ERN Kosthold, samfunn og ernæringsepidemiologi. Onsdag 17. desember 2014 kl

Transkript

1 ERN 2110 Kosthold, samfunn og ernæringsepidemiologi Onsdag 17. desember 2014 kl Oppgavesettet består av i alt seks (6) inklusive forsiden, med i alt fem oppgaver. Oppgave 1 teller 15%, oppgave 2 teller 30%, oppgave 3 teller 20%, oppgave 4 teller 15% og oppgave 5 teller 20% NB! Start med besvarelse av hver oppgave på nytt ark. Eventuelle spørsmål kan stilles kl og Lykke til! 1

2 Oppgave 1: matvaretabellarbeid og matvarekunnskap (15%) Oppgave 1a Fra hvilket energigivende næringsstoff får man mest energi pr. gram, og hvor mye energi er det? Oppgi svaret i både kj/g og kcal/g. Oppgave 1b Catharina er student og opptatt av hva maten inneholder. Hun bruker når hun leter etter informasjon om næringsstoffinnholdet i maten hun spiser. Når man samler inn data til en matvaretabell kan man bruke direkte og indirekte metoder. Beskriv hvordan man går frem når man bruker direkte metoder. Oppgave 1c Catharina vil gjerne øke inntaket av kostfiber. Definer begrepet kostfiber slik det gjøres i matvarekunnskap. Oppgave 1d Hva mener vi med standardisering i produksjonen av melkeprodukter? Oppgave 1e Catharina bør øke inntaket av vitamin E uten å øke inntaket av matvarer med animalsk opprinnelse. Hvilke matvarekategorier bør hun da velge? 2

3 SENSOR VEILEDNING: Oppgave 1: matvaretabellarbeid og matvarekunnskap (15%) Oppgave 1a Fra hvilket energigivende næringsstoff får man mest energi pr. gram, og hvor mye energi er det? Oppgi svaret i både kj/g og kcal/g. Oppgave 1a Sensorveiledning: man får mest energi fra fett, definert som 37 kj/g, som tilsvarer ca. 9 kcal/g. Omregningsfaktoren for energi fra kcal til kj er 4.184, ofte avrundet til 4.2. Omregningsfaktoren fra kcal til kj er Avhengig av antall desimaler vil en omregning føre til litt ulike tall. Det som er viktig her er at definisjonen av energi er gitt i kj/g (SI- standard) så det er viktig at de oppgir 37 kj/g. Sensorveiledning: poengberegning max 2 poeng: krav til 2 poeng: fett = 2/3 poeng, 37kJ/g = 2/3 poeng, 9kcal/g = 2/3 poeng. Studenten trenger ikke å si noe om omregningsfaktorene Oppgave 1b Catharina er student og opptatt av hva maten inneholder. Hun bruker når hun leter etter informasjon om næringsstoffinnholdet i maten hun spiser. Når man samler inn data til en matvaretabell kan man bruke direkte og indirekte metoder. Beskriv hvordan man går frem når man bruker direkte metoder. Sensorveiledning: Direkte metoder innebærer at man gjennomfører et analyseprosjekt for en spesifikk matvaretabell, og man går frem på følgende måte: Først gjør man en innsamling av et representativt utvalg av matvareprøver; Innsamlingen av prøver bør gjøres over en lenger tidsperiode; er matvarene som skal undersøkes råvarer som dyrkes i Norge samles prøvene inn over en lenger periode for å ta høyde for variasjon i vekstvilkår gjennom sesongen; er matvarene man skal undersøke ferdige produkter er det viktig å spre innsamlingen over en lengre tidsperiode slik at man får prøver fra ulike batcher fra samme produsent Er matvarene man skal undersøkes råvarer som dyrkes i Norge, må de samles inn fra ulike områder for å få et utvalg som er representativt også geografisk. Man må samle inn prøver fra ulike produsenter av samme matvare. Vi bruker gjerne forbruks-statistikk for å identifisere de produktene som forbrukerne bruker ofte for å sikre at vi samler inn prøver som er representative for det faktiske forbruket i Norge. 3

