Lesestimulering på 4,3 sekunder

Transkript

1 Lesestimulering på 4,3 sekunder Kontaktutvalgets spørreundersøkelse om forholdene i skolebibliotekene i Tønsberg og Nøtterøy 2008 Kontaktutvalget for samarbeid mellom skole- og folkebibliotek i Tønsberg og Nøtterøy

2 Forord Kontaktutvalget for skole- og folkebibliotek i Tønsberg og Nøtterøy har i løpet av ettervinteren 2008 foretatt en spørreundersøkelse om skolebibliotekene i kommunene. Alle de kommunale grunnskolene i kommunene er med, med unntak av Veierland skole*. Denne undersøkelsen er den tredje i rekken. Alle skolebibliotekansvarlige fikk tilsendt et skjema de skulle fylle ut. (Skjemaet er vedlagt rapporten). Det har vært tungt arbeid å få inn besvarelsene fra skolene. Kun halvparten hadde returnert skjemaet til fristen, og det tok i alt tre måneder å få alt på plass, etter gjentatte purrerunder pr. epost, telefon og brev. I gjennomgangen av svarene har kontaktutvalget hatt hovedfokus på det vi mener er de to hovedfaktorene når det gjelder standarden på skolebibliotekene: Bokbudsjettet og betjent åpningstid. Tønsberg, mai 2008 Kontaktutvalget for skole- og folkebibliotek i Tønsberg og Nøtterøy *Veierland skole (17 elever) bruker i all hovedsak Tønsberg og Nøtterøys filial på øya, hvor de har to timer skolebibliotek annenhver fredag. Filialen får tilsendt bøker fra hovedbiblioteket, og er bemannet med fagutdannet bibliotekar.

3 Skolebibliotekets ressurser - Tønsberg Skole Antall datamaskiner Budsjett Åpningstid i timer Betjent åpningstid Utdanning skolebibl.ansv. Kongseik 0, 30 på lesesal , bibliotekar Presterød u ,- 31 1/2 31 1/2 bibliotekar Ringshaug u. 0 0? 0 - Byskogen , bibliotekar* Sem ,- hele tiden 22 Lærer & bibl. Barkåker 0** , Lærer og skolebibl.utd. Eik ,- 25 ikke fastsatt lærer Hogsnes ,- Hele tiden 4 lærer Husvik , Cand mag + ped Husøy Ikke oppgitt ,- hele tiden 0 Lærer Klokkeråsen 7 ikke oppgitt ca. 20 ikke oppgitt Lærer Presterød b. 16*** , Lærer med norsk og IKT som fag Ringshaug b. 5 ikke fastsatt 30 2 lærer/rektor Sandeåsen ,- hele tiden 0 lærer Træleborg ,- hele tiden 4 Lærer/ ½ års enhet i skolebibliotekkunnskap Volden ,- hel tiden 1 lærer * skolebibliotekaren er fortiden i permisjon. Vikaren er ufaglært ** den skolebibliotekansvarlige bruker sin egen bærbare PC til registrering *** biblioteket er i åpent landskap med datalaben

4 Skolebibliotekarens oppgaver - Tønsberg Skole innkjøp bibl. bøker katalogi sering statistikk rydding plasting repar. kat. + utlån av skoleb. innkjøp skolebøker oppl. i bruk av skoleb. Kongseik ja ja ja ja ja ja nei ja ja oppl. i søking/ internet Presterød u. ja ja ja ja ja ja nei delvis delvis Ringshaug u. nei nei nei nei nei nei nei nei nei Byskogen ja ja ja ja ja nei nei ja nei Sem ja ja ja ja ja ja ja ja delvis Barkåker ja ja ja ja ja nei nei delvis nei Eik delvis nei nei delvis delvis delvis delvis nei nei Hogsnes ja ja ja delvis ja ja nei ja nei Husvik ja ja nei ja ja ja ja ja delvis Husøy ja ja ja ja ja delvis ja delvis nei Klokkeråsen ja ja ja ja ja ja delvis nei delvis Presterød b. ja ja nei ja ja delvis nei ja delvis Ringshaug b. delvis ja ja ja ja ja delvis delvis nei Sandeåsen ja ja nei? ja ja nei nei ja nei? Træleborg ja ja ja ja ja nei nei ja delvis Volden ja ja ja ja ja nei nei nei nei

