Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: , kl 09:00 Sted: Næringsbygget, møterom Newtontoppen, 3. etg. Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post.

2 Saksliste Utv.saksnr. PS 17/18 PS 17/19 PS 17/20 PS 17/21 PS 17/22 PS 17/23 Tittel Godkjenning av protokoll fra møte i administrasjonsutvalget Planarbeid og ressurser på Plan- og utviklingsenheten. Søknad om tilskudd til innskudd i Charterfond Nord-Norge 2017 Visit Svalbard Overføring budsjettmidler 2016 til 2017 Søknad om statstilskudd 2018 med anslag på bevilgning Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Longyearbyen og Longyearbyen lokalstyre Orienteringer ved lokalstyreleder og administrasjonssjef

3 PS 17/1 Godkjenning av protokoll fra møte i AU

4 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/ Linn Tautra Grønseth Planarbeid og ressurser på Plan- og utviklingsenheten. Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 17/ Lokalstyret Anbefaling: 1. Revisjon av lokalsamfunnsplanen (vedtatt 2013) startes opp i Revidert plan bør konkretisere Longyearbyen lokalstyres hovedfokus i kommende planperiode, og av dette avlede hvilke planer som må rulleres eller realiseres. Lokalsamfunnsplanen vil fungere som en planstrategi. 2. Det opprettes to nye faste planleggerstillinger ved plan- og utviklingsenheten. 3. Kostnader med stillingene i 2017, ca kr , finansieres ved bruk av tilskudd mottatt i Svalbardbudsjettet 2017: Omstillingsmidler til Longyearbyen». 4. Resterende andel av mottatt tilskudd 2017 til Omstillingsmidler til Longyearbyen, 1,2 mill kr., avsettes til fond i 2017 og budsjetteres brukt i 2018 til finansiering av kostnader ved plan- og utviklingsenheten. 5. Budsjettet for 2017 korrigeres tilsvarende. Saksopplysninger: Bakgrunn og politisk bestilling I handlingsprogram og økonomiplan ble det vedtatt at enhetsleder for Plan og utvikling skulle lage en planstrategi og gjøre en vurdering av hvilke planer som er mulig å gjennomføre med gitte midler. Vedtaket var som følger: Handlingsprogram og økonomiplan med budsjett for 2017: Det er budsjettert med 2,5 millioner kroner ekstra til planarbeid i 2017 og 1,1 millioner kroner i Enhetsleder skal lage en planstrategi og gjøre en vurdering på hvilke planer som er mulig (en bør prioritere) å gjennomføre med gitt midler. Budsjettet skal også dekke lønn, konsulentbistand i forhold til arkitekt, kart og annen kompetanse som lokalstyre ikke innehar eller har kapasitet til selv. En planstrategi er et verktøy i plan- og bygningsloven hvor formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for ønsket utvikling. Arbeidet med å utarbeide en planstrategi er en tid- og ressurskrevende prosess, hvor politikere og alle fagområder i administrasjonen skal involveres. Plan og utviklingssjefen har ikke utarbeidet en planstrategi for hele

5 2017/407-1 Side 2 av 7 Longyearbyen lokalstyre, men har tolket vedtaket dithen at en oversikt og vurdering av arealplanoppgavene til plan og utvikling er viktig for å vurdere ressursbehov i 2017 og I denne saken er det vektlagt å gi en oversikt over arbeidsoppgavene som ligger til arealplanleggerne i enheten, samt en samlet fremstilling av fremtidige areal- og temaplaner. Saken tar ikke stilling hvilke nye areal- eller temaplaner som skal utarbeides eller behov for rullering av eksisterende planer, da det bør inngå i en politisk vurdering/bestilling. Oppgaver i plan- og utviklingsenheten. Nedenfor gis en oversikt over noen av de planoppgavene som ligger til enheten. - Rullering og utarbeidelse av areal- og lokalsamfunnsplan Longyearbyen lokalstyre må ha en gjeldende arealplan og lokalsamfunnsplan/planstrategi. Enheten har ansvar for rullering og fortløpende vedlikehold av disse. Arealplanen for Longyearbyen planområde skal vurderes tatt opp til rullering i hver valgperiode, dvs. hvert fjerde år. - Oppfølging og forvaltning av gjeldende planvedtak arealplan og delplaner. Vedtatte planer må følges opp i fremtidige byggesaker og utviklingsprosjekter. På grunn av plansystemets oppbygging, er enkelte «planvurderinger» overlatt til byggesakene. Dette betinger at planleggere bistår med veiledning og informasjon om juridiske krav og føringer i arealplan til tiltakshavere og forslagstillere for utviklingsprosjekt. Dette gjelder f.eks. krav til utomhusplan og teknisk plan som forutsetter plankompetanse og kapasitet for behandling og godkjenning. Vedtatt arealplan er en førstegenerasjonsplan. Det er viktig at enheten fortløpende utdyper planbestemmelser med støttetekst og veiledningsmateriale etterhvert som enkeltsaker gir erfaring og presedens. Dette er viktig for å gi mest mulig entydig og forutsigbar saksbehandling, og for å sikre at intensjonen i arealplanen legges til grunn i tolkningssaker. - Delplaner Enheten har ansvar for å utarbeide offentlige delplaner iht. politiske bestillinger og ønsker. I tillegg skal enheten behandle private innsendte delplaner. Politisk bestilling av offentlige delplaner vil påvirke og gi en viss forutsigbarhet for bemanningsbehov i enheten. For private delplaner er det ikke forutsigbart hvor mange, når eller med hvilken kvalitet de kommer til behandling. Dette kan gi utfordringer i enheten, og det er viktig at det er en beredskap og robusthet som sikrer kapasitet til å behandle private planforslag. På grunn av det ene plannivået og begrensede føringer fra overordnede planer kreves det tett oppfølging fra enheten mot private forslagsstillere. - Temaplaner og veiledere I tillegg til juridiske arealplaner må enheten utarbeide temaplaner og veiledere som sikrer gjennomføring i tråd med arealplanens intensjoner. F.eks. er det viktig at det for sentrumsområdet lages en materialhåndbok som definerer hvordan utearealer skal opparbeidet (gatedekke, møblering, overgangssoner etc.). Det er i delplan for sentrum stilt krav om opparbeidelse av utearealer rundt omsøkte tiltak, dette krever at LL gir føringer for hvilke materialer som skal benyttes for å få en helhet i sentrum. Andre eksempler på temaplaner: I tillegg til materialhåndbok for sentrum er det viktig å få på plass temakart for ferdselsforbindelser i byggesonen (igangsatt). Dette for å sikre bedre fremkommelighet i fremtiden ved opparbeidelse av nye traseer. Temakartet skal ligge som grunnlag i fremtidige delplaner og byggesaker for å hindre at viktige forbindelse bygges ned i fremtidige prosjekter. Temakartet skal blant annet være en del av revisjon av trafikksikkerhetsplanen, samt gi en tiltaksplan med forslag til større og mindre tiltak som kan bedre fremkommeligheten. Andre temaplaner og veiledere som kan være aktuelle å utarbeide er byggegrunn/fundamentering, skilting, belysning, overvannshåndtering, parkering av snøskutere osv.

6 2017/407-1 Side 3 av 7 - Tiltaksplaner Det er flere offentlige områder i byen som med fordel bør opparbeides bedre. F.eks. torget, aktivitetsområdet under taubanetraseen, Kavlebruområdet, alpinbakken etc. Områdene er avsatt i arealplanen med en funksjon og et formål, men det må lages tiltaksplaner med detaljprosjektering før gjennomføring. Her må planenheten bistå i prosjektene slik at planens intensjon og sammenhengen med omkringliggende områder ivaretas. - Planarbeid øvrige enheter Plan- og utviklingsenheten har det overordnede ansvaret for planarbeid i Longyearbyen lokalstyre. Det betyr at ved utarbeidelse av tema- eller sektorplaner utover arealplaner, så skal enheten bistå med prosessveiledning og koordinering av planarbeid. - Utarbeidelse av rutiner og maler Planenheten mangler maler og rutiner for sitt arbeid som er tilpasset enhetens arbeid og nyeste revisjon av svalbardmiljøloven. Det er svært viktig at enheten får tid og ressurser til å utforme maler og milepæler med fastsatte rutiner for planprosesser. Dette er mangelfullt både for offentlige og private planforslag. Foreløpig oversikt over planer Administrasjonens prioritering av oppgaver er markert med oppstart i 2017 Virkeperiode Vedtatt ny plan/ rullering Overordna plan og strategi Lokalsamfunnsplan / plan- og utviklingsstrategi, SmartCity rullering Arealplan Longyearbyen planområde rullering Handlingsprogram og økonomiplan rullering Årsbudsjett 2017 rullering Beredskapsplan og ROS-analyse Energi- og klimaplan Strategisk næringsplan rullering ny rullering Oppstart 2017 Oppstart 2018 Oppstart 2019 Oppstart 2020 Ruspolitisk handlingsplan 2016 rullering Delplan areal - planinitiativ/ behov pr mars 2017 Planarbeid som gjennomføres i regi av LL plan- og utviklingsenheten. Forutsetter tilstrekkelig kapasitet til planfaglige utredninger, produksjon av plandokumenter og koordinering/administrering av fagtematiske delutredninger Delplan felt B5 skredsikring og arealbruk Lia ny Delplan felt OPT/ID skole, barnehage, idrett ny Planarbeid som gjennomføres av eksterne (private utbyggere, Statsbygg, SNSK, osv) men som forutsetter tilstrekkelig kapasitet i LL for kvalitetssikring og saksbehandling Delplan felt B6 boligutvikling Elvesletta vest Melkeveien (Statsbygg) ny varslet Delplan næringsutvikling Hotellneset (SNSK) ny pågår Delplan hytteområder (SNSK) revisjon pågår Delplan trase for aktivitet/hundekjøring (Visit Svalbard) ny Delplan F/N3-5 og B/F/N4 Sjøområdet sør (SvalPro) ny Planbehov uten avklart forslagstiller og/eller framdrift. Aktuelle planoppgaver som må tilpasses produksjons- /saksbehandlingskapasitet i LL Delplan felt B12 Boligutvikling Reitgjerdet ny

7 2017/407-1 Side 4 av 7 Delplan felt B4 Boligutvikling Vei 221 Delplan Bykaia revisjon pågår Delplan for småbåthavna Delplan forskningsrelaterte installasjoner i Adventdalen Delplan Svalbard lufthavn (Avinor) Delplan Sjøskrenten (eks. avfallstomt) Delplan for massedeponi Delplan Kyststi Delplan for næringshytter innenfor Longyearbyen planområde Temaplaner og veiledere ny ny ny revisjon ny ny ny ny pågår Temaplan ferdsel og opplevelse Longyearbyen ny pågår Veileder byggegrunn og fundamentering Håndbok/veileder materialbruk, skilt og belysning Skuterparkering private vs. kommersielle aktører Tiltaksplan - prosjekt Tiltaksplan for skilek/aktivitet Lia, felt ID4 Tiltaksplan for opparbeiding av Torget i sentrum Tiltaksplan for opparbeiding av aktivitetsområde i Taubanetraseen i sentrum Tiltaksplan for opparbeiding av Kavlebro-området som uteoppholdsareal i sentrum Organisasjon Personalpolitisk plan IKT, inkl. arkivplan, e-forvaltning Teknisk Hovedplan for vann og avløp rullering teknisk Hovedplan for vannforsyning rullering Hovedplan for vei - vegnorm rullering Tekniskplan overvann ny teknisk Trafikksikkerhetsplan, inkl. nye gangforbindelser rullering teknisk Kart- og innsynsløsning - geodataplan Avfallsplan rullering Strategisk havneplan 2014 rullering Renoveringsplan rørbukker fjernvarme 2011 Vedlikeholds-/tiltaksplan LL-bygg Serviceerklæringer teknisk sektor (foreldet samles i ny sektorplan) Oppvekst og kultur Plan for oppvekst og undervisning 2009 rullering Mulighetsstudie skole/barnehage Delplan for idrett og fysisk aktivitet rullering pågår Figur 2: Oversikt planoppgaver ny ny ny ny ny ny ny ny ny ny

8 2017/407-1 Side 5 av 7 Vurdering: Vurdering: Planoppgaver Plan og utvikling anbefaler at denne saken med planoversikt brukes som utgangspunkt for en revisjon av lokalsamfunnsplanen (vedtatt 2013), et arbeid som er planlagt startet opp i Revidert plan bør konkretisere Longyearbyen lokalstyres hovedfokus i kommende planperiode, og av dette avlede hvilke planer som må rulleres eller realiseres. Lokalsamfunnsplanen vil i så måte fungere som en planstrategi. Plan og utvikling har ansvar for at plangrunnlaget innenfor Longyearbyen planområde er oppdatert og legger til rette for ønsket og nødvendig omstilling. Longyearbyen er inne i en krevende periode både på grunn av akutt behov for nye private og offentlige boliger, samt endringer i lokalt næringsliv. Den endrede næringsprofilen utløser behov for tomter til etablering av nye næringer. I tillegg medfører endret næringsprofil økt etterspørsel etter private boligtomter, siden flere nyetableringene er i privat regi. Det er en økt andel aktører i byen som ikke er tilknyttet en statlig arbeidsgiver som sliter med å få bolig. I tillegg til nye private boliger er det et dokumentert underskudd på boliger også til statlige arbeidsgivere. I omstillingen som tvinger fram nye etableringer og boliger må det hele veien tenkes langsiktig, helhetlig og med kvalitet. Dette gjelder for eksempel å opparbeide attraktive felles møteplasser/ utearealer, trygge gangforbindelser, trafikksikkerhet, gode oppvekst- og idrettsanlegg, energieffektive og estetisk gode byggeprosjekter med mer. Oppfølging av flere prosjekter på samme tid etter et ungt og til dels mangelfullt plangrunnlag, er en ressurskrevende oppgave for enheten, som krever bemanning og midler som muliggjør målene. Det vil ta tid å utarbeide lokalsamfunnsplan/planstrategi, så det er viktig at øvrig planarbeid holdes gående i samme periode. Av offentlige planer som administrasjonen mener bør prioriteres er delplan for sikringstiltak og fremtidig bruk av eksisterende bygge- /boligområder. Dette er viktig for å få fortgang på gjennomføring av sikringstiltakene og for å få oversikt over hvor mange boliger som kan opprettholdes. Arbeidet med sikringstiltak skal gjøres i samarbeid med NVE. Som tilskudd til boligprosjektene til Store Norske (Gruvedalen) og Statsbygg (Melkeveien), mener administrasjonen det bør startes opp delplan for nye boliger i felt B12 (Reitegjerdet). Området består i dag av gammel, dårlig boligmasse som utnytter boligtomten svært dårlig. I tillegg ligger eksisterende bebyggelse nære vei, noe som blant annet umuliggjør bygging av gang-/sykkelvei opp til Gruvedalen. Ved å river eksisterende bebyggelse kan området i fremtiden bygges ut som et svært godt og attraktivt boligområde. I tillegg til planer for sikringstiltak og Reitegjerdet er det andre planoppgaver som har betydning for driften av lokalsamfunnet, og som administrasjonen opplever som akutte utfordringer som må løses. Blant annet ønsker administrasjonen å gå i gang med forprosjekt og delplanarbeid for fremtidig oppvekstområde ved skolen/polarflokken/svalbardhallen. Dette arbeidet er et samarbeid mellom oppvekst/kultur og teknisk sektor. Det er forventet at det bevilges penger til en prosjektstilling innenfor teknisk sektor til å drive dette prosjektet. Plan og utvikling vil være ansvarlig for utarbeidelse av delplanen. Sysselmannen hadde flere fremstøt mot LL vår/sommeren 2016 for at LL skulle legge til rette for næringshytter innenfor planområdet. Dette kom som innspill til arealplanen sent i prosessen, og administrasjonen tok det ikke med i arealplanen for å sikre fremdrift av denne. Det er ønskelig at plassering av næringshytter er gjenstand for planprosess for å avdekke behov og finne hensiktsmessige plasseringer.

9 2017/407-1 Side 6 av 7 Utover nevnte delplaner er det i listen ovenfor oppført planer som kan være aktuelle å utarbeide offentlig og forventede private planforslag. Det vil være politiske føringer som avgjør hva enheten skal prioritere å jobbe med. Følgende er noen eksempler på mangelfulle avklaringer/planer: 1.Behovene innenfor offentlig forvaltning tilsier at en delplan for massehåndtering/deponi bør utarbeides. Drift av lokalsamfunnet utløser stadig behov for permanent- og mellomlagring av både rene og forurensede masser. Det er et prekært behov å få en løsning på hvor dette kan håndteres. 2.Det er også et økende problem at snøskutere knyttet til mindre, private guidefirmaer plasseres på offentlige fri- og grøntområder. LL får henvendelse fra private om dette, men har foreløpig ingen retningslinjer eller alternative plasseringer å tilby. Det bør startes et prosjekt for å se på skutertrafikk og -parkering innenfor planområdet. Bemanning og bevilgning Plan- og utviklingsenheten ble opprettet i mai 2016, etter at en arealplanlegger ble ansatt i februar Mellom 2013 og 2015 var det ikke ansatt areaplanleggere i Longyearbyen lokalstyre, og alle oppgaver innenfor plan- og byggesaker var tillagt en stilling. I forbindelse med opprettelse av plan- og utviklingsenheten i 2016 ble det ansatt 2 arealplanleggere på ett års engasjement, i tillegg til enhetsleder (arealplanlegger) og en byggesaksbehandler. Engasjementene går ut i hhv mai og september (2017). På grunn av underbemanning innenfor fagområdet i flere år, i stor grad utdatert plangrunnlag og betydelig omstilling innenfor næring og samfunn ligger det store planoppgaver til LL de nærmeste årene (ref. tabell og beskrivelse planoppgaver). Det er svært viktig at enheten har en bemanning som sikrer at planer blir utarbeidet, behandlet og vedtatt med en ønsket kvalitet for å håndtere omstillingen. Dette krever kompetanse, fagmiljø for diskusjon og en kapasitet som håndterer uforutsette oppgaver. Over Svalbardbudsjettet for 2017 er LL tildelt 2 mill. kr til «omstillingsmidler til Longyearbyen». Også i Prop. 22 S ( ) Endringer i statsbudsjettet 2015 mottok LL midler til omstilling og næringsutvikling (4,5 mill. kr). Ca. 2,2 mill. kr av beløpet finansierer de 2 engasjementsstillingene med tilhørende følgekostnader i plan- og utviklingsenheten. Begrunnelsen for å bruke deler av midlene til å styrke plan- og utviklingsenheten var at utførelse av planarbeid ville legge til rette for utvikling av næringslivet. Administrasjonssjefen foreslår at 2 mill. kr mottatt over Svalbardbudsjettet for 2017 benyttes til finansiering av kostnader ved plan- og utviklingsenheten. Administrasjonssjefen anbefaler at midlene benyttes til fast ansettelse av to arealplanleggere, dette for å sikre en grunnbemanning til å løse omtalte oppgaver. Ved fast ansettelse vil organisasjonen ha en robusthet og kompetanse som administrasjonssjefen mener er absolutt nødvendig. I tillegg er arbeidsmengden så stor at en trenger en etablert enhet for å sikre kvalitet, sammenheng og fremdrift innenfor politiske bestillinger. 2 mill. kr vil anslagsvis dekke kostnadene med to stillinger fra til I økonomiplan- og budsjettarbeidet for må kostnadene med stillingene innarbeides fra I vedtatt økonomiplan ligger det 2,5 millioner kroner til planarbeid i 2017, og ytterligere 1,1 mill. i Disse midlene kan brukes til kjøp av tjenester, ev. (del)finansiering av de faste stillingene i kommende økonomiplanperiode. Opprettelse av faste stillinger skjer fortrinnsvis ifbm kommende års økonomiplan- og budsjettarbeid for best mulig å kunne gjennomføre en helhetlig prioritering mellom tiltak som binder midler over tid. Når administrasjonssjefen nå foreslår at disse stillingene opprettes utenfor økonomiplan- og budsjettprosessen skyldes det bl.a. at det er gitt tydelige politiske signaler om at planarbeid skal prioriteres i de nærmeste årene. Planarbeid er viktig i den omstillingssituasjonen Longyearbyen er i, en situasjon LL aktivt bør delta i. Dette saksframlegget viser at oppgavene innen plan er omfattende. Alternativet til fast ansettelse er å leie inn konsulenter eller ansette på engasjement. Organisasjonen har god erfaring med å løse planoppgaver med egne ansatte, dette vurderes som mer

10 2017/407-1 Side 7 av 7 ressursbesparende og kvalitetshevende. Både fordi ansatte blir kjent med særlovgivningen på Svalbard og konsulenthonorar er dyrere enn faste lønninger. Konsulentinnkjøp vil alltid være nødvendig i større eller mindre grad, enten i perioder med stor arbeidsmengde på enheten eller dersom enheten trenger fagbistand innenfor særskilte fagområder (eks. karttegning, grunnundersøkelser etc.). Med tanker på den arbeidsmengden som ligger foran i årene som kommer, vil det være svært ulønnsomt å belage seg på konsulenttjenester for å drive offentlig forvaltning. Administrasjonssjefen anbefaler at bemanningen løses som faste ansatte, ikke engasjement. Dette er delvis med samme begrunnelse. Longyearbyen er i omstilling, og det er mange, store oppgaver som skal løses i årene som kommer. Midlertidig ansettelser skal kun benyttes i begrensede perioder og til avgrensede prosjekter. Etter administrasjonssjefens vurdering er oppgavene i enheten å anse som ordinær drift og pålagt offentlig forvaltning, og at arbeidet derfor må utføres av faste ansatte. Med henvisning til pågående planprosesser og allerede prioriterte planoppgaver, anbefaler administrasjonen at det utlyses to faste planstillinger som erstatning for engasjementene. Tilstrekkelig plankompetanse og kapasitet er nødvendig for å ivareta LLs behov for oppdaterte planog styringsdokumenter, og av hensyn til saksbehandlingskapasitet og framdrift i en periode med særlig stor pågang av nye utviklings- og utbyggbyggingsprosjekt. Andre vedlegg (ikke vedlagt):

11 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/327-2-U64 Kirstin Lillevåg Mobakken Søknad om tilskudd til innskudd i Charterfond Nord-Norge Visit Svalbard Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 17/ Lokalstyret Anbefaling: Alternativ 1: Visit Svalbard AS innvilges ikke tilskudd fra Longyearbyen lokalstyre til innskudd i Charterfond Nord-Norge. Da fondets midler skal være virkemiddel for økt flykapasitet til primært i perioden oktober januar for å oppnå bedre belegg og salg denne perioden vil Longyearbyen lokalstyre oppfordre bransjen til å prøve å nå de ønskede resultater via egne salgs- og markedsaktiviteter. Alternativ 2: Visit Svalbard AS innvilges tilskudd inntil kr ,- fra Longyearbyen lokalstyre til innskudd (risikokapital) i Charterfond Nord-Norge. Tilskuddet gis med den forutsetning at prosjektet fullfinansieres via tilskudd også fra Innovasjon Norge og bransjen selv med tilsvarende beløp (inntil kr ,-) fra hver av disse. Beløpet finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Budsjett 2017 korrigeres tilsvarende. Saksopplysninger: Visit Svalbard AS søker Longyearbyen lokalstyre om innskudd kr ,- for å innlemme Svalbard i det operative nettverket «Charterfond Nord-Norge». Charterfondet er etablert som et samarbeid mellom Nord Norsk Reiseliv, Avinor og de 3 nordligste fylkeskommunene, og skal bidra til at det settes opp charterflyvninger fra internasjonale lufthavner til lufthavner i Nord-Norge. Ved opprettelsen av charterfondet ble det åpnet for at Svalbard kunne innlemmes, etter positiv behandling i Longyearbyen lokalstyre. Dog ble det ikke bevilget penger til fondet, ergo har det hittil ikke vært operativt for Svalbard sin del. Da Svalbards tiltredelse i charterfondet første gang ble lansert hadde Svalbard Reiselivsråd saken oppe til behandling i styret i november Reiselivsrådet konkluderte da med at det ikke var hensiktsmessig å tiltre, siden det lokale fokuset den gang primært

12 2017/327-2 Side 2 av 4 gikk på å forsterke det allerede etablerte flytilbudet etter Norwegians gjeninntreden på Svalbard fra mars 2013 av. Styret var redd at dette kunne være en skjør tilstand, der et utstrakt chartertilbud ville kunne medføre at eksempelvis Norwegian igjen sluttet med sine flyvninger til Svalbard. Reiselivsrådet mener at denne frykten ikke gjør seg lenger gjeldende, og det etablerte rutetilbudet med SAS og Norwegian virker å ha satt seg. Styret i Reiselivsrådet går nå inn for at å tiltre Charterfondet også rent operativt. Logikken bak charterfondet er at det skal bidra til å redusere risikoen for internasjonale turoperatører ved å sette opp charterflyvninger til landsdelen, herunder Svalbard. Dette gjennom en modell der fondet tar 25% av risikoen, dvs garanterer for et beløp per flyvning som tilsvarer kostnaden knyttet til setefaktoren mellom 60 og 80 %. Er setefaktoren høyere betales det ikke ut midler fra fondet, er det lavere blir det uansett maks utbetaling som tilsvarer ¼ av kostnaden med å sette opp charterserien. Reiselivsbedriftenes andel av spleiselaget er salgs- og markedsføringskostnadene, som anslås til minimum NOK per oppsatte charterserie (en serie er på minimum 2 flyvninger). Disse midlene er å anse driftskostnader og går med uansett om fondets midler blir benyttet eller ikke til en angitt charterserie. Erfaringene med fondet er så langt meget positive og det har bidratt med solid og dokumenterbar trafikk til landsdelen. Samtidig har utbetalingene fra fondet vært beskjedne, det vil si at man i stor grad lykkes med å fylle flyene. Det jobbes nå med å utvide perioden slik at det gjøres til en permanent ordning, støttet opp av de 3 fylkeskommunene i nord. For Longyearbyen er helårsturisme et prioritert mål for det lokale reiselivet, og enklere adkomst fra internasjonale markeder er en forutsetning for å lykkes med dette. Per nå gis det ikke anledning til å starte rute flyvninger til Svalbard fra utenlandske flyplasser, dog er chartertrafikk fra utlandet lov. Det er derfor fra det lokale reiselivets side nå ønskelig at man tar charterfondet i bruk som et virkemiddel for å få økt flykapasitet til Longyearbyen primært i perioden oktober januar. En innlemmelse i fondet vil bidra til at reiselivsbransjen får en betydelig økning i antall gjester i mørketida, noe som bidra til at reiselivsnæringen kan bidra med enda flere trygge, helårsarbeidsplasser i Longyearbyen. Finansieringsforslag langt fram av søkeren: Foreslått modell blir dermed: Longyearbyen lokalstyre Innovasjon Norge Lokale turoperatører* Sum ,- innskudd i fondet (risikokapital) ,- innskudd i fondet (risikokapital) ,- salg- og marked (driftskapital); 4 serier ,- innskudd og operative midler *Det er de største lokale overnattingsstedene og turoperatørene som jobber felles med dette initiativet, med Hurtigruten Svalbard, Svalbard Adventure Group og Basecamp Spitsbergen i spissen. Andre kan senere komme til. Fordelingen av markedskostnaden er det ingen matematisk fordeling på, da det vil fordele seg ut fra den enkelte charterserie Vurdering: Når man vurderer potensiell lokal verdiskapning kan man si at samlet investering i Charterfond Nord-Norge vil gi en lokal verdiskapning.

13 2017/327-2 Side 3 av 4 Dersom det blir satt opp et minimum på til sammen 12 flyvninger med 80% belegg, vil dette bety at bransjen får tilført 1728 gjester til Longyearbyen gjester de ellers kanskje i liten grad ville ha fått hit via ordinære rutefly. Gitt at de har 3,5 overnatting i snitt og bruker kr. 2200,- lokalt per døgn per person vil den totale lokale omsetning bli på ca kr ,- (overnatting, bespisning, opplevelser, shopping). Ved et slikt scenario vil heller ikke fondet bli tappet, det skjer først når vi går under 80% kabinfaktor. Fondets midler går da til å garantere for nye charterserier som igjen generer ny lokal omsetning, i teorien i samme størrelse. Visit Svalbard AS forslår i sin søknad en finansieringsmodell hvor Longyearbyen lokalstyre går inn i fondet med kr ,- i innskudd, Innovasjon Norge også med ,- i innskudd i fondet. Begge disse innskuddene er risikokapital. Videre forslås det at lokale turoperatører skal bidra med kr ,- salg- og markedsmidler (driftskapital). Dersom det skal gis tilskudd på det omsøkte beløpet vil dette bli et stort løft fra Longyearbyen lokalstyre til en bransje, og til en sak. Videre vil bransjen, sett med våre øyne, bidra med driftskapital, som er å anse som driftsutgifter. Bransjen bør i tillegg til ordinære driftsutgifter for å nå markedet også bidra med innskudd i fondet. I Svalbardmeldingen vises det til at Longyearbyen lokalstyre er tildelt 4,5 mill til omstillingsog næringsutviklingstiltak mens Innovasjon Norge er tildel 20 mill for samme periode for å være en viktig bidragsyter i omstillingsarbeidet. Ut for dette må det vurderes om Longyearbyen lokalstyre skal og kan bidra med like stort innskudd/risikokapital som Innovasjon Norge. Fra det lokale reiselivets side er det nå ønskelig at man tar charterfondet i bruk som et virkemiddel for å få økt flykapasitet til Longyearbyen primært i perioden oktober januar. En innlemmelse i fondet vil bidra til at reiselivsbransjen får en økning i antall gjester i mørketida, noe som kan bidra til at reiselivsnæringen kan bidra med flere helårsarbeidsplasser i Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyre må også vurdere om man kan tilrå bransjen om å bruke i salg- og markedsmidler (driftskapital) uten at man går inn i fondet. Kanskje denne innsatsen kan medføre økt aktivitet i lavsesongen uten at man belaster Longyearbyen lokalstyre. Det må videre vurderes en eventuell risiko som det kan være for innbyggerne hva angår tilgjengelighet og pris på flybilletter når turister og reiselivsbransjen legger beslag på svært mange flyseter. I dag er det mange innbygger som har fokus på den realitet at flybillettene er blitt dyrere og mindre tilgjengelige. På den ene siden er det viktig å merke seg at reiseliv er en av de største næringene i Longyearbyen hva angår sysselsetting. Reiseliv er nevnt i Svalbardmeldingen. På den annen side er Longyearbyen lokalstyre pliktig til å vurdere effekt av brukte midler. I dette tilfelle resultater ut fra bestillinger i Svalbardmelingen. Det er vurdert at ved innlemmelse i charterfondet vil reiselivsnæringen kunne bidra med enda flere helårsarbeidsplasser i Longyearbyen. Svalbardmeldingen er klar på at det skal være fokus på norske arbeidsplasser. Hvor sannsynlig det er for at fondets effekt vil være at det blir flere helårlige arbeidsplasser er vanskelig å forutsi.

14 2017/327-2 Side 4 av 4 Charterfond Nord-Norge var i startfasen med for å redusere charteroperatørenes økonomiske risiko ved etablering av ny chartertrafikk til landsdelen og dermed stimulere turoperatører til å sette inn flere direkteruter fra de store markedene og inn til Nord-Norge. Nå er Svalbard invitert med. På fastlandet er det ingen kommuner som har bidratt økonomisk. At man søker Longyearbyen lokalstyre skyldes at Svalbard ikke har fylkeskommune. Finnmark fylkeskommune har bidratt med 2,5 mill, Troms fylkeskommune med 9,9 mill og Nordland fylkeskommune med 7 mill. Bevilgningen i Nordland fylke var via DA midler fond. Longyearbyen lokalstyre må vurdere effekten av bruk av ekstraordinære midler til dette tiltaket opp mot tiltak/prosjekt som kan antas å gi større effekt hva angår mål henhold til svalbardmeldingen. Bør midlene brukes prosjekter som er målrettet mot arbeidsplasser, norsk bosetting, flere norske studenter? Det er store beløp det søkes om innenfor en bransje. Videre står lokalstyre overfor flere utfordringer framover. Både når det gjelder tiltak til det beste for innbyggerne og prosjekt som skal realiseres for å nå de mål som Svalbardmeldingen legger føringer for. Med bakgrunn i dette vil administrasjonen fremme to forslag. Alternativ 1: Visit Svalbard AS innvilges ikke tilskudd fra Longyearbyen lokalstyre til innskudd i Charterfond Nord-Norge. Da fondets midler skal være virkemiddel for økt flykapasitet til primært i perioden oktober januar for å oppnå bedre belegg og salg denne perioden vil Longyearbyen lokalstyre oppfordre bransjen til å prøve å nå de ønskede resultater via en salgs- og markedsaktiviteter. Alternativ 2: Visit Svalbard AS innvilges tilskudd inntil kr ,- fra Longyearbyen lokalstyre til innskudd (risikokapital) i Charterfond Nord-Norge. Tilskuddet gis med den forutsetning at prosjektet fullfinansieres via tilskudd også fra Innovasjon Norge og bransjen selv med tilsvarende beløp (inntil kr ,-) fra hver av disse. Beløpet finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Budsjett 2017 korrigeres tilsvarende. Andre vedlegg (ikke vedlagt):

15 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/ Marie Nordnes Einum Overføring budsjettmidler 2016 til 2017 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 17/ Lokalstyret Anbefaling: Lokalstyret vedtar foreslåtte budsjettendringer. Lokalstyret vedtar å ta opp inntil kroner i lån til finansiering av budsjettendringene. Lånet avdras over 20 år. Budsjett 2017 korrigeres tilsvarende. Saksopplysninger: Ved utgangen av 2016 var det flere investeringsprosjekter som ikke ble ferdigstilt og vil derfor videreføres til Det er ingen økning i opprinnelig ramme i prosjektene. Dette er overføring av ubrukt ramme fra 2016 til Disse sakene ble ikke behandlet under budsjettarbeidet for 2017, da de var forventet avsluttet i Følgende ubrukte bevilgninger fra 2016 overføres til Prosjektnr. Prosjektnavn Investering 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Avvik 2016 Budsjett vedtatt Forslag beløp overført Finansiering 6005 HP avfall - Restavfallscontainere Bruk av disp.fond 6006 Kaidekke og kulvert Bykaia Bruk av bundne driftsfond (omstillingsmidler) 6036 Utbygging Hotellneset Bruk av bundne driftsfond (omstillingsmidler) 6060 HP vei - Asfaltering Bruk av disp.fond 6070 Nytt fyrhus H Nytt lån 6076 Utbedringer fjernvarme i hht Nytt lån tilstandsvurd HP Vann - Ledning fram til Nytt lån energiverket 6100 HP Vann - Ledning Haugen Bruk av ubundne investeringsfond 6102 HP Vann - Ledning til Bykaia Bruk av bundne driftsfond (omstillingsmidler) 6206 TA Energiverk - Varsle og slukkeanlegg for hele bygget Nytt lån 6309 Noark 5 (arkivsystem) Bruk av disp.fond

16 2017/615-1 Side 2 av 2 Foreslått finansiering samsvarer med opprinnelig finansieringsplan for 2016.

17 Justis- og beredskapsdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2016/924- Elin Dolmseth Utkast: Søknad om statstilskudd 2018 med anslag på bevilgninger for SAMMENDRAG Søknad om tilskudd for 2018 bygger på div brev fra Longyearbyen lokalstyre (LL) til Justis- og beredskapsdepartementet (brev datert , og ), Svalbardmeldingen samt Svalbardbudsjettet for Søknaden bygger også på Svalbardlovens formål med LL, som er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig lokalt folkestyre og for en rasjonell og effektiv forvaltning av fellesinteressene innenfor rammen av norsk svalbardpolitikk. Ett av JD sine mål for polarpolitikken er å «Vidareutvikle lokalsamfunnet i Longyearbyen» (Svalbardbudsjettet 2017, del 2 kapittel 2.2). På side 10 i svalbardbudsjettet for 2017 uttrykkes det at «Regjeringa ønskjer gjennom Meld. St. 32 ( ) Svalbard å leggje til rette for eksisterande og ny variert næringsverksemd. Longyearbyen skal også i framtida vere eit levedyktig lokalsamfunn som er attraktivt for familiar. Samfunnet skal ha ein kvalitet, breidde og variasjon som byggjer opp under målet om å halde ved lag norske samfunn på øygruppa». Videre sies det på side 14 i svalbardbudsjettet for 2017 at «Det er eit mål for regjeringa at befolkninga skal oppleve stor grad av tryggleik for liv, helse og materielle verdiar». Fra kapittel i svalbardbudsjettet 2017 gjengis følgende: «For å nå hovudmåla i svalbardpolitikken og departementets mål som er nemnde over, har styresmaktene fleire verkemiddel. Det interdepartementale polarutvalet er eit særs viktig organ for dei sentrale styresmaktene si koordinering og samordning av norsk polarpolitikk. Vidare er dei viktigaste verkemidla Sysselmannen på Svalbard, som statens øvste representant på øygruppa, lovgiving, løyvingar over statsbudsjettet (under dette svalbardbudsjettet), og lokal forvaltning gjennom Longyearbyen lokalstyre» Og til sist, på side 19 i Svalbardbudsjettet for 2017, sies det at «Solide og tilstrekkelege rammevilkår er ein viktig foresetnad for at LL skal kunne handtere noverande og ikke minst framtidige oppgåver på ein god og effektiv måte». Tiltakene som er omtalt i denne søknaden er viktig for befolkningens opplevelse av trygghet for liv, helse og materielle verdier og for at Longyearbyen fortsatt skal være et levedyktig lokalsamfunn som er attraktivt for familier. Tiltakene vil også legge til rette for eksisterende og ny variert næringsvirksomhet. Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for de fleste samfunnsoppgaver i Longyearbyen: produksjon, distribusjon, drift og vedlikehold av arktisk infrastruktur (elektrisk energi, fjernvarme, vann, avløp, renovasjon, vei, bygninger), brannberedskap og -forebygging, havnedrift, arealplanlegging, kart- og delingsforretninger, byggesaksbehandling, barnevern, skjenkebevillinger, transportløyver, fordeling av overskuddet fra Nordpolet AS, grunnskole, videregående skole, skolefritidsordning, kulturskole,

18 2016/924-7 Side 2 av 12 voksenopplæring for fremmedspråklige, barnehager og kultur- og idrettstilbud, herunder ungdomsklubb, kulturtilbud, kino, bibliotek, galleri og idretts-/svømmehall. Et levedyktig lokalsamfunn som er attraktivt for familier krever godt tilrettelagt arktisk infrastruktur samt godt skole-, barnehage- og kulturtilbud. Dette er også nødvendig for å kunne legge til rette for eksisterende og ny variert næringsvirksomhet. Longyearbyen lokalstyre (LL) har i stor grad fått samme funksjon som kommuner på fastlandet, med unntak av helse-, omsorgs- og sosialtjenester. Det er en hovedmålsetting at tillagte samfunnsoppgaver utføres i samsvar med LL sitt formål (jfr Svalbardloven kapittel 5) samt ivaretakelse av de store verdiene som Longyearbyens infrastruktur representerer. Det søkes om følgende tilskudd for 2018, med anslag på bevilgninger for (beløp i anslåtte 2018-kroner): Videreføring av bevilgning fra 2017, generelt tilskudd kr Samfunnssikkerhet: Skredsikringstiltak kr ???? Flomsikring av Longyearelva kr ??? - Lokal skredvarsling kr Boligbygging, fortetting og tranformasjon kr Longyear energiverk: Rehabiliteringstiltak kr Vedlikeholdsplan kr Sum søknad kr Samfunnssikkerhet har høyeste prioritet for lokalstyret de nærmeste årene. Deretter kommer bolig, fortetting og transformasjon av Longyearbyen. Fra 2019 har også bevilgning til vedlikehold av energiverket høy prioritet, blant annet fordi også det handler om samfunnssikkerhet (sikker strøm- og fjernvarmeleveranse). Det forutsettes at tilskuddene prisjusteres hvert år og at staten finansierer samfunnssikkerhetstiltakene. Hvis LL selv må finansiere kostnader med rehabiliteringstiltak og vedlikeholdsplan ved energiverket vil LL sine fondsmidler være disponert, noe som vil påvirke omfanget av LL sitt øvrig tjenestetilbud. LL vil over tid ikke klare å videreføre dagens tjenestetilbud uten en reell økning av statstilskuddet. SAMFUNNSUTVIKLINGEN Vi registrerer at følgende endringer har skjedd i Longyearbyen i løpet av en 10-årsperiode: Befolkningen i Longyearbyen er økt fra personer i 2006 til personer , dvs en økning på 7 %. I 2006 var 267 utenlandske statsborgere fra 25 land bosatt i Longyearbyen, i 2016 var tilsvarende tall 687 utenlandske statsborgere fra 50 land.

19 2016/924-7 Side 3 av 12 I 2002 (da Longyearbyen lokalstyre ble etablert) utgjorde de utenlandske innbyggerne om lag 10 % av befolkningen. I 2016 er denne andelen økt til om lag 32 %. På fastlandet utgjør andelen innvandrere (eks. norskfødte med innvandrerforeldre) 14% av befolkningen i hele landet. I 2015 ble det utført årsverk i Longyearbyen, Ny-Ålesund og Svea. De årsverkene ble utført av sysselsatte gjennom året. De sysselsatte fordeler seg slik mellom næringsgruppene:

20 2016/924-7 Side 4 av 12 Kilde: Longyearbyen har utviklet seg fra å være et samfunn basert på kullvirksomhet til å bli et samfunn med et variert næringsliv der turisme og kultur nå utgjør den største næringen. I 2015 var det rundt 300 ulike virksomheter i Longyearbyen, Ny-Ålesund og Svea, fordelt på mange ulike næringer. Det er en vekst på over 70 % siden SNSK nedbemanner og omstiller, og det kan påvirke samfunnet vårt framover. Mulige konsekvenser for organisasjonen Longyearbyen lokalstyre er omtalt i brev av fra LL til Justis- og beredskapsdepartementet. I samfunns- og næringsanalysen for 2015 er det anslått at sysselsettingen i Longyearbyen og Svea, inklusiv studentene, vil få en nedgang fremover som følge av nedbemanningen i SNSK. Pr var befolkningen i Longyearbyen på 2127 personer og det ble utført 1772 årsverk. Beregninger viser at tilsvarende tall i 2020 vil være 1698 bosatte og 1376 årsverk forutsatt driftshvile i SNSK med en bemanning på 100 årsverk og ingen endring i sysselsettingen i øvrige næringer. Pr var det bosatte i Longyearbyen og på samme tidspunkt er det ca 140 ansatte i SNSK var det 356 ansatte i SNSK. Nye næringer har kommet til og eksisterende næringer har voks. Etterspørselen etter LL sine tjenester synes så langt ikke å være påvirket av nedbemanningen i SNSK. Som følge av endringene i SNSK kan Longyearbyen få en annen samfunnsstruktur. En kan også se for seg at dagens næringer rekrutterer en annen type kompetanse enn det SNSK sysselsetter. Det kan føre til en større andel utenlandske innbyggere, andre næringer, større omfang innen eksisterende næringer, noe som kan gi Longyearbyen lokalstyre andre utfordringer enn i dag innen tjenester som barnehage, skole, barnevern og infrastruktur. F.eks. vil en større turistnæring gi et annet forbruksmønster for vann, avløp, strøm og fjernvarme. Endret forbruksmønster gir behov for annen utforming av infrastrukturen (f.eks. dimensjonering av rør og mengde vann, strøm, varme)

21 2016/924-7 Side 5 av 12 Etterspørsel etter barnehageplasser: Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser 0 år år år år år år Totalt Tabellen viser antall barn 0 5 år i Longyearbyen, samt antall barnehageplasser som er i drift pr det enkelte år. Barn under 3 år krever 2 barnehageplasser. Longyearbyen lokalstyre klarer å imøtekomme etterspørselen etter barnehageplasser innenfor føringene om max 3-måneders venteliste. Antall barnehageplasser påvirker bemannings- og arealbehov. Det er to hovedopptak i barnehagen. Antall barn i grunnskolen og på videregående avdeling: 2011/ / / / / /2017 Grunnskole Videregående Kulturskole SFO Minoritetsspråklige i grunnskole Tabellen viser at det er en viss variasjon i antall barn i grunnskolen, på vg avdeling, i kulturskolen og i SFO. Antall minoritetsspråklige barn i grunnskolen varierer også. Oversikt over antall innbyggere i Longyearbyen fordelt på aldersgrupper:

22 2016/924-7 Side 6 av 12 Tabellen viser at antall innbyggere i aldersgruppen 0 19 år har økt med 14 % fra 2006 til Andelen personer over 60 år er økt vesentlig i perioden. Longyearbyen lokalstyre forholder seg til Svalbardmeldingen og tilrettelegger ikke for at Longyearbyen skal bli et livsløpssamfunn. Det har skjedd en betydelig boligbygging i Longyearbyen fra 1997 til Flere boenheter gir bl.a. økt etterspørsel etter infrastrukturtjenester. I 2015 ble det ferdigstilt en boligblokk med 9 leiligheter. Kun 3 boliger er ferdigstilt i Snøskredene og har ført til at totalt 83 boenheter (ca kvm) ikke lenger er tilgjengelige i Longyearbyen. Boligmarkedet er svært presset, jfr brev fra LL til JD av der LL ber om bevilgning til boligbygging i Longyearbyen. Utvikling i produksjon av fjernvarme og strøm Longyear Energiverk 1996 Gruve 3 stengt 2000 Gruve 7 1-skift ORV lagt ned Forbruk av fjernvarme har økt i takt med utbyggingen og utviklingen i Longyearbyen, men er også knyttet til årsvariasjon i klima. Ved mildt klima går forbruket ned, ved kaldt klima går forbruket opp. Etterspørselen etter strøm har vært stabil selv med utvikling i Longyearbyen. Nedgangen i 1996 skyldes stans i Gruve 3 og Oppredningsverket. Trenden det siste året er økende, noe som i grove trekk skyldes økt aktivitet i Gruve 7 og ved Svalsat samt renseanlegget knyttet til energiverket.

