Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom"

Transkript

1 Helsepedagogiske utfordringer i møte med mennesker med kronisk sykdom Førsteamanuensis, dr.polit Eva Langeland Høgskolen i Bergen Eva Langeland 1

2 Disposisjon Introdukjon. Utfordringer relatert til: Holisme og reduksjonisme, Figur grunn, Helse - sykdom Salutogen tilnærming: Tenkning og sentrale begrep. Sammenfatning Eva Langeland 2

3 A B S T R A K T K O N K R E T NIVÅER I YRKESUTØVELSE 1. METATEORETISK NIVÅ. Grunnlagstenkning. Grunnleggende antagelser. 2. TEORETISK NIVÅ. Å vite om ulike teorier og teoretiske retninger. Modeller 3. TEKNOLOGISK OG NIVÅ. Å vite om holdninger og handlinger. Know how. Empirisk forskning 4. PRAKTISK NIVÅ. Selve utøvelsen. Integrering av alle fire nivåer. Eva Langeland 3

4 Eva Eva Langeland, HIB 4

5 SALUTOGENESE PATOGENESE Fokuserer på opp- rinnelsen til helse. ARON ANTONOVSKY ( ) 1994) Søker å forklare hvorfor folk blir syke. 5

6 Det salutogene paradigme relatert til sykepleie (Sullivan, 1989) Sentrale begreper: Person Omgivelser Helse Sykepleie Eva Langeland 6

7 Møte for Videreutdanning i Psykisk helsearbeid, 20 september 2008, 7 Eva Langeland Monica Eriksson, 2007

8 Bilde om livets elv. 8

9 HELSE: SAMSPILL MELLOM ENKELTINDIVID OG SAMFUNN HELSE INDIVIDET MÅ SKYVE SELV, MEN SAMFUNNET BESTEMMER HVOR BRATT BAKKEN SKAL VÆRE. (Hjort, 1994) 9

10 SENSE OF COHERENCE En holdning som uttrykker i hvilken grad en har en gjennomtrengende, varig, men dynamisk følelse eller tillit til at 1.Begripelighet: stimuli som stammer fra ens indre eller ytre verden er strukturerte, forutsigbare og begripelige, 2.Håndterbarhet: de ressurser som kreves for at man skal kunne møte de krav som disse stimuli setter er tilgjengelige,og 3.Mening: disse krav er utfordrende,verd investering og engasjement. (Antonovsky, 1987) 10

11 SALUTOGENESE HVA ER DET SOM GJØR AT MENNESKET BEVEGER SEG MOT HELSE, TROSS ALT? 11

12 Utfordring Selv om teorien om salutogenese gir en robust beskrivelse av hvordan mestring som sense of coherence kan skapes, er ikke dette blitt utforsket tilstrekkelig i forhold til ulike helseproblemer. 12

13 Et helse/mestrings- perspektiv ki vil i større grad enn et sykdomsperspektiv p lede sykepleieren til å få øye på ubrukte sider hos de hjelpsøkende og deres omgivelser. 13

14 Teorien om Salutogenese består av: Grunnleggende antagelser om helse/ salutogene terapiprinsipper og Sentrale begreper 14

15 Mål for en salutogen tilnærming Hovedmålet er å øke deltagernes oppmerksomhet til sitt potentiale, deres indre og ytre ressurser og deres evne til å bruke sine ressurser og således øke sin opplevelse av sammenheng, mestring og nivå av mental hl helse. 15

16 Salutogen terapi/terapeutens fokus Balanse mellom å lytte empatisk til problemer med oppmerksomhet til styrke og ressurser. Innsiktsorientert i den forstand at den belyser personenes mestringsevne. 16

17 Salutogene terapiprinsipper : Helse kontinuum modellen Personens historie. Helsefremmende (salutogene) faktorer Stress og belastning er forstått som potensielt helsefremmende. Aktiv adaptasjon er idealet i behandling 17

18 Helse kontinuum modellen. Fokusere på bevegelse mot helsepolen. Optimal hl helse Helse sammenbrudd 18

19 En to kontinuum modell Keyes (2005) -.52 Symptomer på psykisk lidelse Symptomer på psykisk helse Depresjon Panikk lidelse l Generalisert Emosjonelt Psykologisk k Sosialt velvære angst velvære velvære 19

20 Personens historie Diagnose oppfattes som en tynn, generell beskrivelse av virkeligheten. Lytte til personens erfaring på en åpen, ikke tolkende, utforskende måte- en ikke vitende tilnærmelse. Personens fortellinger; fokusere på personens mestringsevne; e; hvordan en har taklet dette. Hva har hatt betydning for at du har klart deg? 20

21 Hvordan skape endring? Compliance - Etterlevelse Kunnskaper Klarlegge hva pasienten faktisk mener Eva Langeland, HiB 21

22 Relasjon til personale. Mål og hensikt. Tilnærming og metode Eva Langeland, HiB 22

23 HELSEFREMMENDE FAKTORER ELLER RISIKOFAKTORER 23

24 Generelle motstandsressurser, forkortet GMR GMR kan bli definert som enhver karakteristikk av personen, gruppen eller omgivelsene som kan fremme effektiv mestring av spenning (Antonovsky, 1979). 24

25 MESTRINGSRESSURSER OG SOC. Eva Langeland, KULTUR Revidert 2010 EGOIDENTITET SOSIAL STØTTE KUNNSKAP SOC RELIGION INTELLIGENS MESTRINGS- STRATEGI KONTINUITET, OVERSIKT KONTROLL VERDIER FYSISK, BIOKJEMISK MATERIELLE VERDIER 25

26 Stress og belastning er forstått som potensielt helsefremmende. Passende utfordringer. Alminneliggjøre følelsen av spenning. 26

27 Aktiv adaptasjon skreddersying : Enhver må finne sin vei til bedring Klima av ubetinget positiv akseptasjon, innlevelse og ekthet Enhver person har muligheter til: selvregulering,, g,, modellæring, planleggingsevne og selvrefleksjon. 27

28 Sense of Coherence Forståelighet Konsistens Håndterbarhet Passende belastninger Mening Deltagelse i å forme egen utvikling (Lindstrøm & Eriksson, 2005) 28

29 Intervensjoner for å øke SOC Salutogene terapiprinsipper (Langeland, 2006, 2007) Hvordan personen tenker omkring helse, investere i mestringsressurser som f.eks sosial støtte, kunnskap, fysisk aktivitet, identitet Eva Langeland, HiB 29

30 Hvordan fremme SOC? Å øke begripelighet: : Kommunikasjon, ulike utdanningsprogrammer, gp g kunnskap, Samtaler; diskutere bekymringer, muligheter Å øke håndterbarhet: Passende utfordringer; balanse mellom overbelastning og underbelastning for å stimulere et godt selvbilde. Sosial støtte Å øke mening: Gi positiv tilbakemelding. Deltagelse i egen utvikling Eva Langeland, HiB 30

31 Kunnskap som kan redusere gapet mellom det man ønsker å gjøre og det man faktisk gjør 1. Sykdom er spesifikk; helse er noe positivt 2. Enkelt kontinuum 3. Psykisk lidelse er en byrde 4. For mye psykisk lidelse 5. Behandling og kur 6. Sykdom er mer alvorlig 1. Psykisk helse er spesifikk og målbar 2. To kontinuum 3. Alt annet enn flourishing og trivsel er en byrde 4. For lite trivsel 5. Helsefremming og beskyttelse 6. Helse er mer alvorlig 31

32 Konklusjon En to kontinuum modell. Dialog Reell innflytelse partnerskap p Hva person faktisk mener og opplever. Forebygging og behandling ved helsefremming

33 Pathogenic approach is the only game in town; Salutogenic healthcare is the new kid in town. Keyes, 2007

34 Takk for meg- Lykke til videre! Eva Langeland 34

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og velvære Eva Langeland, Dr. polit, Psykiatrisk sykepleier, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen Eva Langeland,HiB SALUTOGENESE PATOGENESE

Detaljer

Salutogenese - helsefremming, mestring og muligheter. Sandefjord, 07.04.2016 Irene Wormdahl Faglig rådgiver

