Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående?"

Leon Lukas Engebretsen
8 år siden
Visninger:

1 Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående? Carl-Johan Fürst, Karolinska Institutet og Krisepsykologi

2 ?

3 Når pasienten kjem til legen har han kanskje fleire bekymringar Legen avslører berre halvparten av desse Pasienten nevner ikkje nødvendigvis si viktigaste bekymring først Det tar gjennomsnittleg 18 sekund før legen avbryt pasienten når han skal gjere greie for sine plager Kun 23% av pasientane fekk fullføre åpningsuttalelsen sin Dess tidlegare legen bryt inn, dess større er sjansen for at pasienten berre fortel om eitt av sine problem Tidlege avbrytelsar aukar sjansen for at pasienten kjem med sine hovedplager seint i konsultasjonen, eller ikkje i det heile tatt. Lytt til det pasienten tar opp i avslutningsfasen!

åpningsuttalelsen sin Dess tidlegare legen bryt inn, dess større er sjansen for at pasienten berre fortel om eitt av sine problem Tidlege avbrytelsar

4 Hos legen Dess lengre legen venta med å bryte inn, dess fleire problem fortalde pasienten om spontant I 34 av 51 konsultasjonar avbraut legen pasienten etter det første problemet, fordi han/ho antok at det var dette som plaga pasienten mest. Dei fleste pasientane som fekk fullføre åpningsuttalelsane sine, brukte mindre enn 60 sek, og ingen meir enn 150 sek. på å gjere greie for sine problem, sjølv om dei blei oppmuntra til å fortsetje. (I: Georg Omland og Ørjan Aasebø, 2008/ Eide & Eide 2007))

mest. Dei fleste pasientane som fekk fullføre åpningsuttalelsane sine, brukte mindre enn 60 sek, og ingen meir enn 150 sek.

5 Hos legen. Undervurderer ofte pasienten sitt behov for informasjon Spør sjeldan kva pasienten sjølv har for tankar om kva sjukdom/plager kan skuldast. Og kva som kan vere til hjelp Dette kan føre til at pasienten føler seg misnøgd, overkjørt, og kan redusere godt samarbeid om behandling Legen trur at han har gitt meir informasjon enn han/ho har Pasienten er mest interessert i diagnose, prognose og årsak til problem. Legen antar at pasienten ynskjer info om medikamentell og annan type behandling

6 Hos legen Legen gir ofte vanskeleg informasjon som pasienten ikkje forstår. Kun 50-60% av info kan bli gjenfortalt av pasienten Pasienten har vanskeleg for å innrømme at han ikkje forstår informasjonen Legen brukar vanskelege faguttrykk oftare når han har lite tid I dei fleste tilfelle (76%) var lege og pasient einige om den største fysiske bekymring til pasienten, men berre i 6 % når det var psykososiale problem (Ca 70% av klager til FER handlar om kommunikasjon)

informasjonen Legen brukar vanskelege faguttrykk oftare når han har lite tid I dei fleste tilfelle (76%) var lege og

7 Kontakt med helsevesenet for kronisk sjuke menneske Viktig med kontinuitet. Vanskeleg å forhalde seg til mange forskjellige helsepersonell Å få ha åpen kontakt innimellom kontrollar og innleggelsar At helsepersonellet lyttar til pasienten, og tar på alvor hans/ hennar bekymringar At pasienten blir oppfordra til å stille spørsmål (berre 25 % som blir spurt om dei har fleire spørsmål ved konsultasjonens slutt) Skriftleg informasjon (epikrise)?

innleggelsar At helsepersonellet lyttar til pasienten, og tar på alvor hans/ hennar bekymringar At pasienten

8 .kronisk sjuke Redusert behov for smertestillande etter hjerteinfarkt dersom god informasjon Mindre teikn til angst og depresjon hjå damer som skal gjennomgå brystkreft-operasjon, dersom god info og diskusjon om behandlinga Empati, respekt og varme viktige i kommunikasjonsprosessen Interesse for korleis pasienten har det Familiefokus. Barn!!!

brystkreft-operasjon, dersom god info og diskusjon om behandlinga Empati, respekt og

9 Korleis kan vi vise empatisk holdning, respekt og varme? Helse på pasienten. Ikkje dr. Per eller sj.pl. Linda etternavn også!!! Dei fleste ynskjer at legen skal sitje når han/ ho gir informasjon Å ha lese evt. journal før konsultasjonen, og ta notater undervegs (ikkje med ansiktet inn i PC en!) Vere retta mot pasienten, sjå på han/ henne. Ha ein åpen kroppsholdning, ikkje handa på dørklinken Kroppsleg kontakt/ nærleik? Nikke, følgje opp spørsmål, gjerne gjenta noko av det pasienten seier, oppsummere. Vise at ein sikrar seg å ha forstått det pasienten seier Sikre seg at pasienten har forstått det ein sjølv seier

journal før konsultasjonen, og ta notater undervegs (ikkje med ansiktet inn i PC en!) Vere retta mot pasienten, sjå på han/ henne.

