Hvor går du, Kommune-Norge?

Transkript

1 Hvor går du, Kommune-Norge? Helge Eide, KS Akershus høstkonferanse «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

2

3 «Der man tidligere har kunnet imøtekomme etterspørsel på flere områder samtidig, vil man fremover i større grad måtte prioritere mellom ulike formål. Det kan også bli behov for å nedskalere innsatsen på enkeltområder sammenliknet med i dag» «En vellykket utvikling krever at vi lykkes godt særlig på tre hovedområder: Et trygt arbeidsliv med lav ledighet og høy sysselsetting Velstandsveksten må nå fram til alle Få mer igjen for innsatsen, både i private og offentlige virksomheter «Behovet for prioritering innebærer at det er uheldig å låse fast fremtidige løsninger i form av øremerking, lovfesting og individuelle rettigheter som fritas fra helhetlige prioriteringer og lokale tilpasninger.»

4

5 Hovedtrekkene i utfordringsbildet er: Trangere økonomiske rammer i offentlig sektor. Befolkningsvekst og kapasitets- og vedlikeholdsetterslep krever milliardinvesteringer i sosial infrastruktur, skoler, barnehager og omsorg. Antall eldre over 80 år vil øke markant fra Frem mot 2040 vokser andelen med 65 prosent. Andelen yrkesaktive per pensjonist synker i perioden , fra om lag 4,5 personer til 3,2. Økende klimautfordringer krever at kommunen må ta nødvendige miljøhensyn i planlegging, utbygging og drift av tjenester. Den teknologiske utviklingen gjør det mulig å løse oppgavene på nye måter. Dette krever betydelige investeringer, og behov for effektivisering og omstilling. Utviklingen fører også til at det blir stadig færre jobber til innbyggere som ikke har formell kompetanse.

6 «Det er nå og i løpet av de nærmeste årene kommunen har et handlingsrom for å forberede kommunen på fremtidens utfordringer. Utfordringene for bærumssamfunnet krever vilje til prioritering, økonomisk nøkternhet, og betydelig innovasjon og omstilling, sier rådmann Erik Kjeldstadli» Foto: Bærum kommune

7 Å løse utfordringene innenfor helse og omsorg i den neste fireårs-perioden kan vanskelig gjøres uten at oppmerksomheten også på en tydelig måte rettes denne veien. På lengre sikt vil utfordringene innenfor dette området forsterke seg ytterligere år for år og kreve til dels dramatiske omstillingstiltak, omprioriteringer og strukturelle endringer. Larvik kommune vil ikke komme i en situasjon der de statlige overføringene gjennom inntektssystemet gjør denne situasjonen lettere. Kommunens økonomi vil være under press i perioden og det forventes å fortsette også i årene etter 2020.

8 Tar vi konsekvensene av det vi vet? Innbyggernes forventninger stiger gjennom ønsker om flere og bedre kommunale tjenester. Kommunen må være i stand til å vri ressursbruken for å holde tritt med kravene. Ønske om gjennomgående ekspansjon på alle områder lar seg ikke gjennomføre innen for de økonomiske rammer vi har til disposisjon.

9 Effektivisering - i teorien

10 men i praksis? barnehage skole skolehelsetjeneste omsorg barnevern

11 Millioner kroner Bemannings- og pedagognorm i barnehage er underfinansiert 100 millioner i millioner i * 2021 Kostnader kommunale Tilskudd til private Underfinansiering

12 Unngå å låse fast fremtidige løsninger i form av øremerking, lovfesting, bemanningsnormer, kompetansekrav og individuelle rettigheter som fritas fra helhetlige prioriteringer og lokale tilpasninger.

13 Klimaendringene forstår vi behovet for endringer i praksis? «man hadde god beredskap for å håndtere oversvømte hus og veier» «økt oppmerksomhet om samfunnssikkerhet i kommunene de siste årene» Dessverre er ikke kommunene kommet like langt i arbeidet med forebyggende samfunnssikkerhet. Kanskje må også kommunepolitikerne oftere si nei til utbygging.

14 kanskje også behov for større statlig innsats?

15 Inkluderende arbeidsliv økt kommunalt ansvar? «Inkluderingsutfordringen øker blant ungdom under 30 år og andre utsatte grupper» «Intervjuer der de unge selv forteller, gir et sammensatt bilde av bakgrunnen for frafall og marginalisering det handler om en ustabil hjemmesituasjon, faglige og sosiale problemer på skolen samt dårlig helse, fysisk og psykisk»

16 Det rikspolitiske landskap Høyre vil innføre et nasjonalt forsøk der en andel av det statlige trygdebudsjettet overføres til kommunene, slik at de får ansvar for å finansiere noe av trygden sammen med staten, og får beholde pengene de ville brukt på å utbetale trygd, dersom de lykkes i å hjelpe utsatte grupper inn i arbeidslivet.

17 Det rikspolitiske landskap: Tidlig innsats

18 Hvor kan vi styrke «tidlig innsats» med begrensede rammer? Samhandlingskulturen og ledelsens krav og forventinger virker å være viktigere for god samhandling mellom tjenestene enn bestemte organisatoriske løsninger. Et suksesskriterium er villighet til å satse på tilføring og bygging av kompetanse på alle nivå. manglende kunnskap og kompetanse i tjenestene. En fremtredende svikt var at man unnlot å snakke med barna selv.sviktende samarbeid og samordning mellom tjenestene er årsaken til at det svikter i mange andre situasjoner.

19