Søknad om statstilskudd 2015

Transkript

1 Justis og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse: Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2013/ Elin Dolmseth Søknad om statstilskudd 2015 SAMMENDRAG Longyearbyen lokalstyres søknad om tilskudd for 2015 bygger på vårt brev datert til Justis og politidepartementet: Utfordringer ved drift at et arktisk familiesamfunn, regjeringens svalbardpolitikk gitt i Svalbardmeldingen, de forutsetninger Stortinget og Regjeringen har lagt til grunn ved innføringen av et utvidet lokalt folkestyre i Longyearbyen, samt Svalbardbudsjettet for 2014, der bl.a. hovedmål og delmål for Justisdepartementet er beskrevet. Som følge av at Justis og beredskapsdepartementet har fagansvar i norske polarområder har departementet bl.a. som delmål i dette arbeidet å «Leggje til rette for at lokaldemokratiet fungerer og at det framleis er eit robust lokalsamfunn i Longyearbyen» (Svalbardbudsjettet 2014, del 1 kapittel 2). Longyearbyen lokalstyre er ett av statens virkemiddel for at Justis og beredskapsdepartementet skal nå dette delmålet, og Longyearbyen lokalstyre bidrar ved å tilby godt skole og barnehagetilbud godt kulturtilbud god infrastruktur Et robust familiesamfunn krever godt tilrettelagt arktisk infrastruktur samt skole, barnehage og kulturtilbud. Lokalstyret ser at brukerbetaling og lånebyrde ikke kan fortsette å øke i takt med kostnadene til vedlikehold og oppgradering av arktisk infrastruktur. Det søkes om økt tilskudd for å kunne videreføre kvalitet, soliditet og forutsigbarhet i dagens tjenestetilbud. Her vil vi spesielt gjøre oppmerksom på kostnadene som er knyttet til drift og investering i energiverket og at energiverket har begrensninger knyttet til hvor mye elektrisk kraft det er mulig å produsere (jfr brev datert ) Lokalstyret vil ikke klare å videreføre dagens tjenestetilbud til et stadig voksende familiesamfunn uten at statstilskuddet øker. Longyearbyen lokalstyre har i stor grad fått samme funksjon som kommuner på fastlandet, med unntak av helse og omsorgstjenester. Det er en hovedmålsetting at tillagte samfunnsoppgaver utføres på en slik måte at de sikrer en fornuftig og god samfunnsutvikling i Longyearbyen, samt ivaretakelse av Longyearbyens infrastruktur. Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for de fleste samfunnsoppgaver i Longyearbyen: produksjon, distribusjon, drift og vedlikehold av arktisk infrastruktur (elektrisk energi, fjernvarme, vann, avløp, renovasjon, vei, bygninger), brannberedskap og forebygging, havnedrift, arealplanlegging, oppmålingstjenester, byggesaksbehandling, barnevern, helseråd, skjenkebevillinger, transportløyver, fordeling av overskuddet fra Nordpolet AS, grunnskole, videregående skole, skolefritidsordning, kulturskole, voksenopplæring for fremmedspråklige, barnehager og kulturtilbud, herunder ungdomsklubb, kulturtilbud, kino, bibliotek, galleri og idrettshall.