10 Om å gi vanskeleg informasjon Å nærme seg, men langsomt - skynde seg langsomt Gi informasjon no eller på eit gitt, seinare tidspunkt? Det er legen som må ta ansvaret for å gi informasjon legen seier ikkje noko, så det er sikkert ingen ting pasienten spør ikkje, så det er vel ingen ting han lurer på Sjukepleiar med, er ofte som følgjer opp informasjonen Familien med? Ektefelle, barn, foreldre? F eks: Det er noko vi må snakke om (som kan vere vanskeleg) Kva har du tenkt sjølv om dette? - Eg skal komme tilbake til meir informasjon Eller: Eg kan først gi nokre stikkord, så kan vi komme tilbake til dine spørsmål Det er vanskeleg for pasienten å spørje dersom han ikkje har ei grunnpakke av informasjon veit ikkje kva eg skal spørje om Eg har så mange spørsmål, men eg

som følgjer opp informasjonen Familien med? Ektefelle, barn, foreldre? F eks: Det er noko vi må snakke om (som kan vere vanskeleg) Kva har du tenkt sjølv om dette?

11 Informasjon.. skal vere eit kunnskapsløft for pasienten (og pårørande) Det betyr at vanskelege ting må forklarast Fremmedord og faguttrykk kan vere heilt ok, kronisk sjuke pasientar blir flinke etter kvart!

12 ..informasjon Om å seie det som det er Alt? - På ein gong? Om prosenter ikkje angi overlevelse i prosent Har tre månader igjen å leve. Komme tilbake med informasjon Informasjon i ein overveldande krisesituasjon er ikkje bortkasta, og kan fungere som omsorg. Men må gjentakast! At pasienten blir sett, korleis var det for deg (å oppleve/ få vite dette)?

Komme tilbake med informasjon Informasjon i ein overveldande krisesituasjon er ikkje

13 .informasjon Kven skal informere pasienten? Informere familien? Informere barna?

14 Informasjon til barn Åpen og sannferdig informasjon til barn Eg var så redd for sjukdommen, heilt til nokon forklarte kor farleg han var I samarbeid med foreldre Forklare slik at barn forstår Ikkje alt i ein dose Bruke konkreter til forklaring (teikningar, modellar)

han var I samarbeid med foreldre Forklare slik at barn forstår

15 Der er mange.. dilemma, der du ikkje veit før etterpå om det du gjorde, var riktig Utfordringar, vanskar Umulige spørsmål å svare på Ulike synspunkt, meiningar, behandlingsmodellar, tilnærmingar.

16 Ulike scenarier, for eksempel Alvorleg, akutt skukdom Ulykker med ein/ få involverte Store ulykker, naturkatastrofar Terror Spørsmål om organdonasjon? Avslutting av liv, ekstubere ved hjernedød?

17 Når du skal gi alvorleg beskjed til pasient/ pårørande Har kanskje allerede pasienten tenkt mange gonger på kva det kan vere Har kanskje tenkte på det verste Beskjeden kan derfor komme som ein lettelse Og er ein bekreftelse på at ein sjølv har tenkt klokt/ riktig, er god observatør av eigen kropp (situasjon) Da får ein vite plan behandling Men likevel som eit sjokk

komme som ein lettelse Og er ein bekreftelse på at ein sjølv har tenkt klokt/ riktig, er

18 Din posisjon - og rolle - for å få og gi informasjon Politi, helsepersonell, frivillig? Fastlege? Ein som kjenner pasienten og pårørande? Pårørandesenter? Telefonkontakt? Eller ansikt til ansikt? På sykehus? Heime hos familien?

Ein som kjenner pasienten og pårørande? Pårørandesenter?

19 Korleis er det for deg, hjelparen???? Å måtte forholde seg til lidelse, sorg, smerte Uten å kunne reparere Kva er vanskeleg i jobben? Kva er til hjelp, for å klare å stå i jobben?

20 Workshop Den nødvendige samtalen Dag 1, mandag: Mange tema blei nevnt som vanskelege å håndtere. Diskusjon, og utveksling av erfaring. Dag 2: mindre gruppe, ca 15. Rollespel på slike vanskelege situasjonar.

21 Tema for eksempel Å gi beskjed om alvorleg sjukdom Dødsbudskap, spesielt suicid, eller dersom det er barn Å lytte, uten nødvendigvis å gi råd Om barn som har det vanskeleg i heimen, vold, f. eks. Å hjelpe lærarar når det har skjedd noe kritisk i klassen/ på skolen

22 Tema. Om å ha innsikt i den andre, eller eg forstår akkurat korleis du har det Om å snakke intellektuelt om tema, eller emsosjonelt, om kjensler Benekting av det alvorlige Informasjon til barn Å tåle når det blir stille, når samtalen går tregt, stoppar opp

23 Tema. Å ha gode rutiner, og ansvar for systematisk informasjon Å trøste for tidlig Å ta opp spørsmål om organdonasjon Etiske dilemma (f. eks. overbehandling) Er pasienten frisk eller kun ferdig med behandling? Kontinuitet, å få snakke med samme lege/hjelpar

24 Tema.. Å kommunisere mellom dei som er på sjukehus, og dei som er heime, i den friske verden Å snakke om tabu-emner, som død, suicid, drap, vold Å bruke tolk i samtalar Snakke med menneske frå andre kulturar, med andre tradisjonar Om å gripe fatt i ein viktig/ vanskeleg prosess, kva er det som skjer her?

25 Tema.. Å jobbe i små samfunn der alle kjenner alle

Like dokumenter

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen

Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks: