Mulige konsekvenser ved avvikling av kulldriften i Lunckefjell.

Transkript

1 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse: Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2015/ Elin Dolmseth Mulige konsekvenser ved avvikling av kulldriften i Lunckefjell. Vi viser til henvendelse vedrørende mulige konsekvenser knyttet til at Store Norske har varslet nedbemanning med 150 årsverk. På grunn av valg i Longyearbyen, og det at vi nå er i en politisk mellomperiode frem til nytt lokalstyre konstitueres er det som fremkommer i dette dokumentet administrasjonens vurderinger. Vi tror at følgekonsekvenser vil komme, men vi vet ikke hva disse vil være eller hvordan effekten blir. LL har startet arbeidet med ny samfunns- og næringsanalyse, tilbudspapirer er sent ut til aktuelle leverandører, evaluering av tilbud vil bli gjort i oktober/november og selve analysearbeidet starter umiddelbart. Planen er at analysen ferdigstilles i løpet av mars. Vurdering av konsekvenser for Longyearbysamfunnet ved avvikling av Lunckefjell. Ved en reduksjon i folketallet i Longyearbyen kan en se for seg at etterspørselen etter LL sine tjenester også reduseres, noe som kan føre til reduserte inntekter. Om folketallet blir redusert og hvordan sammensetningen av befolkningen vil bli er det på nåværende tidspunkt ikke mulig å si noe sikkert om. Det er imidlertid viktig at LL tilbyr gode tjenester i en tid da det er usikkerhet i samfunnet, dette også for at Longyearbyen skal tiltrekke seg god kompetanse samt være et attraktivt familiesamfunn og arbeidssted. Kultur/idrett. Billettinntekter ved kulturaktiviteter og billettinntekter i Svalbardhallen er de største inntektskildene innen kultur / idrett som kan bli redusert ved en reduksjon i folketallet. Inntektene utgjorde ca 2,4 mill kr. i Om reduksjon i folketallet fører til 20 % lavere inntekter, vil det utgjøre ca 0,5 mill kr. pr. år. Det er vanskelig å redusere LL sine kostnader til kultur/idrett tilsvarende, uten at det går utover tilbudet. Barnehage- og skoletilbudet. En reduksjon i folketall kan gi redusert etterspørsel etter barnehageplasser. Om reduksjonen blir på 18 plasser kan en barnehageavdeling legges ned, noe som vil gi lavere driftskostnader for LL. Om reduksjonen i antall barn ikke er så stor at en avdeling kan legges ned, vil LL få en inntektssvikt på ca kr pr barn pr måned uten at kostnadene kan reduseres tilsvarende. Totalt i barnehage i dag er det ca 130 barn. Lokalstyret er pålagt å gi et grunnskoletilbud i henhold til opplæringsloven med forskrifter. I år varierer elevtallet på klassetrinnene fra 13 til 33 elever, totalt på skolen er det ca 225 elever. En nedgang i elevtallet vil sannsynligvis ikke føre til at trinn må slås sammen, men antall elever pr lærer vil bli mindre og kostnader pr elev vil øke. Hvis gruppestørrelsene reduseres ved at det blir færre elever pr trinn, vil det kunne bli behov for færre ansatte enn i dag. Lokalstyret kan etter eget vedtak tilby videregående opplæring og dette skoleåret er det tilbud om studiespesialisering og vg1 yrkesfag med til sammen 22 elever. Minste søkertall for å opprette et

2 2015/617-1 Side 2 av 6 tilbud er fem elever. En større nedgang i gruppen år vil kunne møtes med alternativ organisering av opplæringstilbudet. Nedgang i søkertallet vil føre til at kostnader pr elev vil øke. Longyearbyen lokalstyre bruker om lag seks millioner kroner på det videregående tilbudet. Færre elever kan gi behov for færre ansatte enn i dag. Vei: Lastebiler: Om det forutsettes at nedgang i folketallet vil føre til lavere inntekt på veigebyr for lastebiler, vil f.eks. 20 % reduksjon tilsvare ca 0,1 mill kr i reduserte inntekter for LL. Personbiler: Om det forutsettes at nedgang i folketallet vil føre til lavere inntekt på veigebyret for personbiler, vil f.eks. 20 % reduksjon tilsvare ca 1,1 mill kr i reduserte inntekter for LL. LL kan øke gebyrene for å dekke inntektssvikten. Det er sannsynligvis ikke politiske ønskelig, da det har vært diskutert ved flere anledninger. Vann, fjernvarme, avløp og renovasjon (VVAR) Avløp og renovasjon har lovpålagt selvkost, dvs at forbruker skal betale kostnadene med tjenestene. For vann og fjernvarme har LL valgt å etablere gebyrer som dekker kostnadene med tjenestene (dvs. selvkost). Generelt kan LL øke gebyrene for å dekke en evt inntektssvikt. Det vil generelt være vanskelig å redusere kostnadene til VVAR tilsvarende en inntektssvikt av noe størrelse. Boenheter: VVAR-gebyrene fastsettes ut fra boenhetens kvm. En reduksjon i antall innbyggere vil sannsynligvis ikke føre til lavere inntekter. Det skyldes at boenhetene sannsynligvis ikke kobles fra vann, avløp og fjernvarme og fordi renovasjonsgebyret ikke er knyttet mot faktisk levert avfall. Næringsbygg: Vann, fjernvarme og avløp: Gebyrene fastsettes etter målt forbruk. Om reduksjon i antall innbyggere fører til mindre aktivitet i næringsbygg vil inntektene bli lavere. Om det også her forutsettes en nedgang på 20 % gir det ca 1 mill kr. i lavere inntekt pr år. Renovasjon: Næringslivet faktureres etter faktisk innlevert avfall på avfallsanlegget. Om aktiviteten reduseres med 20 % tilsier det en inntektsnedgang på ca 2 mill kr. pr år. Næringslivet står for ca 2/3 av renovasjonsgebyrene. En nedgang kan gi en betydelig økning i renovasjonsgebyret for husholdninger, da renovasjon har lovpålagt selvkost. Strøm Vi tror ikke at LL vil oppleve større inntektssvikt på strøm. Årsaken er at de 100 største kundene står for 75 % av det totale forbruket. Disse er i hovedsak næringsvirksomhet (offentlig og privat) som vi tror i liten grad blir påvirket av endring i antall innbyggere. Om Gruve 7 innfører 2 skift kan en anta at strømforbruket til Gruve 7 øker. Om det innebærer at Gruve 7 omtrent dobler sitt strømforbruk er det sannsynlig at det vil veie opp for evt redusert strømforbruk blant andre kunder. Energiverket kan øke leveransen til Gruve 7 uten større økninger i energiverkets driftskostnader. Vi ser helst at det andre skiftet settes inn på natt, da det vil gi best produksjonsvilkår og laveste produksjonskostnader for energiverket.

3 2015/617-1 Side 3 av 6 Mulighet til å importere kull: Longyearbyen lokalstyre har en avtale med SNSK om kull leveranse frem til Mengde pr år: tonn kull (med normalavvik mellom -20 % til + 10 %) Kullkvalitet: Kornstørrelse: 6 55 mm Dette er størrelsen på kullet, det skal finnes en «oppskrift» på fordelingen av de ulike fraksjonene. Fuktighet: 6 8 % Fuktinnholdet i kullet Aske: % (tørr basis) Innholdet av aske i kullet, dette er viktig for å hindre at risten som kullet ligger på ikke får skader. Anlegget vårt tåler ikke for rent kull. Svovel: 0 2,5 % (tørr basis) Innholdet av Svovel, desto lavere, desto bedre. Brennverdi: kcal/kg Vi ønsker en brennverdi på 7000kcal/kg. Det vi får levert fra Gruve 7 kalles middelgods. Vi har sjekket leverandørmarkedet på kull og funnet ut at det er mulig å få levert kull fra kullmarkedet i Europa, hva prisen eksakt blir er ikke mulig å klarlegge før man går i forhandling med mulige leverandører. I avtalen med SNSK er kullprisen for 551 kr/tonn levert Energiverket. Med dagens valutakurs USD/NOK på 8,15 x dagens kullpris på spot-markedet, samt sikting, gir dette en kullpris på ca 650Kr/tonn. I tillegg kommer frakt til Longyearbyen på ca 15USD/tonn, beregner vi en båt som frakter tonn, utgjør dette med dagens kurs rund 3,6 mill. Vi forutsetter at vi kjøper kull en gang i året, ca tonn, kullet må da lagres innendørs slik at det tilfredsstiller kravene til renhet og fuktighet hele året. Det vil si at vi må bygge en hall for lagring av hele årsforbruket (dagens kullhall blir for liten, den tar kun to døgns forbruk). Kostnadsestimat på en slik hall ligger antatt på kr 75 mill med 40% usikkerhet (det vil si mellom 45 og 105 mill). Behov for å utbedre veien gjennom Adventdalen til Gruve 7: I forbindelse med at det er laget en hovedplan vei, som også er vedtatt politisk, er det gjort en tilstandsvurdering av veier i Longyearbyen. Veien gjennom Adventdalen til gruve 7 (i prinsippet til Basecamp sin hundegård, videre opp til gruven er SNSK s ansvar iht. avtalen mellom partene) er i dårlig forfatning og det er behov å gjøre en del med den. Det er nå i sommer gjort tiltak på en kilometer av veien, her er det hentet grus opp fra kantene (grus som blir «kjørt av»), videre er det lagt på et nytt lag med grus som gjør at det igjen er mulig å høvle veien for å unngå ytterligere ødeleggelse av bærelaget. Dette har kostet ca kr I tillegg til oppgrusing av selve veien med 10 cm grus er det behov for å skifte ut stikkrenner flere steder og det vil være behov for å vurdere «broen» ved Bolterdalen. Totalkostnader for veien beløper seg til ca 10 mill. Da er gjennomføringen (broen) ved Isdammen holdt utenfor (omtales i eget pkt senere). Dette er arbeid, gitt økonomiske muligheter, som vil kunne gjennomføres i. I tillegg til en oppgradering i vil vi måtte påregne økte driftskostnader de kommende årene, som følge av økt trafikk, ca kr 2,5 mill pr år. Transportøkonomisk institutt i Norge og svenskenes VTI har sett på veislitasje og fordelingen mellom personbiler og tungtransport og har målt konsekvensene av veislitasjen i kroner og øre. Rapporten sier at nærmere 100% av slitasjen utgjøres av tungtransporten. Isdammen: Isdammen er Longyearbyen sin eneste drikkevannskilde. Det er behov for å etablere et nytt inntak, overløp, bro og et eventuelt fordrøyningsbasseng knyttet til Isdammen.

4 2015/617-1 Side 4 av 6 Isdammen er som dere er kjent med ikke bygd med kvaliteter til en dam, dette gir oss mange utfordringer og usikkerhetsmomenter. Vi vet at det er til dels store lekkasjer av vann gjennom veien, og vi har prøvd å sette ned punkter for å vurdere permafrosten i veien, dette førte imidlertid til en direkte punktering og vannet strømmet ut (høsten 2014). Prosjektet vedrørende vurdering av permafrost i veien ble da stanset. Med dette som bakgrunn er vi kritisk til å gjøre for mye tester av veien/demningen. Vi vet at Isdammen opprinnelig bestod av 3 dammer som ble demt sammen til en større dam. Vi har gjort flere batimytrimålinger av dammen. Dette blir gjort for å se hvor store mengder med sedimenter som følger inn i dammen og om det er fare for at det blir så store mengder sedimenter at dette fortrenger en for stor mengde drikkevann. Det ser så langt ut til at vi har tilstrekkelig vannmengde, men vi vet ikke hvordan dette utvikler seg videre og det vil kanskje i løpet av noen år være behov for å få etablert et fordrøyningsbasseng for å sikre tilstrekkelig dybde og mengde på Isdammen. Vi tror at det gjennom året blir tilført vann også gjennom noen mulige pingoer i selve damsystemet, hvordan disse utvikler seg, hvor store mengder vann de tilfører dammen vet vi svært lite om. Som dere skjønner er Isdammen en stor usikkerhet, det vi imidlertid vet konkret er at vi trenger å bygge et nytt inntak til dammen, og et nytt overløp med tilstøtende bro. Dette er et stort prosjekt som vi nå er i gang med å finne teknisk løsning på og deretter prosjektere. Vi har ikke nok kunnskap om prosjektet til å definere det nå, men vi arbeider ut i fra følgende plan: Definert prosjektet mtp. anskaffelse av rådgivertjenester og utarbeidelse av konkurransegrunnlag innen utgangen av oktober (estimert timeforbruk for utarbeidelse av forespørsel er timer, altså opp imot kr ). Kostnadsestimat for nytt overløp gjøres ferdig i løpet av oktober og er klart senest 30 oktober. Valg av rådgiver for prosjektering og utarbeidelse av konkurransegrunnlag gjøres i november. o Prosjektet kan starte opp (prosjekteres) i løpet av desember og gjennomføres ila januar. Vi kan være klare med anbudet/forespørselen februar, slik at valg av entreprenør skjer tidligst i mars. o Byggestart vår/sommer o Avsluttes i god tid mtp oppfylling av isdammen før vinter (september) Behovet vårt er å få bygd nytt overløp med nye bro sommeren. Vi vil også prosjektere et nytt inntak som en del av prosjektet, slik at dette kan bygges vinteren 2017, det lar seg vanskelig praktisk gjennomføre å bygge disse samtidig. Hvorvidt det bør bygges et fordrøyningsbasseng nå, eller om det først bør gjøres om noen år vil også prosjekteringen finne ut av. Dette er et kritisk prosjekt i forhold til å sikre drikkevannskilden vår, og i forhold til sikker drift ved energiverket. Det er derfor viktig å få gjennomført så snart som mulig, og helst sommeren. Vurderinger rundt fremtidig kjøp av tjenester til samfunnsdrift (veivedlikehold, dosing av elver, graving mv) som følge av evt avviklet gruvedrift i Lunckefjell. I forbindelse med at vi la ut veivedlikehold på anbud ble det gjort en vurdering av om vi skulle gjøre veivedlikeholdet selv. Det ble ikke funnet økonomisk forsvarlig å kjøpe inn maskinpark selv og drive vedlikeholdet, det ble kostnadsberegnet til ca 10 mill pr år i 2012 kroner, da var bygg til maskinparken holdt utenfor. I en omstillingsfase kan jo regnestykket få et samfunnsperspektiv som vi ikke la inn i forrige evaluering. Vi har imidlertid en avtale med LNSS som ble inngått i 2013 og varer til Det vil si at i 2017 kan det gjøres en vurdering om eventuelt å overta alt ansvaret knyttet til veivedlikehold selv. I tillegg til veivedlikeholdsavtalen kjøper vi diverse gravearbeider, frakt av kull fra kullhallen og til energiverket en dag i løpet av helgen, andre anleggsarbeider som peling, tining etc etc. Totalt i 2014 kjøpte vi varer (grus etc) og tjenester fra LNSS for ca 24 mill.

5 2015/617-1 Side 5 av 6 Vi er ikke kjent med hvilke avtaler som gjelder mellom LNSS og SNSK og hvordan dette eventuelt vil påvirke våre avtaler med LNSS i dag, eller fremover. Vurderinger rundt flytting av avfallsanlegget; herunder etablering av «Longyearbyen næringspark» på Hotellneset. Gjennom en innovativ offentlig anskaffelse har vi utredet muligheten for å få til en mer miljøvennlig måte å håndtere avfall i Longyearbyen på. Konklusjonen på dette er at vi har for lite avfall til å kunne bruke den type forbrenningsanlegg som i dag finnes utviklet. Lokalstyret besluttet på strategikonferansen i juni å flytte avfallsanlegget, og administrasjonen ble bedt om å utrede to alternative plasseringer av et nytt avfallsanlegg. I tillegg vil det i forbindelse med revisjon av arealplanen ses på muligheten til utvikling av tomten hvor dagens anlegg er plassert. Vi er nå, sammen med SNSK, i gang med å utrede tomtealternativ på Hotellneset, samt en plassering på «den gamle ORV-tomten». Grunnundersøkelser er nå i gang, disse ferdigstilles i løpet av oktober. Etter at disse er gjennomført vil plassering bli besluttet. På Hotellneset gjør vi samtidig grunnundersøkelser knyttet til en eventuell ny kullhall for SNSK da en plassering av et nytt avfallsanlegg på hotellneset er avhengig av at kullet framover lagres innendørs. Det vil si at all utvikling av hotellneset til «Titankrana næringspark» er avhengig av at kullet som i dag lagres utendørs flyttes inn i en hall. Dette på grunn av støvproblematikk fra kull som lagres ute. Hvis man velger å legge avfallsanlegget til Hotellneset må det igangsettes et planarbeid for å lage en delplan for området. Dette vil måtte gjøres i nært samarbeid med SNSK og evt. andre aktører som grunneier ønsker å ha med i prosessen. En delplanprosess tar ca 1 år, og prosjektet vil dermed bli vesentlig forsinket. Vi har en avtale med renovatør (RenoVest) som løper til høsten 2018, vi har derfor som overordnet mål å ferdigstille et nytt anlegg innen den tid. Vi arbeider etter følgende gjennomføringsplan (med basis i at tomtevalg enda ikke er tatt): 2015 Oktober desember Januar - Juni Juni juli August September - desember 2017 Oppføring av bygninger 2018 Januar - juni 2018 april august 2018 September Avslutning av forprosjekt og konkretisering før detaljprosjekt kan starte Grunnundersøkelse Skredvurdering Start detaljprosjektering, omgang timer Entreprise klar til utsending/prising (kan skje noe tidligere avhengig av valg av entrepriseform) Kontrahering Byggestart, vi vil arbeide for å forsere slik at vi kommer i gang med bygging i august for å ferdigstille grunnarbeidene før frost/vinter setter inn Avhenger av utført grunnarbeid høst. Ikke at det er umulig å bygge vinterstid, men det tar lengre tid. Komplettering av bygninger. Ferdigdato for bygninger juni 2018 og uteanlegg ila sommer Montering av avfallsanlegg innvendig og utvendig. Overlapper med komplettering av bygninger. Antar at deler av arbeidet kan pågå samtidig og at det er totalentreprenør som utfører monteringen av anlegget? Overtakelse og igangsetting av ny renovatør

6 2015/617-1 Side 6 av 6 Prosjektet har en entrepriskost på ca 58 mill med en usikkerhet på 25%, og en prosjekteringskostnad på ca 7 mill med en usikkerhet på 10%. Eksempel på andre aktuelle prosjekter som kan gjennomføres i Longyearbyen de kommende årene. Om man ønsker økt aktivitet innen bygg- og anleggsbransjen har LL flere infrastrukturprosjekter som med fordel kan gjennomføres. Prosjektene vil være et bidrag til å opprettholde sysselsettingen og oppfylling av statens målsetting om et robust lokalsamfunn. LL har gjennom flere år orientert polaravdelingen om behov for opprusting og vedlikehold av teknisk infrastruktur. Listen nedenfor er ikke uttømmende, men eksempel på prosjekt som kan komme raskt i gang: Vedlikehold av LL sine bygninger: 10 mill i, deretter mill i 2017 og 2018 Bygging av nye boliger: 20 mill (prosjektet vil fordeles mellom og 2017). Flytting av bibliotek inn i kulturhuset (avtalen i Lompensenteret løper ut ) samt ombygginger i Næringsbygget med hensyn på energiøkonomisering etc: 20 mill i. Politisk har det vært vurdert å også flytte galleriet inn i et tilbygg til kulturhuset. Om det skulle bli aktuelt vil et samlet prosjektet ha en estimert kostnad på ca 50 mill, fordelt mellom og Nylegging av vann- og avløpsledninger: 4 mill til ny vannledning i (til Haugen), 14 mill i 2017 til vann- og avløpsledninger til Hotellneset for å tilrettelegge for videre næringsutvikling av området. Bygging av vedlikeholdshall knyttet til havneaktivitet og Los-plikt: 35 mill i (usikkerhet pr i dag på +-30%), vi venter kostnadsoverslag i løpet av noen få uker. Krisevann utredning av muligheter, ca i. Utvikling av Longyearbyen med hensyn på evt flytting av aktivitet for å legge til rette for annen aktivitet i sentrum (knyttet opp imot arealplanarbeidet). Mulighetsstudie av avfallsanleggstomta samt området ved skole/hall/barnehage, 1 mill i /2017. Havneprosjekt er holdt utenfor notatet frem til det er avklart hvordan disse er tenkt gjennomført. Velger man imidlertid å gå videre med et prosjekt som inneholder en ren flytekai eller en pele/spuntkai kan vi også igangsette detaljprosjektering og bygging av et nytt havnebygg på land. Med vennlig hilsen Marianne Aasen Sektorsjef teknisk