23 2016/924-7 Side 7 av 12 Dette kapitlet viser at Longyearbyen de siste årene har hatt en økning i befolkningen, herunder også en økning i barn og unge og en økning i andelen utenlandske statsborgere. Det er skjedd en dreining i næringslivet, der gruvedrift er redusert og andre næringer har vokst / kommet til. Antall utførte årsverk er økt. Longyearbyen er blitt et familiesamfunn, noe som gir andre boligbehov og forventninger til samfunnsfunksjoner og til LL. Innbyggerundersøkelsen som ble gjennomført i 2014 bekrefter at Longyearbyen lokalstyre generelt sett lykkes i sin tjenesteproduksjon: Gjennomsnittlig brukertilfredshet i Longyearbyen er 4.5, mens tilsvarende snitt for kommuner er 4.2. LL sitt formål (jfr Svalbardloven) er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig lokalt folkestyre og for en rasjonell og effektiv forvaltning av fellesinteressene innenfor rammen av norsk svalbardpolitikk. LL har tatt Longyearbyen fra company town til et lokaldemokrati slik Svalbardloven legger opp til. Utfordringen er at byen er bygd under andre forutsetninger enn det et familiesamfunn med variert næringsvirksomhet og dagens lov- og regelverk fordrer. LL arbeider for en utvikling av lokalsamfunnet i samsvar med lokale og sentrale behov, innenfor rammen av svalbardpolitikken. Det vil ikke være mulig for LL med dagens økonomiske rammer å imøtekomme disse behovene. LL vil over tid ikke klare å videreføre dagens tjenestetilbud uten en reell økning av statstilskuddet. FINANSIERING AV LONGYEARBYEN LOKALSTYRES VIRKSOMHET Lokalstyret har to hovedinntektskilder, statstilskudd og gebyr- og fakturainntekter. Statstilskudd For 2017 mottok Longyearbyen lokalstyre 153,5 mill kr i tilskudd fra staten. Beløpet er disponert slik i budsjettet for 2017: Om lag 40 % av statstilskuddet brukes til finansiering av skole- og barnehagetjenester. Da er ikke skole- og barnehagetjenestenes andel av utgifter til fellesadministrative tjenester regnet med.

24 2016/924-7 Side 8 av 12 Utviklingen i årlige tilskudd fra staten til Longyearbyen lokalstyre (beløp i mill. kroner): Det løpende tilskuddet til drifts- og investeringstiltak har de siste årene økt tilsvarende lønns-/ prisstigning. Økningen i tilskuddet fra 2010 til 2011 skyldes i hovedsak at øremerket statstilskudd til drift av barnehager, 11,2 mill kroner, ble overført fra Kunnskapsdepartementet til svalbardbudsjettet og innlemmet i det generelle tilskuddet til drift av Longyearbyen lokalstyre. Økningen er altså ikke en reell økning av tilskuddet til Longyearbyen lokalstyre. Tildelt engangstilskudd på 20 mill kr i 2007 øremerket til reservekraftverk og tilskudd på 14,6 mill kr i 2012, 29,6 mill kr i 2013 og 71,5 mill kr i 2014 til avgassrensing ved energiverket er ikke tatt med i grafen. Grafen inneholder heller ikke tildelt tilskudd i 2015, 2016 og 2017 på hhv 13,3 mill kr, 23,6 mill kr og 13,3 mill kr til rehabilitering av energiverket. Gebyr- og fakturainntekter. For 2017 er det budsjettert med om lag 167 mill kr. i gebyr- og fakturainntekter. Inntektene gjelder i hovedsak kommunaltekniske tjenester (vann, avløp, renovasjon), fjernvarme, strøm, veigebyr, husleie og havn, samt foreldrebetaling for barnehage, SFO og kulturskole. Det er etablert selvkost innen fjernvarme, vann, avløp, renovasjon og havn. Selvkost innebærer at brukerbetaling (dvs gebyrer) dekker alle driftskostnader Longyearbyen lokalstyre har ved å produsere tjenesten. Lokalstyret har i hht Svalbardloven og Havne- og farvannsloven ikke anledning til å kreve inn gebyrer som er høyere enn utgiftene med å produsere den gitte tjenesten. For strøm har det de siste årene også vært selvkost, men for perioden har lokalstyret forutsatt at lokalstyret via fond skal finansiere deler av kostnadene ved energiverket. Dette gjelder kostnader som ikke dekkes av statstilskudd til renseanlegget og statstilskudd til vedlikeholds- og oppgraderingstiltak. Vedlikeholds- og oppgraderingstiltak gjennomføres for å sikre at energiverket har en levetid på ytterligere 25 år. Det er ikke politisk ønskelig å øke strømprisen ut over prisstigning for å finansiere disse kostnadene ved energiverket. Når det gjelder finansiering av utbygging av infrastruktur i nye områder må utbygger selv stå for utbyggingen av og tilknytning til den tekniske infrastrukturen (vei, vann og avløp). For fjernvarme betales et tilknytningsgebyr beregnet etter en sats pr. m2 gulvflate etter BRA (bruksareal). Gebyr for tilknytning til strømnettet fastsettes slik at Longyearbyen lokalstyres nødvendige kostnader i forbindelse med tilknytningen eller forsterkningen av nettet blir dekket.

25 2016/924-7 Side 9 av 12 Prisutvikling på kommunaltekniske tjenester, fjernvarme og energi i en familiebolig på 120 m 2 : Snitt kommuner i Troms 2016* Vann (bygg uten måler, 120 kvm) Avløp (bygg uten måler, 120 kvm) Renovasjon Sum kommunalteknikk Fjernvarme (bygg uten måler, 120 kvm) Strøm (12000 kwh) Sum energi Sum kommunalteknikk og energi Stigning i % pr år 9,1 5,1 2,9 2,7 2,9 3,0 Husstander som selv drifter undersentral kan komme noe billigere ut på fjernvarme enn det tabellen viser. *: tall fra Huseiernes landsforbund, Rapport nr , august Beløpet inkl mva og omfatter vann, avløp, renovasjon og feiing. Prisene på kommunaltekniske tjenester og energi er i perioden økt mer enn den generelle prisutviklingen, i hovedsak for å oppnå balanse mellom inntekter og kostnader på de forskjellige tjenestene (dvs selvkost). Tabellen viser at gebyrene på vann, avløp og renovasjon i Longyearbyen ligger over gjennomsnittet for kommunene i Troms. Energipris er noe vanskeligere å sammenligne. Vår strømpris er på kr. 1,75 pr kwh i Snitt for husholdninger på fastlandet i 2016 er ifølge SSB 91,8 øre / kwh, inkl. avgifter. I tillegg må hensynet til fjernvarme tas inn i beregning av energipris. Longyearbyen lokalstyre krever inn et veigebyr for privatbiler og busser på kr og for lastebiler på kr i Selv med så høyt gebyr er det ikke mulig å ivareta veivedlikeholdet på et tilfredsstillende nivå. På fastlandet er årsavgiften for bil under 7,5 tonn kr SØKNAD OM TILSKUDD FOR Longyearbyen lokalstyre mener at samfunnsviktig infrastruktur i Longyearbyen skal eies av det offentlige. Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for investering, drift og vedlikehold knyttet til elektrisk energi, fjernvarme, vann, avløp, renovasjon, vei, diverse bygninger og havn. I en tid der Longyearbyen står overfor endringer som følge av situasjonen i SNSK mener Longyearbyen lokalstyre at det er viktig å opprettholde et robust og stabilt tjenestetilbud, både for næringslivet og for å opprettholde Longyearbyen som et attraktivt familiesamfunn. En god infrastruktur vil etter Longyearbyen lokalstyre sitt syn bidra til at næringslivet kan utvikle seg. I tillegg er det viktig å tilby gode og stabile tjenester innen skole, barnehage, kultur og fritid slik at Longyearbyen kan fortsette å tiltrekke seg god kompetanse samt være et attraktivt familiesamfunn og arbeidssted. En evt reduksjon i Longyearbyen lokalstyres tjenestetilbud vil sannsynligvis bidra til å forsterke den usikkerheten som samfunnet kan oppleve som følge av situasjonen i SNSK. Longyearbyen lokalstyre er imidlertid innforstått med at tjenestetilbudet må tilpasses, også ved en nedgang i befolkningen. Å justere barnehage-, skole-, kultur- og fritidstjenestene etter samfunnets svingninger er enklere enn å justere tjenestene innen teknisk infrastruktur. Her er det i stor grad snakk om faste installasjoner som det vil være tidkrevende å tilpasse som følge av endringer i samfunnsstrukturen (både i fht reduksjon og i fht å dekke nye samfunnsbehov).

26 2016/924-7 Side 10 av 12 Generelt tilskudd til drifts- og investeringstiltak Statens tilskudd til Longyearbyen lokalstyre for 2017 til drift og investeringer forutsettes videreført i med en økning tilsvarende lønns- og prisstigning. Søknadsbeløpet for 2018 er inklusiv en anslått lønns- og prisstigning på 2,5 %. Beløpet er beregnet slik: Mottatt tilskudd 2017 kr Tilskudd til rehabilitering av kraftverket kr Omstillingsmidler til Longyearbyen kr Beløp til drift og investeringer i 2017 kr ,5 % lønns- og prisstigning kr Søknadsbeløp 2018 kr Tilskudd til tiltak innen arktisk infrastruktur: LL har i brev til Justis- og beredskapsdepartementet (JD) av beskrevet satsingsforslag for I brev til JD datert er det bedt om bevilgning i 2018 til skredsikringstiltak og i brev til JD datert er det bedt om bevilgning i 2018 til boligbygging som følge av snøskredet Brevene (uten vedlegg) er vedlagt dette dokumentet. Tabellen nedenfor oppsummerer brevene: Satsingsforsalg (i prioritert rekkefølge): ) Samfunnssikkerhet: Naturfarevurdering av Longyearbyen: Oppfølging av rapport fra NVE (forventet i november 2016): prosjektering og bygging av skredsikringstiltak (beløp er hentet fra brev av ) Flomsikring av Longyearelva Lokal skredvarsling 100,0 4,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Sum (sannsynligvis store beløp) 105,0 1,0+? 1,0+? 1,0+? 2) Arealutvikling av Longyearbyen: Bolig, fortetting og transformasjon (beløpet for 2018 er hentet fra brev av ) Omstillings- og næringsutviklingsarbeid 55,0 5,0 30,0 5,0 30,0 5,0 30,0 5,0 Sum 60,0 35,0 35,0 35,0 3) Utfordringer som følge av endringer i klima: Infrastruktur: Vei, rør og strøm 30,0 30,0 30,0 30,0 Sum 30,0 30,0 30,0 30,0 4) Miljø- og vedlikeholdsutfordringer: Enøk-tiltak generelt Nytt avfallsanlegg Sigevannsrensing fra deponi Slagg- og askedeponi for energiverket Økt bemanning innen oppvekst og barnevern 3,0 8,0 4,0 6,0 4,0? 3,0 27,0 4,0 4,0 4,0 Sum 25,0 34,0 42,0 27,0? 3,0 35,0? 3,0 20,0

27 2016/924-7 Side 11 av 12 5) Longyear energiverk: Videreføring av vedlikeholdsplanen (tiltak er budsjettert til 2038) 0,3 5,5 32,7 5,2 Fornyelse av dieselstasjon som sørger for at energiverket kan produsere nok strøm når kullkraftverket er nede Reserveveksler 80,0 10,0 Sum 90,3 5,5 32,7 5,2 6) Havneutvikling: Vedlikeholdshall 60,0 Sum 60,0 Samfunnssikkerhet har høyeste prioritet for lokalstyret de nærmeste årene. Deretter kommer bolig, fortetting og transformasjon av Longyearbyen. Fra 2019 har også bevilgning til vedlikehold av energiverket høy prioritet, blant annet fordi også det handler om samfunnssikkerhet (sikker strøm- og fjernvarmeleveranse). Øvrige tiltak på listen er også viktige men prioriteres ikke i denne omgang da finansiering av samfunnssikkerhetstiltak først må være på plass. LL vil over tid ikke klare å videreføre dagens tjenestetilbud uten en reell økning av statstilskuddet. LL forutsetter at Stortingets vedtak fra 2015, der staten finansierer 2/3 av kostnadene med rehabiliteringstiltak ved energiverket for årene videreføres for LL forventer at statens tilskudd til formålet i 2018 vil være 8,3 mill kr. Oppsummert søker Longyearbyen lokalstyre om følgende bevilgninger for 2018, med anslag på bevilgning for : Videreføring av bevilgning fra 2017, generelt tilskudd kr Samfunnssikkerhet: Skredsikringstiltak kr ???? Flomsikring av Longyearelva kr ??? - Lokal skredvarsling kr Boligbygging, fortetting og tranformasjon kr Longyear energiverk: Rehabiliteringstiltak kr Vedlikeholdsplan kr Sum søknad kr Det forutsettes at tilskuddene prisjusteres hvert år og at staten finansierer samfunnssikkerhetstiltakene i sin helhet. Hvis LL selv må finansiere kostnader med rehabiliteringstiltak og vedlikeholdsplan ved energiverket vil LL sine fondsmidler være disponert. Det vil påvirke omfanget av LL sitt øvrig tjenestetilbud. God kommunal økonomistyring tilsier at LL har fondsmidler for å håndtere uforutsette hendelser i driften på en økonomisk smidig måte og til delfinansiering av investeringer. Det vil være økonomisk uforsvarlig å forhåndsdisponere samtlige fondsmidler til finansiering av vedlikeholdstiltak ved energiverket. Fondsmidlene vil for øvrig heller ikke være store nok til å kunne finansiere tiltakene i vedlikeholdsplanen til energiverket, en plan som viser vedlikeholdstiltak for tilsammen 225 mill kroner i årene Vedlikeholdsplanen er omtalt i brev av

28 2016/924-7 Side 12 av 12 ANDRE FORHOLD I brev av er det også en omtale av andre forhold som LL ønsker å henlede oppmerksomheten mot. Det gjelder: Oppfølging av Kystverkets KVU Longyearbyen havn Utenlandske ungdommers situasjon i Longyearbyen Tankanlegg for diesel til fyrhus og energiverket Ny energibærer for Longyearbyen Reservevann Avløpsrensing Opprydding i forurenset grunn Sikring av kulturminner (bl.a. gamle energiverket) LL er i kontakt med NFD i den hensikt å endre diverse avtaler vedr. gnr 22 og 23. Avtalene er benevnt Ansvarsavtalen, Hovedavtalen og Festeavtalen. Da avtalene ble inngått var SNSK grunneier. Med vennlig hilsen Hege Walør Fagertun administrasjonssjef Elin Dolmseth økonomisjef Brevet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Vedlegg 1 Statsbudsjettet satsingsforslag fra Longyearbyen lokalstyre 2 Bevilgning til skredsikringstiltak i Longyearbyen i Bevilgning til boligbygging i Longyearbyen etter snøskred

29 JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET Postboks 8005 Dep OSLO Deres referanse: Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ Elin Dolmseth Statsbudsjettet satsingsforslag fra Longyearbyen lokalstyre Det vises til epost av der Longyearbyen lokalstyre (LL) blir bedt om å komme med satsingsforslag for 2018-budsjettet. I svalbardbudsjettet for 2017 (side 10) uttrykkes det at «Regjeringa ønskjer gjennom Meld. St. 32 ( ) Svalbard å leggje til rette for eksisterande og ny variert næringsverksemd. Longyearbyen skal også i framtida vere eit levedyktig lokalsamfunn som er attraktivt for familiar. Samfunnet skal ha ein kvalitet, breidde og variasjon som byggjer opp under målet om å halde ved lag norske samfunn på øygruppa». Videre sies det på side 14 i svalbardbudsjettet for 2017 at «Det er eit mål for regjeringa at befolkninga skal oppleve stor grad av tryggleik for liv, helse og materielle verdiar». Fra kapittel i svalbardbudsjettet 2017 gjengis følgende: «For å nå hovudmåla i svalbardpolitikken og departementets mål som er nemnde over, har styresmaktene fleire verkemiddel. Det interdepartementale polarutvalet er eit særs viktig organ for dei sentrale styresmaktene si koordinering og samordning av norsk polarpolitikk. Vidare er dei viktigaste verkemidla Sysselmannen på Svalbard, som statens øvste representant på øygruppa, lovgiving, løyvingar over statsbudsjettet (under dette svalbardbudsjettet), og lokal forvaltning gjennom Longyearbyen lokalstyre» Og til sist, på side 19 i Svalbardbudsjettet for 2017, sies det at «Solide og tilstrekkelege rammevilkår er ein viktig foresetnad for at LL skal kunne handtere noverande og ikke minst framtidige oppgåver på ein god og effektiv måte». Satsingsforslagene nedenfor er viktige for befolkningens opplevelse av trygghet for liv, helse og materielle verdier og for at Longyearbyen fortsatt skal være et levedyktig lokalsamfunn som er attraktivt for familier. Satsingsforslagene vil også legge til rette for eksisterende og ny variert næringsvirksomhet. Tabellen nedenfor viser satsingsforslag fra LL, prioritert av AU i møte

30 2016/924-1 Side 2 av 13 Satsingsforsalg (i prioritert rekkefølge): ) Samfunnssikkerhet: Naturfarevurdering av Longyearbyen: Oppfølging av rapport fra NVE (forventet i november 2016): prosjektering og bygging av skredsikringstiltak Flomsikring av Longyearelva Lokal skredvarsling? 4,0 1,0? 1,0? 1,0? 1,0 Sum (sannsynligvis store beløp) 5,0+? 1,0+? 1,0+? 1,0+? 2) Arealutvikling av Longyearbyen: Bolig, fortetting og transformasjon Omstillings- og næringsutviklingsarbeid 30,0 5,0 30,0 5,0 30,0 5,0 30,0 5,0 Sum 35,0 35,0 35,0 35,0 3) Utfordringer som følge av endringer i klima: Infrastruktur: Vei, rør og strøm 30,0 30,0 30,0 30,0 Sum 30,0 30,0 30,0 30,0 4) Miljø- og vedlikeholdsutfordringer: Enøk-tiltak generelt Nytt avfallsanlegg Sigevannsrensing fra deponi Slagg- og askedeponi for energiverket Økt bemanning innen oppvekst og barnevern 3,0 8,0 4,0 6,0 4,0 3,0 27,0 3,0 35,0 3,0 20,0 4,0 4,0 4,0 Sum 25,0 34,0 42,0 27,0 5) Longyear energiverk: Videreføring av vedlikeholdsplanen 0,3 5,5 32,7 5,2 Fornyelse av dieselstasjon som sørger for at energiverket kan produsere nok strøm når kullkraftverket er nede Reserveveksler 80,0 10,0 Sum 90,3 5,5 32,7 5,2 6) Havneutvikling: Vedlikeholdshall 60,0 Sum 60,0 SAMFUNNSSIKKERHET Naturfarevurdering av Longyeardalen Beskrivelse av satsingsforslaget: Som følge av skredet i Longyearbyen har NVE startet et arbeid med en ny naturfarevurdering av Longyeardalen. Naturfarene som vurderes er alle aktuelle skredtyper i bratt terreng (snø-, stein-, jord- og flomskred samt steinsprang). Arbeidet skal resultere i faresonekart som brukes i arealplanformål. Kartene vil også være til hjelp for å kunne gjøre prioriteringer av tiltak for skredutsatt bebyggelse, tiltakene vil være skredsikring og/eller flytting av bebyggelse. Skredfarekartleggingen er et grunnlag for fremtidig bebyggelse, for eksisterende bebyggelse må sikringstiltak detaljprosjekteres. Kostnadene rundt sikring av bebyggelse er antatt å være så høy, at kostnadene ikke kan bæres av samfunnet i Longyearbyen, selv ikke den vanlige 20% av den normale kommunale dekningsgraden. Rapporten er forventet ferdigstilt innen utgangen av Funn i rapporten som vurderes som kritisk for befolkningens trygget må følges opp på en slik måte at innbyggerne opplever og forstår at både staten og LL håndterer funnene på en god måte. Longyearbyen lokalstyre forventer at staten finansierer tiltakene som må iverksettes som følge av rapporten.

31 2016/924-1 Side 3 av 13 Flomsikring av Longyearelva (4 mill kr) Beskrivelse av satsingsforslaget: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i 2016 jobbet med å finne metoder for å flom- og erosjonssikre Longyearelva. I dag er arealet i Longyeardalen enten dekt av fare for ras og skred, fare for flom fra elv, eller kulturminner. LL har fått oversendt to tiltaksplaner for elva: 1. Byggeplan sikringstiltak i Longyearelva Skisseplan for flom- og erosjonssikringstiltak i Longyearelva Tiltaksplan 1 er påbegynt høsten 2016.Tiltaksplan 2 antas gjennomført i 2017, 2018 og Tiltaksplan 2 tar for seg erosjons- og flomsikring for 2 kilometer av Longyearelva, fra sjøen og opp forbi skolen, med etablering av massebasseng. Tiltaksplan 2 har en antatt kostnad for LL på 3-4 mill kr. Flomsikring av Longyearelva er viktig for fremtidig arealutnyttelse i Longyearbyen og i forhold til samfunnssikkerheten i Longyearbyen. Tilleggsopplysninger: Tiltaksplan 1 legger opp til tre tiltak: sikre bru 1 (Strandveien), bru 3 (Museumsveien) og bru 4 (ved Huset), i tillegg skal det gjøres prøvegraving for etablering av massebasseng mellom Huset og skolen. Tiltaksplan 1 må gjennomføres før tiltaksplan 2 kan ferdigprosjekteres og settes i gang. NVE vil dekke 80% av kostnadene ved tiltaket. Etter vedtak i Stortinget er lokalsamfunnet pålagt å betale en del av kostnadene for sikringsarbeider som NVE gir bistand til. Distriktsandelen er normalt 20 % av totalkostnaden. Kostnadsoverslaget for tiltak 1 er beregnet til kr ,-. I følge kostnadsoverslaget vil distriktsandelen til LL utgjøre ca. kr ,-. Beløpet er innarbeidet i budsjettet for Det er også ved gjennomføring av tiltaksplan 2 forutsatt av LL bidrar med en distriktsandel på 20 %. Foreløpig kostnadsoverslag på gjennomføring av tiltaksplan 2 er ca 15 mill kr, noe som tilsvarer en egenandel for LL på minimum 3 mill. kr. Endelig kostnadsoverslag for tiltaket vil utarbeides på et senere tidspunkt. Lokal skredvarsling (1 mill kr årlig) Beskrivelse av satsingsforslaget: Etter skredet tok NVE ansvaret for å utarbeide et lokalt skredvarsel for Longyearbyen for våren 2016 samt sesongen 2016/2017 frem til 20.juni Etter dette vil LL få ansvaret for lokalt skredvarsel. I tillegg til snø- og flomskredvarsling ser LL et stort behov for å etablere rutiner knyttet til jordras. Snøskredvarsling er kritisk for samfunnssikkerheten i Longyearbyen og for å gi innbyggerne økt trygghet. Som følge av erfaringer fra 2016, med høyere temperaturer og vesentlig mer nedbør i form av regn, er det ut fra et samfunnssikkerhetsperspektiv også nødvendig å etablere rutiner knyttet til flomskred og jordras. Tilleggsopplysninger: Snøskredvarsel på regionnivå er innført på Svalbard og utføres av NVE i samråd med lokale observatører. Dette er en stor hjelp for videre lokal vurdering i Longyeardalen. NVE har innført et godt skredvarslingssystem for bebyggelsen i Longyeardalen, og har anbefalt at dette videreføres i også kommende sesonger. Et lokalt skredvarsel gjør konkrete vurderinger av gitte skredbaner i Longyeardalen med gjennomgang av snøprofiler gjennom sesongen. Hensikten er, så langt det er mulig, å kunne vurdere om snø-/sørpeskred kan true bebyggelsen. I 2016 har høyere temperatur og mer regn ført til at noe av permafrosten tiner. Det fører til mer vann i bakken og fare for jordras. Medio oktober og primo november gikk det flere jordras i og omkring Longyearbyen. I følge fageksperter på UNIS har tykkelsen på det aktive jordlaget økt med ca 1 cm hvert år de siste 16 årene.

