MØTEINNKALLING SAKSLISTE SØKNAD OM FRITAK FRA EIENDOMSSKATT FOR GNR 37 BNR 131 SCANDINAVIE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. 29/12 Arkivsaksnr. Tittel 11/1838 KLAGESAK - DELINGSSØKNAD 30/12 12/331 SØKNAD OM FRITAK FRA EIENDOMSSKATT FOR GNR 37 BNR 131 SCANDINAVIE 31/12 10/823 FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR 5 BNR 2 BELSVÅG BYGNING MED HISTORISK VERDI 32/12 10/2990 SØKNAD OM MIDLERTIDIG FRITAK FRAEIENDOMSSKATT FOR SYV SØSTRES GATE 7A 33/12 12/826 REGNSKAPSRAPPORTERING PR /12 12/923 STATEGI OG INVESTERING FOR SKOLEBIBLIOTEK 35/12 12/844 BYGGETRINN 8 - TERMINALOMRÅDE KAI 2 - HELGELAND LOGISTIKKSENTER 36/12 11/365 REGIONAL TRANSPORTPLAN - TRANSPORTPLAN NORDLAND /12 12/789 VEDTEKTSENDRINGER HELGELAND REGIONRÅD 38/12 12/164

2 VALG AV STYREMEDLEMMER FOR 2 ÅR I HELGELANDSKRAFT AS 39/12 12/522 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - SYV SØSTRE DRIFT AS Eventuelt Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Saksframleggene vil bli utdelt i møtet. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, ICA Tjøtta og biblioteket i Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Bård Anders Langø ordfører

3 Alstahaug kommune Sak nr.: 3/12 5/12 29/12 Behandlende organ i saken: Formannskapet Naturressursutvalget Formannskapet Dato: Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x. Hjemmel: Møte offentlig x. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 11/1838 Klageadgang: Etter FVL: x Etter Særlov: x Ikke klageadgang Arkivnr.: GNR 91/13 SAK: KLAGESAK - DELINGSSØKNAD I Saksdokumenter (vedlagt): 1. Klage på vedtak mottatt Rekvisisjon av oppmålingsforretning, vedheftet kartkopi og søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. 3. II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: I møte den fattet Alstahaug kommunes formannskap vedtak om ikke å gi delingstillatelse for parsell på 4,2 dekar fra gnr. 91 bnr. 13 i Alstahaug. Melding om vedtaket ble sendt søker Klagen er datert og mottatt Klagen er derfor levert innen fristen utløp, jfr. forvaltningslovens 29. I klagen er det anført at hovedbegrunnelsen for vedtaket ser ut til å være å hindre hyttebygging på Skålvær. Det presiseres at søknaden ikke gjelder hyttebygging, men fradeling av parsell med påstående fritidshus. Det presiseres også at det ikke er planlagt noen søknad om hyttebygging på resteiendommen. Saken ble i møte behandlet i Naturressursutvalget hvor det ble fattet følgende uttalelse: Vi innstiller på at omsøkte får fradelt sin parsell slik ønsket. Vi anmoder om at det ikke blir satt opp nye bygninger, men at eksisterende bygningsmasse vedlikeholdes. Det er stor sannsynlighet for at eksisterende bygningsmasse ikke blir vedlikeholdt dersom det ikke foreliggger klare eiendomsforhold. 3

4 Sak 29/12 Det er allerede fradelt en eiendom til en av etterkommerne, og det er rimelig at øvrige etterkommere også får sin del av arven. VURDERING. I klagen framsettes det ingen nye argumenter som tilsier forandring av vedtaket i forhold til jordlovens bestemmelser. Et nytt moment er imidlertid Naturressursutvalgets (NRU) uttalelse. Landbruk- og miljøvernsektor er for så vidt ikke i mot hyttebygging på Skålvær, men øyas status som nasjonalt viktig friluftsområde tilsier at eventuell hyttebygging bør skje etter en plan og ikke tilfeldig. Landbruksinteressene på øya ligger i utnyttelse av beite. Beiting skjer med sau fra annen del av kommunen, men er en viktig del av skjøtselsplanen for øya. Eiendommen som søkes delt har ingen stor landbruksverdi. Områdets status i kommuneplanens arealdel, LNF-område sone 1, tilsier at jordlovens bestemmelser kommer til anvendelse, og i jordlovens 12, 2. ledd, heter det bl.a.: Det skal og takast omsyn til godkjende planar som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. For å gi delingstillatelse, må et av to momenter være oppfylt. Enten at deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkastning eigedomen kan gi, eller store samfunnsinteresser taler for det. Delingen vil åpenbart ikke ha noe å si for den avkastning eiendommen kan gi, og et av momentene for å tillate deling er derfor tilstede. Natur- og friluftsinteressene er større enn landbruksinteressene på Skålvær, selv om beiting er viktig for å bevare det særegne kulturlandskapet på Skålvær. Når NRU med sin uttalelse går inn for å tillate den omsøkte fradeling, er det kanskje feil å nekte fradeling med hjemmel i jordloven. Etter en samlet vurdering vil landbruks- og miljøvernsektor gi klager medhold i sin klage datert IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug formannskap vedtar at Kjersti Nilsen, 1339 Vøyenenga, gis medhold i sin klage på vedtak av Det gis tillatelse til fradeling av parsell på om lag 4,2 dekar, med påstående fritidshus, fra gnr. 91 bnr. 13 i Alstahaug, jfr jordlovens 12 og søknad datert Sandnessjøen, den 19. mars 2012 Svein Åsen 4

5 Sak 29/12 V Sektorleders innstilling: Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den, VI Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef Administrasjonssjefens innstilling: Sektorleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef 5

6 Alstahaug kommune Sak nr.: 22/12 30/12 Behandlende organ i saken: Sakkyndig nemnd Formannskapet Dato: Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X. Hjemmel: Møte offentlig X. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 12/331 Klageadgang: Etter FVL: Etter Særlov: X Ikke klageadgang Arkivnr.: GNR 37/131 SAK: SØKNAD OM FRITAK FRA EIENDOMSSKATT FOR GNR 37 BNR 131 SCANDINAVIE I Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om fritak fra eiendomsskatt ( ) SEFRAK - registrering Saksprotokoll fra sakkyndig nemnd ( ) II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra Norsk kulturarv ( ) III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Søknaden gjelder fritak fra eiendomsskatt for eiendommen gnr. 37 bnr 131- Scandinavie. Søker har begrunnet søknaden med at "Scandinavie" er av de eldste bygg i Sandnessjøen sentrum bygget på midten av tallet. Fylkeskonservatoren har beskrevet bygget som sitat: sannsynligvis den mest bevaringsverdige bygning i Sandnessjøen både ut fra alder og arkitektonisk verdi. Eiendommen inngår i reguleringsplan for område mellom torget og Helgelandsgate. Det fremgår av reguleringsbestemmelsene at Scandinavie skal bevares. Hjemmel for å kunne frita helt eller delvis fra eiendomsskatt finnes i eiendomsskatteloven av 6. juni nr bokstav b og gjelder bygning som har historisk verdi. Hvilke bygninger som har historisk verdi avgjøres av kommunen etter en skjønnsmessig vurdering. Det skal bl.a. legges vekt på om bygget/anlegget har særlig kulturhistorisk eller antikvarisk verdi. Fredete bygninger kommer helt klart inn under denne definisjonen i følge riksantikvaren. 6

7 Sak 30/12 I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2012 har kommunestyret vedtatt at bygning som har historisk verdi skal fritas for eiendomsskatt (etter søknad). Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt behandlet saken i møte den Nemnda mener vilkårene for fritak etter eskl. 7 b er oppfylt. Konklusjon Samlet sett er det konkludert med at bygningen tilfredsstiller kravene for fritak fra eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7b. Eiendommen har en verdi for allmennheten og det påløper en del merkostnader til vedlikehold av historiske bygninger slik at det blir urimelig om eiendomsskatt skal betales i tillegg. IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 bokstav b fritas eiendommen "Scandinavie", gnr 37 bnr 131, fra eiendomsskatt. Fritaket gjelder fra og til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. Sandnessjøen, den V Einar B. Sund Avd.ing. Sektorleders innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Bjørn Frammarsvik Sektorleder Administrasjonssjefens innstilling: Sektorleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef 7

8 Alstahaug kommune Sak nr.: 268/10 31/12 Behandlende organ i saken: Sakkyndig nemnd Formannskapet Dato: Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X. Hjemmel: Møte offentlig X. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 10/823 Klageadgang: Etter FVL: Etter Særlov: X Ikke klageadgang Arkivnr.: GNR 5/2 SAK: FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR 5 BNR 2 BELSVÅG - BYGNING MED HISTORISK VERDI I Saksdokumenter (vedlagt): Brev fra Peter Chr. Boye av Saksprotokoll fra sakkyndig nemnd ( ) SEFRAK - registrering II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra Norsk kulturarv ( ) III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) I forbindelse med ny alminnelig taksering i 2010 ble skattetaksten for gnr 5 bnr 2 påklaget. Klager mener eiendommen har historisk verdi og således burde vært fritatt fra eiendomsskatt. Bygningen på gnr. 5 bnr 2 er, i følge eier, et museum/familiemuseum og var biskop Kroghs bolig på Belsvåg. Dagens eier samt et par tre generasjoner før han har prøvd å holde huset som det er, med sitt innbo og løsøre. Bygningen er SEFRAK registrert (register over bygninger som kan være verneverdige/ha historisk verdi) men har ingen direkte vernestatus i plan. Hjemmel for å kunne frita for eiendomsskatt helt eller delvis finnes i eiendomsskatteloven 7 bokkstav b og gjelder bygning med historisk verdi. Hvilke bygninger som har historisk verdi avgjøres av kommunen etter en skjønnsmessig vurdering. Det skal bl.a. legges vekt på om bygget/anlegget har særlig kulturhistorisk eller antikvarisk verdi. Fredete bygninger kommer helt klart inn under denne definisjonen ifølge riksantikvaren. 8

9 Sak 31/12 Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt behandlet klagen i møte den Nemnda har gitt klager medhold i at bygningen har historisk verdi og mener det er grunnlag for å frita eiendommen fra eiendomsskatt. Det fremgår av kommunestyrets budsjettvedtak for 2012 at bygning som har historisk verdi fritas for eiendomsskatt (etter søknad). Konklusjon Totalt sett antas bygningen å tilfredsstille kravene for fritak etter eiendomsskatteloven 7b. Eiendommen har en verdi for allmennheten og det påløper en del kostnader til vedlikehold av historiske bygninger slik at det blir urimelig om eiendomsskatt skal betales i tillegg. IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 bokstav b, fritas eiendommen gnr 5 bnr 2 for eiendomsskatt. Fritaket gjelder fra og til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. Sandnessjøen, den V Einar B. Sund Avd.ing. Sektorleders innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Bjørn Frammarsvik Sektorleder Administrasjonssjefens innstilling: Sektorleders innstililng tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef 9

10 Alstahaug kommune Sak nr.: 149/11 32/12 Behandlende organ i saken: Sakkyndig nemnd Formannskapet Dato: Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: X. Hjemmel: Møte offentlig X. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 10/2990 Klageadgang: Etter FVL: Etter Særlov: Ikke klageadgang Arkivnr.: GNR 38/22/0/7 SAK: SØKNAD OM MIDLERTIDIG FRITAK FRA EIENDOMSSKATT FOR SYV SØSTRES GATE 7A I Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om fritak for eiendomsskatt ( ) Saksprotokoll fra sakkyndig nemnd ( ) II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det søkes om midlertidig fritak fra eiendomsskatt for Syv søstres gt. 7a i 2 år. Bakgrunn for søknaden er at leiligheten vil stå tom i en periode med bakgrunn i endret jobbsituasjon og flytting til Steinkjer. Leiligheten skal ikke leies ut. Eiendomsskatteloven 28 åpner for at utlignet skatt i visse tilfeller kan frafalles, helt eller delvis. Vilkåret for nedsettelse eller ettergivelse er at innkreving av eiendomsskatten vil virke særs urimelig. I kommentarutgave til eiendomsskatteloven, Einar Harboe, er det påpekt at dette er et strengt vilkår det er ikke tilstrekkelig at pålegget av eiendomsskatt kan virke litt urimelig. Det er formannskapet som treffer avgjørelser om nedsettelse av eiendomsskatten. Søknaden ble behandlet av sakkyndig nemnd i møte den Nemnda er negativ til at det gis fritak fra eiendomsskatt i foreliggende sak. IV Saksbehandlers innstilling: 10

11 Sak 32/12 Formannskapet avslår søknad om midlertidig fritak fra eiendomsskatt for Syv søstres gt 7 A, jf. eiendomsskatteloven 28. Sandnessjøen, den V Einar Sund Avd.ing. Sektorleders innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Bjørn Frammarsvik Sektorleder Administrasjonssjefens innstilling: Sektorleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef 11

12 Alstahaug kommune Sak nr.: 33/12 Behandlende organ i saken: Formannskapet Dato: Saksbehandler: Heidi Mathisen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x. Hjemmel: Møte offentlig x. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 12/826 Klageadgang: Etter FVL: Etter Særlov: x x Ikke klageadgang Arkivnr.: 153 SAK: REGNSKAPSRAPPORTERING PR I Saksdokumenter (vedlagt): 1. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 100 Sekretariat/info/arkiv 2. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 110 Rådmannens kontor 3. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 112 IKT 4. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 120 Personalkontor 5. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 130 Økonomiavdeling 6. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 170 Kultursektor 7. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 2 Undervisning og barnehage 8. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 300 Helsesektor 9. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 310 NAV Alstahaug 10 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 316 Barne- og ungdomsvern 11 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 330 Pleie og omsorgsektor 12 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 340 Tjeneste for funksjonshemmede 13 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 400 Bygg og eiendom 14 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 410 Brann og beredskap 15 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 420 Kommunalteknisk sektor 16 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 460 Plansektor 17 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 470 Landbruk og miljø II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) 12

13 Sak 33/12 Bakgrunn Jfr. verbalforslag K: Rapportering budsjett og fremlagt dokument i formannskapsmøte på rutiner for plan og kvalitetssikring av budsjettoppfølging og budsjettrapportering, legger administrasjonssjefen opp til at i tillegg til ordinære tertialrapporter, skal formannskapet i løpet av året behandle følgende regnskapsrapporter: Rapport pr Rapport pr Ved behov (store avvik/ budsjettreguleringer) legges også disse fram for kommunestyret. Administrasjonssjef skal uavhengig av disse rutinene rapportere om vesentlige endringer i anslag fra forrige rapportering til formannskapet. Saksutredning Rapportering skjer på gruppeansvarsnivå gjennom at ansvarlige sektorleder rapporterer til administrasjonssjefen. Fagsjef for undervisning og barnehage rapporterer for gruppeansvar 2, der kommentarer gis innen de ulike tjenestenivå. Hvert enkelte gruppeansvarsområde skal rapportere fra lik mal/skjema utarbeidet for regnskapsrapportering. Rapporteringsskjema inneholder en talldel og en kommentardel med konklusjon/tilråding. Det skal også rapporteres anslag avvik ved årets slutt i kroner. Administrasjonssjefen viser til vedlagte rapporter fra det enkelte gruppeansvarsområde, jfr. saksvedlegg. Vurdering: Administrasjonssjefen viser til gitte konklusjoner/tilrådinger for den enkelte gruppeansvarsområde, og ut fra dette gir følgende kommentarer: Rammeområde Sentrale styringsorganer Gruppeansvar 100 Sekretariat/info/arkiv, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 110 Rådmannens kontor, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 112 IKT, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 120 Personal, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 130 Økonomiavdelingen, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 170 Kultursektor, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Rammeområde Undervisning og barnehage Totalt for avdelingen Undervisning og barnehage Totalt viser regnskap pr et overforbruk på ca 2 % i forhold til budsjett. Det er forventet at resultat ved års slutt skal være i balanse med budsjett, bortsett fra på barnehageområdet. 13

14 Sak 33/12 Ansvar 20 Undervisningsadministrasjon Ansvar 2002 har et positivt avvik på 2 %. Avviket skyldes at det ikke er tilsatt vikar 100 % for ped.konsulent. Ansvar 24 Barnehage Barnehage har pr februar et negativt avvik på 3 % i forhold til budsjett. Tilskudd til ikkekommunale barnehager forskuddteres, slik at regnskap for februar i ansvar 2550 også dekker mars mnd. Ansvar 2550 ser ut til å være noe underbudsjettert. Ny beregning gjøres i april mnd. Ansvar 25 Skolefritidsordning SFO har et positivt avvik på ca 9 % i forhold til budsjett. Inntekten er vanligvis stabil i vinterhalvåret, men avtar / er mer uforutsigbar i sommerhalvåret. Et "overskudd" i vinterhalvåret bidrar derfor til balanse gjennom året totalt sett. Ansvar 26 Grunnskole Grunnskole har balanse i regnskapet i forhold til budsjett. Grunnskole er det største tjenesteområdet innen gruppeansvar 2, og har derfor stor betydning for totalresultatet at gruppeansvar 26 er i balanse. Ansvar 27 Kulturskole Totalt viser regnskap et betydelig negativt avvik i forhold til budsjett. Dette henger sammen med budsjettert inntekt som ikke kommer månedlig inn. Leirfjords andel og brukerbetaling er to vesentlige inntekter som ikke er regnskapsført pr januar/ februar. Kulturskolen forventes å være i balanse med budsjett ved årsslutt. Ansvar 28 Voksenopplæring Totalt viser regnskap et betydelig negativt avvik i forhold til budsjett. Utgiftene er imidlertid i balanse med budsjett. Inntekt kommer etterskuddsvis. Rammeområde Helse og velferd Gruppeansvar 300 Helsesektor, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 310 NAV, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 316 Barne- og ungdomsvern, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 330 Pleie omsorg, Det forventes et negativt avvik ved årsslutt på 4-5 millioner. Hver mnd faktureres pleie omsorg med kr i medfinansieringsmidler til helseforetaket i forbindelse med samhandlingsreformen. Alstahaug kommune får 9,2 mill i statlige overføringer til dekning av utgifter medfinansiering. I forbindelse med samhandlingsreformen ble det utøket 6 årsverk innen sektor for helse og pleie-omsorg. Disse stillingene er dekket av overføringsmidler medfinansiering. Det er budsjettert med 6,6 mill til medfinansiering dvs. ca 4,2 mill underbudsjettert. Administrasjonssjefen vil avvente budsjettregulering til neste rapportering 1. tertial 14

15 Sak 33/12 Gruppeansvar 340 Tjeneste for funksjonshemmede, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Rammeområde Plan og utvikling Gruppeansvar 400 Bygg eiendom, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 410 Brann og beredskap, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 420 Kommunalteknisk sektor, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 460 Plansektor, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 470 Landbruk miljø, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Rammeområde 500 Finansieringstransaksjoner Gruppeansvar 500 Finans, Skatt rammetilskudd Kommunens frie inntekter er budsjettert med til sammen på kr i Hovedsaklig p.g.a. lavere forventet skatteinngang enn budsjettert, ser det ut til at anslaget på frie inntekter er ca. 1 mill. kr. høyere enn hva en pr. dato forventer. Eiendomsskatt Det forutsettes at budsjettet holder. Momskompensasjon. Det forutsettes at budsjettet holder. Renter Budsjettet er på kr Styringsrenten fra Noregs Bank er satt ned siden budsjettet ble vedtatt. Kommune har flytende rentebetingelser på 2/3 av sine lån. Budsjettet vil holde. Avdrag Budsjettet er på kr og vil holde. Utbytte Budsjettert utbytte Helgelandskraft er kr Styret i HK foreslår et utbytte som innebærer at Alstahaug kommune får 7,9 millioner i utbytte. Generelle kommentarer: Forsikringer I forbindelse med ny anbudkonkurranse i desember 2011 for Alstahaug kommunes person, auto og skadeforsikring, har kommunen fått redusert sine forsikringsutgifter i forhold til budsjettert beløp i 2012 med ca ,15

16 Sak 33/12 IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug formannskap tar foreliggende regnskapsrapport pr til etterretning. Sandnessjøen, den V Heidi Mathisen Økonomikonsulent Sektorleders innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Frank Pedersen Økonomisjef Administrasjonssjefens innstilling: Sektorleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef 16

