Helsefremmende kosthold for kropp og sjel

Transkript

1 Mat som forebygger hjertesykdom Agenda Hjertevennlig kosthold Hypertensjon og kosthold Lipider og kosthold Anti-inflamatorisk kosthold Blodsukkerstabiliserende kosthold Energibalansert kosthold Av klinisk ernæringsfysiolog/ Cand Scient i ernæring Doktorgradsstipendiat, OUS Ullevål Tine Mejlbo Sundfør Hvordan gi veldokumenterte kostholdsråd i praksis på en slik måte at det styrker pasientens tro på mestring, bidra til atferdsendring og reduserer risikoen for HKS? Sunt og godt! Hva er egentlig sunt kosthold? Helsefremmende kosthold for kropp og sjel Økologisk mat Middelhavsmat Lav-karbo Lav-fett Vegetarisk kosthold Super food -Og ofte vet vi hva vi bør velge. 1

2 Vi drømmer om Quick Fix! Hva kreves for å kunne si at vi har en SAMMENHENG? - At noe er vitenskapelig dokumentert Sterke samvariasjoner Tilsvarende funn i mange og ulike typer studier in vitro in vivo dyreforsøk Observasjonelle epidemiologiske studier Intervensjonelle randomiserter, klinisk kontrollerte studier Dose-respons Biologisk sammenheng Intervensjon virker Reviews, systematiske reviews, meta-analyser CASE: Sverre 47 år Dyslipidemi Siste prøve (fastende) Tot.kol: 6,33 HDL: 0,67 LDL: 4,40 Ratio: 9,4 TG: 2,74 Glukose: 5,9 mmol/l BMI: 29,6 (vekt: 99kg og høyde:183 cm), forhøyet livvidde BT: 144/92 (snitt av tre målinger) Øvrige risikofaktorer Arv: Far og fars søsken prematur HKS, død før fylte 65 år Stille sittende arbeidshverdag og lite mosjon, et par gåturer pr uke Ikke røyker Mål ved forebygging av hjerte- og karsykdom Befolkningsstrategi vs individ Primærforebygging vs sekundærforebygging Alle personer med forhøyet kardiovaskulær risiko bør tilbys kartlegging av risikoprofil og råd om levevaner. Når risikoen er større enn de anbefalte intervensjonsgrenser, bør den enkelte også få tilbud om medikamentell behandling (RISIKOTABELL) Kartlegging/vurdering av samlet risiko/ risikoprofil. Spesielle hensyn gjelder for følgende grupper: Primærforebygging for personer under 40 eller over 70 år Sekundærforebyggende tiltak For pasienter med kjent diabetes For personer med betydelig overvekt Hva sier retningslinjene i forhold til kostholdet? Kartlegg kostholdet og la dette være utgangspunkt for de råd som gis Spis: et variert og allsidig kosthold. rikelig av alle typer grønnsaker, frukt og bær. grovt brød og grove kornprodukter. fet og mager fisk regelmessig, både som pålegg og middagsmat. fjørfekjøtt og magre kjøtt- og meierivarer. matoljer og myk og flytende margarin isteden for mettet fett. Begrens: inntaket av mettet fett ved å unngå fete kjøtt- og meierivarer. inntaket av salt ved å velge matvarer med lite salt og unngå ekstra salting. inntaket av sukker og tomme kalorier ved å unngå sukkerholdige drikke, godteri, snacks og andre matvarer med høyt energiinnhold og lavt næringsinnhold. 2

3 «Spis litt sunnere og tren litt mer, også ses vi om 3 måneder» Kontroll etter 3 mnd.: INGEN ENDRING! Hvorfor gjør ikke pasientene som vi sier? - «Spis litt sunnere og tren litt mer, også ses vi om 3 måneder» - Sverre tenker med seg selv: Jeg spiser jo fisk tre ganger i uken og drikker ikke brus og spiser heller ikke sjokolade. Mer trening blir vanskelig med min hektiske jobb i kombinasjon med at jeg sitter i styret i hockeyklubben der sønnen min på 13 år spiller. - Det er vanskelig å få til endring, jeg er egentlig usikker på hva jeg skal endre på, har jo prøvd noen av disse kurene til kona og har ikke klart å gå ned i vekt og forresten tviler jeg på at det hjelper på det der kolesterolet og blodtrykket. Grønnsaksspisersangen (fra Hakkebakkeskogen) Den som spiser pølsemat og kjøttmat hele dagen, han blir så doven og så lat og veldig tykk i magen. Men - den som spiser gulerøtter, knekkebrød og peppernøtter, tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille - han blir så passe mett i magen, glad og lystig hele dagen og så lett i bena at han ikke kan stå stille PREDIMED N Engl J Med Apr 4;368(14): doi: /NEJMoa Epub 2013 Feb 25. Primary prevention of cardiovascular disease with a Mediterranean diet. Estruch R et.al People: 7447 adults at risk of heart disease Groups: Med diet and olive oil Med diet and nuts Low fat diet Outcome: Heart related death, heart attack, stroke or diabetes PREDIMED Study Heart events over 5 years % people had heart event Low fat diet Med diet + nuts Med diet + olive oil Duration: 5 years Year Estruch et al.,

4 PREDIMED Study Survival without diabetes over 5 years (non-diabetic individuals) PREDIMED Results 30% reduction in risk of heart disease Med diet + olive oil Med diet + nuts Low fat diet Salas-Salvadó et al., % reduction in risk of diabetes 27% reduction in risk of heart disease with statin treatment 30% reduction in risk of diabetes with metformin treatment Mediterranean Diet Pyramid Eat more fruit & vegetables Include oily fish (e.g. salmon, herring, sardines) 2-3 times/ week Eat wholegrain bread and cereals instead of white/ low fibre Use olive or rapeseed oils & spreads Add more natural nuts into your diet (e.g. walnuts, almonds or hazelnuts) Reduce red meat intake and eat poultry more often Alcohol in moderation (optional) Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Spis grove kornprodukter hver dag. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. Nøkkelrådene er basert på rapporten Kostråd for å fremme Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. folkehelsen og forebygge Bruk også gjerne fisk som pålegg. kroniske sykdommer fra Nasjonalt råd for ernæring. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Velg (Bruk) matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Velg vann som tørstedrikk. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker. Er dette så enkelt da, i teori og praksis? - Rask kost- og aktivitetsanamnese: Vanlig sunn mat. Ola forteller at han spiser grovt brød, fisk to-tre ganger i uken og at han har kuttet ut melken og verken drikker brus eller spiser sjokolade. Han liker å gå tur og prøver å få til et par runder med kona hver uke. Han skulle gjerne trent mer, men det blir vanskelig med hans hektiske jobb i kombinasjon med at han sitter i styret i hockeyklubben der sønnen hans på 13 år spiller. Sverre og familien har prøvd før de gjorde flere endringer, hvilke av disse har faktisk effekt på vektreduksjon og risiko for HKS? 1) Byttet brød med knekkebrød 2) Kuttet helt ut brus, i helgen også, drakk juice i stedet for 3) Begynte å spise fullkornsris og pasta istedenfor vanlig ris og pasta 4) Byttet ut vanlig yoghurt med yoghurt naturell og tok heller litt honning på toppen 5) Byttet ut cornflaksen og spiste fullkorns branflakes isteden 6) Valgt mørk sjokolade istedenfor melkesjokolade 7) Byttet fra potetgullet til nøtter med eller uten salt som snacks på fredag og lørdags kvelden 8) Gikk alltid trappen istedenfor å ta heis og rulletrapp hvis han var et sted der det var aktuelt 4

5 Start med god kartlegging; Matdagbok Tid Type mat/drikke Mengde Hvorfor Hvilke tanker gjorde du deg mens du skrev matdagbok? På hvilken måte spiser du annerledes? Har du forslag til endringer i forhold til dine kostholdsvaner? Identifiser utfordringene og sett konkrete mål i samarbeid med pasienten. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Spis grove kornprodukter hver dag. La magre meieriprodukter være en del Nøkkelrådene er basert på av det daglige kostholdet. rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. kroniske sykdommer Bruk også gjerne fisk som pålegg. fra Nasjonalt råd for ernæring. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Velg vann som tørstedrikk. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker. I 2011 utgaven av "FRESHFEL FRUIT AND VEGETABLE PRODUCTION, TRADE, SUPPLY & CONSUMPTION MONITOR IN THE EU-27" har Norge lavest Per-Capita forbruk på grønnsaker sammenliknet med 27 EU-land. Norge ligger på en 26.plass på frisk frukt forbruk. Statistikken viser gjennomsnittlig daglig inntak av frukt og grønnsaker i gram. Det er benyttet tall for Forbruket av poteter er ikke inkludert. Høyt blodtrykk... og inntak av frukt og grønt?? DASH N Engl J Med 1997 Resultat Dietary Approaches to Stop Hypertension 459 menn og kvinner med: Diastolisk blodtrykk: mmhg Systolisk blodtrykk: mmhg 3 uker standardisert am. kost Frukt og grønt 8 uker Frukt og grønt + magre melkeprod. + mettet fett Kontroll N Engl J Med 1997 Ingen signifikant endring i vekt, Na eller alkohol inntak i noen av gruppene i studieperioden Hypertensive: SBP/DBP: FG; -7.2/-2.8 og FG m p: -11.4/ kontroll som ref gr Normotensive: SBP/DBP: FG; -0.8/-0.3 og FG m p: -3.5/ kontroll som ref.gr N Engl J Med

6 Konklusjon Et kosthold med mye frukt og grønnsaker, et høyt inntak av magre melkeprodukter og lavt inntak av mettet fett gir like stor reduksjon i blodtrykket som behandling med monoterapi med blodtrykksmedisin ANTIOKSIDANTER & OKSYDERT LDL HYPOTESEN og ENDOTEL AKTIVERING Effekten kan ikke fullt tilskrives noen av enkeltnæringsstoffene Your Guide To Lowering Your Blood Pressure With DASH, US Department og Health and Human Servicece. April Retrievd ) Oksydert LDL-hypotesen Antioksidanter kan utsette ateroskleroseprosessen ved å beskytte LDL mot oksidering. Antioksidanter kan redusere frie radikalers betennelses-fremmende effekter. Antioksidanter ser ut til å kunne beskytte mot skade på endotelveggen. Det foreligger overbevisende dokumentasjon for at et høyt inntak av frukt og grønnsaker minsker risikoen for HKS. 34 Hvilke kostfaktorer har betydning? Antioksidanter Nødvendig for å motvirke skader fra frie radikaler Eksempelvis: Vitamin A (karotenoider, retinol) Vitamin E, Vitamin C Selen (sporstoff) Fytokjemikalier Variasjon er viktig! Frukt og grønnsaker Antioksidanter, men også fytokjemikalier, flavonoider, plantesteroler, alliumstoffer, indoler, fenoler og terpener. Hva er optimalt inntak? 5 om dagen! 1 porsjon = 1 håndfull - Økologisk - Kortreist - Frosne vs friske - De sunneste variantene

7 Er det mye sukker og kalorier i frukt? 100 g sjokolade har i snitt 550 kcal dette tilsvarer 10 mellomstore epler 11 mellomstore appelsiner Nesten 2 hele bokser med druer 1,2 liter/ 6 glass appelsinjuice Fiber Inntak av løselige fiber fra frukt, grønnsaker og belgfrukter er vist å senke kolesterolet. Gjennomsnittlig nedgang i kolesterol er vist å ligge på ca 14 % hos personer med hyperkolestrolemi og på ca 10 % hos personer med normalt kolesterol (Glore et al, J Am Diet Association 1994.) Forklaringsmekanismer Binder seg til gallesalter i tynntarm og øker utskillelsen Biprodukt av fermenteringen av fiber i colon er acetat og butyrat som hemmer kolesterol syntesen i lever Konkret og målbar målsetting, eks Grønnsaker til middag hver dag, tilsvarende 2 håndfuller, 2 porsjoner (dobbel effekt, fortrenger annen mat!!) En frukt som mellommåltid mellom lunsj og middag, en porsjon En gulrot + en tomat sammen med matpakka, en porsjon Smoothie med frosne blåbær, appelsinjuice og ja vanilje yoghurt/ eller ett glass appelsinjuice til frokost Registrer resultatene; mobil, Excel, tabell Dato Antall håndfuller f & g Tallerkenmodellen Hvordan påvirkes blodsukkeret?.næringsinntaket?....kolesterolet?... pris og smak?... Energiinnhold, 1/3 grønnsaker og 1/3 ris 125 g laks = 280 kcal 100 g ukokt ris = g grønnsaker = 30 Totalt: 664 kcal Energiinnhold mer grønnsaker og mindre ris 125 g laks = 280 kcal 50 g ukokt ris = 177 kcal 200 g grønnsaker = 60 kcal Totalt: 517 kcal Energiinnhold med grønnsaker uten ris 125 g laks = 280 kcal 300 g grønnsaker = 90 kcal Totalt: 370 kcal Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Spis grove kornprodukter hver dag. La magre meieriprodukter være en del Nøkkelrådene er basert på av det daglige kostholdet. rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. kroniske sykdommer Bruk også gjerne fisk som pålegg. fra Nasjonalt råd for ernæring. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Velg vann som tørstedrikk. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker. - - Ja, jeg spiser alltid grovt brød. - Hva slags type brød pleier du å spise? - Vanligvis kneip 7

8 Magiske fibre: Hva er beta-glukaner? Oppsummering av helseeffekter kornprodukter Inntak av fullkorn og kostfiber reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer. Mer fullkorn, ikke siktet hvetemel Beta-glukaner: En gruppe polysakkarider som primært finnes i celleveggen i planter og korn. Spesielt mye i havre og bygg Beta-glukaner kan ha flere ulike former, felles er det at de består av glukose som er bundet sammen med β- glykosidbindinger. Jo grovere mel, jo mer beta-glukaner 43 Reduserer kolesterolet EFSA (The European Food Safety Authority): det finnes overbevisende dokumentasjon på at betaglukaner har en kolesterolsenkende effekt. Det presiseres i rapporten til EFSA at produkter som skal bære en slik påstand må bidra med minst 3 g beta-glukan per dag. Konkret og målbar målsetning: 1) Spis havregrøt til frokost 2) Velg brød/knekkebrød i henhold til brødskalaen til lunsj 3) Velg fullkorns pasta Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Spis grove kornprodukter hver dag. La magre meieriprodukter være en del Nøkkelrådene er basert på av det daglige kostholdet. rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. kroniske sykdommer Bruk også gjerne fisk som pålegg. fra Nasjonalt råd for ernæring. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Velg vann som tørstedrikk. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker. Ikke fjern, men bytt fett eller er det ett fett???? 8

9 Kostregistrering, brødmåltidene 1 brødskive m/ Bremyk, salami og agurk 1 skive brød med Bremyk, gulost og paprika 1 glass juice, 2 dl Kcal: 556 Fett: 25,9, mettet fett 18 g Karbohydrat: 54,6 Protein:22,9 1 brødskive m/ kokt skinke, lett Vita og tomat og agurk 1 brødskive m/ Philadelphia light og paprika 1 kiwi Vann, te, kaffe Kcal: 337 Fett: 8,4, mettet fett 5 g Karbohydrat: 42,1 Protein:19,5 Kostregistrering, lunsj 3 knekkebrød Husman ½ avokado (stor) 6 skiver kokt skinke ½ paprika Kcal: 434 Fett: 24,9 g, mettet fett 4,9 g Karbohydrat: 39,3 g Protein: 19,2 g Bytt noe mettet fett med umettet fett Hva slags olje bør jeg velge? Er margarin eller smør best? Kan jeg spise nøtter hver dag? Velg magre kjøtt og meieriprodukter og vær heller litt rausere med usaltede nøtter, avokado, god oliven og rapsolje etc, men ikke øk det totale energiinntaket, konkrete porsjoner. Kjøttdeig (150 g): 290 kcal og 20 g fett Lett-rømme (2 ss): 120 kcal og 12 g fett Taco skjell (3 stk): 165 kcal og 8 g fett Ost (4 ss revet ost): 140 kcal og 11 fett Salat, tomat, agurk, paprika: 30 kcal Salsasaus (3 ss): Mais (4 ss): 60 kcal og 0,5 g fett Sunn og usunn taco Karbonadedeig (150 g ): 160 kcal og 4,5 g fett Kesam/ Drømmelett (2 ss): 30 kcal og 1 g fett Taco skjell (3 stk): 165 kcal og 8 g fett Lett-ost (4 ss revet ost): 110 kcal og 6 g fett Salat, tomat, agurk, paprika: 30 kcal Salsasaus (3 ss): Mais (4 ss ): 60 kcal og 0,5 g fett Totalt: 805 kcal og 51,5 g fett, 41,5 g mett fett Totalt: 585 kcal og 24 g fett, 14 g mettet fe + 1 avokado: (202 kcal og 15 g umettet fett) 9

10 Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Spis grove kornprodukter hver dag. La magre meieriprodukter være en del Nøkkelrådene er basert på av det daglige kostholdet. rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. kroniske sykdommer Bruk også gjerne fisk som pålegg. fra Nasjonalt råd for ernæring. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Velg vann som tørstedrikk. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Spis grove kornprodukter hver dag. La magre meieriprodukter være en del Nøkkelrådene er basert på av det daglige kostholdet. rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. kroniske sykdommer Bruk også gjerne fisk som pålegg. fra Nasjonalt råd for ernæring. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Velg vann som tørstedrikk. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker. Hvordan redusere saltinntaket i praksis? Salt i mat Kjøpebrød: 0,3-0,5 g/skive Kjøttpålegg røkt: 0,5 g/porsjon (20g) Ost: 0,25 (20g) Posesuppe: 0.8-1,2 g/dl Pølse: 1,2 g/pølse (1 stk, 60 g) Pizza: 6-8 g/kjøpepizza per porsjon (1 stk porsjonspizza) Hva bør man velge? Sukker en av dagens største utfordringer i kostholdet! Sukkerholdig drikke Det er vist at inntak av søte drikker er positivt korrelert til fedme. Flytende kalorier gir liten metthetsfølelse Sukker TG Sukker og siktet hvetemel(høy GI) høyt postprandialt blodsukker, 10

11 Inntak av sjokolade og sukkervarer pr. person pr. år fra Sjoklade 2,3 4,6 6,2 7,6 7,9 8,2 8,6 8,3 8,7 Sukker-varer 1,9 2,7 3,7 4,3 4,2 4,6 4,8 4,6 4,5 Totalt 4,2 7,3 9,9 11,9 12,1 12,7 13,5 12,9 13,2 Kilde: Norske Sjokoladefabrikkers Forening Hvor kommer sukkeret fra? Nektar og syltetøy 21 % Fløteprodukter Yoghurt 4 % Annet 4 % Brus og saft 42 % - Og vi må jo kunne kose oss litt i helgen!?! - Spør spesielt om helgekos og antall kosedager 3 % Sukker/honning 10 % Kaker Godter 7 % 9 % Over 70% kommer fra mat som ikke gir noen nyttige næringsstoffer... Det er hverdagen som teller og det er sunt og kose seg.. Hvor mange hverdager har du? Råd nr 9: Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. Hva er gjennomsnittlig energibehov for en mann og en kvinne? Hvor mange kalorier er det i en porsjonspizza, ½ liter eplejuice og en pose småsulten? 3 x 0,5 liter Totalt??? 11

12 Råd nr 9: Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. Hva er gjennomsnittlig energibehov for en mann og en kvinne? Hvor mange kalorier er det i en porsjonspizza, ½ liter eplejuice og en pose småsulten? Ca.900 kcal Ca. 750 kcal 1 liten pose a 250 g ca kcal Råd nr 9: Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. Hva er gjennomsnittlig energibehov for en mann og en kvinne? Hvor mange kalorier er det i en porsjonspizza, ½ liter eplejuice og en pose småsulten? Ca.550 kcal Ca. 330 kcal 100 g peanøtter = 650 kcal 3 x 0,5 liter ½ pizza + masse salat 2 x 0,33 liter Totalt 3350 kcal Totalt 1530 kcal Fysisk aktivitet har størst effekt på HDL De som tror at de ikke har tid til fysisk aktivitet må før eller senere avsette tid til sykdom Edward Stanley ( ) Sunt & godt en mulig kombinasjon!!! Oppsummering Kostanamnese Motivasjon Målsetting med konkrete delmål som evalueres fortløpende Lag en individualisert kost- og treningsplan Ansvaret over på pasienten: Hva er det eventuelt som ikke fungerer Hvordan skal du få dette til å fungere Oppfølging, oppfølging 12

13 Det er aldri for sent! Og små endringer gir stor forskjell over tid. 13