5 Læremidler i biblioteket - Tønsberg Skole DVD-er Spill Musikk CD-er Kongseik ja ja ja ja ja ja nei ja Presterød u. ja noen få ja ja ja, men ikke til utlån for elever spill på nettet noen, men ikke til utlån for elever Ringshaug u Oppslagsv. Lydbøker Faktabøker Skjønnlitteratur Lærebøker ja Byskogen ja ja ja ja ja nei nei nei Sem ja ja ja ja ja ja nei nei Barkåker ja nei ja ja nei nei nei noen Eik ja nei ja ja nei nei nei ja Hogsnes ja ja ja ja ja ja ja ja Husvik ja noe ja ja noe ja nei ja Husøy ja ja ja ja nei ja nei nei Klokkeråsen ja ja ja ja nei på data nei ja Presterød b. ja ja ja ja nei noen nei noe Ringshaug b. ja nei ja ja ja - nei nei Sandeåsen ja ja ja ja ja ja nei nei Træleborg ja ja ja ja ja nei nei nei Volden ja nei ja ja nei noen nei nei

6 Samarbeid og opplæring - Tønsberg Skole Antall elever Samarbeid faglærere og bibl. om innkjøp Gis elevene opplæring i bruk av biblioteket Er bibl. en ressurs i leseopplæring/lesestimulering Er bibl. en ressurs for prosjektarbeid Kongseik 270 ja delvis i stor grad i stor grad nei Har skolen en plan for skolebiblioteket Presterød u. 455 delvis delvis I stor grad i stor grad delvis Ringshaug u Byskogen 420 delvis ja i stor grad i stor grad ja Sem 430 ja ja i noen grad i noen grad delvis Barkåker 152 delvis delvis i noen grad i noen grad ja Eik 364 delvis delvis i noen grad i stor grad nei Hogsnes 130 ja ja i stor grad i stor grad ja Husvik 300 delvis ja i noen grad i noen grad delvis Husøy 103 delvis delvis i stor grad i stor grad ja Klokkeråsen 150 delvis delvis i noen grad i noen grad delvis Presterød b. 365 delvis delvis i liten grad i liten grad delvis Ringshaug b. 350 delvis delvis i noen grad i noen grad ja Sandeåsen 220 delvis ja i noen grad i stor grad nei Træleborg 240 nei ja i noen grad i noen grad nei Volden 130 nei nei i noen grad i noen grad nei

7 Rangering skolebibliotek i Tønsberg Rangeringen er foretatt etter to kriterier: Bokbudsjett delt på antall elever og betjent åpningstid delt på antall elever. I parentes skolens egen tilfredshetsgrad med biblioteket sett i forhold til lesestimulering og prosjektarbeid. Som man ser, er det ikke nødvendigvis samsvar her. Skole Budsjett pr elev Betjent åpningstid pr elev pr uke Lesestimulering Prosjektarbeid 1. Kongseik 222 kr 42, 7 sekunder I stor grad I stor grad 2. Presterød ungdomssk. 139 kr 24,9 sekunder I stor grad I stor grad 2. Byskogen* 119 kr** 27,4 sekunder I stor grad I stor grad 3. Sem* 116 kr 18,4 sekunder I noen grad I noen grad 4. Presterød barneskole 115 kr 4,9 sekunder I liten grad I liten grad 5. Husvik 67 kr 16,8 sekunder I noen grad I noen grad 5. Hogsnes 69 kr 11 sekunder I stor grad I stor grad 6. Volden 92 kr 2,7 sekunder I noen grad I noen grad 7. Træleborg 63 kr 6 sekunder I noen grad I noen grad 7. Husøy 97 kr 0 I stor grad I stor grad 8. Barkåker 66 kr 4,7 sekunder I noen grad I noen grad 9. Sandeåsen 23 kr 0 I noen grad I stor grad 10. Ringshaug barneskole Ikke fastsatt budsjett 2 sekunder I noen grad I noen grad 11. Eik 22 kr Ikke fastsatt I noen grad I stor grad 12. Klokkeråsen 0 0 I noen grad I noen grad 12. Ringshaug ungdomssk *Dette er 1-10 skoler, de bør, i og med at de skal favne over ti klassetrinn, ha større bokbudsjetter enn rene barne- eller ungdomsskoler. Barneskolene bør på sin side ha noe høyere busjett enn ungdomsskolene. ** Byskogens budsjett var oppført med ,-, vi regnet med gjennomsnittssummen ,-

8 Skolebibliotekene i Tønsberg utvikling Skole Budsjett Tidsress. Budsjett Tidsress. Budsjett Tidsress. (Kjelle) Kongseik Ikke oppg. 5 timer Ikke oppg. 27 ½ time ,- 32 timer Presterød u.skole Ikke oppg. 6 timer ,- 8 ½ time ,- 31 ½ time Ringshaug u.skole Ikke oppg. Stat. mang ,- 5 timer 0,- 0 Byskogen Ikke oppg. 18 timer ,- 33 timer ,- 32 timer Sem Ikke oppg. 4 timer ,- 19 t, 20 m ,- 22 timer Barkåker Ikke oppg ,- 45 minutter ,- 2 timer Eik Ikke oppg. 3 timer Ikke oppg. Ikke oppg ,- Ikke fasts. Hognses Ikke oppg. 4 timer ,. 5 t, 15 m 9 000,- 4 timer Husvik Ikke oppg. 6 ½ time ,- 7 ½ time ,- 14 timer Husøy Ikke oppg. 3 timer ,- 4 timer ,- 0 Klokkeråsen Ikke oppg. 2 ½ time 5 000,- 1 ½ time Ikke oppg. Ikke oppg. Presterød Ikke oppg. Ikke oppg ,- 2 timer ,- 5 timer Ringshaug Ikke oppg. 2 timer ,- 4 ½ time Ikke fasts. 2 timer Sandeåsen Ikke oppg. 3 timer ,- 5 timer 5 000,- 0 Træleborg Ikke oppg. 7 timer ,- 6 ½ time ,- 4 timer Volden Ikke oppg. 2 timer ,- 1 time ,- 1 time Kommentar Hvis man ser på tidsressursen, vil man se at totaltallene har økt fra 66 timer i 1998, via 131 timer og 20 minutter i 2003, til 149 timer i Disse gode tallene skyldes utviklingen i ungdomsskolene og 1-10 skolene, som med unntak av Ringshaug ungdomsskole, alle har økt timetallet betydelig. Ser man på barneskolene isolert, er tallene henholdsvis 33 timer, 38 timer og 32 timer. Antall timer, som i utgangspunktet er svært lavt, har altså sunket i denne perioden. I 2003 var samlet budsjett på kr ,- i 2008 er dette tallet ,-. Det er en flott økning, men igjen, dette skyldes satsing i ungdomsskolene (med unntak av Ringshaug ungdomsskole), og 1-10 skolene, for barneskolene har bevilgningene sunket med kr. 4000,-.

9 Skolebibliotekets ressurser Nøtterøy Skole Antall datamaskiner Budsjett Åpningstid i timer Betjent åpningstid Utdanning skolebibl.ansv. Borgheim ,- Hele tiden 20 Lærer med ½ årsenhet i skolebibliotek og media Teigar , bibliotekar Brattås ,- Hele tiden 2 Lærer med skolebibl.utd. Føynland , lærer Grindløkken 2 - Hvert storefri 2 + elevb. i storefri** lærer Herstad , lærer Oserød , , lærer Teie lærer Torød ,-*** 27? Lærer Veierland Bruker Tønsberg og Nøtterøys filial på Veierland Vestskogen 10* ,- hele tiden 7,5 Lærer med skolebiblioteka rutdanning * Biblioteket er i åpent landskap med datalabben. ** Dette biblioteket er bare "betjent" av skoleelver i storefri, 4 x 30 minutter. *** Dette er en minimumssum.

10 Skolebibliotekarens oppgaver - Nøtterøy Skole innkjøp bibl. bøker katalogi sering statistikk rydding plasting repar. kat. + utlån av skoleb. innkjøp skolebøker oppl. i bruk av skoleb. oppl. i søking/ internet Borgheim ja ja ja ja ja nei nei ja delvis Teigar* ja ja nei ja ja - - delvis nei Brattås ja ja ja ja ja nei nei delvis delvis Føynland ja ja ja ja ja ja nei ja delvis Grindløkken ja ja nei delvis ja nei nei ja nei Herstad ja ja ja ja ja nei nei delvis delvis Oserød ja ja ja ja ja nei nei ja delvis Teie ja ja ja ja ja nei nei ja nei Torød ja ja ja ja ja ja ja delvis nei Veierland. Bruker Tønsberg og Nøtterøys filial på Veierland Vestskogen ja ja ja ja ja nei nei ja ja * Bibliotekaren var nytilsatt på det tidspunktet undersøkelsen ble foretatt

11 Læremidler i biblioteket Nøtterøy Skole DVD-er Spill Musikk CD-er Borgheim ja noen få ja ja nei nei nei nei Teigar ja ja ja ja Oppslagsv. Lydbøker Faktabøker Skjønnlitteratur Lærebøker Bråttås ja ja ja ja ja Føynland ja ja ja ja ja nei ja nei Grindløkken ja ja ja ja - ja - - Herstad ja ja ja ja nei nei nei nei Oserød ja nei ja ja nei nei nei ja Teie ja ja ja ja nei nei nei nei Torød ja ja ja ja nei ja nei nei Veierland Bruker Tønsberg og Nøtterøy biblioteks filial på Veierland Vestskogen ja ja ja ja ja* nei ja* nei * DVD-er og CD-er er kun til utlån for bruk i klassesammenheng.

