Byrådssak 341/10. Dato: 7. mai Byrådet. Klima- og energihandlingsplan BBY

Transkript

1 Dato: 7. mai 2010 Byrådssak 341/10 Byrådet Klima- og energihandlingsplan ESOR BBY Hva saken gjelder: I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel fattet Bystyret i 2007 vedtak om at det skal utarbeides en klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune (sak 162/07). Planen skal vise hvordan Bergen kommune, kommunens innbyggere og næringsliv kan redusere energibruk og klimagassutslipp fra mobile og stasjonære kilder samt hvordan man kan fremme bruk av miljøvennlige energiløsninger i nye og eksisterende bygg. Den skal synliggjøre sammenheng mellom arealpolitikk og utbyggingsmønster på den ene siden, og utslipp, energibruk og klimapåvirkning på den andre. Spesifikt ble det etterspurt at handlingsplanen skulle sette konkrete mål for klimagassutslipp og energibruk og vise hvordan Bergen kan oppnå 50 prosent mindre utslipp av klimagasser i perioden I tillegg ønsker Bergen kommune at energi- og klimahandlingsplanen skal vise hva som skal til for å få Bergen klimanøytral i Bergen kommune skal gå foran og sørge for at Bergensregionen fremstår som en region som tar klimautfordringene på alvor. Kommunen har på mange områder vært offensiv i møtet med klimautfordringene. Bergen var den første kommunen i landet som utarbeidet egen klimaplan. Fra 2008 er arbeidet med klima, miljø og energi koordinert av Byrådsavdeling for Byutvikling, Klima og Miljø. Bergen kommune har gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse for et bredt spekter av hendelser, analysen er unik i nasjonal sammenheng. Kommunen har således svært god kunnskap om risikoen for flom, kraftig vind, høy vannstand, store bølger, ekstreme nedbørsmengder og rasfare som følge av ekstremvær og klimaendringer. Kunnskapen skal brukes til å redusere mulighetene for og konsekvensene av ulykker og katastrofer. Kunnskapen er viktig i bl a byplanlegging og byggesaksbehandling. Disse elementene har gjort at det er stort engasjement i byen om hva vi som bysamfunn kan gjøre med klimautfordringene. Vinteren 2010 har det vært gjort et grundig arbeid både med å videreutvikle risiko- og sårbarhetsanalysen, utarbeide forslag til ny klima- og energihandlingsplan, arbeide med strakstiltak for luftkvaliteten i Bergen samt utarbeide status for arbeidet med de langsiktige 1

2 tiltakene i handlingsplanen for bedre luft i Bergen. Det er viktig at alle omtalte planer og prosesser ses i sammenheng. Prosessen I utarbeidelse av klima- og energihandlingsplanen ble det lagt stor vekt på at relevante aktører innenfor kommunale etater, kommunale selskaper, fylkeskommune, stat og ideelle organisasjoner var med i utarbeidelsen av planen. Disse ble invitert til en prosess for å definere tiltak for å oppnå de klima- og energimålene som var satt. Byrådet vedtok 30.september 2009 at forslaget til ny klima- og energihandlingsplan skulle sendes på høring og at det skulle avholdes et høringsmøte. I forbindelse med at planen ble sendt på høring ble det avholdt høringsmøte 25.november. Etter høringen er planen noe bearbeidet, dette gjelder særlig tiltakene innen stasjonær energi, der det foreslås en tydeligere satsing på passivhus samtidig som det understrekes at strategien vedrørende videre utbygging av fjernvarme skal videreføres. Høringsinnspillene med kommentarer er oppsummert i et notat som vedlegges saken. Tidshorisont Planen beskriver et forslag til handlingsprogram frem til år Det foreslås at planen rulleres hvert annet år ved at det gis en oppdatering av status. Handlingsprogrammet på kort sikt, fram til 2014, samsvarer med handlingsprogrammet for Framtidens byer, som ble behandlet av Bystyret i juni Handlingsprogrammet på lang sikt for å nå målene i 2030 samsvarer med handlingsforslag i andre kommunale planer innen arealbruk, transport, arbeidet med luftkvalitet osv. Byrådets vurdering Innen 2020 skal de norske utslippene av klimagasser reduseres med 15 til 17 millioner tonn. Etatsgruppen Klimakur 2020, ledet av Klima- og forurensningsdirektoratet, har vurdert virkemidler og tiltak for å oppfylle dette klimamålet. Utredningen ble lagt fram og sendt på høring i februar Byråden har i brev til Miljøverndepartementet påpekt at saken også burde ha vært på høring hos kommunene, da utredningen er viktig for kommunenes arbeid med klima- og energihandlingsplaner og for arbeidet i Fremtidens byer. Forslaget til klima- og energihandlingsplan som her legges frem beskriver en rekke konkrete prosjekter og aktiviteter som skal gjennomføres fra nå og fremover mot Frem til 2014 vil arbeidet med oppfølging av Klima- og energihandlingsplanen finne sted ved å gjennomføre arbeidet med Fremtidens byer 1. I dette nasjonale programmet er Bergen en av 13 deltakende byer. Fremtidens byer er et program for kommunikasjon, samarbeid og gjennomføring av konkrete prosjekter. Bergen bystyre behandlet saken om Fremtidens byer i møtet , sak , og fattet følgende vedtak: 1 2

3 "Bystyret gir sin tilslutning til "Handlingsprogram for Framtidens byer" med innsatsområdene: areal og transport stasjonær energi forbruksmønster og avfall tilpasning til klimaendringer ut fra formål å se igangværende eller planlagte prosjekter i en klimapolitisk sammenheng". Arbeidet med Fremtidens byer finansieres i stor grad via ordinære årlige budsjettprosesser, Bergensprogrammet med mer. Den foreslåtte handlingsplanen er offensiv, konkret og målrettet, og beskriver tiltak som skal gjennomføres for å nå målene om reduserte klimagassutslipp og god luftkvalitet. Viktige politikkområder som omtales i planen er videre utbygging av Bybanen koblet mot strategi for klima- og miljøvennlig byutvikling tiltak for luftkvalitet, herunder arbeidet med implementering av lavutslippssone og elektrifisering av havnen bygging av biogassanlegg Til arbeidet med klima-, energi- og miljøtiltak må det søkes bistand til finansiering fra staten, eksempelvis via ordninger som Enova, Transnova, Husbanken, Klima- og Forurensningsdirektoratet m fl. Vedr Bergensprogrammet er Stortingskomiteen i ferd med å gi innstilling til Stortinget om videreføring, innstillingen skal overleveres Stortinget og behandles i juni. Statlig tilrettelegging og insentiver er av stor betydning for å bidra til økt klimainnsats fra kommunene. Dette er særlig aktuelt i forbindelse med fornying av bilparken og ved krav til energi i nye boliger og ved rehabilitering. Kommunen søker slik støtte allerede. Følgende eksempler kan nevnes: Bergen deltar i MARE, et treårig Interreg IVB - prosjekt. Kommunens samlede budsjett for prosjektet i de tre årene er på kr 10 mill. Av dette finansieres kr 3 mill fra EU og kr 1 mill fra staten og fylkeskommunen. I prosjektet arbeides det med klimatilpasning i forhold til flom og havnivåstigning, bl a er forskningsprosjektet om havnivåstigning en del av dette prosjektet. Rydding i Byfjorden - toårig prosjekt, budsjett kr 18 mill, av dette finansierer Bergen kommune kr 7 mill, staten kr 10 mill og Innovasjon Norge kr 1 mill. Klima- og energihandlingsplanen har lang tidshorisont. Handlingsplanen kan derfor ikke i detalj avklare finansieringen av alle tiltakene, som bl.a. vil avhenge av Bergen kommunes økonomiske utvikling over en rekke år. Videre vil en del tiltak kunne finansieres av eksterne midler, en del tiltak vil inngå i ordinært arbeid i virksomhetene uten tilførsel av egne midler, mens andre tiltak kun kan realiseres gjennom nye budsjettbevilgninger. Det konkrete ambisjonsnivået for tiltakene må derfor avklares gjennom den årlige rulleringen av budsjett og økonomiplan. 3

4 Eksempelvis er investeringskostnaden for bygging av biogassanlegget basert på erfaringstall for tilsvarende anlegg kalkulert til 100 mill. kr. I tillegg kommer tilretteleggingskostnader. Anlegget finansieres av gebyrmidler. På inntektssiden er mye avhengig av fremtidig avgiftsog støttepolitikk. Avgiftsreduksjon for "grønn" energi som biogass vil gjøre den attraktiv i forhold til fossilt drivstoff. Saken om biogassanlegg ble behandlet av Bystyret 22.mars Det gjøres årlig betydelige investeringer på klima- og energihandlingsplanens områder bl a ved utbygging av fjernvarmeanlegg, utvikling av grøntområder og bygging av ny infrastruktur for samferdsel, parkering, sykling, oppgradering av ledningsnett osv. I juni 2007 vedtok Bystyret at det skulle etableres et klimafond. I den nye klima- og energihandlingsplanen foreslås det opprettet et klima-, miljø- og energifond som må tilføres midler. Byrådet foreslår at nytt klima-, energi- og miljøfond etableres ved omdanning av eksisterende klimafond, og at fondet årlig fom 2012 forsterkes med ekstra midler. Fondet skal både kunne brukes til investeringer, tilskuddsmidler mm som reduserer utslipp av klimagasser og bidrar til god luftkvalitet. Byrådet foreslår at klima-, miljø og energifondet i første omgang tilføres midlene som inngår i vrakpantordningen og at det i tillegg tilføres kr 5 mill fra innkrevingen av piggdekkgebyr. Vrakpantordningen kan således videreføres i regi av det nye fondet, samtidig som det kan vurderes andre støtteordninger og tiltak som bidrar til å nå målene i den nye planen. Det foreslås videre at Bergen kommune sammen med Hordaland Fylkeskommune gjennom de økte driftsmidlene bl a kan lånefinansiere og forskuttere investeringer i prosjektet Landstrøm i Bergen havn, som har en estimert kostnadsramme på 100 mill kr, for på denne måten å komme i gang med en realisering så raskt nødvendige forhold er avklart. Kommunen og fylkeskommunen har i tillegg søkt Enova, Transnova og NOX-fondet om støtte til dette prosjektet. Videre vil byråden foreslå at fondet fra 2013 tilføres 10 mill kr i årlige investeringsmidler ved å omdisponere 10 mill kr av de årlige områdemidlene på 20 mill kr som er lagt inn i budsjettet fra Byrådet vil arbeide for å søke nye områdemidler fra den statlige ordningen. Videre vil Byrådet søke statlig støtte og søke å tilføre ytterligere midler gjennom de årlige budsjettene slik at Bergen kan nå målene som klima- og energihandlingsplanen legger opp til. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Det vises til vedtaket i Byrådssak 162/07 og KMBY om at det skal utarbeides en ny klimaog energihandlingsplan for Bergen. 4

5 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret gir sin tilslutning til 1. Klima- og energihandlingsplan for Bergen med innsatsområdene: areal og transport stasjonær energi forbruksmønster og avfall tilpasning til klimaendringer 2. Planen legger til grunn at igangsatte og planlagte prosjekter i kommunen skal sees i en klimapolitisk sammenheng, og at det skal være konsistens mellom klima- og energihandlingsplanen og øvrige kommunale planer som utarbeides innen arealbruk, transport, energi, forbruksmønster og avfall. 3. Eksisterende klimafond videreutvikles til et klima-, miljø- og energifond. Monica Mæland Byrådsleder Lisbeth Iversen Byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: 1. Klima og energihandlingsplan for Bergen 2. Byrådssak 1314/09 3. Oppsummering av høringsuttalelser 5

6 Saksutredning: Bergen kommunes første klimahandlingsplan ble vedtatt av Bystyret allerede 28.februar 2000 med mål om å minske klimagassutslipp med 30 prosent og CO 2 -utslipp med 20 prosent, fra 1991 fram til I 2002 ble det utarbeidet en rapport om status for klimagassutslipp i Bergen for perioden Rapporten bygget på de nyeste offisielle tall fra Statistisk Sentralbyrå. Resultatet viste at de samlede klimagassutslipp i Bergen hadde økt med 7 prosent fra Dette tilsvarer 34 prosent høyere utslipp enn målsettingen gitt i klimahandlingsplanen. Oppfølging av klimahandlingsplan ble vedtatt av Bystyret i Her ble det gjort en gjennomgang av status for tiltakene knyttet til Klimahandlingsplanen fra Bystyret fattet da følgende vedtak: Rapport Oppfølging av Klimahandlingsplan for Bergen, 17. desember 2004 tas til etterretning. Utslipp av klimagass i Bergen skal reduseres med tre prosent fram til med 1990 som utgangspunkt. Dette legges til grunn som ny lokal klimagassmålsetning. For å synliggjøre utviklingen, legges mengden utslipp av klimagass til grunn som indikator. Klimahandlingsplan for Bergen med bystyrets vedtak februar 2000 videreføres og implementeres i arbeidet med kommuneplan som redegjort for i denne saken. Bergen kommune tar initiativ til et regionalt samarbeid for å redusere klimagasser. Lokale og nasjonale instanser innen forskning og utvikling i relevante fagfelt, involveres sterkere i det videre arbeidet. Bruk av fyringsolje medfører store utslipp av klimagasser. Ved en overgang til bruk av fossilgass oppnås ikke en tilstrekkelig reduksjon i utslippene. Utfasing av oljefyring i kommunale bygg må derfor skje ved en overgang til bioenergi. Det må være en målsetting å få opprettet en kommunal panteordning for fyringsovner. Vedtaket er fulgt opp i form av en rekke ulike tiltak. I 2007 ble miljø og energi implementert i kommuneplanens arealdel og vedtatt i bystyret (sak 162/0). Reduksjon i utslipp av klimagasser og i energibruk er dermed innarbeidet som et grunnlag for kommunens areal- og transportpolitikk. Det ble i forbindelse med dette gjort vedtak om å utarbeide en ny klima- og energihandlingsplan for Bergen. Forslaget til ny klima- og energihandlingsplan er konsistent med føringene i kommuneplanens arealdel. Forslaget til ny klima- og energihandlingsplan inneholder følgende hovedpunkter Status Strategier og mål Temaområdene Mobilt energibruk og klimautslipp Stasjonær energibruk Forbruk og avfall Tiltak, effekter og kostnader knyttet til de ulike tiltakene, scenarier om hvordan bli klimanøytral by innen 2030 Klimatilpasning 6

7 Innspill fra høringsrunden Det har kommet en del innspill til klima- og energihandlingsplanen. I vedlegg 3 til saken er disse oppsummert, med en vurdering i forhold til relevans for klima- og energihandlingsplanen. Forslaget til ny klima- og energihandlingsplan omhandler konkrete utslipp i Bergen kommune, og tar ikke opp problemstillinger vedr indirekte utslipp som oppstår ved kjøp av varer produsert andre steder. 7