Søknad om statstilskudd 2018 med anslag på bevilgninger for

Transkript

1 Justis- og beredskapsdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2016/924- Elin Dolmseth Søknad om statstilskudd 2018 med anslag på bevilgninger for SAMMENDRAG Søknad om tilskudd for 2018 bygger på div brev fra Longyearbyen lokalstyre (LL) til Justis- og beredskapsdepartementet (brev datert , og ), Svalbardmeldingen samt Svalbardbudsjettet for Søknaden bygger også på Svalbardlovens formål med LL, som er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig lokalt folkestyre og for en rasjonell og effektiv forvaltning av fellesinteressene innenfor rammen av norsk svalbardpolitikk. Ett av JD sine mål for polarpolitikken er å «Vidareutvikle lokalsamfunnet i Longyearbyen» (Svalbardbudsjettet 2017, del 2 kapittel 2.2). På side 10 i svalbardbudsjettet for 2017 uttrykkes det at «Regjeringa ønskjer gjennom Meld. St. 32 ( ) Svalbard å leggje til rette for eksisterande og ny variert næringsverksemd. Longyearbyen skal også i framtida vere eit levedyktig lokalsamfunn som er attraktivt for familiar. Samfunnet skal ha ein kvalitet, breidde og variasjon som byggjer opp under målet om å halde ved lag norske samfunn på øygruppa». Videre sies det på side 14 i svalbardbudsjettet for 2017 at «Det er eit mål for regjeringa at befolkninga skal oppleve stor grad av tryggleik for liv, helse og materielle verdiar». Fra kapittel i svalbardbudsjettet 2017 gjengis følgende: «For å nå hovudmåla i svalbardpolitikken og departementets mål som er nemnde over, har styresmaktene fleire verkemiddel. Det interdepartementale polarutvalet er eit særs viktig organ for dei sentrale styresmaktene si koordinering og samordning av norsk polarpolitikk. Vidare er dei viktigaste verkemidla Sysselmannen på Svalbard, som statens øvste representant på øygruppa, lovgiving, løyvingar over statsbudsjettet (under dette svalbardbudsjettet), og lokal forvaltning gjennom Longyearbyen lokalstyre» Og til sist, på side 19 i Svalbardbudsjettet for 2017, sies det at «Solide og tilstrekkelege rammevilkår er ein viktig foresetnad for at LL skal kunne handtere noverande og ikke minst framtidige oppgåver på ein god og effektiv måte». Tiltakene som er omtalt i denne søknaden er viktig for befolkningens opplevelse av trygghet for liv, helse og materielle verdier og for at Longyearbyen fortsatt skal være et levedyktig lokalsamfunn som er attraktivt for familier. Tiltakene vil også legge til rette for eksisterende og ny variert næringsvirksomhet. Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for de fleste samfunnsoppgaver i Longyearbyen: produksjon, distribusjon, drift og vedlikehold av arktisk infrastruktur (elektrisk energi, fjernvarme, vann, avløp, renovasjon, vei, bygninger), brannberedskap og -forebygging, havnedrift, arealplanlegging, kart- og delingsforretninger, byggesaksbehandling, barnevern, skjenkebevillinger, transportløyver, fordeling av overskuddet fra Nordpolet AS, grunnskole, videregående skole, skolefritidsordning, kulturskole,

