Økonomiutdanningene i Trondheim

Transkript

1 VEDLEGG 1: Spørreundersøkelse Økonomiutdanningene i Trondheim En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge Februar 2009

2 KONKLUSJONER Kandidatundersøkelsen Kandidatene som er utdannet ved de tre økonomiutdanningene i Trondheim er fornøyd med sin utdanning og er etter kort tid veltilpasset i arbeidsmarkedet. Kandidatene har fått jobb i en rekke ulike sektorer og bransjer, og er i meget stor grad sysselsatt i høystatusyrker. Kandidatene opplever selv at de er meget konkurransedyktige sammenlignet med kandidater fra andre økonomiutdanninger i Norge. Kandidatene opplever at arbeidsgivere generelt har for liten kjennskap til innholdet i utdanningen. Kandidatene har inntrykk av at økonomiutdanningene i Trondheim har god kvalitet sammenlignet med andre utdanningssteder, og fremhever en rekke sterke sider ved utdanningen sin, blant annet god analytisk tilnærming, bred metodeopplæring, stor faglig bredde og godt matematisk grunnlag. Kandidatene ønsker imidlertid fokus på samarbeid med næringslivet og større grad av valgmuligheter i studiene. En stor andel av kandidatene har allerede planer om etterog videreutdanning, noe som tyder på ambisiøse kandidater og strategisk mulighet for et utdanningsmessig ettermarked for de tre utdanningsinstitusjonene. Lederundersøkelsen Lederne i regionen har god kjennskap til og erfaring med kandidater fra TØH, men begrenset kjennskap til og erfaring med kandidater fra Ind. øk. og ISØ. Lederne har svært godt inntrykk av kompetansen til kandidater fra Ind. øk., meget godt inntrykk av kompetansen til TØH-kandidatene og godt inntrykk av ISØ-kandidatene. Lederne har imidlertid best inntrykk av kompetansen til kandidater fra NHH. Undersøkelsen viser at både kandidater fra TØH og Ind. øk. ved NTNU i relativt stor grad blir vurdert å ha kompetanse som kreves innenfor ledernes virksomhet. På spørsmål om det er kompetanse/ferdigheter lederne savner hos nyutdannede kandidater finner vi at det først og fremst er praktisk erfaring som blir nevnt. Videre blir bransjekunnskap, kommunikasjonsferdigheter og lederkompetanse nevnt av en betydelig andel. Alle de tre økonomiutdanningene i Trondheim har et godt omdømme sett med lederne i næringslivet i regionens øyne. Etterspørselen etter økonomer i det regionale næringslivet vil være stor de kommende årene. 43 prosent av lederne sier de har behov for å ansette flere økonomer de neste par årene. Lederne i regionen fokuserer på følgende forbedringspunkter når det gjelder økonomisk kompetanse og lederferdigheter: Mer praktisk utdannelse, mer næringslivsorientert, samordning mellom utdanningene, prosjektoppgaver, tverrfaglighet, mer fokus på etikk og samfunnsansvar, generell forretningsforståelse, organisasjonsforståelse, innovasjon, kreativitet, samhandling og endringskompetanse og menneskekunnskap i form av blant annet ledelse, atferd, motivasjon, kommunikasjon og strategiutvikling. 2

3 Innhold Innledning... 4 Om rapporten... 5 KANDIDATUNDERSØKELSEN... 6 Beskrivelse av utvalget... 6 Hovedfunn... 9 Hvor godt samsvarer nåværende stilling med utdanningsnivå? Hva ønskes vektlagt i utdanningen? Vurdering av egen utdanning (økonomiutdanning) Kjenner arbeidsgivere innholdet i utdanningen? Oppfattes utdanningen som konkurransedyktig? Inntrykk av kvalitet på ulike økonomiutdanninger Planer om etter- eller videreutdanning LEDERUNDERSØKELSEN Metode og svarprosent Feilmarginer og statistiske mål Beskrivelse av utvalget Hovedfunn Kjennskap Kompetanse Omdømme Rekruttering Hvordan forbedre utdanningene innen økonomi og ledelse i Trondheim?

