Skolebibliotek i Karmøy

Transkript

1 Skolebibliotek i Karmøy Handlingsplan KARMØY KOMMUNE 2006

2 Innhold 1. Innledning 3 2. Historikk: 3 3. Skolebiblioteket hva er det? 4 4. Status for skolebibliotekene i Karmøy 5 5. Målbeskrivelser Den kommunale skolebibliotektjenesten Fellestjenester Samarbeid med Folkebiblioteket Skolebibliotekene Romforhold: Areal, tilgjengelighet og utrustning Organisering Tilbud Kompetanse Personalressurser Arbeidsmåter Samarbeidsrutiner Kommunale satsingsområder for skolebiblioteket Øke bokstammen Metodekompetanse Romforhold Samarbeid med Folkebiblioteket Plankonsekvenser Rullering av planer Økonomi Ledelse Kompetanseheving 15 Vedlegg: 15 - Forskrift for skolebibliotek - Mal til skolenes handlingsplan for skolebibliotekene - Vurderingsverktøy 2

3 1. Innledning Skolebibliotekplan for Karmøy skal være en retningsgivende og praktisk plan for utvikling av skolebibliotekene i kommunen. Planen er en del av og må ses i sammenheng med kommunens øvrige planarbeid for utvikling og drift av skolen. Planen er første gang vedtatt 29/ I denne reviderte planen har vi i hovedsak beholdt de langsiktige målsettingene, men det har vært nødvendig å endre en del begreper og gjøre noen tilpasninger til den nye læreplanen. Kommunens satsingsområder er valgt ut i fra en vurdering av skolebibliotekene høsten 2004, og målsettinger i Gi rom for lesing. Skolebibliotekplan for Karmøy bygger på: - Plan for Strategi og kompetanseutvikling i Karmøy - Gi rom for lesing - Forslag til nasjonal standard for skolebibliotek - Kunnskapsløftet - Erfaring fra skolebibliotekene Planens form: - Målbeskrivelser: Vi ser det som ønskelig å bruke samme form som læreplanen. - Kommunale satsingsområder: Områder der kommunen i løpet av en tidfestet periode gjør en særlig innsats og legger til rette for utvikling på skolene gjennom økonomiske og organisatoriske tiltak. - Vedlegg: Forskrift for skolebibliotektjenesten i Karmøy, mal til skolenes handlingsplan for skolebibliotekene, vurderingsverktøy. Intensjonen er at dette skal være en bruksplan som skal danne grunnlag for skolenes egen handlingsplan for skolebiblioteket. Forslag til praktiske løsninger kan skolene finne på 2. Historikk: Da Karmøy kommune utarbeidet og vedtok den første skolebibliotekplanen i 1997, var dette et nybrottsarbeid i Norge. Mange kommuner hadde kartlagt bibliotekforholdene, mange hadde også vedtatt kommunale standarder for skolebibliotekene. Når det gjaldt plan for den pedagogiske bruken og det tilbudet skole-bibliotekene skulle gi lærere og elever, var vi først ute. Behovet for kommunale utviklingsplaner for skolebibliotekene var imidlertid stort. Vår plan vakte oppsikt i bibliotek- og skolekretser i hele landet og har fungert som modell og motivasjon for andre kommuner. I 1997, ved innføring av ny læreplan, sto vi i Karmøy overfor et viktig veivvalg: Hvordan kunne vi best støtte skolene i det endrings-arbeidet som L97 fordret? Vi valgte å satse på skolebiblioteket. Skolebiblioteket skulle bli skolens pedagogiske servicesenter der elever og lærere fikk tilgang på materiell og læring og veiledning slik at de kunne arbeide i tråd med den nye læreplanen. Som et ledd i denne satsingen på skolebibliotek, ble det oppnevnt et utvalg som skulle utarbeide forslag til kommunal skole-bibliotekplan. Utvalgets sammensetning var: Inger Marie Knutsen, Veileder, PS / utvalgsleder Harald Ottøy, Ped.konsulent, PS Kjell Olav Leirvåg, IKT-veil., PS Skolebibliotekarene: Oddrun Bjerkenes Norheim skole og Margareth Tangen Åkra ungdomsskole. Konsultativt medlem: Kjell Flotve, Avdelingssjef skole Det første resultatet av dette planarbeidet var en storsatsing på utdanning av skolebibliotekarer. Også dette var nybrottsarbeid. Karmøy kommune fikk designet sitt eget utdanningsopplegg der Høgskolen i Agder var faglig ansvarlig og Lærerhøjskolen i Danmark en viktig bidragsyter når det gjaldt pedagogisk bruk av skolebiblioteket. Studiet var delvis

4 nettbasert og 30 lærere deltok. Opplegget dannet mønster for det nettbaserte utdanningstilbudet som Høgskolen i Agder tilbyr i dag. Dette er også nevnt i Jubileumsskriftet til HiA Kilde til lyst og læring. Som resultat av satsinga ble det opprettet en stilling som veileder i skolebibliotek ved PPS. Videre fikk alle skolebibliotek felles registrerings program. Margareth Tangen fikk arbeidet med implementering av programvaren og oppbygging av det kommunale skolebiblioteket på PPS. For skolebibliotekarene har det vært viktig å ha en kommunal veileder som kan gi råd og støtte til den enkelte og arbeide for økt kompetanse og ulike kommunale tilbud til skolene. Vi har etter hvert fått hevet standarden på skolebibliotekene i kommunen både for utstyr og kunnskap. Når vi vurderer resultatet av satsinga på skolebibliotek, er vi glade for å se at skolebiblioteket har utviklet seg til en positiv institusjon som samler alle elever og lærere ved skolene om leseopplevelser og kunnskapstilegning. Innsatsen har ført til at skolene, i alle fall skoler med tifredstillende romforhold, har fått sitt pedagogiske servicesenter som også er blitt skolens hjerte. 3. Skolebiblioteket hva er det? I læreplanen og i nasjonale og statlige veiledninger og tiltaksplaner blir det brukt mange betegnelser på skolebiblioteket: - Skolens samlingssted for kunnskap, kommunikasjon og kultur. - Skolens og læringsarenaens hukommelse - Skolens hjerte - Informasjonssenter - Lokalt læringssenter - Pedagogisk servicesenter Gi rom for lesing innleder slik om skolebiblioteket: I skolebiblioteket ligger det et stort potensiale for å fremme lese- og informasjons-kompetanse hos elevene. Skole-biblioteket er både kunnskapsarena der ulike typer informasjon er tilgjengelig og en kulturarena der leseglede og opplevelse står sentralt. I praksis er disse funksjonene ofte vevd sammen, eller de utfyller hverandre. Modell fra Gi rom for lesing 4

5 Når vi i denne planen bruker ordet skolebibliotek mener vi: På kommunenivå: En samling av alle skole-bibliotekene i kommunen. 29 enheter knyttet sammen gjennom samme biblioteksystem. På skolenivå: Skolens sentrale informasjonssenter, servicesenter og arbeidssted. Skolebiblioteket skal omfatte alle typer informasjonsbærende materiell, fungere som støtte for all undervisning og gi et tilbud til elevenes fritidslesing. Skolebibliotekets tilbud for øvrig kan være forskjellig fra skole til skole alt etter hvilke funksjoner skolen har utviklet. Når vi bruker ordet læremidler mener vi alt som tas i bruk i en læringssituasjon: Tekster, programvare, lyd, bilder og bøker som er produsert for opplæringsformålavisartikler, tidsskrifter, spillefilmer, skjønnlitteratur og lignende som opprinnelig har andre formål Laborativt materiell Skolebiblioteket og den lærende elev i Karmøy Vi tror at et godt fungerende skolebibliotek er viktig når vi vil gi elevene våre en likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring. Skolebiblioteket kan skape de rammene for opplevelse, virkelyst og fordypning som elevene trenger for å bli aktivt skapende og arbeide vitenskapelig slik læreplanen legger vekt på. Å utvikle skolebiblioteket er å arbeide både med skolens struktur og innhold: Struktur fordi skolebiblioteket er skolens pedagogiske servicesenter som understøtter læreplanen og legger til rette for tema- og prosjektarbeid. Innhold fordi skolebiblioteket er et sted der elevene får opplevelser, undervisning, veiledning og materiell. Skolebiblioteket er en viktig del av en langsiktig utdanningsstrategi, for lesestimulering, leselyst og for økonomisk, sosial og kulturell virksomhet Fra forslag til Nasjonal standard for skolebibliotek i grunnskolen 4. Status for skolebibliotekene i Karmøy Karmøy kommune har 28 skoler (5 ungdoms-skoler, 1 kombinert og 22 barneskoler hvorav 4 er fådelte),voksenopplæringssenter og kulturskole. Vi har ca elever og vel 600 lærere. Høsten 2004 ble det foretatt en frivillig vurdering av skolebibliotekene i Karmøy. Skolebibliotekarene sto for gjennomføring av vurderingen. 11 skoler deltok. Samtidig ble det hentet inn informasjon fra alle skoler om skolenes bruk av ressurser på skolebibliotek: - Timetall til bibliotek: Alle skolene har utdanna skolebibliotekar i minst 4 t/u. - Åpningstider / bemanning: Skolebibliotekene er åpne, men ikke bemannet hele dagen. - Budsjett: Over halvparten av skolene har ikke eget budsjett for skolebibliotek - Romforhold: 1/3 av skolebibliotekene har tilfredstillende rom, resten har bibliotek i utkanten av skolen, i gang, tilfluktsrom, grupperom eller på loft. Rundt halvparten av skolene har tilfredstillende areal. En sammenfatning av skolenes egen vurdering viser: Gjennomført / fungerer bra: a) Den kommunale skolebibliotektjenesten: Positivt med kommunal veileder og nettverksmøter b) Felles biblioteksprogram: Alle skoler har tatt i bruk, og er godt fornøyd med, registrerings- og utlånssystemet Tidemann. Alle bøker til elevbiblioteket er registrert 5

6 c) Utdanning av skolebibliotekarer: I dag har alle skoler, med unntak av to, skolebibliotekar med tilleggsutdanning tilsvarende minimum 30 studiepoeng d) Elevbibliotek: Utlån av bøker på alle trinn e) Lesestimulering og litteraturformidling fungerer bra ved alle skoler. Noen skolebibliotekarer etterlyser imidlertid systematiske tiltak for lesestimulering. f) Undervisningsstøtte: Formidle fagbøker til elever og lærere Delvis gjennomført / fungerer bra: a) Handlingsplan for skolebiblioteket: Ikke alle skoler har gjennomført en prosess i personalet der skolebiblioteket bli vurdert, nye tiltak diskutert og det blir utviklet en handlingsplan for videreutvikling b) Brukeropplæring for elever og lærere c) Skolebiblioteket som kulturell møteplass: Opplevelser, arrangementer, forfatterbesøk og utstillinger Tiltak som ikke er gjennomført: a) Registrering av alle læremidler: De færreste skoler har registret faglitteratur for lærere, læremidler og laborativt materiell eller lærebøker b) Undervisningsplanlegging og veiledning til lærere: Skolebibliotekarene blir i liten grad brukt som veiledere i planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg. Flere skolebibliotekarer uttaler at de ikke har tilstrekkelig metode- kompetanse. Mange har ikke tilgang på lærernes temaplaner. Da blir det vanskelig å planlegge innkjøp og bruk av materiell. Metodeveiledning blir også vanskelig c) Samarbeid med IKT-veileder: Skolebibliotekar og IKT-veileder fungerer ikke som team ved de fleste skoler d) Multimedieverksted: Mange skoler har ikke noe tilrettelagt tilbud om arbeidsplasser, verksted eller veiledning for arbeid med medier, lyd, bilde etc. Konklusjon: Mye positivt har skjedd på skolebibliotekfronten. Vi kan slå fast at alle elever i Karmøy får et godt og tilnærmet likeverdig tilbud av skolebibliotektjenester. På noen viktige områder som økonomi og romforhold, er det likevel store forskjeller. En del skoler sliter med meget utilfredstillende romforhold. Kreativiteten har vært stor når det gjelder å utnytte mulighetene og skape funksjonelle og tiltalende lokaler. Flere skoler må likevel konkludere med at romforholdene setter begrensninger for utnyttelse av ressursene og tilbud til elever og lærere. Når det gjelder økonomi er det bare rundt halvparten av skolebibliotekene som har faste budsjetter for innkjøp. Vi har ikke noen total oversikt som viser midler brukt på bibliotek, men i alle fall er det mange skolebibliotekarer som må planlegge innkjøp på usikkert grunnlag og opplever det utilfredstillende å måtte be om hver krone. I tillegg til organisering av biblioteket og tjenestene har hovedfokuset for utvikling av skolebibliotekene disse årene vært på basisfunksjonene utlån, litteraturformidling og lesestimulering. I følge modellen fra Gi rom for lesing faller dette inn under skolebiblioteket som kulturarena. Vi hadde kanskje ønsket at skolebiblioteket som læringsarena hadde fått større oppmerksomhet. Vi har som målsetting i Karmøy at skolebibliotekaren og det team denne knytter til seg, skal kunne gi opplæring i læringsstrategier/studieteknikk og informasjonsinnhenting og fungere som veiledere og inspirere til bruk av varierte arbeidsmetoder. Selvfølgelig er skolebibliotekarenes metodekompetanse viktig for å nå dette målet. Men det er kanskje like viktig at rektor tar ansvar for utvikling av skolebiblioteket. Dersom skolebiblioteket skal fungere som en god læringsarena, må det gjøres en del organisatoriske tiltak og rektor må være pådriver i de endringsprosesser som er nødvendig for å utnytte ressursene. 6

7 P e d a g o g is k P s y k o lo g is k S e n t e r S e n t r al d a t a b a s e : t il g je n g e l i g m a t e r ie ll p å s k o le n e, u t l å n V e i l e d ni n g : t il s ko le n e M a l : f o r s k o l e n e s b i b l io te k p l a n F e ll e st je n e s te r : L æ r e m i d d e ls a m l i n g P ro d u k s j o n V u r d e r in g a v n y t t m a - t e ri e l l E r f a r i n g s b a n k K o n t a k t u t a d : f o rla g, f o r f a tte re, m e d i a e tc. S a m a r b e i d m e d f o l k e - b i b l i o te k e t N e t t ve r k : f o r s k o l e b ib lio t e k a re r o g IK T - a n s va r l ig e K u r s / E k s k u r s jo n e r V i d e r e u t d a n n i ng f o r s k o l e b ib lio t e k a re r 5. Målbeskrivelser 5.1 Den kommunale skolebibliotektjenesten Den kommunale skolebibliotektjenesten består av skolebibliotekene ved skolene i Karmøy og et sentralt servicesenter på Pedagogisk Psykologisk Senter, se modellen under punkt Fagsjef skole er ansvarlig for den kommunale skolebibliotektjenesten. En kommunal skolebibliotekar sørger for service og veiledning til skolene. Alle skolebibliotek i Karmøy skal ledes av lærer med tilleggsutdanning i skolebibliotekkunnskap. Kommunenivået legger til rette for nødvendig videreutdanning. Dersom skolebibliotektjenesten skal fungere etter intensjonene, og skolene få et tilbud som kan utnyttes effektivt, må vi sørge for god kommunikasjon og tilgjengelighet. Den enkelte skole må ha et registrerings- og søkeprogram som er knyttet opp mot alle enhetene innenfor skolebibliotektjenesten. Alle skoler trenger ikke gå til innkjøp av alle typer materiell dersom skolen kan få låne det nødvendige utstyret så raskt og enkelt at det ikke går ut over undervisningen til elevene. Mange små skoler, store avstander og en travel skolehverdag gjør det nødvendig med en budtjeneste om tilbudet skal bli tilfredsstillende. Konklusjon: a) Alle skolebibliotek i Karmøy skal ledes av lærer med tilleggsutdanning i skolebibliotekkunnskap b) Den kommunale skolebibliotektjenesten skal gi et samla tilbud til skolene. Det omfatter alt informasjonsbærende materiell og en del fellestjenester som det praktisk og økonomisk er fornuftig å samarbeide om. c) En kommunal budtjeneste sørger for at materiellet fraktes til og fra skolene Fellestjenester Gjennom en sentral database på Pedagogisk Psykologisk Senter kan skolene søke og bestille materiell både hos hverandre og den sentrale læremiddelsamlingen. PPS organiserer tilbudet og utfører fellestjenester. Konklusjon: Den kommunale skolebibliotektjenesten skal gi alle skolene i Karmøy et tilbud som vist i modellen over. Dette forutsetter at: a) Den kommunale læremiddelsamlingen må tilfredsstille de krav som til en hver tid stilles av læreplanen og andre 7

8 planer/kvalitetsstandarder fra sentrale skolemyndigheter. Samlingen må omfatte alle nye lærebøker med tilleggsmateriell, oppslagbøker, faglitteratur og læremidler til spesielle undervisningsprosjekter b) Læremiddelsamlingen omfatter også oversikter og beskrivelser av ulike undervisningsprosjekter. Lesebrua er en slik erfaringsbank c) Felles registrering av nye bøker til de enkelte skolebibliotek d) Videreutdanning og etterutdanning til skolebibliotekarer e) Nettverk for skolebibliotekarer og IKTansvarlige som samarbeider om utvikling av skolebibliotekene Samarbeid med Folkebiblioteket Den kommunale skolebibliotektjenesten har et godt samarbeid med folkebiblioteket gjennom den kulturelle skolesekken. Flere skoler har også spennende prosjekter sammen med den bibliotekfilialen de sogner til. Vi ser imidlertid at mulighetene for samarbeid er mange, og ønsker et organisert samarbeid, i tråd med veiledende retningslinjer for samarbeidet mellom folke- og skolebiblioteket i kommunen (Gitt av Statens bibliotektilsyn og godkjent av Kulturdepartemenetet 22.juni 1995) Konklusjon: Vi ønsker et godt samarbeid med folkebiblioteket organisert gjennom et kontaktutvalg for bibliotekspørsmål for barn og unge. 5.2 Skolebibliotekene Skolebibliotekene ved den enkelte skole skal gi et tilbud til alle elever og lærere som er i tråd med læreplaner og de kommunale målsettingene Romforhold: Areal, tilgjengelighet og utrustning Skolebiblioteket skal ha en sentral rolle i undervisningen. En nær tilgang til biblioteket er et selvklart utgangspunkt. I Karmøy har vi mange eldre skolebygg der biblioteket ikke har en optimal plassering og arealet er mindre enn anbefalt i forslag til nasjonal standard. Boksamlingen utgjør stammen i skolebiblioteket. Bøkene, både faglitteratur og skjønnlitteratur, skal være av god kvalitet og i tilstrekkelig antall. Skolebiblioteket skal være en arbeidsplass for elever, lærere og skolebibliotekar. Det skal også være en kulturell møteplass med rom for opplevelser som utstillinger, opplesninger og lignende. Det er viktig at skolene prioriterer biblioteket når rommene disponeres. På sikt når skoler skal ombygges eller ved nybygg, ønsker vi å følge en kommunal standard. Konklusjon: a) Skolebiblioteket må plasseres sentralt i skolen b) Anbefalt areal for skolebiblioteket er fra 120 m 2 (for skoler med 7 klasser) til 210 m 2 (for skoler med 21 klasser). Det må være datamaskiner i eller i tilknytning til skolebiblioteket c) Skolebiblioteket må utstyres slik at elevgrupper kan arbeide i lokalene. Det må også være møblert for stille lesing. Skolebibliotekaren må ha egen kontoravdeling d) Skolebibliotekene skal ha en grunnstamme på minimum 2500 bøker. Antall bøker bør tilsvare bøker pr. elev e) Skolebibliotekaren skal disponere et budsjett som tilsvarer innkjøp av minimum en ny bok pr. elev pr. år Organisering Skolebiblioteket skal favne alle typer læremiddel. Læremidlene skal være lett tilgjengelige både for lærere og elever. Et godt registreringsprogram er nødvendig. I "Metodisk veiledning for bruk av skolebiblioteket" blir organisasjonsmodellen under foreslått. 8

9 Undervisningsbiblioteket, elevbiblioteket, lærerbiblioteket og It-avdelingen er en integrert enhet. Vi tror det er viktig å tenke slik når bøker og annet utstyr skal registreres. Fysisk er det ikke sikkert at hele biblioteket kan være i ett rom. De praktiske løsningene på den enkelte skole vil kunne bli forskjellige både ut i fra romforhold og bruk. Det er imidlertid et mål på sikt at biblioteket skal være et pedagogisk servicesenter sentralt plassert på skolen. Konklusjon: a) Skolebibliotekene i Karmøy skal omfatte alle skolens læremidler, se definisjon av læremidler punkt 3, og organiseres slik at både elever og lærere kan få oversikt og lett finne fram til det materiellet de har behov for b) Alle læremidler skal registres i en elektronisk søke- og lånedatabase c) Biblioteket skal være tilgjengelig for både elever og lærere hele skoledagen 9

10 5.2.3 Tilbud Skolebibliotekets tilbud er avhengig av hvilke funksjoner skolen ønsker at biblioteket skal ha når biblioteket skal fungere som et servicesenter for både elever og lærere. Mulighetene er mange. Modellen over er laget i samsvar med målsettingene i læreplanen, veiledning for skolebibliotek og Gi rom for lesing. Konklusjon: - Skolebibliotekene i Karmøy skal gi tilbud innenfor alle de områdene som modellen over omfatter. Omfanget av tilbudet vil være avhengig av skolens ressurser og den kommunale satsinga. - Skolebiblioteket skal tilby veiledning til elever og lærere gjennom hele lese- og læreprosessen. - Skolebibliotekene skal ha et rikholdig tilbud av materiell både til arbeid med skolefagene og til opplevelse og fritidslesing. Å skaffe tilveie tilstrekkelig faglitteratur og materiell av god kvalitet er en stor utfordring og skal ha høy prioritet. - Alle elevmaskiner skal ha tilgang til Internett - Skolebibliotekene kan være et kultursenter i bygda og gi et tilbud til elever, foreldre og bygdefolk også utover skoletida Kompetanse For å kunne gjennomføre planene for skolebibliotektjenesten i Karmøy og nå de målene vi setter oss, trenger vi lærere med kunnskap om skolebibliotek og forståelse for hvordan skolebiblioteket skal fungere. Ansvaret for utvikling av bibliotekfaglig og pedagogisk kompetanse deles mellom skole og kommune: Kommunenivå: Nettverk for skolebibliotekarer og IKTansvarlige Etterutdanning og videreutdanning av skolebibliotekarer og lærere Skolenivå: Brukeropplæring for elever og lærere i bruk av biblioteket, IKT og medier. Konklusjon: Alle skoler i Karmøy skal få den kompetansen de trenger for å kunne utvikle skolebibliotekene i tråd med læreplanen og den kommunale bibliotekplanen. Kompetansen kan skolene få gjennom kurs, videreutdanning, veiledning, ekskursjoner og arbeid i nettverk Skolene lager planer og gjennomfører opplæring i bruk av biblioteket, IKT og medier for lærere og elever. Opplæringa skal ha som mål å gi oversikt og gjøre alle til personlige brukere. (Se for forslag til plan for brukeropplæring) 10

11 5.2.5 Personalressurser Å gi tid til skolebiblioteket er en god måte å bruke ressurser på. Tid til skolebiblioteket er en veilednings-ressurs og støttetiltak til beste for både elever og lærere, og kan i noen grad betraktes som alternativ disponering av støttetimer. Skolebiblioteket legger forholdene til rette for tilpasset opplæring til alle elever, gir undervisning, arrangere kurs og gir veiledning. Se punkt 5.2.3: Tilbud. Skolebiblioteket skal ledes av lærer med videreutdanning i skolebibliotek-kunnskap, se punkt 5.2.5: Personalressurser. På store skoler kan tidsressursen deles på flere personer som kan ha forskjellig ansvarsområde, f.eks. skolebibliotekar og IKT-ansvarlige. Skolebibliotekteamet må ha felles planleggingstid. På de minste skolene vil det antagelig være mest praktisk og dessuten ressurssparende, at en person dekker alle skolebibliotekfunksjonene og får hele skolens tidsressurs. Konklusjon: a) Alle fulldelte skoler i Karmøy skal ha en skolebibliotekarstilling som det knyttes en grunnressurs på 6 timer til. Stillingen kan deles på flere personer som dekker forskjellige funksjoner. Stillingene skal utlyses internt. Rektor har ansvar for virksomheten. Se for øvrig Arbeidsinstruks for skolebibliotekarer. b) For å sikre helhet i skolens utviklingsarbeid, er skolebibliotekaren medlem av skolens plangruppe c) Det skal være gjensidig og forpliktende samarbeid mellom skolebibliotekar, ledelse og lærere når det gjelder fagplaner og innkjøp. Dette betyr ikke at ansvaret for drift og utvikling av skolebiblioteket ligger hos skolebibliotekaren eller skolebibliotekteamet alene. Den enkelte lærer må også ta dette ansvaret. Når skolebiblioteket fungerer etter intensjonene, er skolebiblioteket utgangspunkt for lærernes undervisningsplanlegging og alle lærerne bruker planleggingstid på skolebiblioteket. Det blir derfor en viktig oppgave å finne fram til samarbeidsformer som involverer alle lærere i den daglige drift og i utvikling av skolebiblioteket. Skolebibliotekaren skal være en utviklingsorientert person, og sentral i skolens pedagogiske utviklingsarbeid. Rektor må som skolens leder og den øverst ansvarlige for skolebiblioteket, legge til rette for et godt samarbeid med skolebiblioteket. Dette er viktig for å sikre at alt utviklingsarbeid på skolen samordnes. Tidsressursen til skolebiblioteket må innarbeides i skolens rammetimetall, se vedlegg 1: Forskrift for skolebibliotektjenesten i Karmøy. 11

12 5.2.6 Arbeidsmåter Nye læreplaner og krav til kvalitet og resultater forutsetter et skolebibliotek som legger til rette for tilpasset undervisning, fordypning og varierte arbeidsmåter. Alle elever må møte utfordringer og muligheter som svarer til deres egenart og læringsstil. Lærerens rolle er bl.a. å tilrettelegge, veilede og vurdere. Ansvaret for at lærene får opplæring og veiledning i bruk av arbeidsmåtene deles mellom kommunenivå og skolenivå. Sentrale aktiviteter og arbeidsmåter i Karmøyskolen: a) Læringsstrategier: Elevene skal lære å bearbeide informasjon til ny viten og erkjennelse. De skal lære gode arbeidsvaner, bli i stand til å lete seg fram til og kritisk vurdere informasjon fra ulike kilder b) Lesestrategier: Lesing er et nasjonalt satsingsområde. Elevene skal få systematisk opplæring i lesestrategier gjennom hele skoleløpet c) Faglig fordypning: Opplæringen skal gi plass for selvstendig arbeid og fordypning i fag. Skolebiblioteket skal gi god tilgang på stoff, gi hjelp og veiledning slik at elevene kan engasjere seg innenfor spesielle områder d) Tverrfaglig arbeid / Temaorganisering: I skolebiblioteket møtes fagene. Gjennom temaorganisering får elevene møte skolefagenes innhold i meningsfulle tema. Storyline er et eksempel på slike metoder e) Prosjektarbeid: Prosjektarbeid er en arbeidsform der elevene definerer et målrettet arbeid fra ide til ferdig produkt eller løsning. Læreren er veileder og rådgiver. I skolebiblioteket får elevene det materiell og den veiledning som er en forutsetning for å kunne arbeide prosjektorganisert. Læreplanen legger vekt på de praktiske sidene ved opplæringen slik at elevene kan se sammenhenger mellom praksis og teori, handling og kunnskap. I skolebiblioteket kan elevene planlegge, organisere og gjennomføre praktiske arbeidsoppgaver f) Skapende aktivitet: Undervisningen skal legge vekt på aktivt skapende arbeid og vitenskapelig arbeidsmåte. Dette krever rikelig tilgang på variert materiell, tid til egenaktivitet og veiledning Konklusjon: a) Skolebiblioteket ivaretar de funksjonene som legger forholdene til rette for den lærende elev b) Skolebibliotekaren har god metodekompetanse. Han /hun legger til rette for bruk av varierte arbeidsmåter og veileder elever og lærere i arbeidsprosessene c) Personalressurser til skolebiblioteket og utdanning av skolebibliotekarene er viktige virkemidler for å få til endringsprosesser i skolen som fører til at arbeidsmåtene tas i bruk. Se punkt 5.2.3:Tilbud Samarbeidsrutiner Gode rutiner for samarbeid mellom rektor / plangruppe, skolebibliotekar, lærere og elever er nødvendig for å kunne utnytte skolebiblioteket i tråd med målsettingene. I Karmøyskolen bruker vi følgende samarbeidsformer: a) Skolebibliotekaren er medlem av skolens plangruppe, og deltar i det pedagogiske planleggingsarbeidet ved skolen. b) Skolebibliotekaren får alle elevgruppenes årsplaner, halvårsplaner og temaplaner. I samarbeid med lærerne samordnes disse slik at kapasiteten på biblioteket kan utnyttes. Med utgangspunkt i planene kan skolebibliotekaren sette opp en årsplan og aktivitetsplan for skolebiblioteket c) Skolebibliotekaren og IKT-ansvarlig lager i samarbeid med skolens ledelse en plan for opplæring i bruk av biblioteket, det tekniske utstyret og dataprogrammene. Skolen kan samarbeide med PPS når opplæringen skal gjennomføres. d) Skolebibliotekar samarbeider med spesialpedagog om lesestimulerende 12

13 tiltak, tilrettelegging av tema- og prosjektarbeid for barn med spesielle behov, valg av egnet materiell og innkjøp av lettlest bøker og annet materiell. e) Skolens pedagogiske personale og elevene kan samarbeide om å lage retningslinjer for bruk av skolebiblioteket i undervisningen. f) Skolebibliotekaren kan samarbeide med elevene gjennom elevrådet, og bl.a. kartlegge elevenes behov og ønsker for skolebiblioteket. 6. Kommunale satsingsområder for skolebiblioteket For hver planperiode på tre år, se "Rullering av planen punkt 1, velger kommunen satsingsområder for utvikling av skole-bibliotekene områder der kommunen vil gjøre en særlig innsats, og gi skolene støtte til utviklingsarbeidet. Støtten vil være avhengig av tiltakenes art, og kan omfatte økonomisk, organisatorisk og pedagogisk støtte. Satsingsområdene med målsettinger er forpliktende for både den kommunale skolebibliotektjenesten og skolene. For planperioden er satsingsområdene for Karmøy: Øke bokstammen ved alle skolebibliotekene. Felles registrering av bøker ved det kommunale skolebibliotek Kompetanseheving: metodekompetanse til alle skolebibliotekarer Romforhold: areal, tilgjengelighet og utrustning Samarbeid med Folkebiblioteket: Prosjekt Lesestøtte 6.1 Øke bokstammen Gi rom for lesing legger stor vekt på skolebiblioteket som kunnskapsarena og kulturarena. Når målet er leselyst og kunnskapsglede, er grunnsteinen organisering av skolebiblioteket og tjenestene. Et rikt utvalg litteratur og medier er basisen i et godt skolebibliotek. Å bygge opp et slikt tilbud og gjøre det tilgjengelig for elevene gjennom åpningstider, veiledning og formidling er en viktig oppgave for skoler og kommuner. (Gi rom for lesing) I planperioden vil lesing være i fokus på flere måter. Leseopplæring vil være ett av de viktigste satsingsområdene. Gjennom Nasjonale prøver blir ferdighetene målt. Lærerne er på jakt etter metoder og materiell for å tilpasse opplæringen til elever på ulike nivå. Boka og andre tekster vil bli sentral. I Karmøy er det store forskjeller når det gjelder skolebibliotekenes utvalg av bøker. Et samlet løft vil kunne gi større likhet og sikre kvalitet for alle. Dessuten gir det oss anledning til å gjennomføre en effektivisering av registrering av bøker og materiell. Dette er tidkrevende arbeid som i dag gjøres på hver enkelt skole. Det er mye tid å spare på å registrere bøkene sentralt tid som skolebibliotekarene kan bruke til veiledning. Målsetting: Det øremerkes midler til innkjøp av bøker og medier til skolene. Første året settes det av et beløp tilsvarende 3 bøker pr. elev. I årene som kommer følger vi kommunal standard. Se punkt Utvalg av bøkene gjøres av skolene Innkjøp og registrering gjøres av skolebibliotekar ved PPS. Felles presentasjon i Nettverk for skolebibliotekarer 6.2 Metodekompetanse Vurdering av skolebibliotekene i Karmøy viser at skolebibliotekarene ikke synes de lykkes godt nok med veiledning til elever og lærere i prosjektarbeid og andre metoder. Dette skyldes nok mangel på tid og rutiner / organisering på skolene, men også usikker metodekompetanse hos skolebibliotekarene. Skolebibliotekarene i Karmøy har en god grunnutdannelse. Nå 13

14 trenger de etterutdanning eller videreutdanning i arbeidsmetoder og veiledning. Metodekompetanse vil bli et satsingsområde for kompetanseutviklingen i hele kommunen i årene som kommer. Skolebibliotekarene trenger et eget utdanningsforløp som fokuserer på de spesielle utfordringene de møter som veiledere. Målsetting: PPS organiserer et eget utdanningsforløp for skolebibliotekarer i metodekompetanse. Kurs koples opp mot prosjekter ved den enkelte skole der skolebibliotekarene får prøve ut kunnskapene og får veiledning under veis. 6.3 Romforhold Vurdering av skolebibliotek i Karmøy viser at mange skoler sliter med utilfredsstillende romforhold for skolebiblioteket. På lang sikt vil vi sikre at biblioteket prioriteres ved ombygging og nybygg. På kort sikt, i planperioden, kan vi sette fokus på romforholdene, gjøre det beste ut i fra eksisterende bygningsmasse, utvikle kreative løsninger for innredning og vurdere desentraliserte løsninger for en del bibliotekfunksjoner. En del bibliotek mangler også utstyr som begrenser tilbudet til elevene. 6.4 Samarbeid med Folkebiblioteket Skoleetaten i samarbeid med Folkebiblioteket har ansvar for å sikre barn og unge et best mulig bibliotektilbud basert på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekarene tar sikte på å gi informasjon og kunnskap til foreldrene slik at de kan gi effektiv støtte og hjelp til barna sine i leseopplæringa. Skolebibliotekarene og Folkebibliotekarene skal sammen utvikle en modell for et prosjekt Lesehjelp som kan gjennomføres i alle skolekretser i Karmøy. Kontaktutvalget konkretiserer dette. Se punkt Målsetting: Alle barneskoler i Karmøy samarbeider med sin Folkebibliotekfilial i prosjekt Lesehjelp. Alle foreldrene inviteres til Folkebiblioteket. De får orientering om tilbud og utlån (biblioteket) og kunnskap om leseopplæring og hvordan de kan støtte sitt barn i utviklingen og hjelpe med leseleksene(skolen). Prosjektet inngår som en del av den kulturelle skolesekken. Målsetting: Karmøy kommune vil prioritere biblioteket ved ombygging og nybygg av skoler. Biblioteket skal plasseres sentralt i bygget og være lett tilgjengelig for både lærere og elever. Vi følger anbefalinger fra statlige styringsdokumenter og kommunal standard for areal og utrustning. Se punkt Organisering av bibliotek, innredning og utrustning skal være tema i nettverk for skolebibliotekarer. Skoler med spesielle behov kan få konsulenthjelp, fra nettverket eller innleid kompetanse. Skolene vurderer innredning og utrustningen i biblioteket, og prioriterer dette ut i fra behov og økonomiske rammer. 14

15 7. Plankonsekvenser 7.1 Rullering av planer Bibliotekplanen er en langsiktig plan som rulleres med jevne mellomrom, og behandles politisk. Skole- og kultursjefen framlegger forslag til rullering. Når hovedprinsippene for utvikling av skolebiblioteket er vedtatt, vil administrasjonen legge fram en plan for de tiltak som må settes i verk for å gjennomføre planen. Tiltak for å nå målene presenteres årlig i kommunens og skolens utviklingsplaner, og får de nødvendige budsjettmessige konsekvenser som følger av tiltakene. For å få fram de reelle behovene må skolene hvert år sende en tilstandsrapport i form av skolens bibliotekplan. Skolens bibliotekplan er en del av skolens årsmelding. Se mal til skolebibliotekets utviklingsplan under vedlegg. 7.2 Økonomi Karmøy kommune ønsker å gi skolebiblioteket høy prioritet i budsjett og økonomi sammenheng. Skole- og kultursjefen får i oppdrag å utarbeide en tiltaksplan på bakgrunn av den kommunale skolebibliotekplanen der de økonomiske konsekvensene innarbeides i de årlige budsjetter og rullering av økonomiplanen. utviklingsoppgaver på skolen. Skolens bibliotekplan er både skolens eget arbeidsredskap og tilstandsrapport som følger skolens årsmelding. Se for øvrig vedlegg: Forskrift for skolebibliotektjenesten i Karmøy. 7.4 Kompetanseheving Gjennomføring av bibliotekplanen får konsekvenser for kommunens plan for kompetanseutvikling. Planen må omfatte ulike kompetansehevingstiltak innenfor skolebibliotekkunnskap både for lærere, skolebibliotekarer og skolens ledelse. Det må utvikles rutiner som sikrer at nye skolebibliotekarer får videreutdanning i skolebibliotekkunnskap. Vedlegg: - Forskrift for skolebibliotek - Mal til skolenes handlingsplan for skolebibliotekene - Vurderingsverktøy Skolebibliotekkunnskap må kontinuerlig være med i stipendordningen til kommunen. 7.3 Ledelse Rektor har som øverste ansvarlig for skolebibliotektjenesten, ansvar for at tiltakene i planen gjennomføres. Planen legger føringer for både undervisningsorganisering, satsingsområder og samarbeidet om 15

16 FORSKRIFT FOR SKOLEBIBLIOTEKTJENESTEN I KARMØY 1. Ansvar for skolebibliotektjenesten 1.1 Rektors ansvar Rektor er øverste ansvarlig for skolebibliotektjenesten, og sørger for at: - det etableres et team som ivaretar de skolebibliotekoppgaver som er nødvendig ut fra Kunnskapsløftet og den kommunale utviklingsplan for skolebibliotek - den kommunale forskrift for skolebibliotek-tjenesten gjennomføres - skolen utvikler sin egen utviklingsplan for skolebiblioteket, herunder plan for IKT, med utgangspunkt i den kommunale planen. Utviklingsplan for skolebiblioteket må samordnes med skolens øvrige planer. Hele skolens pedagogiske personale skal involveres i utviklingsarbeidet. Planen vurderes årlig - skolebibliotekets budsjett og bemanning opprettholdes fra år til år 1.2 Team for skolebiblioteket og ansvarsfordeling Skolebiblioteket skal ledes av lærer med tilleggsutdanning i skolebibliotekkunnskap. Skolebibliotekaren leder og koordinerer virksomheten, men arbeidet kan fordeles på flere personer som utgjør et team. Den enkelte skole finner fram til den arbeidsfordeling som er fornuftig ut i fra lokale forhold og de oppgaver som ønskes utført. IKT-veileder og ansvarlig for spesialundervisningen vil være aktuelle medlemmer av skolebibliotekteamet. Ut over dette kan skolen velge flere utgangspunkt for sammensetningen av skolebibliotekteamet: - arbeidsmåter: Lærere med spesiell kompetanse på prosjektarbeid, mediaproduksjoner e.l. kan gis spesielt ansvar for veiledning eller opplæring av elever og/eller lærere. - informasjonsflyt: teamledere kan få ansvar for informasjon / opplæring / veiledning på eget team - samlinger: Lærere med spesiell kompetanse får ansvar for deler av samlingene i skolebiblioteket (jfr. den gamle samlingsstyrerordningen) 1.3 Skolebibliotekarens ansvar Skolebibliotekaren er leder for skolebibliotekteamet, og medlem av skolens plangruppe. Skolebibliotekaren trekkes inn i samarbeid med skolens ledelse om spørsmål som angår skolebiblioteket. Funksjonsstillingen som skolebibliotekar utlyses på åremål internt på skolen. Skolebibliotekaren er ansvarlig for at de arbeidsoppgaver som er nevnt under punkt 3, blir utført i tråd med skolens planer for skolebibliotektjenesten. 2. Tid til skolebiblioteket Tid til skolebiblioteket tas fra - skolens rammetimetall - samlingsstyrerressursen - eventuelle øremerkede kommunale midler For å kunne løse de bibliotektekniske og pedagogiske oppgavene må alle fulldelte skoler avsette en grunnressurs på seks timer pr. uke. Videre har en som mål at skolene skal bruke minimum 1 time pr. 30 elever pr. uke utover grunnressursen.

17 2.1 Arbeidstid for skolebibliotekaren: For hvert år inngår skolebibliotekar og rektor avtale om fordeling av avsatt tid til de forskjellige gjøremål. Det må avsettes tid til: - Tid til bibliotekarens tilstedeværelse i åpningstid - Skjerma arbeidstid - Faglig fornying/nettverksarbeid Dersom skolebibliotekar blir trukket med i undervisning og det medgår tid til forberedelse, undervisning og etterarbeid utover skolebibliotekarens tildelte tidsramme, har skolebibliotekaren rett til overtid eller avspasering. Tidsbruk utover rammen må avtales med rektor. 3. Skolebibliotekarens arbeidsoppgaver 3.1 Kompetanse og utvikling Skolebibliotekaren skal i samråd med rektor og lærerne vurdere behovet for utvikling av skolebibliotektjenestene, og lede planlegging og utvikling av disse. Holde seg orientert om: - sentrale og lokale undervisningsplaner - læremidler som foreligger på markedet - fag- og skjønnlitteratur for barn og ungdom - Kulturskrinet (Den kulturelle skolesekken i Karmøy) - ulike institusjoner og organisasjoner lokalt og sentralt 3.2 Drift Skolebibliotekaren har ansvar for daglig drift og bruk av skolebiblioteket Bibliotektekniske funksjoner: - foreta innkjøp i samsvar med skolens prioriteringer - foreslå budsjett, føre kontrollregnskap og statistikk for biblioteket - sørge for registrering, systematisering, klargjøring, vedlikehold og kassering av læremidler - ha en koordinerende funksjon i framstillingen av lokalt undervisningsmateriell Pedagogiske funksjoner: - tilrettelegge slik at skolebiblioteket blir et naturlig ledd i planlegging, organisering og gjennomføring av undervisning - delta på teammøter og fagseksjonsmøter når dette er ønskelig - lage årsplan for skolebiblioteket med utgangspunkt i lærernes temaplaner. Årsplanen er utgangspunkt for innkjøp, veiledning til lærerne og arrangementer / utstillinger i skolebiblioteket - tilrettelegge for og stimulere til tilpasset undervisning for alle elever - stimulere til gode arbeidsvaner og egeninnsats hos elevene Delta i : - møter / kurs/ konferanser etter behov - kommunale fellessamlinger og nettverk - planmøter etter behov Samarbeidspartnere: - veiledningstjenesten - det offentlige biblioteksystem 17

18 3.3 Veiledning Skolebibliotekaren skal veilede elever og lærere, gi støtte til arbeid med fag og prosjekter og stimulere til økt lesing. Allmennkulturelle oppgaver: - motivere elever og lærere til økt bruk av fag- og skjønnlitteratur i undervisningen - stimulere elevenes fritidslesing og leseglede - gi elever og lærere veiledning om bokvalg og fremme norsk og internasjonal skriftkultur f.eks. gjennom litteraturkunnskap, forfatterbesøk og tekstskaping. Metodisk veiledning: - gi veiledning i lese- og læringsstrategier og tilrettelegge for tema- og prosjektarbeid - veilede i valg av metode for informasjonsinnhenting og bearbeiding av informasjon - veilede i valg av læremidler - veilede i valg av litteratur 3.4 Gode samarbeidsrutiner Skolebibliotekaren er ansvarlig for å etablere og følge opp samarbeidsrutiner slik at de praktiske oppgavene i skolebiblioteket, som rydding, utlån, innlevering av materiell, innkjøp og opplæring osv., kan løses på en effektiv måte. Gjennom gode rutiner kan flere av de oppgavene det er referert til ovenfor, deles med andre i skolesamfunnet, f.eks. kan elever ta ansvar for registrering av utlån etter opplæring. 3.5 Folkebiblioteket Skolebibliotekaren skal være skolens bindeledd mellom Folkebiblioteket / bibliotekfilialene og lærere og elever. Brukerveiledning til elever og lærere: - ordningssystemer i skolebibliotek og folkebibliotek - opplæring i bruk av skolens digitale biblioteksystem - informere om de enkelte læremidlenes funksjon og praktiske bruk - søking i interne og eksterne baser - opplæring i bruk av internett; informasjonskunnskap, kildekritikk og søking - bruk av elektroniske læremidler og pedagogisk programvare 18

19 Skole Handlingsplan skoleåret Mål / Oppgave Tiltak / Hvordan nå målet Ansvar Tidsfrist 19

20 Vurdering av skolebiblioteket Kriterier: 1. Skolebiblioteket er sentralt plassert på skolen, innbydende og velutstyrt. 2. Skolebiblioteket er organisert og administrert slik at materiell og tjenester er lett tilgjengelig. 3. Skolebiblioteket fremmer leselyst og leseglede 4. Skolebiblioteket fungerer som informasjonssenter for elevene i arbeid med fagene. 5. Skolebiblioteket er en møteplass der elever og lærere får oppleve og glede seg over litteratur, kunst og kultur. 6. Skolebiblioteket er i kontinuerlig utvikling, og en pådriver i skolens utviklingsarbeid. 20

21 Kriterium 1: Skolebiblioteket er sentralt plassert på skolen, innbydende og velutstyrt. Tegn Kommentarer På plass Biblioteket er lett tilgjengelig, plassert sentralt i skolen. Lokalene er innbydende og lyse, og elever og lærere trives der. Arealet tilfredstiller anbefalt kommunal standard. Biblioteket er møblert både for stille lesing, individuelt arbeid og gruppearbeid. Skolebibliotekaren har egen kontoravdeling Skolebiblioteket har en bokstamme av skjønnlitteratur og fagbøker på minimum 2500 bøker, og minimum bøker pr. elev. Samlingen omfatter alle læremidler lærerne har bruk for i undervisningen: skjønnlitteratur, fagbøker, lærebøker, medier, tidsskrifter, laborativt materiell etc. Dataarbeidsplasser med tilgang til Internett er plassert i, eller i tilknytning til, skolebiblioteket. Elevene har tilgang til kommunikasjonsutstyr: telefon, faks, Internett Elevene har tilgang til produksjonsutstyr: kopimaskin, skanner, opptaksutstyr for lyd, fotoapparat, filmkamera, redigeringsprogram for film etc. Delvis på plass Synes å mangle 21

22 Kriterium 2: Skolebiblioteket er organisert og administrert slik at materiell og tjenester er lett tilgjengelig. Tegn: Kommentarer På plass Skolebiblioteket, med alle tilbud, er åpent og tilgjengelig for elever og lærere hele skoledagen. Skolebibliotekar er tilstede som veileder store deler av dagen. Alle læremidler er registrert i en elektronisk søke- og lånedatabase. Læremidlene er organisert slik at både elever og lærere kan få oversikt og finne fram til det materiellet de har bruk for. En årsplan / aktivitetsplan for skolebiblioteket sørger for god utnyttelse av ressursene og informasjon til brukerne. Skolebibliotekaren driver oppsøkende virksomhet i klassene og informerer om tilbud, utstyr og litteratur. Skolen har rutiner som sørger for at lærerne jevnlig oppdateres om nyheter i biblioteket. Lærerne har kompetanse i bruk av skolebiblioteket, IKT og medier. Tilbud om opplæring i bruk av skolebiblioteket er integrert i skolens planer. Elevene får opplæring i bruk av biblioteket, IKT og medier. Delvis på plass Synes å mangle 22

23 Kriterium 3: Skolebiblioteket fremmer leselyst og leseglede. Tegn: Kommentarer På plass Det er aktivitet på skolebiblioteket hele skoledagen. Både elever og lærere liker å være her, og gjør bruk av tilbudene. Utlånsfrekvensen er høy. Utlån pr. elev pr. år ligger over 20 bøker. Elevene får hjelp til å velge riktig bok. Skolebibliotekaren veileder læreren (eller eleven) i valg av relevant litteratur for leseopplæringa. skolebiblioteket organiserer og legger til rette for klassenes årlige leseprosjekt Skolebiblioteket arrangerer sine egne lesestimulerende tiltak, lesekonkurranser, 10 på topp etc. Skolebibliotekaren informerer om aktuelle bøker for høytlesing på de ulike årstrinnene. Skolebiblioteket har et stort utvalg av lettlestbøker. Skolebibliotekaren samtaler med elevene om hva som skaper leseglede og hva som er gode lesestrategier. Delvis på plass Synes å mangle 23

24 Kriterium 4: Skolebiblioteket fungerer som informasjonssenter for elevene i arbeid med fagene. Tegn: Kommentarer På plass Skolebibliotekar er tilstede for veiledning store deler av dagen. Hun / Han er serviceinnstilt og har kunnskaper om informasjonssøking, og de arbeidsmetoder og læringsstrategier skolen bruker. Nødvendig metodekompetanse for bruk av biblioteket er innarbeidet i skolens læreplaner. Metodekompetansen må omfatte læringsstrategier, bibliotekkunnskap og bruk av programvare, samt samarbeidstrening. Skolebiblioteket legger til rette for tilpasset opplæring, og har et rikt tilbud på lettlesbøker og materiell tilrettelagt for barn med ulike behov. Skolebibliotekaren får tilgang på alle klassenes temaplaner, og kan planlegge innkjøp, kurs og veiledning til støtte for klassenes arbeid med fagene. Skolebibliotekaren deltar på teamenes planleggingsmøter for større prosjekter. Lærere tar ofte kontakt med skolebibliotekar og ber om veiledning eller hjelp i forhold til valg av litteratur, metode, eller informasjonssøk etc. Elever tar ofte kontakt med skolebibliotekar for å få veiledning eller hjelp i arbeidsprosessen. Delvis på plass Synes å mangle 24

25 Kriterium 5: Skolebiblioteket er en møteplass der elever og lærere får oppleve og glede seg over litteratur, kunst og kultur Tegn: Kommentarer På plass Skolebiblioteket samarbeider med den kulturelle skolesekken. Skolebiblioteket samarbeider med Folkebiblioteket. Ulike utstillinger av bøker blir brukt for å motivere elevene for lesing. Skolebiblioteket har ofte tilbud om opplesninger og fortellerstunder. Elevtekster og andre elevarbeider stilles ut, og presenteres av elever eller skolebibliotekar. Skolebiblioteket arrangerer forfatterbesøk og kunstutstillinger, i samarbeid med skolens kulturkontakt. Skolebiblioteket har rom og utstyr for rekreasjon: spill, magasiner med mer. Delvis på plass Synes å mangle 25

26 Kriterium 6: Skolebiblioteket er i kontinuerlig utvikling, og en pådriver i skolens utviklingsarbeid Tegn: Kommentarer På plass Skolens ledelse er en pådriver i arbeidet med skolebiblioteket. Skolebibliotekaren er en pådriver for utvikling av skolebiblioteket. Skolebiblioteket diskuteres og blir vurdert jevnlig i lærerpersonalet. Det er utarbeidet handlingsplan for drift og utvikling av skolebiblioteket. Denne revideres årlig. Å skaffe tilveie tilstrekkelig faglitteratur og materiell av god kvalitet er høyt prioritert ved skolen. Skolebibliotekaren er medlem av skolens plangruppe, og deltar i det pedagogiske planleggingsarbeidet ved skolen. Skolebibliotekar deltar i gjennomføringen av skolens utviklingsprosjekter. Skolebibliotekaren får anledning til oppdatere seg faglig. Delvis på plass Synes å mangle 26

27 Hvor godt fungerer skolebiblioteket vårt? Skolebibliotekets styrke: Områder for utvikling: 27

28 Eit ord - ein stein i ei kald elv. Ein stein til Eg lyt ha fleire steinar skal eg koma yver. Olav H: Hauge Pedagogisk psykologisk senter Sundvn Kopervik