Salutogenese - helsefremming, mestring og muligheter. Sandefjord, 07.04.2016 Irene Wormdahl Faglig rådgiver Salutogenese - helsefremming, mestring og muligheter Sandefjord, 07.04.2016 Irene Wormdahl Faglig rådgiver Salutogenese - å fremme og opprettholde helse og velvære Aaron Antonovsky Ordet kommer av saluto:

Detaljer

Helsefremmende arbeid og salutogenese. Kompetansenettverket Aktiv mestring

Helsefremmende arbeid og salutogenese. Kompetansenettverket Aktiv mestring Helsefremmende arbeid og salutogenese Kompetansenettverket Aktiv mestring 04.05.17 Ellen Dahl Gundersen Hva påvirker helsen vår? Meld. St. 19 (2014-2015). Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter 2 (Lindstrøm

Detaljer

Salutogenese - helsefremming og mestring med friluftsliv i psykisk helsearbeid

Salutogenese - helsefremming og mestring med friluftsliv i psykisk helsearbeid Salutogenese - helsefremming og mestring med friluftsliv i psykisk helsearbeid Faglig rådgiver Trond Asmussen 12.05.2017 En «heldiggris» som ble introdusert til natur og friluftsliv som en ressurs tidlig

Detaljer

Fokus på salutogenese og empowerment i rehabiliteringsprosjekter Ellen Dahl Gundersen

Fokus på salutogenese og empowerment i rehabiliteringsprosjekter Ellen Dahl Gundersen Fokus på salutogenese og empowerment i rehabiliteringsprosjekter 14.12.17 Ellen Dahl Gundersen Ellen.dahl.gundersen@uia.no Hentet 13.12.17 fra Idebanken.org. Rehabilitering «Habilitering og rehabilitering

Detaljer

Hvordan kan man øke overgangen til arbeid i grensesnittet helse, utenforskap og livsmestring i veiledning?

Hvordan kan man øke overgangen til arbeid i grensesnittet helse, utenforskap og livsmestring i veiledning? Hvordan kan man øke overgangen til arbeid i grensesnittet helse, utenforskap og livsmestring i veiledning? NAV Østfold Ressursenhet 01.11.2017 Andreas Tjernsli // Utenforskapet Å finne gode svar på hvordan

Detaljer

Kapittel 1 Helsefremming i kommunehelsetjenesten Kapittel 2 Salutogenese et viktig steg for å forstå helse?

Kapittel 1 Helsefremming i kommunehelsetjenesten Kapittel 2 Salutogenese et viktig steg for å forstå helse? Innhold Kapittel 1 Helsefremming i kommunehelsetjenesten... 15 Toril Rannestad og Gørill Haugan Helsefremming... 15 Kommunehelsetjenesten... 16 Et ressursorientert perspektiv... 19 Morgendagens brukere

Detaljer

Salutogen brukermedvirkning: erfaringer fra samarbeid mellom rådgivningsgruppe og forskere God psykisk helse fra hva til hvordan

Salutogen brukermedvirkning: erfaringer fra samarbeid mellom rådgivningsgruppe og forskere God psykisk helse fra hva til hvordan Salutogen brukermedvirkning: erfaringer fra samarbeid mellom rådgivningsgruppe og forskere God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund Ph.d., cand.san., spesialsykepleier Fungerende forskningssjef,

Detaljer

og betydningen av den salutogene modell

og betydningen av den salutogene modell 38 Klinisk Sygepleje 26. årgang nr. 2 2012 TEORETISK ARTIKEL Betydningen av den salutogene modell for sykepleie The significance of the salutogenic model in nursing uu Nursing is based on the positive

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Hvordan forstå hva god psykisk helse er?

Hvordan forstå hva god psykisk helse er? Hvordan forstå hva god psykisk helse er? Utgangspunkt i en studie av personer som lever med en alvorlig psykisk lidelse God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund Ph.d., cand.san., spesialsykepleier

Detaljer

Presentasjon avhandling PhD

Presentasjon avhandling PhD Presentasjon avhandling PhD Nettverk for læring og meistring i Helse Vest 3.-4. november 2015 Georg Førland LIST OF SCIENTIFIC PAPERS I. Førland G., Ringsberg KC. (2011). I hope I haven t run over you.

