Intern korrespondanse

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Intern korrespondanse Saksnr.: Saksbehandler: SIDS Emnekode: BBY-12 Til: Bystyrets kontor Kopi BLED Fra: Byråd Lisbeth Iversen Dato: 16. september 2010 Tilleggsopplysninger til KMBYsak 431. Rapportering fra Byrådsavdeling for byutvikling, klima og næring pr. 1. tertial 2010 Det kan gis følgende utfyllende kommentarer ift. nøkkeltallsrapporteringen fra virksomhetene i Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø (BBKM) pr. 1. tertial 2010: Byråden presiserer at denne utdypingen går ut over den avtalte rapporteringen. Bolig: Måltabellen ser slik ut med erfaringstall fra tidligere år: Resultat t.10 Husstander i boligkø Ventetider for husstander med barn 12 mnd. (mål 60 % tildelt innen 12 mnd.) 81 % 66 % 58 % 100 % Antall ordinære utleieboliger (inkl ikke-kommunalt eide utleieboliger) Kommunal bostøtte, antall husstander Tildelt kommunal bostøtte (1), mill. kr 42,1 38,8 37,8 12,0 Antall husstander godkjent for startlån Andel startlån til søkere under 36 år 55 % 52 % 50 % 55 % Sum startlån tildelt (mill. kr) Kommunale investeringstilskudd. Antall (2) Investeringstilskudd, sum (mill kr) 24 27,2 27,2 6,9 Kommunal garantier, antall Kommunale garantier, sum (mill kr.) 13,3 6,8 5,1 2,0 Statlig bostøtte (tot innvilget, mill kr.) (3) 10,0 12,3 14,5 (4) Mottakere (3) (4) Trekk til Bergen kommune (mill kr.) (3) 6,0 6,1 6,5 (4) (1) Nettotall (2) Etableringstilskudd (3) Alle tall i snitt pr. mnd. (4) Snitt-tall pr. måned måles først etter 6 mnd., tall vil dermed først foreligge i rapporteringen pr. 2. tertial 2010

2 Statlig bostøtte: Som det fremgår har den statlige bostøtteordningen gjennom mange år hatt en positiv utvikling og en jevn økning både av godkjente mottakere og kommunal refusjon. En fikk en relativt større økning etter omleggingen i juli 2007, men dette førte verken til så stort antall bostøttemottakere eller så stor reduksjon i andre sosiale ytelser som departementet forutsatte, da disse mottakerne i all vesentlighet allerede var inne i ordningen.1/3 av finansieringen av endringen fra juli 2009 er løst ved nedtrekk i rammeoverføringen fra staten. Dette har ikke slått gunstig ut og kommunenes finansieringsbidrag skal nå utredes. Bergen kommune er i den sammenheng blitt bedt av KS til å delta i dette arbeidet. Andel under 36 som finansieres med Startlån: Denne andelen har vært synkende i flere år. Forklaringen er sammensatt: Kostnadsnivået på boligmarkedet. Selv om startlånsordningen er gunstig må husstanden likevel ha betjeningsevne. Yngre husstander har som regel lavere inntekt. Videre er utviklingen at ungdom er lenger i utdanningssituasjon, flytter oftere og etablerer seg av denne grunn seinere i egen eiet bolig. Endringer i retningslinjene for Startlånet åpner for flere typer refinansiering, særlig ifm samlivsbrudd i barnefamilier. Slike situasjoner inntreffer naturlig nok oftest seinere i livet. Dette har blitt en økende andel av finansieringssakene og er for øvrig ofte tyngre og omfattende saker. Fokuset på å motvirke bostedsløshet og prosjektet for å forebygge tvangssalg. Som over har de fleste av disse husstandene vært i eierposisjon i noen år og er følgelig også seinere i livsfasen. Startlånsordningen skal ikke være en konkurrent til de ordinære kredittinstitusjonene. I økonomisk gunstige tider med lave renter og få utlånsrestriksjoner vil det ordinære kredittmarkedet kunne betjene også yngre husstander med svak økonomi. Det blir derfor interessant å se om de statlige restriksjonene på bankenes utlånsvirksomhet vil føre flere husstander over på startlånsordningen. Boligetaten informerer løpende gjennom året gjennom kommunens egne utgivelser, gjennom boligbyggelagenes medlemsblader, via beboerbladet til BBB, annonser i dagspressen og ellers ved leilighet i dagspressens eiendomsbilag med temanummer el. Videre har en, ca. hvert annet år, hatt større informasjonskampanjer sammen med Husbanken hvor en går betydelig bredere ut både i presse, etermediene og kino. Under den siste store kampanjen vinteren 2009 samarbeidet en i tillegg direkte med Samskipnaden i Bergen for å treffe denne unge målgruppen direkte uten at en kan si at dette førte til større etterspørsel fra målgruppen. Det må erkjennes at Bergensmodellen nok er en løsning som først og fremst oppfattes som gunstig av utbyggere/entrepenører dersom det ordinære markedet er svakt. De juridiske aspektene ved samarbeidsmodellen, i lys av lov om offentlige anskaffelser, vil bli avklart i løpet av høsten. Byantikvaren: De fredete bodene i Sandviken er fylkeskommunens ansvar etter tilbakeføringen av forvaltningsansvaret i Bodene er tema ifm. sikringsprosjektet, som avsluttes høsten Dette prosjektet ligger ikke under Byantikvaren. Byantikvaren har ansvar for et verdiskapingsprosjekt i Sandviken, som avsluttes ved det kommende årsskiftet. Dette prosjektet har ikke spesiell fokus på sjøbodene. Det legges frem egen sak om dette høsten av 5

3 Byggesak: Etat for byggesak og private planer er også omfattet av stillingsstoppen, i den forstand at det må søkes om dispensasjon for å lyse ut stillinger. Etaten har fått slike dispensasjoner i høst både på plan- og byggesakssiden, og er i avslutningsfasen av tilsettingsprosessene. Når det gjelder byggesakene, "sliter" etaten ikke med gamle saker lenger, og har ikke mer enn en håndfull av disse. Nøkkeltallsrapporten problematiserer heller ikke dette forholdet. Rapporterte nøkkeltall for 2009 og 1. tertial 2010 viser at etaten så å si uten unntak holder de lovbestemte fristene i byggesakene. I tillegg var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for alle byggesaker (også de uten lovbestemt frist) på 47 dager i 2009 og 46 dager i første tertial I 2008 var tilsvarende tall 68 dager. Samlet saksbehandlingtid for plansaker gikk ned fra 105 uker i 2009 til 82 uker i 1. tertial Dette omfatter både kommunens og forslagsstillers tid, samt politisk behandling. Grønn etat: I rapporteringen er nedlagte gårder det samme som gårdsbruk hvor det ikke lenger søkes produksjonstilskudd. Det kan derfor være en viss usikkerhet knyttet til tallene. Nedlagte gårdsbruk etter denne definisjonen er som følger (oppdatert p.t., reduksjon på 6 enheter): Hitland i Åsane. Driver fortsatt gårdsbasert serveringsvirksomhet med Hitland gjestegård. Sandsli i Ytrebygda eiendommen er omregulert til boligformål. Straume i Ytrebygda eiendommen er omregulert til boligformål. Vågsbø i Fana ukjent årsak. Milde i Fana ukjent årsak. Fortun i Fana (Bahus) ukjent årsak. Plan og geodata: Status for de nevnte 13 plansakene er i dag som følger: Plannavn Plantype Kommentar Ulset Vest bolig Vedtatt av bystyret mai 2010 Møllendal øst transformasjon Vedtatt av bystyret juni 2010 Møllendal vest transformasjon Forsinket pga. vegutredning, kommer neste år Herøy Fremmet for behandling i KMBY og bystyre etter mekling. Tilleggsnotat under utarbeidelse Steingardsvikane Lyreneset Vedtatt av bystyret juni 2010 Haukås våtmarkspark Steinsvikneset Disse planene er litt usikre pga. Tangavika behov for nye høringer, mulig til Bønesholmen for politisk behandling; 1. tertial 2011 Grimstadneset Søreide Skole + sentrumsområde Smøråsvegen, øvre del Veg + bolig Etaten vurderer nå om det er 3 av 5

4 behov for ny høring Samferdsel: Merforbruket på veivedlikehold (vinter) blir forsøkt kompensert på områder som ikke påvirker trafikksikkerheten. Vinterveiholdet har ingen innvirkning på utbygging av sykkelveier. Broen over Damsgårdssundet er fullt finansiert i økonomiplanen. Det arbeides med utbyggingsavtaler som vil gi delfinansiering av broen. Det arbeides også med endelig avklaring hva gjelder erverv av grunn. Ekspropriasjonsvedtak er fattet av byrådet. Strandkaien: Graveklubben er ferdig med sitt arbeid for 1. etappe, iht. plan (ferdigstilt ). Byråden kan ikke svare for fremdriften til Statens vegvesen. Bossug bygges ut av selskapet BossNett AS, som er et datterselskap av BIR AS. Samferdselsetaten har ingen befatning med bossnettutbyggingen, annet enn at etaten samarbeider med BossNett og en rekke andre aktører gjennom graveklubben. Status for virksomheten i aksjeselskaper som BIR er ikke en del av nøkkeltallsrapporteringen fra BBKM til KMBY. Status for utbyggingen vil bli referert i bystyresaker som omhandler BIR og/eller BossNett. VA: Muligheten av å legge tilrette for et mobilt UV-anlegg som kan brukes på Storavatnet og andre steder har vært drøftet i beredskapssammenheng. For at Storavatnet skal inngå som en "normal" reservekilde vil det være behov for flere tiltak, herunder sikring av nedbørfelt. Gjennomføring av slike tiltak ligger ikke inne i dagens planer. For å øke magasinreservene og dermed sikkerheten i vannforsyningen arbeider VA-etaten med å forberede påbygging av dammen i Svartavatnet i Gullfjellet, slik at denne skal stå ferdig i Dette tiltaket vil øke magasinreservene med en vannmengde tilsvarende 50 døgns forbruk for hele Bergen, og på den måten sette oss i mye bedre stand til å håndtere langvarige frost/tørkeperioder. Parallelt har det gjennom flere år vært jobbet aktivt med lekkasjesøking og reduksjon av lekkasjer fra vannledningsnettet (både offentlig og privat ledningsnett). Dette arbeidet gir nå gode resultater, slik at prognosene for vannforbruket i 2010 tilsier at envil komme under 40 mill m 3 pr år. Dette er det laveste vannforbruket i Bergen på 40 år. Redusert vannforbruk medfører at magasinene har vann for en tilsvarende lengre periode. Det er riktig at etaten ligger noe etter på ledningsfornyelse pga. den spesielle vinteren i år. Vinter og kulde gjorde det vanskelig å starte opp en god del arbeider før etter påske. I løpet av høsten vil VA-etaten ha stor aktivitet på ledningsfornyelse, med sikte på at årsmålet vil bli oppfylt. I den sammenheng nevnes også at VA-etaten har hatt en vesentlig større ledningsfornyelse på avløpsnettet enn våre mål de siste 2 3 år. Dette har medført at Bergen ligger blant de kommuner som har høyest ledningsfornyelse i landet spesielt på avløpsnettet. Det presiseres videre at målene for ledningsfornyelse ligger fast, og at dette ligger til grunn for VA-etatens langsiktige budsjettering Bergen brannvesen hører ikke inn under byråd for byutvikling, klima og miljø, og status må evt. rapporteres fra byrådsleders avdeling. Samferdsel var en del av byrådsavdelingen frem til 23. juni 2010, og dermed er status for Samferdselsetaten rapportert fra byråd for byutvikling, klima og miljø pr. 1. tertial. Fra og med 2. tertial må tilsvarende rapportering avlegges fra Byrådsavdeling for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel. Lisbeth Iversen 4 av 5

5 Byråd for byutvikling, klima og miljø 5 av 5