Kunnskap om sykdom eller kunnskap om syke mennesker? Utfordringer knyttet til rammevilkår, kunnskapssyn og praksis i rehabilitering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskap om sykdom eller kunnskap om syke mennesker? Utfordringer knyttet til rammevilkår, kunnskapssyn og praksis i rehabilitering"

Transkript

1 Kunnskap om sykdom eller kunnskap om syke mennesker? Utfordringer knyttet til rammevilkår, kunnskapssyn og praksis i rehabilitering Tor-Johan Ekeland Professor Høgskolen i Volda, Professor II Høgskolen i Molde

2 Peter F. Hjort: «Vi er flinke til å behandle sykdommer, men dårlig til å behandle syke mennesker».. Det er eit gamalt kunnskapsproblem i denne utsegna

3 Korleis veit vi det vi trur vi veit? Kunnskap:.skapt kunnen Vitskap:.skapt viten Vitskapens viktigaste imperativ er stendig å utfordre sine eigne sanningar

4 Modernitetens kunnskapsprosjekt: stemmer kartet med terrenget? Kart = Epistemologi metode Deduksjon Induksjon Terreng = Ontologi Utfordring: å avdekke terrenget og etablere kunnskap som korresponderer Moderniteten Trua på sanninga og metoden Trua på sisteinstansar Trua på avsløringa Trua på framsteget Trua på fridomen

5 Kunnskapsteoretiske problem: Å forveksle kartet med terrenget Ein del av kartet nytta som bilde på heile terrenget At terrenget er historisk At vi sjølv er ein del av terrenget At kartet formar terrenget At vi aldri kjem på utsida Kva slags ontologisk status har fenomena vi studerer? objektontologi? subjektontologi korrespondanse eller legitimitet?

6 Fenomenologien Edmund Husserl Krisa i dei europeiske vitskapane og den transendentale fenomenologien Krisa er at vitskapane berre ser kjensgjerningane, men ikkje meiningsaspekta ved tilværet Implikasjon: Ein subjektlaus medisin (Pasienten har ein kropp vs er ein kropp)

7 Epistemologiske spenninger Metodiske dilemma Subjektivering Ideografisk Forstå Intensjonalitet Kvalitet (telle) Erfaring/livsløp (Recovery) Ekstern validitet Deltakar Nærheit Partikularia Objektivering Universelt Forklare Kausalitet Kvantitet (måle) Erfaring som stat.gjsn. (EBM) Intern validitet Tilskuar Distanse Universalia

8 Den biomedisinske arkitekturen Sjukdom kan avgrensas som universelle einingar Einingane kan reduserast til underliggande patologi og etiologi Biologisk nivå er primært (reduksjonisme) Det kan utviklast spesifikk terapi for spesifikke eininar Diagnose predikerer behandling Implikasjon: sjukdom kan studerast uavhengig av den sjuke personen (modernisert utgåve i evidensbasert medisin) Problem: kulturelle, historiske, subjektive og ideografiske tilhøve fell utanom

9 Det relasjonelle grunnskjemaet Problem Relasjonelt felt Hjelpar Pasient Systemverda Kontekst Livsverda

10 Generaliserbar kunnskap dvs det klienten har til felles med andre med same problem; kan skaffas som skjemaviten (monologisk) Objektivering Hjelpar Pasient Subjetivering Klienten som subjekt, det som er særskilt for dette individet; livsverda; kan skaffast kommunikativt (dialogisk)

11 Objektivering av subjektet Å redusere subjektet (den andre) til noko objektivert (det andre) inneber å skape avstand til den andre som medmenneske Når subjektet blir sett som objekt blir det nekta posisjonen som a speaking I og blir stumt. Objektivering kan opplevast krenkande og skape dårlege vilkår for samarbeid og motivasjon Objektivering kan og bidra til pasifisering sjølvobjektivering og offerrolle

12 Eksempel smerte "an unpleasant sensory and emotional experience associated with actual or potential tissue damage or described in terms of such damage". (IASP)

