Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk"

Transkript

1 PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals

2 Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet relasjonen Pårørende omsorgsrelasjonen Individuelt bruker fokus relasjonelt brukerfokus

3 Pårørende: anerkjennelse og tvetydige rolle Økt oppmerksomhet om pårørende i samfunnet Helsepolitikk: Motsetningsfylt forståelse av pårørende: «Med-bruker» versus «lek-profesjonell». Pårørende skal gjøres i stand til å ta et enda større omsorgsansvar Pårørende har egne behov for hjelp og støtte Helsetjeneste: Utfordringer i samarbeidet mellom pårørende og helsepersonell: Hvem forstår best behovene til den syke? Forskningen på pårørendes erfaringer: Fokus på psykisk og fysisk helse hos pårørende. Mindre fokus på sosiale og relasjonelle aspekter ved pårørendes rolle, erfaring og behov.

4 Helsetjenester til kronisk syke i endring Hva slags konsekvenser her endringer i helse og omsorgstjenesten for pårørende? Overføring av ansvar til kommune og familie Utvikling av bedre støtte for uformelle omsorgsgivere med krevende omsorgsoppgaver. KOLS Kompleks sykdom

5 Problemstilling Hvordan utfører pårørende sin rolle og sitt ansvar i relasjon til både den syke og helsepersonell? Hvordan erfarer pårørende disse rollene?

6 Teoretisk rammeverk Den uformelle omsorgsrelasjonen som: «Personal life» - betydningen av samhørighet mellom mennesker undervurderes (Carol Smart 2007) Som brudd og kontinuitet av deres felles biografi (Bury 1982, Charmaz 1983, 1987, Becker 1997) Relasjonen mellom formell og uformelle omsorgsgivere Helsepersonell opplever sin ekspertise, ansvar og standards of care utfordret av pårørende (Allen 2000). Utfordrende for helsepersonell å se og forstå «dramaet» mestring faktisk innebærer for pasient og pårørende (Mattingly 1998, 2000)

7 Metodisk tilnærming Kvalitative intervju med 10 pårørende til alvorlig syke KOLS pasienter Pårørende var mellom 60 og 85 år Seks kvinner og fire menn Deltakende observasjon i 20 besøk til alvorlig syke KOLS pasienter med lungesykepleier To sykehus hadde ambulant oppfølging av KOLS pasienter. Hjemmebesøkene som kontroll, undervisning/veiledning og samtale Kvalitative intervju med fire sykepleiere

8 Analyse Tematisk analyse fra det generelle til det spesifikke Sammenligning av temaer som var gjennomgående i intervjuene: Betydningen av å kunne leve som før Håndtering av forverring av sykdommen Case-orientert analyse fra det spesifikke til det generelle Utvelgelse av case som kan belyse allmenne dilemmaer og problemstillinger. Analytiske spørsmål Hvilke dilemma, ambivalens og usikkerhet beskrives i det gjennomgående? Brudd og kontinuitet

9 Artikkel 1 Mellom brudd og kontinuitet: Opprettholdelse av et biografisk vi gjennom omsorgsrelasjonen til ektefelle med alvorlig kronisk sykdom. Problemstilling: Hvordan integrerer pårørende sitt omsorgsansvar med sin rolle som ektefelle? Hvilke spenninger og utfordringer innebærer dette?

10 Hovedfunn artikkel 1 Ektefellene til kols pasientene forsøker å opprettholde hverdagslivet og kontinuitet i forholdet deres, til tross for det progressive sykdomsforløpet til partneren. Pårørende beskriver at det er viktig for dem å: Å opprettholde hverdagslige rutiner Kunne være sammen så den syke får «være seg selv» Holde fortellingen om oss levende. Kontinuitet opprettholdes gjennom «biografisk vi». Samhørighet, fellesskap og opprettholdelse av en gjensidig relasjon Økende avhengighet utfordrer det «biografiske viet».

11 Artikkel 2 Pårørendes forhandlinger om involvering og ansvar gjennom akutt forverring av KOLS. Problemstilling: Hvordan samhandler pårørende med både pasienter og helsepersonell gjennom forverringsfaser av kols?

