Barnehagens formålsparagraf. Presentasjon av barnehagen. 1.Formål

Transkript

1 Årsplan Vestvegen 116, 2847 KOLBU Tlf. kyllinger /kalver /styrer: eller føll: e-post: Hjemmeside: 1

2 Innhold Innhold... 2 Barnehagens formålsparagraf... 3 Presentasjon av barnehagen... 3 Kyllingene... 4 Kalver:... 5 Føllene... 6 Årshjul for Bonderudbakken Gårdsbarnehage Barnehagens satsningsområder... 8 Gården som læringsarena... 9 Gårdshjul Naturen som lekeplass Progresjonsplan Foreldresamarbeid Visjon og verdier for Bonderudbakken Gårdsbarnehage Barns medvirkning Barns Trivsel Ledelse på flere plan Personalet Planlegging, vurdering og dokumentasjon Overgang fra barnehage til skole års klubb

3 Barnehagens formålsparagraf Presentasjon av barnehagen 1.Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Bonderudbakken Gårdsbarnehage har 3 avdelinger med til sammen 58 barn, som holder til på Bonderudbakken gård i Kolbu. Vi har mange dyr som vi har ansvaret for i barnehagehverdagen. Barna blir fordelt på låvegrupper og alle får være med til dyra etter tur. Her passer vi på at alle dyrene har mat og drikke. I blant blir det også en tur på hesteryggen eller med kjerre/slede. Det skjer mange spennende ting på gården i løpet av et år. Vi har laget et gårdshjul hvor vi har fylt inn hendelser fra livet på gården og alt som hører til. Vi synes det er viktig å lære barna om hele livssyklusen til dyrene. Vi er med på alt fra dyrefødsler til slakting. Slakting skjer etter samtale med foreldrene. Bonden Christian har en sentral rolle på gården. Han gir oss et innblikk i andre gårdsaktiviteter som våronn, slåttonn og skuronn, og andre ting som er naturlig i landbruket. Vi ser på redskap, maskiner og lærer om bruken av disse. Tur er også en viktig del av hverdagen vår. Flere dager i uka er det grupper som er på tur. Da reiser vi enten til lavvoen i Sørlimarka, som ligger 2 km unna barnehagen, eller vi går til Haugerudtoppen og Eventyrskogen som ligger i gangavstand til barnehagen. Vi er også ute på andre turer, og lærer med dette om nærmiljøet. Turer blir lagt opp etter barnas alder og modning. Barnehagen har 5 planleggingsdager i året hvor barnehagen er stengt. Disse datoene finnes igjen i årshjulet. Barnehagen har egen hjemmeside som vi bruker aktivt. 3

4 Kyllingene Tone Solberg, ped.leder Anne Kristin Sveen, ped.leder Anette Nygård Hansen, Barne og ungdomsarbeider Therese Hansen Vig, assistent Kasia Golab, assistent Martin Rustad, lærling Kyllingene er en småbarnsavdeling med barna født i 2014 og Kyllingene holder til 2.etasje i våningshuset. Typiske trekk for barnets utvikling i denne perioden: Det skjer utrolig mye i utviklinga hos barn i denne alderen. De lærer å gå, lærer nye ord og begreper og det skjer store fysiske endringer i kroppen. For de aller minste er språket noe nytt som må læres. Imitasjon er også viktig denne perioden. De imiterer både barn og voksne. Dette viser seg for eksempel i lek, og i hverdagen ellers. Både motorikk og sanser utvikler seg stort nå, og samspill mellom sanser og motorikk er viktig for utviklingen. Dette skjer gjennom lek og barns naturlige nysgjerrighet. Ved 0-2 års alder er parallell lek (der barn leker ved siden av hverandre og etterligner hverandre) vanlig. Etter hvert, ved ca 2-3 år, vil barnet lære samlek. Rolleleken starter ofte i denne perioden. Når barnet er 2-3 år skjer det mye med språket. Små ord blir til setninger, og setningene blir etter hvert til et mer sammensatt språk. Hvorfor det? er et vanlig begrep i denne perioden. Barna lærer av å spørre, og få svar. I denne perioden av et barns liv, forandrer kroppen seg mye. De vokser, lærer seg nye teknikker for å mestre nye ting, for eksempel å spise med bestikk, gå i trapper, klatre opp på stellebordet osv. Motorikken har nå en enorm utvikling som: bedre grep om blyanten, hoppe, løpe osv. Vi ser at både fin- og grovmotorikken blir bedre nå. De største barna på avdelingen har naturlig mye fokus på dotrening og bleieslutt. Hvert barn når ulike milepærler i sitt eget tempo, og variasjonene er store. Tema og innhold: Vi har flere satsningsområder vi jobber med i løpet av barnehageåret. Dyrene på gården og dyrestell har en sentral plass i hverdagen. Vi har «koseturer» til dyrene. Vi prøver å være en del ute, og tilpasser utelek etter barnas soverutiner. Samlingsstund har en sentral plass. Vi snakker om ulike temaer som: brannvern, steg for steg, dyrene på gården, kroppen vår, eventyr, rim, regler, enkle sanger og bevegelsessanger. Vi vil også følge med på hva som skjer med dyr og naturen i de forskjellige årstidene, blant annet ved å følge med på fuglebrettet og i fuglekassene våre. Ettersom barna i denne aldersgruppen er på veldig forskjellig utviklingsnivå, så legger vi opp til mye smågrupper med ulike temaer og gruppeinndelinger. I progresjonsplanen som ligger lenger bak i heftet, ser dere mer detaljert om hva hver enkelt aldersgruppe er i gjennom i løpet av året. Utviklingen er veldig individuell, både motorisk og språklig. Derfor kan det hende at utviklingen for ditt barn ikke er helt i samsvar med det vi har nevnt overfor 4

5 Kalver: Typisk for barnets utvikling i denne perioden: Gunvor Klundby, ped.leder Ann Brit Undli, assistent Barna som hører til på avdelingen er født i 2013 og De holder til i 1. etasje i hovedbygningen. Tema og innhold: Vi jobber med ulike satsningsområder og temaer i løpet av året. Gården har en sentral plass i hva vi driver med både ute og inne, vi lærer om de ulike dyrene og i grønnsakshagen sår vi og høster inn. Naturen og turer blir en naturlig del av hverdagen, vi har en turdag hver uke sammen med 2011 barna fra føllene. Vi har ofte samlingsstunder der vi vil bruke en del eventyr, bøker, rim og regler. Det styrker språket, de lærer mye om følelser og de kan ta med seg innholdet videre i leken sin. Vi bruker en del bilder, flanellograf, figurer, instrumenter, bevegelser. Sang med og uten bevegelse er fengende. Samtale og sang om dyrene på gården er også naturlige temaer for oss å jobbe med i løpet av året. Det er utrolig mye som skjer i denne perioden, spesielt med språket. Barna begynner å sette sammen ord til hele setninger. Det kommer mange gullkorn. Barna er ofte spørrende, vi hører ofte hvorfor det? Fantasien blomstrer, og de er veldig vitebegjærlige og undrende til alt rundt seg. De lærer seg telleremser, rim og regler og viser mer av sine egne interesser. Barna får også flere kommunikasjonsferdigheter ved å øve på å be om hjelp og si fra om ulike ting på. De kan for eksempel be om å få være med å leke, be om å få sendt ting ved matbordet, lære seg å snakke med andre og ta kontakt i ulike situasjoner. De forstår ofte mye mer enn de klarer å uttrykke. Rollelek begynner i denne alderen. Paralelleken videreutvikler seg til samlek og rollelek. De leker ut sine erfaringer, det som er kjent. Kroppen forandrer seg mye nå. De vokser, lærer ulike teknikker for å mestre ulike ferdigheter; eks spise med skje/ gaffel, gå i trapper, hoppe og løpe. Mange slutter med bleie. Fin motorikken er også i utvikling, barna får bedre grep om blyanten og tegningene tar mer form. For barn er leken den dominerende utviklingsformen, gjennom den utvikles evnen til bevegelse på en naturlig måte. 5

6 Føllene Hege Skartsetherbakken, ped.leder Thea Solhaug, ped.leder Tone Nygård Borgli, Barne- og ungdomsarb. Ingvild Larsen Hermanrud, assistent Laila Halvorsrud, barnepleier Bente Olaug Gihle, assistent Michell Hansen Olafsen, lærling Barna som hører til på avdelingen til føllene er født i 2011, 2012 og De holder til i stallen på den andre siden av tunet på gården. Typisk for barnets utvikling i denne perioden: Konsentrasjonsevnen øker stadig, og barnet er opptatt av fakta, tall og bokstaver. Evnen til å lære sanger, rim og enkle tekster er stor! Barnet liker ofte rollespill, å kle seg ut, sangleker og å lage ting selv. I denne perioden er det fint at barnet får tilbringe tid sammen med andre i situasjoner der det får trene på sine stadig sterkere sosiale ferdigheter. Barn som nærmer seg skolealder er svært kunnskapssøkende. De har også stor innlevelsesevne og mestrer mye. De lærer gjennom lek og aktiv deltagelse i egen læring. Kroppen forandrer seg mye nå. De vokser og lærer ulike teknikker for å mestre ulike motoriske ferdigheter. Bleieslutt og dotrening er i fokus hos de yngste på avdelingen. Finmotorikken er også i utvikling, barna får bedre grep om blyanten og tegningene tar mer form. For barna er leken den dominerende utviklingsformen, gjennom den utvikles evnen til bevegelse på en naturlig måte. Det er vanskelig å velge ut ett satsingsområde for barn i denne alderen. Det er så mange spennende temaer, og de lærer raskere enn før. Vi er derfor innom mange forskjellige temaer i løpet av et år, men prøver å tilnærme oss disse på en praktisk måte gjennom prosjekter hvor barna får varierte erfaringer på de forskjellige områdene vi er innom. Barna i stallen vil ofte bli delt i mindre grupper på tvers av avdelingen, bl.a. i turgrupper 2-3 dager pr uke og i dyrestellgrupper når vi går gårdsrunden for å stelle med dyrene på gården. Vi har ikke samlingsstunder hver dag ettersom vi ofte reiser på tur fra morgenen. På mandager har vi en fast samling der vi velger Ukas barn. Dette barnet vil resten av uka få være med på bl.a. å gjøre i stand til lunsj og få noen ansvarsoppgaver. I tillegg bruker vi en enkel plansje, der vi går gjennom hvilken dag, dato, årstid og vær det er i samlingsstund. Her konkretiserer vi hvilke klær som egner seg til dagens vær. Etter fruktmåltidene har vi ofte samling med høytlesning de dagene vi er inne på ettermiddagen. Det siste året i barnehagen bruker vi til å forberede barna til skolestart. (Det er utarbeidet en egen plan for 5 års klubben, som er lagt ved lenger bak i årsplanen). Det må legges til rette for at barna kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole (Rammeplanen, 06). Barnehagen arrangerer egen avslutningstur og overnatting for 5 åringene som skal slutte i barnehagen. 6

7 DESEMBER Felles adventsstund hver mandag Juleaktiviteter gjennom hele måneden Julelunsj Lysfest Nissefest Kirkebesøk JANUAR Planleggingsdag Planleggingsdag Vinter, snø og is Fugler og dyr om vinteren NOVEMBER Planleggingsdag Lavvodag Hentekaffe Vi starter med juleforberedelser Pepperkakebaking uke 47 OKTOBER Brannvernuke uke 41 Pysjamasfest SEPTEMBER Haugerudtoppen dag Høstfest Høst- bli kjent med forandringer i naturen Årshjul for Bonderudbakken DA Gårdsbarnehage FEBRUAR Karnevals uke 5 Ski VM Dyr og fugler om vinteren MARS Barnehagedagen Husdyrene våre APRIL Påskeaktiviteter Påskefrokost Barnehagen er stengt Våren- vi ser på forandringer i naturen Vårblomster og Fuglekasser MAI AUGUST Planleggingsdag Foreldremøte Tilvenning for nye barn JULI Sommerferie 7 JUNI Overnatting for 5 års klubben Avslutningsturer Sommeravslutning Planleggingsdag Brannvernuke uke mai Haugerudtoppen dag Barnehagen er stengt Grønnsakshagen

8 Barnehagens satsningsområder Videre i årsplanen vil det stå mer utdypende om de ulike satsningsområdene. Totenkultur I løpet av høsten skal vi starte et prosjektarbeid som vi har kalt totenkultur. Kulturen vil bli belyst i alle barnehagens satsnoingsområder, gjennom ulike aktiviteter, sang, musikk, baking og annen matlaging,turer, mm. Prosjektet gjelder hele barnehagen. Vi tar gjerne imot tips og innspill fra foreldrene. 8

9 Gården som læringsarena I gårdsbarnehagen har vi mange dyr som vi har ansvaret for i barnehagehverdagen. Barna blir fordelt på dyrestell grupper og alle får være med til dyra etter tur. Føllene (4-6 år) steller dyrene tre dager i uka, Kalvene (2-4) steller to dager i uka og Kyllingene (0-2 år) går på koseturer til dyrene. I tillegg kan vi gå og hilse på dyrene når vi har mulighet. I løpet av året varierer det litt hvilke dyr vi har på gården av naturlige årsaker, som for eksempel slakting. Når vi er på dyrestell passer vi på at alle dyrene har mat og drikke. Vi koser litt ekstra med kaninene. Negler klippes og pelsen stelles, og en sjelden gang kan det også bli en tur til dyrlegen. I blant tar vi inn hestene og børster dem, og i blant blir det også en tur på hesteryggen eller med kjerre/slede. Vi synes det er viktig å lære barna om hele livssyklusen til dyrene. Vi er med på alt fra dyrefødsler til slakting. Om barna skal være til stede under slakting skjer dette etter samtale med foreldrene. Når dyr dør er dette en ting som føles veldig naturlig for barna i gårdsbarnehagen. Det er viktig at de voksne har et avslappet forhold til det og at vi snakker med barna om det som skjer både på forhånd og underveis. På gården har vi kjøttproduksjon fra bl.a. kuene, og barna lærer om hvor maten kommer fra. Det være seg kjøtt fra kuene og geitene. Det skjer mange spennende ting på gården i løpet av ett år. Vi har laget et gårdshjul, hvor vi har fylt inn hendelser fra livet på gården og alt som hører til. Bonden Christian har en sentral rolle på gården. Han gir oss et innblikk i andre gårdsaktiviteter som våronn, slåttonn og skuronn, og andre ting som er naturlig i landbruket. Vi ser på redskap, maskiner og lærer om bruken av disse. Vi har en grønnsakshage, der vi setter frø til grønnsaker, urter og blomster som vi kan bruke til matlaging, pynting og fest. På høsten arrangerer vi høstfest med barn og foreldre. 9

10 Gårdshjul Sommer Høst GRØNNSAKSHAGE DYRA HJEM FRA SOMMERBEITE SOMMERBEITE KALVING SLÅTTONN GRØNNSAKSHAGE / INNHØSTING Sommerfest FÔRHØSTING / RUNDBALLER HØSTFEST Vår Vinter KJEING / LAMMING SLAKTING AV GRIS GRØNNSAKSHAGE SNØRYDDING PLØYING KANEFART SLÅDDING JULEBORD MED BRUK AV GÅRDENS RÅVARER GJØDSLING OG HARVING 10