13 «En kvinne i førtiårene var i økende grad preget av sterke smerter. Smertene var lokalisert i nakke, rygg, underliv, armer og ben. Hun oppsøkte den ene spesialisten etter den andre. Tallrike behandlinger ble oppstartet. Medikamenter, fysioterapi, kiropraktor, akupunktur og andre alternativ ble prøvet. Noen ga forbigående bedring, andre forverring. Situasjonen ble etterhvert desperat. Hun ble også henvist til psykolog uten resultat. Hun fikk innvilget uførepensjon. Til slutt anbefalte hennes gynekolog operasjon. Etterhvert gjennomgikk hun flere operasjoner i underlivet. I brevet fra gynekologen stod det: "Vi har nå fjernet livmoren og eggstokkene. Det kan umulig være mer igjen i underlivet som forårsaker smerte." Kvinnen oppsøkte nå min kollega, en allmennpraktiker. Hun hadde hørt at denne legen var spesielt flink med vanskelige pasienter. Han lyttet. Hun fikk en time noen dager senere, en dag han kunne avsette tid. Han ønsket å sette seg grundig inn i problemene. Etter en lang samtale fulgt av en grundig kroppsundersøkelse, ble min kollega aggressiv. Han merket at det var liten sammenheng mellom hennes beskrivelse og "objektive" tegn til sykdom. Nå ønsket han å avslutte hele samtalen og å be henne finne en annen lege. Det var lite hensiktsmessig å satse så mye tid på en så håpløs pasient. Men han klarte likevel å beholde sin vennlighet. Til slutt stilte han et spørsmål: "Si meg, hva tror du selv er årsaken til dine plager?"

14 Etter en pause svarte pasienten: "Takk for at du er så vennlig. Ingen har tatt seg så mye tid før. Far var alkoholiker. Han mishandlet mor. Mor hadde lite å stille opp med. Jeg var den gangen tenåring. Mor ble mer og mer plaget av hodepine. Far var snillere mot henne når hun var syk. Jeg ble også syk, jeg fikk mye vondt. Når jeg hadde vondt var far og mor snill mot meg og mot hverandre. Jeg har lært meg å være syk fra jeg var liten. Det var eneste måten jeg kunne overleve på.» (Husebø, 1992, s. 230)

15 Menneskets biologi mettet med erfaring Det siste tiåret har empirisk dokumentasjon synliggjort at erfaring i betydning den informasjon et individ gjennom sitt livsløp erverver seg gjennom sansing og handling er grunnleggende biologisk relevant. Erfaring egner seg imidlertid dårlig for standardisert fortolkning, den er alltid en erfaring av noe, for noen, i en unik kontekst Vi vil med denne artikkelen fremheve erfaringenes betydning for helsen. Derved påpeker vi samtidig et behov for å revidere medisinens teorigrunnlag og for nødvendigheten av å integrere denne nye kunnskapen i klinisk praksis, forskning, undervisning og helsepolitikk. Linn Getz, Anna Luise Kirkengen og Elling Ulvestad (2011, TNLF, nr. 7)

16 the crisis in medicine is worsening, not improving it is not the case that modern medicine is ineffective but rather that it has become depersonalised

17 The Asclepion medical system medicine was contextual medicine Å rehabilitere legekunsten er ikkje å avvikle den vitskaplege medisinen, men å utvide den

18 Dagens honnørord: Brukarmedverknad Sjølvhjelp Meistring Myndiggjering (empowerment) eller effektiv omsorg som det også heiter.?

19 Paternalisme Gammal paternalisme: Eksperten veit best Ny paternalisme: Eksperten som ekspert på at du veit best

20 Kva handlar meistring om? Alle dei tilhøve som hemmar eller fremmar personen sine sjansar til å vere aktør i eige liv Materielle Psykologiske Sosiale og kulturelle

21 Faktorer inkludert i mestring Sjølvbilete, sjølvverdi og identitet Tilhørsle, nettverk og sosial støtte Evne og muligheit til kontroll over eige liv Forståing og meining Indre og ytre ressursar.motivasjon vedkjem alt dette

22 Kva handlar myndiggjering om? Å gjere det muleg for folk å vere ansvarlege aktørar i eige liv ved å endre dei makttilhøva som hindrar dette: - Individuelt - Sosialt - Samfunnsmessig og kulturelt

23 Den andre eller ein av dei andre? "Møtet med klienten er alltid møtet med noe ukjent. Å formulere hypoteser og stille diagnoser er å forsøke å inkorporere den andre i din verden og dine kategorier. Dette er dømt til å mislykkes. Det unike andre mennesket kan bare erkjennes ved å lytte og se så åpent som mulig. Forståelsen vokser frem spontant" (Smedslund 1998, s. 1092).

24 Relevante tematiske felt Salutogenese Resilience Recoveryforsking Placebo som helseressurs..alle desse felta handlar om korleis menneskets sjølvhelbredande ressursar bidrar til vekst og utvikling

25 Kap 2.: Kommunikasjon som helseressurs

26 Rehabilitering må legge vekt på det som gjer friskt Salutogenese Å legge vekt på det som fremjar helse Fremje mestring og motstand Sense of coherence (SOC): Forståeleg Handterbart Meiningsfullt (Aaron Antonovsky ( ) Patogenese: Å legge vekt på det som fremmar uhelse Reparere sjukdom Rehabilitering bør ha et salutogenetisk kunnskapsperspektiv

27 Placebo: høyrer subjektiveringa til Gjer seg gjeldande ved all behandling - i gjennomsnitt 35 % av totalverknad Som analgetika er effekten konstant i høve til effekten av det reelle medikamentet (56%) Ved klinisk utprøving av medikament er det ganske vanleg med positiv effekt for 40-60% i placebogruppa, mot 70% eller betre i medikamentgruppa. Positiv placeboeffekt er ikkje betinga av spesielle psykologiske eigenskapar Ein allmenn ressurs som aktiviserer kroppen sine sjølvlekjande evner Eit relasjonelt og kontekstuelt fenomen i behandling Psykoterapi naturell Rehabilitering bør vere forankra i arbeidsmetodar som fremmer utløysing av menneskets eigenhelbredande ressursar

28 Snåsamannen ei placebolegende?

29 Rammevilkår, kunnskap og praksis Rammevilkår vil hemme eller fremje ulik praksisformer Moderniseringsprosessar i offentleg sektor fremjar objektivering og industrielle logikkar

30 Et enklere Norge 24. juni 1999: Regjeringen lanserer programmet Et enklere Norge Det er satt i gang en nasjonal dugnad for å rydde opp. Regjeringen er klar over hvilken byrde innrapporteringen til det offentlige innebærer. Også helsesektoren er pålagt store innrapporteringsplikter. Helsepersonell skal behandle pasienter fremfor å fylle ut unødvendige skjema. Derfor vil regjeringen gjennomgå skjemabelastningen i helsesektoren.

31 Retningslinjer er ikke rettslig bindende, men faglig normerende for valg man anser fremmer god praksis, kvalitet og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet. (.) Ut fra et rettssikkerhetsaspekt, ved eventuelle klagesaker eller tilsyn, vil råd og anbefalinger gitt i retningslinjene bidra til å peke på hva som er å anse som faglig forsvarlig virksomhet. Retningslinjer vil derved stå sentralt i virksomhetenes internkontroll etter helselovgivningen og i Helsetilsynets utøvelse av tilsyn.. ( ) Dersom helsepersonell eller institusjoner velger å fravike anbefalinger i en retningslinje, bør dette dokumenteres og begrunnes.

32 Modernisering har fremja industrielle logikkar (standardisering) Eksempel: Nye styringslogikkar (NPM) Krav om evidensbasert praksis Nye tilsynslogikkar (Accountability og transparence)

33 Styringslogikk New Public Management økonomisk effektivitet marknadstenking management økt vekt på brukar (brukar som kunde ) kvasimarknad (skape marknad der det ikkje føreligg naturleg) nytt språk: venteliste som ordrereserve, epikrise som faktura klinisk arbeid blir produksjonsdata: Resultatdokumentason Refusjonsgrunnlag Benchmarking

34 The ideal The integration of best research evidence with clinical experience and the users preferences.the conscientious, explicit, and judicious use of current best evidence in making decisions about the care og individual patients (Sackett et al, 1996)

35 Kommentar: «Forskingsbasert» er innsnevra lukka kunnskapssyn «Sirklane» er ikkje likeverdige Korleis vert konflikt mellom kunnskapskjeldene handtert? Mindre autonomi større press utanfrå om «evidenslydnad»

36 Kva betyr det at eit tiltak/behandling er evidensbasert? Evidensbasert kunnskap: Systematiske kunnskapsoversikter som gjer sannsynleg at e gruppe som får tiltaket i gjennomsnitt kjem betre ut enn gjennomsnittet av ei tilsvarande gruppe som ikkje får tiltaket Evidensbasert praksis: Implementering av denne kunnskapen gjennom diagnoseutløyste prosedyrar I denne forskinga er subjektet eliminert (kontrollert for)

37 Procrustes seng one-size-fits-all"

38 Kva er ein person? Personar er inntrykksvare Personar fortolkar Personar skaper meining Personar har hukommelse Personar har følelsar Personar er aktive Personar kan reflektere Utfrå desse premissane er det ei underleg hyotese at språkbaserte intervensjonar fra person A til person B i kontekst C på tidspunkt T skulle gi samme respons R på alle tidspunkt for alle personar I alle kontekstar.

