Myndiggjorte brukere og umynidgjorte hjelpere? Tor-Johan Ekeland Professor dr.philos. Høgskulen i Volda/Høgskolen i Molde (Prof II)

Transkript

1 Myndiggjorte brukere og umynidgjorte hjelpere? Tor-Johan Ekeland Professor dr.philos. Høgskulen i Volda/Høgskolen i Molde (Prof II) tje@hivolda.no

2 Dagens honnørord: Brukarmedverknad Sjølvhjelp Meistring Myndiggjering (empowerment) eller effektiv omsorg som det også heiter.?

3 Ikkje fred å få? Vi har ikkje fri på søndagar vi må utvikle oss også då Molde feb 2011 (sitat pu-buar)

4 Begrepsreiser Empowerment: Frå Paulo Freire til Oprah Winfrey Frå Franz Fannon til Margaret Thatcher Molde feb 2011

5 And, you know, there is no such thing as society. (Margaret Thatcher, Oct ) Myndiggjøring av individet som handlende subjekt=kunde Mindre stat meir individuelle val Molde feb 2011

6 Brukermedverknad som forbrukarmedverknad For å imøtekomme brukernes individuelle ønsker, vil regjeringen øke den enkeltes valgfrihet, i større grad la pengene følge brukerne ved skifte av tjenesteyter, utvikle bredere og mer differensierte tilbud, og kreve at statlige etater og tjenesteytere skal gjennomføre systematiske brukerundersøkelser. Brukerevalueringene skal være en del av den årlige rapporteringen og skal brukes som referanse- og sammenligningsgrunnlag mellom tjenesteytere (Victor Norman 2002:7, Bondevik II). MEI302V11

7 Empowermentdiskursar Tre posisjoner: Motmaktstrategi sosiale prosessar Marknadsorientert retten/fridom til å velje Terapeutisk individuell sjølvhevding/frigjering Molde feb 2011

8 Endra rammevilkår De politiske tiltakene har, sammen med ny kunnskap og teknologi, ført til grunnleggende endringer i rammebetingelsene for helseprofesjonenes virke. Innskrenkning av helseprofesjonenes faglige frihet er en av disse. (Lian, 2003) MEI302V11

9 Autonomi Profesjonsautonomi Relasjon til samfunnet Klinisk autonomi Relasjon til pasienten Autonomi ein føresetnad for skjønnsutøving MEI302V11

10 Klinisk autonomi: At hjelpar i samarbeid med brukar kan gjere fornuftige val Brukaren sin autonomi er føresett av hjelparen sin autonomi Tradisjonelt grunngitt med: Esoterisk kunnskap Tilpassa hjelp Etikk beskytte brukar mot andre interesentar MEI302V11

11 Stort press på standardisering Økende manualisering Styringsinitiativ for å regulere bruk av metoder MEI302V11

12 MEI302V11

13 Kvar kjem dette frå? Tillitsreparasjon profesjonenes legitimeringsbehov Accountability dokumentasjonskrav Nye styringssystem (NPM) effektivisering og standardisering av produksjonen Kvalitetssikring transparens og overvåking MEI302V11

14 Nyliberale samfunn And, you know, there is no such thing as society. Naturalisering av økonomien Avpolitisering av politikken Demontering av vertikal orden/autoritet Individualisering/selvstyring/selvforvaltning Svekka fellesskap/sosial kontrol Nye kompetanskekrav Konsumerisme Egenverdi er markedsverdi Risiko for marginalisering Refleksiv styring styring av styringa (Margaret Thatcher, 1987) Umeå 9 sept 2010 TJE

15 Refleksiv styring styring av styringen Mer grundleggende registrerer governmentalityanalysen de netop omtalte forskydninger, som medfører, at en rejerings opgave i minde grad kommer til at dreje sig om at styre sociale og økonomiske processer, som er ydre i forhold til den selv, men snarere kommer til at handle om at sikre den sociale og økonomiske styrings egne institusjsoner og mekanismer. (Dean 2008:273)

16 Styring Klinikk Tilsyn Terapeut Pasient Forsking/ Produsenter Marked MEI302V11

17 Styringslogikk New Public Management økonomisk effektivitet marknadstenking management fristilling økt bruk av kontraktar økt vekt på bruker (brukar som kunde ) kvasimarknad (skape marknad der det ikkje føreligg naturleg) Klinisk arbeid blir produksjonsdata: Resultatdokumentason Refusjonsgrunnlag Benchmarking Nytt språk Venteliste som ordrereserve Epikrise som faktura

18 Produksjonslogikk Stort press på standardisering Økende manualisering Styringsdirektiv

19 Tilsynslogikken Frå autonomi til accountability Frå lukkede rom til transparens Frå tillit til overvaking MEI302V11

20 Bufdir (2008): Bedre og bedre dag for dag Et kunnskapsbasert familievern som driver forbedringsarbeid grunnlagt på brukernes perspektiv: Terapeuter som utøver et oppdrag for det offentlige må tåle mer overordnet inngripen og styring i behandlingssamtalene enn klienter. Sagt på en annen måte: Det som er bra for klienter oppleves ikke nødvendigvis bra for terapeutene, og i den grad det er kryssende interesser må terapeutene vike plass for klientene. (s. 15) Umeå MEI302V11 9 sept 2010 TJE

21 Styring Klinikk Tilsyn Terapeut Pasient Forsking/ Produsenter Marked MEI302V11

22 Press frå utsida NPM Forbrukarmedverknad Accountability Hjelpar Klient EBP Revisjon/Transparens Kvalitetssikringsprosedyrer MEI302V11

23 Modernisering Logikken synes å være at bare det vitenskaplige grunnlaget for handling blir bedre, bare reguleringen av kompetanseormådene blir tydeligere, bare eventuelle mangler ved profesjonens handlingsgrunnlag utfylles med resttsregler og forskrifter vil en få en god praksis (Eriksen s. 97) MEI302V11

24 Retningslinjer er ikke rettslig bindende, men faglig normerende for valg man anser fremmer god praksis, kvalitet og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet. (.) Ut fra et rettssikkerhetsaspekt, ved eventuelle klagesaker eller tilsyn, vil råd og anbefalinger gitt i retningslinjene bidra til å peke på hva som er å anse som faglig forsvarlig virksomhet. Retningslinjer vil derved stå sentralt i virksomhetenes internkontroll etter helselovgivningen og i Helsetilsynets utøvelse av tilsyn.. ( ) Dersom helsepersonell eller institusjoner velger å fravike anbefalinger i en retningslinje, bør dette dokumenteres og begrunnes.

25 Har vi blitt til et bokholderisamfunn? Michael Power: Audit society (1997) Voldsom vekst i revisjon og bokholderibransjen Revisjon var en teknisk nøytral og anonym virksomhet men har nå fått en aktiv rolle Power er kritisk til at bokførermentalitet spres overalt Helseprofesjoner søker å gjøre sin virksomhet reviderbar å dele arbeidet i komponenter som kan telles og måles

26

27 Loven om fallende grensenytte Kvalitetgevinst? Kvalitetsystem Kan det gode bli sin egen fiende? MEI302V11

28 Moderne dillemma Systemverden: nomotetisk evidensbasert kvalitetssikret produksjonseffektiv Kommunikativ rasjonalitet Standardisering Praksisfeltet Individualisering Teknisk-rasjonell instrumentalitet Standardisert brukermedvirkning? Livsverda: brukarmedverkning mestring og myndiggjøring individuell tilpassing MEI302V11

29 Styring autonomi Vi kan få utøvarar som er: Redde Bruksanvisningsorienterte Byråkratiske Systemorienterte Set evidensen før etikken Vi treng utøvarar som er: Myndige og Modige Audmjuke og Ansvarlege Kreative og Brukarorienterte Set etikken før evidensen Korleis kan umyndiggjorte hjelparar myndiggjere sine brukarar? MEI302V11

30 Moderne dilemma Styring autonomi For sterk styring: Regelstyrt praksis For mye autonomi: Vilkårlig praksis MEI302V11