4 Innledning Denne rapporten viser resultater fra to spørreundersøkelser gjennomført av Sentio Research Norge AS på oppdrag fra TØH, NTNU og Næringsforeningen i Trondheim (NiT). Det er gjennomført en kandidatundersøkelse og en regional undersøkelse rettet mot ledere i næringsliv og offentlig sektor. De to konkrete spørreundersøkelsene denne rapporten baserer seg på kom i stand etter initiativ fra Næringsforeningen i Trondheim, og er gjennomført som et samarbeid mellom Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, NTNU, ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Institutt for samfunnsøkonomi og Trondheim Økonomiske Høgskole/Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Jan M. Øverli ved NTNU har vært prosjektleder. Andre kontaktpersoner har vært Øystein Moen ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Torberg Falch ved Institutt for samfunnsøkonomi og Ove Gustafsson ved HiST/TØH. Målet med den foreliggende kandidatundersøkelsen har vært å kartlegge og få kunnskap om hvordan tidligere økonomistudenter vurderer kvaliteten på økonomiutdanningene i Trondheim sett i forhold til deres erfaringer fra arbeidslivet og finne forbedringsområder for dagens økonomiutdanninger. Målet med næringslivsundersøkelsen har vært å kartlegge næringslivets og offentlig sektors syn på kandidater fra økonomiutdanningene i Trondheim, erfaringer med kandidatene, syn på økonomiutdanningsmiljøet, fremtidig behov for økonomer og vurdering av behov for styrking av økonomiutdanningsmiljøet. Fakta om samarbeidsprosjektet mellom NiT, NTNU og HiST Mandat for mulighetsstudien Med utgangspunkt i eksisterende fagmiljøene ved NTNU og HiST skal mulighetsstudien foreslå tiltak for å utvikle Nordens beste utdanningstilbud innen økonomi og ledelse i Trondheim. Mål for utdanningen Være internasjonalt synlig og ledende i Norden innen utvalgte deler av fagene økonomi og ledelse i Trondheim. Delmål for utdanningen Identifisere næringslivets/arbeidslivets fremtidige behov, med vekt på utfordringer i Midt- Norge. Styrke samhandlingen mellom fagmiljøene, næringslivet og arbeidslivet. Rekruttere de beste studenter og vitenskapelig ansatte. Være ledende på utdanning og forskning innen utvalgte områder. Oppnå en mer effektiv og målrettet ressursanvendelse. Etablere flere nasjonale studie- og forskningsprogrammer Være en sentral premissleverandør i den nasjonale debatt. Utnytte synergipotensialet og skape nye muligheter. 4

5 Om rapporten Vi vil først presentere resultatene for kandidatundersøkelsen, så vil vi ta for oss resultatene fra undersøkelsen rettet mot ledere i regionen. Resultatene i rapporten er oppgitt i prosent eller som gjennomsnittlig skåre på en skala fra 0 til 100. De gjennomsnittlige skårene blir brukt ved spørsmål hvor respondentene har avgitt svar på en fempunkts svarskala, hvor 1 tilsvarer svært liten kjennskap, svært dårlig inntrykk osv. og 5 tilsvarer svært stor kjennskap, svært godt inntrykk osv. Denne skalaen er i ettertid omkodet til en standardisert skala fra 0 ( svært liten kjennskap, svært dårlig inntrykk) til 100 ( svært stor kjennskap, svært godt inntrykk ). Skåren på skalaene viser gjennomsnittet av hva respondentene har svart på spørsmålet. Ved analyser mot bakgrunnsvariablene er det kun signifikante forskjeller som blir kommentert. Det vil si forskjeller vi med 95 prosent sikkerhet kan si ikke skyldes tilfeldigheter. Samtlige frekvensfordelinger og kryssanalyser av gjennomsnitt mot bakgrunnsvariabler finnes i vedleggene til rapporten. Det er utarbeidet to vedlegg, ett for hver av de to undersøkelsene. Vedleggene inneholder detaljert informasjon om svar og signifikanstesting av forskjeller. 5

6 KANDIDATUNDERSØKELSEN Kandidatundersøkelsen har som formål å kartlegge tidligere kandidaters vurdering av utdanningene ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, institutt for samfunnsøkonomi, samt Trondheims økonomiske høgskole. Sentrale problemstillinger er hvordan kandidatene opplevde studiet, hva de synes var bra, hvilke elementer i utdanningen de ønsker mer av og forbedringsområder i utdanningene. Rapporten belyser også hvilket inntrykk man har av kvaliteten på ulike økonomiske utdanninger i Norge. Datainnsamlingen foregikk på web i januar For å øke svarresponsen ble det trukket ut et gavekort på 3000 kr blant dem som svarte innen 14 dager etter at de ble kontaktet. Sentio mottok e- postlister fra Institutt for Samfunnsøkonomi og Trondheim Økonomiske Høgskole og gjennomførte utsendelse og oppfølging av undersøkelsen, mens undersøkelsen rettet mot kandidater fra Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ble gjennomført ved at instituttet sendte en e- posthenvendelse til kandidatene der de kunne benytte en link for å svare på undersøkelsen. Beskrivelse av utvalget I alt 924 invitasjoner ble sendt ut noe som resulterte i 232 svar. Det vil si en samlet svarprosent på 25. Tabell 1 viser svarprosenten fordelt på de ulike utdanningene. Vi ser at det særlig er svar fra Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse som trekker ned den totale svarprosenten. I figur 1 viser vi fordelingen i utvalget etter kandidatenes tilhørighet til studiested. Hovedvekten av kandidatene i utvalget er fra Ind. Øk. Figur 2, 3 og 4 viser hvordan utvalget fordeler seg etter bransje, arbeidserfaring og lederansvar. Utvalget er ellers kjennetegnet av personer som har fast ansettelse (90 prosent) og som arbeider i privat sektor (83 prosent). Kandidater fra ISØ er i større grad enn de andre ansatt i offentlig sektor (32 prosent). 8 prosent av TØH-kandidatene og 4 prosent av Ind. øk.-kandiatene arbeider i offentlig sektor. Svarresponsen er god for ISØ og TØH, men ikke tilfredsstillende for Ind. øk. Vi går likevel ut fra at utvalget er representativt for kandidatene ved de ulike enhetene da vi ikke har grunn til å tro at det er systematiske forskjeller blant hvilke kandidater som har svart. Tabell 1: Svarprosent Antall svar Antall utsendte Svarprosent Kandidater ISØ Kandidater TØH Ind. øk Totalt Undersøkelsen rettet seg mot Master-/hovedfagskandidater fra TØH/HiST som ble uteksaminert i , kandidater ved Ind. øk. som ble uteksaminert de siste fem årene og kandidater uteksaminert fra ISØ i perioden 2000-vår