17 Alstahaug kommune Sak nr.: 34/12 Behandlende organ i saken: Formannskapet Dato: Saksbehandler: Connie H. Pettersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig:. Hjemmel: Møte offentlig. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 12/923 Klageadgang: Etter FVL: Etter Særlov: Ikke klageadgang Arkivnr.: C60 SAK: STRATEGI OG INVESTERING FOR SKOLEBIBLIOTEK I Saksdokumenter (vedlagt): Forslag til Strategiplan for skolebibliotek, Alstahaug kommune II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Opplæringslova og forskrifter Satsing på barn og ungdom. Regjeringens mål og innsatsområder i statsbudsjettet Handlingsplan for skolebibliotek i Nordland, Fylkesmannen i Nordland og Nordland Fylkeskommune III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn Skolebiblioteket som arena for læring, litteraturformidling og digital kompetanse omfatter hele den 13-årige grunnopplæringa. Kunnskapsløftet med nye læreplaner og nye utfordringer stiller krav til et oppdatert og framtidsrettet skolebibliotek. Norske skoler er pålagt å ha eller gi sine elever tilgang til skolebibliotek. Skolebiblioteket er et viktig redskap i undervisningen i en rekke fag. Alle elever i grunnskoleopplæringen har lovfestet tilgang til skolebibliotek. (Opplæringsloven 9-2, Forskrift 21). Skolebiblioteket skal utvikles både som kulturbærer og som allsidig og tverrfaglig læringsarena. Forskriften understreker at skolebiblioteket skal kunne brukes aktivt i skoletida som en del av opplæringa, og at biblioteket skal være spesielt tilrettelagt for skolen. Alle elever skal ha tilgang til skolebibliotek, og dette har et særlig ansvar for å bidra til å utvikle elevenes ferdigheter i å mestre bruk av kunnskapskilder utover lærebøker og andre tilrettelagte kilder. Her skal de kunne stille spørsmål og få hjelp til å finne svar. Skal skolebibliotekene i Nordland kunne være en slik pedagogisk ressurs må de mange steder gjennomgå en betydelig opprustning. Dette gjelder i høy grad også Alstahaug kommune. 17

18 Sak 34/12 Nasjonalt satset det på skolebibliotek, også gjennom statsbudsjettet. Skolebiblioteket er ein ressurs for kompetanseutvikling, kunnskapsdanning og kvalitetsutvikling i sektoren. Regjeringa vil i 2009 setje i verk Program for skolebibliotek. Programperioden er fem år. Programmet skal prioritere tiltak for å styrkje lesedugleik, kompetanseutvikling og kunnskapsdanning, samt styrking av informasjonskompetanse. (Statsbudsjettet 2009) I regjeringens samlede oversikt over innsatsområder for barn og ungdom i statsbudsjettet for 2012 er skolebibliotek fortsatt et eget innsatsområde. Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland har utarbeidet Handlingsplan for skolebibliotek i Nordland I planen understrekes det at situasjonen vedrørende skolebibliotek i grunnskolene i Nordland er alarmerende svak i forhold til landsgjennomsnittet. Skolebibliotek har vært statlig innsatsområde gjennom budsjett i 3 år, uten at dette har vært avspeilet lokalt i Alstahaug kommune. Pedagogisk konsekvens Skolebiblioteket skal bidra til å utvikle leseferdigheter, utjevne sosiale og digitale forskjeller og fremme personlig vekst. Skolebiblioteket skal være en integrert del av skolens pedagogiske virksomhet. Land som har utbygget sine skolebibliotek ligger over gjennomsnittet i PISAundersøkelsene. Forskning har vist at elevene har ca % bedre lesestandpunkter hvis skolen har et godt skolebibliotek. (Kvalitetsmeldinga) I fremtidens digitale samfunn vil kravet til digital kompetanse - d.v.s. evne til å stille de riktige spørsmål, til å søke og vurdere informasjon, til å omskape informasjon til egen kunnskap - bli en viktig faktor som vil være avgjørende for våre elevers livslange læring og evne til å tilpasse seg et arbeidsmarked i stadig endring. Opprusting av skolebibliotekene er derfor en viktig i prioriteringen av ressursene videre for et godt skoletilbud. Norm for skolebibliotek Nasjonal standard for skolebibliotek i grunnskolen er å betrakte som minimumsforslag. Her under refereres noen av føringene for standard i grunnskolenes skolebibliotek. (se mer utfyllende om anbefalinger og norm i Handlingsplan for skolebibliotek i Nordland ) Skolebiblioteket som læringsarena Skolebiblioteket skal ha en sentral rolle i undervisningen, og skolebibliotekets virksomhet og rolle som pedagogisk ressurs må forankres i skolens læreplan. Skolebiblioteket er mer enn en boksamling til utlån. Det skal fungere som læringsarena og senter for informasjon og kulturell virksomhet. Skolebiblioteket er et sted der elevene skal oppøve ferdigheter informasjonskompetanse og digital kompetanse. Skolebiblioteket skal inspirere til leseglede og opplevelse. Areal Skolebiblioteket må plasseres sentralt og lett tilgjengelig i skolen. Det må være utstyrt slik at elevgrupper kan arbeide i lokalene. Skolebiblioteket skal være en vel tilrettelagt arbeidsplass for både elever og lærere. 18

19 Sak 34/12 Skolebibliotekaren må ha egen kontoravdeling. Anbefalte arealnormer er fra 120 m² (for 7klasser) til 210 m² (for 21 klasser). Disse kan fravikes ved særlig små skoler, men mindre enn 40 m² bør det ikke være. Å bruke biblioteket som klasserom eller møterom er ikke forenlig med god tilgjengelighet; skolebiblioteket må være åpent for elever og lærere hele skoledagen. Mediebestand Anbefalt grunnstamme på minimum 2500 bøker og media må være av tilfredsstillende aktualitet, allsidighet og kvalitet, og samlingen må kontinuerlig vurderes og vedlikeholdes i tråd med dette gjennom avgang og tilvekst. Mediebudsjettet bør tilsvare innkjøp av minimum en ny bok pr elev pr år. På små skoler bør beløpet være basert på andre kriterier for å sikre god nok tilvekst av aktuell litteratur. Depot av bøker til fritidslesning kan lånes inn fra folke- og fylkesbibliotek, men også små skoler trenger å eie en minimumsbestand av faglitteratur. Et rikt utvalg litteratur og andre medier(film, lydbøker) er en forutsetning for et godt bibliotektilbud. Alle bibliotek bør ha litteratur og andre medier om samer og samiske forhold. Læremidler for elever med særskilte behov(også minoritetsspråkgrupper) er en naturlig del av skolebibliotekets samlinger. IKT Det må være datamaskiner i skolebiblioteket. Skolebiblioteket bør ha en sentral rolle når det gjelder å bruke IKT i læringsarbeidet. Tilgangen til Internett må være enkel -bredbånd bør være en selvfølge, og elevene må få veiledning i å finne frem og bruke denne kilden på en hensiktsmessig måte. Elektronisk katalog med skolens læremidler registrert i et automatisert biblioteksystem bør være en selvfølge i dag, og må realiseres i alle skolebibliotek i planperioden, gjerne i samarbeid med folkebiblioteket. Personalressurs Skolebiblioteket bør ledes av lærer med videreutdanning i skolebibliotekkunnskap eller bibliotekar med tilleggsutdanning i pedagogikk. Skolebibliotekaren er en del av det pedagogiske personalet, og skal samarbeide nært med lærerne. Skal skolebibliotekaren kunne ivareta de nødvendige arbeidsoppgavene må det være avsatt nok tid til dette. Anbefalt grunnressurs er 7 timer pr uke pluss en time ekstra pr klasse/gruppe (ca25 elever). Ressursen må tilpasses skolens størrelse. Dagens situasjon vedrørende skolebibliotek i Alstahaug kommune. Alstahaug kommune har store variasjoner i tilbudet mellom skolene. Ura hadde i 2010 en boksamling på ca 500 bøker, mot f eks Søvik skole med bøker. Dette er en stor kvalitativ forskjell i opplæringstilbudet innad i kommunen. De fleste skolene i Alstahaug kommune som har hatt et skolebibliotektilbud har fått dette gjennom folkebiblioteket, enten gjennom at skolen har huset en filial eller ved nær beliggenhet til folkebiblioteket i Sandnessjøen. Det siste gjelder Bjarnetjønna som har hatt god støtte i folkebiblioteket som ligger nær skolen. Dette har imidlertid ikke kunne ivaretatt skolens behov for skolebiblioteket som læringsarena på alle områder. 19

20 Sak 34/12 Ura skole og Sandnessjøen ungdomsskole har så få bøker at det ikke kan defineres som skolebibliotek. Gjennom brukerundersøkelse i skolene våren 07, bekreftet foreldre og elever at litteraturtilbudet i skolene i Alstahaug opplevdes variabelt og for mange nesten fraværende. I motsetning til videregående skolebibliotek i Nordland står det dårlig til i grunnskolebibliotekene når det gjelder skolebibliotekkompetanse. Formell skolebibliotekkompetanse kan innehas av lærer eller bibliotekar. Pr i dag har ingen av skolene i Alstahaug bemannet skolebibliotek. Programvare for registreringog søk av bøker mangler også på alle skoler i Alstahaug. Sandnes barneskole har inneværende år søkt nasjonalt øremerkede midler for opprusting av skolebiblioteket. Det er utarbeidet en strategiplan for skolebibliotekutvikling i Alstahaug kommune på overordnet nivå. Denne legger ingen direkte føringer for ny investeringer, men legger i større grad føringer for prioritering av eksisterende ressurser samt føringer for faglig arbeid. Det må likevel understrekes at planen forutsetter at der er et skolebibliotek. Mulig løsning 1. Samarbeid mellom folkebiblioteket og skolebiblioteket. Biblioteklovens 6 sier at det skal være et samarbeid mellom folkebiblioteket og de kommunale skolebibliotekene. Dette er også et godt utgangspunkt for god utnyttelse av økonomiske og faglige ressurser i en liten kommune som Alstahaug kommune. Skolebibliotekene kan faglig driftes av folkebiblioteket. En barne- og ungdomsbibliotekar i 100 % stilling ved folkebiblioteket kan serve alle skolene i kommunen. I tillegg må det legges opp til lærerressurs for oppfølging på den enkelte skole. Ved å kombinere en bibliotekar med 26 lærertimer vil dette til sammen gi ca 10 timer pr uke bemannet skolebibliotek pr skole. Ved å ta i bruk biblioteksystemet Bibliofil i skolene får vi en enhetlig bibliotekdrift i kommunen. Opplæring kan løses internt siden folkebiblioteket allerede er brukere av systemet. 2.Innkjøp og opprusting av boksamlinger og inventar. Bøker og medier med en grunnstamme på 2500 bøker av allsidig og aktuell kvalitet må etableres på alle større skoler. Når dette er på plass beregnes en tilvekst med minimum 1 ny bok per elev per år. Dette er i tråd med nasjonalt anbefalt minstenorm. Stasjoner for bruk av IKT kan løses gjennom skolens allerede gitte budsjett for IKT, ved prioritering av skolebiblioteket. En grunnpakke med inventar er beregnet til på de skolene som ikke har relevant inventar i dag. For de øvrige vil det være noe mindre beløp avhengig av hva skolen har og kan benytte. 3.Kompetanseutvikling Det er nødvendig å gi etter- og /eller videreutdanning til aktuelle ansatte for å kunne være i stand til å utnytte de ressurser som ligger i organisasjonen og forvalte eventuelle nye midler på en god måte. Økt kompetanse er også først og fremst et behov for å få skolebibliotekene opp å gå som integrerte læringsarenaer i den daglige opplæringen. 20

21 Sak 34/12 Økonomisk og ressursmessig konsekvens Kostnadene ved en opprusting av skolebibliotekene er todelt. 1. Investeringer for å få på plass en grunnstamme av bøker ved alle skolene, samt nødvendig programvare for registrering. 2. Årlig kostnad ved drifting av skolebibliotekene 1. INVESTERING Det totale investeringsbehovet er på kroner 2,4 mill for å ha et skolebibliotek på alle kommunens grunnskoler. Dette inkluderer en bokstamme på 2500 bøker på kommunens fire største skoler, bibliotekinventar og Biblofil lisenser for alle skolene. I vedtatte økonomiplan er det budsjettert med 0,5 mill til skolebibliotek i Dette kan dekke en del av investeringsutgiftene. De resterende 1,85 mill kan budsjetteres over en 3 årsperiode med 0,6 mill i drift. Investeringen kan også finansieres av avsatte midler for

22 Sak 34/12 2. DRIFT For å kunne bruke skolebibliotekene på en hensiktsmessig måte må disse ha et minimum av bemanning. Et bibliotek i dag må også ha programvare for registrering som også gir muligheter for at brukerne kan søke opp relevant litteratur. Videre må det være et minimum av nye medier hvert år (1 pr elev). Dette er beregnet å gi en økning i driftskostnader på ca kr 1,1 mill. For 2012 vil kostnaden være maks 5/11deler. Ved en gradvis innføring ved å opprette barneungdomsbibliotekar i første omgang, samt begrenset lærerbruk i starten vil kostnadene for 2012 være på kr for 5 mnd. IV Saksbehandlers innstilling: Strategiplan for skolebibliotek, Alstahaug kommune vedtas. Planen legger ingen absolutte føringer for investeringer eller ressursbruk, men beskriver prinsipper for utvikling av skolebibliotekene i Alstahaug kommune. Finansiering av eventuelle investeringer vurderes i forbindelse med ordinært budsjett-/ økonomiplanarbeid. Sandnessjøen, den VI Connie H. Pettersen Fagsjef Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft administrasjonssjef 22

23 Alstahaug kommune Sak nr.: 35/12 Behandlende organ i saken: Formannskapet Dato: Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug Kommunestyre Dok. offentlig: Klageadgang:. Hjemmel: Møte offentlig. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 12/844 Etter FVL: Etter Særlov: Ikke klageadgang Arkivnr.: 202 SAK: BYGGETRINN 8 - TERMINALOMRÅDE KAI 2 - HELGELAND LOGISTIKKSENTER I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Nedenfor følger saksutredning H-Sak 14/12 behandlet i havnestyret Saken gjelder finansiering av terminalområde kai 2 NOK ,-. ALSTAHAUG HAVNEVESEN KF Utvalg: Møtedato: Sak: Havnestyret H-sak 14/12 byggetrinn 8 terminalområde kai 2, helgeland Logistikksenter H-sak 14/12 byggetrinn 8 terminalområde kai 2, helgeland Logistikksenter Med bakgrunn i saksutredningen tilrår havnefogden at Alstahaug Havnestyre fremmer saken for kommunestyret med slik innstilling: 23

24 Sak 35/12 1. Kommunestyret vedtar å starte utbygging av terminalområde kai 2 byggetrinn 8, i henhold til de spesifikasjoner som fremgår av saksfremlegget. 2. Kommunestyret vedtar å søke finansiert ferdigstillelse av byggetrinn 8 -terminalområde kai 2. De oppgaver Alstahaug Havnevesen KF har ansvaret for finansieres som følger: Terminalområde kai 2: Totalkostnad Lån til grunnlagsinvesteringer: Tilskudd fra Nordland fylkeskommune NOK NOK NOK Kommunestyret vedtar å søke Nordland fylkeskommune om NOK i tilskudd til tilrettelegging for næringsutvikling Horvnes Utviklingsområde ferdigstillelse av byggetrinn 8 - terminalområde for kai nr For ikke å forsinke oppstart av arbeidene vedtar Kommunestyret å ta opp lån på NOK til finansiering av tiltaket, med avdragstid på 30 år. Innvilgelse av tilskudd fra Nordland fylkeskommune vil redusere låneopptaket. Ordfører bemyndiges til å anta låneinstitusjon og godkjenne lånebetingelsene i henhold til rammebetingelsene anført foran. Saksutredning: Ferdigstillelse av byggetrinn 8 - terminalområde kai nr. 2 på Helgeland Logistikksenter 1. Innledning 1.1 Saksdokumenter (vedlagt): Ingen 1.2 Saksdokumenter (ikke vedlagt): Utskrift av saksutredning og vedtak i sak 0017/10 fra møte i formannskapet den (Behandling og godkjennelse av byggetrinn 5 kai 3 samt revidert kostnadssammenstilling og finansierings- og fremdriftsplan for Helgeland Logistikksenter) Utskrift av saksutredning og vedtak i kommunestyresak 0067/08 i møte den (Behandling og godkjennelse av byggetrinn 3 - kai 2) 1.3 Bakgrunn 24

25 Sak 35/12 Utskrift av saksutredning og vedtak i formannskapet i sak 17/10 i møte den (Behandling og godkjennelse av revidert kostnadssammenstilling og finansierings- og fremdriftsplan for Helgeland Logistikksenter) 1.3 Bakgrunn Alstahaug kommunestyre vedtok i sak 0051/06 i møte den Forretningsplan for Helgeland Logistikksenter, sitat: Kommunestyret vedtar den fremlagte forretningsplan som det overordnede planleggings- og styringsdokument for utvikling av Helgeland Logistikksenter. Forretningsplanen inneholder kostnadssammenstilling samt finansierings- og fremdriftsplan for første utbyggingsfase (9 byggetrinn) som omfatter tilskuddsberettigede tiltak i forbindelse med utvikling av offentlige hovedanlegg, herunder vei, vann, el/tele, elektroinstallasjoner, kaier, samt tilhørende terminalområder. Den opprinnelig vedtatte kostnadssammenstillingen samt finansierings- og fremdriftsplan var basert på en trinnvis utbygging av hovedanleggene i perioden 2006 til Rekkefølge og fremdrift av de ulike byggetrinnene var basert på den kunnskap som da forelå om behov og ut fra en overordnet målsetning om å utvikle området i naturlige byggetrinn som kunne utløse gunstige fylkeskommunale utviklingstilskudd. Senere har innmeldte behov fra næringslivet og sentrale aktører medført at kommunestyret ved flere anledninger har revidert vedtatte byggetrinnrekkefølge samt finansierings- og framdriftsplan, senest i sak 17/10 i møte Både i opprinnelig vedtatte forretningsplan og siste reviderte og vedtatte byggetrinns-, finansierings- og framdriftsplan inngår terminalområde kai 2 som byggetrinn 8. Kai 2 er nå under etablering og planlegges ferdigstilt i juni/ Før kai 2 imidlertid kan tas i bruk, må terminalområdet bak kai 2 opparbeides og ferdigstilles. Det planlegges at det gjennom et samarbeid mellom kai- og terminalentreprenør kan være mulig å ferdigstille kai 2 samt terminalområdet bak i månedsskiftet juli/august Status i utviklingen av Helgeland Logistikksenter For nærmere informasjon, se skisse under som viser de ulike utbyggingselementene 25

26 Sak 35/12 1. Byggetrinn 1 Avkjøring fra Rv 17, forsterkningslag vei B-D, etablering av sjete E-F og grovplanering av offentlige arealer i terminalområde K1, samt offentlige hovedanlegg, el- og tele på strekning B-D-E, B-C og C- Øyvind Lambes vei ble ferdigstilt i Revisorgodkjent prosjektregnskap viser at byggetrinn 1 ble avsluttet med et overskudd på ca. NOK 3,5 mill. i forhold til opprinnelig godkjent plan og budsjett, og med et overskudd på NOK 0,3 mill. i forhold til utvidet byggetrinn 1 (sak 08/09 i møte ) Område I1 er solgt fra Alstahaug Havnevesen KF til Helgelandsbase Eiendom AS. Helgelandsbase Eiendom AS har på I1 opparbeidet og grovplanert deler av mrådet. Ferdigstillelse av øvrige deler av området og feltinterne anlegg er under utvikling. 2. Byggetrinn 2 Kai 1 ble ferdigstilt sommeren Forsinkelser og problemer hos entreprenøren med uttak av nisjer for kaipilarer under vann medfører at kai 1 blir noe forsinket og i overkant av NOK 2 mill. dyrere enn opprinnelig godkjent budsjett på NOK 25,0 mill. Prosjektregnskapet er ferdigbehandlet hos revisjonen, overtakelse er gjennomført, ferdigattest er mottatt og fylkeskommunalt tilskudd på NOK 5,0 mill er utbetalt. Formell åpning av kai 1 ble foretatt i januar Byggetrinn 3 - Ferdigstillelse av hovedanlegg; hovedvei D-E, VA- anlegg, elektro i K1, terminalområde for kai nr. 1 samt ISPS- sikring. Byggetrinn 3.1 som omhandler ferdigstillelse av hovedvei D-E samt VA- anlegg i område CB-D-E og C- Ø. Lambes vei.(sak 0061/08) ble ferdigstilt 4. kvartal 2009 i regi av Alstahaug kommune. 26

