gamle og det aktive) slik at det ikke er fare for menneskers helse og/eller miljø på kort eller lang sikt. Det må gjennomføres supplerende undersøkelser for å bedre avgrense forurensningskilden og for å kartlegge spredningen av PFOS, PFPA og andre PFAS-er. Selve pålegget er hjemlet i svalbardmiljøloven 91, jf. 65 og 93. Kopi av varselet er sendt til grunneier som er Nærings- og fiskeridepartementet. Sysselmannen vurderer å sette følgende frister: gjennomføre supplerende undersøkelser av grunn, vann og biota, og rapportere fra disse undersøkelsen innen 1. desember Tiltaksplan og overvåkningsprogram innen 1. juni LL, Avinor og SNSG vil be sysselmannen om utsettelse på ett år på begge fristene for å kunne budsjettere utgiftene som vil komme som følge av pålegget. Gjennomføring av supplerende undersøkelser samt utarbeidelse av tiltaksplan antas å koste ca 2 mill kr. Delt på tre tilsier det kostnader på ca kr som LL finansierer over eget budsjett. Oppryddingskostnader vil vi komme tilbake til når tiltaksplanen er ferdigstilt. Dieselstasjon energiverket. Ved en full stopp på energiverket har energiverkets totale reservekraft på elektrisitet for liten kapasitet til å forsyne Longyearbyen ved et normalt dagsforbruk. Det vil derfor i 2016 bli gjennomført et forprosjekt for å se på muligheter og utfordringer med dagens reservekraft, som består av 3 Caterpillar-maskiner i Reservedieselstasjonen ved UNIS og 2 Bergendieselmaskiner lokalisert ved siden av hovedbygningen til energiverket. Caterpillarene har for liten kapasitet til å være en reell reserve ved stopp på energiverket. Når det ikke er mulig å kjøre kjeledrift må byen få strøm fra både Reservedieselstasjonen og fra de 2 Bergendieselmaskinene. Disse Bergendieselene er henholdsvis fra 1975 og 1978, og har en tilstand som tilsier at de er klare for utskifting. Bygget som Bergendieselene står i er i dårlig forfatning og det er funnet asbest i veggene. Det elektriske anlegget i dieselstasjonen er ikke i henhold til gjeldene forskrifter og må uansett utbedres. Forprosjektet har til hensikt å definere både hva som trengs av elektrisk reservekapasitet, antall nye reservegeneratorer og hva som er beste løsning for selve bygningen. Det er svært vanskelig å estimere kostnad for gjennomføring av et slikt prosjekt før forprosjekt er gjennomført. Vi vet at det står nye dieselanlegg som skulle vært brukt i Lunckefjell som vil kunne dekke vårt behov for reservekraft. LL vil kontakte SNSK i sakens anledning. Side 28

29 2015/693-2 Side 19 av 20 På bakgrunn av dette forprosjektet vil det bli nødvendig å gjøre en større investering og Longyearbyen lokalstyre kommer til å be om midler til etablering av økt reservekapasitet. Havneutvikling. I Nasjonal transportplan er det satt av inntil 200 mill kr i statlige midler til oppgradering og bygging av ny havneinfrastruktur i Longyearbyen. Strategisk havneplan er ferdigstilt og vedtatt av lokalstyret i februar Denne danner grunnlaget for utviklingsbehovet knyttet til arktisk havneinfrastruktur. Longyearbyen lokalstyre er i ferd med å inngå avtale med grunneier om sikring av areal til fremtidig havneutvikling. Det er nå behov for å få realisert avsetningen på 200 mill kr i Nasjonal transportplan I Nasjonal transportplan punkt uttales bl.a.: «..I lys av en større kommersiell og industriell aktivitet i Polhavet, vil Longyearbyen måtte påregne å få økt betydning som base for rednings- og forurensningsberedskap, og som base for tilbud av maritime tjenester. I den sammenheng vil eksisterende kunnskap og kompetanse om arktisk teknologi og logistikk som finnes i ulike miljøer i Longyearbyen, kunne være en ressurs som kan videreutvikles. En økende maritim aktivitet i området vil også stille krav til en styrking av rednings- og beredskapsarbeidet på øygruppen og i tilstøtende havområder.» «.På bakgrunn av de helt spesielle forholdene på Svalbard, og som en del av regjeringens nordområdepolitikk, settes det av inntil 200 mill. kr i statlige midler i planperioden til oppgradering og bygging av ny havneinfrastruktur i Longyearbyen. Det legges derfor til grunn at lokalstyret planlegger videre med sikte på bygging av nye havneanlegg i Longyearbyen, og at prosjektene ev. realiseres med bidrag fra lokale aktører og privat næringsvirksomhet.» Longyearbyen lokalstyre merker seg at samarbeidet med staten er meget godt og konstruktivt og ser fram til videre samarbeid i arbeidet med å utvikle Longyearbyen. For å ivareta dagens trafikk knyttet til havna er det nå viktig å komme i gang med bygging av kai. Pr i dag er det skip som ikke får komme til kai på grunn av at kaikapasiteten i Longyearbyen er sprengt. Dette kan løses ved å bygge en flytekai på 120x35 meter. I tillegg til at vi trenger flere kaimeter er det også stort behov for å få på plass et verksted/lagerbygg for å ivareta båtene våre nå når de går i tilbringertjeneste for Kystverket (los). Det vil også være behov for å få på plass et større havnebygg som skal kunne romme den aktiviteten som i dag er på havna, eller knyttet til aktivitet på havna. Kystverket har fått i oppdrag å gjennomføre en KVU (konsekvensvurderingsutredning) av prosjekt flytekai, og er i gang med dette. Rapport fra prosjektet skal leveres høsten Det er viktig å få satt av midler til prosjektering i 2017 slik at bygging kan komme i gang så raskt som mulig. Første byggetrinn på havna er med andre ord knyttet til å ivareta dagens aktivitet og utnytte denne på en best mulig måte for næringslivet generelt. Neste trinn i utbyggingen vil knyttes opp imot ny aktivitet. Longyearbyen lokalstyre ved havna skal være en tilrettelegger for annen næringsaktivitet. Det vil si at for at vi skal få utnyttet det potensialet som ligger i dagens turisttrafikk er det viktig å få på plass første byggetrinn så snart som mulig, og vi vil derfor anbefale at midlene i nasjonal transportplan budsjetteres i 2017 og videre. Tiltak innen oppvekstsektoren: Et økende barnetall har vært tendensen over tid men siden 2012 er antall barn i barnehagealder merkbart redusert. Barnetallet varierer likevel mye innenfor året og gjør at barnehagene i perioder må gå med underdekning. Samtidig må vi sikre en god og effektiv drift og fra høsten 2015 har Longyearbyen barnehage derfor vært stengt. Det er også vedtatt at barnehagen skal være stengt barnehageåret Tilbudet gis i Kullungen barnehage og Polarflokken barnehage. Longyearbyen lokalstyre har full barnehagedekning med maksimum tre måneders ventetid. Dette er spesielt viktig i samfunnet vårt hvor yrkesaktiviteten er ekstra høy. Det er politisk vedtatt å utrede ett samlet barnehagetilbud i tilknytning til Polarflokken barnehage til budsjett og økonomiplan Side 29

30 2015/693-2 Side 20 av 20 Et økende antall utenlandske barn i barnehagene gjør at lokalstyret må bruke større ressurser på informasjon til foreldre, språkopplæring og tolketjenester. Behovet forsterkes ved at det ikke er et mottaksapparat i Longyearbyen. Innføringen av ny nasjonal rammeplan for barnehagene med språklig norm for femåringene vil kreve at lokalstyret får etablert systemer for språkopplæring av utenlandske barn. Lokalstyret søker om midler til en hel prosjektstilling i ett år for utvikling og styrking av tilbudet til utenlandske barn i barnehagene, 1 mill. kr for Tilbudet i videregående opplæring er sårbart og ressurskrevende når elevtallet er begrenset. Det er gjort en grundig evaluering av videregående opplæring i Longyearbyen og det er vedtatt å tilby studiespesialisering og yrkesfag som et forutsigbart fast tilbud fra høsten Tilbudet i yrkesfag må etableres fra grunnen av og det er behov for en 50% midlertidig prosjektstilling til dette. Lokalstyret søker om midler til finansiering av en 50% prosjektstilling, 0,5 mill. kr for Barnevernet ble i 2015 styrket med en toårig prosjektstilling som skal arbeide forebyggende i nært samarbeid med barnehage, skole og ungdomsvirksomheten. Lokalstyret har ikke fått tildelt nasjonale styrkningsmidler til stillingen og stillingen er finansiert innenfor egen ramme. Basert på erfaringene hittil og med grunnlag i behovene for oppfølging etter skredulykken i desember 2015, bør prosjektstillingen videreføres som en fast stilling fra Årlig kostnad 1 mill. kr. Det er nylig lagt fram forslag til en større kvalitets- og strukturreform i barnevernet der ansvaret for fosterhjem og for hjelpetiltak vil bli overført fra staten til kommunene. Denne reformen er basert på interkommunalt samarbeid og store kommuner - en organisering som lokalstyret ikke kan gjøre nytte av. Det må derfor etableres alternative løsninger for Longyearbyen lokalstyre. Barnevernet må økes med en midlertidig stilling i ett år som en følge av denne reformen, 1 mill. kr. for Med vennlig hilsen Lars Ole Saugnes administrasjonssjef Elin Dolmseth økonomisjef Side 30