7 Figur 1: Fordeling av utvalget etter tilhørighet. Prosenter. N= Kandidater ISØ Kandidater TØH Ind.øk. 31 Figur 2: Utvalget fordelt etter bransje. (Kun bransjer med mer enn 10 respondenter er inkludert i tabellen) øvrige er i annet -kategorien. Prosenter Oljeutvinning og bergverksdrift Industri 8 8 Informasjon og kommunikasjon 7 Bank, finans, forsikring og eiendomsdrift 23 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 6 Forretningsmessig tjenesteyting 12 Offentlig administrasjon og forsvar, trygdeord. 5 Undervisning og forskning 7 Annet Kandidatene har fått jobb i en rekke forskjellige bransjer. En stor andel arbeider innen bank, finans, forsikring og eiendomsdrift, men vi finner også kandidatene i oljesektoren, industrien, informasjonsog kommunikasjonsarbeid, undervisning, forretningsmessig tjenesteyting, forskning og faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. Vi finner flere Ind. øk.-kandidater enn andre kandidater i industrien, oljesektoren og forretningsmessig tjenesteyting, og flere ISØ- og TØH-kandidater i undervisning, forskning og bank og finansnæringen. 7

8 Figur 3: Antall år med arbeidserfaring. Prosenter 0-1 år år år 45 Mer enn 5 års erfaring Figur 4: Har du lederansvar? Prosenter 21 Ja Nei 79 Til tross for kandidatenes relativt korte arbeidserfaring, er 2 av 10 kandidater ledere. Det er større andel ledere blant kandidater fra Ind. øk. Nesten 3 av 10 Ind. øk.-kandidater har lederansvar, mot 18 prosent på ISØ og 14 prosent av TØH-kandidatene. 8

9 Hovedfunn Kandidatene fra de ulike utdanningsstedene er veltilpasset i arbeidslivet selv kort tid etter utdanningen er avsluttet. De aller fleste kandidatene er i faste stillinger, og mindre enn 1 prosent er jobbsøker. Kun et fåtall av kandidatene som er sysselsatt er mistilpasset i arbeidslivet, dvs. at de opplever at deres nåværende stilling i liten grad samsvarer med utdanningsnivået. I underkant av 70 prosent av kandidatene opplever at nåværende stilling samsvarer godt med deres utdanningsnivå. Vi finner ingen signifikante forskjeller mellom kandidatene fra ulike studiesteder, men ser tendenser til at dette oppleves i litt større grad blant kandidater fra Ind. Øk. En relativt høy andel av kandidatene har lederstilling, noe som også viser at kandidatene er godt tilpasset i arbeidslivet Kandidatene er i meget stor grad sysselsatt i høystatusyrker, som prosjektleder, analytiker, forsker, konsulent, rådgiver, utreder, business controller, hotellsjef, markedssjef, seniorrevisor, økonomisjef, banksjef, CFO, direktør, direktør for internasjonale operasjoner, business improvement analyst, CRM-sjef, fagsjef konsernutvikling, HMS/KS-sjef, informasjonssjef, logistikksjef, porteføljeforvalter, produksjonsdirektør, produktsjef, investeringsrådgiver m.m. Kandidatene ønsker i størst grad at utdanningen skal legge mer vekt på praktisk bruk av fagene og kontakt med næringslivet. Dette er felles for kandidater fra alle studiestedene. Når kandidatene trekker frem sterke sider ved egen utdanning nevner de ofte den analytiske tilnærmingen, metodeopplæringen og bredde i fagtilbudet. Dette er elementer som generelt går igjen blant kandidater fra både ISØ, TØH og Ind. Øk. Kandidater fra Ind. øk. fremhever imidlertid i noe større grad enn øvrige at utdanningen har gitt dem et godt matematisk grunnlag. Blant svake sider nevnes det ofte at utdanningene har for lite fokus på praktisk erfaring og det ønskes tettere link mellom teori og reelle problemstillinger. Dette er felles for kandidater fra alle tre studiestedene. Kun en fjerdedel av kandidatene opplever i stor grad at arbeidsgivere kjenner til innholdet i utdanningen de har. Vi ser tendenser til at kandidater fra Ind. øk. opplever dette i litt større grad enn øvrige. Det er relativt store forskjeller mellom kandidatene fra de ulike studiestedene i forhold til om de oppfatter egen utdanning som konkurransedyktig. 45 prosent av kandidatene fra Ind. øk. mener i veldig stor grad at utdanningen de har er konkurransedyktig. Kun 12 prosent av kandidatene fra TØH mener det samme om sin utdanning. Ved vurdering av kvalitet på ulike norske økonomiutdanninger, viser svarene at kandidatene selv har best inntrykk av kvaliteten ved Norges Handelshøyskole og Institutt for Industriell økonomi ved NTNU. Disse institusjonene skårer høyest blant kandidatene fra både TØH, ISØ og Ind. øk. Kandidater fra TØH har imidlertid bedre inntrykk av TØH enn øvrige. Tilsvarende mønster finner vi for kandidater fra ISØ når det gjelder inntrykket av ISØ. En stor andel av kandidatene planlegger allerede å ta etter- og videreutdanning i Norge eller i utlandet. 9