12 Hovedfunn artikkel 2 Pårørendes forhandlinger med den syke og helsepersonell: usikkerhet rundt håndtering av symptomer når krisen er et faktum alvorlighet Innleggelse Gjennom akutte faser av sykdom var det utfordrende for pårørende å dele ansvaret, utveksle ekspertise og bli enige om behovet for omsorg og medisinsk oppfølging med pasient og helsepersonell.

13 Artikkel 3 Searching for transformative moments : A qualitative study of nurses work in home visits to COPD patients and their caregivers in Norway Aasbø, G., Kristvik, E., Solbrække, K.N. and Werner, A. Submitted Å lete etter «øyeblikket for endring»: sykepleieres arbeid i hjemmebesøk til kols pasienter og deres pårørende. Problemstilling: Hvordan støtter sykepleiere kols pasienter og deres pårørende i deres håndtering av sykdom i hjemmebesøk? Hvilke utfordringer møter sykepleierne i denne interaksjonen?

14 Hovedfunn artikkel 3 Håndtering av sykdom kom til uttrykk som utfordrende og uavklart mellom pårørende og pasienter i hjemmebesøkene Både pasient og pårørende brukte hjemmebesøkene til å få støtte og legitimitet for sitt syn på håndtering av sykdom Sykepleierne viste forståelse for det dramaet håndtering av kronisk sykdom faktisk er i relasjonen mellom pårørende og pasienten. I hjemmebesøk søkte og fremmet sykepleierne øyeblikk der pasienten og pårørende får bedre felles forståelse av håndtering av sykdom større aksept for håndtering av sykdom seg i mellom.

15 Sammenskrivingen: Pårørende som berørt av og ansvarlig for håndtering av sykdommen Pårørendes komplekse erfaring som med-rammet og ansvarlig: Pårørendes omsorg som brudd og kontinuitet av relasjonen mellom ektefellene Pårørendes ansvar for å sikre og opprettholde trygghet og forsvarlig håndtering av sykdommen. Pårørendes behov for støtte og hjelp Utfordrende å anerkjenne egne behov for støtte både i forhandling med den syke og helsepersonell. Behov for avlastning, trygghet og mulighet for å dele ansvaret. Mot et relasjonelt fokus i helsetjenesten? Viktig og mulig for helsepersonell å tematisere relasjonelle utfordringer og dilemma. Utfordrer et individuelt fokus både på pasient og pårørende i helsetjenesten.

16 Avhandlingens samlede kunnskapsbidrag Ny kunnskap om pårørendes komplekse erfaring, behov og ansvar som relasjonelt. Samtidig erfaring rammet av sykdom og ansvarlig for å håndtere den. Ny og bedre forståelse av hvordan pårørende aktivt bruker relasjonen som en ressurs for å Opprettholde den sykes bidrag i en gjensidig relasjon og livsprosjekt å kunne holde fortellingen om oss levende, er viktig for pårørende. Ny og bedre forståelse for anerkjennelse av egne behov for støtte og hjelp i en relasjonell prosess med syk partner og helsepersonell.

17 Til slutt Hvordan ta i bruk et mer relasjonelt fokus i praksis? Aktiv støtte og anerkjennelse av både pårørende og pasienter som både rammet av sykdommen og ansvarlig for å håndtere den. Helsepersonell kan diskutere med pårørende og pasient og bidra til felles forståelse for håndtering av sykdommen og aksept for hvordan sykdommen rammer begge. Mer tilgjengelige tjenester, bedre oppfølgingstilbud er vel så viktig for pårørende som pasient. For at pårørende kan håndtere et stort omsorgsansvar er et bedre samarbeid med helsetjenesten et premiss. De må bli hørt, ha tilgjengelige tjenester, oppfølgingstilbud

Towards improved partnerships between health professionals and family caregivers in Huntington s disease: a qualitative study

Towards improved partnerships between health professionals and family caregivers in Huntington s disease: a qualitative study Towards improved partnerships between health professionals and family caregivers in Huntington s disease: a qualitative study Merete Røthing, disputas 12.02.2016 Nettverk for forsking på behandlingsliner

Detaljer

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus

Detaljer

Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv

Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv ANNE-GRETHE TERJESEN ( LANDSSTYRELEDER I LPP) 05.06.2015 Agenda LPP og litt fakta om pårørende Statlige føringer Pårørende hvem er vi? De ulike rollene Prioriteringer

Detaljer

Pasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem

Pasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem Pasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- Anette

Detaljer

Samarbeide med pårørende...?

Samarbeide med pårørende...? Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

SENTER FOR ELDREMEDISIN

SENTER FOR ELDREMEDISIN SENTER FOR ELDREMEDISIN OPPTAKSOMRÅDE 20 kommuner på Øvre - og Nedre Romerike og Follo 3 bydeler i Oslo Befolkningsgrunnlag 515 000 Befolkningsvekst per år ca. 8000 Kilde: Årlig melding 2017 NØKKELTALL

Detaljer

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2. Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken

Detaljer

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Samhandling på avstand care@distance-prosjektet 1 Distributed home care solutions: possibilities and limitations NFR HelseOmsorg : care@distance-prosjektet

Detaljer

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE VEILEDNING TIL PÅRØRENDE R E K S 2 4. J A N U A R K A R I N H A M M E R K R E F T K O O R D I N AT O R G J Ø V I K K O M M U N E Bakgrunn for denne undervisningen Bakgrunn for veilederen Synliggjøre, anerkjenne

Detaljer

Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle

Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle Godkjent ph.d. 14.juni 2018 Anette Fosse Fagmiljø - Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE Bergen), Uni Research Helse - Institutt for global helse

Detaljer

Telemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt

Telemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt KRISTIANSAND KOMMUNE FARSUND KOMMUNE ARENDAL KOMMUNE Telemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt Sist oppdatert august 2018 Hva er telemedisin? Telemedisin er oppfølging

Detaljer

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Barnesykepleierforbundets vårseminar 3. mars 2010 Førsteamanuensis Liv Fegran Disposisjon Synet på det premature barnet

Detaljer

Samarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser

Samarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser Samarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser May-Lill Johansen Bente Ervik Nord-Norge et stort område med få folk 35 % av Norges overflate 10

Detaljer

Styreleder i LPP. Anne-Grethe Terjesen. Mail :

Styreleder i LPP. Anne-Grethe Terjesen. Mail : Agenda Presentasjon om LPP Fakta om pårørende i dag Samhandlingsreformen Faller mellom to stoler Konsekvenser for pårørende Hvordan møte utfordringer Rådgivningstelefonen/ dilemmaer Spørsmål Landsforeningen

Detaljer

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Heidi Jerpseth Førsteamanuensis Oslo Met, Storbyuniversitet SYMPTOMER pasienter

Detaljer

Den gode døden i sykehjem

Den gode døden i sykehjem Den gode døden i sykehjem Anette Fosse - Fastlege, spesialist i allmennmedisin, ph.d. - Sykehjemslege med kompetanseområde i alders- og sykehjemsmedisin - Forsker ved AFE Bergen og Nasjonalt senter for

Detaljer

En App for det meste?

En App for det meste? En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Detaljer

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program

Detaljer

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken Deltakelse i egen habilitering Wenche Bekken 24.03.2014 Forskning om barn deltakelse i konsultasjoner Eget forskningsarbeid: Children s participation in paediatric rehabilitation. An exploration of consultation

Detaljer

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

«Knowing patients as persons» A theory-driven, qualitative study of the relevance of person-related knowledge in primary health care

«Knowing patients as persons» A theory-driven, qualitative study of the relevance of person-related knowledge in primary health care «Knowing patients as persons» A theory-driven, qualitative study of the relevance of person-related knowledge in primary health care Disputas 3.september 2015 Bente Prytz Mjølstad Allmennmedisinsk forskningsenhet

Detaljer

Pårørendes rolle i sykehjem

Pårørendes rolle i sykehjem Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen

Detaljer

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?

Detaljer

Allmennlegers erfaringer som portvakt

Allmennlegers erfaringer som portvakt Allmennlegers erfaringer som portvakt Utfordringer, håndtering og konsekvenser Stein Nilsen Fagmiljø Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Norce Norwegian Research Centre Forskningsgruppen for allmennmedisin,

Detaljer

Samhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen. V/ Ellen Aasheim

Samhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen. V/ Ellen Aasheim Samhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen V/ Ellen Aasheim Kort historikk Fransiskushjelpen Diakonal stiftelse tilknyttet den katolske kirke stiftet 1956 Fra 1976 samarbeid med Radiumhospitalet

Detaljer

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus 26. oktober 2016 Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning Line Kildal Bragstad, Ergoterapeut, PhD Marit Kirkevold,