27 Sak 35/12 Byggetrinn 3.2 som omhandler ferdigstillelse av elektroinstallasjoner i terminalområde K1 (sak 0066/08) i regi av Alstahaug Havnevesen KF ble i hovedsak ferdigstilt i 3. kvartal Det gjenstår en del mindre reklamasjonsarbeider samt dokumentasjon, som planlegges ferdigstilt 1. kvartal Byggetrinn 3.3 som omfatter ferdigstillelse av terminalområde for kai nr. 1, mur/rekkverk mot sjø samt legging av belegningstein (sak 0009/09) i regi av Alstahaug Havnevesen KF ble ferdigstilt i 2 kvartal Byggetrinn 3.4 som omfatter etablering av et ISPS-sikring i form av gjerder, porter, overvåking (sak 0009/09) i regi av Alstahaug Havnevesen KF, ble ferdigstilt i Prosjektregnskap for byggetrinn 3 samlet vil bli ferdigstilt etter at alle arbeider er avsluttet, dvs i 1. kvartal Per dato viser regnskapet at byggetrinn 3 vil kunne ferdigstilles i henhold til vedtatt budsjett. 4. Byggetrinn 4 - Klargjøring av industriområde I2 og offentlig område K2 (sak 0068/08) i regi av Alstahaug Havnevesen KF ble i hovedtrekk ferdigstilt 3. kvartal Terminalområdet bak kai 3 ble ferdigstilt umiddelbart etter kai 3, dvs. høsten Hele industriområde I2, med unntak av tomt T4 som Alstahaug Havnevesen KF har holdt igjen, er bortfestet til ASCO AS. Hovedentreprenøren gikk i sluttfasen av oppdraget konkurs. Med bakgrunn i at bobehandlingen samt kravbehandling under garantier ennå ikke er avsluttet, har det vært avventet med endelig avslutning av prosjektregnskapet for dette byggetrinnet. Uansett utfall viser imidlertid prosjektregnskapet at byggetrinn 4 vil avsluttes godt innenfor rammene i vedtatt budsjett. 5. Byggetrinn 5 - kai 3 i regi av Alstahaug Havnevesen KF, ble ferdigstilt 2. kvartal Prosjektregnskapet er i ferd med å ferdigstilles, og vil i nær framtid sendes til revisjonen. Så langt viser regnskapet at dette byggetrinnet er gjennomført med et positivt resultat i forhold til vedtatt budsjett på i overkant av NOK 11mill. I tillegg mottok Alstahaug havnevesen KF tilsagn fra Nordland Fylkeskommune på NOK 10 mill. i tilskudd til kai Byggetrinn 6 - ferdigstillelse av hovedvei A-B, B-D og hovedvei B Ø. Lambes vei. Finansiering og gjennomføring av disse delprosjektene ble vedtatt av Alstahaug kommunestyre i sak nr. 0061/08. Arbeidene er utført i regi av Alstahaug Kommune, og ble ferdigstilt første halvår Byggetrinn 7 kai 2 er nå under etablering i regi av Alstahaug Havnevesen KF, og planlegges ferdigstilt i juni/ juli Byggetrinn 8 - Terminalområde kai 2 (denne saken) Vil være naturlig å gjennomføre umiddelbart etter at kai 2 er ferdigstilt. Byggetrinnet vil inneholde avretting, utlegging av bærelag og beleggstein, samt asfaltering m.m. 9. Videre byggetrinn I forprosjekt for område K2/I2 er det påpekt mulig plassering av en kai nr 4 i K2. 27

28 Sak 35/12 Videre er det naturlig i den videre utviklingen av området å planlegge med nedsprengning og klargjøring av det offentlige trafikkområdet K3 avsatt i godkjent reguleringsplan for Horvnes del 2. For Horvnesstøa eksisterer det ulike mulige løsninger. Den beste løsningen for å tilrettelegge for trafikk mellom områdene K2 og K3 synes å være å etablere en spuntvegg og samtidig innvinne/fylle ut bakområdet. Denne løsningen gir ca. 3 dekar nye arealer, bedre kjøreveier mellom K2 og K3 samt åpner opp for en mulig fremtidig kai 5 i Horvnesstøa, etablert på/i forlengelsen av spuntveggen. 3. Etablering av terminalområde kai 2 byggetrinn 8 Under er vist kostnadskalkyle for terminalområde Kai 2. 28

29 Sak 35/12 29

30 Sak 35/12 Som det fremgår av ovenstående kostnadssammenstilling er kostnadene ved etablering av terminalområde kai 2 nå kalkulert til totalt NOK 1,4 mill. Til orientering var kostnadene for terminalområdet i vedtatt finansieringsplan kalkulert til NOK 3.3 mill. Reduksjonen skyldes dels redusert areal da noe av overflaten er ferdigstilt i andre byggetrinn, så som arealet foran hovedport. Dels skyldes reduksjonen at kaimur og rekkverk som opprinnelig var inne i dette byggetrinnet utføres i andre byggetrinn. Under finansiering i kostnadskalkylen er det antatt en fylkeskommunal medfinansiering på 40 %, eller NOK Tilråding Med bakgrunn i saksutredningen tilrådes det at saken fremmes for kommunestyret med slik innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å starte utbygging av terminalområde kai 2 byggetrinn 8, i henhold til de spesifikasjoner som fremgår av saksfremlegget. 2. Kommunestyret vedtar å søke finansiert ferdigstillelse av byggetrinn 8 -terminalområde kai 2. De oppgaver Alstahaug Havnevesen KF har ansvaret for finansieres som følger: Terminalområde kai 2: Totalkostnad Lån til grunnlagsinvesteringer: Tilskudd fra Nordland fylkeskommune NOK NOK NOK Kommunestyret vedtar å søke Nordland fylkeskommune om NOK i tilskudd til tilrettelegging for næringsutvikling Horvnes Utviklingsområde - ferdigstillelse av byggetrinn 8 - terminalområde for kai nr For ikke å forsinke oppstart av arbeidene, vedtar Kommunestyret å ta opp lån på NOK til finansiering av tiltaket, med avdragstid på 30 år. Innvilgelse av tilskudd fra Nordland fylkeskommune vil redusere låneopptaket. Ordfører bemyndiges til å anta låneinstitusjon og godkjenne lånebetingelsene i henhold til rammebetingelsene anført foran. Enstemmig vedtatt Sandnessjøen, den 20. mars 2012 Ivar Larssen Havnefogd IV Havnestyrets innstilling: 30

31 Sak 35/12 1. Kommunestyret vedtar å starte utbygging av terminalområde kai 2 byggetrinn 8, i henhold til de spesifikasjoner som fremgår av saksfremlegget. 2. Kommunestyret vedtar å søke finansiert ferdigstillelse av byggetrinn 8 -terminalområde kai 2. De oppgaver Alstahaug Havnevesen KF har ansvaret for finansieres som følger: Terminalområde kai 2: Totalkostnad Lån til grunnlagsinvesteringer: Tilskudd fra Nordland fylkeskommune NOK NOK NOK Kommunestyret vedtar å søke Nordland fylkeskommune om NOK i tilskudd til tilrettelegging for næringsutvikling Horvnes Utviklingsområde ferdigstillelse av byggetrinn 8 - terminalområde for kai nr For ikke å forsinke oppstart av arbeidene, vedtar Kommunestyret å ta opp lån på NOK til finansiering av tiltaket, med avdragstid på 30 år. Innvilgelse av tilskudd fra Nordland fylkeskommune vil redusere låneopptaket. Ordfører bemyndiges til å anta låneinstitusjon og godkjenne ånebetingelsene i henhold til rammebetingelsene anført foran. 31

