FOTO: ELLEN ØKLAND. Byrådsavdeling for byutvikling

Transkript

1 FOTO: ELLEN ØKLAND Byrådsavdeling for byutvikling

2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING Byråd: Lisbeth Iversen (KrF) Kommunaldirektør: Edel Eikeseth Byrådsavdeling for byutvikling er en stor produsent av viktige tjenester, som har avgjørende betydning i bergensernes dagligliv. Byrådsavdeling for byutvikling ivaretar også Bergen kommunes fysiske utvikling, hvor målet er å gjøre byen stadig mer spennende og velfungerende. Byutviklingen er krevende. I byrådsavdelingens arbeidsfelt møtes mange motstridende interesser, som alle skal ivaretas på en tillitvekkende måte. Byrådsavdelingens visjon er: Byutvikling - i forkant av utviklingen, med respekt for fortiden. Visjonen er konkretisert i følgende overordnede mål: Byrådsavdeling for byutvikling vil i samspill med andre skape en bærekraftig og velfungerende by, bygget på Bergens tradisjon og egenart. Byutviklingen skal være nyskapende, og samtidig ta vare på verdier som gir Bergen identitet. En velfungerende by må ha en god fysisk infrastruktur, som er tilgjengelig for alle. Bergen skal være en trygg, sikker og miljøvennlig by. Gjennom en fremtidsrettet byutvikling sikres gode opplevelser for innbyggere og tilreisende. Byrådsavdelingen skal ha en åpen, forutsigbar og effektiv forvaltning, som inngir tillit. Byrådsavdelingen består av sentral stab og 9 fagetater, som dekker tjenesteområdene brann, samferdsel, boligtiltak, fysisk byplanlegging, vann og avløp, overføringer til/fra bedrifter og internfordelte tjenester. I tillegg kommer administrative funksjoner. En ny seksjon, Seksjon for eiendomsforvaltning og utbyggingsavtaler, ble etablert pr. 1. mai Seksjonen skal bl.a. forvalte Bergen kommunes ubebygde eiendommer, med sikte på å oppnå ønsket byutvikling i de aktuelle områdene gjerne i samarbeid med andre private og/eller offentlige aktører. Balansert målstyring sykefravær likestilling Balansert målstyring brukes for styring og oppfølging av virksomheten. Det er utarbeidet styringskort for samtlige resultatenheter. Sykefraværet er i fokus, og det er satt i gang flere tiltak for å redusere sykefraværet (inkluderende arbeidsliv). Sykefraværet var ved utgangen av 2006 på 7,7 %. Ved utgangen av juni 2007 var sykefraværet på 7,3 %. Det legges stor vekt på gjennomføring av likestilling på alle nivå, gjennom kompetanseheving, jobbrotasjon, lønn og rekruttering. Konkurranseutsetting I tråd med byrådets tiltredelseserklæring og konkurransemeldingen har det vært arbeidet med konkurranseutsetting av tjenester i byutvikling, og en del oppgaver er blitt lagt ut i markedet. I 2007 ble parkvedlikehold i 6 nye bydeler konkurranseutsatt. Videre har det vært arbeidet med å gjennomgå grunnlaget for en evt. konkurranseutsetting av driftstjenester i vann- og avløpssektoren. 120

3 Tallmessig oppsummering for politikkområdet: Beløp i mill kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose årsforbruk årsbudsjett til økonomiplan DRIFT (netto utg.) 07 Brannvesen 143,9 160,6 163,8 163,8 169,4 169,6 169,6 169,5 08 Samferdsel 191,4 241,7 257,2 257,2 153,9 156,4 156,4 156,4 09 Boligtiltak 52,4 54,0 54,5 54,5 55,2 55,3 55,3 55,3 10 Fysisk byplanlegging, byggesak, oppmåling, landbruk 101,3 134,3 138,0 133,0 153,2 152,5 150,5 150,5 12 Kultur 0,2 0,2 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 20,5 24,7 24,8 24,8 24,9 24,6 24,6 24,6 17 Sentrale forvaltningstjenester 1,4 1,6 1,9 1,9 1,9 2,1 2,1 2,1 18 Vann og avløp 2,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 19 Overføring til/fra bedrifter -4,5-4,0-3,5-3,5-3,5-3,5-3,5-3,5 20 Interne tjenester / fordelte kostnader 0,0-2,5-2,5-2,5-2,5-2,5-2,5-2,5 21 Sentrale budsjettposter -123,6-118,8-118,8-118,8-120,7-120,7-120,7-120,7 Sum driftsrammer 385,5 491,5 515,4 510,4 431,8 433,7 431,7 431,7 Vedtatt Beløp i mill kr budsjett årsbudsjett til økonomiplan INVESTERING (brutto utg.) 07 Brannvesen 42,5 5,5 7,2 6,1 4,2 08 Samferdsel 688,3 827,3 626,1 108,0 25,0 09 Boligtiltak 12,5 17,0 17,0 17,0 17,0 10 Fysisk byplanlegging, byggesak, oppmåling, landbruk 29,5 64,9 37,7 58,6 59,0 18 Vann og avløp 168,7 136,3 203,3 155,8 108,8 19 Overføring til/fra bedrifter 7,5 5,8 1,5 5,2 5,5 20 Interne tjenester / fordelte kostnader 5,0 3,0 7,0 7,0 7,0 Sum investeringsrammer 953, ,8 899,7 357,6 226,5 121

4 Brann INNLEDNING - PLANGRUNNLAG: Bergen brannvesen er kommunens brann- og redningskorps som yter tjenester knyttet til forebygging av og beredskap mot branner og ulykker. I tillegg driver Bergen brannvesen 110-alarmsentralen for 28 kommuner i Hordaland og 2 kommuner i Sogn og Fjordane. Bergen brannvesen er eneste yrkesbrannvesen i regionen. Plangrunnlaget finnes i: Benevnelse Referanse Innhold Branndokumentasjon for Bergen BKSAK Dokumentasjon av gjeldende brannordning for Bergen OVERORDNET MÅLSETTING: Bidra til at Bergen skal være en trygg og sikker by gjennom godt brannforebyggende arbeid og god brann- og ulykkesberedskap. Utfordringer i tjenestene Videreutvikle brannvesenet som et brann- og redningskorps regionalt og nasjonalt. Mål for 2008 Brannforebyggende arbeid: Gjennomføre tilsyn i alle særskilte brannobjekter. 2006: Tilsyn utført i alle særskilte brannobjekter, 158 som uanmeldte nattkontroller på utesteder. Gjennomføre tilsyn i 25 % av alle registrerte boenheter med ildsteder (2006: 26,5 %). Gjennomføre behovsprøvd feiing i henhold til gjeldende forskrift. Brann og redningsberedskap: Utføre samtlige utrykningsoppdrag i henhold til forskriftskrav. I 2006 ble det gjennomført utrykningsoppdrag. Antall bygningsbranner og omkomne i brann skal fortsatt være lavere enn landsgjennomsnittet målt etter innbyggertall. 2006: 97 bygningsbranner (31 % lavere enn landsgjennomsnittet); 2 personer omkom i brann (44 % lavere enn landsgjennomsnittet). Fortsatt drift av 110-sentralen for Hordaland. Gjennomføre alle utalarmeringer for 28 kommuner i Hordaland og 2 kommuner i Sogn og Fjordane. I 2006 ble det registrert utalarmeringer i de 30 kommunene. 122

