SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

Transkript

1 IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/923 Arkivnr.: C60 SAK: STRATEGI OG INVESTERING FOR SKOLEBIBLIOTEK I II III Saksdokumenter (vedlagt): Forslag til Strategiplan for skolebibliotek, Alstahaug kommune Saksdokumenter (ikke vedlagt): Opplæringslova og forskrifter Satsing på barn og ungdom. Regjeringens mål og innsatsområder i statsbudsjettet Handlingsplan for skolebibliotek i Nordland, Fylkesmannen i Nordland og Nordland Fylkeskommune Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn Skolebiblioteket som arena for læring, litteraturformidling og digital kompetanse omfatter hele den 13-årige grunnopplæringa. Kunnskapsløftet med nye læreplaner og nye utfordringer stiller krav til et oppdatert og framtidsrettet skolebibliotek. Norske skoler er pålagt å ha eller gi sine elever tilgang til skolebibliotek. Skolebiblioteket er et viktig redskap i undervisningen i en rekke fag. Alle elever i grunnskoleopplæringen har lovfestet tilgang til skolebibliotek. (Opplæringsloven 9-2, Forskrift 21). Skolebiblioteket skal utvikles både som kulturbærer og som allsidig og tverrfaglig læringsarena. Forskriften understreker at skolebiblioteket skal kunne brukes aktivt i skoletida som en del av opplæringa, og at biblioteket skal være spesielt tilrettelagt for skolen. Alle elever skal ha tilgang til skolebibliotek, og dette har et særlig ansvar for å bidra til å utvikle elevenes ferdigheter i å mestre bruk av kunnskapskilder utover lærebøker og andre tilrettelagte kilder. Her skal de kunne stille spørsmål og få hjelp til å finne svar. Skal skolebibliotekene i Nordland kunne være en slik pedagogisk ressurs må de mange steder gjennomgå en betydelig opprustning. Dette gjelder i høy grad også Alstahaug kommune. Nasjonalt satset det på skolebibliotek, også gjennom statsbudsjettet.

2 Skolebiblioteket er ein ressurs for kompetanseutvikling, kunnskapsdanning og kvalitetsutvikling i sektoren. Regjeringa vil i 2009 setje i verk Program for skolebibliotek. Programperioden er fem år. Programmet skal prioritere tiltak for å styrkje lesedugleik, kompetanseutvikling og kunnskapsdanning, samt styrking av informasjonskompetanse. (Statsbudsjettet 2009) I regjeringens samlede oversikt over innsatsområder for barn og ungdom i statsbudsjettet for 2012 er skolebibliotek fortsatt et eget innsatsområde. Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland har utarbeidet Handlingsplan for skolebibliotek i Nordland I planen understrekes det at situasjonen vedrørende skolebibliotek i grunnskolene i Nordland er alarmerende svak i forhold til landsgjennomsnittet. Skolebibliotek har vært statlig innsatsområde gjennom budsjett i 3 år, uten at dette har vært avspeilet lokalt i Alstahaug kommune. Pedagogisk konsekvens Skolebiblioteket skal bidra til å utvikle leseferdigheter, utjevne sosiale og digitale forskjeller og fremme personlig vekst. Skolebiblioteket skal være en integrert del av skolens pedagogiske virksomhet. Land som har utbygget sine skolebibliotek ligger over gjennomsnittet i PISAundersøkelsene. Forskning har vist at elevene har ca % bedre lesestandpunkter hvis skolen har et godt skolebibliotek. (Kvalitetsmeldinga) I fremtidens digitale samfunn vil kravet til digital kompetanse - d.v.s. evne til å stille de riktige spørsmål, til å søke og vurdere informasjon, til å omskape informasjon til egen kunnskap - bli en viktig faktor som vil være avgjørende for våre elevers livslange læring og evne til å tilpasse seg et arbeidsmarked i stadig endring. Opprusting av skolebibliotekene er derfor en viktig i prioriteringen av ressursene videre for et godt skoletilbud. Norm for skolebibliotek Nasjonal standard for skolebibliotek i grunnskolen er å betrakte som minimumsforslag. Her under refereres noen av føringene for standard i grunnskolenes skolebibliotek. (se mer utfyllende om anbefalinger og norm i Handlingsplan for skolebibliotek i Nordland ) Skolebiblioteket som læringsarena Skolebiblioteket skal ha en sentral rolle i undervisningen, og skolebibliotekets virksomhet og rolle som pedagogisk ressurs må forankres i skolens læreplan. Skolebiblioteket er mer enn en boksamling til utlån. Det skal fungere som læringsarena og senter for informasjon og kulturell virksomhet. Skolebiblioteket er et sted der elevene skal oppøve ferdigheter informasjonskompetanse og digital kompetanse. Skolebiblioteket skal inspirere til leseglede og opplevelse. Areal Skolebiblioteket må plasseres sentralt og lett tilgjengelig i skolen. Det må være utstyrt slik at elevgrupper kan arbeide i lokalene. Skolebiblioteket skal være en vel tilrettelagt arbeidsplass for både elever og lærere. Skolebibliotekaren må ha egen kontoravdeling.

3 Anbefalte arealnormer er fra 120 m² (for 7klasser) til 210 m² (for 21 klasser). Disse kan fravikes ved særlig små skoler, men mindre enn 40 m² bør det ikke være. Å bruke biblioteket som klasserom eller møterom er ikke forenlig med god tilgjengelighet; skolebiblioteket må være åpent for elever og lærere hele skoledagen. Mediebestand Anbefalt grunnstamme på minimum 2500 bøker og media må være av tilfredsstillende aktualitet, allsidighet og kvalitet, og samlingen må kontinuerlig vurderes og vedlikeholdes i tråd med dette gjennom avgang og tilvekst. Mediebudsjettet bør tilsvare innkjøp av minimum en ny bok pr elev pr år. På små skoler bør beløpet være basert på andre kriterier for å sikre god nok tilvekst av aktuell litteratur. Depot av bøker til fritidslesning kan lånes inn fra folke- og fylkesbibliotek, men også små skoler trenger å eie en minimumsbestand av faglitteratur. Et rikt utvalg litteratur og andre medier(film, lydbøker) er en forutsetning for et godt bibliotektilbud. Alle bibliotek bør ha litteratur og andre medier om samer og samiske forhold. Læremidler for elever med særskilte behov(også minoritetsspråkgrupper) er en naturlig del av skolebibliotekets samlinger. IKT Det må være datamaskiner i skolebiblioteket. Skolebiblioteket bør ha en sentral rolle når det gjelder å bruke IKT i læringsarbeidet. Tilgangen til Internett må være enkel -bredbånd bør være en selvfølge, og elevene må få veiledning i å finne frem og bruke denne kilden på en hensiktsmessig måte. Elektronisk katalog med skolens læremidler registrert i et automatisert biblioteksystem bør være en selvfølge i dag, og må realiseres i alle skolebibliotek i planperioden, gjerne i samarbeid med folkebiblioteket. Personalressurs Skolebiblioteket bør ledes av lærer med videreutdanning i skolebibliotekkunnskap eller bibliotekar med tilleggsutdanning i pedagogikk. Skolebibliotekaren er en del av det pedagogiske personalet, og skal samarbeide nært med lærerne. Skal skolebibliotekaren kunne ivareta de nødvendige arbeidsoppgavene må det være avsatt nok tid til dette. Anbefalt grunnressurs er 7 timer pr uke pluss en time ekstra pr klasse/gruppe (ca25 elever). Ressursen må tilpasses skolens størrelse. Dagens situasjon vedrørende skolebibliotek i Alstahaug kommune. Alstahaug kommune har store variasjoner i tilbudet mellom skolene. Ura hadde i 2010 en boksamling på ca 500 bøker, mot f eks Søvik skole med bøker. Dette er en stor kvalitativ forskjell i opplæringstilbudet innad i kommunen. De fleste skolene i Alstahaug kommune som har hatt et skolebibliotektilbud har fått dette gjennom folkebiblioteket, enten gjennom at skolen har huset en filial eller ved nær beliggenhet til folkebiblioteket i Sandnessjøen. Det siste gjelder Bjarnetjønna som har hatt god støtte i folkebiblioteket som ligger nær skolen. Dette har imidlertid ikke kunne ivaretatt skolens behov for skolebiblioteket som læringsarena på alle områder. Ura skole og Sandnessjøen ungdomsskole har så få bøker at det ikke kan defineres som skolebibliotek.

4 Gjennom brukerundersøkelse i skolene våren 07, bekreftet foreldre og elever at litteraturtilbudet i skolene i Alstahaug opplevdes variabelt og for mange nesten fraværende. I motsetning til videregående skolebibliotek i Nordland står det dårlig til i grunnskolebibliotekene når det gjelder skolebibliotekkompetanse. Formell skolebibliotekkompetanse kan innehas av lærer eller bibliotekar. Pr i dag har ingen av skolene i Alstahaug bemannet skolebibliotek. Programvare for registreringog søk av bøker mangler også på alle skoler i Alstahaug. Sandnes barneskole har inneværende år søkt nasjonalt øremerkede midler for opprusting av skolebiblioteket. Det er utarbeidet en strategiplan for skolebibliotekutvikling i Alstahaug kommune på overordnet nivå. Denne legger ingen direkte føringer for ny investeringer, men legger i større grad føringer for prioritering av eksisterende ressurser samt føringer for faglig arbeid. Det må likevel understrekes at planen forutsetter at der er et skolebibliotek. Mulig løsning 1. Samarbeid mellom folkebiblioteket og skolebiblioteket. Biblioteklovens 6 sier at det skal være et samarbeid mellom folkebiblioteket og de kommunale skolebibliotekene. Dette er også et godt utgangspunkt for god utnyttelse av økonomiske og faglige ressurser i en liten kommune som Alstahaug kommune. Skolebibliotekene kan faglig driftes av folkebiblioteket. En barne- og ungdomsbibliotekar i 100 % stilling ved folkebiblioteket kan serve alle skolene i kommunen. I tillegg må det legges opp til lærerressurs for oppfølging på den enkelte skole. Ved å kombinere en bibliotekar med 26 lærertimer vil dette til sammen gi ca 10 timer pr uke bemannet skolebibliotek pr skole. Ved å ta i bruk biblioteksystemet Bibliofil i skolene får vi en enhetlig bibliotekdrift i kommunen. Opplæring kan løses internt siden folkebiblioteket allerede er brukere av systemet. 2.Innkjøp og opprusting av boksamlinger og inventar. Bøker og medier med en grunnstamme på 2500 bøker av allsidig og aktuell kvalitet må etableres på alle større skoler. Når dette er på plass beregnes en tilvekst med minimum 1 ny bok per elev per år. Dette er i tråd med nasjonalt anbefalt minstenorm. Stasjoner for bruk av IKT kan løses gjennom skolens allerede gitte budsjett for IKT, ved prioritering av skolebiblioteket. En grunnpakke med inventar er beregnet til på de skolene som ikke har relevant inventar i dag. For de øvrige vil det være noe mindre beløp avhengig av hva skolen har og kan benytte. 3.Kompetanseutvikling Det er nødvendig å gi etter- og /eller videreutdanning til aktuelle ansatte for å kunne være i stand til å utnytte de ressurser som ligger i organisasjonen og forvalte eventuelle nye midler på en god måte. Økt kompetanse er også først og fremst et behov for å få skolebibliotekene opp å gå som integrerte læringsarenaer i den daglige opplæringen.

5 Økonomisk og ressursmessig konsekvens Kostnadene ved en opprusting av skolebibliotekene er todelt. 1. Investeringer for å få på plass en grunnstamme av bøker ved alle skolene, samt nødvendig programvare for registrering. 2. Årlig kostnad ved drifting av skolebibliotekene 1. INVESTERING Det totale investeringsbehovet er på kroner 2,4 mill for å ha et skolebibliotek på alle kommunens grunnskoler. Dette inkluderer en bokstamme på 2500 bøker på kommunens fire største skoler, bibliotekinventar og Biblofil lisenser for alle skolene. I vedtatte økonomiplan er det budsjettert med 0,5 mill til skolebibliotek i Dette kan dekke en del av investeringsutgiftene. De resterende 1,85 mill kan budsjetteres over en 3 årsperiode med 0,6 mill i drift. Investeringen kan også finansieres av avsatte midler for DRIFT For å kunne bruke skolebibliotekene på en hensiktsmessig måte må disse ha et minimum av bemanning. Et bibliotek i dag må også ha programvare for registrering som også gir muligheter for at brukerne kan søke opp relevant litteratur. Videre må det være et minimum av nye medier hvert år (1 pr elev). Dette er beregnet å gi en økning i driftskostnader på ca kr 1,1 mill. For 2012 vil kostnaden være maks 5/11deler. Ved en gradvis innføring ved å opprette barne-ungdomsbibliotekar i første omgang, samt begrenset lærerbruk i starten vil kostnadene for 2012 være på kr for 5 mnd.

6 IKKE RØR LINJA IKKE RØR LINJA IV Saksbehandlers innstilling: Strategiplan for skolebibliotek, Alstahaug kommune vedtas. Planen legger ingen absolutte føringer for investeringer eller ressursbruk, men beskriver prinsipper for utvikling av skolebibliotekene i Alstahaug kommune. Finansiering av eventuelle investeringer vurderes i forbindelse med ordinært budsjett-/ økonomiplanarbeid. Sandnessjøen, den VI Administrasjonssjefens innstilling: Connie H. Pettersen Fagsjef Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft administrasjonssjef IKKE RØR LINJA