31 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2015/ N10 Inger Marie Haukalid Tildeling av transportløyve - Svalbard Husky, Spitzbergen Adventures og Svalbard snøscooterutleie Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 22/ Anbefaling: Administrasjonsutvalget tildeler følgende løyver for perioden Søker firma Navn Drosj e Tur I Tur II Svalbard Husky Robert Nilsen 3 Spitzbergen Adventures Doreen Lampe 1 Svalbard Snøscooterutleie Viktor Eklund 3 Sum 7 Selska p Rute For alle løyvene gjelder «Forskrift om persontransport med motorvogn mot vederlag innenfor Longyearbyen», samt vilkår gjort gjeldende i retningslinjer for løyveperioden i sak 14/16. Administrasjonssjefen delegeres ansvar for å påse at de til enhver tid gjeldende vilkår og forskrift overholdes. Saksopplysninger: Administrasjonsutvalget er tildelt myndighet til å tildele og inndra løyver, jfr. delgasjonsreglementet for Longyearbyen lokalstyre pkt For perioden har Longyearbyen lokalstyre utlyst følgende løyver: Turvognløyver (ingen begrensninger med hensyn til antall) 1 løyve for selskapsvogn 6 drosjeløyver 1 ruteløyve for flybuss (persontransport knyttet til ankomst/avgang Longyear lufthavn) Tabellen viser hva som er tildelt for perioden i tildelingen i politisk sak 15/16. Søker firma Navn Drosje Tur I Tur II Selskap Rute Side 31

32 2015/ Side 2 av 3 Artic Tapas Bernt Heggen Larsen 1 Svalbard Villmarkssenter AS Tarjei Våtvik 2 Spitsbergen Travel AS Tore M. Hoem 6 Green Dog Svalbard AS Martin Munck 1 Spitsbergen Buss AS Kai Egdar Trædal 6 Henningsen Transport og Guiding AS Stig Henningsen Svalbard Maxi Taxi AS Rune Moen Svalbard Busservice AS Rune Moen 12 1 Longyearbyen Taxi AS Martin A Johansen 3 1 Sum Etter at sak ble lagt frem for AU , har tre aktører søkt med komplett søknad om løyve. Spitzbergen Adventures AS har sendt søknad om 1 turvognløyve II. De har ikke hatt turvognløyve tidligere. Svalbard Husky AS hadde søkt før forrige tildeling ble gjort, men politiattest var ikke innkommet til LL før tildeling. I forrige periode hadde Svalbard Husky 2 turvognløyve II. Svalbard Snøscooterutleie AS hadde 3 turvognløyve II ved forrige tildeling og søker om det samme for perioden Vurdering: Turvognløyve II tildeles uten begrensning i totalt antall løyver. Alle tre søkere har levert inn tilstrekkelig dokumentasjon og fyller vilkår for tildeling av omsøkt løyve. Administrasjonen anbefaler at de omsøkte løyvene tildeles. Ved tildeling i tråd med denne anbefaling, vil den totale tildelingen av løyver for perioden se slik ut: Søker firma Navn Drosje Tur I Tur II Selskap Rute Artic Tapas Bernt Heggen Larsen 1 Svalbard Villmarkssenter AS Tarjei Våtvik 2 Spitsbergen Travel AS Tore M. Hoem 6 Green Dog Svalbard AS Martin Munck 1 Spitsbergen Buss AS Kai Egdar Trædal 6 Henningsen Transport og Guiding AS Stig Henningsen Svalbard Maxi Taxi AS Rune Moen Svalbard Busservice AS Rune Moen 12 1 Longyearbyen Taxi AS Martin A Johansen 3 1 Svalbard Husky Robert Nilsen 3 Spitzbergen Adventures Doreen Lampe 1 Svalbard Snøscooterutleie Viktor Eklund 3 Sum Side 32

33 2015/ Side 3 av 3 Side 33

34 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2015/ Joakim Damkås Valg av lagrettemedlemmer/meddommere til Hålogaland lagmannsrett for perioden Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 23/ Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling: Som lagrettemedlemmer/meddommere til Hålogaland lagmannsrett for perioden foreslås: Kvinner: - - Menn: - - Saksopplysninger: Longyearbyen lokalstyre har blitt bedt om å oppnevne 4 lagrettemedlemmer/meddommere til Hålogaland lagmannsrett for perioden Det skal være 2 kvinner og 2 menn. Det skal ikke velges varamedlemmer. Administrasjonsutvalget forbereder valget ved å finne fram til kandidater til vervene. AU sitt forslag legges så ut til alminnelig ettersyn i minst 2 uker. Det skal angis en frist for å melde inn innvendinger mot forslaget. AU skal deretter ta stilling til evt. innkomne merknader og fritaksbegjæringer, før saken går videre til endelig behandling i lokalstyret. Valget av lagrettemedlemmer/meddommere skal være gjennomført innen 1. juli Kravene til den som skal velges går fram av domstolloven 70, 71 og 72. Personer som skal velges må: - ha tilstrekkelige norskkunnskaper - være personlig egnet til oppgaven - være over 21 år og under 70 når valgperioden starter - ikke være under offentlig gjeldsforhandling, konkursbehandling eller konkurskarantene - stå registrert som bosatt i Longyearbyen - være statsborger i Norge eller et annet nordisk land, eller ha stått innført i folkeregisteret som Side 34

