Statsbudsjettet satsingsforslag fra Longyearbyen lokalstyre

Transkript

1 JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET Postboks 8005 Dep OSLO Deres referanse: Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ Elin Dolmseth Statsbudsjettet satsingsforslag fra Longyearbyen lokalstyre Det vises til epost av der Longyearbyen lokalstyre (LL) blir bedt om å komme med satsingsforslag for 2018-budsjettet. I svalbardbudsjettet for 2017 (side 10) uttrykkes det at «Regjeringa ønskjer gjennom Meld. St. 32 ( ) Svalbard å leggje til rette for eksisterande og ny variert næringsverksemd. Longyearbyen skal også i framtida vere eit levedyktig lokalsamfunn som er attraktivt for familiar. Samfunnet skal ha ein kvalitet, breidde og variasjon som byggjer opp under målet om å halde ved lag norske samfunn på øygruppa». Videre sies det på side 14 i svalbardbudsjettet for 2017 at «Det er eit mål for regjeringa at befolkninga skal oppleve stor grad av tryggleik for liv, helse og materielle verdiar». Fra kapittel i svalbardbudsjettet 2017 gjengis følgende: «For å nå hovudmåla i svalbardpolitikken og departementets mål som er nemnde over, har styresmaktene fleire verkemiddel. Det interdepartementale polarutvalet er eit særs viktig organ for dei sentrale styresmaktene si koordinering og samordning av norsk polarpolitikk. Vidare er dei viktigaste verkemidla Sysselmannen på Svalbard, som statens øvste representant på øygruppa, lovgiving, løyvingar over statsbudsjettet (under dette svalbardbudsjettet), og lokal forvaltning gjennom Longyearbyen lokalstyre» Og til sist, på side 19 i Svalbardbudsjettet for 2017, sies det at «Solide og tilstrekkelege rammevilkår er ein viktig foresetnad for at LL skal kunne handtere noverande og ikke minst framtidige oppgåver på ein god og effektiv måte». Satsingsforslagene nedenfor er viktige for befolkningens opplevelse av trygghet for liv, helse og materielle verdier og for at Longyearbyen fortsatt skal være et levedyktig lokalsamfunn som er attraktivt for familier. Satsingsforslagene vil også legge til rette for eksisterende og ny variert næringsvirksomhet. Tabellen nedenfor viser satsingsforslag fra LL, prioritert av AU i møte

2 2016/924-1 Side 2 av 13 Satsingsforsalg (i prioritert rekkefølge): ) Samfunnssikkerhet: Naturfarevurdering av Longyearbyen: Oppfølging av rapport fra NVE (forventet i november 2016): prosjektering og bygging av skredsikringstiltak Flomsikring av Longyearelva Lokal skredvarsling? 4,0 1,0? 1,0? 1,0? 1,0 Sum (sannsynligvis store beløp) 5,0+? 1,0+? 1,0+? 1,0+? 2) Arealutvikling av Longyearbyen: Bolig, fortetting og transformasjon Omstillings- og næringsutviklingsarbeid 30,0 5,0 30,0 5,0 30,0 5,0 30,0 5,0 Sum 35,0 35,0 35,0 35,0 3) Utfordringer som følge av endringer i klima: Infrastruktur: Vei, rør og strøm 30,0 30,0 30,0 30,0 Sum 30,0 30,0 30,0 30,0 4) Miljø- og vedlikeholdsutfordringer: Enøk-tiltak generelt Nytt avfallsanlegg Sigevannsrensing fra deponi Slagg- og askedeponi for energiverket Økt bemanning innen oppvekst og barnevern 3,0 8,0 4,0 6,0 4,0 3,0 27,0 3,0 35,0 3,0 20,0 4,0 4,0 4,0 Sum 25,0 34,0 42,0 27,0 5) Longyear energiverk: Videreføring av vedlikeholdsplanen 0,3 5,5 32,7 5,2 Fornyelse av dieselstasjon som sørger for at energiverket kan produsere nok strøm når kullkraftverket er nede Reserveveksler 80,0 10,0 Sum 90,3 5,5 32,7 5,2 6) Havneutvikling: Vedlikeholdshall 60,0 Sum 60,0 SAMFUNNSSIKKERHET Naturfarevurdering av Longyeardalen Som følge av skredet i Longyearbyen har NVE startet et arbeid med en ny naturfarevurdering av Longyeardalen. Naturfarene som vurderes er alle aktuelle skredtyper i bratt terreng (snø-, stein-, jord- og flomskred samt steinsprang). Arbeidet skal resultere i faresonekart som brukes i arealplanformål. Kartene vil også være til hjelp for å kunne gjøre prioriteringer av tiltak for skredutsatt bebyggelse, tiltakene vil være skredsikring og/eller flytting av bebyggelse. Skredfarekartleggingen er et grunnlag for fremtidig bebyggelse, for eksisterende bebyggelse må sikringstiltak detaljprosjekteres. Kostnadene rundt sikring av bebyggelse er antatt å være så høy, at kostnadene ikke kan bæres av samfunnet i Longyearbyen, selv ikke den vanlige 20% av den normale kommunale dekningsgraden. Rapporten er forventet ferdigstilt innen utgangen av Funn i rapporten som vurderes som kritisk for befolkningens trygget må følges opp på en slik måte at innbyggerne opplever og forstår at både staten og LL håndterer funnene på en god måte. Longyearbyen lokalstyre forventer at staten finansierer tiltakene som må iverksettes som følge av rapporten.