2 2013/8959 Side 2 av 14 Det søkes om følgende tilskudd for 2015, med grovt anslag på bevilgninger for (alle beløp er i 2015kroner): Videreføring av bevilgning fra 2014: Generelt tilskudd kr Tilskudd til videre drift og oppgradering av kullkraftverket kr Tilskudd til vedlikehold av veier kr Tiltak innen skole og barnehage kr Sum søknad kr I tillegg forutsettes det at avsetningen på 200 mill kr i Nasjonal transportplan til oppgradering og bygging av ny havneinfrastruktur i Longyearbyen Havn kommer til utbetaling i løpet av Ut fra et samfunnssikkerhetsperspektiv har Longyearbyen lokalstyre i økonomiplan besluttet å iverksette omfattende tiltak ved energiverket for å sikre at energiverket kan driftes videre i 25 år fra Beslutningen innebærer at nødvendige vedlikeholds og oppgraderingstiltak iverksettes. Vedlikeholdstiltakene har en anslått kostnadsramme for ut over løpende driftsbudsjett på ca 29 mill kr (i 2013kroner), oppgraderingstiltakene har en anslått brutto kostnadsramme på ca 69 mill kr (i 2013kroner). Tiltakene finansieres ved bruk av lokalstyrets oppsparte midler (fond). Lokalstyrets fondsmidler vil være oppbrukt ved utgangen av Uten statlig støtte vil gjennomføring av tiltakene ved energiverket bli styrende for all annen tjenesteproduksjon til familiesamfunnet Longyearbyen. God kommunal økonomistyring tilsier at vi årlig bør ha 3,5 % netto driftsresultat for å bygge økonomiske buffere. I budsjettet for 2014 er netto driftsresultat minus 2 %, dvs langt lavere enn hva god kommunal økonomistyring tilsier. Årsaken er at vi i budsjett 2014 har budsjettert med bruk av fond for å finansiere vedlikeholdstiltak ved energiverket. Følgene av at Longyearbyen lokalstyre har et negativt driftsresultat er at vi ikke klarer å bygge nye fond, ei heller å ta tak i etterslep på øvrig arktisk infrastruktur eller å håndtere uforutsette hendelser i driften på en økonomisk smidig måte. Prosjektet SNU 1 vil sannsynligvis frigjøre noen midler, men vil ikke være nok til å bygge opp en robust buffer for å håndtere uforutsette hendelser og etterslep på arktisk infrastruktur.

3 2013/8959 Side 3 av 14 SAMFUNNSUTVIKLINGEN Lokalsamfunnet Longyearbyen. Vi registrerer at følgende endringer har skjedd i Longyearbyen i løpet av en 10årsperiode: Befolkningen i Longyearbyen er økt fra 1823 personer i 2004 til 2043 personer i 2013, dvs en økning på 12 %. I 2004 (som er det første året vi har nasjonstall for) var 232 utenlandske statsborgere fra 25 land bosatt i Longyearbyen, i 2013 var tilsvarende tall 480 utenlandske statsborgere fra 43 land økning i % Norge % Thailand % Sverige % Danmark % Tyskland % Russland/ (Ukraina) % Øvrige Europa % Øvrige utenom Europa % Totalt % Befolkningsvekst totalt i fht året før 6 % 3 % 4 % 2 % 1 % 1 % 3 % 5 % 2 % 3 % Fra 2012 til 2013 var det en reduksjon på 73 nordmenn, mens utenlandske statsborgere økte med 22 personer. I tillegg til Norge, hadde 43 nasjoner borgere i Longyearbyen pr I 2002 (da Longyearbyen lokalstyre ble etablert) utgjorde de utenlandske innbyggerne om lag 10 % av befolkningen. I 2013 er denne andelen økt til om lag 24 %. På fastlandet utgjør andelen utenlandske statsborgere 9,5 % av befolkningen i hele landet. I 2012 ble det utført årsverk i Longyearbyen og Svea, inklusive studentårsverkene. I 2002 var tilsvarende tall årsverk. Fra 2002 til 2012 har antall årsverk økt med 434, dvs 32 %. Longyearbyen har utviklet seg fra å være et samfunn basert på kullvirksomhet, til å være et samfunn med et variert næringsliv der reiseliv og forsknings og utviklingsvirksomhet (FoU), sammen med kulldrift, utgjør grunnpilarene. I Samfunns og næringsanalysen for Svalbard 2012 og 2013 er det anslått at sysselsettingen i Longyearbyen og Svea, inklusive studentene, vil få en liten vekst i årene framover, fra 1773 årsverk i 2012 til 1859 årsverk i 2017.

4 2013/8959 Side 4 av 14 Etterspørsel etter barnehageplasser: Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser 0 år år år år år år Totalt Longyearbyen lokalstyre klarer å imøtekomme etterspørselen etter barnehageplasser. Barn under 3 år krever 2 barnehageplasser. Antall barnehageplasser påvirker bemannings og arealbehov. Flere barn i barnehagen har behov for stor grad av tilrettelegging, fra 50 % til 100 % ekstraressurs. Det er to hovedopptak i barnehagen. Antall barn i grunnskolen og på videregående har økt. Antallet minoritetsspråklige elever i grunnskolen har en stigning, selv om en ser en viss variasjon fra år til år: 2008/ / / / / /2014 Grunnskole Videregående Kulturskole SFO Minoritetsspråklige i grunnskole Det har også over tid vært en økning i antall barn / elever med stort behov for særskilt tilrettelegging. Rundt 23 % av barn/unge er ikkenorske, og flere kommer til Longyearbyen uten å forstå eller snakke norsk. Antallet minoritetsspråklige barn gjør at behovet for tolketjenester øker både i barnehage, skole og barnevern. Det må også gis tilbud om særskilt opplæring i norsk i grunnskolen for flere elevgrupper enn før.

5 2013/8959 Side 5 av 14 Oversikt over antall innbyggere i Longyearbyen fordelt på aldersgrupper viser at antall innbyggere i aldersgruppen 0 19 år har økt med 28 % fra 2004 til 2013: Det har skjedd en betydelig boligbygging i Longyearbyen fra 1997 til Flere boenheter gir bl.a. økt etterspørsel etter infrastrukturtjenester. En delplan for område D3 i Gruvedalen med 109 boenheter er nå til behandling. Det er også 77 studenthybler under bygging, og det planlegges bygging av ytterligere 170 studenthybler. For en nærmere beskrivelse av samfunnsutviklingen vises det til Samfunns og næringsanalysen 2012 og 2013.

6 2013/8959 Side 6 av 14 Utviklingen i statlige overføringer til Longyearbyen lokalstyre. Utviklingen i årlige tilskudd fra staten til Longyearbyen lokalstyre: Økningen i tilskuddet fra 2010 til 2011 skyldes i hovedsak at øremerket statstilskudd til drift av barnehager, 11,2 mill kroner, ble overført fra Kunnskapsdepartementet til svalbardbudsjettet og innlemmet i det generelle tilskuddet til drift av Longyearbyen lokalstyre. Økningen er altså ikke en reell økning av tilskuddet til Longyearbyen lokalstyre. Tildelt engangstilskudd på 20 mill kr i 2007 øremerket til reservekraftverk og tilskudd på 14,6 mill kr i 2012, 29,6 mill kr i 2013 og 71,5 mill kr i 2014 til avgassrensing ved energiverket er ikke tatt med i grafen. Finansiering av Longyearbyen lokalstyres virksomhet Lokalstyret har to hovedinntektskilder: Statstilskudd For 2014 mottok Longyearbyen lokalstyre 192,9 mill kr i tilskudd fra staten. Beløpet er disponert slik i budsjettet for 2014: Netto utgifter til: Politisk virksomhet og fellesadministrative tjenester % Kultur, idrett, barn og unge % Grunnskole og vg opplæring % Barnehager % Tekniske tjenester, brann/redning % Finans: Renter, avdrag og avsetninger % Sum, til drift av Longyearbyen lokalstyre % Til bygging av renseanlegg ved energiverket Til driftsutgifter til renseanlegget Sum statstilskudd Om lag 41 % av statstilskuddet brukes til finansiering av skole og barnehagetjenester. Da er ikke skole og barnehagetjenestenes andel av utgifter til fellesadministrative tjenester regnet med.