Detaljer

Salutogenese og psykiske helseproblemer. en kunnskapsoppsummering

Salutogenese og psykiske helseproblemer. en kunnskapsoppsummering Salutogenese og psykiske helseproblemer en kunnskapsoppsummering FORFATTER: Eva Langeland, Høgskolen i Bergen Rapport nr 1/2014 Utgitt: 2014 Utgiver: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

Detaljer

Barn som pårørende mellom foreldres sykdom og egen helse

Barn som pårørende mellom foreldres sykdom og egen helse Barn som pårørende mellom foreldres sykdom og egen helse En studie om helseperspektiv i barn som pårørende-arbeid i spesialisthelsetjenesten Signegun Romedal Fagrådgiver i BarnsBeste - nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte Tidlig innsats overfor ungdom DelTa kurs for kommuneansatte Kurs i 4 moduler som omhandler: Rus og ungdomskultur Å se - og komme i møte Fra bekymring til handling Samhandling som suksesskriterie I tillegg:

Detaljer

Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning. Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO

Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning. Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO Rehabiliteringstjenesters formål Rehabilitering er tidsavgrensa, planlagde prosessar

Detaljer

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1 En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver

Detaljer

Karate som virkemiddel til endring

Karate som virkemiddel til endring Livsstil og helse Sola strand hotell Mandag 13. desember. Karate som virkemiddel til endring Trond Grønnestad HVORDAN PÅVIRKER KARATE OG SOSIAL FERDIGHETSTRENING SELVFØLELSEN TIL PERSONER MED PSYKISKE

Detaljer

Helsefremmende utfordringer blant barn og unge. Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter

Helsefremmende utfordringer blant barn og unge. Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter + Helsefremmende utfordringer blant barn og unge Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter Dispisisjon for dagen Innledning om generelle helseutfordringer i Norge Helseatferd sosial ulikhet i helse

Detaljer

HELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM

HELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM HELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM Hva er helse og helsefremmende tiltak? WHO; HELSE ER EN TILSTAND AV FULLSTENDIG

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

Veiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid

Veiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid Studentens navn:... Student nr.... Kull:.. 24.02.2017 En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten

Detaljer

Transformasjonsledelse. Kan det virke helsefremmende?

Transformasjonsledelse. Kan det virke helsefremmende? Transformasjonsledelse Kan det virke helsefremmende? Hva skaper helsefremmende arbeidsplasser? Krav Krav Krav / kontroll /støtte modellen (Karasek) Hva skaper helsefremmende arbeidsplasser? Effort reward

Detaljer

Senter for psykisk helse og rus

Senter for psykisk helse og rus Senter for psykisk helse og rus Livskvalitet ved samtidige lidelser. Hva kan sykepleiere bidra med? Stian Biong, 08.05.2017 10.05.2017 HØGSKOLEN I I BUSKERUD OG OG VESTFOLD SENTER FOR FOR PSYKISK HELSE

Detaljer

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Innhold Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Kapittel 1 Helsefremming i spesialisthelsetjenesten... 19 Toril Rannestad og Gørill Haugan Spesialisthelsetjenesten... 19 Sykdom... 22 Helse... 23 Forebygging...

Detaljer

Hva var det egentlig som hjalp?

Hva var det egentlig som hjalp? SPoR Landskonferanse, Bodø 11.6.2014 Hva var det egentlig som hjalp? Pasientstemmen via forskerstemmen Erfaringer fra ph.d. prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund FoU-avdelingen,

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011 Å bli eldre Undervisning 3. Mars 2011 De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Hva er alder? Kronologisk alder: antall år. Funksjonell alder: funksjonsevne i forhold til kronologisk alder.

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Veiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid

Veiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid Studentens navn:... Student nr.... Kull:.. 18.01.2016 En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Forelesning ved konferansen Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler. 10. November 2008. Fokus områder: Utstøtning Stigmatisering

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle

Detaljer

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole». Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka

Detaljer

HABU. 8. september 2011

HABU. 8. september 2011 HABU. 8. september 2011 Helse og helsefremming Kjell Kristoffersen Professor Universitetet i Agder Helsefremming innbefatter praktiske metoder for å fremme helse i ulike kontekster og situasjoner og strategier

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Behandling - en følelsesmessig mulighet Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Emosjonell kompetanse Å gjenkjenne følelser Å kommunisere følelser Å tåle følelser Følelser en historie Gamle Hellas Middelalderen

Detaljer

Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016

Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016 Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Relasjonens betydning Viktig hvordan vi blir møtt når noe er vanskelig Tydelig hyggelig

Detaljer

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor

Detaljer

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2016 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER Vi vil gjøre hver dag verdifull 2 BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka og Brannposten naturbarnehage

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide

Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS Nina Kramer Fromreide Når er du i flytsonen? Hvor henter du din energi fra? Organisasjoner som produksjonssystemer. Relasjoner som motivasjonskilde for trivsel og læring

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Kommunikasjon og gode samtaler med barn. Anne Kirsti Ruud

Kommunikasjon og gode samtaler med barn. Anne Kirsti Ruud Kommunikasjon og gode samtaler med barn Anne Kirsti Ruud 06.09.2016 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Relasjonens betydning Undersøkelser av lærer elev relasjonen i norsk grunnskole. Betydning av voksen barn

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn.

Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn. Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn. Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn Knut Andersen klinisk sosionom seksjon for Sorgstøtte, Avdeling Helsefag, Ahus Vekst i det vanskelige:

Detaljer

Dialogens helbredende krefter

Dialogens helbredende krefter Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral

Detaljer

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide Samtaler med barn og unge Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide Fortællingernes betydning Narrativ = Fortælling Mennesket er aktivt fortolkende væsener. Vi bruger fortællingen til: at skabe en ramme

Detaljer

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og

Detaljer

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Folkehelsekonferansen, Stiklestad 2.september 2011 De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Monica Lillefjell, Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU Kunnskap om

Detaljer

HVA MED SOSIALE FAKTORER?

HVA MED SOSIALE FAKTORER? HVA MED SOSIALE FAKTORER? Introduksjonskurs i revmatologi, tirsdag 15.oktober. 2013 Anne Tøvik, sosionom /ass.enhetsleder NBRR 1 Disposisjon Bio-psyko-sosial modell Sosiale miljøfaktorer Hvordan bidra

Detaljer

Helsefremmende tilnærming fra teori til praksis Livskvalitetsfokus i pasientarbeidet

Helsefremmende tilnærming fra teori til praksis Livskvalitetsfokus i pasientarbeidet Helsefremmende tilnærming fra teori til praksis Livskvalitetsfokus i pasientarbeidet Ved psykolog Knut Solberg og klinisk sosionom Sarah Werpen fra Døgnseksjon Frognerlia og cand.polit. Hilde Nymoen fra

Detaljer

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Konferansen Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet HUNT

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Hvordan kan vi skape helsefremmende arbeidsplasser?

Hvordan kan vi skape helsefremmende arbeidsplasser? Hvordan kan vi skape helsefremmende arbeidsplasser? Arbeidsmiljøkonferansen 2017, Ålesund NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal May-Britt Flønes, seniorrådgiver Arbeidsmiljøloven 1-1: Lovens formål a)

Detaljer

Innføring i MI 21.okt 2014

Innføring i MI 21.okt 2014 Innføring i MI 21.okt 2014 Lærings- og mestringssenteret SI 2 Hva er MI? Bevisstgjøring av kommunikasjonsferdigheter generelt, i tillegg få verktøy til å styrke seg selv og bli bevisst på egne valg og

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Kraften i flere perspektiver

økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Kraften i flere perspektiver Kraften i flere perspektiver økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Nina Helen Mjøsund, Mette Haaland-Øverby, Sven Liang Jensen, Solveig Kjus, Inger-Lill Portaasen God psykisk helse fra hva til

Detaljer

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Å legge til rette for en meningsfull hverdag. Aktivitet ; Hvorfor er det

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Den gode dagen «Sterke fellesskap er den beste grunnmur for den enkeltes

Detaljer

Helsefremmende oppvekst

Helsefremmende oppvekst Helsefremmende oppvekst Hvordan stimulere fysiske og psykiske friskfaktorer på barnets arenaer? 19.Januar 2017 Inger Elisabeth Borge De fleste har det bra! Inger Elisabeth Borge 1 Ung i Telemark 2015 87

Detaljer

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager! Årsplan del 1, Kroka barnehage. Utdypende innhold leser dere i avdelingenes årsplan del 2. Årsplan del 1, Kroka barnehage. Utdypende innhold leser dere i avdelingenes årsplan del 2. «FRISKUS» Friske barn

Detaljer

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Strukturert miljøbehandling Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Kap.4.1.3 Tiltak 2008 Miljøterapi og miljøbehandling Det skal i 2008 iverksettes et 3-årig utviklingsprogram

Detaljer

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Kort om RKHR. Statistikk. Kartlegging og tilnærming. Erfaringer. Agenda Generelt om

Detaljer

Oppgave. 3 ting fra veske/ sekk/ lommer. Velvære. Problem. Håp og mestring

Oppgave. 3 ting fra veske/ sekk/ lommer. Velvære. Problem. Håp og mestring Oppgave 3 ting fra veske/ sekk/ lommer Velvære Problem Håp og mestring Ungdommen nå til dags: - Er mer veltilpasset enn før - Hjemmekjære - Har et godt forhold til sine foreldre - Trives på skolen - Ruser

Detaljer

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Innhold Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Kapittel 1 Helsefremming i spesialisthelsetjenesten... 19 Toril Rannestad og Gørill Haugan Spesialisthelsetjenesten... 19 Sykdom... 22 Helse... 23 Forebygging...

Detaljer

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016 Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Helse hos ungdom med et spesielt blikk på stress. Unni Karin Moksnes, PhD Senter for helsefremmende forskning Avdeling for sykepleieutdanning

Helse hos ungdom med et spesielt blikk på stress. Unni Karin Moksnes, PhD Senter for helsefremmende forskning Avdeling for sykepleieutdanning Helse hos ungdom med et spesielt blikk på stress Unni Karin Moksnes, PhD Senter for helsefremmende forskning Avdeling for sykepleieutdanning Disposisjon Definisjon av helse Ungdom og helse Stress og psykisk

Detaljer

Når tegn og ord ikke er nok. Kari Schjøll Brede

Når tegn og ord ikke er nok. Kari Schjøll Brede Når tegn og ord ikke er nok Kari Schjøll Brede 22.04.2015 Dialogisk perspektiv Meningsskapende kommunikasjon Kommunikasjon språk Tilpasse språket Verdsette kroppslig basert / naturlig språk Relasjoner

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Treningskontaktrollen Del 1. Linda Barøy Disposisjon - Tildeling av treningskontakt - Noen eksempler - Etablering av

Detaljer

Migrasjon og helse i et helsefremmende perspektiv. Foreleser: Leoul Mekonen, Studieleder RBUP Øst og Sør 08. Juni 2016 Drammen Sykehus

Migrasjon og helse i et helsefremmende perspektiv. Foreleser: Leoul Mekonen, Studieleder RBUP Øst og Sør 08. Juni 2016 Drammen Sykehus Migrasjon og helse i et helsefremmende perspektiv Foreleser: Leoul Mekonen, Studieleder RBUP Øst og Sør 08. Juni 2016 Drammen Sykehus Å bo på asylmottak Helsefremmende- og forebyggendearbeid Helsefremmende

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Arbeidsplasser som gir helse

Arbeidsplasser som gir helse Arbeidsplasser som gir helse Skal vi også se på hva som fremmer et godt arbeidsmiljø - og en positiv utvikling for alle ansatte? Folkehelsekonferansen 2014 Hefa åpning HELSE sosial velvære psykisk velvære

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

Vess rett er rett. Michael de Vibe - GRUK - seksjon for kvalitetsutvikling. Opplæringens betydning for forebygging LMS HNT jubileumsseminar 21.4.

Vess rett er rett. Michael de Vibe - GRUK - seksjon for kvalitetsutvikling. Opplæringens betydning for forebygging LMS HNT jubileumsseminar 21.4. Opplæringens betydning for forebygging LMS HNT jubileumsseminar 21.4.09 Vess rett er rett Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Michael de Vibe - GRUK - seksjon for kvalitetsutvikling Se opp for eldrebølgen

Detaljer

Per A. Føyn. Psykiater, gruppeanalytiker, veileder i psykoterapi og gruppepsykoterapi Arbeid og aktivitet som behandling 1

Per A. Føyn. Psykiater, gruppeanalytiker, veileder i psykoterapi og gruppepsykoterapi Arbeid og aktivitet som behandling 1 Per A. Føyn Psykiater, gruppeanalytiker, veileder i psykoterapi og gruppepsykoterapi mailto:p-foeyn@online.no Arbeid og aktivitet som behandling 1 Ruslidelser endrer funksjoner og atferd psykiske lidelser

Detaljer

Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester

Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester 1 Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin aslak.steinsbekk@ntnu.no 2 Bakgrunn Mangel på opplæring er like alvorlig som mangel

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. FAF 313- Fysisk aktivitet i psykisk helsevern. Mandag 4. mai 2015 kl. 10.00-12.00. Hjelpemidler: ingen

Individuell skriftlig eksamen. FAF 313- Fysisk aktivitet i psykisk helsevern. Mandag 4. mai 2015 kl. 10.00-12.00. Hjelpemidler: ingen 1- ÅRIG PÅBYGNINGSTUDIUM I FYSISK AKTIVITET OG FUNKSJONSHEMMING 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i FAF 313- Fysisk aktivitet i psykisk helsevern Mandag 4. mai 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler:

Detaljer

Miljøterapi i døgnenhet

Miljøterapi i døgnenhet Miljøterapi i døgnenhet Definisjon Miljøterapi/ miljøterapeutisk behandling: Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og følelser, slik disse viser seg i samspill med pasientene

Detaljer

Recovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no)

Recovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no) «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no) Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life Pat

Detaljer

Kan pasientenes egne notater i journalen bidra til å fremme pasientperspektivet i behandlingen?

Kan pasientenes egne notater i journalen bidra til å fremme pasientperspektivet i behandlingen? Kan pasientenes egne notater i journalen bidra til å fremme pasientperspektivet i behandlingen? Dora Schmidt Stendal, E-helse konferansen, NSF 17.02.17 Fra pasientens fortelling til pasientens kropp og

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva betyr ordet demens? Av latin: De (uten) Mens (sjel, sans, sinn, forstand) Direkte oversatt: uten sjel eller uten forstand Til

Detaljer

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Helhetlig demensomsorg Behov for et utvidet perspektiv som inkluderer forståelsen av

Detaljer

Ledelse og hverdagsrehabilitering KS nettverk Vigdis Galaaen Helse og omsorgssjef Hamar kommune

Ledelse og hverdagsrehabilitering KS nettverk Vigdis Galaaen Helse og omsorgssjef Hamar kommune Ledelse og hverdagsrehabilitering KS nettverk 5.4.16 Vigdis Galaaen Helse og omsorgssjef Hamar kommune Vår hovedoppgave: Vår hovedoppgave er å styrke det enkelte menneskets muligheter til i størst mulig

Detaljer

Medikamentfritt behandlingstilbud I Psykisk helsevern. Et lenge etterlengtet tilbud men tror vi egentlig på det? Helsegründer Ole Andreas Underland

Medikamentfritt behandlingstilbud I Psykisk helsevern. Et lenge etterlengtet tilbud men tror vi egentlig på det? Helsegründer Ole Andreas Underland Medikamentfritt behandlingstilbud I Psykisk helsevern. Et lenge etterlengtet tilbud men tror vi egentlig på det? Helsegründer Ole Andreas Underland Helseforetaket Incita: Incitas visjon er å videreutvikle

Detaljer

Diabetes; så mye mer enn bare blodsukker.

Diabetes; så mye mer enn bare blodsukker. Campus Elverum Avdeling for folkehelsefag 4BACH Oda Solberg Knutsen og Emma Amundsen Veileder: Anne With Bacheloroppgave Diabetes; så mye mer enn bare blodsukker. Diabetes; so much more than just blood

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Sammen Barnehager. Mål og Verdier Sammen Barnehager Mål og Verdier Kjære leser Rammeplan for barnehager legger de sentrale føringene for innholdet i alle norske barnehager. Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer