Forslag til PLANPROGRAM

Transkript

1 Forslag til PLANPROGRAM HOVEDPLAN VANN OG AVLØP LONGYEARBYEN

2 Innhold Innledning...2 Formål og føringer for planarbeidet...2 Overordna mål...2 Utfordringer...3 Rammebetingelser...3 Planperiode og planområde...4 Forslag til utredningstema...4 Planprosess med frister og deltakere...7 Ferdigstillelse av hovedplan vann og avløp...8 Side 1 av 9

3 Innledning Longyearbyen lokalstyre (LL) fikk første hovedplan vann utarbeidet i Det ble laget ny plan i 2012, som har virkningstid frem til Det er utført en rekke tiltak av både investerings- og driftsmessig art, men ikke alle er utførte. I ny utarbeidelse av plan er det også ønskelig å inkludere en hovedplan for avløp, som må etableres som ny plan. Det er ikke et krav i gjeldende lovverk for Longyearbyen at det skal utarbeides planer tilsvarende kommunedelplan, men det er et ønske at Longyearbyen lokalstyre har gode planer som styringsdokumenter og som kan legges til grunn for prioritering av oppgaver og ressurser. Tema- og sektorplaner blir utarbeidet og behandlet etter modell av lokalsamfunnsplan med bl.a. kunngjøring av oppstart og offentlig høring av planforslag før den legges fram for lokalstyret til vedtak. Tiltak i tema- og sektorplaner søkes innarbeidet i økonomiplan og handlingsprogram som rulleres årlig. På grunn av matavfallskverner og gjeldende utslippstillatelse er det gjennomført resipientundersøkelser for å ha kontroll på påvirkning fra avløpet, siste rapport er fra 2016 (Rambøll) og inkluderer også en delrapport angående rensing av avløp. Longyearbyen har utviklet seg mye de siste årene og det blir et større fokus på miljø. Det er behov for et oppdatert styringsdokument for vann- og avløpstjenesten som gir strategiske føringer for drift og investeringer, for å sikre tilretteleggingen for den ønskede utviklingen i samfunnet. Et planprogram er et verktøy for tidlig medvirkning og avklaring av viktige hensyn i planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, avklare viktige problemstillinger og angi behov for utredninger samt beskrive hvordan planleggingen er tenkt gjennomført. Alle kan komme med innspill og synspunkter til planprogram. Hovedplan vann og avløp utarbeides på bakgrunn av planprogrammet. Formål og føringer for planarbeidet Formålet med arbeidet er å danne et overordna strategisk dokument som synliggjør nødvendige, fremtidige tiltak for å sikre vannforsyningen og avløpshåndteringen etter gitte målsettinger i Longyearbyen. Overordna mål Vannforsyning God vannforsyning gjennom nok, godt og sikker Vannforsyning God og effektiv tjenesteyting Dagens serviceerklæring: Vannforsyningen skal til enhver tid leveres kunden etter ønsket kvalitet. Vannforsyningen skal dekke brannvannsbehovet så langt det lar seg gjøre, og avbrudd skal varsles i god tid. God informasjon til kunder og en kostnadseffektiv etablering, drift og vedlikehold av tjenesten Avløpshåndtering Effektiv avløpshåndtering Miljøvennlig avløpshåndtering God og effektiv tjenesteyting Dagens serviceerklæring: Avløpet skal til enhver tid transporteres til resipient i henhold til utslippstillatelse. Planlagte avbrudd skal varsles i god tid. God informasjon til kunder og en kostnadseffektiv etablering, drift og vedlikehold av tjenesten. Side 2 av 9