10 Hvor godt samsvarer nåværende stilling med utdanningsnivå? Figur 5: Hvor godt samsvarer nåværende stilling med utdanningsnivå. Prosenter ISØ I veldig liten grad TØH I liten grad Til en viss grad I stor grad Ind.øk I veldig stor grad Vet ikke/vil ikke svare Totalt Totalt sett opplever 68 prosent av kandidatene at deres nåværende stilling i stor eller veldig stor grad samsvarer med utdanningsnivået. Vi finner ingen signifikante forskjeller når vi bryter ned på studiested, men ser en tendens til at kandidater fra Ind. øk. litt større grad enn øvrige, opplever at nåværende stilling samsvarer med utdanningsnivået. Kandidater som er ansatt innen offentlig tjenesteyting, eller er forsker/førsteamanuensis/phd eller Trainee opplever i større grad enn øvrige at stillingen samsvarer med utdanningsnivået. Resultatene viser at kandidatene er veltilpasset i arbeidsmarkedet. De aller fleste (mer enn 90 prosent) er i fast arbeid og har en stilling som samsvarer med deres utdanningsnivå selv kort tid etter studiene er avsluttet. Dette tyder på at alle utdanningsstedene utdanner kandidater som er meget attraktive i arbeidsmarkedet. 10

11 Hva ønskes vektlagt i utdanningen? Figur 6: I lys av dine erfaringer etter studiene, ønsker du at det skal legges mer eller mindre vekt på følgende elementer i utdanningen? Prosenter. Den praktiske bruken av fagene Samarbeid med næringslivet Problemløsning på høyt nivå Kunnskap om arbeidslivet Praksisordninger Gjøre utdanningen mer yrkesrelatert Utvikle økonomisk forståelse Bransje-/virksomhetsforståelse Knytte kontakter og bygge relasjoner Tydelig kommunikasjon Forhandlinger/oppøving av forhandlingsevne Komme med konkrete løsninger Se nye muligheter og perspektiver Den analytiske tilnærmingen/analyser av et materiale Tenke resultatorientert Gruppearbeid og faglig refleksjon Arbeide produktivt i team Stille spørsmål ved egne og andres ideer Prosjektarbeid Snakke/skrive et fremmed språk Mobilisere andres ressurser Beherske ulike metoder innen eget fagfelt Utvikle kreativitet og gründerånd Få gjennomslag for ideer og perspektiver Arbeid under press/effektiv tidsbruk Utarbeide rapporter, notater eller dokumenter Kjenne fagområdet og sentrale teorier Mer vekt Mindre vekt Like mye vekt som før Vet ikke De fleste kandidatene ønsker at det skal legges mer vekt på praktisk bruk av fagene og samarbeid med næringslivet. Henholdsvis 83 og 77 prosent sier at de ønsker dette skal bli mer vektlagt i undervisningen. Det er også god interesse for at det skal legges mer vekt på problemløsning på høyt nivå, samt kunnskap om arbeidslivet og praksisordninger. På motsatt side finner vi at kandidatene opplever at det legges tilstrekkelig vekt på å kjenne fagområdet og sentrale teorier. Det er også ganske få (omtrent en fjerdedel) som ønsker mer vekt på å utarbeide rapporter/notater/dokumenter, arbeide under press/effektiv tidsbruk eller å få gjennomslag for ideer og perspektiver. Generelt er det små andeler som mener de ulike elementene bør vektlegges mindre. Hovedsakelig ønskes det mer eller like mye vekt på de ulike temaområdene. Det er få signifikante forskjeller mellom kandidater fra de ulike studiene i synet på dette. TØH-kandidater ønsker i enda større grad enn de andre kandidatene at det skal legges mer vekt på samarbeid med næringslivet og å gjøre utdanningen mer yrkesrelatert. 11

12 Ind.øk. TØH ISØ Mulighetsstudie for økonomiutdanningene i Trondheim - Februar 2009 Figur 7: Oversikt over de tre elementene som i størst grad ønskes MER vektlagt, etter studiested. Prosenter. Den praktiske bruken av fagene 87 Samarbeid med næringslivet 66 Kunnskap om arbeidslivet 58 Den praktiske bruken av fagene Samarbeid med næringslivet Gjøre utdanningen mer yrkesrelatert 79 Den praktiske bruken av fagene Samarbeid med næringslivet Problemløsning på høyt nivå Figuren ovenfor viser hvilke tre områder som flest ønsker mer vektlagt fordelt etter studiested. Kandidater fra alle studiestedene er mest opptatt av at det bør legges mer vekt på den praktiske bruken av fagene. Som nummer to er alle også opptatt av at det bør legges mer vekt på samarbeid med næringslivet. På tredjeplass finner vi forskjeller etter studiested, der kandidater fra ISØ ønsker mer fokus på kunnskap om arbeidslivet, mens kandidater på Ind. øk. i større grad vil vektlegge problemløsning på høyt nivå. Kandidater fra TØH, på sin sine, ønsker at utdanningen skal bli mer yrkesrelatert. Generelt ser vi at det er en større andel av kandidatene fra TØH som ønsker at de ulike elementene nevnt i figur 6 skal bli mer vektlagt sammenlignet med kandidater fra øvrige studiested. Det er også flere kandidater fra TØH enn fra øvrige studiested som ønsker mer vekt på kunnskap om arbeidslivet, gjøre utdanningen mer yrkesrelatert, bransje-virksomhetsforståelse, samt knytte kontakter og bygge relasjoner. 12

13 Vurdering av egen utdanning (økonomiutdanning) Tabell 2: Sterke sider som ofte er nevnt i forhold til egen utdanning. ISØ TØH Ind. Øk God analytisk tilnærming og forståelse Allsidig/variert Analytisk tilnærming God metodeopplæring God analytisk tilnærming Bred fagbakgrunn/tverrfaglighet Stor bredde og faglig sammensetning God teoretisk forankring Godt matematisk grunnlag Godt teorigrunnlag Faglig tyngde Spørsmålet om sterke sider var åpent slik at kandidatene selv kunne skrive inn svarene. Tabellen ovenfor er en oppsummering over de tingene som oftest går igjen i besvarelsene. Det er flere ting som er likt på tvers av studiested. Kandidatene fremhever at studiet har sine sterkeste sider knyttet til både bredde, analytisk tilnærming og metodekunnskap. Kandidater fra Ind. øk. fremhever i større grad enn øvrige kandidater at studiet har gitt dem en god matematisk forståelse. Tabell 3: Svake sider som ofte er nevnt i forhold til egen utdanning. ISØ TØH Ind. Øk Dårlig på å knytte teori og praksis For lite praktisk erfaring For lite praktisk erfaring For teoretisk, lite relatert til praksis Lite kontakt med næringslivet Bredde på bekostning av dybde For få valgmuligheter Tabellen ovenfor trekker frem svake sider som ofte blir nevnt av kandidatene fra de ulike studiestedene. Blant kandidater fra alle studiestedene blir det etterlyst mer praksis i form av både eksempler og erfaringer. En gjennomgående tendens at man ønsker mer fokus på å kunne anvende teoriene i praktiske sammenhenger. 13

14 Figur 8: Er det temaer knyttet til din utdanning innen økonomiske fag du savner? Prosenter Kandidater ISØ Kandidater TØH Ja Nei Vet ikke Ind.øk Totalt Kandidatene ble også spurt om hvilke områder de mener bør forbedres i tilknyting til egen økonomiske utdanning, og om det var noen områder de savner. Svarene på disse spørsmålene er gjennomgående ganske like som svarene i forbindelse med sterke/svake sider ved utdanningen, og mange henviser her til forrige svar. Hovedtendensen er at det ønskes en mer praktisk tilnærming til fagene, der man knytter økonomiske teorier opp mot virkeligheten. Kandidatene ønsker en sterkere knytning til reelle problemstillinger, som eksempel nevnes her prosjektarbeid for bedrifter. Kjenner arbeidsgivere innholdet i utdanningen? Figur 9: I hvilken grad opplever du at arbeidsgivere generelt kjenner til innholdet i økonomiutdanningen din? Prosenter Kandidater ISØ I veldig liten grad I liten grad Kandidater TØH Til en viss grad I stor grad Ind.øk I veldig stor grad Vet ikke/vil ikke svare Totalt Totalt opplever kun 24 prosent at arbeidsgivere i stor eller veldig stor grad kjenner til innholdet i utdanningen. Det er i størst grad kandidater fra Ind. øk. som opplever dette, mens kandidater fra TØH i mindre grad oppgir at arbeidsgivere kjenner til innholdet i utdanningen. Forskjellene er imidlertid ikke signifikante. 14

15 Oppfattes utdanningen som konkurransedyktig? Figur 10: I hvilken grad opplever du at din utdanning innen økonomiske fag er konkurransedyktig sammenlignet med kandidater fra andre institusjoner? Prosenter ISØ I veldig liten grad I liten grad TØH Til en viss grad I stor grad Ind.øk I veldig stor grad Vet ikke/vil ikke svare Totalt Kandidatene opplever i stor grad at utdanningen de har tatt er konkurransedyktig sammenlignet med kandidater fra andre institusjoner. Figuren ovenfor viser et det er relativt store forskjeller mellom kandidater fra de ulike studiestedene når det gjelder om de oppfatter utdanningen sin som konkurransedyktig. Det er størst andel blant kandidater fra Ind. øk. som opplever dette, og 45 prosent mener at utdanningen de har i veldig stor grad er konkurransedyktig. Kun 12 prosent av kandidatene fra TØH mener det samme om sin utdanning. 15

16 Inntrykk av kvalitet på ulike økonomiutdanninger Figur 11: Inntrykk av kvaliteten på ulike økonomiutdanninger. Standardisert gjennomsnitt, 0=Svært dårlig, 100=Svært bra. Vet-ikke kategorien er tatt bort. Norges Handelshøyskole (Handelshøyskolen (i Bergen)) Industriell økonomi ved NTNU (Norges teknisknaturvitenskapelige universitet) Økonomisk utdannelse ved Universitetet i Oslo 63 Samfunnsøkonomi ved NTNU (Norges teknisknaturvitenskapelige universitet) Trondheim økonomiske høgskole, TØH (Høyskolen i Sør-Trøndelag, HiST) BI/Bedriftsøkonomisk institutt (Oslo) 56 Økonomisk utdannelse ved Universitetet i Bergen 54 Økonomisk utdannelse ved Handelshøgskolen i Bodø 54 Økonomisk utdannelse ved Universitetet i Tromsø 47 Økonomisk utdannelse ved Universitetet i Stavanger Totalt sett har kandidatene best inntrykk av Norges Handelshøyskole og Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Kandidater fra alle tre studiesteder har best inntrykk av disse to. Vedlegget viser detaljerte nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler. Her kan vi trekke frem at kandidater fra TØH har relative mye bedre inntrykk av TØH enn øvrige (snitt=74), og at kandidater fra ISØ har mye bedre inntrykk av Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU enn andre kandidater (snitt=76). Planer om etter- eller videreutdanning 75 av de 232 personene som har svart (32 prosent) planlegger å ta etter- eller videreutdanning innenfor en tidshorisont på noen få år. Disse personene har redegjort for sine konkrete planer for dette. Kandidater fra ISØ nevner eksempelvis doktorgrad eller kurs innen programmering eller analyseverktøy. Noen fra TØH nevner at de ønsker å ta en MRR (Master i regnskap og revisjon), mens flere kandidater fra Ind. øk. ønsker å ta MBA, gjerne i utlandet, f.eks. Insead. 16

17 LEDERUNDERSØKELSEN Sentrale tema i undersøkelsen rettet mot ledere i regionen har vært kjennskap til ulike økonomiutdanninger, hvordan de vurderer kompetansen på kandidater fra de ulike utdanningsinstitusjonene, samt hvordan de vurderer omdømmet til utdanningsinstitusjonene. Vi har også spurt om ledernes kommentarer på hvordan utdanningene innen økonomi og ledelse i Trondheim kan forbedres. Målet med næringslivsundersøkelsen har vært å kartlegge næringslivets syn på kandidater fra økonomiutdanningene i Trondheim, erfaringer med kandidatene, syn på økonomiutdanningsmiljøet, fremtidig behov for økonomer og vurdering av behov for styrking av økonomiutdanningsmiljøet. Metode og svarprosent Spørreskjemaet ble utarbeidet av Sentio Research Norge AS i samarbeid med prosjektgruppa som bestod av NTNU og HIST. Datainnsamlingen foregikk utelukkende via internett og ble gjennomført i uke 2 til 4 i Alle kontaktpersoner i medlemsbasen til Næringsforeningen i Trondheim fikk tilsendt en e-post fra foreningen med oppfordring om å delta i undersøkelsen, samt en link til selve undersøkelsen. Det ble ikke sendt ut purring. Svarene ble samlet inn og analysert av Sentio. Det ble sendt ut 5148 invitasjoner til undersøkelsen. Dessverre ble utsendelsen feilmerket som møteinvitasjon fra Næringsforeningens side, noe som sannsynligvis har gitt lavere svarrespons enn normalt. Totalt kom det inn 480 svar, noe som gir en svarrespons på kun 9,3 prosent. Svarene fra de 480 bedriftene fordeler seg meget godt på en rekke ulike bransjer og kommer fra både små og store bedrifter i regionen (se figur 13 og 14). En stor andel av tilbakemeldingene kommer fra store bedrifter. 44 prosent av de som har svar har mer enn 100 millioner kr i årlig omsetning og 39 prosent har mer enn 100 ansatte. Vi vurderer det slik at dette gir oss gode og relevante tilbakemeldinger fra regionale næringslivsledere på problemstillingene i undersøkelsen. Vi understreker at vi ikke har informasjon om hva ledere i offentlige virksomheter mener, da disse ikke har mottatt undersøkelsen. Dette kan føre til at synspunkter og informasjon om Institutt for samfunnsøkonomi ikke kommer godt nok frem. En viktig andel av kandidatene fra dette instituttet arbeider i offentlig sektor (33 prosent ifølge kandidatundersøkelsen, mot 7 prosent for TØH og 3 prosent for Ind. øk.). Representativitet og feilmarginer Vi har ingen indikasjoner på at utvalget er systematisk forskjellig fra populasjonen. Med dette utgangspunkt har resultatene som presenteres overføringsverdi til populasjonen. Da vi ikke har svar fra hele populasjonen, men bare et utvalg, må vi imidlertid kontrollere for usikkerheter i tallmaterialet. Størrelsen på feilmarginen avhenger av utvalgtes størrelse, og av resultatet i utvalget. Desto høyere prosenten som har en bestemt egenskap nærmer seg 50, dvs. jo mer heterogent resultatet er, desto større feilmargin må vi regne med. Figuren under viser hvordan feilmarginene utarter seg ved forskjellige utvalgsstørrelser og fordelinger: 17

18 Figur 12: Feilmarginer 18

19 Beskrivelse av utvalget Figur 13: Størrelse på bedriftene. Prosent. Figur 14: Bransje. Prosent. 19

20 Hovedfunn Kjennskap Kompetanse Omdømme Rekruttering Lederne i regionen har god kjennskap til og erfaring med kandidater fra TØH/HIST, men begrenset kjennskap til og erfaring med kandidater fra Ind. øk. og ISØ. De regionale lederne har også god kjennskap til Norges Handelshøgskole og BI i Oslo. Lederne har svært godt inntrykk av kompetansen til kandidater fra Ind. øk., meget godt inntrykk av kompetansen til TØH-kandidatene og godt inntrykk av ISØ-kandidatene. Lederne har imidlertid best inntrykk av kompetansen til kandidater fra NHH. Undersøkelsen viser at både kandidater fra TØH og Ind. øk. ved NTNU i relativt stor grad blir vurdert å ha kompetanse som kreves innenfor ledernes virksomhet. ISØ oppnår en lavere skåre og kandidater fra denne utdanningsinstitusjonen oppleves ikke som like relevante og aktuelle i det regionale næringslivet. Her må det bemerkes at 1/3 av ISØ-kandidatene er sysselsatt i offentlig sektor, en sektor som ikke er omfattet av denne lederundersøkelsen. Ind. øk.-kandidatene blir i størst grad vurdert som konkurransedyktige av lederne sammenlignet med tilsvarende utdanninger utenfor Trondheim. TØH blir også vurdert som konkurransedyktig, mens ISØ oppnår en noe lavere skåre her. Her må det bemerkes at 1/3 av ISØ-kandidatene er sysselsatt i offentlig sektor, en sektor som ikke er omfattet av denne lederundersøkelsen. På spørsmål om det er kompetanse/ferdigheter lederne savner hos nyutdannede kandidater finner vi at det først og fremst er praktisk erfaring som blir nevnt. Videre blir bransjekunnskap, kommunikasjonsferdigheter og lederkompetanse nevnt av en betydelig andel. Alle de tre økonomiutdanningene i Trondheim har et godt omdømme sett med lederne i næringslivet i regionens øyne. Lederne opplever imidlertid at Norges Handelshøgskole har det beste omdømmet, fulgt av Ind. øk. og TØH oppnår en andre- og tredjeplass. ISØ oppnår en noe lavere skåre, men har likevel et godt omdømme. Etterspørselen etter økonomer i det regionale næringslivet vil være stor de kommende årene. 43 prosent av lederne sier de har behov for å ansette flere økonomer de neste par årene. Av disse er det størst andel som ser for at de vil rekruttere 1-3 økonomer, men det er også 25 prosent som tror de vil ansette mer enn 5 økonomer de neste to årene. Hvordan forbedre utdanningene innen økonomi og ledelse i Trondheim og hvordan forbedre kandidatenes økonomiske kompetanse og lederferdigheter? Lederne i regionen fokuserer på følgende forbedringspunkter når det gjelder økonomisk kompetanse og lederferdigheter: Mer praktisk utdannelse, mer næringslivsorientert, samordning mellom utdanningene, prosjektoppgaver, tverrfaglighet, mer fokus på etikk og samfunnsansvar, generell forretningsforståelse, organisasjonsforståelse, innovasjon, kreativitet, samhandling og endringskompetanse og menneskekunnskap i form av blant annet ledelse, atferd, motivasjon, kommunikasjon og strategiutvikling. 20

21 Kjennskap Lederne i regionen har god kjennskap til og erfaring med kandidater fra TØH/HIST, men begrenset kjennskap til og erfaring med kandidater fra Ind. øk. og ISØ. Fra figur 15 nedenfor ser vi at det er TØH som er mest kjent blant lederne. På en skala fra 0 til 100 oppnår denne utdanningsinstitusjonen en gjennomsnittlig skåre på 64, noe som viser at TØH har et navn i regionen. Videre ser vi at Norges Handelshøgskole oppnår en skåre på 56, og det gjøre også BI i Oslo. Ind. Øk. oppnår en kjennskapsskåre på 50. Analyser av svarene viser at: Ledere i bedrifter med mer enn 100 ansatte og med en omsetning på mer enn 100 mill har signifikant større kjennskap til både TØH, Ind. øk. og ISØ ved NTNU enn mindre bedrifter. Regionale bedrifter innenfor bransjene bank, finans, forsikring og eiendom, samt undervisning og forskning har signifikant større kjennskap til TØH enn andre bransjer. Bedrifter innenfor bransjen forretningsmessig tjenesteyting har større kjennskap til Ind. øk. ved NTNU enn bedrifter i andre bransjer. Bedrifter innenfor bransjen undervisning og forskning har større kjennskap til ISØ ved NTNU enn bedrifter i andre bransjer. De som har behov for å ansette økonomer de neste par årene har større kjennskap til både TØH, Ind. øk. og ISØ ved NTNU enn de som ikke har behov for flere økonomer. Vedlegget viser informasjon om fordelinger og nedbrytninger på bakgrunnsvariabler. Figur 15: Har du kjennskap eller erfaring med kandidater fra følgende utdanningsinstitusjoner? Gjennomsnittlig skåre på en skala fra 0 til 100, hvor 0 vil si svært liten kjennskap og 100 vil si svært god kjennskap. 21