3 2016/924-1 Side 3 av 13 Flomsikring av Longyearelva (4 mill kr) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i 2016 jobbet med å finne metoder for å flom- og erosjonssikre Longyearelva. I dag er arealet i Longyeardalen enten dekt av fare for ras og skred, fare for flom fra elv, eller kulturminner. LL har fått oversendt to tiltaksplaner for elva: 1. Byggeplan sikringstiltak i Longyearelva Skisseplan for flom- og erosjonssikringstiltak i Longyearelva Tiltaksplan 1 er påbegynt høsten 2016.Tiltaksplan 2 antas gjennomført i 2017, 2018 og Tiltaksplan 2 tar for seg erosjons- og flomsikring for 2 kilometer av Longyearelva, fra sjøen og opp forbi skolen, med etablering av massebasseng. Tiltaksplan 2 har en antatt kostnad for LL på 3-4 mill kr. Flomsikring av Longyearelva er viktig for fremtidig arealutnyttelse i Longyearbyen og i forhold til samfunnssikkerheten i Longyearbyen. Tiltaksplan 1 legger opp til tre tiltak: sikre bru 1 (Strandveien), bru 3 (Museumsveien) og bru 4 (ved Huset), i tillegg skal det gjøres prøvegraving for etablering av massebasseng mellom Huset og skolen. Tiltaksplan 1 må gjennomføres før tiltaksplan 2 kan ferdigprosjekteres og settes i gang. NVE vil dekke 80% av kostnadene ved tiltaket. Etter vedtak i Stortinget er lokalsamfunnet pålagt å betale en del av kostnadene for sikringsarbeider som NVE gir bistand til. Distriktsandelen er normalt 20 % av totalkostnaden. Kostnadsoverslaget for tiltak 1 er beregnet til kr ,-. I følge kostnadsoverslaget vil distriktsandelen til LL utgjøre ca. kr ,-. Beløpet er innarbeidet i budsjettet for Det er også ved gjennomføring av tiltaksplan 2 forutsatt av LL bidrar med en distriktsandel på 20 %. Foreløpig kostnadsoverslag på gjennomføring av tiltaksplan 2 er ca 15 mill kr, noe som tilsvarer en egenandel for LL på minimum 3 mill. kr. Endelig kostnadsoverslag for tiltaket vil utarbeides på et senere tidspunkt. Lokal skredvarsling (1 mill kr årlig) Etter skredet tok NVE ansvaret for å utarbeide et lokalt skredvarsel for Longyearbyen for våren 2016 samt sesongen 2016/2017 frem til 20.juni Etter dette vil LL få ansvaret for lokalt skredvarsel. I tillegg til snø- og flomskredvarsling ser LL et stort behov for å etablere rutiner knyttet til jordras. Snøskredvarsling er kritisk for samfunnssikkerheten i Longyearbyen og for å gi innbyggerne økt trygghet. Som følge av erfaringer fra 2016, med høyere temperaturer og vesentlig mer nedbør i form av regn, er det ut fra et samfunnssikkerhetsperspektiv også nødvendig å etablere rutiner knyttet til flomskred og jordras. Snøskredvarsel på regionnivå er innført på Svalbard og utføres av NVE i samråd med lokale observatører. Dette er en stor hjelp for videre lokal vurdering i Longyeardalen. NVE har innført et godt skredvarslingssystem for bebyggelsen i Longyeardalen, og har anbefalt at dette videreføres i også kommende sesonger. Et lokalt skredvarsel gjør konkrete vurderinger av gitte skredbaner i Longyeardalen med gjennomgang av snøprofiler gjennom sesongen. Hensikten er, så langt det er mulig, å kunne vurdere om snø-/sørpeskred kan true bebyggelsen. I 2016 har høyere temperatur og mer regn ført til at noe av permafrosten tiner. Det fører til mer vann i bakken og fare for jordras. Medio oktober og primo november gikk det flere jordras i og omkring Longyearbyen. I følge fageksperter på UNIS har tykkelsen på det aktive jordlaget økt med ca 1 cm hvert år de siste 16 årene.

4 2016/924-1 Side 4 av 13 Beløpet vil bli brukt til finansiering av lokal skredvarsling samt vurdering av rutiner i fbm faren for jordog flomskred. AREALUTVIKLING AV LONGYEARBYEN Bolig, fortetting og transformasjon (30 mill kr årlig) Skredet fra Sukkertoppen har skapt en ny situasjon for Longyearbysamfunnet, og det er behov for rask etablering av nye boligområder som ligger utenfor skredutsatt område. Da Longyearbyen har begrenset med areal som ikke er utsatt for skred eller flom vil dette kreve omdisponering og transformasjon av eksisterende bebygde arealer. Beløpet er planlagt brukt til tilrettelegging for og etablering av nye bolig- og næringsområder samt boligbygging for å erstatte boliger som LL har i skredutsatt område. Til sammen ligger 142 familieleiligheter og 82 hybler, eid av private, LL, SNSK og Statsbygg, i området under Sukkertoppen. Longyearbyen lokalstyre har 24 familieboliger og 32 hybler i området, noe som utgjør 30 % av boligmassen til LL. 13 familieboliger og 8 hybler tilhørende LL ble evakuert i fbm snøskredet På sikt er det sannsynlig at deler av området må fraflyttes. Dette vil konkretiseres innen utgangen av 2016 når nye farekart er ferdigstilt av NVE. Gjennom et samlet grep for omdisponering av arealer i Longyearbyen vil man kunne få gode effekter for Longyearbysamfunnet og samtidig legge til rette for ønsket næringsutvikling. Ved å flytte næringsvirksomhet som i dag er etablert på sentrumsnære arealer ut til Hotellneset, kan sentrumsnære arealer omdisponeres til bl.a. boligformål. Det vil også bli sett på muligheten for å omdisponere areal fra KNF (kultur, natur og friluftsområde) til nye boligområder. Dette blir gjort gjennom rulleringen av arealplan for Longyearbyen planområde. Ved å legge til rette for nye boligområder vil både private og statlige virksomheter få tilgang på arealer for boligbygging. Særlig Statsbygg har signalisert at de har behov for nye arealer. Tilgang på boliger er også viktig i fht næringsutvikling i Longyearbyen: Nyetableringer / økt aktivitet fordrer tilgang på byggeklare arealer og på boliger for ansatte. Pr dato er det få ledige familieleiligheter i Longyearbyen. Fortetting og transformasjon av arealer forutsetter gode areal-/delplaner. Revidert arealplan er planlagt behandlet i lokalstyret i januar Delplanarbeid for Hotellneset er startet opp, i den hensikt å utvikle Hotellneset til en næringspark. Delplan for sentrum er pr dato ute på høring. Videre er det i 2017 planlagt å utarbeide delplan for nytt boligområde på Elvesletta vest, nord for Mary-Ann polarrigg og delplan for arealet ved skolen/idrettsanlegget. Omstillings- og næringsutviklingsarbeid (5 mill kr årlig) Det er stor trykk på plan- og utviklingsenheten. Det er manglende plangrunnlag for å imøtekomme pågående omstilling i samfunnet og sikre trygg bebyggelse mhp klimaendringer/fareområder. I kommende år må det utarbeides delplaner for bl.a. nye boligområder og skole/idrett/barnehageområdet. Det er behov for ressurser til behandling av private delplaner for bl.a. sjøområdet, sjøskrenten og hytteområdene. Innenfor byggesak er fokus å sikre kvalitet på prosjektering, gjennomføring og lovlighet. Dette er et ressurskrevende arbeid, bl.a. det krever en holdningsendring i samfunnet/næringen. Næringsutviklingsarbeidet har langsiktige mål. Det er behov for kartlegging av behov, ønsker om etablering og hvilke muligheter det er for realisering. For å skape robuste løsninger må arbeidet i forkant være grundig, og løsningene må fundamenteres i strategiske dokumenter og lovverk. Bevilgningen er planlagt brukt til finansiering av planarbeid og tilrettelegging for næringsutvikling.

5 2016/924-1 Side 5 av 13 I brev av til Justis og beredskapsdepartementet søkte Longyearbyen lokalstyre om midler til omstilling og næringsutvikling. Medio desember 2015 mottok Longyearbyen lokalstyre en overføring fra staten øremerket til tiltak for å fremme omstilling og utvikling på Svalbard. 4,5 mill kr er vedtatt brukt til å finansiere en 2-årig stilling som næringsrådgiver og to 1-årige stillinger til utarbeidelse av delplaner. Longyearbyen lokalstyre er av den oppfatning at omstillings- og næringsutviklingsarbeid vil pågå i flere år framover og ber om videreføring av bevilgningen. UTFORDRINGER SOM FØLGE AV ENDRINGER I KLIMA Infrastruktur: Vei, rør og strøm (30 mill kr årlig) Som følge av varmere vær, våtere klima og lengere «sommersesong» øker vedlikeholdskostnader og vedlikeholdsetterslep på veiene i Longyearbyen. Dette gjelder både grusveier og asfalterte veier som får større setningsskader og til tider er uframkommelig uten rask utbedring (nødreparasjon). Vann- og fjernvarmerør som krysser veier følger veiens setningsforløp med tilhørende fare for rørbrudd og manglende leveranse av vann og fjernvarme samt økte vedlikeholdskostnader. Hovedstrømkabler inn til bygg slites av som følge av at bakken tiner mer enn normalt (setninger), noe som gir fare for brann. Det er behov for omfattende tiltak for å sikre infrastrukturen i Longyearbyen. Tradisjonelt har veier i Longyearbyen blitt bygd med stedlige masser tatt ut fra elver og lokale deponi (fjellsidemasser) i området rundt Longyeardalen. Det har lenge vært kjent at disse massene ikke har ønskelig mekanisk styrke for veibygging, men det har gått fint så lenge veikroppen og bakken under har vært frosset storparten av året. Med varmere og våtere klima ser vi nå en hyppig og tilbakevendende vedlikeholdskostnad på veiene. Økt trafikk spiller også en rolle, men det er fremdeles lite trafikk på veiene i Longyearbyen sett opp imot lignede veier på fastlandet. For å møte endringer med varmere og våtere klima ser vi mot fastlandet og tradisjonell veibygging med masser med ønsket mekanisk styrke. Kostnader knyttet til vedlikehold kan ikke bæres av veigebyret alene og ved større investeringer på veiene vil ytterligere kostnader komme. Vedlikeholdsetterslepet på veiene og teknisk infrastruktur i, eller ved veiene øker for hvert år som går. MILJØ- OG VEDLIKEHOLDSUTFORDRINGER Enøk-tiltak generelt (3 mill kr årlig) Svalbardmeldingen peker i kapittel på at det er stor belastning på dagens energiforsyning og at energiverket leverer strøm og fjernvarme opp mot sin maksimale kapasitet. Gitt at det ikke etableres kraftkrevende industri, er dagens forhold slik at vi generelt sett kan møte en viss vekst i befolkingen på strømsiden i energiverkets levetid. På fjernvarmesiden vil vi ved hjelp av mindre midler kunne møte en befolkningsvekst med gode ENØK-tiltak. Statlig bidrag til realisering og gjennomføring av energiledelse og ENØK-tiltak vil bidra positivt til energisituasjonen i Longyearbyen. Bygningsmassen i Longyearbyen preges av eldre og lite energieffektive bygg. Samtlige bygninger som eies og driftes av staten og LL vil pådra seg betydelige oppgraderingskostnader. Slik sett mener vi at en større satsing på energiledelse og ENØK-tiltak, der vi ser på hele distribusjonslinjen for energi, kan forsvares. Effekten av direkte ENØK-tiltak på byggingsmasse og tekniske installasjoner kan forsterkes med endringer i LLs gebyrregulativ på sikt. Samlet sett vil tiltakene ha flere positive effekter: Redusert energibehov Bedre utnyttelse av energi produsert av fossilt brensel Morgendagens energibehov møtes på en god måte

6 2016/924-1 Side 6 av 13 Bidra til regulær drift, som igjen vil påvirke energiverkets levetid og redusere risikoen for tunge hasteinvesteringer. Nytt avfallsanlegg (90 mill kr) Longyearbyen lokalstyre (LL) ønsker å bygge nytt avfallsanlegg på Hotellneset for å imøtekomme økende mengder søppel og videre tilrettelegging for en god og sikker avfallshåndtering i Longyearbyen. Dagens avfallsanlegg ligger i sentrum og er gammelt, nedslitt og det er ikke tilstrekkelig med areal på dagens tomt eller i dagens bygg for en hensiktsmessig avfallshåndtering. Arealutvikling av Longyearbyen tilsier at nytt avfallsanlegg bør legges utenfor sentrum av Longyearbyen. Etablering av avfallsanlegget på Hotellneset vil frigjøre et sentrumsnært areal til andre formål. Arbeidet med å frigjøre arealer i sentrum av Longyearbyen til boligformål ble ytterligere aktualisert etter skredulykken Nytt avfallsanlegg kan bygges på Hotellneset med byggestart vår/sommer 2018 og stå ferdig sommer Kostnadene til prosjektering og planlegging kommer i 2017, igangsetting og rigging i 2018, gjennomføring i 2019 og Tabellen nedenfor viser planlagte investeringer det enkelte år: Prosjektering og oppstart 8 mill 8 mill Igangsetting og opprigging Investering mill Gjennomføring 10 mill 35 mill Avslutning og overlevering 20 mill Totalt 8 mill 27 mill 35 mill 20 mill Dagens avfallsanlegg (bygget) har store setningsskader som følge av dårlig fundamentering og plassmangel. Setningsproblematikken er sammensatt og gir driftsfølger ut i anlegget med alt fra maskiner og utstyr som må justeres og rettes opp, samt tekniske bygningsdeler som mister sin funksjon. Anlegget har stort behov for oppgradering. Dette gjelder tekniske innretninger som ventilasjon (støvhåndtering), rørføringer under bygget (setninger) og ENØK-tiltak (SD-anlegg med bedre styring), samt bygningsmessige utfordringer og begrensninger. Det er lite hensiktsmessig å bruke mye penger på utbedringer av dagens anlegg, dette til dels fordi setningsskadene på bygget er kostnadskrevende å utbedre og fordi arealet utvendig og innvendig ikke holder tritt med økende mengder søppel. Utvendig areal for lagring og håndtering av søppel er for lite. Som følge av innvendig og utvendig plassmangel oppleves det daglige driftsproblemer knyttet til plassmangel. Dette i form av trafikkflyt på anlegget med kunder som skal levere inn avfall og driftspersonell som skal håndtere og motta avfall. Ved at det nå fra statlig hold også åpnes for mottak av strandsøppel og oversjøisk søppel fra en økende turistflåte vil arealbehovet på dagens anlegg (bygg og utenomhusareal) uansett være for lite. Ved å bygge nytt avfallsanlegg vil tomtestørrelsen tilpasses et anlegg med dagens og fremtidens behov for avfallshåndtering i Longyearbyen og på Svalbard. Et nytt anlegg vil gi positive virkninger for næringslivet og byens befolkning ved at opplevelsen av å levere avfall bli bedre, tryggere og mer forutsigbart. Nytt avfallsanlegg på Hotellneset gir også mer robuste løsninger på bygg og anlegg og nærhet til kai. Det vil også være positivt for videre næringsutvikling på Hotellneset og for arealutvikling av Longyearbyen sentrum. Nytt avfallsanlegg vil ivareta behovet for håndtering av avfall i Longyearbyen og på Svalbard på en fremtidsrettet og hensiktsmessig måte. En flytting av avfallsanlegget er viktig med tanke på transformasjon av arealet ved Sjøskrenten, der dagens anlegg ligger. LL ser på Sjøskrenten som et viktig utviklingsområde i nær fremtid. Her kan det legges til rette for blandet bruk med allmenne tilbud, næring og bolig (både studentboliger og

7 2016/924-1 Side 7 av 13 familieboliger). En flytting av avfallsanlegget vil frigjøre sentrumsnære arealer som er meget attraktive for bolig- og næringsformål og det vil skape bevegelse i «transformeringen» av Longyearbyen sentrum. LL vil gå foran som et godt eksempel ved å skape vekst på et nytt næringsområde (Hotellneset), både i form av utbygging av infrastruktur på nytt næringsområde, men også ved å være første aktør som starter med virksomhet på et område med stort potensiale. Vedlagte mulighetsstudie for Sjøskrenten viser områdets potensiale. Sigevannsrensing fra deponi (4 mill kr) Deponiet ved Gruve 6 begynner å bli fullt og det er igangsatt prosjektering for avslutning av deler av deponiet. Dette for å møte miljøkrav og pålegg fra forurensningsmyndighet ifht. oppsamling av sigevann og pålagt kontroll om årlig sjekk av forurensning av sigevann som går gjennom deponiet. Det er derfor nødvendig å etablere avskjærende grøfter for å lede sigevann utenom deponiet. I tillegg vil arbeidet med selve avslutningen av deler av deponiet starte med arbeid som tildekking og opprydding. Vann som kommer fra fjellside og dal oppstrøms deponi ledes ikke utenom deponiet i stort nok omfang. Det må etableres avskjærende grøfter ovenfor deponiet for å minimere hvor mye vann som renner gjennom deponiet og ned i sigevannsbassenget på nedsiden. Deponiet og sigevannsbassenget vil måtte driftes i 30 år etter at deponiet er avsluttet og det vil være krav til jevnlig kontroll ihht. avslutningsplanen for deponiet. Kostnader knyttet til drift av deponiet i denne fasen antas å være moderate, men det foreligger ikke klart hvor mye etterdrift av deponiet vil koste på nåværende tidspunkt. Slagg- og askedeponi for energiverket (6 mill kr) Nytt slagg og askedeponi ved Gruve 3 er nødvendig for å håndtere slagg og aske som kommer fra kullkraftverket. Det er planlagt et deponi som har en kapasitet til ca. 30 års drift av energiverket. Deponiet må etableres med nødvendige sigevannsgrøfter, gjerder med port, instrumentering og lys samt en del interne veier for sikker deponering. I tillegg er det utarbeidet en driftsplan for deponiet som sier noe om årlig kostnader for deponiet. For at driftsplanen skal godkjennes må det foreligge en plan som sikrer at deponiet avsluttes i tråd med dagens regelverk og at det følges opp med sigevannsprøver og andre miljøkrav knyttet til deponering. Arbeidet vil starte neste sommer med en antatt byggetid på ca. 3 mnd for etablering av nytt deponi. Det vil derfor kunne deponeres slagg og aske i det nye deponiet fra neste høst noe som sammenfaller godt med avslutningen av det gamle deponiet ved Gruve 6. Det er prosjektert/planlagt hvor og hvordan deponiet er tenkt etablert og det har vært kontakt med både lokal og sentral miljømyndighet for godkjennelse av drift- og avslutningsplan for det nye deponiet. Det er ikke søkt om etablering av nytt deponi på nåværende tidspunkt, men arealformålet er avklart og det gjenstår kun noen detaljer for at arbeidet kan sendes ut til godkjenning og videre ut på anbud, med forbehold om finansiering. Økt bemanning innen oppvekst og barnevern (4 mill kr årlig) Beskrivelse av satsingsforsalget: Barneverntjenesten på Svalbard er en liten tjeneste med ett årsverk i fast stilling. I 2015 ble tjenesten styrket med en toåring prosjektstilling som i tillegg til saksbehandling skulle arbeide forebyggende i nært samarbeid med barnehage, skole og ungdomsvirksomheten. Longyearbyen lokalstyre har ikke fått tildelt nasjonale styrkningsmidler til stillingen, og stillingen er finansiert innenfor egen ramme. Prosjektstillingen har synliggjort behovet for flere stillinger i barneverntjenesten. Dette med bakgrunn i at det har vært behov for å øke kapasiteten i den daglige driften av tjenesten, og at det ikke har vært rom for å jobbe med forebyggende prosjekter i den grad stillingen var tiltenkt.

8 2016/924-1 Side 8 av 13 Høy turnover krever store ressurser av ledelse og støttefunksjoner i LL. Skolen, som er den enheten i LL med flest ansatte, er et eksempel på hvor det er høy turnover årlig. På tross av dette viser arbeidsundersøkelser at det er et godt arbeidsmiljø ved skolen. Skoleledelsen bruker uforholdsmessig mye tid på rekruttering av nytt personale (25-30 intervjuer hver vår), oppfølging av nytt personale, vikarhåndtering med mer. I snitt har det vært nyansatte lærere hver høst de siste tre årene. En annen utfordring er stor turnover i elevgruppen som blant annet gjør at skolen må jobbe systematisk og forebyggende for å sikre et godt og trygt læringsmiljø. Dette er også ressurskrevende. Flere stillinger som kan ivareta barn og unges behov både faglig og psykososialt i skole og på fritid, vil avhjelpe enhetsledere i den daglige drift. Det blir poengtert i DSB - rapporten (evalueringen etter skredet desember 2015) at LL kan bli bedre på erfarings- og kunnskapsoverføring ved organisasjonsendringer og personellutskiftninger. Selv om det på papiret ser ut som at det er høy bemanningsnorm i organisasjonen, vil vi påpeke at turnover-effekten fører til ekstra belastning for vår organisasjon. Med bakgrunn i dette trenger vi å styrke vår organisasjon med stillinger innen barnevern, SFO, miljøarbeid skole og barnehage- og skoleutvikling, til sammen 5 årsverk. Barneverntjenesten på Svalbard har de siste to årene hatt en økning i antall saker, samt at sakenes alvorlighetsgrad og kompleksitet har økt i omfang. Kompleksiteten er særlig økende i forhold til barn som er utsatt for/vitne til vold, rus og foreldrenes psykiske vansker. I tillegg er det en økningen i antall utenlandske barn som medfører flere komplekse og tidkrevende problemstillinger. Samlet gir dette oss følgene utfordringer: - Økning i antall barn under omsorg og krav til ettervern på fastlandet - Krav til utprøving av tiltak i hjemmet i Longyearbyen - Kvalitets og strukturreform forslag til ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune som medfører overføring av oppgaver fra statlig barnevern til kommunene. - Økning i antall utenlandske barn og ungdommer - Styrket krav til forsvarlighet i tjenesten - Høy turnover i befolkningen og blant ansatte Flere barnevernkonsulenter vil gjøre barneverntjenesten mer robust og øke tryggheten for de ansatte og rettsikkerheten for brukerne. Videre vil det gi større mulighet for å drøfte saker og finne gode løsninger i det daglige, særlig i de mest krevende sakene. Nye stillinger vil således gi redusert arbeidsbelastning og bedre kvalitet på tjenestene. Det vil også kunne styrke og være en naturlig del av det tverrfaglige samarbeidet med skole, barnehager, ungdomsvirksomhet osv. Barnevern har prøvd, men har ikke lyktes i, å få kjøpt tjenester hos barnevern på fastlandet for å få hjelp til å følge opp fosterhjemsplasserte barn på fastlandet, oppfølging av fosterforeldre på fastlandet osv. Tilsynsreiser til fastlandet tar mye tid fra våre barnevernsansatte, som burde jobbet mer forebyggende her i Longyearbyen. Barna og ungdommene i Longyearbyen har et godt tilbud, både innen barnehage, skole, idrett, kulturskole og ungdomsvirksomhet. Samtidig ser vi at de barna og ungdommene som får utfordringer på skolen sosialt og faglig også ofte får utfordringer på fritiden og motsatt. Vi ser at støttefunksjoner rundt oss (1. og 2. linjetjenester) ikke alltid er tilgjengelig. Det er små forhold her og det gjør at vi er spesielt sårbare. Et eksempel er manglende skolehelsesøster (ansatt på UNN, Svalbard - som av ulike grunner ikke er til stede på skolen) og et BUP i Tromsø som ligger langt unna.