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Film om pårørende 2 minutter (Youtube) 11.03.2019 2 Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer

Detaljer

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Innhold Hva er

Detaljer

Kompetanse alene er ikke nok

Kompetanse alene er ikke nok Kompetanse alene er ikke nok Noen refleksjoner rundt lederutvikling og rekruttering, basert på studier av klinikeres motivasjon for og opplevelse av å bli ledere i spesialisthelsetjenesten Ivan Spehar

Detaljer

Del 1 Alderdommen... 13

Del 1 Alderdommen... 13 Innhold 5 Innhold Forord... 11 Del 1 Alderdommen.................................... 13 Kapittel 1 Alderdommen: Hvordan jeg opplever den og møter den... 15 Minikurs om alderdommen... 15 Den fjerde alder...

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,

Detaljer

Åpen dialog bak lukkede dører erfaringer med nettverksmøter ved avdeling Spesialpsykiatri. Akuttpsykiatrikonferansen 2019, Jorunn Sørgård us

Åpen dialog bak lukkede dører erfaringer med nettverksmøter ved avdeling Spesialpsykiatri. Akuttpsykiatrikonferansen 2019, Jorunn Sørgård us Åpen dialog bak lukkede dører erfaringer med nettverksmøter ved avdeling Spesialpsykiatri Akuttpsykiatrikonferansen 2019, Jorunn Sørgård us Kontekst Pasientene utredes og behandles for psykoselidelser

Detaljer

Ti tips til hvordan helsepersonell kan redusere barrierer for samhandling i demensomsorg

Ti tips til hvordan helsepersonell kan redusere barrierer for samhandling i demensomsorg Ti tips til hvordan helsepersonell kan redusere barrierer for samhandling i demensomsorg Samhandling mellom pårørende og helsepersonell i hjemmetjenester i rurale, nordnorske kommuner med fleretnisk befolkning

Detaljer

Forskning på tverrfaglig samarbeid og kontinuitet mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten.

Forskning på tverrfaglig samarbeid og kontinuitet mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Forskning på tverrfaglig samarbeid og kontinuitet mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten Ragnhild Hellesø MUNI-HEALTH-CARE 20. september 2018 Agenda Samhandlingsforskning

Detaljer

når en du er glad i får brystkreft

når en du er glad i får brystkreft når en du er glad i får brystkreft våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft er det vanlig å oppleve sterke reaksjoner. Sykdom endrer også livet til pårørende. Åpenhet er viktig i en

Detaljer

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem PoPAge kvalitativ Intervjuer av nærmeste pårørende

Detaljer

Hva kan lette omsorgsbelastning for pårørende - kjønnsforskjeller

Hva kan lette omsorgsbelastning for pårørende - kjønnsforskjeller Hva kan lette omsorgsbelastning for pårørende - kjønnsforskjeller Bente Nordtug, PhD, MA, RN Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord Universitet Framtids scenario Antall eldre > 65 år øker Kroniske

Detaljer

når en du er glad i får brystkreft

når en du er glad i får brystkreft når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Stortingsmelding om primærhelsetjenesten.

Stortingsmelding om primærhelsetjenesten. Stortingsmelding om primærhelsetjenesten. Sammen om pasientens helsetjeneste Høstkonferansen, Vrådal 21. oktober 2015 Svein Lie Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet Meld. St. 26 (2014-2015)

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap

Detaljer

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013. STATUS KAD Oppstart 1 oktober 2013. Kriterier for innleggelse KAD Ø-hjelpsenger nytt tilbud ved Øya Helsehus - Revidert 23/9-13 Fra 1. oktober 2013 opprettes 10 kommunale døgnplasser for øyeblikkelig

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende

Detaljer

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Din mening om ditt familiemedlems siste innleggelse i en intensivavdeling. Ditt familiemedlem har vært pasient i vår intensivavdeling.

Detaljer

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30

Detaljer

Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver

Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver 18.10.2018 Læring & Mestring 2018 for god kvalitet og likeverdige tjenester Tverrfaglig,

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Samling 1, 18. mars 2013

Samling 1, 18. mars 2013 Samling 1, 18. mars 2013 Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? 08.07.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 1 Hva er et team? En gruppe mennesker Gjensidig avhengige i arbeidsoppgaver

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje om demens

Nasjonal faglig retningslinje om demens Nasjonal faglig retningslinje om demens - og hva så? Svein Lie, fagdirektør, Helsedirektoratet Demens Retningslinje -og hva så? Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Økende krav til kompetanse

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Diabetes i hjemmesykepleien

Diabetes i hjemmesykepleien Diabetes i hjemmesykepleien Førsteamanuensis Johannes Haltbakk Institutt for sykepleiefag, Høgskulen på Vestlandet Nasjonalt diabetesforum, Clarion hotel & Congress Oslo Airport 2017 Hjemmesykepleie Forvaltningen

Detaljer

Eldre som mottar hjemmetjenester. på vippen til passivitet? og hva med personal? Kjersti Vik (OT. Phd. HIST) Arne H. Eide (Professor, HIST/SINTEF)

Eldre som mottar hjemmetjenester. på vippen til passivitet? og hva med personal? Kjersti Vik (OT. Phd. HIST) Arne H. Eide (Professor, HIST/SINTEF) Eldre som mottar hjemmetjenester på vippen til passivitet? og hva med personal? Kjersti Vik (OT. Phd. HIST) Arne H. Eide (Professor, HIST/SINTEF) Professional caregivers and elderly persons perspectives

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Velferdsteknologiens ABC. Lovverk og etikk KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

Velferdsteknologiens ABC. Lovverk og etikk KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities C Velferdsteknologiens ABC Lovverk og etikk KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 01 Lovverket Arbeidsoppgave 13 1. Hvorfor er varslings- og lokaliseringsteknologi

Detaljer

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling

Detaljer

Omsorg på en misforstått måte?

Omsorg på en misforstått måte? Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen

Detaljer

Allmennlegers erfaringer som portvakt

Allmennlegers erfaringer som portvakt Allmennlegers erfaringer som portvakt Utfordringer, håndtering og konsekvenser Kurs i trygdemedisin 210319 Stein Nilsen Bakgrunn og forforståelse Allmennlege/fastlege Veileder/støttekollega Rådgivende

Detaljer

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik Pasientforløp Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis1 19.10.2018 Svein R. Kjosavik Samhandlingslege Mål: Bidra til bedre samarbeid På tvers i primærhelsetjenesten På tvers i spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie.

Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie. Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie. Bjørn Stensrud, stipendiat SIHF Noen kjennetegn ved pasientgruppen på tvunget

Detaljer

Hva skal til for å lykkes med etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud og hva koster det?

Hva skal til for å lykkes med etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud og hva koster det? Hva skal til for å lykkes med etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud og hva koster det? Kommuneøkonomikonferansen 2012 Kai Brynjar Hagen Sunnhetsoverlege/prosjektleder Salten regionråd Øyeblikkelig

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer

Detaljer

Fagdag barn som pårørende

Fagdag barn som pårørende Fagdag barn som pårørende Steinkjer rådhus 20.10.2016. Mette Holte, koordinator Barn som pårørende Britt Helen Haukø, psykiatrisk sykepleier Tema Innledning Lovverk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i Helse

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Pårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC

Pårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC Pårørende til personer med demens Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC Statped, Gjøvik, 4. juni 2019 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett,

Detaljer

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet 3. utgave Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleie bakgrunn og rammer... 13 Begrepsbruk og begrepsavklaringer... 13 Bruker tjenestemottaker pasient...

Detaljer

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Marit Kirkevold, Professor, Avdeling for sykepleievitenskap marit.kirkevold@medisin.uio.no Master i sykepleievitenskap Bakgrunn for studiet

Detaljer

Helseomsorgssystemer i samiske markebygder i Nordre Nordland og Sør-Troms. Praksiser i hverdagslivet.

Helseomsorgssystemer i samiske markebygder i Nordre Nordland og Sør-Troms. Praksiser i hverdagslivet. !- 8 u s7ot, l 7r67i. b r h *,,K '', -ET I TROMSØ UOY l(v J lii UTI"! V-MI I ILLJL ena* 1 ^TT^.=

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE

Detaljer

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig

Detaljer

Hva forteller ungdommene?

Hva forteller ungdommene? Hva forteller ungdommene? - En kvalitativ studie av en nettbasert selvhjelpsgruppe for ungdom med psykisk syke foreldre Marianne V. Trondsen Seniorforsker, PhD Barn som pårørende-konferansen, Bergen 27.04.18

Detaljer

Brukermedvirking. Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie

Brukermedvirking. Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie Brukermedvirking Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie Sykerollen akseptert avvik Amerikansk sosiolog Talcott Parsons, 1951 Sosiologisk perspektiv på hvordan vi ser på personer

Detaljer

Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS

Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS Bente Nordtug, PhD, MA, RN Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord

Detaljer

Grimstad 19. november

Grimstad 19. november Grimstad 19. november Hva er telemedisin? Definisjon fra nasjonalt senter for telemedisin "Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

HelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke

HelsaMi. A new health service for integrated care at home Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke "A new health service for integrated care at home" HelsaMi Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og SINTEF Jarl Reitan,

Detaljer

Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene?

Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene? Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene? Voksne pårørende: hva forteller forskning om det å være pårørende til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og deres møte med psykiske helsetjenester?

Detaljer

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus

Detaljer

Samhandlingsreformen i Follo

Samhandlingsreformen i Follo Samhandlingsreformen i Follo Øyeblikkelig hjelp døgntilbud utredningsfasen Fylkesmannens helsekonferanse 2012 Prosjektleder Ingvild Belck-Olsen Ansvarsforhold Prosjekteier: Follorådet Styringsgruppe Rådmannskollegiet

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

TELMA. Felles telemedisinsk løsning på Agder. Velferdsteknologiens ABC Oppstartseminar. Audun Solstad Intensivsykepleier Prosjektmedarbeider TELMA

TELMA. Felles telemedisinsk løsning på Agder. Velferdsteknologiens ABC Oppstartseminar. Audun Solstad Intensivsykepleier Prosjektmedarbeider TELMA TELMA Felles telemedisinsk løsning på Agder Velferdsteknologiens ABC Oppstartseminar Audun Solstad Intensivsykepleier Prosjektmedarbeider TELMA TELMA «etablere en felles telemedisinsk løsning for avstandsoppfølging

Detaljer

Hva var det egentlig som hjalp?

Hva var det egentlig som hjalp? SPoR Buskerud Haugestad seminar 11.9.2014 Hva var det egentlig som hjalp? Pasientstemmen via forskerstemmen Erfaringer fra ph.d. prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund nina.helen.mjosund@vestreviken.no

Detaljer

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Delprosjekt 1 Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Anette Fosse 1,2 Margrethe Aase Schaufel 3 Sabine Ruths 1,2 Kirsti Malterud

Detaljer

Omsorg til personer i sårbare situasjoner

Omsorg til personer i sårbare situasjoner Omsorg til personer i sårbare situasjoner - Praksisfortellinger som inngang til forståelse Nærvær når identitet er truet En phd. studie av god omsorg Pleiernes fortalte erfaringer med god omsorg fra egen

Detaljer

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016 DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND Birgitte Nærdal Mars 2016 systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. 09.03.16 Birgitte Nærdal Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune.

Detaljer

Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer

Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer Avtalen er mellom Sykehuset Telemark HF og Porsgrunn kommune Bygger på Delavtale (4.3.5) om plasser til

Detaljer

Camilla Rytterager Ingvaldsen

Camilla Rytterager Ingvaldsen Camilla Rytterager Ingvaldsen Universitetet i Oslo Master i Sosialantroplogi 25.2 2019 Bakgrunn Det er ca 3000 au pairer i Norge Norge mottok 1336 Au Pairer i 2015 90% av disse kommer fra Filippinene I

Detaljer

Forord Kapittel 1 Rehabiliteringsprosesser som narrativ omsorg

Forord Kapittel 1 Rehabiliteringsprosesser som narrativ omsorg Innhold Forord... 11 Litteratur... 16 Kapittel 1 Rehabiliteringsprosesser som narrativ omsorg... 17 Introduksjon... 17 Metode... 22 Resultater... 24 Etiske utfordringer og dilemmaer i rehabiliteringsprosesser...

Detaljer

Historier om usynlig omsorg og ulendt samarbeidsterreng. En intervjustudie med pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt

Historier om usynlig omsorg og ulendt samarbeidsterreng. En intervjustudie med pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt Historier om usynlig omsorg og ulendt samarbeidsterreng En intervjustudie med pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt Forskergruppen Anita Strøm, Lovisenberg diakonale høgskole Kirsti Lauvli Andersen,

Detaljer