5 til driftsbudsjett for tjenesteområde 7 Brann: Beløp i mill kr Justert Prognose Regnskap Vedtatt budsjett budsjett årsforbruk årsbudsjett til økonomiplan Inntekt -85,1-87,4-87,4-87,4-44,6-44,6-44,6-44,6 Utgift 229,0 248,0 251,2 251,2 214,0 214,2 214,2 214,1 Netto utgift 143,9 160,6 163,8 163,8 169,4 169,6 169,6 169,5 Rammeendringer uten aktivitetsendring: Utg.p: Vedtatt budsjett ,6 160,6 Diverse -1,2 Generell lønns- og prisstigning 3,2 6,8 Organisatoriske endringer 4,0 Tilpasning til aktivitetsnivået 0,7 Sum endringer 3,2 10,3 Sum justert budsj./ramme uten aktivitetsendr. 163,8 170,8 Rammeendringer for øvrig: Effektivisering -0,2 Inntektsendring -1,2 Nye tiltak 0,2 0,4 0,3 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden -0,1-0,4-0,3 Sum øvrige årlige rammeendringer i øk.planperioden -1,4 0,2 0,0-0,1 Sum nettoramme 07 Brannvesen 169,4 169,6 169,6 169,5 Kommentar til driftsbudsjettet Budsjettet for 2008 er tilpasset situasjonen etter effektiviseringen av beredskapsbemanningen som ble iverksatt ifm. innflytting i ny hovedbrannstasjon. Fra overtar Helse Bergen HF ansvaret for ambulansetjenesten i Bergen. Inntektstap og tapte synergieffekter innen brannvesenet som følge av dette utgjør kr 4 mill. Korrigering av internleiegrunnlaget for hovedbrannstasjonen gir en økt husleie med kr 0,7 mill. I tillegg er det overført en stilling til sivilforsvaret, og foretatt en teknisk justering av avskrivningene vedr. abulansetjenesten med til sammen kr -1,2 mill. Innen feiing og tilsyn forventes en effektivisering med kr. 0,2 mill. ved at flere piper (nybygg) feies uten å øke bemanningen eller gebyrnivået. til investeringsbudsjett for tjenesteområde 7 - Brann: Beløp i mill kr (brutto utgifter) Vedtatt budsjett årsbudsjett til økonomiplan Bilpark brann- og feiervesen 3,6 4,2 4,2 4,2 4,2 IT-investeringer 4,4 1,4 3,0 1,9 Ny hovedbrannstasjon 34,5 Sum brutto utgifter 07 Brannvesen 42,5 5,5 7,2 6,1 4,2 Kommentar til investeringsbudsjettet Tidligere budsjett for kjøp av ambulansebiler (kr 0,8 mill. pr. år i planperioden) er overført til brannberedskap, hvor etterslepet er betydelig. Investeringsbudsjettet for kjøp av brannbiler og utstyr er videre foreslått økt med kr 1,0 mill. pr. år. 123

6 Samferdsel Tjenesten omfatter ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale veier/plasser, samt bygging av bybane mellom Sentrum og Nesttun. Bergen kommune har til og med 2007 hatt ansvar for kollektivtransport i egen by som følge av et 4-årig forsøk med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i Bergen. Forsøksordningen avsluttes , og ansvaret for kollektivtransport i Bergen kommune tilbakeføres til Hordaland fylkeskommune med virkning fra Plangrunnlaget for tjenestene er i tillegg til å finne i: Benevnelse Referanse Innhold Trafikksikkerhetsplan for Bergen Samferdselsdepartementet Transportkomitè Bystyresak 217/06 St.prp.nr 75 ( ) Innst.S.nr 94 ( ) Trafikksikkerhetstiltak Om revidert bompengeordning for Bergensprogrammet OVERORDNET MÅLSETTING: Sørge for veier med tilfredsstillende fremkommelighet og vedlikeholdsstandard med særlig vekt på trygghet for vegfarende og god samfunnsmessig ressursutnyttelse. Bygge bybane fra Sentrum til Nesttun iht. Stortingets rammevilkår. Utfordringer i tjenestene Anslått økning i trafikk er ca. 7 % over de nærmeste årene. Økning av veilengder som gis kommunal status utgjør ca. 1 % pr. år. Kommunalt veinett utgjør ca. 60 mil. I tillegg kommer ca. 20 mil gang- og sykkelveg. Drift av veivedlikehold er konkurranseutsatt. Det er gjennom mange år opparbeidet et etterslep innen dekkefornying, samt generelt etterslep på annet vedlikehold bl.a. kantstein og støttemurer. I tillegg har forsøpling av offentlige veier og plasser blitt en stor utfordring. Byrådet har iverksatt flere tiltak; som innføring av vekterordning og utarbeidelse av plan for bossug. Videre er det innledet samarbeid med flere velforeninger/organisasjoner, og inngått egne ryddeavtaler med lag og organisasjoner i bydelene. Ledige midler i Samferdselsetatens budsjett blir fortløpende omdisponert til vedlikeholdsformål (f.eks. innsparinger på brøytebudsjettene), i tillegg til at overskuddsmidler fra 2006 har styrket vedlikeholdet siste år. Mål for 2008 Anleggsarbeidene for Bybanen gjennomføres iht. plan. Én grunnarbeidsentreprise skal være ferdigstilt. Reguleringsplan for forlengelse Nesttun Rådal skal være godkjent av Bystyret i Bergen. Ingen veger skal ha uforutsatte stengninger. Status: Bellevuebakken stengt siden høsten 2006 pga. ras. Geologirapport er utarbeidet. 8 veger kortvarig stengt i 2006 pga. vannlednings/kabelbrudd. Henvendelser om manglende trafikksikkerhet skal besvares innen 3 uker. Status: Alle henvendelser til driftsavdelingen besvart innen 1 uke. Standard på vinterveihold skal holdes på samme nivå som i

7 Innbyggere og tilreisende skal oppleve Bergen som en ren by. Renhold både i sentrum og bydelene skal styrkes ved tilsyn og holdningskapende arbeid. Status: Det er innført forsøksordning ved at byvektere overvåker renhold i sentrum opp mot gjeldende politivedtekter. Bergen kommune er gitt mulighet til å utstede gebyr ved overtredelse av en del paragrafer i politivedtektene når det gjelder forsøpling. Gjennomføre trafikksikringsprosjekter på kommunale veger for kr 9 mill. iht. prioriteringer i Trafikksikkerhetsplan Arbeide for fylkeskommunale bidrag til Aksjon skoleveg. Ferdigstille / gjøre opp avtalemessige forpliktelser som følge av 4-årig forsøk med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i Bergen. til driftsbudsjett for tjenesteområde 8 - Samferdsel: Beløp i mill kr Justert Prognose Regnskap Vedtatt budsjett budsjett årsforbruk årsbudsjett til økonomiplan Inntekt -91,7-73,7-72,7-72,7-12,8-12,8-12,8-12,8 Utgift 283,1 315,4 329,9 329,9 166,6 169,1 169,1 169,1 Netto utgift 191,4 241,7 257,2 257,2 153,9 156,4 156,4 156,4 Rammeendringer uten aktivitetsendring: Utg.p: Vedtatt budsjett ,7 241,7 Generell lønns- og prisstigning 0,5 3,2 Organisatoriske endringer -96,4 Tilpasning til aktivitetsnivået 15,0 0,5 Sum endringer 15,5-92,7 Sum justert budsj./ramme uten aktivitetsendr. 257,2 149,0 Rammeendringer for øvrig: Inntektsendring -0,3 Nye tiltak 5,1 3,6 1,1 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden -1,1-1,1 Sum øvrige årlige rammeendringer i øk.planperioden 4,9 2,5 0,0 Sum nettoramme 08 Samferdsel 153,9 156,4 156,4 156,4 Kommentar til driftsbudsjettet Forsøksordning for kollektivtrafikken tilbakeføres til Hordaland fylkeskommune fra Som en følge av dette er kommunal egenfinansiering av kollektivtrafikktiltak trukket ut av budsjett med netto ca. kr 37,1 mill. (jf. organisatoriske endringer i tabellen som også inneholder nedtrekk av rammetilskudd til kollektivtrafikken med kr 59,3 mill.). Det vil påløpe en del kostnader våren 2008 knyttet til avslutning av forsøket, blant annet avregninger på avtaler med Tide. Disse kostnadene vil bli utgiftsført i 2007, eller dekket av bundne fondsavsetninger slik at avslutningen av forsøket ikke vil berøre budsjettrammene for Ordningen med piggdekkgebyr er opphevet, men de positive tiltakene som tidligere ble finansiert av gebyr er videreført i budsjettet. Dette omfatter panteordning for piggdekk og styrket vinterveihold. Samferdselsområdet er totalt sett foreslått styrket med ca. kr 5,1 mill. i forhold til 2007-nivået. Koordinering av graving i sentrum, gaterenhold og økt vedlikehold generelt er prioriterte områder. 125

8 til investeringsbudsjett for tjenesteområde 8 - Samferdsel: Beløp i mill kr (brutto utgifter) Vedtatt budsjett årsbudsjett til økonomiplan Bybanen 639,0 775,0 580,1 92,0 9,0 IT-investeringer 0,3 0,3 Kommunale veier 16,0 22,0 16,0 16,0 16,0 Områdeutvikling Damsgårdssundet 30,0 30,0 Sum brutto utgifter 08 Samferdsel 655,3 827,3 626,1 108,0 25,0 Kommentar til investeringsbudsjettet Det er avsatt kr 6 mill. pr. år i perioden til reinvestering av asfaltdekker. Det foreslås videreføring av kr 9 mill. pr. år til trafikksikring av kommunale veier (Aksjon Skoleveg) og videreføring med kr 1 mill. pr. år til gang- og sykkelveier. Investeringsbudsjettet er videre foreslått økt med et engangsbeløp på kr 6 mill. til nye gang- og sykkelveier i I 2008 er det gang- og sykkelvei på Osbane-traseen som er prioritert. Områdeutviklingen rundt Damsgårdssundet går nå over i en operativ fase. Dette vil være et av Bergens største og viktigste byutviklingsprosjekter de kommende årene. Bergen kommunes medvirkning innbefatter bl.a. erverv og opparbeidelse av Markusplassen (se kommentarer under tjenesteområde 10), samt bygging av en gangbro over sundet. Broen er forutsatt bygget i et samarbeid mellom flere aktører, hvor Bergen kommune går inn med delfinansiering. Prosjektet er budsjettert med brutto byggekostnad i økonomiplanen, men med forutsetning om delvis refusjon fra private samarbeidsparter. Total byggekostnad er stipulert til kr 70 mill., hvorav Bergen kommunes andel forutsettes å utgjøre kr 35 mill. Av dette kan 5 mill. finanseres ved omprioriteringer innenfor vedtatt investeringsbudsjett. Det resterende nettobeløpet på kr 30 mill. er budsjettert under tjenesteområde 8, fordelt med 15 mill. i hvert av årene 2008 og Bybanen: Infrastruktur Stortinget vedtok 28. februar 2006 utbygging av første byggetrinn mellom Sentrum og Nesttun. Forventet ferdigstillelse er i Total kostnadsramme ekskl. bybanevogner, er på kr mill. (2005-kroner) som finansieres over Bergensprogrammet. Bergen kommune sin styringsramme er på kr mill. (2005-kroner). Byggekostnaden dekkes over bykassen etter periodevise overføringer fra Statens vegvesen iht. årlige statsbudsjett. Bybanen: Kjøp av bybanevogner Det har tidligere vært forutsatt at Bergen kommune skulle kjøpe inn bybanevogner (kalkulert til kr 260 mill.), for så å leie disse ut til fremtidig operatør av bybanen. Tilbakeføring av kollektivansvaret til Hordaland fylke medfører at fylkeskommunen vil stå for denne investeringen. Videre er det fylket sitt ansvar å forberede og legge til rette for fremtidig drift av Bybanen. Bybanefondet En konsekvens av at Hordaland fylke overtar ansvaret for anskaffelse av bybanevogner er at bybanefondet (kr 100 mill.) kan frigjøres til andre formål. Byrådet legger til grunn at Bergen kommunes engasjement for å sikre at bybanen blir et vellykket prosjekt ikke kan opphøre, selv om fylkeskommunen overtar driftsansvaret for banen. Bergen kommune har et selvstendig ansvar for og egen interesse av at transportsystemene for byens innbyggere fungerer så optimalt som mulig. Det foreslås derfor at kr 40 mill. av bybanefondet opprettholdes med tanke på tilretteleggingstiltak for 126

9 bybanen, spesielt mht. utvikling av park & ride-anlegg som ikke er en del av infrastrukturprosjektet. De resterende kr 60 mill. omdisponeres til et boligfond (jf. omtale under Bolig). Bolig INNLEDNING - PLANGRUNNLAG: Boligetaten tilbyr bydekkende tjenester som finansiering av egen eiet bolig, ordinære utleieboliger og boliger med tett oppfølging av beboere fra sosialtjenesten. Alle gruppene kan være mottakere av kommunal og/eller statlig bostøtte. Utfyllende informasjon om tjenesten finnes i følgende plangrunnlag Benevnelse Referanse Innhold Byrådets forslag til budsjett Bystyresak 273/03 Nytt bostøtteregelverk inkorporert i budsjettsaken Endring i bostøtteregelverket Konsekvenser Byrådsak 1188/04 Endring av formuesberegningen i bostøtteregelverket Startlånet, erfaringer Byrådsak 1137/05 Erfaringsrapportering og ny låneutmåling Nye kommunale utleieboliger. Bruk av investeringsmidler og finansiering. Byrådsak 1091/06 Vedtak om bygging av to nye utleieboliganlegg, i Fyllingsdalen og Arna Boligmelding 2005 Byrådsak 129/06 Handlingsrettet kunnskap for boligbygging og byutvikling med handlingsprogram Justering av beløps- og inntektsgrenser, Startlån/tilskudd til etablering Kommunale utleieboliger. Behov, anskaffelse og tildeling Byrådsak 1070/07 Bystyresak 47/07 Oppjustering av maksimalt lånebeløp og utmåling av Startslån/tilskuddsdel En konkretisering av Boligmeldingen med fokus på ordinære utleieboliger OVERORDNET MÅLSETTING: Vanskeligstilte på boligmarkedet skal ytes nødvendig assistanse til å etablere seg i og kunne bli boende i en tjenlig bolig. Utfordringer i tjenestene Det er fortsatt stor etterspørsel etter kommunal bolig, og en ser at ventetidene, også for de høyest prioriterte barnefamiliene øker. Etter innstrammingen/bortfallet av Husbankens investeringstilskudd for utleieboliger har Byrådet etablert en ny samarbeidskonstellasjon med Husbanken og boligbyggelagene for å etablere flere boliger i tillegg til kommunens egen aktivitet, gjennom en videreutvikling av Bergensmodellen. Prisutviklingen på boligmarkedet har gjort det enda vanskeligere å etablere seg i egen eiet bolig. Bruken av startlån og boligtilskudd er et godt virkemiddel, og Byrådet har fra 2007 øket låne- og tilskuddsbeløpene, samt justert inntektsgrensene for å tilpasse seg markedet. Mange husstander har imidlertid for usikker og svak økonomi til å påta seg også disse låneforpliktelsene, uten at disse husstandene nødvendigvis er i målgruppen for kommunal bolig. Gjennomsnittsalderen på mottakergruppene har steget bl.a. som følge av at nye grupper er målgruppe for ordningen, men dette kan også være et tegn på at prisnivået fører til at flere utsetter boligetablering. 127

10 Den kommunale bostøtteordningen gir god treffsikkerhet og utnyttelse av de statlige støtteordningene. Det statlige utviklingsarbeidet for ytterligere forbedring av ordningen går fortløpende, og Bergen kommune deltar i dette arbeidet. Fra september inneværende år innføres en endring som ytterligere forbedrer ordningen for mottakerne. Endringen gir imidlertid også store utfordringer for kommunen, både administrativt og økonomisk, men hensynet til mottakerne av statlig bostøtte må være førende. Fokus er på følgende strategier: Dekke behovet for flere utleieboliger gjennom å øke investeringsbudsjettet for kommunale utleieboliger for vanskeligstilte i perioden. 20 nye boliger i kommunal regi ferdigstilles i Det inngås en samarbeidsavtale med Husbanken og Boligbyggelagene for gjennom konkrete utbyggingsprosjekt å øke boligtilbudet til vanskeligstilte. Samarbeidet med Husbanken og departementet videreføres for å tilpasse og øke bruken av den statlige bostøtten. Mål for 2008 Øke antall utleieboliger bl.a. ved fortsatt konvertering av uhensiktsmessige trygdeboliger (mål 2008: 10 konverterte boliger). Status: Tilgjengelig antall boliger (inkl. to nye anlegg fra september 2007) er Etablere minst ett samarbeidsprosjekt med Husbanken og boligbyggelagene etter en videreutviklet Bergensmodell. Under 475 husstander på venteliste for tildeling av utleiebolig. Opprettholde sterkt fokus på oppfølging av handlingsplanen for å redusere boligkøen. Redusere ventetiden for husstander med barn 20 % tildelt bolig i løpet av 6 mnd, 60 % i løpet av 12 mnd. (I 2006 fikk 22 % tildelt bolig i løpet av 6 mnd., mens 31 % fikk tildelt bolig i løpet av 12 mnd.) 70 % av startlånsmottakerne skal være unge under 36 år. (64 % i 2006.) til driftsbudsjett for tjenesteområde 9 - Bolig: Beløp i mill kr Justert Prognose Regnskap Vedtatt budsjett budsjett årsforbruk årsbudsjett til økonomiplan Inntekt -115,4-101,4-101,4-101,4-103,0-103,0-103,0-103,0 Utgift 167,8 155,4 155,9 155,9 158,2 158,2 158,3 158,3 Netto utgift 52,4 54,0 54,5 54,5 55,2 55,3 55,3 55,3 Rammeendringer uten aktivitetsendring: Utg.p: Vedtatt budsjett ,0 54,0 Generell lønns- og prisstigning 0,5 2,8 Sum endringer 0,5 2,8 Sum justert budsj./ramme uten aktivitetsendr. 54,5 56,8 Rammeendringer for øvrig: Inntektsendring -1,6 Nye tiltak 0,0 0,0 0,0 Sum øvrige årlige rammeendringer i øk.planperioden -1,6 0,0 Sum nettoramme 09 Boligtiltak 55,2 55,3 55,3 55,3 Kommentar til driftsbudsjettet Budsjettet videreføres i perioden. 128

11 til investeringsbudsjett for tjenesteområde 9 - Bolig: Beløp i mill kr (brutto utgifter) Vedtatt budsjett årsbudsjett til økonomiplan Kommunale utleieboliger 12,0 17,0 17,0 17,0 17,0 Sum brutto utgifter 09 Boligtiltak 12,0 17,0 17,0 17,0 17,0 Kommentar til investeringsbudsjettet Byrådet foreslår å øke investeringsbudsjettet for ordinære utleieboliger med kr 5,0 mill. pr. år i planperioden, slik at årlig investeringsbudsjett økes til kr 17 mill. Av dette er kr 2,9 mill. tilskudd fra staten. Sammen med en omdisponering av Bybanefondet, hvor kr 60 mill. er foreslått avsatt til boligformål, vil Bergen kommune ha tilgjengelig kr 128 mill. til boligbygging i planperioden. Dette utgjør et svært betydelig løft for tjenesteområdet, og vil være en forutsetning for en vellykket oppfølging av Boligmeldingen. 129

12 Fysisk byplanlegging, byggesak, oppmåling og landbruk Målgruppen for tjenesteområdet er hele bysamfunnet og omfatter byens innbyggere, næringslivet, kommunen selv, fylkeskommunen, statlige myndigheter og andre samarbeidspartnere. Tjenesteområdet er omfattende og inneholder følgende fagområder: Fysisk byplanlegging omfatter plan- og utredningsoppgaver, kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner, kollektiv- og transportplanlegging, samt offentlige reguleringsplaner av overordnet og strategisk karakter. I tillegg kommer temaene miljø, grøntstruktur, landskapsutforming/ byromsutvikling og overordnet parkplanlegging. Geodata drifter og vedlikeholder kommunes kart- og geodatabaser og sørger for at både interne og eksterne brukere til enhver tid har tilgang til oppdatert datagrunnlag. Kulturminnevern omfatter ivaretakelse av historisk kulturlandskap og kulturminnevern, herunder uttalelser etter Plan- og bygningsloven, lovpålagte forvaltningsoppgaver etter Kulturminneloven og planavklaringer i forhold til mulige arkeologiske konflikter. Byggesak og private planer omfatter behandling av byggesaker etter plan- og bygningsloven og tilsyn med at byggearbeid mv. blir utført i samsvar med lover og forskrifter. Videre omfattes lovpålagt saksbehandling av private reguleringsplaner, reguleringsendringer, enkeltsaker, delingssaker, seksjonerings- og forkjøpsrettsaker. Oppmåling omfatter myndighetsutøvelse (kart- og delingsforretninger og refusjonsberegning) og oppmålingstjenester (grensepåvising etc). Kjerneområdene i Grønn etats virksomhet er parker og byrom, friluftsliv og landbruk, natur og miljø. Herunder forvaltning og drift av grønne og bilfrie områder, samt om lag dekar skog. Videre omfattes behandling etter lover og tilskuddsordninger rettet mot jordbruk og skogbruk, konsesjon ved erverv av fast eiendom, samt ansvar for byfjellsforvaltning, viltforvaltning, vassdrags-forvaltning, biologisk mangfold, sikring av friområder og tilrettelegging for friluftsliv. Grønn prosjektering omfatter detaljprosjektering og iverksetting av byromsutvikling og landskapsutforming. Utfyllende informasjon om utvikling av tjenestene finnes i plangrunnlaget: Benevnelse Referanse Innhold Kommuneplanens arealdel Diverse kommunedelplaner Bystyresak 162/07 Se hjemmesiden til planog miljøetaten Vedtatt i bystyret Enkelte områder unntatt rettsvirkning pga. innsigelser, disse skal avgjøres av Miljøverndepartementet. Klimahandlingsplan Bystyresak 162/07 Implementert i kommuneplanens arealdel. Det skal utarbeides en egen Klima- og energihandlingsplan. Miljøplan for Bergen Bystyresak 162/07 Implementert i kommuneplanens arealdel Handlingsplan mot lokal luftforurensning Planprogram for Bergensprogrammet Forvaltningsplan for byfjellene Friluftsmeldingen Handlingsprogram Bystyresak 220/04 Byrådsak 271/07 Byrådsak 1275/07 Bystyresak 219/00 Bystyresak 230/01 Bystyresak 17/06. Rullering pågår. 130

13 Benevnelse Referanse Innhold Forvaltningsplan for vassdragene i Bergen Byrådsak 1134/06 Bystyresak 58/07 Vedtatt av bystyret våren Landbruksplan for Bergen Byrådsak 1218/06 Behandlet i bystyret våren Gebyrregulativ for behandling av oppmålingssaker Risiko- og sårbarhetsanalyse Bystyresak 276/03 Byrådsak 1200/06 Innføring av selvkostprinsipp med etterkalkulasjon. Status for arbeidet med kartlegging av områder som kan være utsatt for flom, vind og skred samt plan for oppfølging. FYSISK BYPLANLEGGING OVERORDNET MÅLSETTING: All planlegging skal være fremtidsrettet og bidra til bærekraftig utvikling. Virksomheten skal gi politisk beslutningsgrunnlag for byutviklingen, gi rammer og avklaringer for rasjonell og forutsigbar detaljplanlegging og byggesaksbehandling, gi et oppdatert kartgrunnlag og tilgjengelige plandata, og bidra til en miljøforvaltning til beste for byens innbyggere. Utfordringer i tjenestene Fysisk byplanlegging legger grunnlaget for utvikling av byen langt utover budsjettperioden og skal gi politisk beslutningsgrunnlag for arealutviklingen. Den offentlige planleggingen har som hovedmål å legge til rette for et godt utbyggingsmønster, aktiv næringsutvikling og et tjenlig transportsystem, gjennom å gi rammer for videre planlegging og konkrete byggesaker. Private planer med detaljplanlegging og utbygging gir et stadig økende behov for helhetlige områdevurderinger og et overordnet og avklart plangrunnlag. Samtidig øker behovet for veiledning og oppfølging av overordnete intensjoner, både eksternt og i forhold til andre etater. Transformasjon og fortetting innenfor byggesonen øker også behovet for strategiske vurderinger på overordnet plannivå. Kommuneplanens arealdel omfatter de overordnete rammer, og planen rulleres min. hvert fjerde år, med statusmelding hvert 2. år. Arbeidet med kommuneplanens arealdel omfatter utredninger omkring tema som bl.a. bolig, fortetting og transformasjon, transport og kollektiv, næring (arealbehov og lokaliseringskriterier), grøntstruktur og landbruks-, natur- og friluftsområder. Planen ble rullert i juni 2007, og en rekke tema må følges opp med mer detaljert planarbeid i perioden Risiko og sårbarhetsanalyser (ROS) pågår som en del av kommuneplanprosessen. Kartlegging og oppfølging av områder som kan være utsatt for flom, vind og skred, er forsert som følge av ras-/ flomulykkene høsten For å være i forkant av samfunnsutviklingen er det behov for en rekke utredninger og strategiske planer som gjør oss i stand til å møte nye trender og utviklingstrekk. Eksempler på slike tema er: Fremtidig transportstruktur, Bergen som drivkraft i regionen, utbyggingsstrategier langs bybanekorridoren, kollektivstrategi samt å utvikle forpliktende former for offentlig-privat samarbeid. Interkommunale og regionale utfordringer knyttet til transportmønster, bolig- og næringsutvikling, gods, havn og luftfart vil stå sentralt fremover. Stor interesse og høy aktivitet knyttet til utbygging i sentrumsnære områder gir faglige utfordringer omkring bruk av eksisterende nærings- og havneområder. 131

14 Videreføring av bybanen fra Nesttun til Rådal er et viktig satsingsområde i planperioden (jf. Innst.S.nr Om revidert bompengeordning for Bergensprogrammet, Bystyrets vedtak i sak 306/04 om Bergensprogrammet, og flertallsmerknad til bystyrets vedtak i sak 256/06 om uttale til riksvegbudsjettet for 2007). Det tas sikte på at reguleringsplanen er ferdig politisk behandlet i Likeledes planlegging av et helhetlig bybanenett til alle bydeler og videre mot nabokommuner (jf. Bystyrets vedtak i sak 12/07 Strategi for kollektivtrafikken i Bergen). Store samferdselsprosjekter er under utredning. Her kan nevnes nytt samband til Sotra, veitunnel og dobbeltsporet jernbane til Arna, og ny E39 til Nordhordlandsbroen. Videre skal Bergensprogrammet følges opp, der full anleggsdrift på de to store prosjektene (bybanen og ringveg vest) medfører redusert økonomisk frihet til andre tiltak. Det er derfor behov for økt fokus på at planmidler og reduserte frie investeringsmidler rettes inn mot de beste prosjektene innenfor kollektiv, gang/sykkel, trafikksikring og miljøtiltak. Miljøplanen og klimahandlingsplanen er innarbeidet i kommuneplanens arealdel og videreføres med vekt på en egen klima- og energihandlingsplan. Arbeidet med prosjektet Miljøledelse i Bergen kommune, herunder tiltak for å redusere klimagasser, redusere lokal luftforurensing og bedre miljøet i egen virksomhet pågår. Byrådets målsetting om å miljøsertifisere flest mulig enheter følges opp gjennom Miljøfyrtårnordningen. Videre er arbeidet med rullering av handlingsplanen mot lokal luftforurensing viktig. Innsats i forhold til miljøgifter og avfall pågår. Geodata og geodatasystemer er integrert i en stor del av saksbehandling og vedtaksprosesser i kommunen. Det er en utfordring å tilby brukerne lett tilgjengelig og relevant informasjon om geografiske data over internett, samt å holde informasjonen oppdatert. Nye skråbilder med forbedret kvalitet og funksjonalitet vil være på plass i Norge digitalt innføres i økonomiplanperioden. Nytt nasjonalt system for eiendomsregistrering (matrikkelen) blir innført i første halvdel av økonomiplanperioden og vil erstatte dagens GAB-system. Dette vil kreve endringer i rutiner og forvaltning og i tilpassing av tekniske løsninger (kommunikasjon mot en rekke kommunale fagsystemer). Arbeid med å etablere et digitalt planarkiv pågår, med utvidet planinformasjonssystem der også publikum gis innsyn i fremdriftsdata i planprosessen, planenes beliggenhet og aktuelle dokumenter knyttet til planene. Mål for 2008 Virksomhetsområdet har en langsiktig horisont, og målene gjelder derfor hele budsjettperioden. Tilrettelegge for et godt utbyggingsmønster (balanse mellom ulike utbyggingsformål), aktiv næringsutvikling, et bærekraftig transportsystem og fremheving av Bergens egenart. Samordnet og helhetlig arealutvikling gjennom konkrete planer og utredninger: Oppfølging av kommuneplanens arealdel gjennom diverse utredninger og analyser (arealavklaring Espeland-Flesland, landbruksanalyse Flesland-Rådal, nye bybaneakser, park & ride-tilbud, utvidelse boligsoneordningen, klima- og energiplan, kystsoneplaner, osv.). Oppfølging av Bergensprogrammet, iht. planprogram. Vedtak offentlige reguleringsplaner: Nygårdstangen, Mølleneset, Åsane sentrum, Rådalskrysset (E39) og Nøttveit (bolig). Vedtak kommunedelplan: Bergen Indre havn. 132

15 Videreføre arbeidet med klima- og energiplan for hele Bergen kommune. Implementering av miljøledelse i Bergen kommune. Status: Rapport om miljøledelse fremmes i oktober 2007, etterfølges av valg av miljøledelsessystem og plan for implementering. Miljøsertifisere minst 10 virksomheter i Etablere energi- og miljøforum. Alle geodatabaser skal ajourføres og gjøres tilgjengelig iht. ny standard. Digitalt planarkiv (BraPlan) etablert og gjort tilgjengelig for publikum på nettet. Matrikkelsystemet på plass (erstatter GAB). Status: Statens Kartverk har utsatt startdato for konvertering fra GAB til matrikkel. En antar at konvertering vil være fullført i Igangsette arbeidet med handlingsprogram for estetikk og arkitektur, etablere nytt fagforum. KULTURMINNEVERN OVERORDNET MÅLSETTING: God faglig styring og effektivitet i forvaltningen av det helhetlige kulturminnevernet basert på forvaltningsoverføringen av kulturminneloven. Videreutvikling av de GIS-baserte kulturminnegrunnlagene som saksbehandlingsverktøy, med oppfølging av prosjekter som synliggjør Bergens historiske verdigrunnlag. Kommunens internasjonale forpliktelser som verdensarvby skal ivaretas. Utfordringer i tjenestene Hovedutfordringen er å tilstrebe et helhetlig kulturminnevern med effektiv forvaltning og høy faglig kvalitet, samt å ivareta lovpålagte oppgaver innenfor Kulturminneloven og Plan- og bygningsloven. En hovedutfordring er også å synliggjøre kulturminnenes merkevarepotensiale som ikke-fornybar ressurs innenfor byutviklingen gjennom satsingen på verdiskapingsprosjektet i Sandviken, og å ivareta Bergens kulturminneforpliktelser som internasjonal historisk by og verdensarvby. Mål for 2008 Oppfølging av lovpålagte oppgaver innenfor fastsatte tidsfrister. Fortsette prioritering av oppmeldte fredningssaker, og arbeide for endelig overføring av forvaltningsmyndighet etter Kulturminneloven. Kulturminneforsøket evalueres Videreutvikle kulturminnegrunnlagene som saksbehandlingsverktøy, systematisere og oppdatere kulturminnedata, for å styrke forutsigbarhet og kvalitet i kulturminnevernet ved oppfølging av tiltak i kommuneplanens arealdel. Oppfølging av verdiskapingsprogrammet med Prosjekt Sandviken i henhold til oppsatt prosjektplan, med oppstart delprosjekter og oppfølging av områdefredning og kommunedelplan. Videreføre arbeidet med tilrettelegging av Bergens middelalderruiner i henhold til Handlingsplan for håndtering av middelalderruiner lagt frem Følge opp Bergens internasjonale forpliktelser gjennom arbeidet i OWHC (Organisation of World Heritage Cities) og ICOMOS. 133

16 BYGGESAK OG PRIVATE PLANER, OPPMÅLING Byggesak og private planer skal behandle byggesaker etter plan- og bygningsloven og ha tilsyn med at byggearbeid mv. blir utført i samsvar med lover og forskrifter. Videre utføres lovpålagt saksbehandling av private reguleringsplaner, reguleringsendringer, delingssaker, seksjonerings- og forkjøpsrettsaker. Oppmåling omfatter myndighetsutøvelse (kart- og delingsforretninger og refusjonsberegning) og oppmålingstjenester (grensepåvising etc). OVERORDNET MÅLSETTING: Gjennomføre rask, riktig og forutsigbar planavklaring og saksbehandling innenfor lovpålagte tidsfrister. Dette er konkretisert i følgende hovedmomenter: Kommunen skal ha et plangrunnlag som er godt egnet til å stimulere til nyskaping og videreutvikling av byens identitet og egenart. Saksbehandlingen av planer og utbyggingsprosjekt skal sikre kvalitet og balansere interessene til ulike berørte parter i et langsiktig samfunnsperspektiv. Gjennom kompetent, pålitelig og forutsigbar saksbehandling skal det stimuleres til utvikling av nye, fremtidsrettede prosjekt og til styrking av historisk og kulturelt særpreg. Planer og utbyggingsprosjekt skal ta tilbørlig hensyn til risiko og sårbarhet. De skal foreskrive nødvendige tiltak som er egnet til at innbyggernes sikkerhet er ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Vi skal bidra til å fremme en bærekraftig byutvikling ved å stimulere til valg av energiøkonomiske utbyggingsløsninger og løsninger som i minst mulig grad forurenser det ytre miljø. Våre tjenester skal bidra effektivt til å sikre en tjenlig og helhetlig utvikling av fysisk infrastruktur, god tilgjengelighet for alle og pålitelige eiendomsgrenser. Innbyggernes krav til rettssikkerhet skal ivaretas. Det skal praktiseres mest mulig åpenhet om virksomheten med mulighet for innsyn for alle som ønsker det. Det skal utarbeides byggesaksforskrifter med miljøkrav. Utfordringer i tjenestene Innenfor enkelte kategorier av byggesaker er saksbehandlingstiden høyere enn i de øvrige storbyene. Utfordringen er å overholde de lovpålagte tidsfristene på byggesaker og private planforslag samt å redusere tidsbruk i behandling av klagesaker, øke oppfølging av ikke godkjente byggearbeid, opprettholde produksjon av kart- og delingsforretninger og redusere saksbehandlingstiden på seksjoneringssaker. Videre skal resultatene fra ROS-kartleggingen av områder som kan være utsatt for flom, vind og skred følges opp med detaljkartlegging og iverksetting av eventuelle tiltak. Mål for 2008 Byggesak: Minst 25 % av alle saker skal behandles som byggesak over disk. Minst 5 % av alle saker skal behandles med bakgrunn i elektronisk søknad via kommuneportalen. Søknader som krever ett trinns behandling, og som er fullstendige, skal ha en gjennomsnittlig behandlingstid som ikke overskrider 12 uker, jf. Pbl Søknad om tillatelse til enkle tiltak skal avgjøres innen 3 uker, dersom det ikke foreligger protester fra naboer eller gjenboere, og ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig, jf. Pbl. 95b. 134

17 Eiendomsmåling: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for seksjoneringssaker skal være mindre enn 100 dager. Saksbehandlingsfrister skal tilpasses ny lov om eiendomsregistrering. Status 2006: 115 dager. Private planer: Fristene på 12 uker for førstegangsbehandling og 24 uker for andregangsbehandling av reguleringsplaner skal holdes for saker som er i samsvar med gjeldende overordnet plangrunnlag. Status 2006: 12-ukersfrist overskredet i 10 saker, 24- ukersfrist i 44 saker, hovedsakelig som følge av at innsendte planer inneholdt avvik fra overordnet plangrunnlag. Arealinformasjon: Omsetningen av kart, eiendomsinformasjon og geodata til bedriftsmarkedet gjennom infoland skal økes gjennom markedsføring og produktutvikling. Salg av infolandprodukter til privatmarkedet skal styrkes gjennom kommuneportalen på internett. Status: Årsvekst i omsetning var 23,5 % fra 2005 til 2006, mot forventet 15 %. Klagebehandling: Økt kundetilfredshet skal oppnås ved at fristen på 6 uker for administrativ klagebehandling av planavklarte byggesaker overholdes. Øvrige klagesaker skal ved utgangen av 2008 ha en behandlingstid i etaten på under 3 måneder. Status 2006: Betydelig nedgang i saksbehandlingstid, køen av saker som hadde ventet i mer enn 6 mnd. redusert fra 108 til 59. Energikrav: Implementere nye energikrav i byggesaksforskriften til plan- og bygningsloven. Bygninger skal prosjekteres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker. Implementere kommunens politikk for universell utforming i plan- og byggesaker. LANDBRUK, KOMMUNALE SKOGER, NATUR OG FRILUFTSLIV OG GRØNN PROSJEKTERING OVERORDNET MÅLSETTING: Ivareta levende natur- og kulturlandskap, skape gode byrom og parker for opplevelse og aktivitet, tilrettelegge for friluftsliv og gi forutsigbarhet for bynært landbruk. Utfordringer i tjenestene Utbyggingspresset er stort, og sikring av grøntkorridorer i utbyggingsområdene står sentralt. Byrom og parkarealer er av stor betydning for bergensernes identitet, mens LNF-arealet i kommunen er viktig både mht. rekreasjon og biologisk mangfold. Kulturlandskapet gir identitet og trivsel. Forutsigbare rammer for landbruket vil holde flere av Bergens landbrukseiendommer i drift. Mål for 2008 Ferdigstille prosjekter i samsvar med vedtatt investeringsprogram, bl.a. Nye Nesttun torg, belysning Bryggen, Nygårdsparken del II, Byparken del V, ny Årstad allé del I, sti og badeplass Løvstakkvann, Festplassen (trapp og is), Øyrane- og Olsvikparken. Gjennomføre tiltak i henhold til Vassdragsplanens årsmål for Ta igjen tidligere etterslep. Etablere vannforum, som bl.a. skal ha ansvar for vannfestivalen i Behandle søknader om tilskudd, arealdisponering, bo- og driveplikt og næringsutvikling i 135

18 samsvar med kriterier nedfelt i landbruksplan. Ferdigstille høringsutkast for forvaltningsplan for byfjellene sør; Smørås-Hamrefjell- Stendafjell. Innløse 5 friarealer iht. bevilgede midler fra Direktoratet for naturforvaltning. Status: Ett friluftsområde (Alvøen) ble innløst i I 2007 sluttføres innløsing av 2 nye områder (Godvik og Seimsmyrane). I tillegg har Bergen Tomteselskap overskjøtet 2 friluftsområder (Kjøkkelvikdalen, Hylkje) uten vederlag til Bergen kommune i Forvalte konkurranseutsatte parker og byrom iht. definerte kriterier. Oppjustere barns lekemiljø og parkanlegg iht. plan. Status: 15 lekeplasser er rehabilitert i til driftsbudsjett for tjenesteområde 10 - Fysisk byplanlegging: Beløp i mill kr Justert Prognose Regnskap Vedtatt budsjett budsjett årsforbruk årsbudsjett til økonomiplan Inntekt -105,1-67,2-71,3-71,3-68,4-68,4-68,4-68,4 Utgift 206,4 201,4 209,3 209,3 221,6 220,9 218,9 218,9 Netto utgift 101,3 134,3 138,0 138,0 153,2 152,5 150,5 150,5 Rammeendringer uten aktivitetsendring: Utg.p: Vedtatt budsjett ,3 134,3 Generell lønns- og prisstigning 3,7 8,4 Tilpasning til aktivitetsnivået 0,5 Sum endringer 3,7 8,9 Sum justert budsj./ramme uten aktivitetsendr. 138,0 143,2 Rammeendringer for øvrig: Engangstiltak 3,6-3,6 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 0,5 Inntektsendring -2,3 Nye tiltak 8,2 3,6-1,9 2,0 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden -0,7-0,1-2,0 Sum øvrige årlige rammeendringer i øk.planperioden 10,0-0,8-2,0 0,0 Sum nettoramme 10 Fysisk byplanlegging, byggesak, oppmåling, landbru 153,2 152,5 150,5 150,5 Kommentar til driftsbudsjettet I gjeldende økonomiplan ( ) ble det lagt inn en styrking på 2 mill. til planmidler og 3 mill. på parkdrift. I tillegg ble det lagt inn en ytterligere styrking med 1 mill. hver på planmidler og parkdrift i årene 2008 og Med bakgrunn i knappe driftsrammer har parkvedlikeholdet vært nedprioritert de senere år. Den grønne aksen (Biblioteket-Torget) samt plassene Vågsalmenning og Torgallmenning har hatt høy prioritet, mens andre anlegg har vært prioritert lavere i perioden. Det er nå behov for å styrke parkvedlikeholdet, blant annet for å ta igjen noe av vedlikeholdsetterslepet som har oppstått i perioden siden Parkdriften er derfor foreslått styrket med ytterligere kr 3 mill. årlig i planperioden. I tillegg er det avsatt midler til oppfølging av vassdragsplanen (kr 1,6 mill.) og landbruksplanen (kr 0,7 mill.). Byantikvarens driftsramme er økt med kr 0,5 mill. til dekning av 1 ny stilling i Etaten har siden 2003 hatt en jevn og betydelig økning i saksmengde, både i form av saker iht. plan- og bygningsloven og saker knyttet til forsøket med forvaltningsansvar for kulturminneloven. En moderat styrking av Byantikvaren vil gjøre det mer sannsynlig at Bergen kommune får beholde ansvaret for forvaltningsmyndigheten etter kulturminneloven når prøveperioden utløper pr

19 De tilgjengelige midlene til engangstiltak i 2008 skyldes at kapitalutgiftene til nye investeringer i planperioden først gir konsekvens for driftsrammene fra og med Midlene vil bli anvendt til nødvendig plan- og utredningsarbeid i Oppfølging knyttet til kartlegging av ROS (risiko og sårbarhet) er videreført med 4 mill. årlig. Det foreligger foreløpig ikke full kostnadsdekning av ROS fase 2 (detaljkartlegging). Statens ansvar/rolle (også økonomisk) er tatt opp med sentrale myndigheter. Saken følges opp av byrådet. til investeringsbudsjett for tjenesteområde 10 - Fysisk byplanlegging: Beløp i mill kr (brutto utgifter) Vedtatt budsjett årsbudsjett til økonomiplan Festplassen, trinn 2 4,9 3,1 Grønn prosjektering 23,8 20,8 32,6 45,5 47,0 IT-investeringer 0,8 6,0 4,1 3,1 3,0 Områdeutvikling Damsgårdssundet 35,0 1,0 10,0 9,0 Sum brutto utgifter 10 Fysisk byplanlegging, byggesak, oppmåling, landbru 29,5 64,9 37,7 58,6 59,0 Kommentar til investeringsbudsjettet - grønne investeringer Damsgård: Markusplassen og broen over Damsgårdssundet Områdeutviklingen rundt Damsgårdssundet går nå over i en operativ fase. Dette vil være et av Bergens største og viktigste byutviklingsprosjekter de kommende årene. Bergen kommunes medvirkning innbefatter bl.a. erverv og opparbeidelse av Markusplassen, samt delfinansiering av en gangbro over sundet (i samarbeid med private). Etablering av Markusplassen er innarbeidet med kr 55 mill. i forslaget til økonomiplan for Bergen kommunes kostnader til broen over sundet er budsjettert og omtalt under Samferdsel. Øvrige investeringer grønn til investeringer for er stort sett i samsvar med vedtatt investeringsprogram, men noe justert i forhold til realistisk fremdrift (utarbeidelse av reguleringsplaner, erverv av arealer med mer). et for 2011 er knyttet til videreføring/ferdigstilling av prosjekter og forslag til tiltak knyttet til turveinett/friluftstiltak, bydelsparker, rehabilitering generelt og rehabilitering av Byparken, Nordnesparken, Olsvikparken mm. til prioriterte tiltak i økonomiplan følger Friluftsmeldingens handlingsprogram , vedtatt av bystyret

20 Vann og avløp Vann og avløp omfatter vannforsyning og avløpshåndtering for byens innbyggere og virksomheter. Ansvaret for VA-tjenestene ligger til VA-etaten. Vann og avløp er fullt ut finansiert gjennom gebyrer og bruk av tidligere års opparbeidede fondsmidler. Utfyllende informasjon finnes i plangrunnlaget: Benevnelse Referanse Innhold Hovedplan for vannforsyning Hovedplan for avløp og vannmiljø Slamplan for Bergen Bystyresak Bystyresak Vedtatt i Bystyret mars Se planen i pdf-format Vedtak. Forvaltning. Infrastruktur. Kunder. Risikoog sårbarhetsanalyse. Effektivitet. Handlingsprogram. Vedtak. Lovgrunnlag. Infrastruktur. Kunder. Vassdrag. Fjordene. Handlingsprogram. Effektivitet. Kilder, mengder, kvalitet. Disponering. Behandlingsmetoder og kostnader. OVERORDNET MÅLSETTING: Dekke etterspørselen etter vann med drikkevannskvalitet. Ta hånd om avløpsvann slik at miljøskade og sjenerende forhold ikke oppstår. Utfordringer i tjenestene Bergen kommune har gjennomført en omfattende utbygging av store vann- og avløpsanlegg. Vannkvaliteten i vassdrag og fjorder er blitt bedret, og utslippene til Byfjorden går via renseanlegg. Vannforsyning Drikkevann leveres fra 5 store og 2 små permanente vannverk, i tillegg er det 3 reservevannverk. Vannledningsnettet utgjør 890 km ledninger, og de eldste ledningene er mer enn 100 år. En del av ledningsnettet er dårlig, noe som fører til lekkasjer og bruddsituasjoner. Ca 35 % av vannet går tapt i lekkasjer. Utbruddet av giardia høsten 2004 har ført til økt fokus på hygieniske barrierer mot parasitter i tillegg til bakterier. Det lages halvårlige rapporter til politisk nivå for oppfølging av giardiaanbefalingene. Siste rapport blir levert sommeren For Espeland vannverk startes arbeidet med påbygging av dam og installasjon av minikraftverk. Avløpshåndtering Det er 6 hovedavløpsrenseanlegg og 14 mindre renseanlegg. Nye avløpsbestemmelser i forurensningsforskriften basert på EUs avløpsdirektiv trådte i kraft fra januar Hovedplanen viser en strategi for hvordan man skal oppnå disse utslippskravene. Det legges opp til en oppgradering av de store renseanleggene i henhold til forurensningsforskriften. Dette gjelder Holen, Ytre Sandviken, Kverneviken, Garnes og Flesland avløpsrenseanlegg. Ferdigstillelse er planlagt til Avløpsanleggene i Bergen består av 1160 km avløpsledninger, inkludert overvannsledninger. En stor andel av ledningsnettet er gammelt og preget av forfall. Det foreligger tiltaksplaner for fornying av ledninger i nedbørfeltet til prioriterte vassdrag. I tilknytning til fornying av avløpsnettet investeres det i nye overvannsledninger for å avlaste regnvann fra avløpsnettet. Utfordringene fremover er beskrevet i hovedplanene for hhv. vannforsyning og avløp og vannmiljø og er knyttet til: 138

21 å levere en hygienisk sikker drikkevannskvalitet med god forsyningsstabilitet, oppgradering av avløpsrenseanleggene for å tilfredsstille rensekravene i ny avløpsdel av forurensningsforskriften, å levere en bedre tjenestekvalitet og god effektivitet gjennom å ta vare på og videreutvikle eksisterende VA-infrastruktur gjennom vedlikehold og fornyelse av nett og anlegg, at vannkvaliteten i våre sjøområder og vassdrag skal være i samsvar med brukerkrav, at vannforbruket skal reduseres ved lekkasjesøking og utbedring av offentlige og private ledninger, å bedre kundehåndtering og informasjon. Mål for 2008 Publikum skal være fornøyde med standarden på tjenestene som leveres og den behandling de får. Det skal ytes god service ved rask og korrekt besvarelse av henvendelser innenfor gitte frister. Abonnenter skal forsynes fra vannverk med hygienisk sikker vannkvalitet og god bruksmessig vannkvalitet (PH og farge) iht. drikkevannsforskriften. Redusere mengden vann som går tapt pga. lekkasjer. Totalt årlig vannforbruk skal reduseres til 41 mill. m 3. (Vannforbruket i 2006 var 42,6 mill. m 3.) Fornying av 5,3 km vannledninger som tilsvarer 0,6 % av kommunens vannledninger. (I 2006 ble 5,7 km fornyet.) Alle offentlige badeplasser skal ha badevannskvalitet. (I 2006 hadde 18 av 20 utvalgte badeplasser badevannskvalitet.) Fornying av 9 km avløpsnett som tilsvarer ca 1 % av det offentlige spillvannsnettet. (I 2006 ble 10,5 km fornyet.) Miljøgifter skal fjernes ved kilden, dvs. før kommunalt ledningsnett. 5 bedrifter skal undersøkes og følges opp. Nye krav til avløpsrensing gjelder fra Prosjektering av oppgradering av de store renseanleggene skal være i gang. Utarbeide foreløpig sluttrapport etter Giardia-utbruddet. Delta i forsøksprosjekt for oppfølging av langtidssyke etter Giardia. 139