2 2016/ Side 2 av 12 voksenopplæring for fremmedspråklige, barnehager og kultur- og idrettstilbud, herunder ungdomsklubb, kulturtilbud, kino, bibliotek, galleri og idretts-/svømmehall. Et levedyktig lokalsamfunn som er attraktivt for familier krever godt tilrettelagt arktisk infrastruktur samt godt skole-, barnehage- og kulturtilbud. Dette er også nødvendig for å kunne legge til rette for eksisterende og ny variert næringsvirksomhet. Longyearbyen lokalstyre (LL) har i stor grad fått samme funksjon som kommuner på fastlandet, med unntak av helse-, omsorgs- og sosialtjenester. Det er en hovedmålsetting at tillagte samfunnsoppgaver utføres i samsvar med LL sitt formål (jfr Svalbardloven kapittel 5) samt ivaretakelse av de store verdiene som Longyearbyens infrastruktur representerer. LL har tatt Longyearbyen fra company town til et lokaldemokrati slik Svalbardloven legger opp til. Utfordringen er at byen er bygd under andre forutsetninger enn det et familiesamfunn med variert næringsvirksomhet og dagens lov- og regelverk fordrer. Det søkes om følgende tilskudd for 2018, med anslag på bevilgninger for (beløp i anslåtte 2018-kroner): Videreføring av bevilgning fra 2017, generelt tilskudd kr Samfunnssikkerhet: Drifts- og vedlikeholdskostnader for skredsikringstiltak kr Erosjonssikring av Longyearelva kr ??? - Lokal skredvarsling kr Arealutvikling av Longyearbyen: Boligbygging, fortetting og tranformasjon kr Omtillings- og næringsutviklingsarbeid kr Utfordringer som følge av endringer i klima: kr Infrastruktur: Vei, rør og strøm kr Longyear energiverk: Rehabiliteringstiltak kr Vedlikeholdsplan kr Sum søknad kr Samfunnssikkerhet har høyeste prioritet for lokalstyret de nærmeste årene. Lokalstyret forutsetter at NVE har ansvaret for å gjennomføre skredsikringstiltakene i Longyearbyen og at igangsetting av tiltakene starter umiddelbart. Lokalstyret forutsetter videre at staten fullfinansierer samtlige skredsikringstiltak over NVE sitt budsjett. Som en følge av at lokalstyret forutsetter at staten fullfinansierer skredsikringstiltakene over NVE sitt budsjett søker ikke Longyearbyen lokalstyre om midler til skredsikringstiltak de kommende årene. Etter samfunnssikkerhet prioriterer lokalstyret bolig, fortetting og transformasjon av Longyearbyen, omstillings- og næringsutviklingsarbeid og infrastrukturtiltak som følge av endringer i klima. Fra 2019 har også bevilgning til vedlikehold av energiverket høy prioritet, blant annet fordi også det handler om samfunnssikkerhet (sikker strøm- og fjernvarmeleveranse). LL forutsetter at Stortingets vedtak fra 2015, der staten finansierer 2/3 av kostnadene med rehabiliteringstiltak ved energiverket for årene videreføres for 2018 (8,3 mill kr.). Hvis LL selv må finansiere kostnader med rehabiliteringstiltak og vedlikeholdsplan ved energiverket vil LL sine fondsmidler være disponert. Det vil påvirke omfanget av LL sitt øvrig tjenestetilbud.

3 2016/ Side 3 av 12 Det forutsettes at tilskuddene prisjusteres hvert år. LL vil over tid ikke klare å videreføre dagens tjenestetilbud uten en reell økning av statstilskuddet. SAMFUNNSUTVIKLINGEN Vi registrerer at følgende endringer har skjedd i Longyearbyen i løpet av en 10-årsperiode: Befolkningen i Longyearbyen er økt fra personer i 2006 til personer , dvs en økning på 7 %. I 2006 var 267 utenlandske statsborgere fra 25 land bosatt i Longyearbyen, i 2016 var tilsvarende tall 687 utenlandske statsborgere fra 50 land. I 2002 (da Longyearbyen lokalstyre ble etablert) utgjorde de utenlandske innbyggerne om lag 10 % av befolkningen. I 2016 er denne andelen økt til om lag 32 %. På fastlandet utgjør andelen innvandrere (eks. norskfødte med innvandrerforeldre) 14% av befolkningen i hele landet. I 2015 ble det utført årsverk i Longyearbyen, Ny-Ålesund og Svea. De årsverkene ble utført av sysselsatte gjennom året. De sysselsatte fordeler seg slik mellom næringsgruppene:

