Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen"

Transkript

1 K A PIT TEL 8 Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen Po pu la ri tet og eks pan sjon Men tor skap er en ar beids form som tra di sjo nelt in ne bæ rer at en er fa ren yr kes ut øver hjel per en an nen til å bli dyk ti ge re og mer kom pe tent i sin yr kes ut øv el se. Vi kjen ner men to ren som en sen tral og til trodd per son med høy kom pe tan se som står fram som rol le mo dell og hjel per, for å ska pe ut vik ling og vekst hos en uer fa ren, ny til satt el ler mind re kompe tent kol le ga (Ma thi sen 2009). Sel ve men tor re la sjo nen kan være ufor mell el ler for mell, i form av et or ga ni sert men tor pro gram, og det ek si ste rer en rek ke va ria sjo ner mel lom dis se yt ter punk te ne (Ma thi sen 2008). Men tor ska pet kan ha sin plass i en ut dan nings- og yr kes sam men heng, det kan være en ar beidsform in nen for en fri vil lig or ga ni sa sjon el ler en støt te ord ning for mennes ker med so sia le ut ford rin ger og be hov. Et men tor skap opp trer med and re ord i uli ke for mer og må opp fat tes som et kon tekst av hen gig el ler kon tekst føl somt fe no men (ibid.). In ter na sjo nalt kom mer den øken de bru ken av men tor skap i or ga nisa sjons ut vik ling og le der ut vik ling sær lig til syne gjen nom for ma li ser te men tor ord nin ger el ler men tor pro gram (Clutterbuck og Megginson 2000, Kla sen og Clutterbuck 2002, Mur ray 2001, Phil lips og Stromei 2001). Vi kan også re gist re re at men tor skap som forsk nings- og fag felt ut vik les og ut brer seg (Al len og Eby 2007, Ragins og Kram 2007). Det fore lig ger i dag

2 168 in ter es sant fag lit te ra tur og vi ten ska pe li ge ar bei der som do ku men te rer forsk nings re sul ta ter og teg ner et bil de av den sam me eks pan sjo nen (Al- Benabou 2000, Garvey, Stokes og Megginson 2009). I Nor ge mø ter vi be gre pet og fe no me net i sko le, bar ne ha ge, høy ere ut dan ning, næ rings liv, id rett, so si al om sorg, hel se ve sen og ung domsar beid (AFF 2005, Ag der forsk ning 2005, BI Han dels høy sko len 2010, Byg de forsk ning 2005, Det Nor ske Ve ri tas 2010, Frans son og Gus tafs son 2008, Ma thi sen 2008, Ma thi sen og Øgaard 2003). Be gre pet er i ferd med en men tor er, og hva et men tor skap drei er seg om. Det er en da til de som hev der at or det mentoring er blitt et eks em pel på «jå le norsk» 1 el ler på gam mel prak sis, slik at den vir ker noe mer mo der ne. Te ma et for den ne ar tik ke len er men tor be gre pet og an ven del sen av det te i yr kes- og ut dan nings sam men heng. I ar tik ke len drøf tes be grepet ved å set te det inn i en his to risk sam men heng, og vi ser på bru ken av be gre pet i uli ke kon teks ter. Kon kret be sva res føl gen de tre spørs- norsk sam men heng, og hvor dan opp fat tes og bru kes men tor be gre pet der hvor men tor skap ut øves? Vi vil i det føl gen de fo ku se re på det for mel le men tor ska pet, som gjer ne be skri ves som men tor ord nin ger el ler men tor pro gram, og tar ikke opp de bat ten om av gren sing mot and re ty per pro fe sjo nel le samta le for mer som eks em pel vis vei led ning, coach ing og råd giv ning. Et his to risk til ba ke blikk An tik kens Men tor en sør ge lig fi gur Or det men tor har gres ke røt ter. el ler 2 be står av led det men, som be tyr «en som ten ker», og tor så er men tor en mann som ten ker (Ro berts 1999). His to ri en gir man ge eksemp ler på be tyd nin gen av be gre pet men tor, men den mest kjen te for tellin gen, som også lan se rer or det men tor, er fra den gres ke my to lo gi en. I epo set «Odys se en» (ca f.kr.) be skri ver for fat te ren Homér hvor dan Odys sevs, kon gen av Ithaca, gjør seg klar til å sei le ut på sin kri ger-

3 Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen 169 ferd mot Tro ja (Cowper 2008, Høn ning stad 1978). Slik teks ten gjer ne blir for tol ket, ut pe ker Odys sevs idet han skal rei se, sin klo ke, til trod de og er far ne mann Men tor til å være læ rer, vei le der, venn og sur ro gat far for sin sønn Telemakos. Odys sevs vil for sik re seg om at søn nen, som på det tids punk tet bare er ett år, skal få den nød ven di ge støt ten og hjel pen til å hånd te re de ut ford rin ge ne han med ti den vil stå over for. His to ri en for tel ler at kri gen var te i ti år, og at det tok yt ter li ge re ti år før Odys sevs vend te hjem. Telemakos var da blitt en ung mann på 21 år som i sin fars fra vær var an svar lig for hus og tje ner skap, og for øko no mi og tes van ske lig for Telemakos, for di skik ken på den ti den var at Odys sevs kone, den vak re Pe ne lo pe, skul le gif tes bort til en an nen. Fri er ne stod klare, og mens de ven tet, tok de for seg av god sets mat og ver di er. Telemakos stod hjel pe løs og så på at ar ven ble øds let bort og god set for falt. Med re fe ran se til den ne for tel lin gen for ank res gjer ne men tor rol len og men tor ska pet. I en rek ke fag bø ker og vi ten ska pe li ge pub li ka sjo ner trek ker man fram his to ri en og my ten om den klo ke Men tor som var i be sit tel se av sær li ge per son li ge egen ska per som mot, klok skap, tillit og til ste de væ rel se, som var for ut set nin ger for å støt te og vei le de Telemakos (Benabou og Benabou 2000, Clutterbuck 2001, Kram 1988, Mur ray og Owen 1991, Megginson og Clutterbuck 2005, Noe 1988, Parsloe og Wray 2000, Shea 2002). av Men tor slik han gjer ne fremstilles (Koocher 2002, Ro berts 1999, 2000). Pa ra dok salt nok er han svært fra væ ren de når Telemakos tren ger ham som mest, og han mis lyk kes langt på vei med det opp dra get han ble på lagt av Odys sevs. Han har mer ka rak ter av en vakt mes ters rol le, enn en vei le der for Telmakos. Men også funk sjo nen som vakt mes ter lyk kes han i li ten grad med. I åre ne da Odys sevs var bor te, var det imid ler tid en kvin ne, gudin nen Athe na, som var Telemakos egent li ge men tor, og som gav ham støt te og råd. Hun ikled de seg Men tors skik kel se, og gjen nom hen nes rol le (An der son og Shan non 1995, Koocher 2002, Ro berts 1999). Men Telemakos forstod ikke hvil ken rol le Athe na had de i for hold til ham, Daughter of Zeus, who [will] alw ays stand by your side and guard you through all your adventures» Athe na var også Odys sevs råd gi ver og guide på den lan ge og strev-

4 170 som me fer den til ba ke til Ithaca. Et ter 20 år kom mer Odys sevs til ba ke. Far og sønn blir gjen for ent, fri er ne jagd ut av kongs går den, og rett ferdig het og or den gjen opp ret tet. Det sto alt så en kvin ne bak. Det er da nær lig gen de å spør re om hva det skyl des at nær mest all men tor lit te ra tur re fe rer til den klas sis ke his tori en om man nen Men tors at ferd og væ re må te, når be gre pets røt ter skal klar gjø res og for ank res. Vi skal se nær me re på to mu li ge for kla rin ger. En mas ku li ni sert men tor En for kla ring vil være at menn i den gres ke an tik ken lite tro lig ville søkt, og langt mind re ak sep tert, vei led ning fra en kvin ne, ikke engang en gud in ne (Koocher 2002). Den tra di sjo nel le opp fat nin gen var at kvin ner mang let døm me kraft og lett lot seg lure, og der for had de be hov for både vei led ning og kon troll av en mann lig au to ri tet (Gardner 1986). Clark (1994) fremholder at «real po wer [for wo men] was Det te kan for kla re hvor for Ho mer vel ger å la Athe na ved man ge an led nin ger ma ni fes te re seg gjen nom skik kel sen Men tor. For kla ringen kan lig ge i at han be skri ves som en per son som had de kva li te ter som venn, en som ikke løy, og som kun ne si ifra på en kraft full måte om nød ven dig. Alt så var han i kraft av sitt kjønn og ryk te et tro ver dig og ak sep ta belt ut gangs punkt for Athenas hjel pe stra te gi. Det skjer med and re ord en mas ku li ni se ring av men tor rol len, hvil ket gjen kjen nes i de ak tig he ten og den mang len de for stå el sen for den klas sis ke teks ten og de klas sis ke kjønns rol le ne ser ut til å ha for plan tet seg og over tid etablert seg som en sann het. to fully recognize and acknowledge the his to ric and cultural roots of mentoring leads to an unreasonable and unseemly masculinization of an early fe mi nist concept created as socially perceptive commentary by Ho mer in ancient ti mes» På en slik bak grunn og med Athenas inn sats i tan ken vil le det kan skje vært rik ti ge re å bru ke det trix, og er stat te Men tor med Mentrix? Fénelons og Homers men tor En an nen for kla ring på det for teg ne de bil det av an tik kens Men tor I 1698

5 Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen 171 pub li ser te for fat te ren Fran çois Fénelon (1893) bo ken. bar ne barn, den sju år gam le her tu gen av Bour gog ne, som var ar ving til tro nen. For tel lin gen han skri ver, tar ut gangs punkt i Odys se en og de to skik kel se ne Men tor og Telemakos og spin ner vi de re på his to ri en. Telemakos, for tel lin gens helt, blir ført gjen nom en rek ke ut ford rin ger, og Men tor føl ger ham som en vis råd gi ver. På de res rei se rundt i Middel ha vet læ rer Telemakos om tål mo dig het, mot, tap per het, ære og enkel het. His to ri en er en dan nings rei se hvor en selv opp tatt ung mann mod nes og ut vik les til en fram ti dig kon ge. Samtidig er bo ken en kommen tar til hvor dan da ti dens unge menn bur de hjel pes i sin ut vik ling og mod ning (Kantzios 2009, Ro berts 1999). opp fat tes som en vi dere ut vik ling av Homers Odys se en, men i rea li te ten er det en kri tikk av Frank ri ke. Det kan imid ler tid sy nes som Fénelon med pe da go gisk teft og kløkt lyk kes i sitt pro sjekt, for his to ri en skal ha det til at hans oppdrag før te til en be ty de lig for bed ring i opp før se len til den bort skjem te her tu gen av Bour gog ne (Fénelon 2009, Ro berts og Chernopiskaya 1999). Sam men hol des de to teks te ne, vil man se at Homers Men tor og Fénelons Men tor langt på vei er to for skjel li ge per so ner (Ro berts og Chernopiskaya 1999). I får man, til for skjell fra i Odys se en, il lust rert en an svars full, til ste de væ ren de og klok men- You will ne ver be bewildered as I have been Men tor, you pet ut vik les ut over 1700-tal let, og Homers og Fénelons Men tor ve ves sam men. Over tid etab le res den tra di sjo nel le opp fat nin gen av Men tor som nett opp. Samtidig for vit rer re fe ran se ne til Fénelons dan nings for tel ling, og de nevn te egen ska pe ne til leg ges Homers Men tor. Det kan også be mer kes at Rouss eau i bo ken Émile (1762) opp lagt har vært in spi rert av Fénelons ide er og tekst, og i bo ken får Émile et eks em plar av som en guide til sin dan nings- Vi kan kon klu de re med at det på den ene si den sta dig er me ningsfullt å knyt te det mo der ne men tor be gre pet til an tik kens Men tor. På den and re si den er de kva li te ter som til leg ges men tor skik kel sen og men torrol len ut fra Homers tekst, mis for stått til tross for den gode in ten sjon.

6 172 mentoring is illusory. Fénelon s Les Aventures de Télémaque is a masterly piece; a continuation of The Odyssey written from an educational vista. It is Fénelon, not Ho mer, who endows his Men tor with the qualities, abilities and attributes that have come to be incorporated into the ac tion of mo dern day mentoring. Sta tus for men tor be gre pet i dag Den ame ri kan ske og eu ro pe is ke men tor I til legg til at men tor be gre pet har hatt en his to risk ut vik ling, har det i. Grensing-Pophal (2004) pe ker på hvor dan opp fat nin ger av au to ri teter, makt, or ga ni sa sjons struk tu rer, le del se, kar rie re og re krut te ring har inn vir ket på ut vik lin gen av men tor rol len. Da vid Clutterbuck hev der i tråd med det te at en vil kun ne re gist re re en in ter es sant for skjell i oppfat nin gen av men tor be gre pet i nord ame ri kansk og eu ro pe isk prak sis og lit te ra tur (Clutterbuck 1998, Clutterbuck 2001, Clutterbuck og Lane 2004, Clutterbuck og Megginson 2000). Han hev der en da til at ame rikansk tenk ning har be gren set ver di der som man øns ker å byg ge opp men tor ord nin ger i en eu ro pe isk kon tekst, for di de grunn leg gen de anta kel se ne den byg ger på, skil ler seg i ve sent lig grad fra de eu ro pe is ke. En nord ame ri kansk opp fat ning av men tor, slik det gjer ne blir be nyt tet tel se. Han har en sen tral po si sjon i or ga ni sa sjo nen og er plas sert ett el ler for ut vik lin gen av protesjeens kar rie re og po si sjo ne ring i or ga ni sa sjo nen. [ ] the traditional, North Ame ri can concept of mentoring is embodied advice, guidance and a helping hand. The term protégé is typically used to describe the relationship, which places relatively litt le emphasis on learning (by either par ty) and a lot on assistance with making the right career mo ves. I mot set ning til den nord ame ri kan ske sko len fo ku se res det i den euro pe is ke tra di sjo nen mer på læ rings ut byt tet og på den pe da go gis ke pro ses sen men tor og pro te sjé gjen nom lø per.

7 Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen 173 [ ] the Eu ro pean concept of mentoring assumes that the men tor has more mentoring relationship is the «parking» of any po wer differences so that the two can deal as equals. As a result, Eu ro pean men tors are almost alw- The purpose of the relationship is primarily learning or development, although a result of learning may well be better career ma na ge ment by Men tors er fa rin ger har av gjø ren de be tyd ning i beg ge tra di sjo ne ne, men i den eu ro pe is ke tra di sjo nen leg ges det sær lig vekt på at men toren ikke skal være en over ord net per son. Be grun nel sen er at det te kan for klud re en god og åpen re la sjon der som men tor er en per son med po si sjon og makt i for hold til pro te sje en. Kla sen og Clutterbuck (2002) fram he ver at de uli ke mål set tin ge ne for et men tor skap får ve sent lig be tyd ning for den fak tis ke ut for min gen og ut øv el sen av men tor rol len. De hev der at den ty de li ge fo ku se rin gen på kar rie re ut vik lin gen i den nord ame ri kan ske tra di sjo nen gjør mentor rol len en di men sjo nal og fø rer til at men tor fram står som en råd giver og fad der med et sær lig an svar for at pro te sje en lyk kes i sin kar rie- men to rens in te grer te rol le (Kla sen og Clutterbuck 2002), vil den nord- ne teg net av en sty ren de, be skyt ten de og ty de lig rol le mo dell. Den eu ro pe is ke men tor rol len, med mål om å styr ke og til ret te leg ge protesjeens læ ring og ut vik lings pro sess, vil ford re en be ty de lig mer vekt leg ge emo sjo nel le og in tel lek tu el le be hov og veks le mel lom å være sty ren de og mer til ba ke truk ket. Den ne dy na mi ske rol len er i tråd med er fa rin ger fra men tor ord nin gen i ledelsesprogrammet Fu tu re (Ag der forsk ning 2005, Ma thi sen 2008). For å un der stre ke dis tink sjo nen mel lom de to tra di sjo ne ne velger Kla sen og Clutterbuck (2002) å be nev ne den nord ame ri kan ske mentoringen spon sor ship mentoring, mens den eu ro pe is ke mentoringen be skri ves som developmental mentoring fra Eu ro pean Mentoring Cen ter, sam men fat tes developmental mentoring

8 174 over gan ge ne(transitions) kan gå beg ge vei er. (Active) Directive (Active) Coach Guardian Goal-setter Challenger Critical friend Guide Protector Intellectual need Collaborator 'Bridge' Role model Listener Emotional need Network 'mode' Catalyst Sounding board Counsellor (Passive) Behaviours Non-directive (Passive) Fi gur 8.1: En at ferds ma tri se som vi ser men to rens in te grer te rol le (Kla sen og Clutterbuck 2002:17). Men tor i in ter na sjo nal fag- og forsk nings lit te ra tur Slik be gre pet blir be nyt tet i in ter na sjo nal fag- og forsk nings lit te ra tur i dag, fram står gjer ne men to ren som den in di vi du el le hjel per 2004, Garvey, Stokes og Megginson 2009, Kram 1985, Ragins og Kram 2007). Han el ler hun er en per son som på den ene si den bi står den enkel te i å ut vik le kom pe tan se og mest re yr kes ut ford rin ger og ut vik le sin kar rie re. På den and re si den hjel per men tor til i protesjeens 3 person li ge vekst og ut vik ling. rer men to ren som en per son som er mer er fa ren og vil lig til å dele sine kunn ska per med en som er mind re er fa ren. «A men tor is one who of fers knowledge, insight, perspective, or wisdom that is especially mer vekt på men tors om sorgs ful le og so sia le rol le og den be tyd nin- er mentee, adept og mentoree. I norsk språk bruk har ut tryk ke ne til nær mel ses vis lik be tyd ning.

9 Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen 175 per son li ge ut vik ling. Lacy (2001) pre- emotional and psychological sup port, di rect assistance with career and pro fes sio nal development, and role modelling [ ]» Men tor skap som virk som het blir be skre vet i lig nen de ven din ger. sen pro te sje en og men to ren gjen nom lø per. som «a developmental, caring, sharing, helping relationship where one per son invests time, know-how and effort in increasing and improving ler der som det eks em pel vis re fe re res til en eks tern el ler in tern mentor, om det er fo kus på kar rie re ut vik ling el ler per son lig ut vik ling, om men tor ska pet er et for ma li sert pro gram el ler en ufor mell re la sjon, eller om det te fore går i et in ves te rings sel skap, på et so si al kon tor el ler i en barnhage. Slik sett er det ikke bare men tor ska pet i seg selv som er pet. the pas sa ge of time and with the demands of the situations in which mentoring occurs, adaptations of the classical men tor protégé dyad have proliferated in order to satisfy particular needs». Men tor i skan di na visk lit te ra tur I skan di na visk lit te ra tur dan ner det seg et bil de av men tor som langt på vei sam sva rer med det Cutterbuck (1998) tid li ge re har be skre vet som «the Eu ro pean concept of mentoring». En gjen nom gang av 15 4 inn fø rings bø ker, hånd bø ker, fag- og læ re bø ker skre vet av skan di navis ke for fat te re be kref ter det te inn tryk ket. Det bør be mer kes at lit tera tu ren det her re fe re res til, er av svært for skjel lig ka rak ter, nivå og sjan ger, og at den ret ter seg mot uli ke mål grup per. Men med ut gangs- Nor ge Sve ri ge 2002, Ahrén 2007, Hen riks son 2006, Nis ses 2008, Ols son 2008, Sand berg 2007, Wikström Dan mark 2004, Poul sen 2008, Toft og Hildebrandt 2009a, Toft og Hildebrandt 2009b.

10 176 For det før s te (1) vi ses det hos samt li ge for fat te re til den klas sis ke Men tor i an tik kens Hel las, hvor en fram he ver den per son li ge hjel per med al der og vis dom, dog i ho ved sak uten å jus te re for Athenas innsats og Fénelons om skri ving. Pedagogiske perspektiver Antikkens og Fénelons mentor Formell mentoring Amerikansk mentortradisjon Den skandinaviske mentor Mester svenntradisjonen Europeisk mentortradisjon Den humanistiske psykologien Fi gur 8.2: Uli ke per spek ti ver i det skan di na vis ke men tor be gre pet. For det and re (2) re fe re res det i over halv par ten av bø ke ne til et mes ter svenn-for hold og en lær ling ord ning med røt ter til ba ke til mid del al derens håndverkslaug (Ma thi sen 2008, Ska gen 2004) og til mo dellæring (Niel sen og Kvaa le 1999). Det te per spek ti vet er van lig vis lite eks pli sitt, men kan opp fat tes som en ba ken for lig gen de for kla rings mo dell. Et tred je (3) per spek tiv, som er fram tre den de i samt li ge bø ker, er det hu ma nis tisk psy ko lo gis ke per spek ti vet (Ro gers 1965). Det te kom mer til ut trykk ved at for fat ter ne fram he ver det op ti mis tis ke men nes kesy net, tro en på per son lig vekst, dia lo gens be tyd ning og til li ten til den en kel tes res sur ser. I til legg vekt leg ges den en kel tes an svar for per sonli ge valg og be tyd nin gen dia lo gen har for å end re og for bed re per sonlig yr kes prak sis.

11 Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen 177 Et fjer de (4) per spek tiv er det Kla sen og Clutterbuck (2002) be skriver som en eu ro pe isk tra di sjon. Sær lig fram tre den de er det to si dige fo ku set på kom pe tan se ut vik ling og per son lig ut vik ling. Gunella Westlander (2008) hev der at de «[ ] praktiska handböckerna vilar på en po si tiv inställning till men tor skap som en väg mot ökat lärande, personlighetsutveckling och förmåga att ta sig fram på livsbanan» (s. 67). ut tryk ker kar rie re plan leg ging og -ut vik ling. Det te fram står imid ler tid mer som et vik tig tema for sam ta le ne enn et over ord net og ty de lig mål for sel ve men tor ska pet. Det sjet te per spek ti vet drei er seg om pe da go gis ke for kla rings model ler og for stå el ses ram mer. I en kel te av bø ke ne ut he ves både men torens rol le som pe da gog og den pe da go gis ke pro ses sen men tor ska pet leg ger til ret te for. På en in di rek te måte fremkommer per spek ti vet ved sis, si tu ert kunn skap, prak sis fel les skap og skjult kunn skap når mentor ska pet og men tors funk sjon og rol le om ta les. En mu lig for kla ring på inn sla get av det te per spek ti vet kan være den inn virk nin gen det vei led nings pe da go gis ke fag mil jø et i de skan di na vis ke land har hatt på mentorskapstenkningen i sko le, hel se sek tor og i of fent lig og pri vat næ rings liv de sis te åre ne. Det er imid ler tid bare i tre av bø ke ne (Kaiser, Kors bæk og Strager 2004, Ma thi sen 2008, Poul sen 2008) at dette pe da go gis ke og dels di dak tis ke per spek ti vet er eks pli sitt og blir satt i sam men heng med men tor rol len og men tor be gre pet. Som det fram går over, er bil det av men tor i skan di na visk lit te ratur sam men satt. Det har blant an net sam men heng med at lit te ra tu ren det her hen vi ses til, va rie rer fra me ta fo ris ke selv ut vik lings bø ker som vekt leg ger per son li ge opp le vel ser og er fa rin ger, til mer teo ri- og forsknings ba ser te fag bø ker. Føl ge lig di ver ge rer språk og pre si sjon be ty de lig når men tor rol len og men tor ska pet be skri ves. Men tor skap på norsk Un der teg ne de har i lø pet av de sis te ti åre ne vært in vol vert i en rek ke men tor ord nin ger i of fent lig og pri vat næ rings liv, og i ut dan nings sammen hen ger (Ma thi sen 2008). Jeg vil her trek ke fram seks eks emp ler 5 5 De ut valg te eks emp le ne er do ku men tert i hen holds vis ar tik ler, bø ker og rap por ter av for fat te ren og på ak tu el le nett si der.

12 178 som vi ser hvor dan men tor skap kan arte seg i en norsk vir ke lig het. gur 8.2 og på den må ten il lust re re hvor dan men tor be gre pet kon kre ti- også om men to ren er en in tern per son i or ga ni sa sjo nen el ler en eks tern PERSPEKTIVER I/E T/V MENTOR- ORDNINGER Antikkens og Fénelons mentor Mester svenntradisjon Den humanistiske psykologien Europeisk mentortradisjon Amerikans mentortradisjonen Pedagogiske perspektiver A. Spesialister på mobilteknologi Technical mentoring I T B. Kvinnelige mellomledere Female Future E T C. Vitenskapelig ansatte ved universitet i Agder og Stavanger Mentorordning for nyansatte I T D. Nyvalgte ordførere MentorPol E T E. Kvinnelige ledere i energibransjen EBLs mentorprogram E T/V F. Kollega i utenlandstjeneste Webbasert bilde- og lydmentoring I V betydeling samsvar noe samsvar lite samsvar Fi gur 8.3: Seks men tor ord nin gers va ria sjon i per spek ti ver, in tern/eks tern (I/E) men tor og til delt/valgt (T/V) men tor. be ty de lig sam svar, noe sam svar, lite sam svar. A. Spe sia lis ter på mo bil tek no lo gi Ved Erics son AB ble det høs ten 2000 etab lert en men tor ord ning under nav net Technical mentoring. Mål set tin gen for ord nin gen var å bi dra til å øke an tal let spe sia lis ter in nen for et tek nisk fag om rå de (Ma thi sen 2001). El le ve in ter ne men to rer ble ut valgt og til delt hver sin pro te sjé av le del sen for pro sjek tet. Sø ke ly set ble satt på kom pe tan se ut vik ling, kva li tets sik ring og in tern kar rie re ut vik ling. Protesjeene var si vil in- av 30-åre ne og had de vik tig spe si al kom pe tan se. Be gre pet technical

13 Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen 179 mentoring ble valgt si den det gav le del sen og men to re ne gode og me- også godt i mar keds fø rin gen utad og inn ad i or ga ni sa sjo nen, og det å være technical men tor gav en sta tus i or ga ni sa sjo nen. B. Kvin ne li ge mel lom le de re Female Fu tu re Ag der star tet opp som en talentmobilisering av kvinner i regi av sam ar beids part ner ne NHO Ag der, Vest- og Aust-Ag der fyl kes kom mu ner og In no va sjon Nor ge i En ve sent lig side ved til delt en eks tern men tor på bak grunn av en matchingsprosess som dels var re sul tat av protesjeenes og men to re nes øns ker (Ma thi sen og Øgaard 2008). Men to rens rol le var å føl ge opp de pro ses ser pro te sje en gjen nom løp, bi stå med råd i van ske li ge valg si tua sjo ner og støt te vedkom men de i kar rie re ut vik lin gen. Men tor ord nin gen skul le støt te opp un der lederutviklingsprogrammets mål om å mo bi li se re ta len ter, bygge opp protesjeenes le der kom pe tan se og etab le re nett verk (Sør heim, Ma thi sen og Høi gaard 2008, Høi gaard og Ma thi sen 2009). 6 C. Vi ten ska pe lig an sat te I 2010 ble det etab lert en men tor ord ning for ny til sat te i vi ten ska pe li ge stil lin ger ved Uni ver si te tet i Ag der og Uni ver si te tet i Stav an ger. Er farings mes sig blir ny ut dan ne de og ny til sat te ofte til delt en rek ke kreven de og va ri er te pe da go gis ke ar beids opp ga ver. Pi lot pro sjek tet har hatt som mål set ting å un der sø ke hvor dan men tor skap som pe da go gisk ar beids form kan gi støt te og ut ford ring i den yr kes mes si ge, fag li ge og per son li ge ut vik lin gen til den ny til sat te i den før s te og vik ti ge fa sen. 7 Men to ren, som er fra eget fag om rå de, har som rol le å bi dra til «å ska pe og hjel pe til ut fors ke protesjeens po ten si al for ut vik ling og vekst, og på den må ten sik re og for bed re kva li te ten på det ar bei det som ut fø res». 8 Jf. Sør heim, Ma thi sen og Høi gaard (2008).

14 180 D. Ny valg te ord fø re re I 2007 inn gikk KS (Kom mu ne nes sen tral for bund) og Uni ver si te tet i Ag der et sam ar beid om å til by en men tor ord ning ved navn Men tor Pol 9 for ny valg te ord fø re re i de to Ag der-fyl ke ne. Be grun nel sen for ordnin gen var at en sta dig øken de pro sent av de sit ten de ord fø rer ne ikke øns ket å fort set te i stil lin gen ved nes te valg, og at det var en ge ne rell opp fat ning blant ord fø rer ne av at rol len som ord fø rer sta dig ble mer kre ven de. Tid li ge re ord fø re re og en kel te råd menn med lang er fa ring sa seg vil li ge til å inn gå i en pool av men to rer som kun ne knyt tes opp mot in ter es ser te ord fø re re. Det ble fram he vet i mar keds fø rin gen av ord nin gen at det te ikke skul le være et al ter na tiv til støt ten det en kel te par ti gav ord fø re ren som po li tisk le der, men et sup ple ment der fo kuset var de ge ne rel le lederutfordringene ved kom men de sto over for som kom mu ne nes øver ste le der. Sen tra le per spek ti ver i men tor ord nin gen vis te seg å være støt te, er fa rings over fø ring, kom pe tan se ut vik ling og mo dellæring. For å ty de lig gjø re den eks ter ne men tor rol len ble matchin gen gjort av KS, og man be stre bet seg på å kob le per so ner med en kon tak ter over kom mu ne- og par ti gren ser. E. Kvin ne li ge le de re i ener gi bran sjen Energibedriftenes Lands for en ing EBL (nå Energi Nor ge) øns ket å gjø re noe med det fak tum at det kun var 18 pro sent kvin ner i ener gibran sjen. I 2009 etab ler te de der for et men tor pro gram 10 med mål setting om å re krut te re kvin ner til topp stil lin ger, men også med in ten sjon om å dem pe stor turn over og gjø re bran sjen mer in ter es sant for kvinner. Pro gram met ret tet seg mot dem som al le re de had de le der opp gaver, mot pro sjekt le de re og kvin ner med pla ner om en le der kar rie re i bran sjen. For å støt te og ut ford re protesjeene var det vik tig å re krut te re kvin ne li ge og mann li ge men to rer som kun ne fram stå som mo del ler, og som ble opp fat tet som aner kjen te og er far ne le de re. Men to re ne og 10 article html article html

15 Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen 181 hø rig het, hvil ket gav et vik tig uten fra pers pek tiv, men som sam ti dig kun ne van ske lig gjø re kon takt. F. Kol le ga i uten lands tje nes te et ni må ne ders opp drag ved en læ rer ut dan nings in sti tu sjon i Kam bodsja, mens ved kom men des men tor i den ne pe ri oden be fant seg i Nor ge. Pro te sje en sto i fare for å mis te kon tak ten med sin men tor og den dagli ge, kon ti nu er li ge for bin del sen med kol le ger som had de be tyd ning for ut veks ling av er fa rin ger og ide er, og som vir ker inn på mo ti va sjon, ut hol den het og triv sel. For å kun ne opp rett hol de men tor re la sjo nen fant ak tø re ne det tjen lig å vi de re fø re den ufor mel le re la sjo nen i en mer for ma li sert form gjen nom web ba sert bil de- og lyd kom mu ni ka sjon via MSN 11 og SKYPE 12. Kom mu ni ka sjons for men ble en eks pe ri mentell pe da go gisk form for langdistansementoring som åp net for en jevnlig og dy na misk kon takt (Ma thi sen og Wer ge land 2009). Te ma tisk sett til un der vis ning og vei led ning. De var gjer ne av en si tua sjons be stemt ka rak ter og på vir ket av for hold knyt tet til både ar beids mil jø, kjønns- gi en men tor og pro te sjé sam men i et vir tu elt men tor skap som åp net for nye pe da go gis ke mu lig he ter (Ma thi sen og Wer ge land 2010). Mang fold og lik hets trekk skap kan fram tre i norsk sam men heng, og på den bak grunn syn lig gjøre vik ti ge egen ska per ved fe no me net (Flyvbjerg 1991, Yin 2003). Som det fram går, er bil det sam men satt og mang fol dig, men kan for kla res som va ria sjo ner over det vi tid li ge re har be skre vet som den skan di navis ke men tor. Hvil ke per spek ti ver ved men tor be gre pet som do mi ne rer i den en kel te men tor ord nin gen, va rie rer og er av hen gig av de be hov og den mål set ting ak tø re ne til en hver tid har. På den ne bak grunn ut vikles det for mel le men tor ska pet, og vi kan langt på vei gjen kjen ne det som eu ro pe isk developmental mentoring 11 Win dows Live Messenger, MSN, er et direktemeldingsnettverk (lynmeldingsnettverk) 12 SKYPE er et da ta pro gram som bru kes til IP-te le fo ni, og som også kan bru kes til mel-

16 182 eks emp le ne (A, B, C, E) er imid ler tid at kar rie re ut vik ling fram står som en vik tig side ved men tor prak si sen. Vi kan alt så se et klart inn slag av den ame ri kan ske tra di sjo nen (spon sor ship mentoring), men her ved at er der imot ikke til ste de. I eks emp le ne fram står mentoring som et kon tekst føl somt og kanskje noe ure gjer lig fe no men, og det kan opp lagt være ut ford ren de for Som en kon se kvens av det te har det i eks emp le ne (A E) vært na turlig å etab le re mø te plas ser for men to re ne, et Men tor fo rum (Ma thi sen 2008). Her mø tes men to re ne i den ak tu el le ord nin gen for å dele er fa ringer, ut vik le men tor rol len og byg ge opp veiledningspedagogisk kompe tan se. Men to re ne har vur dert mø te ne som svært ver di ful le. Sær lig og be gre pe ne og sam men med and re men to rer etab le re en men tor- Et lo kalt kon sen sus be grep? I en me ta ana ly se av men tor be gre pet pro ble ma ti se rer Ro berts (2000) det fak tum at en mang len de pre si se ring av be gre pet og fe no me net gir oss et kom mu ni ka sjons pro blem. Han opp sum me rer med føl gen- know we are talk ing about the same thing?» vi ser av den fore gå en de gjen nom gan gen av men tor be gre pet, står vi gan ske rik tig over for et mang fold av sam men hen ger som be skri ves som men tor skap, og vi mø ter et man ge fa set tert men tor be grep. Det te fø rer iføl ge Ro berts til at for fat te re og fors ke re er i en si tua sjon hvor di lem ma er at det må etab le res en kon sen sus for stå el se av be gre pet. Kon klu sjo nen i den ne ar tik ke len går i mot satt ret ning. Vi kan fast slå at men tor skap ut øves på for mell og ufor mell måte i sko le, id rett, so si alom sorg, hel se ve sen, næ rings liv, ung doms ar beid, kul tur sam men heng kun ne fav ne dis se skif ten de kon teks te ne uten å bli for ge ne rell og i ytter ste kon se kvens me nings løs? Vi kan van ske lig fore stil le oss en etable ring av en norsk stan dard for mentoring, slik det ble for søkt med norsk coach ing (jf. Ma thi sen og Lauv ås 2007).

17 Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen 183 Un der teg ne des er fa rin ger 13 med å ut for me og dri ve for ma li ser te men tor pro gram (Ma thi sen 2008) sy nes sta dig å be kref te be ho vet for nen. Be gre pet technical mentoring som så ble valgt, ga de nød ven di ge sig na le ne, ut løs te me nings ful le as so sia sjo ner, syn lig gjor de sta tus hos de in vol ver te og mar keds før te rol len og ord nin gen på en tjen lig måte skri ve seg selv inn i be gre pet og ord nin gen, slik at de end te opp med et lo kalt kon sen sus be grep. Av slut ning In ten sjo nen med den ne ar tik ke len har vært å bi dra til en ny an se ring av men tor be gre pet og å ak tua li se re og pro ble ma ti se re bru ken av begre pet in ter na sjo nalt og na sjo nalt. De his to ris ke røt te ne gir sta dig mening, men re fe ran se ne er del vis brutt, og hver dags for stå el sen av begre pet kan i be gren set grad dan ne grunn lag for og for ank re men torrol len, men tor funk sjo nen el ler men tor ord nin gen. For stå el sen i in terna sjo nal fag- og forsk nings lit te ra tur er ikke en ty dig, og men tor be grepet fram står ulikt i skif ten de kon teks ter, slik at en kon sen sus for stå el se av be gre pet ver ken sy nes mu lig el ler øns ke lig. I norsk og skan di na visk be skri ves som developmental mentoring, dog med inn slag av spon sor ship mentoring. Opp sum mert er det grunn til å hev de at der som men tor be gre pet skal kom mu ni se re på en me nings bæ ren de måte med dem som inn går i el ler har an svar for et men tor for hold, bør det være si tu ert, prag ma tisk så vel som in ter na sjo na le og na sjo na le på virk nings for hold, men må ka sjon, tro ver dig het og ei er for hold. 13 Opp drags gi ve re i of fent lig og pri vat næ rings liv, f.eks. NHO, Energibedriftenes Lands for en ing, GE Healthcare, Post- og te le til sy net, Erics son AB, Ag der forsk ning,

18 184 Lit te ra tur Ahlström, G. (2002). Men tor skap: er fa ren he ter för per son lig och professionell utveckling Ahrén, G. (2007). Men tor: handboken för både adep ter och men to rer. Stock- Al len, T.D., L.T. Eby, M.L. Poteet, E. Lentz og L. Lima (2004). Career Alred, G., B. Garvey og R. Smith (2000). The Mentoring Pocketbook. An der son, E.M. og A.L. Shan non (1995). Towards a Conceptualisation of Is su es in Mentoring. Lon- Benabou, C. og R. Benabou (2000). Establishing a for mal mentoring program for organizational success., Autum The Re turn of the Men tor: Strategies for Chris ten sen, B. (2005). Vejledning og mentoring: håndbog for men to rer, Clark, G. (1994).. Clutterbuck, D. (1998). Clutterbuck, D. (2001). Clutterbuck, D. og G. Lane (red.) (2004). The Situational Men tor. Al ders hot, Clutterbuck, D. og D. Megginson (2000). Mentoring Executives & Directors. Cowper, W. (2008).. Translated by Wil li am Cowper. TD htm Fénelon, F. (1893). d Aritonoüs Flyvbjerg, B. (1991). Rationalitet og magt. Bind 1. Det kon kre tes videnskap.

19 Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen 185 Frans son, G. og C. Gus tafs son (red.) (2008). in Nor thern Eu ro pe: Comparative perspectives on Promoting Pro fes sional Development Publication. Gard ner, J.E. (1986). Helm. Garvey, B., P. Stokes og D. Megginson (2009). Coaching and mentoring: Grensing-Pophal, L. (2004). Better men tors. Cre dit Uni on Management, female leaders. In ter na tio nal Jour nal of Evidence Based Coaching and Mentoring Hen riks son, B. (2006). Hand bok om men tor skap & men tor pro gram i arbetslivet. Høn ning stad, H. (1978). Jør gen sen, G. og H. Øgaard (2003). Eva lue ring av et men tor pro gram. Kris- Kaiser, B., A. Kors bæk og B. Strager (2004).. Kantzios, I. (2009). kantzios1.html [le se da to ]. Kla sen, N. og D. Clutterbuck (2002). Implementing Mentoring Schemes Knut sen, H. (2001). Men tor: om å få frem det bes te i et an net men nes ke. Kris- nist Construct. (AN ). Kram, K.E. (1985). Mentoring at Work: Developmental Relationships in Kram, K.E. (1988). Mentoring at Work: Developmental Relationships in Lacey, K. (1999). Making Mentoring Happen nal Pub lish ing. Le wis, G. (2000). The Mentoring Man ager Ma thi sen, P. (2001). House. Rap port fra pi lot pro sjekt ved ERICS SON AB, Grim stad (for trolig).

20 186 Ma thi sen, P. (2008). Men tor. Om mentoring i teo ri og prak sis bok for la get. Ma thi sen, P. og B. Wer ge land (2009). Web-ba sert bil de-lyd mentoring Pe da go gis ke mu lig he ter og ut ford rin ger. Di gi tal kom pe tan se, Nor dic Ma thi sen, P. og B. Wer ge land (2010). Web-ba sert bil de-lyd mentoring Pe da go gis ke mu lig he ter og ut ford rin ger. NU2010 Dia log för lärande, ok to ber 2010, Stock holms Uni ver si tet. Ma thi sen, P. og H. Øgaard (2003). men tor ord nin ger i et lederutviklingsprosjekt Ma thi sen, P. og H. Øgaard (2008). Hvem skal ha hvem? Ba lan sert matching av men to rer og protesjeer. se Tidsskrift for øko no mi og le del se Megginson, D. og D. Clutterbuck (2005). Mentoring Mur ray, M. (2001). Jossey-Bass. Mur ray, M. og M.A. Owen (1991). Modernt men tor skap ra tur. Niel sen, K. og S. Kva le (red.) (1999).. Nis ses, P. (2008). Mera men tor skap Noe, R.A. (1988). An investigation of the de ter mi nants of successful assigned mentoring relationships. Ols son, M. (2008). Men tor skap Ott, L. og B.S. Toft (2004). Mentorskabets muligheder til brug i prak sis. Parsloe, E. og M. Wray (2000). Coaching and Mentoring Page. Phil lips, J.J. og L.K. Stromei (2001). Creating Mentoring and Coaching Programs Poul sen, K. M. (2008). Mentor+guiden: om mentorskab og en-til-en-relationer. Ragins, B.R. og K. Kram (2007). Re search and Prac ti ce

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen 60 Lederlegitimitet i revisjonsbransjen Erik Dø ving (dr. oecon.) er før s te ama nu en sis ved Høg sko len i Oslo, økonomiutdanningen. Hans spe si al om rå der er per so nal le del se og kom pe tan se

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet.

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr. 1-2013 Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

«Glokal» kommunikasjon og kultur:

«Glokal» kommunikasjon og kultur: 20 «Glokal» kommunikasjon og kultur: regionale forskjeller i forretningskultur i Norge Gil li an War ner-sø der holm er lek tor og fors ker ved In sti tutt for kom mu ni ka sjon, kul tur og språk ved Han

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser MAGMA 0812 fagartikler 39 Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser Botsøvelser og andre øvelser William E. Graham fullførte mastergraden sin med spesialisering i strategi og ledelse

Detaljer

For mye eller for lite lån? f

For mye eller for lite lån? f 52 fagartikler MAGMA 0612 For mye eller for lite lån? f Betydningen av banker og kreditt i oppgangs- og nedgangstider Ove Rein Hetland har Ph.D. i finans fra Norges Handelshøyskole. Han har vært stipendiat

Detaljer

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Anne Kristin Bø og Sylvi Stenersen Hovdenak Universitetet i Oslo I artikkelen drøfter vi

Detaljer

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi Fag ar tik kel Bir git Svend sen Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Ruth To ve rud Region sen ter for barn og un ges psy

Detaljer

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene INN LED NING Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene Det området vi kaller pedagogisk veiledning el ler bare veiledning i den ne boka, konsentrerer seg om praksisveiledning. Det vil si profesjonell

Detaljer

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Fag ar tik kel Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Na sjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Er det bare hard

Detaljer

Insentiver og innsats F

Insentiver og innsats F 38 Insentiver og innsats F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk og økonomi. Han var en av initiativtakerne til etableringen

Detaljer

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere 4: Ambitiøst, men usammenhængende 5: Ge ne ra sjons skif te 6: Norsk in no va sjons po li tikk? 8: Mye orga ni se ring lite po li tikk 10: Vel vil li ge re ak sjo ner på innovasjonsmeldingen 11: Ut dan

Detaljer

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47 INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 1. Innledning...15 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked...15 1.2 EØS-av ta lens til bli vel se og før

Detaljer

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt 87 92 Trygg he ten kun ne ald ri bli som før hos bar na som opp lev de tys ker nes straf fe ak sjon i Te la våg 1942. Som voks ne har de et spe sielt hjer te

Detaljer

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt 42 fagartikler MAGMA 0612 Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt Lasse B. Lien er professor ved Institutt for Strategi og Ledelse ved NHH. Leder for delprosjektet «Darwin: Bedrifter og Bransjer»

Detaljer

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.»

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.» MAGMA 0310 fagartikler 43 Kina før, under og etter finanskrisen ARNE JON ISACHSEN er professor ved Handelshøyskolen BI og leder for Centre for Monetary Economics Sam men drag Den økonomiske politikken

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM:

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: 38 FAGARTIKLER MAGMA 0909 INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: Øko no mis ke kon se kven ser og for ut set nin ger for over gang til bæ re kraf tig nett ba sert dis tri bu sjon TERJE GAUSTAD

Detaljer

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut 2 0 1 5 F r i l u f t s l å r i v e t s Den ret te vei en ut 56 Villmarksliv April 2015 Etter 20 år på kjø ret byt tet Jan Schøyen (47) ut amfetamin, piller og al ko hol med na tu ren. Nå tar han andre

Detaljer

Innhold. Ak tu el le be gre per som an ven des i fag fel tet spe si al pe da go gikk... 19 Litteratur... 26

Innhold. Ak tu el le be gre per som an ven des i fag fel tet spe si al pe da go gikk... 19 Litteratur... 26 Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogikkens overordnede mål... 17 Ben te I. Borth ne Hvid sten Ak tu el le be gre per som an ven des i fag fel tet spe si al pe da go gikk... 19 Litteratur... 26 Kapittel 2

Detaljer

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Annonsebilag til våre lesere Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Papiravisa er mest populæ Åtte av ti fore trek ker å lese Trøn der-avisa på pa pir i ste det for på net tet. Også

Detaljer

Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1

Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1 Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1 Mari Kris tin Sis jord, Kari Fas ting og Trond Sve la Sand Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité (NIF) har en

Detaljer

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon MAGMA 0311 fagartikler 49 Kompetansemobilisering og egenmotivasjon Lin da Lai ph.d. / dr. oecon., er førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved Institutt for ledelse og or ga ni sa sjon, Han dels høy

Detaljer

Kåre Heggen Høgskulen i Vol da og Høg sko len i Oslo og Akers hus

Kåre Heggen Høgskulen i Vol da og Høg sko len i Oslo og Akers hus BOKMELDINGER 105 sva re på uli ke spørs mål og over for uli ke informantar og respondentar, meir enn på same pro blem stil ling og frå same informantar (til dømes opp føl ging av eit utval på grunn lag

Detaljer

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008 4: Etisk nemnd uten por te føl je 5: Dok tor gra den 6: Kon flikt i EPO 7: In no va sjons forsk ning som prak sis 10: En global ak tør å reg ne med 12: Ki nas nye øko no mi to ty per markeds øko nomi 15:

Detaljer

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len.

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. BO LIG EN BOHEM I BALANSE Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. TEKST: ELIN SCOTT STYLING: TONE KRO KEN FOTO: YVON

Detaljer

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49 Innhold Barnehagen som danningsarena Introduksjon...13 Kapittel 1 Studier av barnehagen som danningsarena sosialepistemologiske per spek ti ver...19 Elin Erik sen Øde gaard og Thor olf Krü ger Danning

Detaljer

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 860 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 In ter vju Møte med en helt På fe rie med Zimbardo Han er man nen bak The Stan ford Pri son Experiment og best sel ge ren

Detaljer

7 løg ner om psy ko te ra pi

7 løg ner om psy ko te ra pi Fag es say 7 løg ner om psy ko te ra pi For skjel len mel lom hva vi psy ko lo ger egent lig gjør og hvor dan vi frem stil ler vår virk som het er på fal len de. For når vi prø ver å imi te re me di si

Detaljer

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F MAGMA 0312 fagartikler 35 Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F Auke Hunneman er før s te ama nu en sis i mar keds fø ring ved BI i Oslo. Han har mas ter grad i øko no mi og doktorgrad

Detaljer

Trend spotting: R. nøkkelen til innovasjonssuksess

Trend spotting: R. nøkkelen til innovasjonssuksess 42 Trend spotting: R nøkkelen til innovasjonssuksess Tor W. An dre as sen, Ph.D., er professor ved Institutt for markedsføring ved Handels høyskolen BI. Andreassen er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole,

Detaljer

Bok mel dinger TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2011, 11(1):97 104

Bok mel dinger TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2011, 11(1):97 104 Bok mel dinger Ce ci lie Jávo Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer. Transkulturell forståelse, veiledning og behandling Oslo: Universitetsforlaget 2010 Jávos bok tar mål av seg til å

Detaljer

Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F

Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F 42 fagartikler MAGMA 0313 Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F Jan Ivar Fredriksen er førstelektor ved Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI med arbeidsoppgaver

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

tjenesteytere F Kob le re og meglere av kunn skap i norsk næ rings liv Sammendrag

tjenesteytere F Kob le re og meglere av kunn skap i norsk næ rings liv Sammendrag MAGMA 0112 fagartikler 23 Kunnskapsbaserte tjenesteytere F Kob le re og meglere av kunn skap i norsk næ rings liv Ragnhild Kvålshaugen er Dr.oecon og førsteamanuensis ved Institutt for strategi og logistikk

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me Vi ten skap og psy ko lo gi Fag ar tik kel Tor kil Ber ge Dis trikts psy kiat risk sen ter Vin de ren, Dia kon hjem met sy ke hus Lars Deh li Pri vat prak sis, Oslo Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut

Detaljer

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger Fag ar tik kel Geir Høst mark Niel sen Jon Vøllestad Eli sa beth Schan che Mor ten Bir ke land Niel sen Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Får jeg det til? En kart leg ging av

Detaljer

Hva inneholder maten vår egentlig?

Hva inneholder maten vår egentlig? Tema Næringsinnhold IKKE SPRØYTET: Cecilie Akrei vil tilby sønnen Aleksander (3) mat med minst mulig plantevernmidler. Derfor kjøper hun helst økologisk. Frukt & grønt Hva inneholder maten vår egentlig?

Detaljer

Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F

Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F 26 fagartikler MAGMA 0512 Fagleder Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk

Detaljer

EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F

EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F MAGMA 0112 FAGARTIKLER 61 EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F ARNE NY GAARD er professor ved Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI og ved Høyskolen i Gjø vik. JA KOB UT GÅRD er stipendiat ved Institutt

Detaljer

Im ple men te rings kva li tet om å få til tak til å vir ke: En over sikt

Im ple men te rings kva li tet om å få til tak til å vir ke: En over sikt Sørlie e Fag ar tik kel Mari-Anne Sør lie, Ter je Ogden, Roar Sol holm og As geir Røyr hus Ol seth Norsk sen ter for stu dier av pro blem atferd og in no va tiv prak sis (At ferds sen te ret) Im ple men

Detaljer

Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080

Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080 Fagessay Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080 Den 26. no vem ber 1942 gjen nom før te noen kvin ner en red nings ak sjon for 14 barn som bod de på det jø dis ke bar ne hjem met i Oslo. Le de

Detaljer

Forord. Min far, vet jeg, var re sul ta tet av et kjær lig hets forhold el ler en kort va rig ro man se (fak tisk antydet far at

Forord. Min far, vet jeg, var re sul ta tet av et kjær lig hets forhold el ler en kort va rig ro man se (fak tisk antydet far at Forord I farfars dødsbo, en liten hybelleilighet i Fredrik Meltzers gate, fant man in gen ting som kun ne be lyse hans liv. Ingen verdisaker, fotografier eller slikt som kun ne an ses å være kjæ re ei

Detaljer

Man nen som ikke kun ne vok se opp Pe ter Pans for fat ter Ja mes M. Bar rie (1860 1937) 548 563

Man nen som ikke kun ne vok se opp Pe ter Pans for fat ter Ja mes M. Bar rie (1860 1937) 548 563 Fag ar tik kel Finn Skår de rud Pro fes sor dr.med., Høg sko len i Lil le ham mer Man nen som ikke kun ne vok se opp Pe ter Pans for fat ter Ja mes M. Bar rie (1860 1937) 548 563 Vi blir ikke oss selv

Detaljer

Hvor dan kan prin sipp er klæ rin gen bi dra til å kvali tets sikre psy ko lo gisk prak sis?

Hvor dan kan prin sipp er klæ rin gen bi dra til å kvali tets sikre psy ko lo gisk prak sis? Fag ar tik kel Andreas Høstmælingen Spesialist i klinisk psykologi Norsk Psykologforening Hvor dan kan prin sipp er klæ rin gen bi dra til å kvali tets sikre psy ko lo gisk prak sis? Prin sipp er klæ rin

Detaljer

Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo

Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo Vedran Music og Helene Toverud Godø I denne artikkelen beskriver vi en gruppe minoritetsetniske gutter

Detaljer

Å være til ste de sam men: Opp merk somt nær vær i psy ko te ra pi

Å være til ste de sam men: Opp merk somt nær vær i psy ko te ra pi Fag ar tik kel Per-Ei nar Binder Jon Vøllestad In sti tutt for kli nisk psy ko lo gi Uni ver si te tet i Ber gen Å være til ste de sam men: Opp merk somt nær vær i psy ko te ra pi Kan opp merk somt nær

Detaljer