35 2015/701-9 Side 2 av 2 bosatt i riket de tre siste år før valgdagen. Enkelte personer vil være utelukket fra valg på grunn av sin stilling (jfr. 71) eller på grunn av vandel (jfr. 72). Det er Longyearbyen lokalstyre sitt ansvar å kontrollere at ingen velges i strid med lovens bestemmelser. Det er ønskelig med en balansert aldersfordeling blant de som velges, at alle samfunnslag blir representert og at det velges personer med ulik etnisk bakgrunn. Personer som vært valgt tidligere kan gjenvelges. I siste periode ble disse oppnevnt fra Longyearbyen: Diana Snibsøer, Tora Hultgren, Gustav Halsvik og Arne O. Bergdal. Av disse har Diana Snibsøer flyttet til fastlandet og Arne O. Bergdal har varslet at han flytter til sommeren. Det er innkommet forslag på Lind Tove Øyahals og Vigdis Jensen som nye lagrettemedlemmer/meddommere. Vurdering: Ved valg av personer til vervene må en være bevisst på de kravene loven stiller i forhold til hvem som kan velges. Det vil derfor være en fordel om det på forhånd er klargjort om personer som foreslås er valgbare og at de er villig til å ta på seg vervet. Allmennheten har blitt oppfordret til å foreslå kandidater i annonse i lokalavisen og på nettsidene til lokalstyret samt facebook. Det er ikke innkommet kandidater til administrasjonen per Vedlegg: 1 Valg av lagrettemedlemmer/meddommer til Hålogaland lagmannsrett Valg av lagrettemedlemmer og meddommere samt skjønnsmedlemmer for perioden 1. januar 2017 til 31. desember Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere Side 35

36 Side 36

37 Side 37

38 Saksbehandler: Terje Karterud Direkte tlf.: Dato: Saksnr.: 15/ Arkivkode: DOMSTOL 306 Deres ref.: Samtlige kommuner Longyearbyen lokalstyre Samtlige fylkeskommuner Valg av lagrettemedlemmer og meddommere samt skjønnsmedlemmer for perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2020 Generelt Kommunene skal etter kommunevalget i høst velge følgende grupper av meddommere/ lagrettemedlemmer: Lagrettemedlemmer/meddommere til lagmannsretten Meddommere til tingretten Jordskiftemeddommere til jordskifteretten I tillegg skal kommunen fremme forslag til skjønnsmedlemmer som velges av fylkeskommunen. Det er viktig at kommunen gjennomfører valgene og rapporterer utfallet av valgene innen de frister som er satt opp i domstolloven for at saksavviklingen i domstolene ikke skal forsinkes eller stoppe opp. Aktuelle frister for kommunens arbeid med valg av lagrettemedlemmer og meddommere er som følger: 1. mars 2016 domstolleder skal varsle kommunen om antall medlemmer i utvalget, domstolloven 64/65 begge andre ledd 1. juli 2016 kommunen skal ha gjennomført valget, domstolloven 66 første ledd 15. september 2016 kommunen skal ha sendt inn listene over de som er valgt, domstolloven 69 andre ledd Kommunen vil få beskjed om hvor mange medlemmer som skal velges til den enkelte utvalg av domstolleder ved de aktuelle domstoler. Domstolleder har frist til 1. mars 2016 med å varsle kommunen om antall personer i de ulike valgene. Det er viktig at kommunene følger opp domstolenes melding om hvor mange de skal velge innen hver gruppe og at de ikke velger for få personer i noen av gruppene. På samme måte skal kommunene heller ikke velge for mange personer til noen av gruppene. Personer kan velges enten til lagmannsretten eller til tingretten, men ikke begge steder, domstolloven 68 siste ledd. De som velges enten til tingretten eller lagmannsrett, kan imidlertid velges til jordskiftemeddommere eller foreslås som skjønnsmedlem. Domstoladministrasjonen Postboks 5678 Sluppen 7485 Trondheim Besøksadresse Dronningensgt. 2 Telefon Organisasjonsnr E-post postmottak@domstoladministrasjonen.no Side 38