4 I tilfelle med råvarer kan man bruke informasjon om produksjonsmengde for å oppnå det samme. Prøvene analyseres deretter kjemisk. Næringsstoffverdiene man skal bruke i matvaretabellen er gjennomsnittet av det representative utvalget av hver matvare. Vi bruker vektet gjennomsnitt hvis noen matvareprøver veier tyngre i gjennomsnittet for en matvare enn andre; f.eks. om forbruket av en matvare er fordelt på 2 produsenter i forholdet 80-20, blir beregningen av gjennomsnittet vektet tilsvarende. Poengberegning, max 4 poeng: Krav til 4 poeng: Studenten har nevnt alle poengene i svarbeskrivelsen over, Krav til 2 poeng: Studenten har fått med at det er et analyseprosjekt, at kvaliteten på prøveinnsamlingen er viktig for resultatet og at man beregner gjennomsnitt av flere prøver. Oppgave 1c Catharina vil gjerne øke inntaket av kostfiber. Definer begrepet kostfiber slik det gjøres i matvarekunnskap. Sensorveiledning: Den detaljerte definisjonen av kostfiber består av 4 punkter: 1. Kostfiber er den delen av den vegetabilske kost som ikke brytes ned av de vanlig forekommende fordøyelsesenzymene i mage og tynntarm 2. Og, som blir helt eller delvis fermentert av bakterier i tykktarmen. 3. Kostfiber inkluderer polysakkarider, oligosakkarider, motstandsdyktig stivelse og lignin 4. Og, skal ha en vitenskapelig dokumentert helsebringende effekt for å kunne bli inkludert i definisjonen som kostfiber Poengberegning, max 3 poeng: Oppgave 1d Hva mener vi med standardisering i produksjonen av melkeprodukter? Sensorveiledning: med standardisering menes at melkens fettinnhold justeres til det nivå som ønskes. Dette gjøres ved at man tar utgangspunkt i skummet melk som tilsettes en tilmålt mengde fløte for at fettinnholdet skal bli det man ønsker i det produktet man lager. Poengberegning, max 2 poeng: Krav til 2 poeng: Studenten har beskrevet begrepet korrekt, dvs. første setning i avsnittet over, og beskrevet fremgangsmåten 4

5 Krav til 1 poeng: Studenten har beskrevet begrepet korrekt, dvs. første setning i avsnittet over. Oppgave 1e Catharina bør øke inntaket av vitamin E uten å øke inntaket av matvarer med animalsk opprinnelse. Hvilke matvarekategorier bør hun da velge? Sensorveiledning: Vitamin E er blant de næringsstoffene som har mange kilder i kostholdet men bare noen få matvarekategorier har virkelig høye nivåer av vitamin E. Disse er plantebaserte matoljer, egg, nøtter og frø. I tillegg er det forholdsvis høyt innhold av vitamin E i kosttilskudd som tran og vitamintilskudd men disse tas ikke med i dette spørsmålet. Siden egg er av animalsk opprinnelse skal det ikke tas med, selv om det er en god kilde til vitamin E. Poengberegning, max 4 poeng: Krav til 4 poeng: Studenten har nevnt matvarekategoriene plantebaserte matoljer, nøtter og frø. Krav til 2 poeng: Studenten har nevnt minst 2 av matvarekategoriene over. Om studenten har nevnt spesifikke matvarer, som mandler, hvetekimolje, solsikkeolje, margarin m.m. må dette telle med i poeng-givingen. Da vitamin E finnes i stort sett alle matvarer til en viss grad, er poenget med oppgaven at studenten nevner de matvarekategoriene som har høyest innhold. 5

6 Oppgave 2: kostholdsundersøkelsesmetoder Oppgave 2a Kostholdsundersøkelsesmetoder kan deles inn i lukkede og åpne metoder. Hva betyr det at en kostholdsundersøkelsesmetode er lukket og hva betyr det at metoden er åpen? Gi et eksempel på en lukket og en åpen kostholdsundersøkelsesmetode. 4 Oppgave 2b Kostholdsundersøkelsesmetoder kan videre kategoriseres som prospektive/retrospektive og etter om de gir data om gjennomsnittlig (summary)/faktisk (actual) inntak. Kategoriser bruk av kostdagbøker som kostholdsundersøkelsesmetode i forhold til kategoriene: åpen/lukket, prospektiv/retrospektiv og gjennomsnittlig/faktisk inntak. 3 Oppgave 2c Forklar hva metoden med kostdagbøker går ut på. 4 Oppgave 2d Du har fått i oppdrag å kartlegge jerninntaket til norske 10-åringer, og oppdragsgiver har bestemt at kostholdsundersøkelsesmetoden som skal brukes er kostdagbøker. Kostdagbøkene er allerede utviklet ved Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO, og er ment å skulle dekke typiske matvarer brukt blant norske barn. Resultatene fra undersøkelsen må være ferdigstilte innen utgangen av Oppdragsgiver stiller nødvendige økonomiske ressurser til disposisjon (innenfor rimelighetens grenser). Hvordan ville du gjennomført oppdraget du har fått i praksis? Vær konkret! Diskuter blant annet utvalg, rekruttering av deltakere, varighet på kostregistreringsperioden, og håndtering og bearbeiding av innsamlede data. Ta også med andre momenter du mener er sentrale i kartleggingen. Begrunn forslagene dine. 11 Oppgave 2e Når man skal validere en kostholdsundersøkelsesmetode vil man ofte foretrekke å anvende en biomarkør i valideringsstudien. Hvorfor det? Hvilke krav stiller man til en biomarkør for at det skal være en god biomarkør for inntak? Gi 2 eksempler på biomarkører, og beskriv kort biomarkørene og hvilken informasjon de vil kunne gi i en valideringsstudie. 8 6

7 SENSOR VEILEDNING Oppgave 2: kostholdsundersøkelsesmetoder (30%) Oppgave 2a Kostholdsundersøkelsesmetoder kan deles inn i lukkede og åpne metoder. Hva betyr det at en kostholdsundersøkelsesmetode er lukket og hva betyr det at metoden er åpen? Gi et eksempel på en lukket og en åpen kostholdsundersøkelsesmetode. SVAR: Åpen metode: Deltakeren kan registrer fritt inntak av alle mulige matvarer. Eksempel: veid kostregistrering, 24-timers kostintervju, dobbelt porsjonsmetoden. Kosthistorisk intervju er hovedsakelig åpen. Lukket metode: Et avgrenset utvalg av matvarer inngår i metoden, og deltakeren rapporterer inntak av disse. Eksempel: matvarefrekvensskjema (kan inkludere noen åpne spørsmål). Kostdagbøker er hovedsakelig lukket, men har gjerne åpne felt. Poengberegning: 4 Oppgave 2b Kostholdsundersøkelsesmetoder kan videre kategoriseres som prospektive/ retrospektive og etter om de gir data om gjennomsnittlig (summary)/faktisk (actual) inntak. Kategoriser bruk av kostdagbøker som kostholdsundersøkelsesmetode i forhold til kategoriene: åpen/lukket, prospektiv/retrospektiv og gjennomsnittlig/faktisk inntak. SVAR: Kostdagbøker er hovedsakelig lukket/er prospektive/gir data på faktisk inntak. Poengberegning: 3 Oppgave 2c Forklar hva metoden med kostdagbøker går ut på. SVAR: Deltakerne benytter strukturerte skjema (kostdagbøker) der et visst utvalg matvarer og retter er listet opp (lukket metode) sammen med åpne felter eller gitte alternativ for porsjonsstørrelser. Deltakerne merker av for de aktuelle matvarene og mengdene etter hvert som de konsumeres (prospektivt). Mange kostdagbøker har tidsbolker for registrering av når konsumet fant sted. Matvarene er ofte gruppert i matvaregrupper og/eller i forhold til et typisk måltidsmønster for populasjonen. Et typisk design kan ses på som en krysstabell, med matvarer listet i den venstre kolonnen og tidsbolker i den øverste raden. Kostdagbøker har også gjerne åpne felt der deltakerne kan notere konsum av andre matvarer enn de som er oppgitt i skjema. For å få bedre informasjon om mengdene som er konsumert, blir det ofte utviklet bildehefter med bilder av ulike porsjonsstørrelser til kostdagbøkene. Lengden på en registreringsperiode vil variere utfra målsettingen med studien og tilgjengelige ressurser, men vil ofte være fra 3 14 dager. 7

8 Poengberegning: 4 Oppgave 2d Du har fått i oppdrag å kartlegge jerninntaket til norske 10-åringer, og oppdragsgiver har bestemt at kostholdsundersøkelsesmetoden som skal brukes er kostdagbøker. Kostdagbøkene er allerede utviklet ved Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO, og er ment å skulle dekke typiske matvarer brukt blant norske barn. Resultatene fra undersøkelsen må være ferdigstilte innen utgangen av Oppdragsgiver stiller nødvendige økonomiske ressurser til disposisjon (innenfor rimelighetens grenser). Hvordan ville du gjennomført oppdraget du har fått i praksis? Vær konkret! Diskuter blant annet utvalg, rekruttering av deltakere, varighet på kostregistreringsperioden, og håndtering og bearbeiding av innsamlede data. Ta også med andre momenter du mener er sentrale i kartleggingen. Begrunn forslagene dine. SVAR: Det er ikke standardsvar på oppg. Størrelsen på utvalget bør ikke være for lite, minimum noen hundre, men helst noen tusen. Om en klarte å få med , ville det være bra. Rekruttering via skoler kunne være en ide. Forespørsel om deltaking kan gå til ledelsen på skolen. Skolene bør være spredt over hele landet. Skal forskeren besøke de aktuelle skolene for å øke motivasjonen for å delta, eller skal invitasjon kun sendes i posten? Å rekruttere via skolen kunne tenkes å gi mindre fare for skjevt utvalg enn om en f.eks. rekrutterte via idrettslag, klubber osv. Viss hele klassen/klassetrinn ble invitert med, kunne det også ha en positiv effekt på motivasjonen til å delta. Begge kjønn må være inkludert. Varighet på kostregistreringen: For å dekke dag-til-dag variasjon vil en ha med mange dager, men i praksis er dette ofte ikke gjennomførbart. 4 påfølgende dager med registrering ville kunne være aktuelt. Det er viktig at både hverdager og helgedager inngår i registreringsperioden. Skal registreringen skje på ulike tidspunkt for ulike deltakere (skoler)? Årstidsvariasjon? Siden dagbøkene i dette tilfelle allerede er utviklet, kan man gå utfra at det også er utviklet et beregningsprogram for beregning av inntak av matvarer og av jern. Nevne enten matvaretabellen og/eller KBS. Dagbøkene kan skannes før man beregner mat- og næringsstoffinntak. Fint om studenten sier noen om eventuelle registreringer i åpne felt. Skal disse inngå i beregningene? I så fall krever det ekstra ressurser (tid, penger). Poengberegning: 11 Oppgave 2e Når man skal validere en kostholdsundersøkelsesmetode vil man ofte foretrekke å anvende en biomarkør i valideringsstudien. Hvorfor det? Hvilke krav stiller man til en biomarkør for at det skal være en god biomarkør for inntak? 8

9 SVAR: Ved validering av kostholdsundersøkelsesmetoder sammenlignes den metoden som skal valideres (testmetoden) ofte med en annen metode som regnes for å være mer valid (referansemetode). Verdien av å sammenligne forskjellige kostholdsundersøkelsesmetoder direkte er begrenset, fordi metoden som velges som referanse ikke er objektiv og uavhengig av testmetoden. Denne problematikken har blant annet medført økt interesse for bruk av biologiske markører som referansemetode, fordi feilene knyttet til målingen av biologiske og biokjemiske parametre er uavhengig av feilene i de tradisjonelle metodene for å undersøke kostholdet. Hensikten med biologiske markører er å få et objektivt mål for hva som er spist eller drukket innen et vist tidsrom på matvarer eller næringsstoffnivå Krav til biomarkør: Generelle prinsipper for biologiske markører; Biologiske og biokjemiske parametere som kan være markører for kostinntaket bør oppfylle følgende; a. sensitive for inntak b. reflektere langtids- eller korttidsinntak c. ha kartlagt konfunderende dvs. andre faktorer som kan influere på markøren utover inntak. Kvalitetskrav til gode biologiske markører bør være at de er; - godt dokumentert og validert - billige å samle inn og analysere - analysemetoden som anvendes skal være sensitiv, spesifikk og reproduserbar SVAR: Gi 2 eksempler på biomarkører, og beskriv kort biomarkørene og hvilken informasjon de vil kunne gi i en valideringsstudie. Nedenfor wer det flere eksempler på de jeg vil forvente at de foreslår. Recovery biomarkører: Dobbelt merket vann: Personen drikker en dose med isotopmerket vann (deuterium og oxygen 18). Deretter måles hastigheten hvormed disse isoptoper forlater kroppen ved å analysere flere urinprøver over 1-2 uker. Metoden vil gi informasjon om energiforbruk, når en person er i energibalanse vil energiforbruket kunne brukes til å validere energiinntaket på gruppenivå og til rangering. Det spesielle her er at denne markører kan si noe om det absolutte inntaket Nitrogen i urin: Samler 1 eller flere 24 timers urin oppsamlinger og analysere nitrogen i urin. Når en person er i nitrogen balanse vil nitrogen i urin kunne brukes til å validere protein inntaket på gruppenivå og til rangering. (For å kunne bruke denne metoden til å validere i forhold til rangering bør man ha mer enn en 24 timers urinoppsamling, men ikke alle studier som har det) Forskjellige konsentrasjons biomarkører: I undervisningen har jeg hatt fokus på fettsyrer og karotenoider Fettsyrer: Kan måles i PL, TG, CE og fettvev. Kan være markør for fettsyrer inntak spesielt de essensielle fettsyrer som linolsyrer, linolensyrer og de lange n-3 fettsyrer (EPA og DHA)). Kort kjedet fettsyrer som 15:0 og 17:0 kan være markører for melkefett. De lange n-3 fettsyrer kan også være markører for fiske inntak kanskje spesielt fett fisk. Fettsyrer kan ikke brukes til å validere det absolutte inntak men kan brukes til å si noe om rangering av individer. 9

10 Karotenoider; Kan måles i blod og fettvev. Kan være markør for frukt og grønnsaksinntak og kan brukes til å validere/si noe om rangering av individer ikke til å validere det absolutte inntak. Poengberegning: 8 10

11 Oppgave 3: Forebyggende ernæringsarbeid Kostråd # 4 til den voksen norske befolkningen lyder - Spis minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag. Dette tilsvarer gram fullkorn, men det antas at befolkningen bare spiser ca. 50 gram fullkorn per dag. Du jobber som ernæringsfysiolog hos Helsedirektoratet og får i oppgave å lede en prosjektgruppe som skal lage en intervensjon for å få voksne, friske nordmenn til å øke inntaket av fullkorn. Oppgave 3a. Tegn opp HEMIL-modellen og beskriv kort/navngi hvert av trinnene. Oppgave 3b. Formuler et mål for prosjektet. Oppgave 3c. Fyll ut trinn 3-4 i HEMIL-modellen med determinanter som er relevante for å nå målet. Velg tre av determinantene som du mener er de viktigste og begrunn kort hvorfor. Oppgave 3d. Prosjektgruppen har hatt brainstorming av mulige tiltak. Hva må dere ta hensyn til når dere skal velge tiltak - nevn minst 4 ting. Oppgave 3e. Dere bestemmer dere for å prøve ut tiltakene i Vest-Agder, mens Aust-Agder skal være kontrollfylke. Dere samler inn data om de voksnes inntak av fullkorn før og etter utprøvingen av tiltakene. Hva kalles dette designet? Hvilke styrker og svakheter har et slikt design? 11

12 SENSOR VEILEDNING Oppgave 3: Forebyggende ernæringsarbeid (teller 20 %) Kostråd # 4 til den voksen norske befolkningen lyder - Spis minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag. Dette tilsvarer gram fullkorn, men det antas at befolkningen bare spiser ca. 50 gram fullkorn per dag. Du jobber som ernæringsfysiolog hos Helsedirektoratet og får i oppgave å lede en prosjektgruppe som skal lage en intervensjon for å få voksne, friske nordmenn til å øke inntaket av fullkorn. Oppgave 3a. Tegn opp HEMIL-modellen og beskriv kort/navngi hvert av trinnene. (7 poeng 2/3 poeng for hvert riktige av 7 trinn, max 2,3 poeng for tegningen) Trinn 1 Målgruppeanalyse mål med prosjektet/helseproblem og hvilken målgruppe Trinn 2 Analyse av helserelatert atferd og miljøforhold personlig atferd og miljøfaktorer som henger sammen med helseproblemet Trinn 3 Analyse av årsaker til helserelatert atferd hvor viktig er de ulike faktorene for den atferden som man ønsker å endre Trinn 4 Analyse av bakenforliggende kulturelle faktorer og samfunnsfaktorer - vite hvilke faktorer som legger premissen for det man prøver å endre lokalt. Trinn 5 Mulige tiltak finne ut hvilke tiltak som teoretisk sett er mulig og vurdere hvilke som sannsynligvis er mest effektive. Trinn 6 & 7 Gjennomføring og prosessevaluering legge en plan for gjennomføring, gjennomføre og vurdere om det ble gjennomført i henhold til planen (prosessevaluering) Trinn 8 Resultatevaluering samle inn data for å finne ut om målet er nådd 12

13 Oppgave 3b. (2 poeng ½ poeng for hver av hvem, hva, hvor mye og innen når) Formuler et mål for prosjektet. Eks. Målet med prosjektet er at den voksne befolkningen i Norge skal ha økt inntaket av fullkorn med 20 % i løpet av 1 år. Målet med prosjektet er at andelen av den voksne befolkningen i Norge som spiser brød med 3 eller høyere på brødskalaen skal ha økt med 20 % på ett år. Jo mere presise målformuleringene er mht hvem, hva, hvor mye og innen når jo bedre er det, men poenget med oppgaven er også at de må bruke dette videre i neste deloppgave, og at det de skriver om faktorer der henger logisk sammen med målet. Oppgave 3c. (7 poeng) Fyll ut trinn 3-4 i HEMIL-modellen med determinanter som er relevante for å nå målet. Velg tre av determinantene som du mener er de viktigste og begrunn kort hvorfor. TRINN 3 Personfaktorer - kunnskap, holdninger, ferdigheter, verdier, meninger, intensjoner, smak, mestringsforventninger, Sosialt miljø - sosiale normer og forventninger fra familie, venner eller andre som oppleves som viktige; f.eks. lærer, trener, lege, naboer, rollemodeller Fysisk miljø - muligheter og begrensninger i nærmiljøet (hjem, skole, bygd/bydel), tilgang til å kjøpe ferskt brød i butikk, på jobb Kultur brød til mange måltider, grøt, kornblandinger, Samfunn kornproduksjon, bakerier, stort utvalg av brød/kornblandinger/fullkornspasta i butikk, pris Her er det viktig at de ulike faktorene havner på riktig sted og at de virkelig er potensielt relevante for målet fra 3b. Viktige determinanter bør kunne endres og man bør egentlig vite noe om de henger strekt sammen med atferden. Det siste kan det være vanskelig for kandidaten å si noe om, men flott om det blir nevnt. Determinantene må gjerne være på ulike nivåer også og da vil et argument være at individet blir påvirket av miljøet og at det er viktig at miljøet gjør de sunne valgene enklere. Oppgave 3d. (2 poeng ½ poeng for hver opp til 4) Prosjektgruppen har hatt brainstorming av mulige tiltak. Hva må dere ta hensyn til når dere skal velge tiltak - nevn minst 4 ting. Gjennomførbarhet (lett/vanskelig) Sannsynlighet for effekt (liten/stor) Styrken på assosiasjonen med determinantene Tidsramme Økonomi Personressurser 13

14 Videreføring Oppgave 3e. (2 poeng 2/3 poeng per del) Dere bestemmer dere for å prøve ut tiltakene i Vest-Agder, mens Aust-Agder skal være kontrollfylke. Dere samler inn data om de voksnes inntak av fullkorn før og etter utprøvingen av tiltakene. Hva kalles dette designet? Hvilke styrker og svakheter har et slikt design? Kvasi-eksperimentelt design Styrke har en kontrollgruppe, måler før og etter tiltakene Svakhet ikke randomisering, så det kan være systematiske forskjeller ved baseline. 14

15 Oppgave 4: Global ernæring Oppgave 4a. Hva er «Nutrition transition» og på hvilke måter kan det påvirke det ernæringsrelaterte sykdomsbildet i et land? Oppgave 4b. Forklar hvordan underernæring hos mor antas å påvirke barnets risiko for underernæring og for fedme/overvekt. 15

16 SENSOR VEILEDNING Oppgave 4: Global ernæring (teller 15 %) Oppgave 4a. (7.5 poeng 2.5 poeng for forklaring, 2.5 for hvordan redusere sykdom, 2.5 for økt risiko for sykdom) Hva er «Nutrition transition» og på hvilke måter kan det påvirke det ernæringsrelaterte sykdomsbildet i et land? Nutrition transition er en overgang fra et tradisjonelt kosthold basert på de matvarene som har vært lokalt tilgjengelige til et kosthold som i større grad blir levert av organisert matproduksjon og global videreformidling. Dette fører til både positive og negative endringer i kostholdet (Se slides) og dermed kan de både bidra til å redusere underernæring og mangelsykdommer, men også føre til økt forekomst av overernæring med fedme og ikke-smittsomme sykdommer. 16

17 Oppgave 4b.. (7.5 poeng 3.75 poeng for hver del) Forklar hvordan underernæring hos mor antas å påvirke barnets risiko for underernæring og for fedme/overvekt. Dersom mor er underernært (akutt eller kronisk = stunted) vil dette kunne føre til at barnet fødes med lav fødelsvekt (< 2500 gr). Dersom forholdene rundt mor og barn ikke endres så vil barnet sannsynligvis få for lite/dårlig mat og også være utsatt for flere infeksjoner som gjør at det ikke tar igjen veksten i perioden frem til barnet er 2 år og risikoen for stunting øker. Om et barn med lav fødselsvekt senere blir eksponert for et miljø med rikelig med mat (jfr nutrition transition), så søker imidlertid risikoen for fedme/overvekt (jfr Baker hypotesen). 17

18 Oppgave 5: Ernæringsepidemiologi Haukeland Sykehus i Bergen har gjort et kupp og ansatt en av verdens beste kirurger på pancreas (bukspyttkjertel) kreft. De bygger nå opp et stort senter for pancreas kreft. I løpet av noen år får senteret ordet på seg for å være et av de beste sentrene i Norden. De ser flere hundre pasienter med pancreas kreft årlig, noen kommer fra andre nordiske land. Kirurgen er opptatt av epidemiologi, så klinikken har fra dag en samlet inn spørreskjema om livsstilsfaktorer fra kreftpasientene både på pancrease kreft, men etter hvert også på hele sykehuset. Spørreskjemaet inneholder detaljerte spørsmål om kosthold de siste 2-3 årene (man blir bedt om å se bort fra kostholdsendringer som kan ha skjedd etter at symptomene på sykdommen inntraff) og er blitt gitt pasienter ved første innleggelse. Du blir bedt om å bidra til analysene av data. Du sitter med spørreskjema fra 800 pancreas kreft pasienter fra opp til 4 år tilbake. Du lurer på hvilken kontrollgruppe du skal bruke. En statistiker foreslår tre mulige kontrollgrupper, ettersom spørreskjemaet er blitt brukt over hele sykehuset. I hvert tilfelle er kontrollene matchet til kasus på alder (10 år), kjønn. Gruppene er: 1) pasienter innlagt for tykk og endetarmskreft i løpet av hele den samme perioden 2) Traumepasienter innlagt det siste året 3) Et tilfeldig utvalg av befolkningen i Hordaland som sokner til Haukeland Sykehus Her er resultatene for sammenhengen mellom høyt inntak av kjøtt samt fete meieriprodukter og pancreas kreft for hver kontrollgruppe (sammenligningsgruppen er de som ikke spiser kjøtt, OR er justert for matching-faktorene og er for øverste kvartil sammenlignet med laveste kvartil): Ktr gruppe 1 OR = 0.77, 95% CI = Ktr gruppe 2 OR = 1.10, 95% CI = Ktr gruppe 3 OR = 1.50, 95% CI = Oppgave 5a. Hva slags studiedesign er dette? Hva heter effektmålet? Beskriv to svært vanlige grunner til skjevhet i dette designet. Oppgave 5b. Beskriv utfordringene med hver av de ulike kontrollgruppene? Hva slags skjevhet er vi bekymret over? Oppgave 5c. Forklar hvorfor resultatene spriker. Spesifikt forklar mulige årsaker til at en OR gir signifikant øket og en OR signifikant redusert risiko med økt kjøttinntak Oppgave 5d. Forklar hva termen effekt modifikasjon betyr, og gi et eksempel. 18

19 SENSOR VEILEDNING Oppgave 5: Ernæringsepidemiologi 5a.Kasus kontroll studie. OR. Recall bias og selection bias. Bør beskrives I noe mer detalj. 5b.Kontrollgruppen skal gjenspeile populasjonen kasusene kom fra. Her er det mye rart. Det er meget mulig at noen av disse kontrollgruppene IKKE gjenspeiler eksponeringsprevalensen i basepopulasjonen til kasusene! Basepopulasjonen kan være fra hele norden. Gruppe 1 CRC pasienter fra Haukeland kommer nok i hovedsak fra Hordaland. Bør diskutere hvilke utfordringer dette da gir i sammenligningen. Gruppe2 trafikkulykker base populasjonen avhenger av alvorlighetsgrad til ulykken, men bostedskommune eller land legger ingen begrensinger her på hvem som ender opp på Haukeland det er hvor de er når ulykken inntreffer som avgjør det. Bør diskutere utfordringer dette medfører. Gruppe 3 Vil likevel ikke representere basepopulasjonen til kasusene. Igjen bør kunne diskutere utfordringer. Seleksjonsskjevhet heter problemet. Man kan her og ta opp konfundering mulig at ulike kontrollgrupper kan gi ulik grad av konfundering 5c. Bedre kontrollgruppe: Bør diskutere hvilke populasjonsbaserte kontroller som her ville representere basepopulasjonen. Dette er ikke lett. Kanskje det eneste mulig her ville være å hive ut de som kommer utenfra Norge, og så trekke et tilfeldig utvalg med hjelp av Folkeregisteret, matche på hjemstedskommune i tillegg til overfornevnte kriterier. 5d. Bør kunne beskrive effekt modifikasjon at effekten av eksponering på sykdom er annereledes i en gruppe enn en annen. Må ikke blande med konfundering. Fint om nevner effect measure modification. Fint og med riktig eksempel. 19