39 Tilsynslogikken Frå autonomi til accountability accountability: Praktiker overfor leder Profesjon overfor eiere, eiere overfor politikk, politikk overfor media Frå lukka rom til transparens Frå tillit til overvaking Implikasjon Skal dine handlingar kunne etterprøvast må dei vere dokumenterte Kan bli viktigare å dokumentere at ting er gjort på rette måten, enn at det er godt gjort

40 Press frå utsida NPM (For)brukarmedverknad Accountability Hjelpar Klient EBP Revisjon/Transparens Kvalitetssikringsprosedyrer

41 Endra rammevilkår De politiske tiltakene har, sammen med ny kunnskap og teknologi, ført til grunnleggende endringer i rammebetingelsene for helseprofesjonenes virke. Innskrenkning av helseprofesjonenes faglige frihet er en av disse. (Lian, 2003) Kvalitetsindikatorene er altså med på å gjøre at behandlerne utsettes for en stadig mer presis målstyring både ovenfra og nedenfra, altså en slags (uintendert) knipetangsmanøver. (Ole Berg,2006 s. 86).

42 Samtidig er statens stemme også slik: Frihet og mangfold Framtidas velferdsamfunn må sette enkeltmennesket i sentrum og legge større vekt på frihet, mangfold, brukerinnflytelse og uavhengighet. Ved utformingen av tjenestetilbudet betyr dette meir individuell tilpasning og skreddersøm, og mindre konformitet, standardisering, stoppeklokkeomsorg og ferdige pakkeløsninger (St.mld.nr.25 ( ).. brukernes behov som skal avgjøre hva slags tjenester som skal gis. individuelt tilpassede tilbud. helhetlig vurdering av pasientens behov, og tiltakene må planlegges i samråd med pasienten selv og hans pårørende. St.mld.nr 25, ( )

43 Moderne dillemma Systemverden: (sjukdom) nomotetisk evidensbasert kvalitetssikret produksjonseffektiv Kommunikativ rasjonalitet Standardisering Praksisfeltet Individualisering Teknisk-rasjonell instrumentalitet Standardisert brukermedvirkning? Livsverda: (Sjuk person) brukarmedverkning mestring og myndiggjøring individuell tilpassing

44 Utfordringar i praksis Å få subjektet i tale Skape håp om mestring Skape oppleving av mestring Vedlikehalde tillit til mestringsevne Ei for sterk objektivering eller instrumentell tilnærming kan hemme dette, fordi: Fokuserer patologi/problem framfor ressursar Ignorerer kontekst (lokal og kulturell) Ignorerer subjekt og subjektkraft (agency) Ein kan kurere ein sjukdom, men berre rehabilitere eit subjekt

45 Subjektiveringa før objektiveringa.. Vi ber ikke om utskrifter Forklaringer, diagnoser, prosedyrer Vi ber ikke engang om overbevisninger Vi ber om å bli sett av en annen Vi ber om et ansikt (Stein Mehren 1998) Subjektet må vere førsteperspektivet

Evidensbasert profesjonsutøving? NAV-konferanse 11 mars 2010 Høgskulen i Volda. Tor-Johan Ekeland Professor Høgskolen i Volda

Evidensbasert profesjonsutøving? NAV-konferanse 11 mars 2010 Høgskulen i Volda. Tor-Johan Ekeland Professor Høgskolen i Volda Evidensbasert profesjonsutøving? NAV-konferanse 11 mars 2010 Høgskulen i Volda Tor-Johan Ekeland Professor Høgskolen i Volda Evidens... Eit pluss-ord: Evidensbasert praksis, evidensbasert politik, evidensbasert

Detaljer

Hvordan kan kunnskap om deler gi behandling som heler

Hvordan kan kunnskap om deler gi behandling som heler Hvordan kan kunnskap om deler gi behandling som heler Tor-Johan Ekeland Professor dr.philos. Høgskulen i Volda tje@hivolda.no Forskingsbasert praksis og praksisbasert forsking 21-22. oktober 2010 Oslo

Detaljer

Frå behandling til samhandling Kva slags kunnskap treng vi?

Frå behandling til samhandling Kva slags kunnskap treng vi? Frå behandling til samhandling Kva slags kunnskap treng vi? HUSK Mot samme mål Sandnes 11 mars 2009 Tor-Johan Professor dr.philos. Høgskulen i Volda Korleis veit vi det vi trur vi veit? Kunnskap:.skapt

Detaljer

Myndiggjorte brukere og umynidgjorte hjelpere? Tor-Johan Ekeland Professor dr.philos. Høgskulen i Volda/Høgskolen i Molde (Prof II)

Myndiggjorte brukere og umynidgjorte hjelpere? Tor-Johan Ekeland Professor dr.philos. Høgskulen i Volda/Høgskolen i Molde (Prof II) Myndiggjorte brukere og umynidgjorte hjelpere? Tor-Johan Ekeland Professor dr.philos. Høgskulen i Volda/Høgskolen i Molde (Prof II) tje@hivolda.no Dagens honnørord: Brukarmedverknad Sjølvhjelp Meistring

Detaljer

Medisinen overtar galskapen. Kampen om kunnskapen

Medisinen overtar galskapen. Kampen om kunnskapen Kampen om kunnskapen In all of us lodges the same fuel to light the same fire. And he who has never felt, momentarily, what madness is, has but a mouthful of brains Herman Melville (1819-1891) OLAV H.

Detaljer

Forsking for ny praksis kva trengs?

Forsking for ny praksis kva trengs? Forsking for ny praksis kva trengs? Tor-Johan Ekeland Professor Høgskulen i Volda Beware of false knowledge; it is more dangerous than ignorance. (George Bernard Shaw, 1856-1950) Nasjonalt senter for erfarings

Detaljer

Kva er kunnskap? Tor-Johan Ekeland Professor Høgskolen i Volda

Kva er kunnskap? Tor-Johan Ekeland Professor Høgskolen i Volda Kva er kunnskap? Tor-Johan Ekeland Professor Høgskolen i Volda Fra kunnskap til kvalitetsforbedring Kunnskapssenterts årskonferanse Bergen 5. juni 2009 Aristoteles (384-322 f.kr.): Theôrêsis: tilskuerkunnskap

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Kan pasientenes egne notater i journalen bidra til å fremme pasientperspektivet i behandlingen?

Kan pasientenes egne notater i journalen bidra til å fremme pasientperspektivet i behandlingen? Kan pasientenes egne notater i journalen bidra til å fremme pasientperspektivet i behandlingen? Dora Schmidt Stendal, E-helse konferansen, NSF 17.02.17 Fra pasientens fortelling til pasientens kropp og

Detaljer

Anteriora entandsluckan - olika protetiska lösningar. En evidens-basert tilnærming

Anteriora entandsluckan - olika protetiska lösningar. En evidens-basert tilnærming Anteriora entandsluckan olika protetiska lösningar En evidensbasert tilnærming Ola Hansson Percy Milleding Sven Scholander Asbjørn Jokstad Evidence Based Medicine Evidencebased medicine is the conscientious,

Detaljer

MEISTRING OG MYNDIGGJERING REFORM ELLER RETORIKK? Kåre Heggen Professor Høgskulen I Volda

MEISTRING OG MYNDIGGJERING REFORM ELLER RETORIKK? Kåre Heggen Professor Høgskulen I Volda MEISTRING OG MYNDIGGJERING REFORM ELLER RETORIKK? Kåre Heggen Professor Høgskulen I Volda KVA HANDLAR DET OM? Muligheiter og kunnskapar om meistring Korleis utnytte den sosiale gruppa og dei sosiale kontaktane?

Detaljer

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet

Detaljer

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom Helsepedagogiske utfordringer i møte med mennesker med kronisk sykdom Førsteamanuensis, dr.polit Eva Langeland Høgskolen i Bergen Eva Langeland 1 Disposisjon Introdukjon. Utfordringer relatert til: Holisme

Detaljer

Helsepedagogikk og -didaktikk

Helsepedagogikk og -didaktikk Helsepedagogikk og -didaktikk Behandling, eller helsepedagogikk? Læring Meistring Helsepedagogikk som: - funksjon og praksis -synsmåte, perspektiv - relasjonar og prosessar Didaktikk - didaktisk refleksjon

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt

Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt Samhandlingskonferansen 2015 Førde, 8. april 2015 Geir Sverre Braut Forskingsavdelinga, Helse Stavanger,

Detaljer

Kurs i Helsepedagogikk: 5. mars 2015 Det gode møtet. Kommunikasjon og helsefremjande samtalar

Kurs i Helsepedagogikk: 5. mars 2015 Det gode møtet. Kommunikasjon og helsefremjande samtalar Kurs i Helsepedagogikk: 5. mars 2015 Det gode møtet. Kommunikasjon og helsefremjande samtalar Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna Von Eg grov ned ei von i dag. Gravla henne åleine utan fylgje Ho var ikkje

Detaljer

HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis?

HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis? HELSE FOR ALLE Kva, kven og korleis? Sunn framtid Erfaringskonferanse Stord 26.03.12 Tove Vikanes Agdestein Folkehelsekoordinator Stord kommune Health is usually described in medical language, but it also

Detaljer

Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående?

Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående? Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående? Carl-Johan Fürst, Karolinska Institutet og Krisepsykologi ? Når pasienten kjem til legen har han kanskje fleire bekymringar

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Korleis veit vi det vi trur vi veit? Om ulike kunnskapssyn

Korleis veit vi det vi trur vi veit? Om ulike kunnskapssyn Korleis veit vi det vi trur vi veit? Om ulike kunnskapssyn Tor-Johan Ekeland Professor, dr.philos. Høgskolen i Volda Samhandlingskonferanse Sandnes kommune Det begynte med eit eple.. og deretter det tapte

Detaljer

Kvar vil me med desse tenestene? Om ein helsepolitisk spagat. Trond F. Aarre

Kvar vil me med desse tenestene? Om ein helsepolitisk spagat. Trond F. Aarre Kvar vil me med desse tenestene? Om ein helsepolitisk spagat. Trond F. Aarre Kva dreier spagaten seg om? Sprikande mål for tenesta Sprikande verkemiddel Sprikande forståing av problema Sprikande mål eit

Detaljer

Læraren sin sosiale og emosjonell kunnskap. Knut Ove Æsøy Førstelektor Høgskolen i Østfold, doktorgradsstipendiat NTNU

Læraren sin sosiale og emosjonell kunnskap. Knut Ove Æsøy Førstelektor Høgskolen i Østfold, doktorgradsstipendiat NTNU Læraren sin sosiale og emosjonell kunnskap Knut Ove Æsøy Førstelektor Høgskolen i Østfold, doktorgradsstipendiat NTNU Mi forforståing PhD: Filosofisk undersøking av kunnskapssynet til grunnskulelærar-

Detaljer

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker?

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker? Tromsø 31. mai 2012 Brukermedvirkning Hvordan ser det ut når det virker? Hva er FFO? Bakgrunnsinformasjon: FFO er en paraplyorganisasjon. FFO består i dag av 72 små og store nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner

Detaljer

Intet nytt under solen? På syttitallet. Evidensbasert mindfulness so what? There is a hype out there. ..eller?

Intet nytt under solen? På syttitallet. Evidensbasert mindfulness so what? There is a hype out there. ..eller? There is a hype out there. Evidensbasert mindfulness so what? Tor-Johan Ekeland Professor dr.philos. Høgskulen i Volda og Molde Intet nytt under solen? På syttitallet ACEM..eller? AKMED 1 Det som er nytt

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Evidensbasert sykepleie - en farbar vei?

Evidensbasert sykepleie - en farbar vei? Evidensbasert sykepleie - en farbar vei? Evidensbasert praksis løsning, tragedie eller noe midt i mellom? Hva er evidensbasert medisin/sykepleie? EBM is the conscientious, explicit, and judicious use of

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Motivasjon for læring og meistring. Volda 22.03.2011 Ivar Ørstavik, kommunepsykolog i Herøy. 916 36 698 ivar.orstavik@heroy.kommune.

Motivasjon for læring og meistring. Volda 22.03.2011 Ivar Ørstavik, kommunepsykolog i Herøy. 916 36 698 ivar.orstavik@heroy.kommune. Motivasjon for læring og meistring. Volda 22.03.2011 Ivar Ørstavik, kommunepsykolog i Herøy. 916 36 698 ivar.orstavik@heroy.kommune.no Fagfolk kan ikke definere hvordan folk skal ha det i livet. Vi kan

Detaljer

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi Innhold Innledning... 11 Mottakelighet... 12 Konteksten... 13 Ressurser... 13 Kulturen... 14 Følelser... 15 Mening... 16 Selvtillit... 16 Autonomi... 17 Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling...

Detaljer

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10.

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10. Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga Ola Svein Stugu 15.10.2009 Min tese: Historie er viktig Historia ikkje er nøytral

Detaljer

Profesjonsutøvelse mellom fag, bruker og forvaltning. Ph.d.-studium i helse- og sosialfag

Profesjonsutøvelse mellom fag, bruker og forvaltning. Ph.d.-studium i helse- og sosialfag Profesjonsutøvelse mellom fag, bruker og forvaltning Ph.d.-studium i helse- og sosialfag http://www.nokut.no/no/fakta/nokuts- publikasjoner/tilsynsrapporter/phd-studier/helse-og-sosialfag- Profesjonsutovelse-mellom-fag-bruker-og-forvaltning--Hogskoleni-Molde-og-Hogskulen-i-Volda/

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : BRE200 Utdanning : Institutt for Radiografi Kull : R07 Eksamensdato : 2. Juni 2009 Fagansvarlig/fagansvarleg : Bergliot

Detaljer

12.03.2015. «1 + 1 = 3» Gruppa som læringsarena. Teoretiske perspektiv. Kven kan skildre elefanten? Kva skal til for å lære i gruppe?

12.03.2015. «1 + 1 = 3» Gruppa som læringsarena. Teoretiske perspektiv. Kven kan skildre elefanten? Kva skal til for å lære i gruppe? «1 + 1 = 3» Gruppa som læringsarena Teoretiske perspektiv Helsepedagogikk dag 4 Ved Kari Vik Stuhaug Kven kan skildre elefanten? Fabelen frå austen om ti blinde som skulle skildre elefanten Kva skal til

Detaljer

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og velvære Eva Langeland, Dr. polit, Psykiatrisk sykepleier, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen Eva Langeland,HiB SALUTOGENESE PATOGENESE

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

Muligheter for samarbeidsforskning i vårt helseområde

Muligheter for samarbeidsforskning i vårt helseområde Muligheter for samarbeidsforskning i vårt helseområde Behov for ny kunnskap? Etterspurt kunnskap? Forskingsspørsmål? Gjennomførbart? Hvis ja på alle desse, kva hindrar oss då? Me blir stadig eldre (kilde

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

Skjervheims positivismekritikk og evidensdebatten. NSH-konferansen 2012

Skjervheims positivismekritikk og evidensdebatten. NSH-konferansen 2012 Skjervheims positivismekritikk og evidensdebatten NSH-konferansen 2012 Viktige begrep Positivisme Positivisme-kritikk Deltakar og tilskodar Instrumentalistisk mistak Overtyda eller overtala Positivisme

Detaljer

Samarbeidsdriven innovasjon og forsking på tenester i helse og omsorg

Samarbeidsdriven innovasjon og forsking på tenester i helse og omsorg Samarbeidsdriven innovasjon og forsking på tenester i helse og omsorg Haugesund 13.11.2014 Professor dr. Roar Amdam www.hivolda.no 1 Bodskap Innovasjon er systematisk hardt arbeid over tid, og læring er

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Sogn Regionråd, 19. mars 2014

Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Helse Førde PSYKISK HELSE I EIT FOLKEHELSEPERSPEKTIV Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Emma Bjørnsen Seniorrådgjevar Kva er folkehelse? Definisjon Befolkninga sin helsetilstand og korleis helsa fordeler seg

Detaljer

Ein god leiar er ein god planleggar

Ein god leiar er ein god planleggar Ein god leiar er ein god planleggar Omsorgskonferansen 2015 Molde 23. og 24. september 2015 Roar Amdam www.hivolda.no 1 Planlegging og leiing handlar om makt til å omsette kunnskap til handling. Kan gjerast

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Reflekterande team Oktoberseminaret 2011 Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Bakgrunn Reflekterande team vert nytta som arbeidsmetode i tverrfagleg gruppe ved Familiens Hus i Øygarden

Detaljer

Likemannsarbeid som styrker brukeren

Likemannsarbeid som styrker brukeren Likemannsarbeid som styrker brukeren Felles opplevelse som styrker Erkjennelse og bearbeiding av sjokket Ha noen å dele tankene med Å definere seg selv i forhold til de andre Veien ut av lært hjelpeløshet

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Danning, retorikk og rådgjeving

Danning, retorikk og rådgjeving Ove Eide Danning, retorikk og rådgjeving Rådgjevarsamling 2013 Våre handlinger det vi faktisk gjør er bærere av budskap. Alt vi gjør i forhold til en annen, er kommunikasjon, også det å ikke gjøre noe

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 BAKGRUNN Mange barn strever psykisk Ca 20% har psykisk problemer som forstyrrar dagleg fungering Vanlege problemer: angst, depresjon

Detaljer

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din? FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM Hva kan det gjøre med hverdagen din? Balcova, Tyrkia 2015 ERFARINGSUTVEKSLING Tilbud om et møte til Erfaringsutveksling hvor dere bidrar med deres egne erfaringer

Detaljer

Demens i familien. Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund. Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda

Demens i familien. Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund. Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda Demens i familien Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda Korleis er det å leve med demens i familien? Finst mykje kunnskap

Detaljer

Koordineringsrådet, Levekår, livskvalitet og kartlegging

Koordineringsrådet, Levekår, livskvalitet og kartlegging Koordineringsrådet, 03.12 2015 Levekår, livskvalitet og kartlegging «Det er viktig at kommunene aktivt bruker samfunnsplanlegging og planloven i gjennomføringen av Samhandlingsreformen, ny folkehelselov

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

Eit forskarblikk på prosjektet Sammen om brukerkunnskap

Eit forskarblikk på prosjektet Sammen om brukerkunnskap Eit forskarblikk på prosjektet Sammen om brukerkunnskap Brukarmedverknad i forsking Dr.PH Hildegunn Kven bestemmer kva som er sant? Kunnskap er det sant? Virkelighet er det verkelig? Er erfaringar verkelege?