39 Side 2 av 3 15/ Når kommunene skal velge personer til de forskjellige utvalgene, er det viktig at kommunene sørger for at utvalgene blir representative i forhold til kommunens befolkning, domstolloven 67. Dette innebærer at man foruten å ta hensyn til alder blant annet også må ta hensyn etnisk bakgrunn og kultur. Krav til de som velges går fram av vedlagte notat. Kravene gjelder alle grupper meddommere og skjønnsmedlemmer, med unntak av at skjønnsmedlemmer kan være over 70 år på det tidspunkt perioden starter. Vi vil i et senere brev komme tilbake med informasjon om hvordan utfallet av valget skal rapporteres til domstolene. Dette vil skje elektronisk. Jordskiftemeddommere nytt denne gang Ny jordskiftelov 2-5 bestemmer at hver kommune skal velge et like antall menn og kvinner som jordskiftemeddommere. Jordskifteretten skal heretter fastsette antallet jordskiftemeddommere i jordskiftesognet slik at hvert medlem antall å kunne gjøre tjeneste en gang i løpet av valgperioden. Jordskifterettslederen fordeler antallet jordskiftemeddommere mellom kommunene i jordskiftesognet slik at hver kommune skal velge minst en kvinne og en mann til utvalget. Det må derfor påregnes at kommunen skal velge et annet antall jordskiftemeddommere enn ved tidligere valg. I områder med reindrift er ønskelig at også denne kunnskapen er representert blant jordskiftemeddommerne. I tillegg bør kommunen ta hensyn til at jordskiftemeddommere som regel deltar på befaringer i skog og mark. Dette gjør at man må legge vekt på at jordskiftemeddommere kan ferdes i terrenget. Skjønnsmedlemmer Kommunen skal også komme ved forslag til skjønnsmedlemmer som velges av fylkeskommunen. Det er viktig at man her opplyser hvilket fag de som foreslås har kyndighet i. Selv om det ikke her er noe krav om fordeling mellom menn og kvinner, bør man etterstrebe at begge kjønn er godt representert. På samme måte som for jordskiftemeddommere er det ønskelig med skjønnsmedlemmer med kunnskap om reindrift i områder hvor det er slik virksomhet, samt at de har mulighet for å ferdes i terrenget der dette er nødvendig. Fylkeskommunenes frist for å velge skjønnsmedlemmer er 15. oktober 2016, og utfallet av valget skal rapporteres innen 1. november 2016, skjønnsprosessloven 14. Med hilsen Solveig Moen avdelingsdirektør Terje Karterud seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: Notat om bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere Kommunebrev vedlegg Side 39

40 Side 40 Side 3 av 3 15/

41 NOTAT Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere. Innledning Det er domstolleder som bestemmer antallet medlemmer i utvalgene, og som fordeler dette antallet mellom kommunene. Utgangspunktet er at hvert utvalgsmedlem skal gjøre tjeneste i to saker per år. Siste frist for når domstolleder skal underrette kommunen om fordelingen på kommuner er 1. mars Kommunene skal ha gjennomført valget innen 1. juli 2016 og rapportere utfallet av valget innen 15. september Personer som blir valgt, velges enten til lagmannsretten eller tingretten. Ingen kan velges både til lagmannsretten og tingretten, domstolloven 68 siste ledd. Personer som velges til lagmannsretten eller tingretten er imidlertid valgbare som meddommere til jordskifteretten, jordskifteloven 2-5. De kan også brukes som skjønnsmenn, skjønnsprosessloven 14. Krav til den som skal velges Kravene er nedfelt i domstolloven og består av følgende elementer: 1) Generelle krav 2) Personer utelukket på grunn av stilling 3) Personer utelukket på grunn av vandel Generelle krav Norskkunnskaper Kravet til tilstrekkelige norskkunnskaper i 70 innebærer at den som velges må kunne forstå norsk tale og tekst og selv uttrykke seg på norsk. Personlig egnethet Med personlig egnet til oppgaven menes at vedkommende må kunne følge forhandlingene i retten, forstå de problemstillingene saken reiser, ta stilling til problemstillingene og gi uttrykk for sin mening. Den som velges, må også forstå betydningen av å følge opp innkallinger, og kunne innrette seg etter regler for når det kan stilles spørsmål mv. Høyesteretts ankeutvalg har i en kjennelse 2. juni 2014 tatt stilling til spørsmålet om blinde personer kan være meddommere. På grunn av at de var avhengig av at andre tolket eller forklarte bevis som ble lagt fram for dem, kom Høyesteretts ankeutvalg til at blinde ikke kunne være meddommere. Aldersgrenser Domstoladministrasjonen, postboks 5678 Sluppen, 7485 Trondheim. Besøksadresse: Dronningensgt. 2. Tlf Faks Tlf. brukerstøtte E-post: postmottak@domstoladministrasjonen.no Organisasjonsnr Side 41

42 2 Domstolloven 70 annet ledd inneholder andre alminnelige krav til den som skal kunne velges som lagrettemedlem og meddommer. Annet ledd nr. 1 innebærer at den nedre aldersgrensen for å kunne velges er 21 år, og at det er en øvre aldersgrense på 70 år. Begge grensene gjelder alder ved valgperiodens start, 1. januar Dette betyr at de som velges må være født etter 31. desember 1946 og før 1. januar Stemmerett mv. 70 annet ledd nr. 2, 4 og 5 har regler om fradømmelse av stemmerett, innføring i folkeregisteret og statsborgerskap. Vi vil her presisere kravet om at de som velges må være innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen. Økonomiske forhold 70 annet ledd nr. 3 om gjeldsforhandling, konkursbehandling og konkurskarantene avløser det tidligere kravet til vederheftighet. Kravet gjelder både på valgtidspunktet og gjennom valgperioden. Gjeldsforhandlinger, konkursbehandling eller konkurskarantene som er avsluttet før valget, hindrer ikke valg. Utelukkelse på grunn av stilling Reglene om at innehavere av visse stillinger ikke kan velges finnes i domstolloven 71, og omfatter flere typer stillinger. Visse politiske stillinger som omfattes er - statsråder - statssekretærer - statsrådenes personlige og politiske rådgivere samt - ansatte ved Statsministerens kontor. Videre kan ikke fylkesmenn og assisterende fylkesmenn velges (nr. 3). Utelukket er videre ikke bare embetsmenn i dømmende stilling, men også - konstituerte dommere, - utnevnte dommere og - ansatte ved domstolene (nr. 4). Regelen omfatter alle ansatte, uavhengig av om vedkommende deltar i behandlingen av enkeltsaker. Etter nr. 5 er alle ansatte i påtalemyndigheten, politiet og kriminalomsorgen utelukket, samt alle med begrenset politimyndighet. Personer med begrenset politimyndighet vil ofte kunne ha et annet yrke ved siden av å ha begrenset politimyndighet. Kommunene må derfor være oppmerksom på dette kravet der dette er aktuelt. Etter nr. 6 alle ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen. Det samme gjelder personer i styret for Domstoladministrasjonen. Nr. 7 utelukker ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen, uavhengig av arbeidets art og om vedkommende tar del i praktisk politi- og fengselsarbeid. Praktiserende advokater og advokatfullmektiger er utelukket (nr. 8). Nr. 9 inneholder bestemmelser om utelukkelse av kommunens administrasjonssjef eller kommunerådets medlemmer i kommuner som er organisert i samsvar med kommuneloven kapittel 3, og kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget. Bestemmelsen er ikke fullt ut samsvarende med oppregningen Side 42

43 3 i valgloven 3-3 om hvem som er utelukket til valg til fylkestinget og kommunestyret. Den utelukker fra valg i den kommunen hvor vedkommende er ansatt, eventuelt utnevnt i. Er vedkommende bosatt i en annen kommune er han/hun ikke utelukket fra valget i bostedskommunen forutsatt at vedkommende fyller valgbarhetskravene der. Uttrykket tar direkte del i gjelder alle typer arbeid, også utførelse av teknisk pregede oppgaver. Utelukkelse på grunn av vandel Strengere krav til vandel Det er ikke bare straffens art, men også straffens lengde som er av betydning for hvor lenge en person er utelukket. Reglene finnes i domstolloven 72. Ubetinget fengsel i mer enn ett år Etter 72 første ledd nr. 1 skal idømt fengselsstraff i mer enn ett år medføre varig utelukkelse. Forvaring eller særreaksjon Etter nr. 2 den som er idømt forvaring eller særreaksjon etter 39-39c i straffeloven av 1902 eller 40 eller i straffeloven av 2005 varig utelukket. En særreaksjon er f eks dom på overføring til tvungen omsorg eller tvungent psykisk helsevern. Ubetinget fengsel i inntil ett år Den som er idømt ubetinget frihetsstraff i inntil ett år er utelukket i 15 år, regnet fra når dommen var rettskraftig (nr. 3). Betinget fengsel Den som er idømt betinget frihetsstraff uansett straffens lengde er utelukket i 10 år, regnet fra når dommen var rettskraftig (nr. 4). Bøtestraff Når det fastsettes bøtestraff, er det den generelle strafferammen for det forhold boten gjelder som er avgjørende (nr. 5). Bøtestraff for forhold med en strafferamme på mer enn ett år skal medføre utelukkelse. Det er verken botens størrelse eller den subsidiære fengselsstraffen som avgjør valgbarheten. Bøtestraff har betydning enten den er idømt i retten eller vedkommende har vedtatt et forelegg. Forenklede forelegg omfattes ikke. Betinget påtaleunnlatelse og domsutsettelse Også betinget påtaleunnlatelse og domsutsettelse medfører utelukkelse, dersom det straffbare forholdet har en strafferamme på mer enn ett år (nr. 6). Domsutsettelse betyr at retten har avsagt dom på straffeskyld, men har unnlatt i idømme straff. Samfunnsstraff Samfunnsstraff er en ubetinget reaksjon, og skal etter 72 annet ledd medføre utelukkelse i samsvar med enten nr. 1 eller 3 i første ledd, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Siktelse En siktelse for et straffbart forhold medfører ikke utelukkelse fra valg. En siktelse som ikke har ført til et forelegg, skal imidlertid medføre forbigåelse ved trekningen til den enkelte sak, jf. 91 første ledd bokstav c. Side 43

44 4 Kontroll med at kandidatene tilfredsstiller kravene Kommunen plikter å kontrollere at kandidatene til valget av lagrettemedlemmer og meddommere oppfyller vilkårene etter 70-72, jf. 73. I praksis vil den nødvendige informasjonen måtte innhentes dels gjennom kontakt med den enkelte kandidat og dels ved forespørsel til strafferegisteret eller politiet. Ved henvendelser om vandel bør kommunene legge vekt på at det ikke skal innhentes mer informasjon enn det som er nødvendig for å avklare forholdet til kravene etter 72. Kommunene har også ansvar for å reagere om man i valgperioden blir kjent med at det har inntrådt forhold som gjør at et utvalgsmedlem ikke lenger er valgbar, herunder kontroll med vandel. Dersom noen av utvalgsmedlemmene kommer i en situasjon som nevnt i 70-72, skal kommunen slette vedkommende fra utvalget, jf. 76 første ledd. Domstolen skal varsles om slik sletting. Prosedyrer ved gjennomføringen av valget Domstolloven 67 stiller krav til sammensetningen av hvert av utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere til både lagmannsretten og tingretten. Bestemmelsen innebærer at kommunen må ta hensyn til blant annet alder, etnisk bakgrunn og kultur, og sørge for at sammensetningen av utvalgene så langt mulig blir i samsvar med befolkningen i kommunen. Kommunens vedtak vil som andre kommunale vedtak være gjenstand for lovlighetskontroll etter kommuneloven 59. Domstolloven 67 slår fast at kommunene skal oppfordre allmennheten til å foreslå kandidater. Oppfordringen kan komme til uttrykk på forskjellige måter, eksempelvis gjennom annonser i lokalpressen, på kommunens hjemmesider på internett eller ved oppslag på steder der allmennheten ferdes. Bortsett fra at allmennheten skal oppfordres til å foreslå kandidater er det opp til kommunene hvordan de vil finne frem til dem som skal velges. Regelen om at kommunene skal legge manntallet over dem som hadde stemmerett ved kommunevalget til grunn for valget til utvalgene, videreføres ikke, idet kommunene innenfor reglene om valgbarhet skal stå fritt med hensyn til hvem som velges. Siden vervet er en borgerplikt, er det i prinsippet ikke nødvendig å spørre kandidatene om de er villige til å ta valg. Men for å unngå store mengder fritakssøknader, er det i praksis behov for en viss forhåndskontakt. Domstolloven 68 angir ikke en eksplisitt frist for når formannskapet eller det faste utvalget skal ha forberedt valget. Indirekte ligger det en frist i at formannskapets eller utvalgets forslag til valg skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst to uker før kommunestyrets valg. Selve valget, som etter annet ledd skal foretas av kommunestyret selv, reguleres av kommunelovens regler om valg, som gir anledning til forholdstallsvalg. Reglene om rekkefølgen for valgene videreføres ikke, slik at det er opp til kommunestyret hvilke utvalg som velges først, men ingen kan velges til mer enn ett av utvalgene, jf. 68. Man kan altså ikke velge samme person til å stå i utvalgene for både tingrett og lagmannsrett. Side 44

45 5 Ordningen med valg av særskilte utvalg av fagkyndige meddommere i medhold av domstolloven er opphevet. Domstolene kan oppnevne fagkyndige meddommere i den enkelte sak uavhengig av et bestemt utvalg. Fortegnelsen over lagrettemedlemmer/meddommere Etter domstolloven 69 første ledd, skal listen inneholde følgende opplysninger: Fullt navn Adresse Fødselsnummer Telefonnummer Yrke Stilling Side 45