12 Samarbeid og opplæring Nøtterøy Skole Antall elever Samarbeid faglærere og bibl. om innkjøp Gis elevene opplæring i bruk av biblioteket Er bibl. en ressurs i leseopplæring/lesestimulering Er bibl. en ressurs for prosjektarbeid Borgheim 515 delvis ja i stor grad i stor grad ja Teigar* 348 delvis nei i liten grad i noen grad nei Har skolen en plan for skolebiblioteket Brattås 196 delvis delvis i noen grad i noen grad delvis Føynland 180 delvis delvis i liten grad i liten grad nei Grindløkken 154 delvis ja i stor grad i stor grad delvis Herstad 175 nei delvis i noen grad i liten grad nei Oserød 370 delvis delvis i stor grad i noen grad nei Teie 210 delvis delvis i stor grad i noen grad nei Torød 103 delvis delvis - i stor grad ja Veierland Bruker Tønsberg og Nøtterøys filial på Veierland Vestskogen 313 delvis ja i stor grad i stor grad ja * Skolebibliotekaren var nytilsatt på det tidspunktet undersøkelsen ble foretatt.

13 Rangering skolebibliotek Nøtterøy Rangeringen er foretatt etter to kriterier: bokbudsjett delt på antall elever, betjent åpningstid delt på antall elever. I parentes skolens egen tilfredshetsgrad med biblioteket sett i forhold til lesestimulering og prosjektarbeid. Som man ser, er ikke nødvendigvis samsvar her. Veierland er ikke tatt med i rangeringen. Skole Budsjett pr elev Betjent åpningstid pr elev pr uke Lesestimulering Prosjektarbeid 1.Teigar 101 kr 21,7 sekunder I liten grad I noen grad 2.Vestskogen 105 kr 8,6 sekunder I stor grad I stor grad 3. Borgheim 97 kr 13,9 sekunder I stor grad I stor grad 4. Oserød 101 kr* 4,8 sekunder I stor grad I noen grad 5. Herstad 86 kr 8,2 sekunder I noen grad I liten grad 6. Brattås 92 kr 3,7 sekunder I noen grad I noen grad 7. Torød 97 kr** 0 - I stor grad 8. Føynland 56 kr 4 sekunder I liten grad I liten grad 9. Grindløkken 0 0*** I stor grad I stor grad 9. Teie 0 0 I stor grad I noen grad * Det er oppgitt et budsjett varierende mellom ,-. Vi har regnet med ,-. ** Dette er en minimumssum *** Den skolebibliotekansvarlige har 2,5 timer pr. uke til disposisjon. Men skolebiblioteket er kun åpent i storefri fire dager i uka, hvor det er betjent av elever.

14 Skolebibliotekene i Nøtterøy utvikling Skole Budsjett Tidsress. Budsjett Tidsress. Budsjett Tidsress. Borgheim Ikke oppg. 20 timer ,- 15 timer ,- 20 timer Teigar Ikke oppg. 21 timer ,- 20 timer ,- 21 timer Bergan* Ikke oppg. 4 timer ,- 6 timer Nedlagt, se Oserød Brattås Ikke oppg. 1,5 time ,- 2,5 timer ,- 2 timer Føynland Ikke oppg ,- 3 timer ,- 2 timer Grindløkken Ikke oppg. 12 timer 0,- 5 t, 20 min 0,- 2 timer Herstad Ikke oppg. 3 timer ,- 3 timer ,- 4 timer Hårkollen* Ikke oppg. 3 timer ,- 8 timer Nedlagt, se Oserød Oserød* Ikke opprettet Ikke opprettet , 5 Teie Ikke oppg. 1 time ,- 2 t, 15 min - 0 Torød Ikke oppg. 14 timer ,- 3 timer ,-? Veierland Ikke oppg. 2 timer 4 000,- 35 min Benytter øyas filial Vestskogen Ikke oppg. 2 timer ,- 16 timer ,- 7,5 timer Kommentar Hvis en ser på tidsressursen, var den 83 ½ i 1997, i 2003 var tallet 83 timer og 40 minutter. I 2008 er tallet sunket til 63 timer og 30 minutter. To skoler er blitt nedlagt og erstattet av en, og Veierland er ikke regnet med, men dette er likevel en bekymringsfull nedgang. Bergan og Hårkollen, som ble nedlagt, hadde tilsammen en tidsressurs på 14 timer i Denne er blitt redusert til 5 timer på Oserød i Ser man på barneskolene for seg, er bildet enda dystrere: Fra 1997 til 2008 har barneskolene redusert antall timer fra 42 ½ til 22 ½, altså med nesten 50 %. Samlet budsjettsum for alle skolene var i 2003 var på kr ,-, i 2008 er dette beløpet sunket til ,-. Utviklingen for skolebibliotekene på Nøtterøy kan ikke betegnes som annet en alarmerende.