4 2016/ Side 4 av 12 Kilde: Longyearbyen har utviklet seg fra å være et samfunn basert på kullvirksomhet til å bli et samfunn med et variert næringsliv der turisme og kultur nå utgjør den største næringen. I 2015 var det rundt 300 ulike virksomheter i Longyearbyen, Ny-Ålesund og Svea, fordelt på mange ulike næringer. Det er en vekst på over 70 % siden SNSK nedbemanner og omstiller, og det kan påvirke samfunnet vårt framover. Mulige konsekvenser for organisasjonen Longyearbyen lokalstyre er omtalt i brev av fra LL til Justis- og beredskapsdepartementet. I samfunns- og næringsanalysen for 2015 er det anslått at sysselsettingen i Longyearbyen og Svea, inklusiv studentene, vil få en nedgang fremover som følge av nedbemanningen i SNSK. Pr var befolkningen i Longyearbyen på 2127 personer og det ble utført 1772 årsverk. Beregninger viser at tilsvarende tall i 2020 vil være 1698 bosatte og 1376 årsverk forutsatt driftshvile i SNSK med en bemanning på 100 årsverk og ingen endring i sysselsettingen i øvrige næringer. Pr var det bosatte i Longyearbyen og på samme tidspunkt er det ca 140 ansatte i SNSK var det 356 ansatte i SNSK. Nye næringer har kommet til og eksisterende næringer har voks. Etterspørselen etter LL sine tjenester synes så langt ikke å være påvirket av nedbemanningen i SNSK.

5 2016/ Side 5 av 12 Som følge av endringene i SNSK kan Longyearbyen få en annen samfunnsstruktur. En kan også se for seg at dagens næringer rekrutterer en annen type kompetanse enn det SNSK sysselsetter. Det kan føre til en større andel utenlandske innbyggere, andre næringer, større omfang innen eksisterende næringer, noe som kan gi Longyearbyen lokalstyre andre utfordringer enn i dag innen tjenester som barnehage, skole, barnevern og infrastruktur. F.eks. vil en større turistnæring gi et annet forbruksmønster for vann, avløp, strøm og fjernvarme. Endret forbruksmønster gir behov for annen utforming av infrastrukturen (f.eks. dimensjonering av rør og mengde vann, strøm, varme) Etterspørsel etter barnehageplasser: Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser 0 år år år år år år Totalt Tabellen viser antall barn 0 5 år i Longyearbyen, samt antall barnehageplasser som er i drift pr det enkelte år. Barn under 3 år krever 2 barnehageplasser. Longyearbyen lokalstyre klarer å imøtekomme etterspørselen etter barnehageplasser innenfor føringene om max 3-måneders venteliste. Antall barnehageplasser påvirker bemannings- og arealbehov. Det er to hovedopptak i barnehagen. Antall barn i grunnskolen og på videregående avdeling: 2011/ / / / / /2017 Grunnskole Videregående Kulturskole SFO Minoritetsspråklige i grunnskole Tabellen viser at det er en viss variasjon i antall barn i grunnskolen, på vg avdeling, i kulturskolen og i SFO. Antall minoritetsspråklige barn i grunnskolen varierer også.

6 2016/ Side 6 av 12 Oversikt over antall innbyggere i Longyearbyen fordelt på aldersgrupper: Tabellen viser at antall innbyggere i aldersgruppen 0 19 år har økt med 14 % fra 2006 til Andelen personer over 60 år er økt vesentlig i perioden. Longyearbyen lokalstyre forholder seg til Svalbardmeldingen og tilrettelegger ikke for at Longyearbyen skal bli et livsløpssamfunn. Det har skjedd en betydelig boligbygging i Longyearbyen fra 1997 til Flere boenheter gir bl.a. økt etterspørsel etter infrastrukturtjenester. I 2015 ble det ferdigstilt en boligblokk med 9 leiligheter. Kun 3 boliger er ferdigstilt i Snøskredene og har ført til at totalt 83 boenheter (ca kvm) ikke lenger er tilgjengelige i Longyearbyen. Boligmarkedet er svært presset, jfr brev fra LL til JD av der LL ber om bevilgning til boligbygging i Longyearbyen.

7 2016/ Side 7 av 12 Utvikling i produksjon av fjernvarme og strøm Longyear Energiverk 1996 Gruve 3 stengt 2000 Gruve 7 1-skift ORV lagt ned Forbruk av fjernvarme har økt i takt med utbyggingen og utviklingen i Longyearbyen, men er også knyttet til årsvariasjon i klima. Ved mildt klima går forbruket ned, ved kaldt klima går forbruket opp. Etterspørselen etter strøm har vært stabil selv med utvikling i Longyearbyen. Nedgangen i 1996 skyldes stans i Gruve 3 og Oppredningsverket. Trenden det siste året er økende, noe som i grove trekk skyldes økt aktivitet i Gruve 7 og ved Svalsat samt renseanlegget knyttet til energiverket. Dette kapitlet viser at Longyearbyen de siste årene har hatt en økning i befolkningen, herunder også en økning i barn og unge og en økning i andelen utenlandske statsborgere. Det er skjedd en dreining i næringslivet, der gruvedrift er redusert og andre næringer har vokst / kommet til. Antall utførte årsverk er økt. Longyearbyen er blitt et familiesamfunn, noe som gir andre boligbehov og forventninger til samfunnsfunksjoner og til LL. Innbyggerundersøkelsen som ble gjennomført i 2014 bekrefter at Longyearbyen lokalstyre generelt sett lykkes i sin tjenesteproduksjon: Gjennomsnittlig brukertilfredshet i Longyearbyen er 4.5, mens tilsvarende snitt for kommuner er 4.2. LL sitt formål (jfr Svalbardloven) er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig lokalt folkestyre og for en rasjonell og effektiv forvaltning av fellesinteressene innenfor rammen av norsk svalbardpolitikk. LL har tatt Longyearbyen fra company town til et lokaldemokrati slik Svalbardloven legger opp til. Utfordringen er at byen er bygd under andre forutsetninger enn det et familiesamfunn med variert næringsvirksomhet og dagens lov- og regelverk fordrer. LL arbeider for en utvikling av lokalsamfunnet i samsvar med lokale og sentrale behov, innenfor rammen av svalbardpolitikken. Det vil ikke være mulig for LL med dagens økonomiske rammer å imøtekomme disse behovene. LL vil over tid ikke klare å videreføre dagens tjenestetilbud uten en reell økning av statstilskuddet. Etter skredulykken utarbeidet DSB rapporten «Skredulykken i Longyearbyen 19. desember 2015». Rapporten presenterer flere læringspunkter. Ett av punktene sier at «Det bør etableres en systematikk som ivaretar erfarings- og kunnskapsoverføring ved organisasjonsendringer og personellutskiftninger både hos Longyearbyen lokalstyre og hos Sysselmannen». Sammen med KS Konsulent jobber LL med en administrativ og politisk analyse av organisasjonen. Formålet er å imøtekomme læringspunktet i DSB-rapporten, håndtere de utfordringene vi står overfor i fht omstilling, bolig, sikkerhet og beredskap samt å imøtekomme Svalbardlovens formål med LL: Legge til rette for en tillitsskapende forvaltning. LL vil komme tilbake til praktiske og økonomiske konsekvenser som følge av dette arbeidet.

8 2016/ Side 8 av 12 FINANSIERING AV LONGYEARBYEN LOKALSTYRES VIRKSOMHET Lokalstyret har to hovedinntektskilder, statstilskudd og gebyr- og fakturainntekter. Statstilskudd For 2017 mottok Longyearbyen lokalstyre 153,5 mill kr i tilskudd fra staten. Beløpet er disponert slik i budsjettet for 2017: Om lag 40 % av statstilskuddet brukes til finansiering av skole- og barnehagetjenester. Da er ikke skole- og barnehagetjenestenes andel av utgifter til fellesadministrative tjenester regnet med. Utviklingen i årlige tilskudd fra staten til Longyearbyen lokalstyre (beløp i mill. kroner): Det løpende tilskuddet til drifts- og investeringstiltak har de siste årene økt tilsvarende lønns-/ prisstigning. Økningen i tilskuddet fra 2010 til 2011 skyldes i hovedsak at øremerket statstilskudd til drift av barnehager, 11,2 mill kroner, ble overført fra Kunnskapsdepartementet til svalbardbudsjettet og innlemmet i det generelle tilskuddet til drift av Longyearbyen lokalstyre. Økningen er altså ikke en reell økning av tilskuddet til Longyearbyen lokalstyre. Tildelt engangstilskudd på 20 mill kr i 2007 øremerket til reservekraftverk og tilskudd på 14,6 mill kr i 2012, 29,6 mill kr i 2013 og 71,5 mill kr i 2014 til avgassrensing ved energiverket er ikke tatt med i grafen. Grafen inneholder heller ikke tildelt tilskudd i 2015, 2016 og 2017 på hhv 13,3 mill kr, 23,6 mill kr og 13,3 mill kr til rehabilitering av energiverket.

9 2016/ Side 9 av 12 Gebyr- og fakturainntekter. For 2017 er det budsjettert med om lag 167 mill kr. i gebyr- og fakturainntekter. Inntektene gjelder i hovedsak kommunaltekniske tjenester (vann, avløp, renovasjon), fjernvarme, strøm, veigebyr, husleie og havn, samt foreldrebetaling for barnehage, SFO og kulturskole. Det er etablert selvkost innen fjernvarme, vann, avløp, renovasjon og havn. Selvkost innebærer at brukerbetaling (dvs gebyrer) dekker alle driftskostnader Longyearbyen lokalstyre har ved å produsere tjenesten. Lokalstyret har i hht Svalbardloven og Havne- og farvannsloven ikke anledning til å kreve inn gebyrer som er høyere enn utgiftene med å produsere den gitte tjenesten. For strøm har det de siste årene også vært selvkost, men for perioden har lokalstyret forutsatt at lokalstyret via fond skal finansiere deler av kostnadene ved energiverket. Dette gjelder kostnader som ikke dekkes av statstilskudd til renseanlegget og statstilskudd til vedlikeholds- og oppgraderingstiltak. Vedlikeholds- og oppgraderingstiltak gjennomføres for å sikre at energiverket har en levetid på ytterligere 25 år. Det er ikke politisk ønskelig å øke strømprisen ut over prisstigning for å finansiere disse kostnadene ved energiverket. Når det gjelder finansiering av utbygging av infrastruktur i nye områder må utbygger selv stå for utbyggingen av og tilknytning til den tekniske infrastrukturen (vei, vann og avløp). For fjernvarme betales et tilknytningsgebyr beregnet etter en sats pr. m2 gulvflate etter BRA (bruksareal). Gebyr for tilknytning til strømnettet fastsettes slik at Longyearbyen lokalstyres nødvendige kostnader i forbindelse med tilknytningen eller forsterkningen av nettet blir dekket. Prisutvikling på kommunaltekniske tjenester, fjernvarme og energi i en familiebolig på 120 m 2 : Snitt kommuner i Troms 2016* Vann (bygg uten måler, 120 kvm) Avløp (bygg uten måler, 120 kvm) Renovasjon Sum kommunalteknikk Fjernvarme (bygg uten måler, 120 kvm) Strøm (12000 kwh) Sum energi Sum kommunalteknikk og energi Stigning i % pr år 9,1 5,1 2,9 2,7 2,9 3,0 Husstander som selv drifter undersentral kan komme noe billigere ut på fjernvarme enn det tabellen viser. *: tall fra Huseiernes landsforbund, Rapport nr , august Beløpet inkl mva og omfatter vann, avløp, renovasjon og feiing. Prisene på kommunaltekniske tjenester og energi er i perioden økt mer enn den generelle prisutviklingen, i hovedsak for å oppnå balanse mellom inntekter og kostnader på de forskjellige tjenestene (dvs selvkost). Tabellen viser at gebyrene på vann, avløp og renovasjon i Longyearbyen ligger over gjennomsnittet for kommunene i Troms. Energipris er noe vanskeligere å sammenligne. Vår strømpris er på kr. 1,75 pr kwh i Snitt for husholdninger på fastlandet i 2016 er ifølge SSB 91,8 øre / kwh, inkl. avgifter. I tillegg må hensynet til fjernvarme tas inn i beregning av energipris. Longyearbyen lokalstyre krever inn et veigebyr for privatbiler og busser på kr og for lastebiler på kr i Selv med så høyt gebyr er det ikke mulig å ivareta veivedlikeholdet på et tilfredsstillende nivå. På fastlandet er årsavgiften for bil under 7,5 tonn kr

10 2016/ Side 10 av 12 SØKNAD OM TILSKUDD FOR Longyearbyen lokalstyre mener at samfunnsviktig infrastruktur i Longyearbyen skal eies av det offentlige. Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for investering, drift og vedlikehold knyttet til elektrisk energi, fjernvarme, vann, avløp, renovasjon, vei, diverse bygninger og havn. I en tid der Longyearbyen står overfor endringer som følge av situasjonen i SNSK mener Longyearbyen lokalstyre at det er viktig å opprettholde et robust og stabilt tjenestetilbud, både for næringslivet og for å opprettholde Longyearbyen som et attraktivt familiesamfunn. En god infrastruktur vil etter Longyearbyen lokalstyre sitt syn bidra til at næringslivet kan utvikle seg. I tillegg er det viktig å tilby gode og stabile tjenester innen skole, barnehage, kultur og fritid slik at Longyearbyen kan fortsette å tiltrekke seg god kompetanse samt være et attraktivt familiesamfunn og arbeidssted. En evt reduksjon i LL sitt tjenestetilbud samtidig som samfunnet er i en omstillingsprosess anses ikke som heldig. Longyearbyen lokalstyre tilpasser tjenestetilbudet ved endringer i befolkningen. Å justere barnehage-, skole-, kultur- og fritidstjenestene etter samfunnets svingninger er enklere enn å justere tjenestene innen teknisk infrastruktur. Her er det i stor grad snakk om faste installasjoner som det vil være tidkrevende å tilpasse som følge av endringer i samfunnsstrukturen (både i fht reduksjon og i fht å dekke nye samfunnsbehov). Generelt tilskudd til drifts- og investeringstiltak Statens tilskudd til Longyearbyen lokalstyre for 2017 til drift og investeringer forutsettes videreført i med en økning tilsvarende lønns- og prisstigning. Søknadsbeløpet for 2018 er inklusiv en anslått lønns- og prisstigning på 2,5 %. Beløpet er beregnet slik: Mottatt tilskudd 2017 kr Tilskudd til rehabilitering av kraftverket kr Omstillingsmidler til Longyearbyen kr Beløp til drift og investeringer i 2017 kr ,5 % lønns- og prisstigning kr Søknadsbeløp 2018 kr Tilskudd til tiltak innen arktisk infrastruktur: LL har i brev til Justis- og beredskapsdepartementet (JD) av beskrevet og prioritert satsingsforslag for I brev til JD datert er det bedt om bevilgning i 2018 til skredsikringstiltak og i brev til JD datert er det bedt om bevilgning i 2018 til boligbygging som følge av snøskredet Brevene (uten vedlegg) er vedlagt dette dokumentet. Samfunnssikkerhet har høyeste prioritet for lokalstyret de nærmeste årene. Lokalstyret forutsetter at NVE har ansvaret for å gjennomføre skredsikringstiltakene i Longyearbyen og at igangsetting av tiltakene starter umiddelbart. Lokalstyret forutsetter videre at staten fullfinansierer samtlige skredsikringstiltak over NVE sitt budsjett. Som en følge av at lokalstyret forutsetter at staten fullfinansierer skredsikringstiltakene over NVE sitt budsjett søker ikke Longyearbyen lokalstyre om midler til skredsikringstiltak de kommende årene. NVE har uttalt at det vil være LL sitt ansvar å drifte / følge opp de etablerte skredsikringstiltakene. Etablerte skredsikringstiltak vil gi LL årlige drifts- og vedlikeholdskostnader. Pr dato er det ikke kjent hvilke skredsikringstiltak som vil bli etablert. Kostnadene med drift av skredsikringstiltakene er følgelig også ukjente, og beløpet i tabellen nedenfor er et grovt anslag for å synliggjøre at kostnadene vil komme. Skredvarsling: det antas at LL sine kostnader vil bli høyere enn 1 mill kr fra 2020, når LL får overført ansvaret for varslingen fra NVE. LL vil komme tilbake til dette.

11 2016/ Side 11 av 12 NVE har startet arbeidet med å erosjonssikre Longyearelva. I brev av uttrykkes det at tiltaket også omfatter flomsikring av elva. Det er ikke tilfelle, det er kun snakk om erosjonssikring. Erosjonssikring vil ikke åpne for bruk av nye arealer. Det forventes at LL vil få en egenandel i størrelsesorden 20 % av kostnadene med erosjonssikringen. Etter samfunnssikkerhet prioriterer lokalstyret bolig, fortetting og transformasjon av Longyearbyen, omstillings- og næringsutviklingsarbeid og infrastrukturtiltak som følge av endringer i klima. Fra 2019 har også bevilgning til vedlikehold av energiverket høy prioritet, blant annet fordi også det handler om samfunnssikkerhet (sikker strøm- og fjernvarmeleveranse). Tiltakene er omtalt i brev av (se vedlegg). Øvrige tiltak i tabellen i brev av (se vedlegg) er også viktige men prioriteres ikke i denne omgang da ovennevnte tiltak først må være på plass. LL vil over tid ikke klare å videreføre dagens tjenestetilbud uten en reell økning av statstilskuddet. LL forutsetter at Stortingets vedtak fra 2015, der staten finansierer 2/3 av kostnadene med rehabiliteringstiltak ved energiverket for årene videreføres for LL forventer at statens tilskudd til formålet i 2018 vil være 8,3 mill kr. Oppsummert søker Longyearbyen lokalstyre om følgende bevilgninger for 2018, med anslag på bevilgning for : Videreføring av bevilgning fra 2017, generelt tilskudd kr Samfunnssikkerhet: Drifts- og vedlikeholdskostnader for skredsikringstiltak kr Erosjonssikring av Longyearelva kr ??? - Lokal skredvarsling kr Arealutvikling av Longyearbyen: Boligbygging, fortetting og tranformasjon kr Omtillings- og næringsutviklingsarbeid kr Utfordringer som følge av endringer i klima: kr Infrastruktur: Vei, rør og strøm kr Longyear energiverk: Rehabiliteringstiltak kr Vedlikeholdsplan kr Sum søknad kr Det forutsettes at tilskuddene prisjusteres hvert år. Hvis LL selv må finansiere kostnader med rehabiliteringstiltak og vedlikeholdsplan ved energiverket vil LL sine fondsmidler være disponert. Det vil påvirke omfanget av LL sitt øvrig tjenestetilbud. God kommunal økonomistyring tilsier at LL har fondsmidler for å håndtere uforutsette hendelser i driften på en økonomisk smidig måte og til delfinansiering av investeringer. Det vil være økonomisk uforsvarlig å forhåndsdisponere samtlige fondsmidler til finansiering av vedlikeholdstiltak ved energiverket. Fondsmidlene vil for øvrig heller ikke være store nok til å kunne finansiere tiltakene i vedlikeholdsplanen til energiverket, en plan som viser vedlikeholdstiltak for tilsammen 225 mill kroner i årene Vedlikeholdsplanen er omtalt i brev av

12 2016/ Side 12 av 12 ANDRE FORHOLD I brev av er det også en omtale av andre forhold som LL ønsker å henlede oppmerksomheten mot. Det gjelder: Oppfølging av Kystverkets KVU Longyearbyen havn Utenlandske ungdommers situasjon i Longyearbyen Tankanlegg for diesel til fyrhus og energiverket Ny energibærer for Longyearbyen Reservevann Avløpsrensing Opprydding i forurenset grunn Sikring av kulturminner (bl.a. gamle energiverket) Realisering av de fleste av disse forholdene vil utløse behov for statlig finansiering / reell økning av statstilskuddet til LL. LL forventer at staten bidrar til at arbeidet med utredningen om fremtidens energibærer i Longyearbyen startes opp umiddelbart. LL er i kontakt med NFD i den hensikt å endre diverse avtaler vedr. gnr 22 og 23. Avtalene er benevnt Ansvarsavtalen, Hovedavtalen og Festeavtalen. Da avtalene ble inngått var SNSK grunneier. Med vennlig hilsen Hege Walør Fagertun administrasjonssjef Elin Dolmseth økonomisjef Brevet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Vedlegg 1 Statsbudsjettet satsingsforslag fra Longyearbyen lokalstyre 2 Bevilgning til skredsikringstiltak i Longyearbyen i Bevilgning til boligbygging i Longyearbyen etter snøskred