32 2016/924-1 Side 4 av 13 Beløpet vil bli brukt til finansiering av lokal skredvarsling samt vurdering av rutiner i fbm faren for jordog flomskred. AREALUTVIKLING AV LONGYEARBYEN Bolig, fortetting og transformasjon (30 mill kr årlig) Beskrivelse av satsingsforslaget: Skredet fra Sukkertoppen har skapt en ny situasjon for Longyearbysamfunnet, og det er behov for rask etablering av nye boligområder som ligger utenfor skredutsatt område. Da Longyearbyen har begrenset med areal som ikke er utsatt for skred eller flom vil dette kreve omdisponering og transformasjon av eksisterende bebygde arealer. Beløpet er planlagt brukt til tilrettelegging for og etablering av nye bolig- og næringsområder samt boligbygging for å erstatte boliger som LL har i skredutsatt område. Tilleggsopplysninger: Til sammen ligger 142 familieleiligheter og 82 hybler, eid av private, LL, SNSK og Statsbygg, i området under Sukkertoppen. Longyearbyen lokalstyre har 24 familieboliger og 32 hybler i området, noe som utgjør 30 % av boligmassen til LL. 13 familieboliger og 8 hybler tilhørende LL ble evakuert i fbm snøskredet På sikt er det sannsynlig at deler av området må fraflyttes. Dette vil konkretiseres innen utgangen av 2016 når nye farekart er ferdigstilt av NVE. Gjennom et samlet grep for omdisponering av arealer i Longyearbyen vil man kunne få gode effekter for Longyearbysamfunnet og samtidig legge til rette for ønsket næringsutvikling. Ved å flytte næringsvirksomhet som i dag er etablert på sentrumsnære arealer ut til Hotellneset, kan sentrumsnære arealer omdisponeres til bl.a. boligformål. Det vil også bli sett på muligheten for å omdisponere areal fra KNF (kultur, natur og friluftsområde) til nye boligområder. Dette blir gjort gjennom rulleringen av arealplan for Longyearbyen planområde. Ved å legge til rette for nye boligområder vil både private og statlige virksomheter få tilgang på arealer for boligbygging. Særlig Statsbygg har signalisert at de har behov for nye arealer. Tilgang på boliger er også viktig i fht næringsutvikling i Longyearbyen: Nyetableringer / økt aktivitet fordrer tilgang på byggeklare arealer og på boliger for ansatte. Pr dato er det få ledige familieleiligheter i Longyearbyen. Fortetting og transformasjon av arealer forutsetter gode areal-/delplaner. Revidert arealplan er planlagt behandlet i lokalstyret i januar Delplanarbeid for Hotellneset er startet opp, i den hensikt å utvikle Hotellneset til en næringspark. Delplan for sentrum er pr dato ute på høring. Videre er det i 2017 planlagt å utarbeide delplan for nytt boligområde på Elvesletta vest, nord for Mary-Ann polarrigg og delplan for arealet ved skolen/idrettsanlegget. Omstillings- og næringsutviklingsarbeid (5 mill kr årlig) Beskrivelse av satsingsforslaget: Det er stor trykk på plan- og utviklingsenheten. Det er manglende plangrunnlag for å imøtekomme pågående omstilling i samfunnet og sikre trygg bebyggelse mhp klimaendringer/fareområder. I kommende år må det utarbeides delplaner for bl.a. nye boligområder og skole/idrett/barnehageområdet. Det er behov for ressurser til behandling av private delplaner for bl.a. sjøområdet, sjøskrenten og hytteområdene. Innenfor byggesak er fokus å sikre kvalitet på prosjektering, gjennomføring og lovlighet. Dette er et ressurskrevende arbeid, bl.a. det krever en holdningsendring i samfunnet/næringen. Næringsutviklingsarbeidet har langsiktige mål. Det er behov for kartlegging av behov, ønsker om etablering og hvilke muligheter det er for realisering. For å skape robuste løsninger må arbeidet i forkant være grundig, og løsningene må fundamenteres i strategiske dokumenter og lovverk. Bevilgningen er planlagt brukt til finansiering av planarbeid og tilrettelegging for næringsutvikling.

33 2016/924-1 Side 5 av 13 Tilleggsopplysninger: I brev av til Justis og beredskapsdepartementet søkte Longyearbyen lokalstyre om midler til omstilling og næringsutvikling. Medio desember 2015 mottok Longyearbyen lokalstyre en overføring fra staten øremerket til tiltak for å fremme omstilling og utvikling på Svalbard. 4,5 mill kr er vedtatt brukt til å finansiere en 2-årig stilling som næringsrådgiver og to 1-årige stillinger til utarbeidelse av delplaner. Longyearbyen lokalstyre er av den oppfatning at omstillings- og næringsutviklingsarbeid vil pågå i flere år framover og ber om videreføring av bevilgningen. UTFORDRINGER SOM FØLGE AV ENDRINGER I KLIMA Infrastruktur: Vei, rør og strøm (30 mill kr årlig) Beskrivelse av satsingsforslaget: Som følge av varmere vær, våtere klima og lengere «sommersesong» øker vedlikeholdskostnader og vedlikeholdsetterslep på veiene i Longyearbyen. Dette gjelder både grusveier og asfalterte veier som får større setningsskader og til tider er uframkommelig uten rask utbedring (nødreparasjon). Vann- og fjernvarmerør som krysser veier følger veiens setningsforløp med tilhørende fare for rørbrudd og manglende leveranse av vann og fjernvarme samt økte vedlikeholdskostnader. Hovedstrømkabler inn til bygg slites av som følge av at bakken tiner mer enn normalt (setninger), noe som gir fare for brann. Det er behov for omfattende tiltak for å sikre infrastrukturen i Longyearbyen. Tilleggsopplysninger: Tradisjonelt har veier i Longyearbyen blitt bygd med stedlige masser tatt ut fra elver og lokale deponi (fjellsidemasser) i området rundt Longyeardalen. Det har lenge vært kjent at disse massene ikke har ønskelig mekanisk styrke for veibygging, men det har gått fint så lenge veikroppen og bakken under har vært frosset storparten av året. Med varmere og våtere klima ser vi nå en hyppig og tilbakevendende vedlikeholdskostnad på veiene. Økt trafikk spiller også en rolle, men det er fremdeles lite trafikk på veiene i Longyearbyen sett opp imot lignede veier på fastlandet. For å møte endringer med varmere og våtere klima ser vi mot fastlandet og tradisjonell veibygging med masser med ønsket mekanisk styrke. Kostnader knyttet til vedlikehold kan ikke bæres av veigebyret alene og ved større investeringer på veiene vil ytterligere kostnader komme. Vedlikeholdsetterslepet på veiene og teknisk infrastruktur i, eller ved veiene øker for hvert år som går. MILJØ- OG VEDLIKEHOLDSUTFORDRINGER Enøk-tiltak generelt (3 mill kr årlig) Beskrivelse av satsingsforslaget: Svalbardmeldingen peker i kapittel på at det er stor belastning på dagens energiforsyning og at energiverket leverer strøm og fjernvarme opp mot sin maksimale kapasitet. Gitt at det ikke etableres kraftkrevende industri, er dagens forhold slik at vi generelt sett kan møte en viss vekst i befolkingen på strømsiden i energiverkets levetid. På fjernvarmesiden vil vi ved hjelp av mindre midler kunne møte en befolkningsvekst med gode ENØK-tiltak. Statlig bidrag til realisering og gjennomføring av energiledelse og ENØK-tiltak vil bidra positivt til energisituasjonen i Longyearbyen. Tilleggsopplysninger: Bygningsmassen i Longyearbyen preges av eldre og lite energieffektive bygg. Samtlige bygninger som eies og driftes av staten og LL vil pådra seg betydelige oppgraderingskostnader. Slik sett mener vi at en større satsing på energiledelse og ENØK-tiltak, der vi ser på hele distribusjonslinjen for energi, kan forsvares. Effekten av direkte ENØK-tiltak på byggingsmasse og tekniske installasjoner kan forsterkes med endringer i LLs gebyrregulativ på sikt. Samlet sett vil tiltakene ha flere positive effekter: Redusert energibehov Bedre utnyttelse av energi produsert av fossilt brensel Morgendagens energibehov møtes på en god måte

34 2016/924-1 Side 6 av 13 Bidra til regulær drift, som igjen vil påvirke energiverkets levetid og redusere risikoen for tunge hasteinvesteringer. Nytt avfallsanlegg (90 mill kr) Beskrivelse av satsingsforslaget: Longyearbyen lokalstyre (LL) ønsker å bygge nytt avfallsanlegg på Hotellneset for å imøtekomme økende mengder søppel og videre tilrettelegging for en god og sikker avfallshåndtering i Longyearbyen. Dagens avfallsanlegg ligger i sentrum og er gammelt, nedslitt og det er ikke tilstrekkelig med areal på dagens tomt eller i dagens bygg for en hensiktsmessig avfallshåndtering. Arealutvikling av Longyearbyen tilsier at nytt avfallsanlegg bør legges utenfor sentrum av Longyearbyen. Etablering av avfallsanlegget på Hotellneset vil frigjøre et sentrumsnært areal til andre formål. Arbeidet med å frigjøre arealer i sentrum av Longyearbyen til boligformål ble ytterligere aktualisert etter skredulykken Tilleggsopplysninger: Nytt avfallsanlegg kan bygges på Hotellneset med byggestart vår/sommer 2018 og stå ferdig sommer Kostnadene til prosjektering og planlegging kommer i 2017, igangsetting og rigging i 2018, gjennomføring i 2019 og Tabellen nedenfor viser planlagte investeringer det enkelte år: Prosjektering og oppstart 8 mill 8 mill Igangsetting og opprigging Investering mill Gjennomføring 10 mill 35 mill Avslutning og overlevering 20 mill Totalt 8 mill 27 mill 35 mill 20 mill Dagens avfallsanlegg (bygget) har store setningsskader som følge av dårlig fundamentering og plassmangel. Setningsproblematikken er sammensatt og gir driftsfølger ut i anlegget med alt fra maskiner og utstyr som må justeres og rettes opp, samt tekniske bygningsdeler som mister sin funksjon. Anlegget har stort behov for oppgradering. Dette gjelder tekniske innretninger som ventilasjon (støvhåndtering), rørføringer under bygget (setninger) og ENØK-tiltak (SD-anlegg med bedre styring), samt bygningsmessige utfordringer og begrensninger. Det er lite hensiktsmessig å bruke mye penger på utbedringer av dagens anlegg, dette til dels fordi setningsskadene på bygget er kostnadskrevende å utbedre og fordi arealet utvendig og innvendig ikke holder tritt med økende mengder søppel. Utvendig areal for lagring og håndtering av søppel er for lite. Som følge av innvendig og utvendig plassmangel oppleves det daglige driftsproblemer knyttet til plassmangel. Dette i form av trafikkflyt på anlegget med kunder som skal levere inn avfall og driftspersonell som skal håndtere og motta avfall. Ved at det nå fra statlig hold også åpnes for mottak av strandsøppel og oversjøisk søppel fra en økende turistflåte vil arealbehovet på dagens anlegg (bygg og utenomhusareal) uansett være for lite. Ved å bygge nytt avfallsanlegg vil tomtestørrelsen tilpasses et anlegg med dagens og fremtidens behov for avfallshåndtering i Longyearbyen og på Svalbard. Et nytt anlegg vil gi positive virkninger for næringslivet og byens befolkning ved at opplevelsen av å levere avfall bli bedre, tryggere og mer forutsigbart. Nytt avfallsanlegg på Hotellneset gir også mer robuste løsninger på bygg og anlegg og nærhet til kai. Det vil også være positivt for videre næringsutvikling på Hotellneset og for arealutvikling av Longyearbyen sentrum. Nytt avfallsanlegg vil ivareta behovet for håndtering av avfall i Longyearbyen og på Svalbard på en fremtidsrettet og hensiktsmessig måte. En flytting av avfallsanlegget er viktig med tanke på transformasjon av arealet ved Sjøskrenten, der dagens anlegg ligger. LL ser på Sjøskrenten som et viktig utviklingsområde i nær fremtid. Her kan det legges til rette for blandet bruk med allmenne tilbud, næring og bolig (både studentboliger og

35 2016/924-1 Side 7 av 13 familieboliger). En flytting av avfallsanlegget vil frigjøre sentrumsnære arealer som er meget attraktive for bolig- og næringsformål og det vil skape bevegelse i «transformeringen» av Longyearbyen sentrum. LL vil gå foran som et godt eksempel ved å skape vekst på et nytt næringsområde (Hotellneset), både i form av utbygging av infrastruktur på nytt næringsområde, men også ved å være første aktør som starter med virksomhet på et område med stort potensiale. Vedlagte mulighetsstudie for Sjøskrenten viser områdets potensiale. Sigevannsrensing fra deponi (4 mill kr) Beskrivelse av satsingsforslaget: Deponiet ved Gruve 6 begynner å bli fullt og det er igangsatt prosjektering for avslutning av deler av deponiet. Dette for å møte miljøkrav og pålegg fra forurensningsmyndighet ifht. oppsamling av sigevann og pålagt kontroll om årlig sjekk av forurensning av sigevann som går gjennom deponiet. Det er derfor nødvendig å etablere avskjærende grøfter for å lede sigevann utenom deponiet. I tillegg vil arbeidet med selve avslutningen av deler av deponiet starte med arbeid som tildekking og opprydding. Tilleggsopplysninger: Vann som kommer fra fjellside og dal oppstrøms deponi ledes ikke utenom deponiet i stort nok omfang. Det må etableres avskjærende grøfter ovenfor deponiet for å minimere hvor mye vann som renner gjennom deponiet og ned i sigevannsbassenget på nedsiden. Deponiet og sigevannsbassenget vil måtte driftes i 30 år etter at deponiet er avsluttet og det vil være krav til jevnlig kontroll ihht. avslutningsplanen for deponiet. Kostnader knyttet til drift av deponiet i denne fasen antas å være moderate, men det foreligger ikke klart hvor mye etterdrift av deponiet vil koste på nåværende tidspunkt. Slagg- og askedeponi for energiverket (6 mill kr) Beskrivelse av satsingsforslaget: Nytt slagg og askedeponi ved Gruve 3 er nødvendig for å håndtere slagg og aske som kommer fra kullkraftverket. Det er planlagt et deponi som har en kapasitet til ca. 30 års drift av energiverket. Deponiet må etableres med nødvendige sigevannsgrøfter, gjerder med port, instrumentering og lys samt en del interne veier for sikker deponering. I tillegg er det utarbeidet en driftsplan for deponiet som sier noe om årlig kostnader for deponiet. For at driftsplanen skal godkjennes må det foreligge en plan som sikrer at deponiet avsluttes i tråd med dagens regelverk og at det følges opp med sigevannsprøver og andre miljøkrav knyttet til deponering. Arbeidet vil starte neste sommer med en antatt byggetid på ca. 3 mnd for etablering av nytt deponi. Det vil derfor kunne deponeres slagg og aske i det nye deponiet fra neste høst noe som sammenfaller godt med avslutningen av det gamle deponiet ved Gruve 6. Tilleggsopplysninger: Det er prosjektert/planlagt hvor og hvordan deponiet er tenkt etablert og det har vært kontakt med både lokal og sentral miljømyndighet for godkjennelse av drift- og avslutningsplan for det nye deponiet. Det er ikke søkt om etablering av nytt deponi på nåværende tidspunkt, men arealformålet er avklart og det gjenstår kun noen detaljer for at arbeidet kan sendes ut til godkjenning og videre ut på anbud, med forbehold om finansiering. Økt bemanning innen oppvekst og barnevern (4 mill kr årlig) Beskrivelse av satsingsforsalget: Barneverntjenesten på Svalbard er en liten tjeneste med ett årsverk i fast stilling. I 2015 ble tjenesten styrket med en toåring prosjektstilling som i tillegg til saksbehandling skulle arbeide forebyggende i nært samarbeid med barnehage, skole og ungdomsvirksomheten. Longyearbyen lokalstyre har ikke fått tildelt nasjonale styrkningsmidler til stillingen, og stillingen er finansiert innenfor egen ramme. Prosjektstillingen har synliggjort behovet for flere stillinger i barneverntjenesten. Dette med bakgrunn i at det har vært behov for å øke kapasiteten i den daglige driften av tjenesten, og at det ikke har vært rom for å jobbe med forebyggende prosjekter i den grad stillingen var tiltenkt.

36 2016/924-1 Side 8 av 13 Høy turnover krever store ressurser av ledelse og støttefunksjoner i LL. Skolen, som er den enheten i LL med flest ansatte, er et eksempel på hvor det er høy turnover årlig. På tross av dette viser arbeidsundersøkelser at det er et godt arbeidsmiljø ved skolen. Skoleledelsen bruker uforholdsmessig mye tid på rekruttering av nytt personale (25-30 intervjuer hver vår), oppfølging av nytt personale, vikarhåndtering med mer. I snitt har det vært nyansatte lærere hver høst de siste tre årene. En annen utfordring er stor turnover i elevgruppen som blant annet gjør at skolen må jobbe systematisk og forebyggende for å sikre et godt og trygt læringsmiljø. Dette er også ressurskrevende. Flere stillinger som kan ivareta barn og unges behov både faglig og psykososialt i skole og på fritid, vil avhjelpe enhetsledere i den daglige drift. Det blir poengtert i DSB - rapporten (evalueringen etter skredet desember 2015) at LL kan bli bedre på erfarings- og kunnskapsoverføring ved organisasjonsendringer og personellutskiftninger. Selv om det på papiret ser ut som at det er høy bemanningsnorm i organisasjonen, vil vi påpeke at turnover-effekten fører til ekstra belastning for vår organisasjon. Med bakgrunn i dette trenger vi å styrke vår organisasjon med stillinger innen barnevern, SFO, miljøarbeid skole og barnehage- og skoleutvikling, til sammen 5 årsverk. Tilleggsopplysninger: Barneverntjenesten på Svalbard har de siste to årene hatt en økning i antall saker, samt at sakenes alvorlighetsgrad og kompleksitet har økt i omfang. Kompleksiteten er særlig økende i forhold til barn som er utsatt for/vitne til vold, rus og foreldrenes psykiske vansker. I tillegg er det en økningen i antall utenlandske barn som medfører flere komplekse og tidkrevende problemstillinger. Samlet gir dette oss følgene utfordringer: - Økning i antall barn under omsorg og krav til ettervern på fastlandet - Krav til utprøving av tiltak i hjemmet i Longyearbyen - Kvalitets og strukturreform forslag til ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune som medfører overføring av oppgaver fra statlig barnevern til kommunene. - Økning i antall utenlandske barn og ungdommer - Styrket krav til forsvarlighet i tjenesten - Høy turnover i befolkningen og blant ansatte Flere barnevernkonsulenter vil gjøre barneverntjenesten mer robust og øke tryggheten for de ansatte og rettsikkerheten for brukerne. Videre vil det gi større mulighet for å drøfte saker og finne gode løsninger i det daglige, særlig i de mest krevende sakene. Nye stillinger vil således gi redusert arbeidsbelastning og bedre kvalitet på tjenestene. Det vil også kunne styrke og være en naturlig del av det tverrfaglige samarbeidet med skole, barnehager, ungdomsvirksomhet osv. Barnevern har prøvd, men har ikke lyktes i, å få kjøpt tjenester hos barnevern på fastlandet for å få hjelp til å følge opp fosterhjemsplasserte barn på fastlandet, oppfølging av fosterforeldre på fastlandet osv. Tilsynsreiser til fastlandet tar mye tid fra våre barnevernsansatte, som burde jobbet mer forebyggende her i Longyearbyen. Barna og ungdommene i Longyearbyen har et godt tilbud, både innen barnehage, skole, idrett, kulturskole og ungdomsvirksomhet. Samtidig ser vi at de barna og ungdommene som får utfordringer på skolen sosialt og faglig også ofte får utfordringer på fritiden og motsatt. Vi ser at støttefunksjoner rundt oss (1. og 2. linjetjenester) ikke alltid er tilgjengelig. Det er små forhold her og det gjør at vi er spesielt sårbare. Et eksempel er manglende skolehelsesøster (ansatt på UNN, Svalbard - som av ulike grunner ikke er til stede på skolen) og et BUP i Tromsø som ligger langt unna.

37 2016/924-1 Side 9 av 13 LONGYEAR ENERGIVERK Videreføring av vedlikeholdsplanen (kostnader tom år 2038) Longyear energiverk er et kullkraftverk som ble satt i drift i For å sikre driften ved energiverket slik at anlegget kan forsyne Longyearbyen med elektrisitet og fjernvarme, er det bl.a. utarbeidet en vedlikeholdsplan for energiverket. Vedlikeholdstiltak vil pågå ut anleggets levetid, som er anslått til år Vedlikeholdsplanen viser at utgiftene varierer fra år til år (se tabellen nedenfor). I Svalbardmeldingen (side 44) uttrykkes det at «.For å sikre drift, og forlenge levetiden til kraftverket, er det igangsatt et omfattende vedlikeholds- og oppgraderingsarbeid. Staten dekker om lag 2/3 av kostnadene ved dette arbeidet». Sikker strøm- og fjernvarmeleveranse er kritisk for samfunnssikkerheten i Longyearbyen. Antatte vedlikeholdskostnader for de nærmeste årene vises i tabellen nedenfor. LL forutsetter at føringene fra Svalbardmeldingen følges opp, dvs at staten dekker minimum 2/3 av kostnadene. Tilleggsopplysninger: Oversikt over antatte vedlikeholdskostnader fram til år (Kostnadene i tabellen er basert på erfaringstall og oppjustert til 2016-priser): År: Mottatt statstilskudd til finansiering Regnskap / budsjett Mottatt statstilskudd til finansiering Regnskap / budsjett Mottatt / varslet statstilskudd til finansiering Tiltak i hht tilstandsanalysen (TA) Tiltak i hht vedlikeholdsplan (VHP) Sum (Beløp i mill. kr. Beløp for er regnskapstall. Beløp fra og med 2016 er budsjett-tall.)

38 2016/924-1 Side 10 av 13 I energiverkets budsjett ligger det årlig 13,3 mill kr. til vedlikeholdstiltak. Beløpene i tabellen er kostnader ut over disse 13,3 mill kr. Negative tall enkelte år betyr at anslått kostnad til vedlikeholdstiltak er lavere enn de 13,3 mill kr som ligger inne i energiverkets budsjett til vedlikeholdstiltak. Longyearbyen lokalstyre ber om statlig finansiering av kostnadene som kommer fram under kolonnen «Tiltak i hht vedlikeholdsplan (VHP)». Uten statlig finansiering av vedlikeholdskostnadene vil gjennomføring av vedlikeholdstiltakene ved energiverket bli styrende for all annen tjenesteproduksjon til familiesamfunnet Longyearbyen. Kostnadene i tabellen ovenfor er kun anslag. De fleste av tiltakene anskaffes fra firma som handler i Euro eller DKK, dvs at valutakurs påvirker kostnadene. Endelige kostnadsoverslag foreligger først når anskaffelsene gjennomføres. Kostnadene de enkelte år vil også endre seg i fht når tiltak faktisk blir gjennomført (noen tiltak kan bli framskyndet, andre kan bli flyttet ut i tid). Vedlikeholdsplanen ble oversendt polaravdelingen i 2013 i forbindelse med tilstandsanalysen og følger som ett av vedleggene til analysen. Vedlikeholdsplanen vurderes ved hvert tertial i fbm økonomirapportering. Det vil derfor være regelmessige oppdateringer av dokumentet for å gjenspeile faktisk progresjon og kostnader. Tiltakene som gjennomføres ved energiverket gir ikke noen økning i produksjonskapasiteten, verken på strøm eller fjernvarme. Energiverket har begrensninger knyttet til hvor mye strøm og fjernvarme det er mulig å produsere (jfr brev datert ) Dieselstasjon (80 mill kr.) Beskrivelse av satsingsforslaget: Energiverket i Longyearbyen er et kullkraftverk som produserer strøm og fjernvarme til byen. Når kullkraftverket er ute av drift må strøm produseres av en dieselstasjon som er plassert ved UNIS og av en dieselstasjon ved energiverket. Til sammen klarer disse stasjonene å produsere nok strøm til å forsyne alle kundene i Longyearbyen (fjernvarme produseres ved slike situasjoner ved hjelp av diesel i div fyrhus som er plassert rundt omkring i byen). Sikker strømleveranse er kritisk for samfunnssikkerheten i Longyearbyen. For å sikre en sikker reservekraft til Longyearbyen når kullkraftverket er ute av drift er det behov for å bygge en ny dieselstasjon i En dieselstasjon består av et bygg som det er plassert aggregater i. Longyearbyen lokalstyre (LL) ber om midler til å bygge et nytt bygg som skal erstatte dagens bygg ved energiverket samt midler til å anskaffe nye aggregater som skal stå i dette bygget. I budsjettbeløpet på 80 mill kroner ligger sanering av eksisterende bygg, nytt bygg og nye dieselaggregat. Budsjettet er i 2016-priser og er anslått på bakgrunn av gjennomført forprosjekt. Neste steg er detaljprosjektering av anlegget. Det er derfor forholdsvis stor usikkerhet rundt budsjettbeløpet inntil detaljprosjektering er gjennomført. En ny dieselstasjon har en levetid på år. Tilleggsopplysninger: Dieselstasjonen ved energiverket er fra 1970-årene. På grunn av alder og at anlegget (dvs bygg og aggregater med tilhørende utstyr) ikke tilfredsstiller flere forskrifter, er det gjennomført et forprosjekt i 2016 for å vurdere tilstand på dieselstasjonen. Det er avdekket stort behov for vedlikehold både på aggregater, elektrisk anlegg og på bygningsmasse. I tillegg er bygningens plassering like ved energiverket ikke optimal med tanke på bl.a. brannsikkerhet. Det er kun 2 av 4 aggregat som er i drift, og de 2 som er i drift er upålitelige. I tillegg er det asbest i veggene, taket er ikke tett og det elektriske anlegget er ikke iht dagens forskrifter. Anlegget er ikke lenger godt nok som reservekraftanlegg. Årlige driftsutgifter for ny dieselstasjon kan dekkes innenfor planlagt driftsbudsjett i vedlikeholdsplanen.

39 2016/924-1 Side 11 av 13 Ny dieselstasjon vil sikre at energiverket kan forsyne alle kundene i Longyearbyen med strøm når kullkraftverket er ute av drift. Reserveveksler (10 mill kr.) Beskrivelse av satsingsforslaget: Energiverket i Longyearbyen er et kullkraftverk som produserer strøm og fjernvarme til byen. Hvor mye fjernvarme som kan produseres over turbinen til kullkraftverket er avhengig av hvor mye strøm som produseres. Når det er stopp på turbinen, brukes reserveveksleren til å produsere fjernvarme slik at innbyggere og bedrifters behov blir dekket. Sikker fjernvarmeleveranse er kritisk for samfunnssikkerheten i Longyearbyen. Dagens reserveveksler er utslitt. Anskaffelse av ny reserveveksler i 2018 vil sikre at energiverket kan forsyne Longyearbyen med fjernvarme. Tilleggsopplysninger: I behovet av ny reserveveksler, ser vi på muligheten i å kunne bruke kombinert damp/elektrisitet som veksklingsvarme-kilde. Dette vil kunne gi positive effekter i situasjoner hvor elektrisitets behovet er lavt og fjernvarmebehovet er høyt. Kort fortalt vil dette kunne redusere dieselforbruket uten å øke kullforbruket i noen særlig grad. Som følge av at dagens reserveveksler er utslitt er det stadige lekkasjer og rør må plugges for å kunne kjøre reserveveksleren videre. Det er begrenset hvor mange flere rør som kan plugges. For hver gang lekkasje plugges, reduseres virkningsgraden og det oppstår utgifter til pakningsbytte. Nåværende reserveveksler ble ikke vurdert i tilstandsanalysen av energiverket som ble utarbeidet i 2013, og er en av få gjenværende komponenter fra 1983, dvs fra det året da kraftverket ble bygget. Det forutsettes at en ny reserveveksler vil kunne vare ut levetiden for energiverket (2038). Årlige driftsutgifter for en ny reserveveksler kan dekkes innenfor planlagt driftsbudsjett i vedlikeholdsplanen. HAVNEUTVIKLING Vedlikeholdshall (60 mill kr) Beskrivelse av satsingsforslaget: I løpet av de siste 15 år har anløp og trafikk på Longyear havn økt betydelig, mens infrastrukturen på land er i hovedsak ikke endret. Havna er et satsingsområde i dag og i fremtiden, men for å kunne holde tritt med utviklingen på sjø, er det også behov for å bygge en vedlikeholdshall, slik at man kan gjøre vedlikehold på båtene på land. Tilleggsopplysninger: I dag sendes losbåten Elling Carlsen ned hver høst til fastlandet for sjekk og vedlikehold. Dette kunne vært gjort i Longyearbyen hvis fasilitetene var på plass. Arbeidsforholdene for de ansatte er ikke tilfredsstillende, og sikkerhetsforbedringen som er forbundet med å ha en vedlikeholdshall på plass er betydelig.

40 2016/924-1 Side 12 av 13 ANDRE FORHOLD Oppfølging av Kystverkets KVU - Longyearbyen havn (700 mill kr) kom Kystverkets konseptvalgutredning (KVU) for Longyearbyen havn. I kapittel 9 sies bl.a. følgende: «Basert på en samlet vurdering av alternativene anbefaler vi at det igangsettes videre planlegging av kombinasjonsalternativet 5B. Alternativet innebærer etablering av to nye havneavsnitt i Longyearbyen; en kai med fryselager for mottak av fisk (fiskerihavn) og en stor flytekai med terminalbygg særlig rettet inn mot passasjertrafikk og forskningsfartøy (ekspedisjonshavn)... Det er tydelige politiske signaler om at det bør være et sterkt statlig engasjement i utbygging av havneinfrastruktur i Longyearbyen (Meld. St. 22 ( ). Svalbard, 2009). Meld. St. 26 ( )» LL ønsker at KVU-en følges opp fra staten umiddelbart. Konseptvalgutredningen finnes her: Utenlandske ungdommers situasjon i Longyearbyen LL er klar over Svalbardmeldingen (Meld. ST. 32 ( )) sine føringer om at «Regjeringen mener derfor at det tilpassede skoletilbudet og den restriktive praksis som legges til grunn i dag skal videreføres, og at det ikke er et mål at det skal gis tilbud ut over dagens nivå. LL skal således heller ikke gi ytelser som har en klar sosial profil» (side 49 i svalbardmeldingen). LL vil informere om at dette utfordrer LL som organisasjon, da vi ser at utenlandske ungdommer og norske ungdommer har ulike rettigheter. Vi tenker da særlig på utenlandske ungdommer som ikke har gode nok norskkunnskaper til å gå på videregående avdeling og som heller ikke har rett til særskilt språkopplæring. Vi kan her få en økning i antall ungdommer som ikke går på skole, men som jobber i lavtlønnede yrker på grunn av manglende utdanning. Tankanlegg for diesel til fyrhus og energiverket I dag er tankanlegg for diesel privat eid av Leonhard Nilsen og Sønner Spitsbergen (LNSS). Longyearbyen lokalstyre er avhengig av diesel til fyrhus og energiverk for å kunne holde infrastrukturen oppe (fjernvarme og el). Et tankanlegg som sikrer energiforsyningen til Longyearbyen bør være i energiverkets besittelse. Ny energibærer for Longyearbyen Dagens kullkraftverk har en anslått levetid til år LL anbefaler at staten, med tanke på energiverkets levetid, må bidra til at arbeidet med utredningen om fremtidens energibærere i Longyearbyen startes opp umiddelbart. Reservevann Svalbardmeldingen (Meld. St. 32 ( )) side 44 sier følgende: «Isdammen er Longyearbyens eneste drikkevannskilde. Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for drift, vedlikehold og risiko ved et evt dambrudd og/eller bortfall av vann. Det er betydelig utfordringer knyttet til bl.a. sedimentering og lekkasjer osv. ved Isdammen. Lokalstyret har igangsatt arbeid for å sikre drikkevannskilden også i årene framover. I tillegg er Isdammen eneste vannkilde fra begynnelsen av september og til starten av juli hvert år. Det er ønskelig å etablere en reservevannkilde eller en annen løsning for å ha mulighet for annen vannforsyning hvis noe uforutsett skulle skje med vannkilden». Fra 1. januar 2017 vil drikkevannsforskriften være gjeldende for Svalbard. 19 i drikkevannsforskriften krever at vannverkseier skal sikre at det leveres en tilstrekkelig mengde drikkevann til enhver tid. Dette vil antageligvis innebære etablering av reservevannkilde. Longyearbyen lokalstyre vil være avhengig av statlig støtte for å kunne etablere en reservevannkilde.

41 2016/924-1 Side 13 av 13 Avløpsrensing Svalbardmeldingen (Meld. St. 32 ( )) side 60 sier følgende: «Det er ikke avløpsrensing i Longyearbyen. Adventfjorden blir påvirket av utslippet og det er derfor behov for rensing. Dette vil bli utredet videre...i Longyearbyen er det Longyearbyen lokalstyre som vil være ansvarlig for å etablere og drifte et avløpsrenseanlegg». LL gjennomfører, etter utslippstillatelsen, resipientundersøkelser i Adventfjorden hvert tredje år. Siste undersøkelse ble gjennomført sommeren Undersøkelsen viser at det er vanskelig å påvise en tydelig negativ effekt på miljøet i havet rundt utslippspunktet sammenlignet med andre steder i området, det er derimot funnet noe søppel, som mest trolig kommer fra avløpet. Å etablere et avløpsrenseanlegg vil sannsynligvis representere betydelige kostnader. I hht Svalbardmiljøloven 72 skal avløpsgebyret settes slik at det «fullt ut dekker kostnadene, men samlet ikke overstiger kostnadene ved investering og drift av henholdsvis avløpsanlegg med tilknyttede ledninger, og avfallsdisponeringen». Det innebærer at kostnader med etablering og drift av et avløpsrenseanlegg skal betales via gebyrer som LL krever inn fra private og næringslivet. Det forutsettes at LL får tilført midler til etablering og drift av et evt avløpsrenseanlegg slik at gebyrene ikke må økes for å finansiere anlegget. Opprydding i forurenset grunn Longyearbyen lokalstyre v/ brann og redning, Avinor AS og Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS fikk 26/5-16 «pålegg om utarbeidelse av tiltaksplan for PFAS-forurenset grunn som følge av brannøving, Longyearbyen Gammelt og nytt brannøvingsfelt». Dette innebærer å gjennomføre videre undersøkelser av PFAS-forurenset grunn, vann og biota samt utrede og vurdere mulige tiltak for å fjerne forurensning og/eller redusere videre spredning fra områdene, og det skal utarbeides et overvåkningsprogram for grunn og vann. Innsending av forslag til miljømål er 1. juni 2017, supplerende undersøkelser av grunn, vann og biota og rapportere fra disse er 1/12-17, tiltaksplan og overvåkningsprogram 1/6-18. Avinor, LL og SNSK har gått sammen om pålegget, og Avinor leder prosjektet videre. Estimerte kostnader frem til tiltaksplan og overvåkningsprogram med frist 1/6-18 er 2 mill. kr. Gjennomføring av supplerende undersøkelser samt utarbeidelse av tiltaksplan antas å koste ca 2 mill kr. Delt på tre tilsier det kostnader på ca kr som LL finansierer over eget budsjett. Oppryddingskostnader vil LL komme tilbake til når tiltaksplanen er ferdigstilt. Sikring av kulturminner (bl.a. gamle energiverket) Svalbardmiljøloven forutsetter at eier vedlikeholder fredete kulturminner. I Svalbardbudsjettet for 2017 (side 24) sies det bl.a. at «Når det gjeld kulturminne, er det særleg behov for auka innsats i samband med dei industrielle kulturminna som til dømes dei freda taubane- og uteanlegga til gruvene i Longyearbyen og den gamle kraftstasjonen». LL eier den gamle kraftstasjonen og andre vernede bygg i Longyearbyen. LL forutsetter at staten finansierer kostnader ved ivaretakelse av bygningene. Med vennlig hilsen Elin Dolmseth administrasjonssjef (kst.) Vedlegg 1 Mulighetsstudie Sjøskrenten

42 Justis- og beredskapsdepartementet v/polaravdelingen Deres referanse: Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ Elin Dolmseth Bevilgning til skredsikringstiltak i Longyearbyen i mottok Longyearbyen lokalstyre (LL) NVE sin rapport nr Skredfarekartlegging i utvalgte områder på Svalbard (se vedlegg). Rapporten inneholder faresonekart for Longyearbyen for alle aktuelle skredtyper i bratt terreng, dvs snø-, stein-, jord- og flomskred. Faresonekartene er utarbeidet i hht kravene i byggteknisk forskrift (TEK 10), som viser faresoner for skred med nominell årlig sannsynlighet på 1/100, 1/1000 og 1/5000. Sannsynlighetene gjelder skred som utgjør fare for tap av menneskeliv og skader på bygg. Innenfor 1/1000-sonen ligger det tilsammen 323 boenheter, 4 vandrehjem, 1 beredskapsbygning og 1 galleri. Byggene utgjør ca kvm. I tillegg ligger bl.a. deler av energiverket innenfor 1/1000-sonen. Ca 70 % av bygningsmassen er i offentlig eie, dvs eid av Studentsamskipnaden, Store Norske, LL og Statsbygg. Faresonekartene kan bl.a. brukes som veiviser for områder som bør prioriteres med tanke på evt forebyggende skredsikringstiltak og sikringstiltak der bebyggelse er skredutsatt. På oppdrag fra NVE har Almaviva AS utarbeidet et kompendium Skredsikring og fundamentering i permafrost (se vedlegg). Longyearbyen fungerer som case for rapporten. Ved vurdering av sikringsnivå ved de tiltakene som er beskrevet i rapporten, er det tatt utgangspunkt i NVE sin rapport nr NVE bestilte denne rapporten fra Almaviva AS pga at det må tas spesielle hensyn ved gjennomføring av skredsikringstiltak på Svalbard. Rapporten fra Almaviva AS er en mulighetsstudie som belyser spesielle hensyn som bør tas ved bygging av sikringstiltak i områder med permafrost. LL mottok rapporten Kompendiet fra Almaviva AS beskriver flere mulige sikringstiltak i permafrost samt forskjellig omfang av sikringstiltakene. Gjennomføring av sikringstiltak som sikrer for skred med nominell årlig sannsynlighet på 1/100, 1/1000 og 1/5000 har en betydelig totalkostnad, se kapittel 5.3 i kompendiet. Kostnader med erstatning av eksisterende bebyggelse som evt. kommer i konflikt med skredsikringstiltak er ikke inkludert. I innst. 88 S ( ) om Svalbardmeldingen (Meld. St ) sier utenriks- og forsvarskomiteen følgende: «Komiteen mener også at rapporten som utarbeides av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), må følges opp med midler slik at det kan iverksettes nødvendige tiltak for å sikre tryggheten til befolkningen». LL mener det er viktig å komme i gang med sikringstiltak så raskt som mulig. LL vil i 2017, bl.a. i samarbeid med NVE, gjøre en nærmere vurdering av hvilke sikringstiltak som kan være aktuelle å gjennomføre. Målet er å starte detaljprosjektering i 2017 og sikringsarbeidet i Det må ses helhetlig på sikringsarbeidet og hvert enkelt tiltak må detaljprosjekteres.

43 2016/924-6 Side 2 av 2 LL vil se samfunnsøkonomisk på prosessen, der bl.a. energi, miljø, kulturminner og naturinngrep inkluderes. Vurderingene vil bli fremmet for lokalpolitisk behandling. I casestudiet fra Almaviva AS er sikringstiltak i nordre del av Lia anslått til 17 MNOK, Vannledningsdalen til 25 MNOK og eksisterende bebyggelse i Lia til 44 MNOK + 60 MNOK. Nybyen alene vil koste rundt 100 MNOK å sikre. Det presiseres at budsjettkostnadene er hentet ut i fra et case-studie og har stor usikkerhet. Det er også kun sikringstiltakskostnader som er oppgitt i case-studiet. Det anses ikke realistisk å gjennomføre alle sikringstiltak i LL søker derfor om 100 mill kr i 2018 til finansiering av noen av de ovenfor nevnte sikringstiltak. Det vil bli søkt om ytterligere midler til gjennomføring av sikringstiltak også i årene framover. Med vennlig hilsen Elin Dolmseth administrasjonssjef (kst.) Vedlegg 1 Rapport nr Skredfarekartlegging i utvalgte områder på Svalbard 2 Kompendium Skredsikring og fundamentering i permafrost Justis- og beredskapsdepartementet v/polaravdelingen

44 Justis- og beredskapsdepartementet v/polaravdelingen Postboks 8005 Dep 0484 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2017/225- Elin Dolmseth Bevilgning til boligbygging i Longyearbyen etter snøskred gikk det et skred fra Sukkertoppen i Longyearbyen. Skredet totalskadet 11 boliger og 2 mennesker omkom. I tillegg ble et leilighetsbygg med 12 boenheter sanert som følge av skader i forbindelse med raset. De 23 boenhetene utgjorde ca kvm. Som en følge av skredet etablerte NVE et skredvarslingssystem som skulle trygge befolkningen som bor i skredutsatte områder i Longyeardalen gikk det et nytt skred fra Sukkertoppen. Et bygg med 6 leiligheter på ca. 700 kvm ble totalskadet i skredet. Til alt hell ble ingen mennesker fysisk skadet. Skredets omfang var ikke varslet via det etablerte skredvarslingssystemet. Skredet har resultert i at det ikke lenger er tillit til skredvarslingssystemet blant befolkningen. Befolkningen i skred-utsatt område føler seg ikke trygg i boligene sine. Sysselmannen på Svalbard har med hjemmel i politiloven lagt ned ferdselsforbud i husrekken som ligger nærmest Sukkertoppen. Husrekken utgjør 54 boenheter på ca kvm (de 6 skadede leilighetene er da holdt utenfor). Boligmarkedet i Longyearbyen var anstrengt før skredet Situasjonen Longyearbyen nå har havnet i har gjort boligsituasjonen veldig krevende. Totalt 83 boenheter (ca kvm) er i løpet av 14 måneder ikke lenger tilgjengelige i Longyearbyen. Innbyggernes sikkerhet må ivaretas og tilliten til offentlige myndigheter må bygges opp på nytt, gjennom at nye boliger bygges i områder som ikke ligger skredutsatt til. Gjennom nylig vedtatt arealplan for Longyearbyen planområde er det avsatt områder både til nybygging og transformasjon / omdisponering av eksisterende arealer. Transformasjon av arealer, dvs. flytte industribygg ut av Longyearbyen til Hotellneset for å frigjøre arealer til boligbygging, vil ta tid og vil ikke avhjelpe situasjonen som Longyearbyen er i nå. En har også sett for seg mer effektiv utnyttelse av eksisterende boligområder. Ved å rive deler av eksisterende boligmasse kan en gjennom nybygging utnytte arealet mer effektivt ved å bygge flere boenheter på tomten. Det forutsetter at de som bor i boenhetene i dag kan bo et annet sted under byggeperioden. Pr i dag er ikke det mulig da skredene har ført til en veldig krevende boligsituasjon i Longyearbyen. Av samme grunn er det heller ikke mulig å gjennomføre rehabiliterings- og oppussingsprosjekt. Longyearbyen lokalstyre (LL) eier ikke grunnen i Longyearbyen, den eies av NFD. Store Norske forvalter grunnen på vegne av NFD og det er Store Norske som tildeler festepunkter (tomter). LL kan ikke dispensere fra arealplanens bestemmelser om delplan. Det tilligger

45 2017/225-1 Side 2 av 2 sysselmannen. For LL gjør denne situasjonen det utfordrende å være areal- og boligutvikler i lokalsamfunnet. Slik det ser ut pr dags dato er det mest aktuelt for LL å kjøpe nøkkelferdige boenheter og/eller samarbeide med private eller andre offentlige aktører om bygging av boliger på ubenyttede områder. I tillegg vil LL bruke tidligere mottatt statlig bevilgning til generell arealutvikling. LL har et umiddelbart behov for ca. 20 boenheter på tilsammen ca kvm. Dette tilsvarer boenheter som LL har mistet som følge av skredene samt et boligbehov mer tilpasset dagens situasjon. LL leier i dag boenheter hos andre, noe som belaster det generelle boligmarkedet i Longyearbyen. Antatt kjøpe-/ byggesum ut fra det som i dag ser ut til å være kvm-pris på boliger i Longyearbyen er 55 mill. kr. LL søker med dette om 55 mill. kr i 2018 til anskaffelse av ca. 20 boenheter. På sikt trenger LL flere boenheter. Jfr. også brev datert der bl.a. arealutvikling av Longyearbyen er omtalt. LL har i brev av søkt om 100 mill kr i 2018 til skredsikringstiltak. NVE følger opp arbeidet med skredsikringstiltak i Longyearbyen. LL forutsetter at arbeidet med skredsikringstiltak har prioritet faglig hos NVE og hos staten i form av bevilgninger til fullfinansiering av skredsikringstiltakene. Med vennlig hilsen Hege Walør Fagertun administrasjonssjef Elin Dolmseth økonomisjef Brevet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur.

46 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ Elin Dolmseth Søknad om statstilskudd 2018 med anslag på bevilgning Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 17/ Anbefaling: Vedlagte søknad om statstilskudd 2018 med anslag på bevilgninger for oversendes Justis- og beredskapsdepartementet. Saksopplysninger: Vedlagt følger forslag til søknad om statstilskudd for 2018, med anslag på bevilgninger for Søknad om tilskudd for 2018 bygger på div brev fra Longyearbyen lokalstyre (LL) til Justis- og beredskapsdepartementet (brev datert , og ), Svalbardmeldingen samt Svalbardbudsjettet for Søknaden bygger også på Svalbardlovens formål med LL, som er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig lokalt folkestyre og for en rasjonell og effektiv forvaltning av fellesinteressene innenfor rammen av norsk svalbardpolitikk. Det søkes om følgende tilskudd for 2018, med anslag på bevilgninger for (beløp i anslåtte 2018-kroner): Videreføring av bevilgning fra 2017, generelt tilskudd kr Samfunnssikkerhet: Skredsikringstiltak kr ???? Flomsikring av Longyearelva kr ??? - Lokal skredvarsling kr Boligbygging, fortetting og tranformasjon kr Longyear energiverk: Rehabiliteringstiltak kr Vedlikeholdsplan kr Sum søknad kr Samfunnssikkerhet har høyeste prioritet for lokalstyret de nærmeste årene. Deretter kommer bolig, fortetting og transformasjon av Longyearbyen. Fra 2019 har også bevilgning til vedlikehold av energiverket høy prioritet, blant annet fordi også det handler om samfunnssikkerhet (sikker strøm- og fjernvarmeleveranse).

47 2016/924-8 Side 2 av 2 Det forutsettes at tilskuddene prisjusteres hvert år og at staten finansierer samfunnssikkerhetstiltakene. Hvis LL selv må finansiere kostnader med rehabiliteringstiltak og vedlikeholdsplan ved energiverket vil LL sine fondsmidler være disponert, noe som vil påvirke omfanget av LL sitt øvrig tjenestetilbud. LL vil over tid ikke klare å videreføre dagens tjenestetilbud uten en reell økning av statstilskuddet. Vedlegg 1 Utkast: Søknad om statstilskudd 2018 med anslag på bevilgninger for Statsbudsjettet satsingsforslag fra Longyearbyen lokalstyre 3 Bevilgning til skredsikringstiltak i Longyearbyen i Bevilgning til boligbygging i Longyearbyen etter snøskred Andre vedlegg (ikke vedlagt):

48 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/ Mona Ada Andersen Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Longyearbyen og Longyearbyen lokalstyre 2017 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 17/ Lokalstyret Anbefaling: Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Longyearbyen og Longyearbyen lokalstyre 2017 vedtas. Saksopplysninger: Iht. forskrift om sivilbeskyttelseslovens anvendelse på Svalbard og om beredskapsplikt for Longyearbyen lokalstyre 3 skal Longyearbyen lokalstyre (..) gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i Longyearbyen arealplanområde og hvordan disse kan påvirke planområdet og Longyearbyen lokalstyre. Eksisterende ROS analyser fra 2014 ble administrativt behandlet. Denne analysen var enhetsvis og fokuserte på drift. Det foreligge også ROS analyser fra tidligere Bydrift KF som styret var med å utarbeide. På bakgrunn av dette, så administrasjonen behov for å utarbeidet en helhetlig overordnet ROS analyse for Longyearbyen og Longyearbyen lokalstyre. Arbeidet med ROS analysen har pågått siden mars Vurdering: Det er administrasjonssjefens vurdering at ROS analysen som her legges frem, gir et oversiktlig og godt bilde av hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, sannsynligheten for at de inntreffer og konsekvens av disse. Vedlegg: 1 Helhetlig ROS analyse for Longyearbyen 2017

49 Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse for Longyearbyen lokalstyre Sammendragsrapport Saksnr.: Rapporten er levert av I

50 Versjonsnummer Utarbeidet Faglig godkjent System-godkjent Sist revidert Dato I

51 Administrasjonssjefens forord En god kommunal beredskap er en grunnleggende forutsetning for en god nasjonal beredskap (Stortingsmeding ). Vi vet aldri når en uønsket hedelse rammer oss som samfunn, eller hva den uønskede hendelsen består av (DSB 2014). Den helhetlige risiko -og sårbarhetsanalysen for Longyearbyen 2017 omfatter uønskede hendelser som kan ramme Longyearbyen lokalstyre og Longyearbyen. Formålet er å unngå at liv, helse og materielle verdier settes i fare. Helhetlig ROS-analyse = Enhetsspesifikke ROS-analyser+overordnet ROS-analyser En betydelig mengde tverrfaglig arbeid er lagt ned i denne analysen. Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap (DSB) sin veiledninger for helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen er benyttet til dette arbeidet. DSB CIM er brukt som digitalt hjelpeverktøy og DSBs metode er benyttet. Vi er trygge på at metoden og prosessen er velegnet for formålet. Hege Walør Fagertun Administrasjonssjef II

52 Innholdsfortegnelse Administrasjonssjefens forord... II 1. Introduksjon Om helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Bakgrunn og formål ROS lovkrav Prinsipper for arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Omfang og avgrensninger Forkortelser og begrepsforklaringer Longyearbyen og Longyearbyen lokalstyre Planlegging, forarbeid og gjennomføring Arbeidsprosess Risikoanalysemetodikk Konsekvensmatrise Sannsynlighet Risikoaksept Overordnet risikobilde store kritiske hendelser Langvarig, uplanlagt, bortfall av energiverket Storbrann Skred Ekstremvær Evakuering Jordskjelv Langvarig bortfall av ferskvann Forsyning av mat Akutt miljøforurensning PLIVO Kriseledelse og krisehåndtering Forsyning av medisiner Tjenestebasert ROS på enhetsnivå Longyearbyen skole Barnehagene Enhet barn og unge - barne- og familietjenesten (barnevern) Enhet barn og unge - Praktisk-psykologisk tjeneste (PPT) Enhet for barn og unge - Camp Svalbard sommer og vinter Enhet for barn og unge - Ung i Longyearbyen Enhet for kultur og idrett - Svalbardhallen...22 III

53 4.8 Enhet for kultur og idrett - Longyearbyen kulturhus Enhet for kultur og idrett - Galleri Svalbard Enhet for kultur og idrett - Longyearbyen folkebibliotek Energiverket Longyearbyen havn Eiendom Tekniske tjenester - Fjernvarme Tekniske tjenester - Vannforsyning Tekniske tjenester - Transportsystem og nærmiljøanlegg Tekniske tjenester - Avløp Tekniske tjenester - Renovasjon Enhet for økonomi & IKT - økonomi Enhet for økonomi & IKT - IKT Enhet for personal og organisasjon Ikke enhetsspesifikke hendelser Brann og beredskap Samlet risikobilde for enhets ROS Menneskers liv og helse Samfunnskritiske funksjoner Drift, produksjon og tjenesteyting Miljø Økonomiske verdier Omdømme Innspill til beredskapsplanen og videre arbeid Tiltak Beredskapsplan og beredskapsøvelser Neste revisjon...47 IV

54 1. Introduksjon 1.1 Om helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Longyearbyen lokalstyre (LL) skal iht. forskrift om sivilbeskyttelseslovens anvendelse på Svalbard om beredskapsplikt for Longyearbyen lokalstyre 1, jf. sivilbeskyttelsesloven 14, gjennomføre en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse (ROS), herunder kartlegge og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe og hvordan disse kan påvirke LLs daglige drift, tjenesteyting og Longyearbyens befolkning. Den helhetlige ROS skal forankres politisk. Denne helhetlige ROS omhandler både samfunnssikkerhet og LLs tjenesteyting. Første delen fokuserer på stor-hendelser som LL ikke kan håndtere utfra ordinær kapasitet og som kan berører flere enheter/tjenesteområder. Den andre delen fokuserer på LLs tjenesteytingen. Grunndataen til denne helhetlige ROS for LL er de enehetsspesifikke ROS og ROS av uønskede hendelser som kan ramme tverrenhetlig, Sysselmannens ROS for Svalbard (heretter referert til som Svalbard ROS), NVE rapporten om skredfarekartlegging i utvalgte områder på Svalbard (heretter referert til som NVE rapporten) og risiko-og sårbarhetsanalyse med konsekvensvurderinger vedlegg til arealplan for Longyearbyen planområde Bakgrunn og formål Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen (DSB, 2014) konkretiserer forventningene til omfanget av en helhetlig ROS iht. kommunens ansvar. Dette er tilpasset LL og de særegne forhold vi har her, ved ikke å være en kommune, eller tilhøre et fylke. Veiledningen gir følgende beskrivelse av hva en helhetlig ROS skal: gi oversikt over uønskede hendelser som utfordrer kommunen gi bevissthet om risiko og sårbarhet i kommunen fange opp risiko og sårbarheter på tvers av sektorer gi kunnskap om tiltak for å unngå og redusere risiko og sårbarhet i kommunen identifisere tiltak som er vesentlig for kommunens evne til å håndtere påkjenninger gi grunnlag for mål, prioriteringer og nødvendige beslutninger i kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap gi innspill til ROS innen både kommunale ansvarsområder og fylkes ROS Det er ikke krav til at veilederen skal følges, men innholdet bidrar til i stor grad å oppfylle kravene til helhetlig ROS. Da dette er en revisjon av ROS fra 2014, er den ikke bygget opp iht. veilederen. 1.3 ROS lovkrav Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) ble gjort gjeldende på Svalbard 18. desember 2012, ved forskrift om Sivilbeskyttelseslovens anvendelse på Svalbard og om beredskapsplikt for Longyearbyen lokalstyre. Hjemmelsgrunnlaget for LLs ROS er forskrift om sivilbeskyttelseslovens anvendelse på Svalbard om beredskapsplikt for Longyearbyen lokalstyre 1, jf. sivilbeskyttelsesloven Prinsipper for arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap De fire grunnleggende prinsippene for arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap står sentralt i LL beredskapsarbeid og beskrives under: 1

55 Ansvarsprinsippet: den som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon har også ansvar for å håndtere uønskede/ekstraordinære hendelser og kriser på det samme området. Likhetsprinsippet: den organiseringen man opererer med til daglig, og den organiseringen som benyttes under uønskede/ekstraordinære hendelser og kriser, skal være mest mulig lik. Nærhetsprinsippet: uønskede/ekstraordinære hendelser og kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Samhandlingsprinsippet: enhver har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. 1.5 Omfang og avgrensninger Denne helhetlige ROS gjelder Longyearbyen planområde. Svalbard ROS omtaler i kapittel 2 risiko og tiltak knyttet til naturhendelser, store ulykker, alvorlige tilsiktede handlinger og kritisk infrastruktur og samfunnsfunksjoner. LL har valgt å se nærmere på utvalgte hendelser av særlig relevans for LLs tjenesteproduksjon samt innbyggerne og besøkendes sikkerhet. 1.6 Forkortelser og begrepsforklaringer Beredskap Planlegging og forberedelser av tiltak for å forebygge, skadebegrense eller håndtere uønskede hendelser og kriser på best mulig måte. CIM Forebygging Krise Kriseledelse Kritiske samf.funksjoner Risiko Sannsynlighet CIM er et digitalt beredskapsverktøy som i LL brukes til ROS og hendelseshåndtering. Tiltak som reduserer sannsynligheten for at uønsket hendelse inntreffer. Der det ikke er mulig å redusere sannsynligheten som ved ras og flom, handler forebygging om å konsekvensreduserende tiltak. En hendelse som har potensial for å true viktige verdier og samfunnssikkerheten eller svekker LLs evne til å utføre sine samfunnsfunksjoner. Håndteringen utfordrer eller overskrider LLs kapasitet og/eller kompetanse for håndtering av situasjonen, og ressurser må derfor hentes eksternt. sin funksjon er å ha myndighet og kunnskaper til å kunne ta raske og viktige avgjørelser i en akutt situasjon. er oppgaver som samfunnet må opprettholde for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet. Dette dekker befolkningens grunnleggende behov. er en vurdering av om en hendelse kan skje, hva konsekvensen vil bli og usikkerheten knyttet til dette. brukes som mål på hvor trolig en mener det er at en bestemt hendelse vil inntreffe, angitt som innenfor hvilket tidsrom, gitt vår bakgrunnskunnskap. Når risiko vurderes, legger vi til grunn en viss kunnskap. Det er ofte mange forutsetninger og antakelser og kunnskapen være god eller begrenset, og noen 2

56 av forutsetningen kan vise seg å være feil. Man kan derfor ikke være garantist for sannsynlighet. Sårbarhet Tiltakskort Uønskede hendelser er et uttrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. En robust kommune har evne til å motstå og tåle uønskede hendelser, samt evne til raskt å gjenoppta kritiske samfunnsfunksjoner etter svikt. er en sjekkliste over tiltak som må utføres når en gitt uønsket hendelse oppstår og LL jobber med krisehåndtering eller i en økt varsomhets situasjon, der LL jobber med kontrollert og systematisk forebygging. er hendelser som avviker fra det normale, og som har eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. 1.7 Longyearbyen og Longyearbyen lokalstyre Longyearbyen ligger på 78ºN og er et moderne familiesamfunn med ca innbyggere. Omkring 70% er nordmenn, men rundt 40 nasjonaliteter er representert. Her finnes både skole, barnehager, universitetssenter, lokalavis, butikker, restauranter, sykehus og kirke. Sports- og kulturlivet er aktivt og variert. Tidligere var Longyearbyen en gruvebosetning, men fra begynnelsen av 1990-tallet har samfunnet endret seg. Mens det før var flere gruver i drift rundt Longyearbyen, er det bare Gruve 7 som er i drift i dag. Der produseres det om lag tonn kull hvorav tonn går til LLs kullkraftverk. I dag er turisme og forskning/utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften. Svalbard lufthavn har flyforbindelse til fastlandet hele året. Gamlekaia er forsyningspunktet for varer, inkludert dagligvarer samt diesel og bensin. Longyearbyen havn driver Bykaia og eiers av LL og er mottaket. Longyearbyen havn tar imot passasjerbåter og tjenestefartøy. Longyearbyen er ingen kommune slik vi er kjent med fra fastlandet. I 2002 ble det innført lokaldemokrati- og styre i Longyearbyen etter egen modell. Lokalstyret kan sammenlignes med et kommunestyre og er LLs øverste organ i LL som kan sammenlignes med en kommuneadministrasjon. LL har ansvar for bl.a teknisk infrastruktur, skole og barnehage, samfunns- og arealplanlegging, brann og beredskap, barnevern m.m. Lokalstyrets myndighet gjelder innenfor Longyearbyen planområde og er organisert som en to modells kommune, slik som illustrert under. 3

57 2. Planlegging, forarbeid og gjennomføring 2.1 Arbeidsprosess Revisjonen av helhetlig ROS for LL har vært ledet og fasilitert av LLs beredskapsrådgiver. Arbeidet startet i mars Administrasjonssjefen bestilte oppdraget, ble fulgt opp av sektorsjef teknisk sektor og etter lederskifte i september 2016, av kst. administrasjonssjef. Revisjon har bestått av å: revidere allerede analyserte antatt uønskede hendelser i enhetene identifisere og analysere nye hendelser innlemmelse av konklusjonen i NVE rapporten i analysen innlemmelse av risiko-og sårbarhetsanalyse med konsekvensvurderinger vedlegg til arealplan for Longyearbyen planområde i analysen innlemmelse av Svalbard ROS i analysen Enhetslederne og i en viss grad sektorsjefene og fageksperter fra enhetene har deltatt i analysemøtene. Analysemøtene ble gjort enhetsvis. Barnehagene gjorde en felles analyse. Noen enhetsanalyser er delt inn i flere analyser, deg tjenestene gjør dette naturlig. Administrasjonssjef og sektorsjefene har analysert enkelte uønskede hendelser som var kartlagt men ikke hørte inn under en spesifikk enhet men som hører til på tvers av flere enheter eller kun hos ledelsen. 2.2 Risikoanalysemetodikk Uønskede hendelser som kan skje identifiseres og analyseres med utgangspunkt i: årsaker og sannsynlighet sårbarhet konsekvenser usikkerhet 4

58 Tilnærmingen følger sløyfediagrammet «bow-tie diagram», som omtalt i og hentet fra veilederen, se under. Diagrammet illustrerer at en i midten av figuren finner en uønsket hendelse, til venstre finner man årsakene som kan føre til hendelsen samt forebyggende tiltak. På høyresiden finner vi konsekvensene for verdiene som LL ønsker å beskytte, samt skadebegrensende tiltak. Figur 1 Bow-tie diagram Med utgangpunkt i et sett av definerte samfunnsverdier er det gjennomført en fare-og trussel identifisering for å kartlegge uønskede hendelser som true verdien som er: menneskers liv og helse miljø samfunnskritiske funksjoner drift og tjenesteyting økonomiske verdier 5

59 2.3 Konsekvensmatrise Under følger en konsekvensmatrise som beskriver hva LL definerer som de forskjellige konsekvensgradene til de forskjellige verdiene. Verdier vi ønsker å beskytte Konsekvensgradering Mennesker, liv og helse 5. Katastrofal Svært alvorlig betydning for HMS, alvorlig påvirkning på sykefravær, arbeidsmiljø eller kompetanse livstruende skader eller død på egne ansatte. Samfunnskritiske funksjoner Drift, produksjon og tjenesteyting Hoved- og avhengige All normal kommunal andre systemer settes drift og permanent ut av drift. tjenesteproduksjon opphører. Miljø Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet. Økonomi Ekstra kostnader/økonomisk tap > Kritisk Alvorlig betydning for HMS, alvorlig påvirkning på sykefravær, arbeidsmiljø eller kompetanse. Systemet settes ut av drift for lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Store vansker med drift og tjenesteproduksjon. Omfattende skader på miljøet. Ekstra kostnader/økonomisk tap Farlig Moderat betydning for HMS, moderat påvirkning på sykefravær, arbeidsmiljø eller kompetanse. Driftsstans i flere døgn. Betydelige vansker med drift og tjenesteproduksjon. Alvorlige skader på miljøet. Ekstra kostnader/økonomisk tap En viss fare Liten betydning for HMS, liten påvirkning på sykefravær, arbeidsmiljø eller kompetanse. Systemet settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer. Mindre vansker med drift og tjenesteproduksjon. Mindre miljøskade. Ekstra kostnader/økonomisk tap Ufarlig Ingen betydning for HMS, ingen påvirkning på sykefravær, arbeidsmiljø eller kompetanse. Systemet settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser. Ikke behov for reservesystemer. Nær normal drift. Ingen miljøskade. Ekstra kostnader/økonomisk tap < Sannsynlighet DSBs holdning til risikoaksept, sannsynlighetskategorisering og konsekvensvurdering, er at kommunen selv skal bestemme disse verdiene, og de gir derfor ikke føringer på dette. LL har et sett sannsynlighetskategorier for hendelser på overordnet nivå og et sett for driftshendelser. Under finner dere LLs sannsynlighetskategorier. Sannsynlighet Overordnede hendelser Driftshendelser 5. Svært sannsynlig Risikoen vil oppstå oftere enn 1 gang i løpet av 1 år 4. Meget sannsynlig Risikoen vil oppstå 1 gang i løpet av 1-19 år 3. Sannsynlig Risikoen vil oppstå 1 gang i løpet av år 2. Mindre sannsynlig Risikoen vil oppstå 1 gang i løpet av år 1. Lite sannsynlig Risikoen vil oppstå sjeldnere enn 1 gang i løpet av 1000 år Risikoen vil oppstå under de fleste omstendigheter eller månedlig. Risikoen kan oppstå under flere omstendigheter eller halvårlig. Risikoen kan oppstå på et eller annet tidspunkt årlig Risikoen kan oppstå under sjeldne omstendigheter eller innen 5 Risikoen vil kun oppstå under helt spesielle omstendigheter eller utover 5 år. 6

60 2.5 Risikoaksept Under finner dere LLs risikoaksept. Sannsynlighet 1.Ufarlig 2.En viss fare Konsekvens 3.Farlig 4.Kritisk 5.Katastrofal 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig z3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig 3. Overordnet risikobilde store kritiske hendelser På bakgrunn av LLs enhetsspesifikke ROS, NVE rapporten og Svalbard ROS og de krav som stilles i forskrift om Sivilbeskyttelseslovens anvendelse på Svalbard og om beredskapsplikt for Longyearbyen lokalstyre, ble det identifisert 11 uønskede hendelser, som man har valgt å analysere nærmere. I en helhetlig ROS skal følgende uønskede hendelser analyseres, jf. veilederen: uønskede hendelser med potensielt store konsekvenser uønskede hendelser som berører flere sektorer/ansvarsområder og som krever samordning uønskede hendelser som går utover kommunens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutinger og redningstjeneste uønskede hendelser som skaper stor frykt/bekymring i befolkningen De utvalgte hendelsene er: 1. langvarig, uplanlagt, bortfall av energiverket 2. storbrann 3. skred 4. ekstremvær 5. evakuering 6. jordskjelv 7. langvarig bortfall av ferskvann 8. forsyning av mat 9. akutt forurensning 10. PLIVO 7

61 11. kriseledelse og krisehåndtering 12. Forsyning av medisiner Under beskrives og illustreres risikobildet. Sannsynlighet 5. Svært sannsynlig. Oftere enn 1 gang i løpet av 1 år 4. Meget sannsynlig. 1 gang i løpet av 1-19 år 3. Sannsynlig. 1 gang i løpet av år 2. Mindre sannsynlig. 1 gang i løpet av år 1. Lite sannsynlig. Sjeldnere enn 1 gang i løpet av 1000 år Konsekvens 1. Ufarlig Ubetydelig påvirkning LL og samfunnet 2. En viss fare Liten påvirkning LL og samfunnet 3. Farlig Moderat påvirkning LL og samfunnet 4. Kritisk Alvorlig påvirkning LL og samfunnet Katastrofal Svært alvorlig LL og samfunnet 3.1 Langvarig, uplanlagt, bortfall av energiverket Energiverket i Longyearbyen ble tatt i bruk i Energiverket er et komplekst prosessanlegg med mange tekniske komponenter som kan være kritiske for både produksjon og forsyningen av energi. Mange, men langt fra de fleste komponentene har dubletter Dersom en eller flere komponenter faller bort, kan dette føre til stopp på den kullfyrte anlegget. Elektrisitet og fjernvarme vil da bli produsert ved bruk av diesel. Ved langvarig bortfall av energiverket i den kaldeste årstiden vil dette på sikt true opprettholdelsen av bosettingen i Longyearbyen, og infrastrukturen, da det vil bli vanskelig å tilføre varme og strøm til hele byen. Man vil måtte kutte forsyningen til deler av byen, for å prioritere andre. Energiverket i Longyearbyen er avhengig av kull fra Gruve 7 til sin energiproduksjon. Uteblir kull-leveransen, må energiverket stenge ned når kullagrene er tomme. Diesel benyttes til drift av dieselaggregater og fyrkjeler i fyrhus, som reserveanlegg for energi- og fjernvarmeproduksjon. Dersom tilgangen på diesel skulle bli borte, vil dieselaggregatene bli satt ut av funksjon. Energiproduksjonen er avhengig av vann for produksjon av damp til turbinene. Ved bortfall av vann vil dieselaggregatene overta energiproduksjonen. Vi har ikke alternativ vannkilde i Longyearbyen, og er derfor helt avhengig av reservoaret i Isdammen. I Longyeardalen er det såkalt ringkjøring, som betyr at man kan fremføre strøm til den eller de nettstasjonene som blir berørt av et eventuelt kabelbrudd. Dette gjelder imidlertid ikke strømmen opp til Nybyen og Sverdrupbyen. Tilsvarende vil strømkundene på Hotellneset bli berørt hvis høyspentlinja langs Burmaveien brytes. På denne linjen er det nødstrømsaggregater på flyplassen (Avinor) og Platåfjellet (SvalSat). Til Adventdalen går det kun en linje; ved et linjebrudd vil kundene være uten strøm inntil høyspentlinjen er reparert. Ved Gruve 7-anlegget er det et aggregat som kan forsyne hele Adventdalen, så fremt det ikke er drift i gruva. Det er også et nødstrømsaggregat ved Isdammen, for å kunne opprettholde vannproduksjonen ved strømbrudd på Adventdallinja. I tillegg er det et mobilt aggregat knyttet til energiverket. 8

62 I desember 2012 brøt det ut brann på energiverket. Brannen førte til at fjernvarmen til deler av byen falt bort. Disse områdene har ikke eget fyrhus, som skal være en reservevarmekilde. Hendelsen var i en periode med relativt få kuldegrader, slik at man unngikk evakuering fra de områdene som ble berørt av at fjernvarmen falt bort, og man unngikk frost- og sprekkskader på ledningsnettet. Energiverket er et kritisk viktig objekt på flere måter: kontrollrommet til energiverket ligger inne i bygningen. Derfra styres ikke bare energiverket, men også reservekraftanlegget. 110-sentralen er også knyttet til kontrollrommet. Etter brannen i 2012, er det etablert et styringssystemet slik at energiverket, reservekraftstasjonen og 110- sentralen kan styres fra Næringsbygget. Dersom kraftforsyningen blir satt ut over lengre tid eller permanent, kan man komme i en situasjon hvor hele Longyearbyen må evakueres. Ved behov for masseevakuering, må vi ha bistand fra fastlandet. Planer og prosedyrer for dette finnes ikke i dag og er noe Sysselmannen på Svalbard har ansvaret for. Langvarig bortfall av energiverket (uplanlagt mer enn 2 dager), er sannsynlig vil skje mellom 1 og 100 år. Det er vanskelig å sannsynlighetgjøre dette, men siden det uansett havner i rød sone, er ikke dette vurdert mer nøyaktig. Dette vil kunne være forårsaket av brann, feil på elektriske- og mekaniske komponenter, sabotasje, mangel på kulleveranse, etc. Nødstrømanlegg og dieselstasjon produserer ikke nok elektrisitet til å dekke alle abonnenter, konsekvensen er derfor vurdert å være kritisk. Tiltak for å redusere konsekvensen er å ha strømforsyning nok til å dekke hele byen, et reservekraftverk. 3.2 Storbrann Brann i Longyearbyen vil kunne ha alvorlige konsekvenser, avhengig av årstiden og vær- og vindforhold. Bygningsmassen står på pæler, med høy luftgjennomstrømning under byggverk og stort potensial for rask brannspredning. Varmekabler går i rørkasser under boligene. Den arktiske luften er tørr, og over tid blir materialene lett antennelige. Longyearbyen er også ofte utsatt for vind. Alle disse faktorene genererer høy sannsynlighet for brannspredning. Før byggesaksreglene i plan- og bygningsloven ble gjort gjeldende i 2003 ble det praktisert en minsteavstand mellom bygningene på 16 meter, denne avstanden er senere halvert. Det finnes derfor en del eldre bygg med lavere brannteknisk standard innimellom nyere bygningsmasse. Fortettingen av bygningsmassen fører til smale veier, plassmangel for snødeponi, lange blindveier, og begrensede adkomst-/angrepsmuligheter for utrykningskjøretøyer. Parkering av kjøretøy, spesielt snøskutere, tett opp til bebyggelsen gir også utfordringer. Det lagres større mengder bensin under eller ved bygningene som øker brannfaren. Komfyrbranner er den desidert største enkeltårsaken til boligbranner. I 2016 hadde vi 10 tilfeller av branntilløp inne på kjøkken, herav 7 tørrkokinger. Gode bygningsmessige løsninger sikres gjennom arealplanlegging og byggesaksbehandling, samt at de fleste boliger nå kobles til 110-sentralen. Dette gir direktevarling til brann- og beredskap og er av stor betydning for å kunne redusere sannsynligheten for brannspredning. Det er videre etablert et kvalitetssikringssystem og et forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsverktøy som sikrer systematisk gjennomføring av drift og systematisk vedlikehold. Ved utarbeidelse av fremtidige arealplaner (og ved rullering), bør brannsikkerhet stå sentralt når fortetting og bygningsutforming vurderes. Videre ser vi at flere av boligene som nå er oppført er helsprinklet. Dette er meget positivt, med dokumentert brannforebyggende virkning. 9

63 En brann i offentlige og samfunnsviktige bygg eller boliger f.eks. sysselmannens adm. bygg, Næringsbygget, Longyearbyen sykehus, Svalbardbutikken, Longyearbyen skole, barnehager, Svalbardhallen, brann i rekkehus (Blåmyra) og brann i hotell er av kritisk hendelser. Det samme er hendelser tenkt under ekstreme værforhold; sterk kulde, vind og mørketiden og problem med vannforsyning. Sannsynligheten er liten, men konsekvensene kan være katastrofale. Brann spesielt i boliger og overnattingssteder, kan om natten få store konsekvenser for beboerne og i verste fall medføre flere døde. Ved behov for evakuering er det fare for at beboere må rømme bygninger uten å få med seg varme klær. Vinterstid er det fare for nedkjøling med påfølgende frostskader. Innsatspersonell blir stilt ovenfor vanskelige oppgaver. Etablering av samleplass for registrering og behandling av evakuerte kan på natten være vanskelig de første minuttene. Boligbrann på Blåmyra- området eller andre rekkehusbranner med totalskade som følge, vil kunne skape problemer med mht. losjering inntil gjenoppbygging er foretatt. Røykspredning av branngasser kan ved ugunstig vindretning medføre behov for evakuering av nærliggende områder pga. fare for røykgass forgiftning. Svikt i vannforsyning vil begrense brannvesenets mulighet til å forhindre brannog røyksmitte til nærliggende bebyggelse. En storbrann, dvs. overtenning av flere enn 2 bygninger, er vurdert å være mindre sannsynlig da det er etter statistikken på utrykninger er svært sannsynlig for brann, mens med de tiltakene som er iverksatt (direktekobling til 110-sentralen og lav utrykningstid) er sannsynligheten for storbrann lavere, innen hvert 20 år. Konsekvensen av en storbrann er katastrofal hvis den oppstår, både med tanke på faren for menneskeliv og materielle kostnader. 3.3 Skred Temperaturen i de øvre delene av permafrosten nær Longyearbyen har økt med 0,7 C grader per tiår siden 1998 (starten på måleserien ved Janssonhaugen i Adventdalen). Tinende permafrost kan bidra til ustabil grunn under bygninger og annen infrastruktur. All infrastruktur på Svalbard er bygget på permafrost. Generelt forventes en fortsatt gradvis oppvarming av permafrosten. Økt temperatur i permafrosten fører til et dypere aktivt lag, mer ustabil grunn under bygninger og i skråninger, økt potensiale for erosjon og stor massetransport i elvene. Økt temperatur og økt nedbør gir økt fare for skred. I desember 2015 ble et stort snøskred utløst under snøvær og kraftig vind, og traff 11 hus i Longyearbyen. To mennesker omkom. I 1953 ble det gamle sykehuset og andre bygninger i Longyearbyen truffet og ødelagt av et stort sørpeskred. Tre mennesker omkom. Mer forskning er nødvendig mht. klimaendringer og skredrisiko. Det blir oftere mildvær om vinteren (kanskje 2-3 ganger oftere enn i dag). Regn på snø med etterfølgende isdannelse på bakken har store konsekvenser for dyreliv, vegetasjon og infrastruktur (ref. ROS med konsekvensvurderinger vedlegg til arealplan for Longyearbyen planområde ). NVE rapporten som ble publisert i desember 2016, kartla skredfaren innen Longyeardalen, Vestpynten-Bykaia og noe i Adventdalen. Snøskred, sørpeskred, jord- og flomskred er skredtypene som truer bebygd område innenfor planområdet. Som illustrert i kartet under, konkluderte rapporten med at den øvre rekken av bebyggelsen i Lia og deler av Nybyen er innenfor 100-års-faresonen for skred. Totalt 154 (inkl. studentsamskipnaden) boenheter og 2 vandrerhjem ligger innenfor denne sonen. Sannsynligheten for at skred rekker bebodd bolighus er meget sannsynlig med katastrofale konsekvenser. Foreløpig har skredvarsling og evakuering vært forebyggende tiltak. Etter NVEs egen evaluering av skredvarslingen forut for 21/2 hendelsen, har NVE valg å øke sikkerhetsmarginene, altså vil evakuering skje på et tidligere tidspunkt enn det gjorde før 10

64 21/2. Det kan derfor forventes hyppigere evakueringer i fremtiden, men sannsynligheten for skred med katastrofale konsekvenser vil gå ned... Figur 2 faresonekart nord for Haugen 11

65 Figur 3 faresonekart sør for Haugen 3.4 Ekstremvær Landområdene i Arktis har i løpet av de siste årene gjennomgått sterkere oppvarming enn noen annen del av jordkloden. Den sterkeste oppvarmingen vil foregå om høsten og vinteren. De arktiske klimaforholdene viser stor variabilitet fra år til år, men også fra tiår til tiår og på lengre tidsskalaer. Dette gjelder både temperatur, vind, nedbør og isforhold. Beregningene indikerer at havområdene mellom Svalbard og Novaja Semlja kan få en økning i maksimal vindhastighet på mer enn 10 %. For området nord og øst for Svalbard indikerer simuleringene for vintersesongen en økning på mer enn 10 % i maksimal døgnlig vindhastighet. Generelt vurderes sterk storm som lite sannsynlig og orkan som usannsynlig på Svalbard. Nedbørsmengden i form av regn kombinert med varmere klima og tining av permafrosten fører til hyppigere sørpeskred, stenging av veier samt evakuering av personer som bor / oppholder seg i skredutsatt område. Ekstremvær (orkan, vindkast over 40 m/s og nedbør over 30mm) skjer oftere enn hvert 10. år. Hendelsen er derfor vurdert til sannsynlighet 5 - svært sannsynlig. Det er vurdert moderat påvirkning på grunn av at det er en fare for at tjenesteproduksjonen får betydelige vansker, og at samfunnskritiske funksjoner kan få 12

66 driftsstans i flere døgn. Konsekvensen er vurdert til 4 - kritisk i tilfeller hvor det gjelder evakuering. Maksimal snømengde vil øke for store deler av Svalbard-området, selv om snøsesongen vil bli kortere i et varmere klima, dette pga. av en betydelig økning i nedbør som snø vinterstid. Svært sterk vind og vindkast kan ha potensial til å skade bygningsmasse og andre installasjoner. Mye av bygningsmassen inkl. pælene som byggene står på er av eldre standard og kan ta skade av både sterk vind og økt hyppighet av sterk vind. Vider kan ekstremvær være potensielt skadelig for kritisk infrastruktur som strøm og varmedistribusjon og leveranse av vann og avløp. 3.5 Evakuering Deler av bebyggelsen i Longyeardalen ligger i skredutsatt område. Dette gjelder totalt 155 boenheter (inkl. studentsamskipnad) og to vandrerhjem. Videre kan en brann ha stor spredingspotensial pga. tørt klima og lokal byggeteknikk med at bygningene står på påler. Ved et skipshavari kan det i verste fall komme inntil 6000 evakuerte til Longyearbyen. Konklusjonen etter Nasjonal helseberedskapsøvelse (Øvelse 2014), var at vi hadde en evakueringskapasitet på 170 stk. i Svalbardhallen. Longyearbyen lokalstyre kan ikke håndtere evakuering av de fleste cruiseskip som kommer til Svalbard, da disse total (passasjerer + besetning) er flere enn 170 stk. Ved havari av cruisebåter ville lokalsamfunnet umiddelbar ha behov for hjelp fra fastlandet, da spesielt med luftbro, slik at de evakuerte flys hjem til sine respektive land. I høysesong (april) har UNIS fult på studenthjemmet og forskerhotellet og hotellene er fulle. Dersom Nybyen og Lia blir evakuert vil dette si 155 boenheter i Lia, 120 studenter samt 206, vil antall evakuerte overskride LLs evakueringskapasitet. Lokalbefolkningen vil bli oppmuntret til kamerat hjelp, LL benytter seg av ledige boliger, både egne og andre store boligeiere sine. I ytterste konsekvens vil feltsenger i Svalbardhallen benyttes. Sannsynligheten for evakuering av folk på grunn av mulig skredfare er meget sannsynlig. Situasjonen forutsetter mye snø og skredfare på vestvendt fjellside. Sannsynligheten for at en evakueringssituasjon som er større enn den LL kan håndtere 170 stk.) er liten, men konsekvensen er kritisk, da dette kan svekker LL evne til ordinær tjenesteyting. 3.6 Jordskjelv Den 21. februar 2008 var det et jordskjelv i Storfjorden vest for Longyearbyen. Dette skjelvet er det største registrerte i Norge i nyere tid og målte 6,2. Den 13. januar 2010 ble det registrert jordskjelv i Storfjorden med styrke på 4,6 og senest den 29. mars 2016 ble det igjen registrert jordskjelv i Storfjorden med styrke på 5,3. Det er ikke jordskjelvet i seg selv som forårsaker tap av menneskeliv, men de sekundære effektene av skjelvet. Kraftige rystelser kan føre til at hus raser sammen, kollaps av broer og veier og skred, demningsbrudd og branner. I utgangspunktet kan man ikke forutsi jordskjelv. Ingen har utvetydig dokumentert forutsigelse av et større jordskjelv. Skadebegrensende tiltak baserer seg på statistiske beregninger for rystelser over tid og bruken av disse for å lage regler for hvor mye bygninger skal tåle. Det er meget sannsynlig at det er jordskjelv hvert 20 år. Pga. at konsekvensen er ukjent, vurderes den som kritisk. Det er behov for å kartlegge konsekvenser av jordskjelv i planområdet. 13

67 3.7 Langvarig bortfall av ferskvann Langvarig bortfall av ferskvann inn til Longyearbyen over 48 timer. Isdammen er Longyearbyens eneste vannkilde fra september til juni. Fra juni til september er Steintippdalen vannkilde med Isdammen som reservevannkilde. Demningen som magasinerer vannet, veien til Gruve 7, er eksponert for uønskede hendelser. De største truslene mot vannkilden er en større forurensing eller brudd på demningen. Det er flere lekkasjer i demningen, og et dambrudd vil true leveringskapasiteten. En annen utfordring kan være store vannmasser fra omkringliggende daler som kan skape utvasking av demningen og dermed brudd. Forurensing av drikkevannskilden er mulig, pga. Gruve 7 veien. Utforkjørsel ned i drikkevannet og forurensing av drikkevannskilden vurderes å være kritisk. Det er vurdert å ikke være katastrofalt, da man kan drikke vann fra flaske. Forurensing er mest kritisk i september/ oktober før isen legger seg på vannkilden og når man ikke har annen kilde tilgjengelig. En forurensning av Isdammen vil skape problemer for renseanlegg og ledningsnett. Det vil kreve rensing av filter og ledningsnett, noe som er både arbeids- og tidkrevende. Vannbehandlingsanlegget sikrer at vannet er av en slik kvalitet at det kan benyttes som forbruks-/drikkevann. Det er flere komponenter som kan gi bortfall av vann. For å få levert vann til hele Longyearbyen benyttes fire trykkøkningsstasjoner som er avhengige av strøm. Ved bortfall av strøm vil høyereliggende steder i byen bli uten vann eller få dårligere trykk. Det er etablert et høydebasseng på 1700 m3 i Gruvedalen. Et lengre strømbrudd vil kunne medføre bortfall av vann på grunn av frost i rørene og dårlig trykk. Det er etablert reservekraftanlegg på Isdammen slik at sannsynligheten for et lengre strømbrudd er lav. Det er mindre sannsynlig at langvarig bortfall av ferskvann skjer, da LL har mange forebyggende tiltak, men konsekvensen vil være katastrofal. 3.8 Forsyning av mat Coop Svalbard butikken er den eneste dagligvarebutikken i Longyearbyen og tar et selvpålagt samfunnsansvar for å ivareta matforsyningen til Longyearbyens befolkning. I tillegg finnes Thai butikken og Isbjørn butikken som er storkiosk med matvarer. Coop Svalbard har et tørrvarelager som kan forsyne Longyearbyen med tørrvarer og vann i en viss tidsperiode. De mottar tørrvarer med båt ca. hver 14.dag, og ferskvarer kommer fem dager i uken. Det er ikke tallfestet hvor lenge de kan ivareta Longyearbyens matforsyning, dersom leveransen stoppet opp. Med økt leveransefrekvens, har størrelsen på lagerbeholdningen blitt mindre. Sannsynligheten for manglende matforsyning vurderes som lav og konsekvensene ufarlig. 3.9 Akutt miljøforurensning Akutt miljøforurensing kan skje flere steder i planområdet. Sysselmannen på Svalbard er forurensingsmyndighet. Longyearbyen lokalstyre kan forårsake akutt miljøforurensing ved alle steder i produksjonen hvor det brukes drivstoff og smøreolje, avløpsanlegg, kjemikalier og ved avfallshåndtering. LL har et egenansvar for beredskap mot akutt forurensning. LL håndterer avløpet iht. utslippstillatelsen. Risikoen er lite sannsynlig og konsekvensene liten PLIVO Pågående livstruende vold (PLIVO), er uønskede handlinger som forårsakes av en aktør som handler med hensikt. Aktørens hensikt er ondsinnet eller å fremme egne interesser. 14

68 Kriminaliteten på Svalbard er lav og det er heller sjelden at mennesker kommer til Svalbard uten å være i stand til å kunne forsørge seg. Lokalsamfunnene er gjennomgående oversiktlige, men samtidig er botiden relativt kort. Man har med andre ord ikke like god kunnskap om de som til enhver tid oppholder seg her som man hadde tidligere. En faktor i risikovurderingen er våpentettheten som er særdeles høy: det finnes knapt et hjem uten ett eller flere skytevåpen. Flere har tilgang til våpen gjennom arbeidsgiver og kan enkelt hente ut våpen. Selv de som ikke er funnet skikket til å ha eget skytevåpen, kan under gitte forutsetninger låne våpen av andre når de er i felt. Sysselmannen inndrar våpen i flere saker årlig, når vedkommende eier er uskikket til å ha skytevåpen. Longyearbyen har en aktiv skytterklubb og mange medlemmer har enhåndsvåpen. Det er få alvorlige hendelser med skytevåpen, og man har heller ikke hatt hendelser av typen dødelig vold pågår. Sannsynligheten for PLIVO vurderes som lite sannsynlig, men konsekvensene vil være katastrofal Kriseledelse og krisehåndtering LL har bemannet kriseledelsen og resten av beredskapsorganisasjonen på en slik måte at man har stedfortredere til enhver posisjon. LLs ferieavvikling skal sikre at LL har en akseptabel minimumsbemanning til enhver tid. Til tross for dette, vil LL i enkelte perioder være spesielt sårbare. Felles ferien om sommeren er det tidspunktet da LL kan risikere å måtte håndtere de største evakueringene inkl. opprettelse av evakuert- og pårørende senter (EPS) pga. skipsforlis. Det er også på dette tidspunktet de fleste av LLs ansatte og brukere har ferie. Andre hendelser som kan iverksette evakuering behov for EPS er f.eks. skredfare, bybrann og uønskede hendelser i de andre bosettingen på Svalbard. Det siste året har det vært flere evakueringssituasjoner i Longyearbyen pga. skredfare. LL håndterer mindre evakuering gjennom drift, dvs. uten å aktivere en større kriseledelse. Risikoen for at LL ikke har kapasitet til å håndtere en krise en lite sannsynlig og konsekvensen er ufarlig Forsyning av medisiner Longyearbyen har ikke alternative helseinstitusjoner i nærheten; Longyearbyen sykehus er eneste helseinstitusjon for Longyearbyens befolkningen. Dersom et stort antall mennesker blir syke, og hvis flere helsearbeidere blir syke, vil det ikke være mulig å opprettholde daglig drift og beredskap ved sykehuset. Sykehuset har ingen intensivavdeling til overvåkning av kritisk syke pasienter og behandlingskapasitet til kun én respiratorpasient. Med mange syke eller innlagte vil det kunne oppstå forsyningsproblemer for medisinsk utstyr og medikamenter. Med flere enn to til fem pasienter vil kapasiteten være overskredet, både logistisk og personellmessig. Longyearbyen et apotek som forsyner befolkningen med medisiner. Longyearbyen sykehus er underlagt UNN og har ansvaret for helseberedskapen på Svalbard inkl. Longyearbyen. 4. Tjenestebasert ROS på enhetsnivå Under sammenfattes LLs enhetsspesifikke ROS. Dette er ikke iht. veilederen, men dette er slik det var valgt å gjøre i 2014 og dette er en revisjon av ROS Det foreslås å dra denne delen ut av helhetlige ROS neste gang, og gjøre den helhetlige ROS iht. veilederen 15

69 4.1 Longyearbyen skole Longyearbyen skole tilbyr 1-13 trinn, voksenopplæring og skolefritidsordning. Skoleåret har skolen ca. 265 elever 50 ansatte. I likhet med lokalsamfunnet for øvrig, kan det forekomme en del utskiftning i personalet pga. generell høy turnover. Skolebygningen er fra 1971 og påbygd i flere omganger Sårbarheter En illustrasjon av sårbarhetene ved Longyearbyen skole fremkommer over. Fem hendelser er analysert, samtlige faller innenfor gul risikosone og tiltakskort må vurderes. Hendelsene, konsekvensområde, sannsynlighet og konsekvensgrad er listet under: elev (småskolen) som forsvinner fra skolens område mennesker - mindre sannsynlig/farlig ras fra tak mennesker - mindre sannsynlig - kritisk elever forsvinner fra skoletur mennesker - lite sannsynlig - katastrofalt isbjørn i skolegården - mennesker - lite sannsynlig katastrofalt PLIVO mennesker lite sannsynlig - katastrofalt Nye tiltak som bør iverksettes ingen funn 16

70 4.2 Barnehagene LL drifter to barnehager, henholdsvis Kullungen barnehage (54 plasser) og Polarflokken barnehage (78 plasser) videre har LL en Longyearbyen barnehage (54 plasser) i driftshvile. Barnehagene drives utfra to forskjellige lokasjoner Sårbarheter En illustrasjon av sårbarhetene ved barnehagene i Longyearbyen fremkommer over. Tre hendelser er analysert, samtlige faller innenfor gul risikosone og tiltakskort må vurderes. Hendelsene, konsekvensområde, sannsynlighet og konsekvensgrad er listet under: høyt fravær blant ansatt - tjenesteyting - mindre sannsynlig - farlig et barn forsvinner - mennesker - lite sannsynlig - katastrofalt isbjørn - mennesker - lite sannsynlig - katastrofalt Nye tiltak som bør iverksettes forhøye gjerdene på utsatte plasser større personaltetthet på slutten av dagen 17

71 4.3 Enhet barn og unge - barne- og familietjenesten (barnevern) LLs barne- og familietjeneste ivaretar de oppgaver som tradisjonelt ligger under barneverntjenesten på fastlandet. Konsulenten er utdannet barnevernspedagog, og har bred erfaring fra jobb innen barnevernfeltet og med barn og unge ellers Sårbarheter En illustrasjon av sårbarhetene ved barne- og familietjenesten fremkommer over. Fire hendelser er analysert, samtlige faller innenfor gul risikosone og tiltakskort må vurderes. Hendelsene, konsekvensområde, sannsynlighet og konsekvensgrad er listet under: redusert bemanning - tjenesteyting - meget sannsynlig - en viss fare konsulent utsatt for truende og utagerende adferd på kontoret mennesker sannsynlig - en viss fare risiko ved hjemmebesøk som utføres alene - mennesker sannsynlig - farlig omsorgssvikt i fosterhjem/beredskapshjem mennesker lite sannsynlig kritisk Nye tiltak som bør iverksettes tilrettelagt saksbehandlerrom med alarmknapp prosedyre for alltid å være to på hjemmebesøk barnevernsleder som bakvakt 18

72 4.4 Enhet barn og unge - Praktisk-psykologisk tjeneste (PPT) Den pedagogisk-psykologiske tjenesten er tilgjengelig for barn, unge og voksne med særlige opplæringsbehov. PP-tjenesten sørger for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det, og bistår skole og barnehagene i arbeidet med å legge til rette for barn og ungdom med særlige behov Sårbarheter En illustrasjon av sårbarhetene ved PPT fremkommer over. To hendelser er analysert, begge faller innenfor gul risikosone og tiltakskort må vurderes. Hendelsene, konsekvensområde, sannsynlighet og konsekvensgrad er listet under: manglende/for liten bemanning - tjenesteyting - meget sannsynlig - farlig risiko ved alene i møte med foreldre og elever mennesker - mindre sannsynlig kritisk Nye tiltak som bør iverksettes ingen funn 19

73 4.5 Enhet for barn og unge - Camp Svalbard sommer og vinter Camp Svalbard sommer og vinter er friluftlivscamper for ungdommer bosatt på Svalbard i alderen 13 til 18 år. I løpet av camphelgen får deltakerne oppleve Svalbardnaturen under trygge forhold sammen med kompetente instruktører og ledere Sårbarheter En illustrasjon av sårbarhetene ved Camp Svalbard fremkommer over. Seks hendelser er analysert, fire faller innenfor gul risikosone, der tiltakskort må vurderes. Hendelsene, konsekvensområde, sannsynlighet og konsekvensgrad er listet under: forurenset vann og smittsom sykdom - mennesker lite sannsynlig - ufarlig ulykker og skader i campen - mennesker - lite sannsynlig - en viss fare brann i campen mennesker - lite sannsynlig - katastrofalt isbjørnangrep mennesker - lite sannsynlig - katastrofalt ungdom forsvinner/stikker av mennesker - lite sannsynlig - katastrofalt vådeskudd mennesker - lit sannsynlig katastrofalt Nye tiltak som bør iverksettes forbud mot å bringe med fyrtøy strengere og mer systematisk selektering av isbjørnvakt 20

74 4.6 Enhet for barn og unge - Ung i Longyearbyen Ung i Longyearbyen er LLs totale fritidstilbud for ungdom i Longyearbyen. Ungdomsklubben, UHU, Longyearbyen Ungdomsråd samt andre aktiviteter, tilbud og arrangement gjennom Ung i Longyearbyen er alle arenaer der ungdommen kan prøve ut ferdigheter, organisere egne fritid og samles i uformelle nettverk. Målgruppen for Ung i Longyearbyen er ungdom fra 5.klasse og ut videregående skole. Hovedmålgruppen er fra 8.klasse og opp til 18. år. Klikk i menyen på venstre side for å lese mer om de ulike tilbud og arrangementa til Ung i Longyearbyen Sårbarheter En illustrasjon av sårbarhetene ved Ung i Longyearbyen fremkommer over. To hendelser er analysert, en kommer innenfor gul risikosone der tiltakskort må vurderes. Hendelsene, konsekvensområde, sannsynlighet og konsekvensgrad er listet under: katastrofe i ungdomsmiljøet - mennesker lite sannsynlig - en viss fare brann og/eller totalødeleggelse av ungdomshuset mennesker og drift - lite sannsynlig farlig Nye tiltak som bør iverksettes regelmessig tilbud om førstehjelpskurs, slik at man får fanget opp nyansatte 21

75 4.7 Enhet for kultur og idrett - Svalbardhallen Svalbard hallen er 3400 kvm fordelt på 2 etasjer og innehar svømmehall, idrettshall, trimrom, squashhall, spinning-rom, solarium, skytebane, kafe m/kjøkken, garderober med sauna og tekniske rom Sårbarheter En illustrasjon av sårbarhetene ved Svalbardhallen fremkommer over. Åtte hendelser er analysert, syv faller innenfor gul risikosone, der tiltakskort må vurderes. Hendelsene, konsekvensområde, sannsynlighet og konsekvensgrad er listet under: bruk av løypemaskin mennesker lite sannsynlig en viss fare kjemikaliebehandling - mennesker - lite sannsynlig - farlig brann - mennesker - lite sannsynlig - kritisk alvorlig ulykke i svømmehallen mennesker - lite sannsynlig - katastrofe drukning mennesker - lite sannsynlig - katastrofe påkjørsel av myk trafikant med løypemaskin mennesker - lite sannsynlig - katastrofe personskade i alpinanlegg mennesker - lite sannsynlig - katastrofe usikret mål i Svalbardhallen mennesker - lite sannsynlig - katastrofe Nye tiltak som bør iverksettes systematisk regelmessige gjennomføring av førstehjelpskurs rekkverk på og i trapp til sviktbrettet ledlys i hallen systematisk badevaktsopplæring via svømmeforbundet interne krav om førerkort for personbil før man får kjøre løypemaskin 22

76 4.8 Enhet for kultur og idrett - Longyearbyen kulturhus LLs kulturhus benyttes til kino, konserter, teater, øvelser, LAN, bankett, foredrag, kurs m.m. Bygget er totalt 1200 kvm og dimensjonert til max 600 personer inkl. personal og gjester. Bygget består av Hovedscene, Rabalder kulturkafe, 1 møterom, 1 øvingslokale, 1 artistgarderobe m/dusj, 1 greenroom, sidescene/lager, 3 publikumstoaletter, 3 personal toaletter, 2 bøttekott, lager Sårbarheter En illustrasjon av sårbarhetene ved Longyearbyen kulturhus fremkommer over. Tre hendelser er analysert, to faller innenfor gul risikosone der tiltakskort må vurderes. Hendelsene, konsekvensområde, sannsynlighet og konsekvensgrad er listet under: fall fra scenen mennesker - mindre sannsynlig - ufarlig brann eller andre totalødeleggelser på kulturhuset tjenesteyting - lite sannsynlig - kritisk ulykker ved arbeid i høyden mennesker lite sannsynlig - kritisk Nye tiltak som bør iverksettes bytte til LED lys systematisk førstehjelpskurs 23

77 4.9 Enhet for kultur og idrett - Galleri Svalbard Galleri Svalbard eies og drives av LL. Lokalene er lokalisert i Nybyen og utgjør 1100 kvadratmeter. Lokalene rommer galleri, kunst- og håndverks senter, kunstnerhybler. Samlingene består av Stiftelsen Kåre Tveter-samlingen Svalbard og Stiftelsen Svalbardsamlingen. Videre har galleriet midlertidige utstillinger og kunstverk i kommisjonssalg. Galleriet har også en liten varebeholdning i form av bøker og andre produkter Sårbarheter En illustrasjon av sårbarheten ved galleriet fremkommer over. En hendelse er analysert, den faller innenfor gul risikosone og tiltakskort må vurderes. Hendelsen, konsekvensområde, sannsynlighet og konsekvensgrad er under: brann tjenesteyting- lite sannsynlig katastrofalt Nye tiltak som bør iverksettes ingen funn 24

78 4.10 Enhet for kultur og idrett - Longyearbyen folkebibliotek Longyearbyen folkebibliotek ligger i andre etasje på Lompensenteret. De driver med utlån av bøker, filmer, tidsskrifter og spill. Bibliotekets lesering møtes èn gang i måneden og diskuterer litteratur. I andre kvartal 2017 flytter biblioteket inn i nye lokaler i næringsbygget Sårbarheter En illustrasjon av sårbarheten ved biblioteket fremkommer over. En hendelse er analysert, den faller innenfor gul risikosone og tiltakskort må vurderes. Hendelsen, konsekvensområde, sannsynlighet og konsekvensgrad er under: brann tjenesteyting- lite sannsynlig kritisk Nye tiltak som bør iverksettes ingen funn 25

79 4.11 Energiverket Energiforsyningen har i dag 25 ansatte som er organisert i 4 avdelinger, produksjon, vedlikehold, elektro og fjernvarme. Produksjon i Longyearbyen leveres strøm og varme fra Longyear Energiverk. Dette er landets eneste norskeide kullfyrte kraftvarmeverk (som produserer elektrisitet og fjernvarme.). Anlegget ble offisielt satt i drift sommeren Det ble i 2008/2009 montert nytt nødstrømsanlegg på 3x2 MW som styres og overvåkes fra kontrollrom på Energiverket. For å produsere den varmemengden som trenges til strøm og fjernvarme har vi et forbruk på ca tonn kull i året. Av denne varmemengden som vi har tilgjengelig, produseres det ca 41 GWh ( kwh) helektrisk effekt og ca 70 GWh ( kwh) termisk effekt For å holde verket i gang har vi 10 personer (5 maskinister og 5 maskinassistenter), som går helkontinuerlig skift (24 timer 365 dager i året) Sårbarheter En illustrasjon av sårbarhetene ved Longyearbyen energiverk fremkommer over. Fem hendelser ble analysert, fire faller innenfor gul risikosone, der tiltakskort må vurderes. Hendelsen, konsekvensområde, sannsynlighet og konsekvensgrad er under: ulykker med brannskader mennesker - lite sannsynlig en viss fare klemskader - mennesker lite sannsynlig - farlig ulykker ved håndtering av kjemikalier - mennesker - lite sannsynlig - kritisk ulykker ved arbeid i høyden mennesker - lite sannsynlig - katastrofalt ulykker ved entring av tank eller lukkede rom - mennesker - lite sannsynlig katastrofalt Nye tiltak som bør iverksettes testing av fjernstyringen av energiverket 26

80 4.12 Longyearbyen havn Longyearbyen havn ble en havn etter Havne-og farvannsloven i Bykaia sto klar i I tillegg til Bykaia kontrollerer Longearbyen havn all trafikk i Adventfjorden. Andre kaier er Kullkaia og Gamlekaia. Longyearbyen havn er knutepunktet for all sjøtrafikk i farvannet rundt Svalbard. Havna hadde i 2016 ca anløp som besto av båter fra meter store passasjerer passerte over havnen. I det følgende fokuseres det på risikoer knyttet til mottak av forsyninger og befolkningsevakuering via sjøveien fra Longyearbyen havn Sårbarheter En illustrasjon av sårbarhetene ved Longyearbyen havn fremkommer over. Tre hendelser er analysert, to innenfor risikosone gul, der tiltaks må vurderes. Hendelsen, konsekvensområde, sannsynlighet og konsekvensgrad er under: utslipp fra eget anlegg miljø mindre sannsynlig en viss fare utslipp av drivstoff fra skip ved kai miljø lite sannsynlig - kritisk kollisjon med kai eller med andre skip ved kai mennesker/økonomi/miljø/tjeneste - lite sannsynlig - katastrofalt Nye tiltak som bør iverksettes ingen funn 27

81 4.13 Eiendom Eiendomsforvaltningen i LL drives i dag etter en full sentralisert modell, som innebærer at eiendomsavdelingen ivaretar forvalterrollen og i stor grad eierrollen. I praksis betyr det at de fleste arbeidsoppgavene knyttet til eiendomsvirksomheten er sentralisert til eiendomsavdelingen herunder driftsansvar, oppfølging og kontroll. Eiendomsavdelingen består i dag av totalt 7 faste ansatte. Vi forvalter et samlet areal på ca m2 fordelt på 174 bygg av forskjellig typer Sårbarheter En illustrasjon av sårbarhetene ved enhet for eiendom fremkommer over. Fire hendelser er analysert to faller innenfor gul risikosone,der tiltakskort må vurderes. Brann i bygg med overnatting faller innenfor rød, da branntilløp skjer med jevne mellomrom og til må finnes. Hendelsen, konsekvensområde, sannsynlighet og konsekvensgrad er under: kollaps i bygningsstruktur mennesker/økonomi - mindre sannsynlig farlig nedfrysning av bygg økonomi - lite sannsynlig - farlig ekstremvær økonomi lite sannsynlig katastrofalt brann mennesker/økonomi meget sannsynlig - katastrofalt Nye tiltak som bør iverksettes ingen funn 28

82 4.14 Tekniske tjenester - Fjernvarme LL har som fjernvarmeleverandør, ansvar for å opprettholde en sikker fjernvarmeforsyning i alle situasjoner i Longyearbyen. Beredskapsplanen for fjernvarmeforsyningen vil også danne basis for den operative del av beredskapen i forvaltningen. En forutsetning for en god operativ beredskap er at daglig drift og vedlikehold fungerer Sårbarheter En illustrasjon av sårbarhetene ved fjernvarme fremkommer over. Fire hendelser er analysert, alle faller innenfor gul risikosone, der tiltakskort må vurderes. Hendelsene som ble analysert er: forurensning fra dieseltanker ved fyrhus miljø mindre sannsynlig kritisk bortfall av fjernvarme samfunnsviktige funksjoner / økonomiske verdier / mennesker / miljø mindre sannsynlig kritisk lekkasje med personskade mennesker lite sannsynlig - katastrofe brann i fyrhus drift / økonomiske verdier lite sannsynlig kritisk Nye tiltak som bør iverksettes ingen funn 29

83 4.15 Tekniske tjenester - Vannforsyning Vann- og avløpsnettet i Longyearbyen består av omtrent 30 kilometer vannledning. Vannkilden er Isdammen. Vannet har et volum på omtrent 2,7 mill m3, og forsyner byen med vann nesten hele året. Unntaket er om sommeren da vannet tas fra Steintippdalen. Før vannet når vannkranen i Longyearbyen blir vannet filtrert i tre store sandfilter og går igjennom UV-stråling. Vannbehandlingsanlegget sikrer at vannet i Longyearbyen tilfredsstiller offentlige drikkevannskrav. Drikkevannsforskriften ikke gjelder ikke på Svalbard. Vann- og avløpsledningene i Longyearbyen er isolert og frostsikret Sårbarheter En illustrasjon av sårbarhetene ved vannforsyningen fremkommer over. Seks hendelser er analysert, tre faller innenfor gul risikosone, der tiltakskort må vurderes. Tiltakskortene finner man i energiverkets beredskapsplan. Hendelsen, konsekvensområde, sannsynlighet og konsekvensgrad er under: svikt i hovedvannledningen til høydebassenget samfunnsviktig funksjon mindre sannsynlig farlig vannrensningsanlegget ute av drift - samfunnsviktig funksjon lite sannsynlig - ufarlig forsyningsstopp på hovedvannledningen fra høydebassenget samfunnsviktige funksjoner mindre sannsynlig en viss fare trykkøkningsstasjoner ut av drift grunnet strømbrudd eller lignende samfunnsviktige funksjoner lite sannsynlig farlig forurensing av råvarekilden Isdammen samfunnsviktige funksjoner lite sannsynlig katastrofalt manglende tilgang på råvann samfunnsviktige funksjoner lite sannsynlig - katastrofe Nye tiltak som bør iverksettes frostsikring av rør markering / obs skilt ved rør 30

84 4.16 Tekniske tjenester - Transportsystem og nærmiljøanlegg. LL har som driftsansvarlig for veier i Longyearbyen ansvar for å opprettholde sikre veier og fremkommelighet i alle situasjoner i Longyearbyen. Dette gjelder også andre transportsystem i form av vei, gangvei, scootertraseer, parkeringsplasser og nærmiljøanlegg i sentrumsområdet Sårbarheter En illustrasjon av sårbarhetene ved transportsystemet og nærmiljøanlegg i Longyearbyen fremkommer over. Syv hendelser er analysert og 2 kommer innenfor gul risikosone gul, der tiltakskort må vurderes. Sørpeskred faller innenfor rød og krever tiltakskort. sørpeskred i vannledningsdalen alle- mindre sannsynlig - katastrofe snøskred i Longyearbyens bebyggelse alle lite sannsynlig - katastrofe flom og brudd av Gruve 7 veien alle lite sannsynlig - farlig lysmaster og stolper som faller mennesker/samf. viktige funksjoner lite sannsynlig en viss fare sørpeskred i Adventdalen mennesker/samf. viktige funksjoner lite sannsynlig en viss fare bru/kulvert kollaps alle lite sannsynlig - ufarlig flomhendelser for vei eller område økonomisk lite sannsynlig - ufarlig Nye tiltak som bør iverksettes skredsikring 31

85 4.17 Tekniske tjenester - Avløp Avløpsnettet i Longyearbyen består av omtrent 30 kilometer vannledning og omtrent 23 km med avløpsledning. LL har som eier av avløpsnettet ansvar for å opprettholde en sikker avløpshåndtering i alle situasjoner i Longyearbyen Sårbarheter En illustrasjon av sårbarhetene ved avløpet i Longyearbyen fremkommer over. Tre hendelser er analysert, utslipp til grunn faller innenfor rød risikosone og må ha tiltakskort. tett eller frosset avløp - drift/økonomi mindre sannsynlig ufarlig utslipp av olje og miljøfarlige stoffer miljø - lite sannsynlig en vissfare kontrollert eller ukontrollert utslipp til grunn mennesker meget sannsynlig kritisk Nye tiltak som bør iverksettes ingen funn 32

86 4.18 Tekniske tjenester - Renovasjon LL eier og drifter teknisk infrastruktur i Longyearbyen. Renovasjon er et av områdene. Årlig samles det inn omlag 1800 tonn avfall i Longyearbyen. Av dette sendes 1550 tonn til energieller materialgjenvinning på fastlandet. 250 tonn med inerte fraksjoner (betong, gips) deponeres på deponiet ved Gruve 6. I 2012 ble 88% av avfallet sendt til fastlandet til gjenvinning. Avfallet i Longyearbyen blir samlet inn i containere. Det er etablert 36 innsamlingspunkt med brennbart/restavfallscontainere og sorteringscontainere Sårbarheter En illustrasjon av sårbarhetene ved avfallsanlegget i Longyearbyen fremkommer over. Fire hendelser er analysert, samtlige faller innenfor gul risikosone og tiltakskort må vurderes. Alle er listet under: personskade som følge av innlevering av farlig avfall mennesker lite sannsynlig - katastrofalt akutt forurensning miljø meget sannsynlig - farlig eksplosive gjenstander kommer inn med avfallet og detonerer i kvernen økonomiske verdier / drift / mennesker / samfunnsviktige funksjoner lite sannsynlig - katastrofe påkjørsel på avfallsanlegget mennesker lite sannsynlig - katastrofalt langvarig driftsstopp på avfallsanlegget miljø mindre sannsynlig - en viss fare Nye tiltak som bør iverksettes ingen funn 33

87 4.19 Enhet for økonomi & IKT - økonomi Enhet for økonomi og IKT forvalter LLs økonomi og drifter LLs ikt infrastruktur. Fem ansatte arbeider med økonomidelen og tre jobber med IKT delen. Under beskrives sårbarhetene i økonomidelen. IKT blir omtalt egen del Sårbarheter En illustrasjon av sårbarhetene ved økonomidelen av enhet for økonomi og IKT fremkommer over. Fire hendelser er analysert, alle er innenfor gul risikosone og tiltaks må vurderes. Tiltakskortene vil bli utarbeidet i Hendelsen, konsekvensområde, sannsynlighet og konsekvensgrad er under: manglene inntekter økonomi - sannsynlig farlig dårlig budsjettarbeid økonomi/omdømme - sannsynlig en viss fare brudd på innkjøpsreglementet økonomi/omdømme svært sannsynlig en viss fare feilutbetaling inngående faktura økonomi meget sannsynlig ufarlig Nye tiltak som bør iverksettes ingen funn 34

88 4.20 Enhet for økonomi & IKT - IKT Enhet for økonomi og IKT forvalter LLs økonomi og drifter LLs ikt infrastruktur. Fem ansatte arbeider med økonomidelen og tre jobber med IKT delen. Under beskrives sårbarhetene i IKT delen. Økonomi ble omtalt i egen del over Sårbarheter En illustrasjon av sårbarhetene ved IKT delen av enhet for økonomi og IKT fremkommer over. Fem hendelser er analysert, fire er innenfor gul risikosone der tiltakskort må vurderes. Hendelsen, konsekvensområde, sannsynlighet og konsekvensgrad er under: brann i serverrom drift, produksjon og tjenesteyting lite sannsynlig kritisk brudd på fiberkabler, herunder kabel til fastlandet, forbindelse til Telenor, samt kabel mellom våre lokasjoner drift, produksjon og tjenesteyting mindre sannsynlig - kritisk langvarig strømbrudd drift, produksjon og tjenesteyting svært sannsynlig en viss fare datainnbrudd drift, produksjon og tjenesteyting meget sannsynlig ufarlig IKT enheten indisponibel økonomi/ drift, produksjon og tjenesteyting svært sannsynlig en viss fare Nye tiltak som bør iverksettes ekstra UPS (redundans) vannrør legges utenom tavlerom personell må beskytte informasjon (låse PC) mobilt bedriftsnett overgang til mobiltelefoner fortsatt midler til fornying av utstyr 35

89 4.21 Enhet for personal og organisasjon Personal- og organisasjonsenheten har som hovedansvar å etterstrebe en helhetlig felles overordnet arbeidsgiverpolitikk i LL, utbetale lønn til ansatte, og sørge for at personalforvaltningen i organisasjonen er i tråd med gjeldende lov- og avtaleverk, samt lokale særavtaler. Arkiv har hovedansvar for postmottak, journalføring, kvalitetssikring av journal og oppfølging i henhold til vedtatt arkivplan. Infotorget har ansvaret for sentralbord, publikumstjeneste, informasjonsarbeid og generell service internt og eksternt i virksomheten Sårbarheter En illustrasjon av sårbarhetene ved enhet for personal og organisasjon fremkommer over. Fire hendelser er analysert og samtlige faller innenfor gul risikosone og tiltakskort må vurderes. Hendelsen, konsekvensområde, sannsynlighet og konsekvensgrad er under: personskade ved bruk av LL bil mennesker lite sannsynlig katastrofe ustabile personer truer / skader ansatte på infotorget/ Næringsbygget mennesker lite sannsynlig - katastrofe totalødeleggelse av papirarkiv drift, produksjon og tjenesteyting svært sannsynlig en viss fare langvarig bortfall av IKT infrastruktur drift, produksjon og tjenesteyting lite sannsynlig farlig Nye tiltak som bør iverksettes ingen funn 36

90 4.22 Ikke enhetsspesifikke hendelser Et utvalgt antatt uønskede hendelser som enten angår flere enheter eller ledelsesnivå, er analysert av nåværende og tidligere administrativ ledelse i LL Sårbarheter En illustrasjon av sårbarhetene som LLs ledelse har analysert fremkommer over. Seks hendelser er analysert og fire faller innenfor gul risikosone og tiltakskort må vurderes. Hendelsene, konsekvensområde, sannsynlighet og konsekvensgrad er listet under: seksuelle overgrep mot bruker utført av LL ansatt mennesker/drit, produksjon og tjenesteyting, omdømme - mindre sannsynlig/kritisk utløsning av erstatningsplikt økonomisk/omdømme - lite sannsynlig/farlig økonomiske misligheter/utroskap - økonomisk/omdømme - lite sannsynlig/farlig skade på LLs omdømme alle- sannsynlig/en viss fare tap og forringelse av LLs kunst økonomisk/omdømme - lite sannsynlig/en viss fare manglende habilitetsvurdering - omdømme - lite sannsynlig/en viss fare Nye tiltak som bør iverksettes ingen funn 4.23 Brann og beredskap Omtales i sin helhet i kap