46 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2015/ Joakim Damkås Valg av meddommere til Nord-Troms tingrett for perioden Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 24/ Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling: Som meddommere til Nord-Troms tingrett for perioden velges: Kvinner: Menn: Saksopplysninger: Longyearbyen lokalstyre har blitt bedt om å oppnevne 6 meddommere til Nord-Troms tingrett. Det skal være 3 kvinner og 3 menn. Det skal ikke velges varamedlemmer. Administrasjonsutvalget forbereder valget ved å finne fram til kandidater til vervene. AU sitt forslag legges så ut til alminnelig ettersyn i minst 2 uker. Det skal angis en frist for å melde inn innvendinger mot forslaget. AU skal deretter ta stilling til evt. innkomne merknader og fritaksbegjæringer, før saken går videre til endelig behandling i lokalstyret. Valget av meddommere skal være gjennomført innen 1. juli Kravene til den som skal velges går fram av domstolloven 70, 71 og 72. Personer som skal velges må: - ha tilstrekkelige norskkunnskaper - være personlig egnet til oppgaven - være over 21 år og under 70 når valgperioden starter - ikke være under offentlig gjeldsforhandling, konkursbehandling eller konkurskarantene - stå registrert som bosatt i Longyearbyen Side 46

47 2015/701-4 Side 2 av 2 - være statsborger i Norge eller et annet nordisk land, eller ha stått innført i folkeregisteret som bosatt i riket de tre siste år før valgdagen. Enkelte personer vil være utelukket fra valg på grunn av sin stilling (jfr. 71) eller på grunn av vandel (jfr. 72). Det er Longyearbyen lokalstyre sitt ansvar å kontrollere at ingen velges i strid med lovens bestemmelser. Det er ønskelig med en balansert aldersfordeling blant de som velges, at alle samfunnslag blir representert og at det velges personer med ulik etnisk bakgrunn. Personer som vært valgt tidligere kan gjenvelges. I siste periode ble disse oppnevnt fra Longyearbyen: Sølvi Jacobsen, Marit Raak Pettersen, Oddny Kjerstad, John-Einar Lockert, Odd Gunnar Brøto Braathen og Trond Erik Johansen. Allmennheten har blitt oppfordret til å foreslå kandidater i annonse i lokalavisen og på nettsidene til lokalstyret samt facebook. Det er ikke innkommet kandidater til administrasjonen per Vurdering: Ved valg av personer til vervene må en være bevisst på de kravene loven stiller i forhold til hvem som kan velges. Det vil derfor være en fordel om det på forhånd er klargjort om personer som foreslås er valgbare og at de er villig til å ta på seg vervet. Vedlegg: 1 Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere 2 Valg av lagrettemedlemmer og meddommere samt skjønnsmedlemmer for perioden 1. januar 2017 til 31. desember Valg av meddommere for perioden Side 47

48 Saksbehandler: Terje Karterud Direkte tlf.: Dato: Saksnr.: 15/ Arkivkode: DOMSTOL 306 Deres ref.: Samtlige kommuner Longyearbyen lokalstyre Samtlige fylkeskommuner Valg av lagrettemedlemmer og meddommere samt skjønnsmedlemmer for perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2020 Generelt Kommunene skal etter kommunevalget i høst velge følgende grupper av meddommere/ lagrettemedlemmer: Lagrettemedlemmer/meddommere til lagmannsretten Meddommere til tingretten Jordskiftemeddommere til jordskifteretten I tillegg skal kommunen fremme forslag til skjønnsmedlemmer som velges av fylkeskommunen. Det er viktig at kommunen gjennomfører valgene og rapporterer utfallet av valgene innen de frister som er satt opp i domstolloven for at saksavviklingen i domstolene ikke skal forsinkes eller stoppe opp. Aktuelle frister for kommunens arbeid med valg av lagrettemedlemmer og meddommere er som følger: 1. mars 2016 domstolleder skal varsle kommunen om antall medlemmer i utvalget, domstolloven 64/65 begge andre ledd 1. juli 2016 kommunen skal ha gjennomført valget, domstolloven 66 første ledd 15. september 2016 kommunen skal ha sendt inn listene over de som er valgt, domstolloven 69 andre ledd Kommunen vil få beskjed om hvor mange medlemmer som skal velges til den enkelte utvalg av domstolleder ved de aktuelle domstoler. Domstolleder har frist til 1. mars 2016 med å varsle kommunen om antall personer i de ulike valgene. Det er viktig at kommunene følger opp domstolenes melding om hvor mange de skal velge innen hver gruppe og at de ikke velger for få personer i noen av gruppene. På samme måte skal kommunene heller ikke velge for mange personer til noen av gruppene. Personer kan velges enten til lagmannsretten eller til tingretten, men ikke begge steder, domstolloven 68 siste ledd. De som velges enten til tingretten eller lagmannsrett, kan imidlertid velges til jordskiftemeddommere eller foreslås som skjønnsmedlem. Domstoladministrasjonen Postboks 5678 Sluppen 7485 Trondheim Besøksadresse Dronningensgt. 2 Telefon Organisasjonsnr E-post postmottak@domstoladministrasjonen.no Side 48