11 Naturen som lekeplass Naturen som lekeplass gir barna mange spennende og varierte utviklingsmuligheter. Her får de utfordringer tilrettelagt av naturen selv, og barna velger aktiviteter og gir seg selv utfordringer tilpasset mestringsnivå, trygghet og mot. Barna bruker sin fantasi, nysgjerrighet og utforskertrang gjennom sanseopplevelsene naturen gir dem. Når vi er ute på tur tar vi med oss matpakke eller lager mat på bål, stormkjøkken eller i bakerovnen vår. I blant bruker vi sopp, bær og andre nyttevekster vi finner i skogen. Det er viktig å lære forskjellen på hva vi kan, og ikke kan spise. Bålet er et naturlig samlingspunkt for måltidene, samtidig som de lærer bålvett, oppbygging og bålets bruksområder. Rundt bålet er det alltid voksne. Bålet er også en viktig varmekilde på kalde dager. Når vi er i lavvoen har vi tilrettelagt for at barna kan bruke redskaper som kniv, hammer, spiker og sag. Gjennom dette lærer barna teknikker som for eksempel å øve øye hånd koordinasjon og kroppsbeherskelse. Dette er ferdigheter de kan ta med seg i konstruksjonslek. I lavvoen har barna bl.a. vært med å bygge egen hytte av stokker, og vi har liggende tau og stokker til midlertidige byggeprosjekter. Når vi er på skogtur er strukturen løsere og rutinene færre, og vi har bedre tid til utforskning av naturen og her og nå - situasjoner. Det er viktig at de voksne er medoppdagende og deltagende i barnas opplevelser. Når vi er ute i naturen ser vi at det er mindre konflikter mellom barna, de hjelper hverandre å løse oppgaver og er mindre bundet av gruppa de leker i til vanlig. Barnehagen må bidra til å utvikle barns respekt for og tilhørighet til naturen. Barna får forståelse for å ta vare på naturens mangfold og få positive holdninger. Dette er en viktig del av forvaltningsansvaret vi ønsker at barna skal ta med seg på veien videre. 11

12 Progresjonsplan Aktiviteter Mål for barna 0-2 år Mål for barna 2-4 år Mål for barna 4-6 år Fagområdene i rammeplan Gården som læringsarena: Barna skal bli kjent med og Barna skal bli kjent med og Barna skal gjennom dyrestell Natur, miljø og teknikk - Dyrestell trygge på dyrene på gården trygge på dyrene på gården lære å ta ansvar for dyrene - Koseturer via koseturer. ved å være med på dyrestell på gården og gi dem mat, Nærmiljø og samfunn - Maskiner og redskaper Vi synger sanger, forteller der vi har ansvar for å gå dyrene mat, drikke og litt drikke og omsorg. Kommunikasjon, språk og - Hesteridning/kjøring eventyr og leser rim og kos. Barna skal få kunnskaper om tekst - Grønnsakhagen regler om dyrene på gården. dyrene på gården. Hvordan - Fra jord til bord vi skal behandle dem, hva de - Kompost spiser og hvilke - Kosthold nytteområder de har. Vi øver på begreper i forhold til plassering, størrelser og telling / antall. Barna presenteres gjennom måltidene for forskjellig mat, frukt og grønnsaker. Barna skal lære om dyrene, hvordan vi skal oppføre oss rundt dem, hva de spiser og hva vi bruker dem til. Vi skal synge og lese om dyrene på gården. Barna skal bli kjent med de vanligste redskapene og maskinene som benyttes på gården. Barna skal bli kjent med prosessen fra frø til plante, hva plantene trenger for å vokse, og være med å høste inn og bruke grønnsakene på høsten. Vi skal synge og lese om dyrene på gården. Barna skal bli kjent med de vanligste redskapene og maskinene som benyttes på gården. Barna skal bli kjent med prosessen fra frø til plante, hva plantene trenger for å vokse, og være med å høste inn og bruke grønnsakene på høsten. 12

13 Naturen som lekeplass - Utelek - Turer i nærmiljøet - Oppdagelsesferder - Konstruksjonslek - Rollelek - Bruk av verktøy - Frilek - Fugler og fuglekasser - Felles lavvodager Barna skal få gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Vi går ut på morgenen for lek og aktivitet og er ute i allslags vær. Vi bruker stort sett barnehagens utearealer til oppdagelsesferdene våre. Barna skal få gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Barna skal få erfaringer og kunnskaper om naturen og dens mangfold. Barna skal oppleve glede ved å bruke naturen til lek, undring og kroppslige utfordringer. Barna blir kjent med de vanligste dyr og fugler og hvordan de lever. Barna skal få erfaringer med å bruke ulike verktøy. Barna skal erfare hvordan teknikk brukes i leken og i hverdagslivet. Barna skal få gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Barna skal utvikle gleden ved å bruke naturen til utforsking og kroppslige utfordringer. Barna skal oppleve glede over å ferdes i naturen og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Barna skal erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Barna skal få erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon. Kropp, bevegelse og helse. Natur, miljø og teknikk. Nærmiljø og samfunn. Samlingsstunder - Bøker og eventyr - Sang og musikk - Barna skal oppleve å være en del av et fellesskap. Barna øver på å ta imot og gi beskjeder. Barna skal oppleve å være en del av et fellesskap. Barna skal få øve på å lytte, observere og gi respons i samhandling med andre. Barna skal gjennom samling øve på sosiale ferdigheter som å ta imot beskjeder, snakke høyt i forsamlinger og vente på tur. Kommunikasjon, språk og tekst. Kunst, kultur og kreativitet. 13