9 2016/924-1 Side 9 av 13 LONGYEAR ENERGIVERK Videreføring av vedlikeholdsplanen (kostnader tom år 2038) Longyear energiverk er et kullkraftverk som ble satt i drift i For å sikre driften ved energiverket slik at anlegget kan forsyne Longyearbyen med elektrisitet og fjernvarme, er det bl.a. utarbeidet en vedlikeholdsplan for energiverket. Vedlikeholdstiltak vil pågå ut anleggets levetid, som er anslått til år Vedlikeholdsplanen viser at utgiftene varierer fra år til år (se tabellen nedenfor). I Svalbardmeldingen (side 44) uttrykkes det at «.For å sikre drift, og forlenge levetiden til kraftverket, er det igangsatt et omfattende vedlikeholds- og oppgraderingsarbeid. Staten dekker om lag 2/3 av kostnadene ved dette arbeidet». Sikker strøm- og fjernvarmeleveranse er kritisk for samfunnssikkerheten i Longyearbyen. Antatte vedlikeholdskostnader for de nærmeste årene vises i tabellen nedenfor. LL forutsetter at føringene fra Svalbardmeldingen følges opp, dvs at staten dekker minimum 2/3 av kostnadene. Oversikt over antatte vedlikeholdskostnader fram til år (Kostnadene i tabellen er basert på erfaringstall og oppjustert til 2016-priser): År: Mottatt statstilskudd til finansiering Regnskap / budsjett Mottatt statstilskudd til finansiering Regnskap / budsjett Mottatt / varslet statstilskudd til finansiering Tiltak i hht tilstandsanalysen (TA) Tiltak i hht vedlikeholdsplan (VHP) Sum (Beløp i mill. kr. Beløp for er regnskapstall. Beløp fra og med 2016 er budsjett-tall.)

10 2016/924-1 Side 10 av 13 I energiverkets budsjett ligger det årlig 13,3 mill kr. til vedlikeholdstiltak. Beløpene i tabellen er kostnader ut over disse 13,3 mill kr. Negative tall enkelte år betyr at anslått kostnad til vedlikeholdstiltak er lavere enn de 13,3 mill kr som ligger inne i energiverkets budsjett til vedlikeholdstiltak. Longyearbyen lokalstyre ber om statlig finansiering av kostnadene som kommer fram under kolonnen «Tiltak i hht vedlikeholdsplan (VHP)». Uten statlig finansiering av vedlikeholdskostnadene vil gjennomføring av vedlikeholdstiltakene ved energiverket bli styrende for all annen tjenesteproduksjon til familiesamfunnet Longyearbyen. Kostnadene i tabellen ovenfor er kun anslag. De fleste av tiltakene anskaffes fra firma som handler i Euro eller DKK, dvs at valutakurs påvirker kostnadene. Endelige kostnadsoverslag foreligger først når anskaffelsene gjennomføres. Kostnadene de enkelte år vil også endre seg i fht når tiltak faktisk blir gjennomført (noen tiltak kan bli framskyndet, andre kan bli flyttet ut i tid). Vedlikeholdsplanen ble oversendt polaravdelingen i 2013 i forbindelse med tilstandsanalysen og følger som ett av vedleggene til analysen. Vedlikeholdsplanen vurderes ved hvert tertial i fbm økonomirapportering. Det vil derfor være regelmessige oppdateringer av dokumentet for å gjenspeile faktisk progresjon og kostnader. Tiltakene som gjennomføres ved energiverket gir ikke noen økning i produksjonskapasiteten, verken på strøm eller fjernvarme. Energiverket har begrensninger knyttet til hvor mye strøm og fjernvarme det er mulig å produsere (jfr brev datert ) Dieselstasjon (80 mill kr.) Energiverket i Longyearbyen er et kullkraftverk som produserer strøm og fjernvarme til byen. Når kullkraftverket er ute av drift må strøm produseres av en dieselstasjon som er plassert ved UNIS og av en dieselstasjon ved energiverket. Til sammen klarer disse stasjonene å produsere nok strøm til å forsyne alle kundene i Longyearbyen (fjernvarme produseres ved slike situasjoner ved hjelp av diesel i div fyrhus som er plassert rundt omkring i byen). Sikker strømleveranse er kritisk for samfunnssikkerheten i Longyearbyen. For å sikre en sikker reservekraft til Longyearbyen når kullkraftverket er ute av drift er det behov for å bygge en ny dieselstasjon i En dieselstasjon består av et bygg som det er plassert aggregater i. Longyearbyen lokalstyre (LL) ber om midler til å bygge et nytt bygg som skal erstatte dagens bygg ved energiverket samt midler til å anskaffe nye aggregater som skal stå i dette bygget. I budsjettbeløpet på 80 mill kroner ligger sanering av eksisterende bygg, nytt bygg og nye dieselaggregat. Budsjettet er i 2016-priser og er anslått på bakgrunn av gjennomført forprosjekt. Neste steg er detaljprosjektering av anlegget. Det er derfor forholdsvis stor usikkerhet rundt budsjettbeløpet inntil detaljprosjektering er gjennomført. En ny dieselstasjon har en levetid på år. Dieselstasjonen ved energiverket er fra 1970-årene. På grunn av alder og at anlegget (dvs bygg og aggregater med tilhørende utstyr) ikke tilfredsstiller flere forskrifter, er det gjennomført et forprosjekt i 2016 for å vurdere tilstand på dieselstasjonen. Det er avdekket stort behov for vedlikehold både på aggregater, elektrisk anlegg og på bygningsmasse. I tillegg er bygningens plassering like ved energiverket ikke optimal med tanke på bl.a. brannsikkerhet. Det er kun 2 av 4 aggregat som er i drift, og de 2 som er i drift er upålitelige. I tillegg er det asbest i veggene, taket er ikke tett og det elektriske anlegget er ikke iht dagens forskrifter. Anlegget er ikke lenger godt nok som reservekraftanlegg. Årlige driftsutgifter for ny dieselstasjon kan dekkes innenfor planlagt driftsbudsjett i vedlikeholdsplanen.

11 2016/924-1 Side 11 av 13 Ny dieselstasjon vil sikre at energiverket kan forsyne alle kundene i Longyearbyen med strøm når kullkraftverket er ute av drift. Reserveveksler (10 mill kr.) Energiverket i Longyearbyen er et kullkraftverk som produserer strøm og fjernvarme til byen. Hvor mye fjernvarme som kan produseres over turbinen til kullkraftverket er avhengig av hvor mye strøm som produseres. Når det er stopp på turbinen, brukes reserveveksleren til å produsere fjernvarme slik at innbyggere og bedrifters behov blir dekket. Sikker fjernvarmeleveranse er kritisk for samfunnssikkerheten i Longyearbyen. Dagens reserveveksler er utslitt. Anskaffelse av ny reserveveksler i 2018 vil sikre at energiverket kan forsyne Longyearbyen med fjernvarme. I behovet av ny reserveveksler, ser vi på muligheten i å kunne bruke kombinert damp/elektrisitet som veksklingsvarme-kilde. Dette vil kunne gi positive effekter i situasjoner hvor elektrisitets behovet er lavt og fjernvarmebehovet er høyt. Kort fortalt vil dette kunne redusere dieselforbruket uten å øke kullforbruket i noen særlig grad. Som følge av at dagens reserveveksler er utslitt er det stadige lekkasjer og rør må plugges for å kunne kjøre reserveveksleren videre. Det er begrenset hvor mange flere rør som kan plugges. For hver gang lekkasje plugges, reduseres virkningsgraden og det oppstår utgifter til pakningsbytte. Nåværende reserveveksler ble ikke vurdert i tilstandsanalysen av energiverket som ble utarbeidet i 2013, og er en av få gjenværende komponenter fra 1983, dvs fra det året da kraftverket ble bygget. Det forutsettes at en ny reserveveksler vil kunne vare ut levetiden for energiverket (2038). Årlige driftsutgifter for en ny reserveveksler kan dekkes innenfor planlagt driftsbudsjett i vedlikeholdsplanen. HAVNEUTVIKLING Vedlikeholdshall (60 mill kr) I løpet av de siste 15 år har anløp og trafikk på Longyear havn økt betydelig, mens infrastrukturen på land er i hovedsak ikke endret. Havna er et satsingsområde i dag og i fremtiden, men for å kunne holde tritt med utviklingen på sjø, er det også behov for å bygge en vedlikeholdshall, slik at man kan gjøre vedlikehold på båtene på land. I dag sendes losbåten Elling Carlsen ned hver høst til fastlandet for sjekk og vedlikehold. Dette kunne vært gjort i Longyearbyen hvis fasilitetene var på plass. Arbeidsforholdene for de ansatte er ikke tilfredsstillende, og sikkerhetsforbedringen som er forbundet med å ha en vedlikeholdshall på plass er betydelig.

12 2016/924-1 Side 12 av 13 ANDRE FORHOLD Oppfølging av Kystverkets KVU - Longyearbyen havn (700 mill kr) kom Kystverkets konseptvalgutredning (KVU) for Longyearbyen havn. I kapittel 9 sies bl.a. følgende: «Basert på en samlet vurdering av alternativene anbefaler vi at det igangsettes videre planlegging av kombinasjonsalternativet 5B. Alternativet innebærer etablering av to nye havneavsnitt i Longyearbyen; en kai med fryselager for mottak av fisk (fiskerihavn) og en stor flytekai med terminalbygg særlig rettet inn mot passasjertrafikk og forskningsfartøy (ekspedisjonshavn)... Det er tydelige politiske signaler om at det bør være et sterkt statlig engasjement i utbygging av havneinfrastruktur i Longyearbyen (Meld. St. 22 ( ). Svalbard, 2009). Meld. St. 26 ( )» LL ønsker at KVU-en følges opp fra staten umiddelbart. Konseptvalgutredningen finnes her: Utenlandske ungdommers situasjon i Longyearbyen LL er klar over Svalbardmeldingen (Meld. ST. 32 ( )) sine føringer om at «Regjeringen mener derfor at det tilpassede skoletilbudet og den restriktive praksis som legges til grunn i dag skal videreføres, og at det ikke er et mål at det skal gis tilbud ut over dagens nivå. LL skal således heller ikke gi ytelser som har en klar sosial profil» (side 49 i svalbardmeldingen). LL vil informere om at dette utfordrer LL som organisasjon, da vi ser at utenlandske ungdommer og norske ungdommer har ulike rettigheter. Vi tenker da særlig på utenlandske ungdommer som ikke har gode nok norskkunnskaper til å gå på videregående avdeling og som heller ikke har rett til særskilt språkopplæring. Vi kan her få en økning i antall ungdommer som ikke går på skole, men som jobber i lavtlønnede yrker på grunn av manglende utdanning. Tankanlegg for diesel til fyrhus og energiverket I dag er tankanlegg for diesel privat eid av Leonhard Nilsen og Sønner Spitsbergen (LNSS). Longyearbyen lokalstyre er avhengig av diesel til fyrhus og energiverk for å kunne holde infrastrukturen oppe (fjernvarme og el). Et tankanlegg som sikrer energiforsyningen til Longyearbyen bør være i energiverkets besittelse. Ny energibærer for Longyearbyen Dagens kullkraftverk har en anslått levetid til år LL anbefaler at staten, med tanke på energiverkets levetid, må bidra til at arbeidet med utredningen om fremtidens energibærere i Longyearbyen startes opp umiddelbart. Reservevann Svalbardmeldingen (Meld. St. 32 ( )) side 44 sier følgende: «Isdammen er Longyearbyens eneste drikkevannskilde. Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for drift, vedlikehold og risiko ved et evt dambrudd og/eller bortfall av vann. Det er betydelig utfordringer knyttet til bl.a. sedimentering og lekkasjer osv. ved Isdammen. Lokalstyret har igangsatt arbeid for å sikre drikkevannskilden også i årene framover. I tillegg er Isdammen eneste vannkilde fra begynnelsen av september og til starten av juli hvert år. Det er ønskelig å etablere en reservevannkilde eller en annen løsning for å ha mulighet for annen vannforsyning hvis noe uforutsett skulle skje med vannkilden». Fra 1. januar 2017 vil drikkevannsforskriften være gjeldende for Svalbard. 19 i drikkevannsforskriften krever at vannverkseier skal sikre at det leveres en tilstrekkelig mengde drikkevann til enhver tid. Dette vil antageligvis innebære etablering av reservevannkilde. Longyearbyen lokalstyre vil være avhengig av statlig støtte for å kunne etablere en reservevannkilde.

13 2016/924-1 Side 13 av 13 Avløpsrensing Svalbardmeldingen (Meld. St. 32 ( )) side 60 sier følgende: «Det er ikke avløpsrensing i Longyearbyen. Adventfjorden blir påvirket av utslippet og det er derfor behov for rensing. Dette vil bli utredet videre...i Longyearbyen er det Longyearbyen lokalstyre som vil være ansvarlig for å etablere og drifte et avløpsrenseanlegg». LL gjennomfører, etter utslippstillatelsen, resipientundersøkelser i Adventfjorden hvert tredje år. Siste undersøkelse ble gjennomført sommeren Undersøkelsen viser at det er vanskelig å påvise en tydelig negativ effekt på miljøet i havet rundt utslippspunktet sammenlignet med andre steder i området, det er derimot funnet noe søppel, som mest trolig kommer fra avløpet. Å etablere et avløpsrenseanlegg vil sannsynligvis representere betydelige kostnader. I hht Svalbardmiljøloven 72 skal avløpsgebyret settes slik at det «fullt ut dekker kostnadene, men samlet ikke overstiger kostnadene ved investering og drift av henholdsvis avløpsanlegg med tilknyttede ledninger, og avfallsdisponeringen». Det innebærer at kostnader med etablering og drift av et avløpsrenseanlegg skal betales via gebyrer som LL krever inn fra private og næringslivet. Det forutsettes at LL får tilført midler til etablering og drift av et evt avløpsrenseanlegg slik at gebyrene ikke må økes for å finansiere anlegget. Opprydding i forurenset grunn Longyearbyen lokalstyre v/ brann og redning, Avinor AS og Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS fikk 26/5-16 «pålegg om utarbeidelse av tiltaksplan for PFAS-forurenset grunn som følge av brannøving, Longyearbyen Gammelt og nytt brannøvingsfelt». Dette innebærer å gjennomføre videre undersøkelser av PFAS-forurenset grunn, vann og biota samt utrede og vurdere mulige tiltak for å fjerne forurensning og/eller redusere videre spredning fra områdene, og det skal utarbeides et overvåkningsprogram for grunn og vann. Innsending av forslag til miljømål er 1. juni 2017, supplerende undersøkelser av grunn, vann og biota og rapportere fra disse er 1/12-17, tiltaksplan og overvåkningsprogram 1/6-18. Avinor, LL og SNSK har gått sammen om pålegget, og Avinor leder prosjektet videre. Estimerte kostnader frem til tiltaksplan og overvåkningsprogram med frist 1/6-18 er 2 mill. kr. Gjennomføring av supplerende undersøkelser samt utarbeidelse av tiltaksplan antas å koste ca 2 mill kr. Delt på tre tilsier det kostnader på ca kr som LL finansierer over eget budsjett. Oppryddingskostnader vil LL komme tilbake til når tiltaksplanen er ferdigstilt. Sikring av kulturminner (bl.a. gamle energiverket) Svalbardmiljøloven forutsetter at eier vedlikeholder fredete kulturminner. I Svalbardbudsjettet for 2017 (side 24) sies det bl.a. at «Når det gjeld kulturminne, er det særleg behov for auka innsats i samband med dei industrielle kulturminna som til dømes dei freda taubane- og uteanlegga til gruvene i Longyearbyen og den gamle kraftstasjonen». LL eier den gamle kraftstasjonen og andre vernede bygg i Longyearbyen. LL forutsetter at staten finansierer kostnader ved ivaretakelse av bygningene. Med vennlig hilsen Elin Dolmseth administrasjonssjef (kst.) Vedlegg 1 Mulighetsstudie Sjøskrenten