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Kvalitetssikring av det mellommenneskelege arbeidsmiljøet

Kvalitetssikring av det mellommenneskelege arbeidsmiljøet Side 1 av 6 1. Formål Denne prosedyren skal sikre at det kvart år blir sett i verk minimum eit tiltak for å betre det mellommenneskelege. Mellommenneskelege problemstillingar bør i størst mogeleg grad

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Motiverande Intervju.. Samtale som handlar om endring

Motiverande Intervju.. Samtale som handlar om endring Motiverande Intervju.. Samtale som handlar om endring Kurs i Helsepedagogikk 5. Mars 2015 Aase Borgen Haktorson Tenk på eit problem/ ei utfordring du har i kvardagen Eksempel: «Eg kjem meg aldri i seng

Detaljer

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Stord Hotel 05.11.15 Fylkesmannen i Hordaland

Stord Hotel 05.11.15 Fylkesmannen i Hordaland Stord Hotel 05.11.15 Fylkesmannen i Hordaland Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv og oppleving av eigenverd og meistring. Våre verdiar Likeverd Fordi alle menneske har like stor verdi og

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

Nye krav til digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren Fokus: Samhandlingsreformen. Sesjonsleiar

Nye krav til digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren Fokus: Samhandlingsreformen. Sesjonsleiar Nye krav til digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren Fokus: Samhandlingsreformen Sesjonsleiar Førsteamanuensis Grete Netteland, HSF Arrangør: Knutepunkt for digital kompetanse i forvaltninga helse

Detaljer

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks:

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Korleis auke kvalitet og relevans i allmennmedisinsk forsking? Professor Steinar Hunskår Universitetet i Bergen

Korleis auke kvalitet og relevans i allmennmedisinsk forsking? Professor Steinar Hunskår Universitetet i Bergen Korleis auke kvalitet og relevans i allmennmedisinsk forsking? Professor Steinar Hunskår Universitetet i Bergen Ein slags disposisjon Alt heng saman med alt Eksempel Rammefaktorar Hjernekraft Infrastruktur

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch 08.06.17 Implementering handler om å omsette kunnskap fra forskning til praksis. Flottorp et al. Implementeringsforskning: vitenskap for

Detaljer

«Hjertestartergrupper; mye Joule men lite støt» Alternativt: «Kva bør gjerast med akuttmedisinen i distrikta» (?)

«Hjertestartergrupper; mye Joule men lite støt» Alternativt: «Kva bør gjerast med akuttmedisinen i distrikta» (?) «Hjertestartergrupper; mye Joule men lite støt» Alternativt: «Kva bør gjerast med akuttmedisinen i distrikta» (?) Opplæring av lekfolk i bruk av DHLR i ein utkant i Austevoll 2002-2007 Hordaland Austevoll

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Pedagogisk analysemodell

Pedagogisk analysemodell Pedagogisk analysemodell Problemstilling: Det må vere uvisst kvifor det er avvik mellom noverande og ynskt situasjon Analysemodellen sine fasar ANALYSEDEL Formulering av problemstillingar Målformulering

Detaljer

Når det viktigaste ikkje kan teljast vert det som kan teljast, viktig

Når det viktigaste ikkje kan teljast vert det som kan teljast, viktig Ikkje alt som tel vert talt - Ikkje alt som vert talt tel Tor-Johan Ekeland Professor dr.philos. Høgskulen i Volda/Høgskolen i Molde (Prof II) tje@hivolda.no Når det viktigaste ikkje kan teljast vert det

Detaljer

SOS3003 Eksamensoppgåver

SOS3003 Eksamensoppgåver SOS33 Eksamensoppgåver Gjennomgang våren 24 Erling Berge Vår 24 Gjennomgang av Oppgåve 2 gitt hausten 2 Vår 24 2 Haust 2 OPPGÅVE 2I tabellvedlegget til oppgåve 2 er det estimert 6 modellar av eiga inntekt

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer

BPPV/krystallsykje. Behandling med Epleys manøver:

BPPV/krystallsykje. Behandling med Epleys manøver: svimmel - BPPV / krystallsykje BPPV/krystallsykje BPPV eller krystallsykje er ein sjukdom i det indre øyret, og er ei av dei mest vanlege årsakene til svimmelheit. Den førekjem oftare hos eldre, men kan

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Samtale, refleksjon og oppgåveløysing. Bruk av atlas. Vi jobbar med ulike oppdagingsreiserar. Samtale, refleksjon, skodespel og oppgåveløysing.

Samtale, refleksjon og oppgåveløysing. Bruk av atlas. Vi jobbar med ulike oppdagingsreiserar. Samtale, refleksjon, skodespel og oppgåveløysing. +Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Kart og globus Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer