Mat som forebygger hjertesykdom. Hvorfor er ikke dette nok? Hvorfor gjør ikke pasientene som vi sier? Hvorfor er ikke dette nok?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mat som forebygger hjertesykdom. Hvorfor er ikke dette nok? Hvorfor gjør ikke pasientene som vi sier? Hvorfor er ikke dette nok?"

Transkript

1 Mat som forebygger hjertesykdom Agenda Hjertevennlig kosthold Hypertensjon og kosthold Lipider og kosthold Anti-inflamatorisk kosthold Blodsukkerstabiliserende kosthold Energibalansert kosthold Av Cand. Scient i Ernæring/ klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør Hvordan gi veldokumenterte kostholdsråd i praksis på en slik måte at det styrker pasientens tro på mestring, bidra til atferdsendring og reduserer risikoen for HKS? Man skulle virkelig tro at. Hvorfor gjør ikke pasientene som vi sier? At et alvorlig hjerteinfarkt vil være nok til å få en person til å slutte å røyke, endre kosthold, trene mer og ta medisinene sine At en reell fare for å miste synet, for amputasjon, hjerteinfarkt, nyreskader og andre komplikasjoner som følger av senskader ved diabetes ville motivere for vektreduksjon og til å ta kontroll over blodsukkeret At det å være så overvektig at det er en trussel for liv og helse skulle gjøre at man klarte å gjøre varig livsstilsomlegging med hensyn på kosthold og trening.. Hvorfor er ikke dette nok? Hvorfor er ikke dette nok? Mange og ofte flere årsaker, Man ser ikke konsekvensene av det man gjør. Man vet ikke hvordan man skal forandre adferd....verken praktisk eller teoretisk.. Man mangler troen på mestring; mislykkede forsøk tidligere, opplever liten støtte etc Har ikke selv forstått at man har et problem eller er ikke klar for endring (stadiemodellen) 1

2 CASE: Ole 47 år Dyslipidemi Kolesterol stigende siste 4 år Siste prøve (fastende) Tot.kol: 6,33 HDL: 0,67 LDL: 4,40 Ratio: 9,4 TG: 2,74 Glukose: 5,69 mmol/l Øvrige risikofaktorer Arv: Far og fars søsken prematur HKS, død før fylte 65 år BT: 144/92 (tre målinger) Stille sittende arbeidshverdag og lite mosjon, et par gåturer pr uke BMI: 26,6 (vekt: 89 kg, høyde: 183 cm) Forhøyet midjemål/livvidde Ikke røyker Mål ved forebygging av hjerte- og karsykdom Befolkningsstrategi vs individ Primærforebygging vs sekundærforebygging Alle personer med forhøyet kardiovaskulær risiko bør tilbys kartlegging av risikoprofil og råd om levevaner. Når risikoen er større enn de anbefalte intervensjonsgrenser, bør den enkelte også få tilbud om medikamentell behandling (RISIKOTABELL) Kartlegging/vurdering av samlet risiko/ risikoprofil. Spesielle hensyn gjelder for følgende grupper: Primærforebygging for personer under 40 eller over 70 år Sekundærforebyggende tiltak For pasienter med kjent diabetes For personer med betydelig overvekt - «Spis litt sunnere og tren litt mer, også ses vi om 3 måneder» - Ola tenker med seg selv: Jeg spiser jo fisk tre ganger i uken og drikker ikke brus og spiser heller ikke sjokolade. Mer trening blir vanskelig med min hektiske jobb i kombinasjon med at jeg sitter i styret i hockeyklubben der sønnen min på 13 år spiller. - Det er vanskelig å få til endring, jeg er egentlig usikker på hva jeg skal endre på, har jo prøvd noen av disse kurene til kona og har ikke klart å gå ned i vekt og forresten tviler jeg på at det hjelper på det derre kolesterolet. Hva er egentlig sunt kosthold? Og hva er best for hjertet? Økologisk mat Middelhavsmat Lav-karbo Lav-fett Vegetarisk kosthold Super food Raw food Lett å bli forvirret? Hva skal vi spise? Så enkelt og så vanskelig... Er gulrøtter fortsatt sunt? Blir vi fete av brød og poteter? Er sukker giftig? Bør vi bare spise bacon og egg? Bør vi i det hele tatt kanskje slutte å spise...? 2

3 Hvem skal vi tro på? Ernæring - en vitenskap, ikke ulike trosretninger Grundig vitenskapelig dokumentasjon Hva kreves for å kunne si at vi har en SAMMENHENG? Sterke samvariasjoner Tilsvarende funn i mange og ulike typer studier in vitro in vivo dyreforsøk Observasjonelle epidemiologiske studier Intervensjonelle randomiserter, klinisk kontrollerte studier Dose-respons Biologisk sammenheng Intervensjon virker Reviews, systematiske reviews, meta-analyser Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer. Pasienter som har en diagnose bør rådføre seg med behandlende lege, klinisk ernæringsfysiolog eller annet helsepersonell. Grønnsaksspisersangen (fra Hakkebakkeskogen) Den som spiser pølsemat og kjøttmat hele dagen, han blir så doven og så lat og veldig tykk i magen. Men - den som spiser gulerøtter, knekkebrød og peppernøtter, tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille - han blir så passe mett i magen, glad og lystig hele dagen og så lett i bena at han ikke kan stå stille Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Spis grove kornprodukter hver dag. La magre meieriprodukter være en del Nøkkelrådene er basert på av det daglige kostholdet. rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. kroniske sykdommer Bruk også gjerne fisk som pålegg. fra Nasjonalt råd for ernæring. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Velg vann som tørstedrikk. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker. - Rask kostanamnese: Vanlig sunn mat. Ola forteller at han spiser grovt brød, fisk to-tre ganger i uken og at han har kuttet ut melken og verken drikker brus eller spiser sjokolade. Han liker å gå tur og prøver å få til et par runder med kona hver uke. Han skulle gjerne trent mer, men det blir vanskelig med hans hektiske jobb i kombinasjon med at han sitter i styret i hockeyklubben der sønnen hans på 13 år spiller. 3

4 Endringssnakk, MI, kartlegging av motivasjon, muligheter og hindringer Har du lyst til å endre din livsstil? Hva motiverer deg? Skalering Hva øker dine sjanser for å lykkes? Fordeler/ ulemper med å endre? Hvilke hindringer ser du? Hvordan overvinne hindringer? Motiverende intervju: Utforske ambivalensen Varier mellom å være ekspert og veileder Start med kartlegging; Matdagbok Tid Type mat/drikke Mengde Hvorfor Hvilke tanker gjorde du deg mens du skrev matdagbok? På hvilken måte spiser du annerledes? Har du forslag til endringer i forhold til dine kostholdsvaner? Identifiser utfordringene og sett konkrete mål i samarbeid med pasienten. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Spis grove kornprodukter hver dag. La magre meieriprodukter være en del Nøkkelrådene er basert på av det daglige kostholdet. rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. kroniske sykdommer Bruk også gjerne fisk som pålegg. fra Nasjonalt råd for ernæring. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Velg vann som tørstedrikk. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker. I 2011 utgaven av "FRESHFEL FRUIT AND VEGETABLE PRODUCTION, TRADE, SUPPLY & CONSUMPTION MONITOR IN THE EU-27" har Norge lavest Per-Capita forbruk på grønnsaker sammenliknet med 27 EU-land. Norge ligger på en 26.plass på frisk frukt forbruk. Statistikken viser gjennomsnittlig daglig inntak av frukt og grønnsaker i gram. Det er benyttet tall for Forbruket av poteter er ikke inkludert. Høyt blodtrykk... og inntak av frukt og grønt?? DASH N Engl J Med 1997 Dietary Approaches to Stop Hypertension 459 menn og kvinner med: Diastolisk blodtrykk: mmhg Systolisk blodtrykk: mmhg 3 uker standardisert am. kost Frukt og grønt 8 uker Frukt og grønt + magre melkeprod. + mettet fett Kontroll N Engl J Med 1997 Ingen signifikant endring i vekt, Na eller alkohol inntak i noen av gruppene i studieperioden 4

5 Resultat Konklusjon Et kosthold med mye frukt og grønnsaker, et høyt inntak av magre melkeprodukter og lavt inntak av mettet fett gir like stor reduksjon i blodtrykket som behandling med monoterapi med blodtrykksmedisin Effekten kan ikke fullt tilskrives noen av enkeltnæringsstoffene Hypertensive: SBP/DBP: FG; -7.2/-2.8 og FG m p: -11.4/ kontroll som ref gr Normotensive: SBP/DBP: FG; -0.8/-0.3 og FG m p: -3.5/ kontroll som ref.gr Your Guide To Lowering Your Blood Pressure With DASH, US Department og Health and Human Servicece. April Retrievd ) N Engl J Med 1997 ANTIOKSIDANTER & OKSYDERT LDL HYPOTESEN og ENDOTEL AKTIVERING Oksydert LDL-hypotesen Antioksidanter kan utsette ateroskleroseprosessen ved å beskytte LDL mot oksidering. Antioksidanter kan redusere frie radikalers betennelses-fremmende effekter. Antioksidanter ser ut til å kunne beskytte mot skade på endotelveggen. Det foreligger overbevisende dokumentasjon for at et høyt inntak av frukt og grønnsaker minsker risikoen for HKS. Hvilke kostfaktorer har betydning? Antioksidanter Nødvendig for å motvirke skader fra frie radikaler Eksempelvis: Vitamin A (karotenoider, retinol) Vitamin E, Vitamin C Selen (sporstoff) Fytokjemikalier Variasjon er viktig! Frukt og grønnsaker Antioksidanter, men også fytokjemikalier, flavonoider, plantesteroler, alliumstoffer, indoler, fenoler og terpener

6 Hva er optimalt inntak? 5 om dagen! Er det mye sukker og kalorier i frukt? 1 porsjon = 1 håndfull 10 mellomstore epler - Økologisk - Kortreist - Frosne vs friske - De sunneste variantene 11 mellomstore appelsiner g sjokolade har i snitt 550 kcal dette tilsvarer Nesten 2 hele bokser med druer 1,2 liter/ 6 glass appelsinjuice Fiber Inntak av løselige fiber fra frukt, grønnsaker og belgfrukter er vist å senke kolesterolet. Gjennomsnittlig nedgang i kolesterol er vist å ligge på ca 14 % hos personer med hyperkolestrolemi og på ca 10 % hos personer med normalt kolesterol (Glore et al, J Am Diet Association 1994.) Forklaringsmekanismer Binder seg til gallesalter i tynntarm og øker utskillelsen Biprodukt av fermenteringen av fiber i colon er acetat og butyrat som hemmer kolesterol syntesen i lever Konkret og målbar målsetting, eks Grønnsaker til middag hver dag, tilsvarende 2 håndfuller, 2 porsjoner (dobbel effekt, fortrenger annen mat!!) En frukt som mellommåltid mellom lunsj og middag, en porsjon En gulrot + en tomat sammen med matpakka, en porsjon Smoothie med frosne blåbær, appelsinjuice og ja vanilje yoghurt/ eller ett glass appelsinjuice til frokost Registrer resultatene; mobil, Excel, tabell Dato Antall håndfuller f & g Tallerkenmodellen Hvordan påvirkes blodsukkeret?.næringsinntaket?....kolesterolet?... pris og smak?... Energiinnhold, 1/3 grønnsaker og 1/3 ris 125 g laks = 280 kcal 100 g ukokt ris = g grønnsaker = 30 Totalt: 664 kcal Energiinnhold mer grønnsaker og mindre ris 125 g laks = 280 kcal 50 g ukokt ris = 177 kcal 200 g grønnsaker = 60 kcal Totalt: 517 kcal Energiinnhold med grønnsaker uten ris 125 g laks = 280 kcal 300 g grønnsaker = 90 kcal Totalt: 370 kcal Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Spis grove kornprodukter hver dag. La magre meieriprodukter være en del Nøkkelrådene er basert på av det daglige kostholdet. rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. kroniske sykdommer Bruk også gjerne fisk som pålegg. fra Nasjonalt råd for ernæring. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Velg vann som tørstedrikk. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker. 6

7 - - Ja, jeg spiser alltid grovt brød. - Hva slags type brød pleier du å spise? - Vanligvis kneip Oppsummering av helseeffekter kornprodukter Inntak av fullkorn og kostfiber reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer. Mer fullkorn, ikke siktet hvetemel 38 Magiske fibre: Hva er beta-glukaner? Beta-glukaner: En gruppe polysakkarider som primært finnes i celleveggen i planter og korn. Spesielt mye i havre og bygg Beta-glukaner kan ha flere ulike former, felles er det at de består av glukose som er bundet sammen med β- glykosidbindinger. Reduserer kolesterolet EFSA (The European Food Safety Authority): det finnes overbevisende dokumentasjon på at betaglukaner har en kolesterolsenkende effekt. Det presiseres i rapporten til EFSA at produkter som skal bære en slik påstand må bidra med minst 3 g beta-glukan per dag. Jo grovere mel, jo mer beta-glukaner Konkret og målbar målsetning: 1) Involvere konen 2) Spis havregrøt til frokost 3) Velg brød/knekkebrød i henhold til brødskalaen til lunsj 4) Velg fullkorns pasta Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Spis grove kornprodukter hver dag. La magre meieriprodukter være en del Nøkkelrådene er basert på av det daglige kostholdet. rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. kroniske sykdommer Bruk også gjerne fisk som pålegg. fra Nasjonalt råd for ernæring. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Velg vann som tørstedrikk. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker. 7

8 Ikke ett fett eller er det ett fett???? Effect of the amount and type of dietary fat on cardiometabolic risk factors and risk of developing type-2 diabetes, cardiovascular disease, and cancer: a systematic review Ursula Schwab, Lotte Lauritzen, Tine Tholstrup, Thorhallur I. Haldorsson, Ulf Riserus, Matti Uusitupa, Wulf Becker Food & Nutrition Research 2014, 58: Bakgrunn The effects of both the amount and quality of dietary fat have been studied intensively during the past decades. Previously, low-fat diets were recommended without much attention to the quality of fat, whereas there is general emphasis on the quality of fat in current guidelines. The objective of this systematic review (SR) was to assess the evidence of an effect of the amount and type of dietary fat on body weight (BW), and risk for type 2 diabetes (T2DM), cardiovascular diseases (CVD), and cancer in healthy subjects or subjects at risk for these diseases. Effect of the amount and type of dietary fat on cardiometabolic risk factors and risk of developing type-2 diabetes, cardiovascular disease, and cancer: a systematic review Ursula Schwab, Lotte Lauritzen, Tine Tholstrup, Thorhallur I. Haldorsson, Ulf Riserus, Matti Uusitupa, Wulf Becker Food & Nutrition Research 2014, 58: Metode/utvelgelse Randomized controlled trials (RCT) and prospective cohort studies (PCS) were included as well as nested case control studies. A few retrospective case control studies were also included when limited or no data were available from other study types. Altogether 607 articles were quality graded and the observed effects in these papers were summarized. OPPSUMMERING RESULTAT - Convincing evidence was found that partial replacement of saturated fat (SFA) with polyunsaturated fat (PUFA) or monounsaturated fat (MUFA) lowers fasting serum/plasma total and LDL cholesterol concentrations - The evidence was probable for a decreasing effect of fish oil on concentration of serum/plasma total triglycerides as compared with MUFA. - Beneficial effect of MUFA both on insulin sensitivity and fasting plasma/serum insulin concentration was considered as probable in comparisons of MUFA and carbohydrates versus SFA, whereas no effect was found on fasting glucose concentration in these comparisons. - Convincing evidence that partial replacement of SFA with PUFA decreases the risk of CVD, especially in men. - Evidence for a direct association between total fat intake and risk of T2DM was inconclusive - Many of the investigated questions remain unresolved, mainly because of few studies on certain outcomes, conflicting results from studies, and lack of high quality controlled studies especifically regarding the effects of the amount and quality of dietary fat on insulin sensitivity, T2DM, low-grade inflammation, and blood pressure. Begrens sukker og siktet hvetemel Sunn høy-karbo Hva er best for helsa?? Sunn Begrens mettet fett lav-karbo 8

9 Bytt noe mettet fett med umettet fett Velg magre kjøtt og meieriprodukter og vær heller litt rausere med usaltede nøtter, avokado, god oliven og rapsolje etc, men ikke øk det totale energiinntaket, konkrete porsjoner. Hva slags olje bør jeg velge? Er margarin eller smør best? Kan jeg spise nøtter hver dag? Kjøttdeig (150 g): 290 kcal og 20 g fett Lett-rømme (2 ss): 120 kcal og 12 g fett Taco skjell (3 stk): 165 kcal og 8 g fett Ost (4 ss revet ost): 140 kcal og 11 fett Salat, tomat, agurk, paprika: 30 kcal Salsasaus (3 ss): Mais (4 ss): 60 kcal og 0,5 g fett Totalt: 805 kcal og 51,5 g fett, Hovedsakelig mett fett Sunn og usunn taco Karbonadedeig (150 g ): 160 kcal og 4,5 g fett Gresk matyoghurt mager (2 ss): 30 kcal og 1 g fett Taco skjell (3 stk): 165 kcal og 8 g fett Lett-ost (4 ss revet ost): 110 kcal og 6 g fett Salat, tomat, agurk, paprika: 30 kcal Salsasaus (3 ss): Mais (4 ss ): 60 kcal og 0,5 g fett Totalt: 585 kcal og 24 g fett, mettet fett + 1 avokado: (202 kcal og 15 g umettet fett) Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Spis grove kornprodukter hver dag. La magre meieriprodukter være en del Nøkkelrådene er basert på av det daglige kostholdet. rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. kroniske sykdommer Bruk også gjerne fisk som pålegg. fra Nasjonalt råd for ernæring. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Velg vann som tørstedrikk. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker. Syntese av essensielle fettsyrer n-6 fettsyrer Enzymer n-3 fettsyrer Omdanningen til EPA og DHA er begrenset hos mennesker, men mer effektiv hos kvinner enn hos menn. Linolsyre 18:2 α-linolensyre 18:3 6-desaturase -Linolensyre 18:3 Octadecatetraensyre 18:4 elongase Dihomo- -linolensyre 20:3 Eikosatetraensyre 20:4 5-desaturase Arakidonsyre 20:4 Eikosapentaensyre 20:5 elongase Adrensyre 22:4 Dokosapentaensyre 22:5 elongase Tetracosatetraensyre 24:4 Tetracosapentaensyre 24:5 6-desaturase Tetracosapentaensyre 24:5 Tetracosaheksaensyre 24:6 53 β-okisidasjon Dokosapentaensyre 22:5 Docosaheksaensyre 22:6 Syntese av eikosanoider AA (EPA) i fosfolipid/diasylglyserol 5- lipoksygenase 12- lipoksygenase Leukotrien LTA 4 (LTA 5 ) Arakidonsyre (EPA) 12-OH-syrer Leukotrien LTB 4 (LTB 5 ) LTC 4 (LTC 5 ) LTD 4 (LTD 5 ) LTE 4 (LTE 5 ) cyklooksigenase Cykliske endoperoksider ulike enzymer Prostaglandin Prostacyklin Tromboksan PGE 2 (PGE 3 ) PGI 2 (PGI 3 ) TXA 2 (TXA 3 ) 9

10 Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Spis grove kornprodukter hver dag. La magre meieriprodukter være en del Nøkkelrådene er basert på av det daglige kostholdet. rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. kroniske sykdommer Bruk også gjerne fisk som pålegg. fra Nasjonalt råd for ernæring. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Velg vann som tørstedrikk. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker. Hvordan redusere saltinntaket i praksis? Salt i mat Sukker en av dagens største utfordringer i kostholdet! Kjøpebrød: 0,3-0,5 g/skive Kjøttpålegg røkt: 0,5 g/porsjon (20g) Ost: 0,25 (20g) Posesuppe: 0.8-1,2 g/dl Pølse: 1,2 g/pølse (1 stk, 60 g) Pizza: 6-8 g/kjøpepizza per porsjon (1 stk porsjonspizza) Hva bør man velge? Sukkerholdig drikke Det er vist at inntak av søte drikker er positivt korrelert til fedme. Flytende kalorier gir liten metthetsfølelse Sukker TG Sukker og siktet hvetemel(høy GI) høyt postprandialt blodsukker, 10

11 Inntak av sjokolade og sukkervarer pr. person pr. år fra Hvor kommer sukkeret fra? Yoghurt 4 % Annet 4 % Sjoklade 2,3 4,6 6,2 7,6 7,9 8,2 8,6 8,3 8,7 Nektar og syltetøy 21 % Brus og saft 42 % Sukker-varer 1,9 2,7 3,7 4,3 4,2 4,6 4,8 4,6 4,5 Fløteprodukter 3 % Totalt 4,2 7,3 9,9 11,9 12,1 12,7 13,5 12,9 13,2 Kilde: Norske Sjokoladefabrikkers Forening Sukker/honning 10 % Kaker Godter 7 % 9 % Over 70% kommer fra mat som ikke gir noen nyttige næringsstoffer... - Og vi må jo kunne kose oss litt i helgen!?! Det er hverdagen som teller og det er sunt og kose seg.. Hvor mange hverdager har du? - Spør spesielt om helgekos og antall kosedager Råd nr 9: Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. Hva er gjennomsnittlig energibehov for en mann og en kvinne? Hvor mange kalorier er det i en porsjonspizza, ½ liter eplejuice og en pose småsulten? Ca.900 kcal Ca. 750 kcal 1 liten pose a 250 g ca kcal 3 x Totalt 3350 kcal 11

12 Fysisk aktivitet har størst effekt på HDL De som tror at de ikke har tid til fysisk aktivitet må før eller senere avsette tid til sykdom Edward Stanley ( ) Sunt & godt en mulig kombinasjon!!! Oppsummering Kostanamnese Motivasjon Målsetting med konkrete delmål som evalueres fortløpende Lag en individualisert kost- og treningsplan Ansvaret over på pasienten: Hva er det eventuelt som ikke fungerer Hvordan skal du få dette til å fungere Oppfølging, oppfølging Det er aldri for sent! Og små endringer gir stor forskjell over tid. 12

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Frukt, grønt og forebygging what s in it for me?

Frukt, grønt og forebygging what s in it for me? Frukt, grønt og forebygging what s in it for me? Gunn Helene Arsky Ernæringsfysiolog cand. scient ghar@bama.no GH Arsky BAMA gruppen AS 2010 1 Helsetilstanden i Norge - nå Av alle dødsfall: Hjerte- og

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

Utviklingen i norsk kosthold

Utviklingen i norsk kosthold Utviklingen i norsk kosthold Lars Johansson Helsedirektoratet HOD 22.11.11 Disposisjon 1. Matvareforbruk 2. Næringsinnhold 3. Hva er særlig viktig? 4. Konklusjon Korn og ris. Matforsyning. Kg/person/år.

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne

Detaljer

Spis riktig (n)yt mer!!!

Spis riktig (n)yt mer!!! SMART MAT FOR DEG MED SARKOIDOSE Små endringer kan gi god effekt! Av klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør Spis riktig (n)yt mer!!! Kan riktig kostholdet minske symptomene, styrke helsen, øke overskudd

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt

Detaljer

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har

Detaljer

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!)

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!) Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!) Lise i et nøtteskall 2 AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Lisevonkrogh.wordpress.com 3 Bramat.no og bratrening.no

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt og livsstilsendring Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt i ung alder Britisk studie har sett på KMI fra 2 års alder relatert til dødelighet i alderen 26-60 år KMI

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Hvordan få menn til å spise grønnsaker og fortsatt bli mette? Sunt og godt - en mulig kombinasjon?

Hvordan få menn til å spise grønnsaker og fortsatt bli mette? Sunt og godt - en mulig kombinasjon? Hvordan få menn til å spise grønnsaker og fortsatt bli mette? Sunt og godt - en mulig kombinasjon? Tine Mejlbo Sundfør Klinisk ernæringsfysiolog Synergi Helse AS Det er aldri for sent! Trenddietter Bedre

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Professor Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og

Detaljer

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Christin Waage, fysioterapeut, MPH Bydel Sagene 24. januar 2012 Helsetilstanden i Norge Vi har fått bedre helse generelt og

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og kirurgiklinikken,

Detaljer

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no

www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Guro B. Smedshaug Seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen Stavanger(gsm@helsedir.no) 9.Januar 2012 13.01.2012 1 Disposisjon Litt om Helsedirektoratet Litt om den

Detaljer

Spis for livet - spis for hjertet

Spis for livet - spis for hjertet Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

MAT OG DIABETES. Kari Hege Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset

MAT OG DIABETES. Kari Hege Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset MAT OG DIABETES Kari Hege Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset UNDERVISNINGSMATERIELL www.shdir.no Ernæring, Kostholdsråd, Grønn resept, Presentasjon kurslederkurs DIABETES TYPE 1 ER

Detaljer

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende? Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1 Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Kosthold ved diabetes

Kosthold ved diabetes Kosthold ved diabetes Lokalsjukehuskonferanse i rehabilitering 2010 Ernæringsfysiolog Hanne Rosendahl Gjessing Voss sjukehus/haukeland Universitetssykehus Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes

Detaljer

Gruppesamling 2. Hovedfokus: Kosthold

Gruppesamling 2. Hovedfokus: Kosthold Gruppesamling 2 Hovedfokus: Kosthold Forrige samling Har dere hatt nytte av det vi snakket om sist? Hva kan du gjøre for å unngå å få diabetes og for å ha kontroll på sykdommen? Er det nødvendig for deg

Detaljer

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat ved Forsker Lisbeth Dahl 19. mai 2011 Maten du spiser gir energi og næringsstoffer Menneskekroppen er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av en rekke

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag» 15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du

Detaljer

Spis for livet Om karbohydrater

Spis for livet Om karbohydrater Spis for livet Om karbohydrater Avdeling for klinisk ernæring, Haukeland sykehus 1 Mer om : 1. Måltidsfordeling og blodsukker. På topp hele dagen? 2. Skiftarbeid og arbeidsytelse 3. Om karbohydrater og

Detaljer

Gode matvaner til ungdom. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth 14. Mars 2011

Gode matvaner til ungdom. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth 14. Mars 2011 Gode matvaner til ungdom Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth 14. Mars 2011 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Du skal handle lunsj - hva bestemmer valget ditt? Du skal handle middag - hva bestemmer

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Matbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten

Matbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten Matbilder Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten Pålegg Peanøttsmør er et veldig energitett pålegg En boks Peanøttsmør inneholder 12,5 sukkerbiter og 200

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter

Detaljer

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt

Detaljer

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS Inspirasjon til Bra Mat for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS INNHOLD Bakt laks med soya, ingefær og chili Bakt torsk med soya, ingefær og chili Ratatouille Rotmos Byggris Salat Havre- og

Detaljer

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus. Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis

Detaljer

Kosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet)

Kosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet) Kosthold og revmatisksykdom Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet) Disposisjon Betennelsesaktig revmatisk sykdom, smerter og kosthold Artrose

Detaljer

Lav-karbokost og diabetes;

Lav-karbokost og diabetes; Lav-karbokost og diabetes; Hva vet vi og hva trenger vi å vite mer om? Diabeteskonferansen 15.oktober 2011 Anne-Marie Aas PhD/ Klinisk ernæringsfysiolog Oslo Universitetssykehus, Aker Ernæringsfaglig medarbeider,

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer