ERN Kosthold, samfunn og ernæringsepidemiologi. Onsdag 18. desember 2013 kl

Transkript

1 ERN 2110 Kosthold, samfunn og ernæringsepidemiologi Onsdag 18. desember 2013 kl Oppgavesettet består av i alt syv (7) sider inklusive forsiden, med i alt fem oppgaver. Oppgave 1 & 2 teller til sammen 30%, oppgave 3 teller 30%, oppgave 4 teller 20% og oppgave 5 teller 20% NB! Start med besvarelse av hver oppgave på nytt ark. Eventuelle spørsmål kan stilles kl og Lykke til!

2 Oppgave 1: matvaretabellarbeid og matvarekunnskap 1a) Hvordan har man kommet fram til næringsstoffverdiene i Matvaretabellen? Beskriv de ulike strategiene / arbeidsmetodene man bruker for å komme fram til verdiene i en matvaretabell. 1b) Innholdet av energi i en matvare beregnes som summen av energi i de energigivende næringsstoffene. Hvor mange kj er det i: 1. 1 g fett? 2. 1 g kostfiber? 3. 1 g protein? 4. 1 g alkohol? 1c) 1. Hvilke matvaregrupper bør inkluderes i et kosthold om man skal få i seg vitamin B12? 2. Hvilke matvaregrupper er kilder til protein av høy biologisk kvalitet /verdi? 3. Tegn en skisse av et hvetekorn / -frø, og beskriv oppbyggingen av frøet.

3 Sensorveiledning: Oppgave 1: matvaretabellarbeid og matvarekunnskap Oppgave 1 kan gi maks 11 poeng 1a) Hvordan har man kommet fram til næringsstoffverdiene i Matvaretabellen? Beskriv de ulike strategiene / arbeidsmetodene man bruker for å komme fram til verdiene i en matvaretabell. Sensorveiledning: Vi deler metodene inn i 2 hovedgrupper: direkte og indirekte metoder. I. Direkte metoder er kjemiske analyser av matvareprøver; verdiene er resultat fra analyseprosjekt, ofte gjennomført for en spesifikk matvaretabell; uttrykk som «analyseprosjekt», «analyser» e.l. bør være med i beskrivelsen. Riktig besvarelse gir 1 poeng. II. Indirekte metoder: verdiene kommer fra en av følgende kilder: I. lånt fra andre tabeller; 0.5 poeng II. lånt fra andre kilder (prosjekter, gjerne upubliserte analyseprosjekter, artikler); 0.5 poeng III. estimert fra andre matvarer; 0.5 poeng IV. kalkulert ut fra oppskrifter; 0.5 poeng Poeng: oppgave 1a kan gi totalt 3 poeng. 1b) Innholdet av energi i en matvare beregnes som summen av energi i de energigivende næringsstoffene. Hvor mange kj er det i 1. 1 g fett? 2. 1 g kostfiber? 3. 1 g protein? 4. 1 g alkohol? Sensorveiledning 1. 1 g fett = 37 kj; 0.25 poeng 2. 1 g kostfiber = 8 kj; 0.25 poeng 3. 1 g protein = 17 kj; 0.25 poeng 4. 1 g alkohol = 29 kj; 0.25 poeng Poeng: oppgave 1b) kan gi totalt 1 poeng. NB Svarene skal oppgis i kj og ikke kcal 1 c) 1 Hvilke matvaregrupper bør inkluderes i et kosthold om man skal få i seg vitamin B12? 3 Hvilke matvaregrupper er kilder til protein av høy biologisk kvalitet /verdi? 4 Tegn en skisse av et hvetekorn / -frø, og beskriv oppbyggingen av frøet.

4 Sensorveiledning: 1. Fisk, egg, ost og melkeprodukter og kjøtt; 0.5 poeng for hver riktig matvaregruppe max 2 poeng 2. De animalske matvaregruppene; Egg, ost og melkeprodukter, kjøtt og fisk; 0.5 poeng for hvert riktig svar max 2 poeng 3. Oppbyggingen av et frø: Skall, kime og kjerne er hovedbestanddelene i et korn (frø). Kjernen (endospermen) utgjør hovedbestanddelen av kornet (omkring 82 % av kornets vekt). Den består for det meste av stivelse. Kjernen er omgitt av et lag proteinrike celler (aleuronlaget) som igjen er dekket av flere fiberrike hinner og skall. Skallet utgjør ca. 15 % av kornets vekt. Det er seigt og sterkt og beskytter kimen og kjernen. Kimen sitter innenfor skallet ved nedre del av kornets ryggside. Den utgjør bare 2-3 % av kornets vekt og er en "liten plante" som inneholder anlegg for rot, stengel og blad. På grensen mellom kimen og kjernen finnes kimbladet (scutellum). Det formidler transport av næring fra kjernen til kimen under kornets spiring. Poeng: 1 poeng for å beskrive hovedstrukturen til et frø, altså tegne et frø (se skisse side 6) og gi navn til de ulike delene: at et frø består av kjerne, kime og skall. Tilleggspoeng for å beskrive hver enkelt del i mer detalj: Skall = seigt og sterk for beskyttelse, utgjør ca. 15 % av total vekt; 0.5 poeng Kimen = en liten plante med anlegg for rot, stengel og blad; 0.5 poeng Kjernen = stort sett stivelse, opplagsnæring for kimen; 0.5 poeng Ekstra poeng om man også nevner kimbladet (scutellum) og dens funksjon som er transport av næringsstoffer fra kjernen til kimen under spiring; 0.5 poeng Dvs at denne deloppgaven til sammen kan gi 3 poeng Poeng: hele oppgave 1c kan gi totalt 7 poeng

5 Skisse av et frø: Bra med riktig skisse med forklarende navn på minst skall, aleuronlag, kjernen og kimen.

6 Oppgave 2: kostholdsundersøkelsesmetoder Du har fått i oppdrag å kartlegge kostholdet til overvektige (kroppsmasseindeks over 30 kg/m 2 ), unge voksne (18-30 år). Oppdragsgiver er særlig interessert i å få gode data på energiinntak og matvarevalg. Data må være gode nok til å kunne rangere personer, og resultatene fra undersøkelsen må være ferdigstilte innen utgangen av Oppdragsgiver ønsker videre at minst 100 personer deltar i studien, og dekker økonomiske utgifter til dette (dog innenfor rimelighetens grenser). 2a) Hvilke(n) metode(r) ville du valgt til dette oppdraget? Diskuter fordeler og ulemper med de(n) metoden(e) du har valgt. 2b) Hvordan ville du gjennomført undersøkelsen i praksis? Vær konkret! Diskuter blant annet utvalg, rekruttering av deltakere og håndtering og bearbeiding av innsamlede data. 2c) Oppdragsgiver ønsker også at du skal validere den/de kostholdsmetoden(e) du valgte i 2a. Gjør rede for hvordan du vil validere metoden(e). Foreslå referansemetode(r ), minst en av referansemetodene skal være en biomarkør. Begrunn valg av referansemetode(r).

7 Sensorveiledning: Oppgave 2: kostholdsundersøkelsesmetoder Oppgave 2 kan gi maks 19 poeng Du har fått i oppdrag å kartlegge kostholdet til overvektige (kroppsmasseindeks over 30), unge voksne (18-30 år). Oppdragsgiver er særlig interessert i å få gode data på energiinntak og matvarevalg. Data må være gode nok til å kunne rangere personer, og resultatene fra undersøkelsen må være ferdigstilte innen utgangen av Oppdragsgiver ønsker videre at minst 100 personer deltar i studien, og dekker økonomiske utgifter til dette (dog innen for rimelighetens grenser). a) Hvilke(n) metode ville du valgt til dette oppdraget? Diskuter fordeler og ulemper med de(n) metode(n) du har valgt. Sensorveiledning: Det er ikke standardsvar på oppg. Aktuelle forslag kan være gjentatte 24t eller 48t kostintervju (må ha flere enn én repetisjon for å dekke variasjon i kosten), prospektiv registrering i dagbøker eller veid kostregistrering over flere dager (igjen: dekke variasjon). Matvarefrekvensskjema og kosthistorisk intervju kan også brukes. Fordeler/ulemper med metodene: Gjentatte 24-t kostintervju: Fordeler: enkel, relativ rask å gjennomføre. Kan få svært detaljerte data., inkl. fange opp matvarer som sjelden blir konsumert (og som derfor ikke blir inkl i FFQ). Kan gjennomføres over telefon, og dermed nå deltakere uavhengig av bosted. Liten/mindre fare for endring av kostholdet under registrering i forhold til ved prospektiv registrering. Ulempe: avhengig av at deltakerne husker hva de har spist/drukket, og kan estimerer mengden konsumert. Underrapportering. Kostregistrering: Fordeler: kan få veldig nøyaktige data, særlig ved veid registrering. Inkl. fange opp matvarer som sjelden blir konsumert (og som derfor ikke blir inkl i FFQ). Ulemper: mer arbeidskrevende både for deltakere og forskerne, særlig om man bruker en helt åpen metode. Kan dermed blir kostbar (men må kunne sies å være innenfor rimelighetens grenser i dette tilfellet). Veid registrering kan være vanskelig å gjennomføre dersom man velger et utvalg som er spredt over et stort geografisk område (jamf oppg 2b). Opplæring og utdeling/innsamling av vekter. En belastende datainnsamlingsmetode kan redusere deltakelsesprosenten, og dermed gi større fare for systematisk skjevhet i utvalget. Siden kostdagbøker er mindre belastende enn veid registrering er faren for lav/skjev deltakelse mindre ved denne metoden. Fare for endring og/eller underrapportering av kosten i registreringsperioden (særlig ved veid registrering). Litteraturen viser at det er særlig fare for underrapportering blant overvektige. Matvarefrekvensskjema, - selv administrert: Fordeler: enkel, rask å gjennomføre og enkelt for forskeren å håndtere data. Billig om en kan bruke et allerede utviklet skjema. Kan brukes for deltakere over hele landet. Kan få data om den vanlige kosten. Ulemper: Får bare fanget opp inntak av de matvarene som er gitt i skjema. Viktig at matvarene i skjema i størst mulig grad dekker matvarene som utvalget spiser/drikker. Vil få fram mindre variasjon i kosten enn det som faktisk er tilfelle. Avhengig av at deltakerne kan gi et estimat av hvor ofte og hvor mye de spiser.

8 Matvarefrekvensskjema, - som intervju: Fordeler: kan gjennomføres relativt raskt, men ikke like raskt som ved selvadministrert skjema. FFQ brukt som intervju kan muligens gi bedre data enn ved selvadministrert FFQ (oppklare misforståelser, stille tilleggsspørsmål). Kan få data om den vanlige kosten. Enkelt for forskeren å håndtere data. Ulemper: samme som for FFQ selvadministrert + at intervjuer kan påvirke deltakernes svar. Kosthistorisk intervju: Fordeler: Kan få gode data på hva en person spiser vanligvis. Ulemper: Tidkrevende, men kan gjennomføres i dette tilfelle pga begrenset antall deltakere. Må ha trente intervjuere. Upraktisk å gjennomføre for et stort geografisk område da man fortrinnsvis gjennomfører intervjuet ansikt til ansikt. Biologiske markører: Dobbeltmerket vann kan brukes til å få gode data på energiinntaket. Fordel: objektive data. Ulemper: Vil bli dyrt. Siden man også skal gi data på matvarevalg, trengs en kostholdsundersøkelsesmetode i tillegg. Oppgave 2a kan gi maks 6 poeng 2b) Hvordan ville du gjennomført undersøkelsen i praksis? Vær konkret! Diskuter blant annet utvalg, rekruttering av deltakere og håndtering og bearbeiding av innsamlede data. Sensorveiledning: Det er ikke standardsvar på oppg. og svaret vil i noen grad være avhengig av hvilke(n) metode(r) man har valgt i 2a. Utvalg: Bør diskutere om man skal ha deltakere fra hele landet eller fra et avgrenset geografisk område. Kan også avgrense utvalget til en institusjon, for eksempel UiO, men da med de begrensinger i generaliserbarhet (ytre validitet) det innebærer. Samsvar mellom metoden(e) man velger og utvalg. Antar at man vil ha med begge kjønn. Eksklusjonskriterier? Rekruttering av deltakere: Ta hensyn til forventet deltakerprosent (30-60 %?) når man inviterer deltakere. Invitere tilstrekkelig mange til at man har minst n = 100 i analysene. Rekruttering ved direkte henvendelse til utvalget via post/telefon vil være vanskelig siden man ikke har noe register med oversikt over befolkningens vekt. I stedet kan man basere seg på at interesserte personer melder seg etter annonsering i media, oppslag på utdanningsinstitusjoner osv. Selvselektering. Tidsperspektiv: Metoden bør fortrinnsvis dekke den vanlige kosten (gjennom hele året). Ved gjentatte intervju/registreringer bør disse ikke gjøres på påfølgende dager. Bør dekke ulike ukedager og helg. Evt. også årstider. Sette av realistisk med tid til planlegging av studien, datainnsamling (evt. med purrerunder) og bearbeiding av innsamlede data. Ta hensyn til ferier ved planlegging av datainnsamling (ikke store utsendinger like før ferier). Dersom ny metodikk må utvikles til datainnsamling eller databearbeiding, vil dette vanligvis kreve mye tid (og dermed økte kostnader), og det spørs om man vil rekke det innen for den oppgitte tidsrammen. Kostnader: Siden det er oppgitt i oppgaven at kostnader vil bli dekket, er det ikke nødvendig at dette punktet blir drøftet, men pluss om det gjøres. Kostnadene avhengig av hvilken metode man bruker.

9 Bearbeiding av data: Finnes det programvare for bearbeiding av innsamlede data? For spørreskjema: punching eller skanning? For intervju: direkte innlegging av data eller i etterkant? Tilgang til matvaredatabase/matvaretabell. Oppgave 2b kan gi maks 6 poeng 2c) Oppdragsgiver ønsker også at du skal validere den/de kostholdsmetode(r) du valgte i 1a. Gjør rede for hvordan du vil validere metoden(e). Foreslå referansemetode(r ), minst en av referansemetodene skal være en biomarkør. Begrunn valg av referansemetode(r). Sensorveiledning: Siden oppdragsgiver er spesielt interessert i å få gode data på matinntak og energiinntak, vil jeg forvente at de velger referansemetoder som er fokusert på det: Siden det å måle energiinntak er viktig vil jeg forvente at de foreslår å validere den metoden de har valgt mot energiforbruk målt med dobbelt merket vann. Begrunnelse: objektiv og nøyaktig metode, gullstandarden for energiinntak når deltagerne er i vektbalanse (ekstra pluss hvis de nevner dette med at deltageren må være i vektbalanse). Metoden påvirkes lite av deltageren selv og siden de er overvektige vil underrapportering være en utfordring hvis man hadde valgt en annen kostholdsmetode som referansemetode for energiinntak. 3,5 poeng hvis de en god begrunnelse hvordan validere energi inntak. Jeg forventer at de også vil foreslå en annen kostholdsmetode/biomarkør siden de må validere matinntaket. Her er det ikke spesifisert hvilke matvarer man er opptatt av. Av biomarkører kan de foreslå karotenoider i blod = objektivt mål for frukt og grønnsaker, men kan ikke brukes til å validere inntak på absolutt nivå men til å si noe om rangering. Langkjedete fettsyrer i blod, fettvev = objektivt mål for fisk/fet fisk, igjen bare brukes til å validere rangering. N-15 og n-17 i blod = objektivt mål for melkefett, en viss sammenheng med fete melkeprodukter. Hvilke annen kostholdmetode de evt kan velg som referanse metode vil jo avhenge av valg av kostholdsmetode i oppgave 2a. Her er det viktig å komme inn på uavhengige feil mellom metoden, at referanse metoden fanger opp data på samme datanivå, at referanse metoden vil fungere i målgruppen (og være mer valid enn den metoden som skal valideres), gjerne hvordan referansemetoden skal gjennomføres tidsmessig i forhold til den metoden som skal valideres. 3,5 poeng hvis de har en god begrunnelse for hvordan validere matvarevalg. Oppgave 2c kan gi maks 7 poeng

10 Oppgave 3: Forebyggende ernæringsarbeid I følge Retningslinjer for skolemåltid bygger måltidet på at elevene har med seg matpakke, og at skolen tilbyr melk, frukt, grønnsaker og mat til dem som ikke har med seg matpakke hjemmefra. 3a) Tegn en modell som viser mulige faktorer som påvirker om en skoleelev spiser matpakke på skolen. Angi hvilke modeller/teorier faktorene er hentet fra. 3b) Hvordan vil du gå frem for å bestemme hvilke av faktorene i modellen du tegnet i 3a) som er de viktigste? Hvorfor er det viktig å vite hvilke faktorer som er viktigst? 3c) Helsedirektoratet har hatt fokus på matpakke i skolen i høst. På nettsidene deres står det følgende om kampanjen:

11 Materiell - matpakke og kostråd Informasjonspakken inneholder plakater, presentasjoner og annet materiell om matpakke og kostråd, som kan brukes i undervisningsog informasjonsarbeid. Pakken omfatter: Matpakkefolder med enkle matpakketips og bilder til elever i grunnskolen. Plakater med budskap om frukt og grønt, fisk, grove kornprodukter, vann, sukker og salt. Disse kan egne seg å henge på veggen på helsesøsterkontorer, frisklivssentraler, i klasserom mm Brosjyre om kostrådene PPT-presentasjoner om matpakke og om kostrådene Retningslinjene for skolemåltidet -matpakke-og-kostrad.aspx Basert på denne beskrivelsen drøft kort styrker og utfordringer med kampanjen. Gi råd om hvilke forutsetninger du mener må være oppfylt for at den skal ha en positiv effekt på andelen elever som spiser matpakke hver dag. 3d) Du får i oppdrag å evaluere matpakkekampanjen for Helsedirektoratet. Hvordan ville du gjort det? Beskriv og begrunn kort.

12 Sensorveiledning: Oppgave 3: Forebyggende ernæringsarbeid Denne oppgaven kan gi maks 30 poeng I følge Retningslinjer for skolemåltid bygger måltidet på at elevene har med seg matpakke, og at skolen tilbyr melk, frukt, grønnsaker og mat til dem som ikke har med seg matpakke hjemmefra. a) Tegn en model som viser mulige faktorer som påvirker om en skoleelev spiser matpakke på skolen. Angi hvilke modeller/teorier faktorene er hentet fra. Jeg vil forvente at modellen har både personlig faktorer (holdninger, smak, opplevde sosiale normer, ferdigheter) og miljømessige faktorer som både er sosiale (normer, hva venner gjør, regler mht å ikke forlate skolens område i skole tiden, matpakkekultur i Norge) og fysiske (har man med matpakke, at det er tid nok til å spise). Her vil nok Theory of planned Behaviour eller social congnitive theory være mest aktuelle å plukke begreper fra se nedenfor. Det er også viktig at andre faktorer som kjønn, sosio-økomomisk status etc bør med, men at disse ikke kommer fra en modell. Det vil også være naturlig at modellen viser forskjell på faktorer som er proximal og distale mht å spise matpakke. Denne kan gi maks 5 poeng

13

14 b) Hvordan vil du gå frem for å bestemme hvilke av faktorene i modellen du har tegnet som er de viktigste? Hvorfor er dette viktig å vite? De viktigste faktorene er de som er sterkt assosiert med spisevanen og som lar seg endre. Assosiasjonen kan man finne i litteraturen eller gjøre en egen spørreskjemaundersøkelse. Om de lar seg endre kan man kanskje finne noe på i litteraturen, men denne delen er ofte mer antagelser. Man må vite hvilke faktorer som er viktigst for å kunne rette tiltak inn mot disse faktorene for å øke sannsynligheten for å få den effekt. Denne kan gi maks 5 poeng c. Helsedirektoratet har hatt fokus på matpakke i skolen i høst. På nettsidene deres står det følgende om kampanjen: Materiell - matpakke og kostråd Informasjonspakken inneholder plakater, presentasjoner og annet materiell om matpakke og kostråd, som kan brukes i undervisnings- og informasjonsarbeid. Pakken omfatter: Matpakkefolder med enkle matpakketips og bilder til elever i grunnskolen. Plakater med budskap om frukt og grønt, fisk, grove kornprodukter, vann/ sukker og salt. Disse kan egne seg å henge på veggen på helsesøsterkontorer, frisklivssentraler, i klasserom mm Brosjyre om kostrådene PPT-presentasjoner om matpakke og om kostrådene Retningslinjene for skolemåltidet Basert på denne beskrivelsen drøft kort styrker og utfordringer med kampanjen. Gi råd om hvilke forutsentninger du mener må være oppfylt for at den skal ha en positiv effekt på andelen elever som spise matpakke hver dag. Styrker ulikt materiell med samme budskap som kan brukes til å støtte opp om hverandre rettet mot både elever, lærere og skole. Materialet er klart til bruk. Utfordringer er at dette er informasjonsmateriale som er et pedagogisk virkemiddel og dermed ikke et så veldig sterkt virkemiddel. Det er avhengig av lærerene og deres tolkning /bruk av materialet for å nå frem til målgruppa. Forutsetninger er at det når frem til nok lærere, at lærerne forstår hvordan de skal bruke materialet, at det ikke bare blir gjennomført som en enkelt time, men at klassen/skolen har fokus på dette over tid. At foreldrene blir involvert for de yngste i alle fall. Denne kan gi maks 10 poeng d) Du får i oppdrag å evaluere matpakkekampanjen for Helsedirektoratet. Hvordan ville du gjort det? Beskriv og begrunn kort. Momenter som kan diskuteres er:

15 1)Effekt vrs prosess data Effektevalueringen måler om tiltaket har påvirket atferden (eventuelt kliniske parametre og /eller determinanter) eller endret miljøfaktorer som den var rettet mot. Prosessevaluering måler i hvilken grad tiltakene ble implementert som planlagt og nådde målgruppen. Kan argumentere for at prosess data er bedre enn ingenting om det blir for dyrt med effekt. Dersom man har tenkt på mulige positive eller negative utilsiktede effekter så kan disse også blir viktige data for å vurdere helhetseffekten av prosjektet. 2) Design Helst datainnsamling før og etter og både intervensjon- og kontrollgruppe, og prosessdata både underveis og i etterkant, men kan argumentere for å ikke ha kontrollgruppe. Representativt utvalg kan være regionalt eller nasjonalt. 3) Intern vrs ekstern evaluering Intern er billigere, men da har man interesse av at det skal lykkes. 4) Kostnader (cost-effectiveness, samfunnsøkonomisk analyse) Viktig å vite om et prosjekt lønner seg fremfor andre, men analysene krever økonomisk ekspertise Denne kan gi maks 10 poeng

16 Oppgave 4: Global ernæring To av de største ernæringsmessige utfordringene i et globalt perspektiv er overvekt/fedme og «stunting». 4a) Beskriv hvordan fedmeepidemien har utviklet seg over tid, på tvers av land og i ulike sosiale grupper. 4b) Hva antas å være de viktigste årsakene til fedmeepidemien? 4c) Hva er «stunting», hvordan måles det og hva sier dette om et lands ernæringsproblemer? 4d) Hva ligger i begrepet double burden of disease?

17 Sensorveiledning: Oppgave 4: Global ernæring Denne oppgaven kan gi maks 20 poeng To av de største ernæringsmessige utfordringene i et globalt perspektiv er overvekt/fedme og stunting. a) Beskriv hvordan fedmeepidemien ha utviklet seg over tid, på tverrs av land og i ulike sosiale grupper. Begynte i USA på 1970-tallet, spredd seg til Europa, og lav- og middel inntektsland i Sør Amerika, Afrika og Asia. I høy-inntektsland mer vanlig blant lav sosio-økonomoisk status grupper, mens i lavog middel inntektsland først blant de med høy status. Denne kan gi maks 5 poeng b) Hva antas å være de viktigste årsakene til fedmeepidemien? «Drivers» globalisering og urbanisering som påvirker matinntak og fysisk aktivitetsmønster. «Nutrition transsision» fra tradisjonelt kosthold til mat som har mer fett og energi. Teknologi som gjør at vi ikke trenge å være fysisk aktive hjemme, på jobb og til transport. Økende skjermbruk. Denne kan gi maks 5 poeng c) Hva er stunting, hvordan måles det og hva sier dette om et lands ernæringsproblemer? Stunting = kortvokst; målinger: høyde for alder Barnets høyde sammenlignes med en referanse av velernærte barn i samme alder Et barn som er stunted er kortere enn forventet for sin alder Stunting er en indikator pa underernæring over lang tid (kronisk) Mest brukt i større undersøkelser God indikator for langsiktige trender Da rlig indikator for raske endringer Denne kan gi maks 5 poeng d) Hva ligger i begrepet double burden of disease? At underernæring forekommer samtidig med overvekt/fedme. Dette kan forekomme i samme land, samme kommune, og i samme husholdning. Gir store utfordringer for helsevesenet. Energitette matvarer og lav fysisk aktivitet hos deler av den voksne befolkningen, samtidig med at andre ikke får nok energi og næringsstoffer. Det siste gjelder spesielt små barn. Dette mønsteret er knyttet til Nutrition Transition Denne kan gi maks 5 poeng

18 Oppgave 5: Ernæringsepidemiologi Altrub og kollegaer har utført en studie av kosthold og prostatakreft i USA, og har sendt et nesten-ferdig manuskript til sjefen på klinikken der du jobber. Sjefen din ber deg om å gå gjennom studien kritisk og gi ham en vurdering. Han er svært opptatt av om vitamin D er forbundet med redusert risiko for prostatakreft. Alle navn under er fiktive kohorten eksisterer ikke. Studien er gjort innenfor en, la oss si, velkjent kohort av menn (MENCARE) som ble startet for ca 10 år siden, med menn i alderen år. Alle mennene fylte ut et spørreskjema da kohorten ble startet. Mennene er bosatt i en delstat i USA hvor de 20 største sykehusene dekker 85% av staten. Når en mann blir diagnostisert med prostatakreft, og gir beskjed på sykehuset at han er med i den kjente MENCARE studien, blir det tatt en blodprøve av ham som sendes til MENCARE studien. Det er til nå samlet inn blodprøver fra 800 slike pasienter. I tillegg har avdelingen som leder kohorten de siste 2 årene arbeidet med å samle inn prøver fra et tilfeldig utvalg av kohorten hos friske menn, de har nå ca 1000 slike prøver. Blodprøvene er hittil blitt brukt til en del genetiske analyser. Altrub har nå sett på sammenhengen mellom vitamin D nivå (serum 25(OH)D) og prostatakreft forekomst i dette materialet. Han har brukt blodprøvene fra de 800 pasientene og 1000 friske menn og fått vitamin D nivå analysert ved et velkjent laboratorium på østkysten. 5a) Hvilket design er dette? Velg EN bokstav og forklar valget i en-to setninger. A. KOHORT DYNAMISK B. KOHORT - STATISK C. KASUS-KONTROLL STUDIE

19 D. TVERRSNITTS STUDIE Hva heter effektmålet (relativ risiko målet)? Tabell: Relativ risiko målet per kvartil 25(OH)D i serum Antall prostatakreft tilfeller P for trend Modell % CI (reference) Modell % CI (reference) Modell 1 er ujustert. Modell 2 er justert for alder, familieanamnese av prostatakreft og bosted 5b) Er det en statistisk signifikant sammenheng mellom vitamin D i serum og prostatakreft? Forklar svaret ditt. 5c) I modell 2 ble det justert for tre faktorer. Er du enig i at det bør justeres for disse faktorene i denne typen studie? Forklar utfra kriterier for konfunderende faktorer. 5d)

20 Konfunderte noen av disse faktorene resultatet? Hvordan? Forklar svaret ditt. 5e) Har du noen bekymringer med hensyn på studien? Pek på minst ett problem som du bør forklare for din sjef.

21 Sensorveiledning: Oppgave 5: Ernæringsepidemiologi Denne oppgaven kan gi totalt 20 poeng Altrub og kollegaer har utført en studie av kosthold og prostatakreft i USA, og har sendt et nestenferdig manuskript til sjefen på klinikken der du jobber. Sjefen din ber deg gå gjennom studien kritisk og gi ham en vurdering. Han er svært opptatt av om vitamin D er forbundet med redusert risiko for prostatakreft. Alle navn under er fiktive kohorten eksisterer ikke. Studien er gjort innenfor en, la oss si, velkjent kohort av menn (MENCARE) som ble startet for ca 10 år siden, med menn i alderen Alle menn fylte ut et spørreskjema da kohorten ble startet. Mennene er bosatt i en delstat i USA hvor de 20 største sykehusene dekker 85% av staten. I det en mann blir diagnostisert med prostatakreft, og gir beskjed på sykehuset at han er med i den kjente MENCARE studien, blir det tatt en blodprøve av ham som sendes til MENCARE studien. Det er til nå samlet inn blodprøver fra 800 slike pasienter. I tillegg har avdelingen som leder kohorten de siste 2 årene arbeidet med å samle inn prøver fra et tilfeldig utvalg av kohorten hos friske menn, de har nå ca 1000 slike prøver. Blodprøvene er hittil blitt brukt til en del genetiske analyser. Altrub har nå sett på sammenhengen mellom vitamin D nivå (serum 25(OH)D) og prostatakreft forekomst i dette materialet. Han har brukt disse blodprøvene fra de 800 pasientene og 1000 friske menn og fått vitamin D nivå analysert ved et velkjent laboratorium på østkysten. a.hvilket design er dette? Velg EN bokstav. Forklar valget i en-to setninger. Hva heter effektmålet (relativ risiko målet)? A.KOHORT DYNAMISK B.KOHORT - STATISK C.KASUS-KONTROLL STUDIE D.TVERRSNITTS STUDIE SVAR: Dette er en kasus-kontroll studie, altså C. Han har brukt blodprøver fra 800 kasus og 1000 kontroller. Relativ risikomålet heter ODDS RATIO. Dette kan gi maks 2 poeng Tabell: Relativ risiko målet per kvartil 25(OH)D i serum Antall Prostatkreft tilfeller P for trend Modell % CI (reference) Modell

22 95% CI (reference) Modell 1 er ujustert. Modell 2 er justert for alder, familieanamnese av prostatakreft og bosted b. Er det en statistisk signifikant sammenheng mellom vitamin D i serum og prostatakreft? Forklar svaret ditt. SVAR: Dersom vi ser på det ujusterte resultatet, altså modell 1, så er det tilsynelatende en statistisk signifikant sammenheng, med økende OR med økende kvartil, og en statistisk signifikant trend test. Det øverste punktestimatet er også statistisk signifikant. Men ser vi på den justerte modellen, så er dette ikke statistisk signifikant. Fordi dette er resultatet etter at man har justert for konfunderende variabler, er det dette vi må basere svaret vårt på, så svaret blir NEI; det er ikke en statistisk sammenheng mellom vitamin D og prostatakreft. NB legg og merke til at dersom vi hadde svart at det var stat signifikant, så ville det gått i motsatt retning til det din sjef hadde forventet. Dette kan gi maks 4 poeng c.i modell 2 ble det justert for tre faktorer. Er du enig i at disse faktorer bør det justeres for i denne typen studier? Forklar utfra kriterier for konfunderende faktorer. SVAR: Alder er nesten alltid en konfunderende faktor i studier av kreft. I dette tilfellet er det en relativ bred aldersgruppe. Det er mulig at vitamin D nivå i alder avhenger av alder. Alder er en risikofaktor for prostatakreft. Familieanamnese er vanskeligere å vurdere, men det er definitivt en risikofaktor for prostatakreft. Dersom det henger sammen med vitamin D nivå, så er det en mulig konfunderende faktor. Bosted kan ha noe med sosioøkonomiske faktorer å gjøre og screening. Dette kan derfor være en risikofaktor for prostatakreft. Bosted kan nok av samme grunn også henge sammen med vitamin D nivå. Derfor er dette og en mulig konfunderende faktor. Dette kan gi maks 5 poeng d.konfunderte noen av disse faktorene resultatet? Hvordan? Forklar svaret ditt. SVAR: Alle punktestimatene endret seg (ble mindre) etter justeringen. Ergo var minst en av faktorene en konfunderende faktor. Før justering var det en positiv bias overdreven effekt. Denne ble noe mindre etter justeringen. Dette kan gi maks 4 poeng e.har du noen bekymringer med hensyn på studien? Pek på minst ett problem som du bør forklare for din sjef. SVAR: Selv om studien er gjort innen en kohort, så er designet her en kasus-kontroll studie, med de problemer det medfører. Det er mulig at sykdommen eller behandling kan ha påvirket serum nivå av vitamin D. Dette er da en utfordring, og det er vanskelig å vurdere hvordan. TEMPORALITET er altså en hovedutfordring. Dette er det viktigste problemet, og må påpekes.

23 Andre problemer (men ikke så vesentlig som temporalitetsproblemet): Det er videre ingen informasjon om SELEKSJONEN av kasusene som er dekket av disse sykehusene og om disse kasusene er representative for hele kohorten. Ei heller er det noen kommentar om de kontrollene som har avgitt blod er representative. Det er heller ingen diskusjon om graden av follow-up, eller om det var noe mulig loss-to-follow-up. RECALL BIAS er ikke et problem her, da dette er basert på serum verdier, ikke spørreskjema data. Dette bør ikke nevnes som et problem. Dette kan gi maks 5 poeng