4 Utfordringer Del 1 Vann Drikkevannsforskriften gjelder ikke for Svalbard. Som vannverkseier legger Longyearbyen lokalstyre drikkevannsforskriften til grunn for leveranse av drikkevann i Longyearbyen. Drikkevannet skal være i henhold til drikkevannsforskriften: - ikke inneholde virus, bakterier, parasitter, andre mikroorganismer eller stoffer som antall eller konsentrasjon utgjør en mulig helsefare - Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemet er utstyrt og dimensjonert samt har driftsplaner og beredskapsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder drikkevann til enhver tid. - Vannverkseieren skal legge til rette for at vannforsyningssystemet kan levere nødvann til drikke og personlig hygiene uten bruk av det ordinære distribusjonssystemet - Vannverkseieren skal sikre at vannbehandlingsanlegget og alle relevante deler av distribusjonssystemet er tilstrekkelig fysisk sikret, og at alle styringssystemer er tilstrekkelig sikret mot uautorisert tilgang og bruk. - Eieren av et internt fordelingsnett skal sikre at det interne fordelingsnettet ikke gjør drikkevannet mindre helsemessig trygt. Det interne fordelingsnettet skal heller ikke bidra til at drikkevannet blir mindre klart eller får framtredende lukt, smak eller farge. Drikkevannet skal være i samsvar med kravene på følgende steder: a) ved påkoblingspunkter mot andre vannforsyningssystemer b) ved påkoblingspunkter mot interne fordelingsnett eller enkeltvannforsyninger c) ved tappepunkter som vannverkseieren er ansvarlig for d) der vannet forlater en vanntank som vannverkseieren er ansvarlig for. Del 2 Avløp I underkant av m3 urenset avløp går årlig ut fra hovedutslippet (PA08, Sjøskrenten) til resipienten som er Adventfjorden. Hovedutslippet ble flyttet i 2008 hvor det nå ligger på 60 meter dyp på utstrømsside av Adventfjorden. Det gjennomføres resipientundersøkelser hvert 3 år i henhold til utslippstillatelsen gitt av Sysselmannen på Svalbard. Konklusjonene så langt har vist at avløpet ikke påvirker Adventfjorden i stor grad, men det er allikevel behov for å se på implementering av mekanisk rensing som et tiltak. Mulighetsstudie ble gjennomført i Det er årlig flere tette avløp i form av tilstoppinger og frosset avløp, det er også gitt tilbakemeldinger på dårlig lukt fra luftehatter ved vindstille vær. Det er behov for å se på mulige løsninger/forbedringer av disse problemstillingene. Avløpsnettet er ikke modellert, det er et behov for å modellere nettet for å vite at dimensjoneringen er i tråd med utviklingen av samfunnet. Rammebetingelser Lovverket som gjelder på Svalbard skiller seg fra resten av Norge. Hovedsakelig gjelder ikke lovverkene for vann og avløp på fastlandet for Svalbard. Side 3 av 9

5 Forslag til planprogram I stedet for disse lovene/forskriftene gjelder lokale lover/forskrifter som Svalbardmiljøloven (med forurensingsdel og plandel i stedet for plan- og bygningsloven), byggeforskrift for Longyearbyen, forskrift om brannvern på Svalbard, forskrift om anvendelse av helselover og forskrifter for Svalbard og Jan Mayen (listen er ikke endelig). Styrende dokumenter for vann- og avløpshåndteringen i Longyearbyen er lokalsamfunnsplan, arealplan, delplaner, ulike temaplaner (ferdsel), avtale med grunneier, utslippstillatelse fra Sysselmannen, gebyrreglement for Longyearbyen og kommunaltekniske normer for Longyearbyen. Planperiode og planområde Forslag til utredningstema Mål Nok vann Tema Detaljering Dimensjonerende faktorer Vann Avklare dagens og fremtidens behov Vannkilde og nedslagsfelt Utfordringer knyttet til sikker vannkilde og bruk av nedslagsfeltet Reservevannkilde Vannbehandlings anlegg og høydebasseng Kapasitet basert på fremtidig behov Side 4 av 9 Hvordan Kjente parametre faktiske og ønsker Befolkningsvekst Næringsliv Vann til energiverket Vann til Bykaia Vann til Hotellneset Longyearbyen lokalsamfunnsplan Svalbardmeldingen Nye utviklingsområder Klargjøre hvordan lokalstyre kan legge til rette for utvikling av samfunnet, samtidig sikre vannforsyningen. Utrede hva klimaendringer har å si for mengde og kvalitet. Gjennomgang av dagens formålsbestemmelser i nedslagsfeltet og nedslagsfeltets størrelse og avgrensning. Longyearbyen har i dag kun én vannkilde Vurdere kapasiteten mot forventet befolkningsøkning/ økt vannbehov.

6 Mål Tema Detaljering Hvordan Ledningsnettet Brannvannsdekning Sentrum har i dag i underkant av 10 l/s hvordan utbedre vannforsyningen med tanke på bedre brannvannsdekning Godt vann Sikkert vann Effektiv vannforsyning Effektiv avløpshåndtering Vannkilde og nedslagsfelt Vannbehandlings anlegg og høydebasseng Ledningsnettet Leveringssikkerhet Evaluering av drift og tilstandsvurdering Kvalitet og strømningsforhold Avklare reservevannkilde Helhetlig plan for sikkerhet og beredskap Utbedringsplan Tidligere arbeid Evaluering av ikke gjennomførte oppgaver årsak og virkning Ledningsnett Grensesnitt lokalstyre - kunde Kunder Tiltak som gjelder kundebehandling, informasjon og omdømme Vanngebyr Handlingsplan og utvikling i vanngebyr Dimensjonerende faktorer Avløp Avklare dagens og fremtidens behov Vurdere leveringssikkerheten i dagens system og se på konsekvenser ved ulike hendelser (bruk og utbedring av dagens hydrauliske modell). Kartlegge behov for nye ledninger, pumpestasjoner eller høydebasseng. Oppsummering av tidligere pilotprosjekt tilråding av fremtidig løsning Oppdatere ROS analyser i forhold til dagens vannforsyningsområde og kunder. Gjennomgang og forbedring av dagens ROS analyser. Overordnet plan for fornyelse av eksisterende ledningsnett. Utrede om dagens løsning er fremtidsrettet Foreslå forbedringer innen informasjon og kundebehandling Sammenligne Longyearbyen i forhold til fastlandet. Beregne hvordan aktuelle tiltak virker inn på vanngebyrets størrelse. Kjente parametre faktiske og ønsker Befolkningsvekst Næringsliv Avløp fra Hotellneset og Bykaia Longyearbyen lokalsamfunnsplan Svalbardmeldingen Nye utviklingsområder Ledningsnett Modellere dagens avløpsnett Evaluere dagens drift Kartlegge tilstand, størrelse og lekkasjepunkt Utarbeide modell kjøre scenarioer Forbedringsforslag for en mer effektiv avløpshåndtering Vurdere kapasiteten mot forventet økte mengder Side 5 av 9

7 Mål Tema Detaljering Hvordan Kartlegge tilstand på tekniske installasjoner Basert på tilstandsrapport fra 2014, samt nyere erfaringsdata Kartlegge behov for nye ledningsanlegg og pumpestasjoner Utbedringsplan Overordnet plan for fornyelse av Miljøvennli g God tjenesteyting Generelt Resipient Generelt Risiko og sårbarhet Kunder Gjennomgang av tidligere rapporter og anbefalinger Vurdering av tidligere rapporter og konklusjoner Vurdering av lokale utslipp fra luftekummer og pumpestasjoner, samt klimaendringspåvirknin g Helhetlig plan for sikkerhet og beredskap Tiltak som gjelder kundebehandling, informasjon og omdømme eksisterende ledningsnett. Evaluering av ikke gjennomførte oppgaver årsak og virkning Utarbeide strategi for videre arbeid i forhold til utslipp Oppdatere ROS analyser i forhold til dagens avløpshåndteringsområde og kunder. Gjennomgang og forbedring av dagens ROS analyser. Vurdere i hvilken grad avløpsproblematikken kan komme i berøring eller konflikt med naturmiljø. Foreslå forbedringer innen informasjon og kundebehandling Side 6 av 9

8 Planprosess med frister og deltakere Organisering av arbeidet Prosjekteier: Sektorsjef teknisk Prosjektleder Styringsgruppe: Sektorsjef, teknisk sjef, driftsingeniør vann og avløp, plansjef Arbeidsgruppe: Teknisk enhet, konsulent, FDV partner Medvirkning og innspill Det legges opp til at innspill kan komme gjennom: - Forslag til planprogram blir lagt på offentlig ettersyn. Det er muligheter for å gi innspill til både planprogrammet og planarbeidet. Planprogram vil bli fastsatt ved politisk behandling av forslag til planprogram og innspill. - Hovedplandokumentet vil bli lagt til offentlig ettersyn med mulighet for innspill før endelig politisk vedtak. Fremdriftsplan Forslag til planprogram legges til offentlig ettersyn (4 uker) Kontrahering av konsulent Vedtak planprogram (21/11) Analyser og utredning Utarbeidelse hovedplan Politisk behandling hovedplan for høring Bearbeiding av hovedplan Planvedtak og kunngjøring Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Planprogram skal egentlig ligge til høring i 6 uker. For å rekke den politiske kalenderen reduseres høringsfristen til 4 uker. Det planlegges ikke en midtveishøring i arbeidet. Side 7 av 9

9 Ferdigstillelse av hovedplan vann og avløp Hovedplan vann og avløp skal beskrive hva som skal til for å sikre at vannforsyningen leverer NOK, at vannet er GODT, og at vannforsyningen er SIKKER, samt beskrive hva som skal til for å ha et godt og driftssikkert avløpssystem og muligheten for å unngå at avfall og kjemiske miljøgifter blir ført ut i havet. Av dette følger at plandokumentet skal beskrive en plan for videre handling hva angår så vel investeringstiltak som driftstiltak. Tiltakene skal tilrås i prioritert rekkefølge. Planen skal - Synliggjøre det enkelte investeringstiltaks økonomiske ramme (2017-verdi) - Synliggjøre konsekvenser for driften av det enkelte tiltak - Synliggjøre hvilken innvirkning det enkelte tiltak har på gebyrene basert på dagens gebyrsituasjon - Se på vann og avløpstjenesten i et 10-årig perspektiv Side 8 av 9