14 Barna skal videreutvikle begrepsforståelsen og ordforrådet. Barna skal bli kjent med bøker, sanger, bilder. Barna øver på å ta imot og gi beskjeder. Barna skal videreutvikle begrepsforståelsen og ordforrådet. Barna skal bli kjent med bøker, sanger, bilder og andre medier. Barna skal utvikle begrepsforståelse og ordforrådet. Barna skal bli kjent med bøker, sanger, bilder og medier og bruke disse som inspirasjon til fabulering og nyskaping. Mattelek - Rom og posisjon - Former - Antall og telling - Mønster og likheter - Mål og vekt Barna skal få oppleve glede over å utforske og leke med tall og former. Barna skal få erfaringer med ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. Barna skal få oppleve glede over å utforske og leke med tall og former. Barna skal få erfare, utforske og leke med form og mønster. Barna skal få erfaringer med ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. Barna skal oppleve glede over å utforske og leke med tall og former. Barna skal tilegne seg gode og anvendbare matematiske begreper. Barna skal erfare ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. Antall, rom og form. Kommunikasjon, språk og tekst. Barna skal erfare plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering. Barna skal erfare, utforske og leke med form og mønster. Språk - Uttale - Begrepsforståelse - Ordproduksjon Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. Kommunikasjon, språk og tekst. 14

15 - Setningsproduksjon - Språkforståelse - Utrykke følelser, ønsker og erfaringer Barna skal få utvikle sin begrepsforståelse og lære nye ord og etterhvert sette sammen til enkle setninger. Barna skal videreutvikle sin begrepsforståelse og bruke variert ordforråd. Barna skal videreutvikle sin begrepsforståelse og bruke variert ordforråd. Barna skal lytte til lyder og rytme i språket og bli fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver. Sosial kompetanse - Mestring og selvbilde - Steg for steg - Konfliktløsning / strategier - Vennskap - Gruppetilhørighet - Empati - Forebygging av mobbing Barna skal få oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt felleskap. Barna skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og sin kulturell identitet. Barna skal få oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt felleskap. Barna skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og sin kulturell identitet. Barna skal bruke språket for å utrykke følelser, ønsker og erfaringer. Barna skal øve på å løse konflikter og skape positive relasjoner i lek og samvær. Barna skal få oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt felleskap. Barna skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og sin kulturell identitet. Barna skal lære å ta initiativ og opprettholde vennskap. Barna skal lære å leve seg inn i andres situasjon og vise medfølelse. Barna skal lære seg strategier for å løse konflikter og ta andres perspektiv. Kommunikasjon, språk og tekst. Etikk, religion og filosofi. 15

16 Motorikk Finmotorikk - Toppgrep - Tverrgrep - Pinsettgrep - Formingsaktiviteter Grovmotorikk - Krabbe, gå og løpe - Hopp - Balanse - Kasteteknikk - Styrke / kraft - Klatre Barna skal få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Barna skaffer seg gode erfaringer med varierte bevegelser og utfordringer. Barna skal få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Barna skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. Barna skal utvikle sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motorisk følsomhet. Barna skal få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Barna skal få gode erfaringer gjennom varierte bevegelser og utfordringer. Barna skal utvikle forståelse og respekt for egen kropp og for at alle er forskjellige. Barna skal få kunnskap om menneskekroppen. Kropp, bevegelse og helse. Kunst, kultur og kreativitet. Barns medvirkning - Kommunikasjon - Barnas synspunkter og meninger - Innflytelse - Selvbestemmelse - Ytringsfrihet Barna skal få gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Barna skal få uttale seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Barna skal få gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Barna skal få uttale seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Barna skal få gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Kommunikasjon, språk og tekst. Etikk, religion og filosofi. 16

17 For at barn og foreldre skal trives i barnehagen er det viktig med et godt samarbeid. Foreldresamarbeid Foreldresamtaler: Barnehagen inviterer til 2 foreldresamtaler i året. En på høsten og en på våren. Det er obligatorisk med en samtale hvert år. Leser og holder dere oppdatert på planer, mail, oppslag og hjemmesida. Foreldremøter: Vi har 2 foreldremøter i løpet av året, med ulike temaer eller gruppearbeid. Tar med klær til all slags vær, merker klær, ser over og fyller på når det mangler noe. Gir beskjed om hvem som leverer og henter barna. I tillegg vil det være temakvelder i regi av kommunen, som vil være et samarbeid mellom oss og Kolbu barnehage. Foreldrerådet: Barnehagens foreldreråd består av alle Overholder barnehagens åpningstider. Personalet forventer at foreldrene. Informerer om viktige ting som kan påvirke barnet. foreldre/foresatte i barnehagen. Samarbeidsutvalget: Samarbeidsutvalget består av representanter fra personalet, foreldre og eier. Det velges 3 foreldrerepresentanter og 3 vara. Holder syke barn hjemme og følger retningslinjene ved sykdom. 17 Deltar på foreldremøter, foreldresamtaler, dugnader og andre arrangement.

18 Visjon og verdier for Bonderudbakken Gårdsbarnehage Bonderudbakken barnehages målsetting: Dette vil vi oppnå ved å: - Trivsel - Gi barna den individuelle omsorg og nærheten de trenger i et miljø som gir trygghet og utfordringer. - Oppmuntre og anerkjenne barnas initiativ og ideer. - Anerkjennelse, respekt og toleranse - Legge vekt på positiv respons gjennom ros og oppmuntring. - Legge til rette for positive erfaringer og opplevelser i dagligdagse situasjoner. - Mestringsglede og godt selvbilde - Alle skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen uavhengig av kjønn, kultur, bakgrunn og religion. - Likestilling - Medvirkning - Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Dette skal vi gjøre gjennom samtaler, lytte, barneintervju, ordensmann, lekegrupper, samlingsstund og barna kan delta med direkte innspill i samtale om hva de liker å foreta seg. Vi gjør hver dag verdifull 18

19 Barn har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet (Rammeplanen). Barns medvirkning Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Barns medvirkning er å anerkjenne barnet og å ha respekt for det enkelte barn. Det er viktig fordi det styrker barnets selvfølelse ved at barnet føler at «det jeg sier betyr noe», og at «det er viktig å ha egne meninger». Medvirkning er viktig for utviklingen av den enkeltes individ. Barna må både få oppleve tilknytning og fellesskap og kjenne at de kan utøve sin selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. Barna må støttes til å leve seg inn i andres situasjon og til å ta hensyn til andre. Hvert barn har rett til å erfare at deres stemme blir tatt på alvor og har virkning i fellesskapet. Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldre. De voksnes holdninger skal lede mot en medvirkningspraksis, dette gjør vi gjennom samtaler med barn og foreldre i hverdagen. For å skape en medvirkningspraksis skal vi ha fokus på den voksnes rolle, vi skal være tilretteleggere for læring og fellesskap, vise respekt for barnets meninger, ta oss tid til å lytte til barna. Gjennom observasjon, barneintervju, samlingsstund, dagens barn og lekegrupper vil vi gi barna mulighet til å komme med innspill for å uttrykke seg og få innflytelse i barnehagehverdagen. Observasjon er en metode vi vil bruke for å se på de pedagogiske miljøene barna befinner seg i. F. eks de daglige rutinene barna skal forholde seg til, innholdet i barnehagen, rommets utforming og personalets organisering. Både kroppslig og språklig gir barna uttrykk for hvordan de har det. De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesuttrykk. Barna må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse. 19

20 Barns Trivsel Det er viktig for oss at alle barna trives i vår barnehage og dette er noe vi jobber mye med. Vi mener grunnlaget for barnas trivsel legges allerede ved besøksdagen før barnehagestart. Det er viktig at barna får et godt inntrykk av barnehagen og kan se frem til barnehagestart. Når innkjøringa starter, prøver vi å tilrettelegge best mulig for hvert enkelt barn. Vi lytter til barna i stor grad og hører hva de ønsker å gjøre og hvordan de oppfatter hverdagen sin. Vi ser at god voksenkontakt er viktig for å bedre trivselen. Dette gjøres ved den hverdagslige samtalen, samlingsstunder, ved måltider, planlagte aktiviteter, dyrestell osv. De minste barna uttrykker sine synspunkter gjennom kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesutrykk. Vi ønsker å skape et godt læringsmiljø som fremmer god helse, trivsel og positiv sosial utvikling. Vi arbeider mot å skape gode relasjoner mellom barn og voksne i barnehagen og skape et godt foreldresamarbeid. De voksne i barnehagen skal se det enkelte barnet, og samtidig kunne lede barnegrupper og pedagogiske prosesser. Østre Toten Kommune har utviklet en handlingsplan mot mobbing, som gjelder for alle barnehager i kommunen. Vi skal arbeide forebyggende mot mobbing og sette inn tiltak for å hindre mobbing i barnehagen, for eksempel observasjon av barnegrupper og samtaler/bevisstgjøring om arbeidet mot mobbing på avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdager. Dette ønsker vi for barna i vår barnehage: (Hentet fra Handlingsplan mot mobbing i barnehagene i Østre Toten Kommune) At vi har et miljø der alle blir møtt med varme, annerkjennelse og oppmuntring, slik at en opplever seg selv som verdifull. At vi har et miljø der alle respekterer hverandre for den man er. Alle barn skal ha venner og noen å leke med. Alle skal oppleve glede og trygghet i barnehagen. At vi har et oppvekstmiljø som styrker barns selvfølelse og som gjør dem godt rustet til å møte verden utenfor. At personalet er bevisste sitt ansvar for å forebygge og sette inn tiltak mot mobbing i barnehagen. At foreldre støtter opp om de holdninger barnehagen fremmer og er gode rollemodeller for sine barn og sammen med barnehagen jobber aktivt for å styrke sine barns sosiale kompetanse. 20

21 Danning gjennom omsorg, lek og læring I Bonderudbakken Gårdsbarnehage skal vi arbeide for et miljø som legger til rette for gode dannelsesprosesser for alle barn. Vi gjør dette ved å ha fokus på å skape en god arena for lek og læring, som er preget av god omsorg og anerkjennelse. I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. (barnehageloven) Rammeplanen og barnehageloven Mål Arbeidsmetoder OMSORG Barn har rett til omsorg, og skal møtes med omsorg Alle barn skal oppleve en trygg barnehagehverdag Barnehagens personale har en Alle barn skal bli sett og yrkesetisk forpliktelse til å handle møtt i tråd med deres aktiviteter omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen behov og muligheter Gi barna varierte utfordringer og rom for meningsfylte Relasjonsbygging barn voksne barn barn LEK Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter Leken har en egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen Gi barna mulighet for gode lekearenaer. Allsidig og variert leketilbud Medvirkning 21

22 SOSIAL KOMPETANSE Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering LÆRING Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære seg og ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barna skal øve opp evnen til å: - vise omsorg - lytte til hverandre - samarbeide - konfliktløsing Gi barna mulighet til å delta i meningsfylte aktiviteter i et fellesskap med jevnaldrende Gi barna erfaringer med å samhandle positivt med andre i ulike situasjoner Barna skal få oppleve gleden av å lære og mestre i barnehagen Steg for steg Vise og utrykke følelser Bøker og sanger Bruke hverdags situasjoner som vente på tur, trøste, vise omsorg og vise hensyn Samlingsstunder Gjennom samspill og lek med andre Barns medvirkning Turer i naturen og nærområder Dyrestell Samlingsstund Temaer 22

23 Ledelse på flere plan Personalet Barnehagen skal preges av god kommunikasjon, medvirkning, anerkjennelse og gode informasjonsrutiner. Dette vil vi oppnå gjennom: - daglig kontakt - personal- og foreldremøter - årsplan og informasjonshefte - månedsplan og oppslag på døra - muntlige og skriftlige beskjeder i barnas hyller - Barnehagens hjemmeside og e-post - planlegging, vurdering og dokumentasjon - samarbeid med eksterne samarbeidspartnere (skole, barnevern, pp- tjenesten, helsestasjon) - kompetanseutvikling - ukebrev - pedagogiske standarder For at personalet skal utvikle sin kompetanse og være best mulig rustet til å ta vare på barna er det viktig at vi jobber bevisst med: - kompetanseutvikling - å utvikle et felles verdigrunnlag - å være gode rollemodeller - møter (avdelingsmøter, ped.leder møter, personalmøter) - planleggingsdager - medarbeidersamtaler - samarbeid - nettverksgrupper Alle de ansatte i barnehagen har taushetsplikt i henhold til barnehageloven 23

24 Planlegging, vurdering og dokumentasjon God planlegging er nødvendig for en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser, samt nærmiljø og naturområder. Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering. Samtale med barn skal også legges til grunn for å sikre barns medvirkning. Foreldrene skal også kunne ha noe innflytelse på barnehagens planlegging. I barnehagen vil mye av planleggingen foregå gjennom møtevirksomhet. Vi har avdelingsmøte jevnlig. I tillegg har vi ped.leder- møter, personalmøter og planleggingsdager. De pedagogiske lederne har kontortid i barnehagen. Vi bruker planleggingsskjemaer der vi fokuserer på innhold, arbeidsmetode og mål for arbeidet vi planlegger. Alle barnehager skal utarbeide en årsplan, denne skal gi informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide for at barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp. Årsplanen fastsettes av samarbeidsutvalget. I tillegg til årsplan har vi månedsplaner. Barnehagen må også forholde seg til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, samt Den gode barnehage- permen, som er utarbeidet av Østre Toten kommune. Systematisk vurdering legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon i utvikling. Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, kompetanse og taus kunnskap som det er viktig å sette ord på og reflektere over for å legge grunnlag for videre kvalitetsutvikling. Barnehagen vil fortløpende vurdere arrangementer og pedagogiske opplegg. Avdelingsmøter og personalmøter vil bli brukt til slik vurdering. Vi har egne kvalitetsdokumenter vi bruker. Barneintervju er en metode vi vil bruke for å vurdere barnehagens virksomhet. Vi legger ut ukebrev på barnehagens hjemmeside, der vi forteller om hva vi har gjort i uken som har gått. I tillegg til den interne vurderingen av barnehagens arbeid, har barnehagesjefen for Østre Toten kommune en årlig tilsynsrunde i barnehagen. I vår barnehage, i likhet med alle andre barnehager, er dokumentasjon viktig. Det er viktig for oss at vi kan gå tilbake og se på positive og negative erfaringer med arbeidet vi har gjort. Det positive er viktig å videreføre, og det negative kan endres til det bedre. En del av dette vil dere få et innblikk i på ukebrevet som blir lagt ut på hjemmesiden. Rammeplanen sier blant annet følgende om dokumentasjon: Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling I barnehagen har vi valgt å benytte oss mye av bilder som dokumentasjon. Vi lager innimellom plakater og hefter med bilder og eventuelt tekst fra diverse turer og gjøremål i barnehagen. Hjemmesiden er også et forum hvor bilder og tekst utgjør viktig dokumentasjon. Hjemmesiden er passordbeskyttet, kun foreldre og ansatte har tilgang. Alle foresatte har mulighet for å reservere seg fra fotografering av deres barn. Uansett vil vi være varsomme ved bruk av bilder og tekst på barnehagens nettside, dette for å forhindre eventuell misbruk av bildene, og at vi er varsomme hva vi legger ut av tekst. 24

25 Overgang fra barnehage til skole Barnehagen skal i samarbeid med skolen legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt SFO. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Barnehagen og skolen har laget et opplegg som skal sikre barna gode erfaringer med overgangen fra barnehage til skole. Det er laget et opplegg hvor det er satt opp besøksdager på skole og SFO. Barna skal også få møte sine faddere før de begynner på skolen. Barnehagen sammen med foreldrene fyller ut et overgangsskjema som tar for seg barnets sterke sider, motorikk og selvstendighet og språk, og om det er spesielle ting skolen burde vite om. Dette skjemaet gis til skolen, samtidig som skolen og barnehagen har en overgangssamtale. Dersom barnehagen skal gi skolen informasjon om enkelt barn, skal foreldrene samtykke i dette. Foreldrene må få innsyn i og innflytelse på informasjonsutvekslingen. Samarbeidet må både fokusere på hva barn kan og mestrer og på hva de kan trenge særskilt støtte til. 25

26 5 års klubb Gjennomgående tema: Arbeidsmåter: Rammeplanen: Tall- og språksprell Permen inneholder øvelser og aktiviteter for å trene grunnleggende matematiske begreper og språklig bevissthet. Tallsprell: Rom og posisjon, former, antall og telling, mønster og likheter og mål og vekt. Barnehagen kan understøtte barnets glede ved å leke med språket, først og fremst ved å være oppmerksom på språkleker, glede seg over språkets uante kombinasjonsmuligheter og overraskelser og gi barnets skapende språklige fantasi plass. Språksprell: Oppmerksomhet for lyd, rim og regler, stavelsesdeling, ordanalyse, ord- og setningsbevissthet og morfembevissthet. --- Ukas bokstav: Hver uke tar vi for oss en bokstav og blir kjent med lyden og hvordan den ser ut. I felleskap finner vi ord som begynner på bokstaven. Vi bruker en ABC bok når vi holder på med dette. Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna: - opplever glede over og utforske og leke med tall og former - tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper og erfarer - utforsker og leker med form og mønster - erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne Skrivedans Ved bruk av metoden skrivedans lærer barna riktige, flytende skrivebevegelser. Den består av en bok med konkrete tema (vulkan, rundinger, åttetall, osv) framgangsmåter og variasjoner. Det følger dessuten med musikk- cd til de ulike temaene. Vi starter hvert tema ved å gjøre bevegelser til musikk med kroppen vår, før vi overfører dette til ark. Barna tegner med begge hendene og bruker store bevegelser. Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet. Skrivedans vil ikke bli brukt ved hver samling, men i flere samlinger fordelt utover året. 26

27 Periodetema: Innhold: Aktiviteter: Rammeplanen: Periode: 5 års klubb, meg selv og familien Vi velger oss et klubbnavn. Snakker om hva vi skal lære i løpet av året og snakker om barnas forventninger. Tegner seg selv. Skriver navnet sitt. Familien. Oppgaveark. September. Kroppen Vi lærer om kroppen på varierte måter og lar barna stille spørsmål rundt det de er opptatt av. Utforsking av sansene Lære navnet på noen av de viktigste kroppsdelene Bevegelsesleker/sanger Tegne kroppen på et stort ark, tegne og sette på forskjellige organer i kroppen. Snakke om det vi har inne i kroppen. Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna: utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold Oktober og november. Eventyr og tekstskapning Vi leser og dramatiserer eventyr i fellesskap. Barna får øvelse i å delta muntlig og aktivt i en gruppesammensetning. Etter å ha gjort oss litt kjent med eventyrenes verden, prøver vi oss på å lage egne. Vi bruker konkreter/figurer som hjelper barna å bygge opp fortellingen. Kanskje kan vi dramatisere det for et lite publikum etter hvert Lære å skrive navnet sitt Barna forteller historier som jeg skriver ned på tavlen. På denne måten lærer barna bl.a. om bokstaver, inndeling i ord, setninger, og skriveretning. Oppgaveark. Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna: Får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping. Lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver. Februar og mars. 27

28 Trafikk Vi blir kjent med beltedyret Tarkus fra Trygg Trafikk sine barnhageopplegg. Han har ni belter på ryggen, og når han er i bil har han ti. Tarkus viser stor omsorg for andre og opptatt av hvordan de har det. Det er viktig når vi er i trafikken sammen med mange andre trafikanter. Vi har samlinger med hånddukken Tarkus og ser på plakater av trafikksituasjoner. Vi tar fram passende leker (biler, trafikksignaler..) og snakker om hvordan vi må oppføre oss i forskjellige situasjoner. Kanskje tar vi oss en tur for å prøve oss i trafikken. April. Overgang barnehage skole I denne perioden blir det satt opp besøksdager på skolen. Barnehagen blir med på en besøksdag, de øvrige må foreldrene selv bringe og hente barna. Nærmere informasjon kommer. Det vil også bli satt opp overgangssamtale hvor vi blir enige om hvilken informasjon som skal oversendes skolen. Lese boken Jonas nesten skolegutt og andre bøker med skolestart som tema. Besøk på skolen. Snakke om det å begynne på skolen. Oppgaveark. Overnatting i barnehagen. Avslutningstur. Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Mai og juni. I tillegg til alt dette har vi en bamse ved navn Teo, som barna i tur og orden får med på besøk hjem. Teo har en sekk med alt han trenger for en overnatting eller to, samt en bok til å skrive litt fra besøket i Den som har hatt med Teo hjem får fortelle de andre litt fra helgen i samling. 28