15 Sammenfatning av forholdene I Tønsberg er gjennomsnittsbudsjettet på kr. 92 pr. elev. Tidsressursen er i gjennomsnitt 9 1/2 time pr. uke pr. skole. Ser man på barneskolene (her har vi ikke regnet med de to 1-10 skolene, Byskogen og Sem), er gjennomsnittsbudsjettet på kr. 52,- pr elev, og tidsressursen er i gjennomsnitt 3 timer pr. uke pr. skole. Mens Husøy har 14 timer alene, deler de ti andre barneskolene 18 timer. I Nøtterøy er gjennomsnittsbudsjettet på kr. 96,- pr. elev. Tidsressursen er i gjennomsnitt 3 timer pr. uke pr. skole. Ser man på barneskolene er gjennomsnittsbudsjettet på kr 77,- pr elev, og tidsressursen er i gjennomsnitt 2,5 timer pr. uke pr. skole. Nøtterøyskolene har større bokbudsjetter enn Tønsberg, både på barne- og ungdomstrinn. Spesielt på barnetrinnet er forskjellen stor. Tønsberg på sin side, har en mye bedre tidsressurs i ungdomskolen. På barnetrinnet er forskjellen liten. Tønsberg kommune har fagutdannet bibliotekar på alle sine ungdomsskoler* og 1-10 skoler, men unntak av Ringshaug ungdomskole, som ikke en gang har en skolebibliotekansvarlig. Stillingsprosenten for disse bibliotekarene varierer fra %. Nøtterøy har bare en fagutdannet skolebibliotekar, ved Teigar ungdomsskole. Stillingsprosenten er 50. * Kongseik er i skrivende stund i en ansettelsesprosess, og Byskogen har ufaglært vikar i skolebibliotekarstillingen.

16 Hva bør gjøres? Spørreundersøkelsen viser at situasjonen for skolebibliotekene i ungdomsskolen og 1-10 skolene langt på vei er bra. Ringshaug ungdomsskole er unntaket. Ringshaug ungdomsskole bør snarest få ansatt en bibliotekar og utstyre henne med et bokbudsjett. Skolen kan ikke være bekjent av å ha en ikke-eksisterende skolebibliotektjeneste. Borgheim ungdomsskole bør vurdere å ansette en fagutdannet bibliotekar, og utvide betjent åpningstid. 20 timer pr. uke er litt snaut for en skole av Borgheims størrelse. Sem skole trenger også å utvide betjent åpningstid og et noe større budsjett. Bokbudsjettet er klart for lite på Teigar ungdomsskole. De store utfordringene ligger hos barneskolene. Med få unntak er situasjonen her ytterst begredelig. Dette tror vi skyldes to forhold. Det ene er at det ikke finnes noen forskrift for standard for skolebibliotek. Opplæringsloven slår fast at elevene skal ha adgang til skolebibliotek, men sier ingenting om kvaliteten på biblioteket. Har man en hylle med bøker til utlån, kan man si man har et skolebibliotek. Det andre er at det i skolen er stor mangel på kunnskap om hva et skolebibliotek kan og skal være. Dette viser seg også når en ser på tabellene som viser utviklingen over tid. Det er flere skolebibliotek hvor både tidsressurs og budsjett har store variasjoner fra år til år. At man foretar en nedprioritering av skolebibliotekene i periode med så sterkt fokus på dårlige leseferdigheter, er vanskelig å skjønne. At forståelsen av hva et skolebibliotek skal være er liten, viser seg tydelig når skoler med null i bokbudsjett og null i betjent åpningstid likevel krysser av for at skolebiblioteket i stor grad er en ressurs for lesestimulering og prosjektarbeid. Det er ingen grunn til å tro de har rett. Ved ikke å ha noen sentrale føringer på hva som forventes av skolebibliotektjenesten, får man svært varierende forhold. En elev fra Ringshaug møter ikke fungerende skolebibliotek hverken i barneeller ungdomsskolen, mens en elev på Byskogen er velsignet med et fungerende skolebibliotek gjennom alle de ti årene i grunnskolen. Barneskolene bør straks utstyre sine skolebibliotekansvarlige med en akseptabel tidsressurs. I Forslag til nasjonal standard for skolebibliotek i grunnskolen opererer man med en grunnressurs på 7 timer pr. uke, med et tillegg på en time pr. klasse (30 elever). Bare to av barneskolene i undersøkelsen ligger over grunnressursen, Husvik og Vestskogen, ingen av dem lever opp til den foreslåtte standarden. Budsjettene trenger også kraftig oppjustering, spesielt der hvor de står i 0! I Forslag til nasjonal standard for skolebibliotek i grunnskolen, anbefales et budsjett hvor man kan kjøpe inn en bok pr. elev pr. år. Det er store variasjoner i prisene på barne- og ungdomslitteratur, men en gjennomsbok koster i overkant av kr. 200,-. Det er med andre ord kun Kongseik ungdomsskole som har et tilstrekkelig budsjett. De fleste skolebibliotek har mye bøker. Gamle, og utdaterte bøker. De fleste bøker er ferskvare. Dette gjelder først og fremst faglitteratur, naturligvis, men også skjønnlitteratur går ut på dato. Hva får lærere som selv leser ny og aktuell litteratur til å mene at for elevene er det samme om boka er 40 eller 4 år gammel? En bokvant elev vil ikke avvise bøker generelt om han eller hun støter på en uinteressant bok. For en elev fra et hjem uten bøker, vil to tre møter med bøker han eller hun ikke liker, være nok til å overbevise ham om at boklesing er uinteressant. Det gjennomsnittlige barneskolebiblioteket i Tønsberg og Nøtterøy har, med sine foreldede samlinger og manglende veiledningstilbud til elevene lite å tilby denne elevgruppen, utover bekreftelse av fordommene mot lesing. Det er flott at de fleste ungdomsskolebibliotekene er blitt så bra, men om man ser på leseferdigheten er det viktigere at barneskolebibliotekene er gode. Det er nødvendig å starte tidlig. Det er ikke lett å skape interesse for lesing hos ungdomskoleelver med manglende lesetrening og en motvilje som er opparbeidet over lang tid.

17 Vi er klar over at det i første omgang er urealistisk med slike tidsressurser og bokbudsjetter som Forslag til nasjonal standard for skolebibliotek i grunnskolen foreslår. Men en oppjustering må til, og det snarest. Dette er tredje gang Kontaktutvalget gjennomfører denne spørreundersøkelsen, og tallene viser, tross PISA og PIRLS-undersøkelser og "Gi rom for lesing"-satsingen, en klar negativ utvikling i skolebibliotekene i barneskolene. PISA- undersøkelsen viser forøvrig signifikant sammenheng mellom skoleprestasjoner og antall bøker i hjemmet. Like signifikant er sammenhengen mellom fritidslesing og skoleprestasjoner. Skolen kan ikke gjøre stort med hjemmeforholdene, men de kan kompensere for bokfattige hjem ved å tilby gode og velutstyrte skolebibliotek med spennende og aktuelle bøker til så vel fritidslesing som prosjektarbeid. Selv om det pr. i dag ikke finnes noen sentral forskrift for skolebibliotek, er det ingenting i veien for at Tønsberg og Nøtterøy kommuner kan utarbeide en plan for grunnskolebibliotekene sine, og, i det minste, oppfordre skolene til å følge den. Kontaktutvalget deltar mer enn gjerne i arbeidet med å utarbeide en slik plan. Vi vil videre sterkt anbefale kommunene å ansette en skolebibliotekkoordinator. I og med at alle skolene bruker (eller i alle fall har) datasystemet Bibliofil, er det enkelt å finne tidssparende fellesløsninger, f.eks. for innkjøp og katalogisering av bøker. En annen oppgave som passer for denne typen organisering, er bokprat. Har en først lest en bok og gjort seg opp en mening om den, er det rasjonelt å presentere den for mer enn en klasse. I en tid med stadig dystrere tall når det gjelder norske barn og unges leseferdigheter, anbefaler vi kommunene å ta tak i problemet på sentralt hold. Tønsberg kommune ønsker å forbedre elevenes leseferdigheter og skal ta i bruk Leseutviklingsskjemaet LUS fra høsten av, å satse på et lesestimulering via skolebibliotekene er bare en annen side av samme sak.

18 Vedlegg 1 Skolebibliotekene i Tønsberg og Nøtterøy spørreundersøkelse 2008 Skolens navn: 1) Har skolen utarbeidet en plan for skolebiblioteket? Ja Delvis Nei 2) Hvilke oppgaver utfører den skolebibliotekansvarlige? Bok og medievalg/innkjøp Ja Delvis Nei Katalogisering Ja Delvis Nei Statistikkføring Ja Delvis Nei Rydding Ja Delvis Nei Plasting/reparasjon Ja Delvis Nei Katalogisering og utlån av skolebøker Ja Delvis Nei Innkjøp av skolebøker Ja Delvis Nei Opplæring i bruk av skolebiblioteket Ja Delvis Nei Opplæring i søking/bruk av internett/kildekritikk Ja Delvis Nei 3) Hvilke læremidler finnes i biblioteket? Oppslagsverk Ja Nei Lydbøker Ja Nei Faktabøker Ja Nei Skjønnlitteratur Ja Nei DVDer Ja Nei Spill (brettspill og data) Ja Nei Musikk-CDer Ja Nei Lærebøker Ja Nei 4) Hvor mange datamaskiner har biblioteket? 5) Samarbeider faglærere og bibliotekar om innkjøp? Ja Delvis Nei 6) Får elevene tilbud om opplæring i bruk av skolebiblioteket? 7) I hvilken grad er skolebiblioteket en ressurs for leseopplæring/lesestimulering? 8) I hvilken grad er skolebiblioteket en ressurs for prosjektarbeid? 9) I hvor mange timer per uke er skolebiblioteket betjent? 10) I hvor mange timer per uke er skolebiblioteket åpent? 11) Hvor stort er bibliotekets mediebudsjett? 12) Hvor mange elever har skolen? Ja Delvis Nei Stor grad Stor grad Noen grad Noen grad 13) Hva slags utdannelse/bakgrunn har skolebibliotekaren/skolebibliotekansvarlig? Lærer Bibliotekar Annet spesifiser: 14) Kommentarfelt (her kan du legge til og utdype om du har lyst til det): Liten grad Liten grad

19 Vedlegg 2 Utdrag fra Forslag til nasjonal standard for skolebibliotek i grunnskolen Utarbeidet av Biblioteksentralen og Bibliotekaksjonen Godt plassert i skoleanlegget skal skolebiblioteket: - organisere bok- og læremiddelsamlingen og låne ut via et automatisert system - inngå i et felles lokalt- og nasjonalt biblioteksystem - være skolens pedagogiske servicesenter som understøtter læreplanen - være verksted og kulturell møteplass for skolens elever og lærere I aktivt plan- og utviklingsarbeid skal skolebiblioteket: - være en ressurs i leseopplæringen og bidra til leselyst - drive lesestimulering og tilpasset opplæring i samarbeid med lærerne ved skolen for alle grupper - - på alle trinn - være nært knyttet til skolens IKT-plan gjennom pedagogisk programvare o.l - drive opplæring om informasjonskunnskap, som kildekritikk og søking - tilrettelegge for tema- og prosjektarbeid - være formidler og igangsetter av skolens kulturelle tilbud, herunder også Den kulturelle skolesekken Visjonært og på lengre sikt skal skolebiblioteket: - ha en koordinerende funksjon i framstillingen av lokalt undervisningsmateriell - igangsette og støtte nye undervisningsformer i skolen Kvalitetskrav til skolebiblioteket : - Skolebiblioteket inngår som en del av skolens totale opplæringstilbud. Ved evaluering av kvalitet i skolen skal skolebiblioteket være en av de kriterier skolene måles etter. - Skolebibliotekaren defineres som del av det pedagogiske personalet * - Det skal være gjensidig og forpliktende samarbeid mellom skolebibliotekar, ledelse og lærere når det gjelder fagplaner og innkjøp. Rektor har ansvar for virksomheten. - Skolebiblioteket skal ledes av lærer med tilleggsutdanning i skolebibliotekkunnskap eller bibliotekar med tilleggsutdanning i pedagogikk. Skolebibliotekets budsjett og bemanning må ikke forandres fra år til år. Langsiktig planlegging er helt nødvendig i arbeid med skolebibliotek. Krav til innhold, bemanning og areal: - Skolebibliotekaren skal disponere et budsjett som tilsvarer innkjøp av minimum en ny bok pr. elev pr. år. Et skolebibliotek skal ha en grunnstamme på minimum 2500 bøker. Antall bøker bør tilsvare 10 til 15 bøker pr. elev. Skolebiblioteket må inneholde faglitteratur til bruk i opplæringen samt skjønnlitteratur som inngang både til fag- og fritidslesing. - Elever må delta i beslutninger om hva skolebiblioteket skal inneholde. - Skolebiblioteket må bemannes med en grunnressurs på 7 klokketimer pr. uke. - Tilleggsbemanningen bør tilsvare 1 undervisningstime pr. uke pr. klasse. - Skolebiblioteket må plasseres sentralt i skolen. Anbefalt areal for skolebiblioteket er fra 120 m2 (for skoler med 7 klasser) til 210 m2 (for skoler med 21 klasser). Det må være datamaskiner i eller i tilknytning til skolebiblioteket. - Skolebiblioteket må utstyres slik at elevgrupper og klasser kan arbeide i lokalene. Det må også være møblert for stille lesing. Skolebibliotekaren må ha egen kontoravdeling.

20 Vedlegg 3 Forslag til stillingsinstruks for skolebibliotekansvarlig i grunnskolen Utarbeidet av: Kontaktutvalget for skole- og folkebibliotek i Tønsberg og Nøtterøy Pedagogisk arbeid Bruk av den Gi opplæring i web-søk, f.o.m. 4. klasse, i tillegg til elektroniske katalogen lærere/assistenter. Informasjonskunnskap Gi opplæring i bruk av de ulike kildene for informasjon elevene har tilgang til; leksikon og andre oppslagsbøker, fagbøker og Internett. Gi kurs i kildekritikk, nettvett og søking. Generell opplæring i bibliotekkunnskap Samarbeid med lærerne Veiledning Bokprat Lesestimulerende tiltak Utstillinger Faglig oppdateringer Være orientert Gi opplæring i hvordan bøkene er plassert, lånerutiner, ordensregler etc. Dette bør også lærerne få. Legge til rette, skaffe mer stoff utenfra, finne aktuelle kilder, både i bøker og på Internett, i forbindelse med tema-/prosjektarbeid. Gi veiledning til elever som jobber på biblioteket. Ha samlinger med klasser hvor bøker presenteres. Sette i gang, i samarbeid med lærerne, leselystaksjoner, bokuker, Verdens bokdag, arrangere høytlesningsstunder m.m. Lage utstillinger over ulike temaer, stille ut elevarbeider. La evt. elever lage egne utstillinger. Delta i Kontaktutvalgets arrangementer, fagforum for barn/ungdom, kurs, seminarer. Være representert i de fora (f.eks. Kontaktutvalget) der det er viktig å ha medbestemmelse og innflytelse.

21 Innkjøp Innkjøpsplan Regnskap Registrering og katalogisering Organisering av bøkene Rydding Vedlikehold Kassering Rapportskriving Utlån og innlevering Disposisjonsplan Kontorarbeid Kjøpe og bestille bøker. Følge med i kataloger, delta på litteraturseminarer. Lese bokanmeldelser. Lage innkjøpsplan for hvert år med utgangspunkt i klassenes tema/prosjektarbeid og skolens satsingsområder, også med tanke på lesestimuleringstiltak. Holde oversikt over innkjøp og resterende beløp på budsjett. Registrere bøkene i Bibliofil, stemple med skolens stempel (viktig!), og merke med Deweynr. eller temamerke, og strekkoder. Plaste når ferdigmerket. Finne fornuftige løsninger for plassering av bøkene/medier, slik at alle brukere lett finner fram. Sørge for orden i hyllene slik at det er lett å finne det man skal ha. Reparer, så langt det lar seg gjøre, medier som blir slitt pga. mye bruk. Erstatt etiketter som er falt av. Hvert år bør samlingen gjennomgås, og bøker kasseres. Foreta reservasjoner, fornyinger, purringer og statistikker i Bibliofil. Årsstatistikk må leveres hvert år. Utføres av bibliotekar, men kan også gjøres av lærere eller elever. Utarbeide timeplan for bibliotekbruk