32 Alstahaug kommune Sak nr.: 36/12 Behandlende organ i saken: Formannskapet Dato: Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig:. Hjemmel: Møte offentlig. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 11/365 Klageadgang: Etter FVL: Etter Særlov: Ikke klageadgang Arkivnr.: 130 SAK: REGIONAL TRANSPORTPLAN - TRANSPORTPLAN NORDLAND FLYPLASSTRUKTUR I Saksdokumenter (vedlagt): Kopi av Høringsbrev fra Nordland Fylkeskommune datert , samt brev datert II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Nordland Fylkeskommune har sendt ut på høring forslag til Transportplan Nordland Høringsfristen er 23.april. Med hensyn til kapittelet om flyplasstruktur, vil fylkesrådet utarbeide et nytt forslag til innhold fram mot innstilling til fylkestinget i juni. Denne sak berører kun flyplasstruktur. Øvrige samferdselsinnspill og prioriteringer vil kanaliseres gjennom Helgeland Regionråd. På Helgeland har vi i dag 4 flyplasser; Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana. Bortsett fra Brønnøysund som har en rullebane på 1199 meter, er de øvrige rullebanene på Helgeland mellom meter. Det har gjennom flere år vært forsøkt å finne lokasjon for en felles større flyplass på Helgeland. Sist kjente alternativ for en felles flyplass var Elsfjord i Vefsn Kommune. I tillegg har det vært jobbet med utvikling av eksisterende flyplasser, bl.a forlengelse til 1199 meter, for Sandnessjøen Lufthavn Stokka og Vefsn Lufthavn Kjærstad. I Mo i Rana har en jobbet for en erstatning for flyplassen på Røssvoll. Samferdselsdepartementet har på bakgrunn av lokale initiativ om rullebaneforlengelse/nye flyplasser bedt om en gjennomgang av lufthavnstrukturen, primært for lokale lufthavner. Bakgrunnen for vurdering av framtidig lufthavnstruktur er bl.a bedre veger og utfasing av kortbanenettets dominerende flytype Dash 8-100/200 før 2030.Avinor har i så henseende levert 32

33 Sak 36/12 rapporten Nasjonal transportplan Framtidsrettet utvikling av lufthavnstrukturen. Rapporten gir en inngående kunnskap om det området som berøres. Rammefaktorer, drivkrefter og forutsetninger berøres i et eget kapittel. Rapporten konkluderer med at for Helgeland sitt vedkommende er det bare Sandnessjøen Lufthavn Stokka som kan utvides til 1199 meter og samtidig gi god operativ og markedsmessig effekt. Stokka er også utredet med alternativ 2000 meter og fremstår som den beste lokasjon på Helgeland rent flyoperativt. I rapporten på side 58 kap Tekniskoperative konklusjoner er følgende å lese; Utredningen av lufthavninitiativ i Helgelandområdet omfatter både en allerede utredet lokalitet for ny lufthavn i Rana med en rullebanelengde på mellom 2600 og 3300 m (Polarsirkelen lufthavnutvikling AS (PLU)), samt baneforlengelse til 1199 m på Sandnessjøen lufthavn. I tillegg inngår en vurdering av en helt ny 2000 m lang rullebane på denne flyplassen. Endelig er et initiativ om en rullebaneforlengelse eller en ny rullebane på Mosjøen lufthavn foreslått, men forkastet av flyoperative årsaker. Rent flyoperativt er det mulig å forlenge den eksisterende rullebanen på Sandnessjøen lufthavn til 1199 m. Det er ingen vesentlige flyoperative forhold som forhindrer tilnærmet full utnyttelse av fly med 50 seter på en slik rullebane. I tillegg er det mulig å etablere en helt ny 2000 m lang rullebane på lufthavnen med sikte på å kunne operere mellomstore jetfly med seter. Beslutningshøyder helt ned i 200 FT (OCH) kan oppnås ved presisjonsinnflyging. Alternativt kan det legges opp til å benytte satellittbaserte prosedyrer. En banelengde på 2000 m vil gi åpning for å fly direkte til destinasjoner i Sør-Europa uten restriksjoner av betydning. Det forutsettes at eksisterende rullebane kan inngå som parallell taksebane i et eventuelt nytt banesystem. Med unntak av turbulensforholdene ved sørøstlige og nordvestlige vinder på Sandnessjøen lufthavn, vurderes alternativet med etablering av en ny 2000 m lang rullebane på denne flyplassen som operativt tilfredsstillende. I det oppfølgende arbeidet forutsettes det likevel at de meteorologiske forholdene på lufthavnen blir gjenstand for en mer detaljert utredning. Polarsirkelen lufthavnutvikling AS i Rana legger til grunn en lang rullebane (ca m), bla for å kunne imøtekomme tilfredsstillende operasjoner med flytypen 738 ved avgang østover. For øvrig anses de flyoperative forholdene også for dette alternativet tilfredsstillende, men flyoperasjonene ved avgang østover vil være forbundet med noe større begrensninger enn tilfellet er for ny rullebane på Sandnessjøen lufthavn. De meteorologiske forholdene på den aktuelle lokaliteten anses tilfredsstillende, men Avinor har tatt forbehold om metodikken som er benyttet i beregningene av værmessig tilgjengelighet. Det er en svakhet knyttet til utredningen for ny lufthavn i Rana at det ikke er utredet kortere alternative rullebanelengder ( ). Generelt er det Avinors oppfatning at 2200 m for Rana vil være tilstrekkelig for innlandsoperasjoner med større jetmaskiner. I Avinors rapport kap 2.1 Samfunnsutvikling er flere forhold trukket fram relatert til utvikling; Nord-Norge skiller seg ut fra store deler av resten av landet med store avstander. Dette gjør at flytransport er viktigere for persontransporten her enn i andre landsdeler. Regjeringen har signalisert en egen Nordområdesatsing. NTP har utarbeidet to utredninger om utfordringene for infrastrukturen i nord (fase 1 og 2). Det er store forventninger til ressursbasert næringsutvikling i regionen. Særlig olje- og gassutvinning, men også fiskeoppdrett, gruveindustri og turisme er pekt ut som viktige næringer. I tillegg er det pekt ut vekstregioner med særlig behov for infrastruktursatsing. Disse er Helgelandskysten, Lofoten/ Vesterålen/ Ofoten, Bodøregionen, Tromsøregionen, aksen HammerfestAlta og Kirkenesregionen. Etter at rapporten er skrevet har utviklingen tatt nye skritt. BP har besluttet å legge sin Subsesatsning til Sandnessjøen. Statoil har kommet med sine valg ift gassfeltet Aasta Hansteen (LUVA). Basefunksjonene vil bli lagt til Sandnessjøen og en ser også på muligheten for ytterligere funksjoner, deriblant Subsea. Disse forhold gjør at Sandnessjøen vil komme til å oppleve en betydlig vekst utover det rapporten har hatt mulighet for å fange opp. 33