7 2013/8959 Side 7 av 14 Gebyrinntekter. For 2014 er det budsjettert med om lag 135 mill kr. i gebyrinntekter. Gebyrene gjelder i hovedsak kommunaltekniske tjenester (vann, avløp, renovasjon), fjernvarme, strøm, veigebyr, husleie og havn, samt foreldrebetaling for barnehage, SFO og kulturskole. Det er etablert selvkost innen fjernvarme, vann, avløp, renovasjon og havn. Selvkost innebærer at brukerbetaling (dvs gebyrer) dekker alle driftskostnader Longyearbyen lokalstyre har ved å produsere tjenesten. Lokalstyret har i hht Svalbardloven ikke anledning til å kreve inn gebyrer som er høyere enn utgiftene med å produsere den gitte tjenesten. For strøm har det de siste årene også vært selvkost, men for perioden har lokalstyret forutsatt at lokalstyret via fond skal finansiere deler av kostnadene ved energiverket. Dette gjelder deler av kostnadene til vedlikeholdstiltak (29 mill kr i perioden ) og kostnadene med betjening av lån til oppgraderingstiltak for å sikre at energiverket har en levetid på ytterligere 25 år (15 mill kr i perioden ). Det er ikke politisk ønskelig å øke strømprisen ut over prisstigning for å finansiere disse kostnadene ved energiverket. Når det gjelder finansiering av utbygging av infrastruktur i nye områder pågår det et arbeid med å klargjøre hvordan tilknytningsgebyret skal fastsettes. Dette kan få konsekvenser for utviklingen av Longyearbyen som by og Longyearbyen lokalstyres økonomi. Prisutviklingen på kommunaltekniske tjenester, fjernvarme og energi. Årlige kommunaltekniske gebyrer og energikostnader i en familiebolig på 120 m 2 : Snitt kommuner 2013* Vann Avløp Renovasjon Sum kommunalteknikk Fjernvarme Strøm ( kwh) Sum energi Sum kommunalteknikk og energi Stigning i % pr år 4,5 3,4 9,1 5,1 3,0 Husstander som selv drifter undersentral kan komme noe billigere ut på fjernvarme enn det tabellen viser. *: tall fra Huseiernes landsforbund, Rapport nr , juli Beløp inkl mva. Prisene på kommunaltekniske tjenester og energi er i perioden økt mer enn den generelle prisutviklingen, i hovedsak for å oppnå balanse mellom inntekter og kostnader på de forskjellige tjenestene (dvs selvkost). Tabellen viser at gebyrene på vann og renovasjon i Longyearbyen ligger over gjennomsnittet for kommunene på fastlandet. Energipris er noe vanskeligere å sammenligne. Vår strømpris er på kr. 1,59 pr kwh i Snitt for husholdninger på fastlandet i 2013 er i følge SSB 88,3 øre / kwh, inkl. avgifter. I tillegg må hensynet til fjernvarme tas inn i beregning av energipris. Longyearbyen lokalstyre krever inn et veigebyr for privatbiler og busser på kr og for lastebiler på kr i Selv med så høyt gebyr er det ikke mulig å ivareta veivedlikeholdet på et tilfredsstillende nivå. På fastlandet er årsavgiften for bil under 7,5 tonn kr

8 2013/8959 Side 8 av 14 Utviklingen i konsumprisindeksen (KPI) Konsumprisindeksen på Svalbard og på fastlandet har hatt følgende utvikling: Svalbard Fastlandet Fastlandet (Okt okt) (Okt okt) kalenderår ,1 3,5 2, ,0 1,4 0, ,2 1,8 1, ,1 2,7 2, ,5 0,2 0, ,6 5,5 3, ,7 0,6 2, ,1 2,0 2, ,3 1,4 1, ,4 1,1 0, ,4 2,4 2,1 På Svalbard måles KPI fra oktober til oktober. I følge SSB er den viktigste årsakene til oppgangen utviklingen i konsumgruppen bolig, lys og brensel. I motsatt retning trakk prisene på transport. Prisnivåindeksen på Svalbard er på 86,1 i Dette viser en prisnivåforskjell der Svalbard ligger 13,9 % under fastlandsnorge i I 2010 var prisnivåindeksen på Svalbard på 83,4.

9 2013/8959 Side 9 av 14 SØKNAD OM TILSKUDD FOR Longyearbyen lokalstyre kan dokumentere at Befolkningen i Longyearbyen har økt, og det antas økning i årene framover Andel utenlandske statsborgere øker Andel barn øker Det er bygd mange nye og større boligenheter de siste årene, noe som igjen har krevd en utbygging av teknisk infrastruktur. Flere boliger er under planlegging, også større studentboliger. Antall årsverk i Longyearbyen og Svea øker Tilstandsvurderinger gjennomført på teknisk infrastruktur viser at det er et betydelig vedlikeholdsetterslep og et investeringsbehov knyttet til infrastrukturen, i hovedsak som følge av byens samfunns og næringsutvikling Utviklingen i Longyearbyen gjør at Longyearbyen lokalstyre har behov for økt statstilskudd i årene framover for å kunne bidra til oppfylling av statens målsetting om et robust familiesamfunn. I investeringsbudsjettet for 2014 tar lokalstyret ansvar for å gjennomføre flere tiltak innen arktisk infrastruktur: Investeringstiltak: 2014 Energiverket: Tiltak etter tilstandsanalysen: Utskifting panelvegger Fjerne murverk på nedre drum Ny kondensatveksler Installere nytt system for måling av vannkvalitet Ny sjøvannsledning Komplett elektrisk koblingsanlegg mellom hovedtransformator og linjeavgang Varsle og slukkeanlegg for hele bygget Sjøvannsfilter etter pumper Fjernvarmevekslere Sperredamp/elektrokjøler for turbin Generatorluftkjøler til begge generatorer Kondensatforvarmer med kjøler til turbin Trykkholdestasjon for fjernvarme Reguleringsventiler for vannbehandling Smøreoljekjøler Oppgradere styresystem nødlastgeneratorer Silo for dagbunkring Sum tiltak etter tilstandsanalyse Lån Renseanlegg energiverket Statstilskudd / ovf. Fra driftsbudsjettet Slagg og askedeponi Fjernavlesing EL Lån

10 2013/8959 Side 10 av 14 Brann: Brannbil / høyderedskap Bruk av fond Vei og nærmiljø: Bru over Museumsveien Asfaltering av veier (utførelse) Nærmiljøanlegg: Belysning i sentrum Lån Hovedplan vann: HP vann Dosing elveløp (1dalen) mv HP vann inspeksjon / nylegging av inntaksledning (utvidelse av tiltaket) HP vann Manganfilter inkl utvidelse av bygg: Gjennomføring HP vann Ledningsoppgraderinger mot Haugen. HP vann Vannledning til Bykaia Lån Avfall: HP Avfall: restavfallscontainere Lån Fjernvarme: Rehabilitering undersentraler og rørkasser Bruk av fond Utbedringer i hht tilstandsvurdering: prosjektering og gjennomføring Lån Havn: Fendring Bykaia Kaidekke og kulvert Lån Eiendom: Utbedring fundamenter Lån Også i årene framover er det behov for å gjennomføre tiltak innen arktisk infrastruktur, både som følge av tilstandsvurderingene av arktisk infrastruktur og som følge av samfunns og næringsutviklingen i Longyearbyen. Energiverket har et stort investerings og vedlikeholdsbehov, samtidig som energiverket er på grensen av hva energiverket kan levere av strøm. Innen vann ser vi bl.a. at på grunn av krav gitt i plan og bygningsloven til sprinkling av bygg, viser det seg ved testing at vannledningsdimensjonene ikke klarer å dekke dette behovet over alt i byen. Det er heller ikke over alt i byen hvor ønsket brannvannsdekning blir nådd. Avfallsanlegget ble etablert rundt 1990 da det var ca innbyggere i Longyearbyen og antall gjestedøgn lå rundt hvert år. Samfunnsstrukturen i Longyearbyen er vesentlig endret i forhold

11 2013/8959 Side 11 av 14 til 1990tallet: familiesamfunnet er godt etablert og antall gjestedøgn har i perioden vært på ca pr år. Statistikken for 2013 viser ca gjestedøgn. Eksisterende avfallsanlegg er kapasitetsmessig ikke tilpasset dagens avfallshåndtering. Avfallsanlegget må utvides, alternativt må det bygges et forbrenningsanlegg. Lokalstyret vil i løpet av 2014 ta stilling til valg av løsning, som vil medføre behov for betydelige investeringer. Det er allerede gjort tiltak for å redusere avfallsmengden ved å installere matavfallskværner i hver boenhet. Lokalstyret har gjennomført følgende tiltak for å imøtekomme situasjonen: Det er etablert selvkost innen fjernvarme, vann, avløp, renovasjon og havn. Selvkost innebærer at brukerbetaling (dvs gebyrer) dekker kostnadene (inkl kapitalkostnader) som Longyearbyen lokalstyre har ved å produsere tjenestene. Longyearbyen lokalstyre kan ikke kreve inn gebyrer som er høyere enn kostnadene med å produsere tjenestene. Det betyr at Longyearbyen lokalstyre ikke kan bruke gebyrer fra disse tjenestene til å finansiere andre tjenester. For strøm har det vært selvkost til og med Fra 2014 har lokalstyret valgt å finansiere deler av kostnadene ved energiverket ved bruk av fond. Dette gjelder deler av kostnadene til vedlikeholdstiltak (29 mill kr i perioden ) og kostnadene med betjening av lån til oppgraderingstiltak for å sikre at energiverket har en levetid på ytterligere 25 år (15 mill kr i perioden ). Det er ikke politisk ønskelig å øke strømprisen ut over prisstigning for å finansiere disse kostnadene ved energiverket. Veigebyret er fra 2012 differensiert mellom busser/personbiler Innført egenbetaling for norskundervisning for fremmedspråklige voksne En betydelig økning av SFOsatsene fra Husleien for ansatte som leier bolig av Longyearbyen lokalstyre er økt fra 28 kr pr kvm til kr. 45 pr kvm fra Ny kvmpris dekker forvaltning, drifts og vedlikeholdskostnadene. Boligbygg som ikke lenger er hensiktsmessige er solgt. Strammere budsjettering Enøktiltak, spesielt på gatelys, men også i en barnehage. Longyearbyen lokalstyre er omorganisert fra i den hensikt å oppnå en mer effektiv organisasjon I tillegg jobber lokalstyret med følgende tiltak: Ferdigstille tilstandsvurderinger av arktisk infrastruktur Vurdering av de tjenester som lokalstyret yter, både lovpålagte og ikke lovpålagte, i fht kvalitet og omfang, i den hensikt å peke på hvor organisasjonen kan ha et effektiviseringspotensiale (SNUprosjektet). Arbeidet vil bl.a. ta utgangspunkt i en økonomianalyserapport som beskriver ressursbruk, dekningsgrader og prioriteringer i tjenesteproduksjonen til Longyearbyen lokalstyre. Longyearbyen lokalstyre har intensivert arbeidet med egen organisering og egen økonomi gjennom økning av gebyrer, strammere budsjettrammer, kartlegging av infrastrukturutfordringer og infrastrukturens potensiale. Dette for ytterligere å styrke lokal kontroll og sikre samfunnets behov, nå og i framtiden. Lokalstyrets inntektskilder er statstilskudd og brukerbetaling (gebyrinntekter). Det er etablert selvkost for kommunaltekniske tjenester. Husleia for ansatte er økt. Lokalstyret har dermed begrensede muligheter for å øke egne inntekter. Vi er økonomisk sårbare for økning i barnetall, og vi bør ha en buffer som kan håndtere utgiftsvekst som følge av endringer i barnetallet, både i skole og barnehage. Ved stadig strammere budsjetter blir en slik buffer enda viktigere.

12 2013/8959 Side 12 av 14 Søknad om tilskudd 2015 med anslag på bevilgninger for Tilskudd til drifts og investeringstiltak Statens tilskudd til Longyearbyen lokalstyre for 2014 til drift og investeringer forutsettes videreført i 2015 med en økning tilsvarende lønns og prisstigning. Søknadsbeløpet er inklusiv en anslått lønnsog prisstigning på 3 %. Beløpet er beregnet slik: Mottatt tilskudd 2014 kr Til bygging av renseanlegg ved kullkraftverket kr Beløp til drift og investeringer i 2014 kr % lønns og prisstigning kr Søknadsbeløp 2015 kr Tilskudd til videre drift og investering i kullkraftverket: Beløpet framkommer slik: Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Vedlikeholdsutgifter ved drift av renseanlegget, årlig anslått til 4,6 mill kr (beløpet er inkl 3 % prisjustering fra 2014 til 2015). Mottatt tilskudd i 2014, 1,8 mill kr, forutsettes videreført i årene framover. Vedlikeholdsutgiftene har halvårsvirkning i 2015 Tilskudd på 69,4 mill kr til oppgraderinger for å drive energiverket videre i 25 år fra 2013 (jfr. oversikt fra OEC Consulting). (prisjustert med 3 % fra 2014 til 2015) Økte vedlikeholdsutgifter i hht vedlikeholdsplan for videre drift i 25 år fra 2013* (prisjustert med 3 % fra 2014 til 2015) * I tillegg til beløpene som er budsjettert til økte vedlikeholdsutgifter i , har lokalstyret i 2014 budsjettert med 11 mill kr fra fond for å finansiere nødvendige vedlikeholdstiltak for å ivareta strømproduksjonen. Det vises til brev datert vedr tilstandsvurdering / levetidsvurdering av energiverket som viser at det er et stort investeringsbehov for å kunne opprettholde drift i ytterligere 25 år fra Uten disse investeringene vil energiverket ha en levetid på 5 år fra Vi vet at vi i dag er på grensen av hva energiverket kan levere av strøm. Hvis vi, for å legge til rette for forventet utvikling av lokalsamfunnet, skal øke produksjonen ved å fyre med to kjeler parallelt, vil risikoen knyttet til leveringssikkerhet øke betydelig. Det vises til risikoanalyse som er vedlagt brev datert Ved bruk av to kjeler til strømproduksjon vil kostnaden med å produsere strøm øke, fordi vi må bruke mer kull og fordi vedlikeholdstakten på kjelene øker. Videreutvikling av Longyearbyen er avhengig av både kapasitet og pris på energi.

13 2013/8959 Side 13 av 14 Prosjektet Renseanlegg på kullkraftverket har vært ute på anbud. Det er forhandlet med to mulige leverandører. Kontrakt er undertegnet med det franske firmaet LAB pr Prosjektet holder planlagt fremdrift og planlegges ferdigstilt innen utgangen av Miljødirektoratet har forlenget fristen for å iverksette krav til utslipp til luft til Miljødirektoratet forutsetter at lokalstyret gjennomfører de anbefalte tiltakene (i tilstandsvurderingen) for å sikre at anlegget drives best mulig og i samsvar med prinsipp om best tilgjengelig teknikker (BAT). Brevet fra miljødirektoratet er oversendt polaravdelingen. Tilskudd til tiltak innen arktisk infrastruktur: De senere årene er følgende rapporter / tilstandsvurderinger utarbeidet: Tilstandsvurdering av bygninger Tilstandsvurdering fjernvarmenettet Hovedplan vann Avfallsplan Relokalisering / utvidelse av avfallsanlegget Tilstandsvurderinger for veier og avløp er under utarbeidelse Rapportene / tilstandsvurderingene viser at det er behov for å gjennomføre betydelig vedlikeholds og investeringstiltak innenfor de enkelte områdene. Flere tiltak er igangsatt, bl.a. for å ivareta samfunnssikkerheten. Lokalstyrets beslutning om å iverksette nødvendige vedlikeholds og investeringstiltak ved energiverket vil ut fra Longyearbyen lokalstyres økonomiske situasjon gjøre det vanskelig å sikre andre samfunnskritiske funksjoner, og lokalstyret har behov for tilskudd til ivaretakelse av realverdiene som den arktiske infrastrukturen representerer. Vi ser at klimaendringer påvirker infrastrukturen. Sommeren 2013 forsvant den ene broen over Longyearelven i løpet av ett døgn som følge av unormalt høy nedbørsmengde i arktis. Det koster ca 5 mill kr å etablere ny bro. Det var en viktig samfunnssikkerhetsbeslutning å iverksette bygging av ny bro. Sikkerheten i Longyearbyen blir svært sårbar om enda en av elvekryssingene skulle bli berørt av en uforutsett hendelse. Grunnet gjennomførte tilstandsvurderinger var vi klar over at dette kunne skje, vi har flere tilsvarende veikrysninger hvor vi kan forvente at det samme vil skje. Teleskader og rørgjennomføringer gjennom vei gir dårlig kvalitet på veiene i et arktisk klima. I tillegg må veigrus og asfalt fraktes fra fastlandet på grunn av dårlige stedlige masser i Longyearbyen og mangel på tilgjengelig asfaltverk. Dett er svært kostbart. Stikkrenner, kulverter og lignende har snart nådd sin tekniske levealder. Det er årlig behov for ca 5 mill kr til vedlikehold av veier. Havneutvikling I Nasjonal transportplan er det satt av inntil 200 mill kr i statlige midler til oppgradering og bygging av ny havneinfrastruktur i Longyearbyen. Strategisk havneplan er ferdigstilt og vedtatt av lokalstyret i februar Denne danner grunnlaget for utviklingsbehovet knyttet til arktisk havneinfrastruktur. Det er nå behov for å få realisert avsetningen på 200 mill kr i Nasjonal transportplan , med utbetaling i løpet av I Nasjonal transportplan punkt uttales bl.a.: «..I lys av en større kommersiell og industriell aktivitet i Polhavet, vil Longyearbyen måtte påregne å få økt betydning som base for rednings og forurensningsberedskap, og som base for tilbud av maritime tjenester. I den sammenheng vil eksisterende kunnskap og kompetanse om arktisk teknologi og logistikk som finnes i ulike miljøer i Longyearbyen, kunne være en ressurs som kan videreutvikles. En økende maritim aktivitet i området vil også stille krav til en styrking av rednings og beredskapsarbeidet på øygruppen og i tilstøtende havområder.» «.På bakgrunn av de helt spesielle forholdene på Svalbard, og som en del av regjeringens nordområdepolitikk, settes det av inntil 200 mill. kr i statlige midler i planperioden til oppgradering og

14 2013/8959 Side 14 av 14 bygging av ny havneinfrastruktur i Longyearbyen. Det legges derfor til grunn at lokalstyret planlegger videre med sikte på bygging av nye havneanlegg i Longyearbyen, og at prosjektene ev. realiseres med bidrag fra lokale aktører og privat næringsvirksomhet.» Longyearbyen lokalstyre merker seg at samarbeidet med staten er meget godt og konstruktivt og ser fram til videre samarbeid i arbeidet med å utvikle Longyearbyen. Lokalstyret vedtok i februar Strategisk havneplan. Dokumentet er overlevert polaravdelingen. Longyearbyen lokalstyre er i ferd med å inngå avtale med grunneier om sikring av areal til fremtidig havneutvikling. Til tiltak innen skole og barnehage: Longyearbyen er et samfunn preget av stor uforutsigbarhet knyttet til barnetall, med svingninger fra halvår til halvår. Trenden over tid er at barnetallet øker, jfr grafen tidligere i dette dokumentet som viser at antall innbyggere i aldersgruppen 0 19 år har økt med 28 % fra 2004 til Dette har bl.a. ført til at det har vært nødvendig å gjennomføre tiltak innen sektoren uten at statstilskuddet er økt tilsvarende. Tiltakene er finansiert ved strammere budsjettering, omfordeling mellom lokalstyrets tjenesteområder og bruk av egenkapital. Den ene av barnehagene våre (Longyearbyen barnehage) ligger i rasutsatt område, og er i tillegg ca. 40 år gammel. På sikt må det vurderes å etablere denne barnehagen et annet sted. Longyearbyen lokalstyre har målsetting om full barnehagedekning. Dette er spesielt viktig i samfunnet vårt hvor yrkesaktiviteten er ekstra høy. Pga den store uforutsigbarheten knyttet til barnetall må vi til enhver tid ha tilgjengelige arealer for å oppnå denne målsettingen. Dersom eksisterende buffer (Formannshuset) ikke skulle strekke til, kan det bli nødvendig å bygge nye avdelinger knyttet til eksisterende barnehager. Vi er økonomisk sårbare for økning i barnetall, og vi bør ha en buffer som kan håndtere utgiftsvekst som følge av endringer i barnetallet, både i skole og barnehage. Ved stadig strammere budsjetter blir en slik buffer enda viktigere. Longyearbyen lokalstyre bør derfor ha en buffer på 4 mill kr. for å håndtere skole og barnehage på en trygg og sikker måte. Med vennlig hilsen Lars Ole Saugnes administrasjonssjef Elin Dolmseth økonomisjef Brevet er elektronisk godkjent av leder.