22 Kompetanse Figuren nedenfor viser hvilket inntrykk lederne har av kompetansen til kandidater fra ulike utdanningsinstitusjoner. Lederne har meget godt inntrykk av både ind. øk. og TØH-kandidatene, og godt inntrykk av ISØ-kandidatene. Lederne har best inntrykk av kompetansen til kandidater fra NHH. Lederne har svært godt inntrykk av kandidatene ved Ind. øk. og Norges Handelshøgskole i Bergen. TØH blir vurdert som nummer tre med en gjennomsnittlig skåre på 73, noe som tyder på at også denne utdanningsinstitusjonen har et godt rykte. ISØ ved NTNU oppnår en litt lavere skåre, men 64 er også relativt bra. Ser vi på bakgrunnsvariablene finner vi generelt lite signifikante forskjeller, men Ledere innenfor bransjen varehandel, hotell- og restaurant har et signifikant bedre inntrykk av TØH enn andre. De som har planer om å ansette økonomer de nærmeste par årene har et signifikant bedre inntrykk av Handelshøgskolen i Bergen enn andre. Vedlegget viser mer om fordelinger og nedbrytninger på bakgrunnsvariabler. Figur 16: Hvilket inntrykk har du av kompetansen til kandidater fra nevnte utdanningsinstitusjoner? Gjennomsnittlig skåre på en skala fra 0 til 100, hvor 0 vil si svært dårlig inntrykk og 100 vil si svært godt inntrykk. 22

23 Lederne ble videre bedt om vurdere i hvilken grad kandidater utdannet ved TØH, Ind. øk. og ISØ ved NTNU har kompetanse som kreves i arbeidet som deres virksomhet utfører. Fra figur 17 nedenfor ser vi at både kandidater fra TØH og Ind. øk. i relativt stor grad blir vurdert å ha kompetanse som kreves innenfor deres virksomhet. ISØ oppnår en lavere skåre, og kandidater fra denne utdanningsinstitusjonen oppleves ikke som like relevant. Nedbrytning på bakgrunnsvariablene viser at Ledere i store bedrifter i større grad enn andre bedrifter mener kandidater fra både TØH, Ind. øk. og ISØ ved NTNU har kompetanse som kreves i arbeid innenfor deres virksomhet. Ledere innenfor bransjen bank, finans, forsikring og eiendom mener i større grad enn andre bransjer at kandidater fra TØH har kompetanse som kreves innenfor deres virksomhet. Ledere innenfor bransjene undervisning, forskning og kulturell virksomhet mener i større grad enn andre bransjer at kandidater fra ISØ ved NTNU har kompetanse som kreves i arbeid innenfor deres virksomhet. Bedrifter som har behov for å ansette flere økonomer de neste par årene mener i større grad enn de som ikke har tenkt å ansette flere at både kandidater fra TØH, Ind. øk. og ISØ ved NTNU har kompetanse som kreves innenfor deres virksomhet. Se vedlegg for mer om fordelinger og nedbrytninger på bakgrunnsvariabler. Figur 17: I hvilken grad mener du at kandidater utdannet ved TØH, institutt for økonomi og teknologiledelse ved NTNU, og institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU har kompetanse som kreves i arbeidet i din virksomhet utfører. Gjennomsnittlig skåre på en skala fra 0 til 100, hvor 0 vil si i liten grad og 100 vil si i stor grad. 23

24 Figur 18 viser i hvilken grad de ulike økonomiutdanningene i Trondheim blir vurdert som konkurransedyktige sammenlignet med tilsvarende utdanninger utenfor Trondheim. Alle de tre økonomiutdanningene blir vurdert som konkurransedyktige. Vi ser at Ind. øk. blir vurdert som svært konkurransedyktig med en skåre på hele 85. TØH oppnår en skåre på 76, og blir også vurdert som meget konkurransedyktig med tilsvarende utdanninger utenfor Trondheim. ISØ oppnår en noe lavere skåre med 66 her, noe som viser at også ISØ-kandidatene oppleves som konkurransedyktige, om enn i noe mindre grad enn kandidatene fra Ind. øk. og TØH.. Ser vi på bakgrunnsvariablene finner vi relativt små signifikante forskjeller. Ledere innenfor bransjen varehandel, hotell- og restaurant vurderer i større grad enn andre bransjer TØH som konkurransedyktig sammenlignet med tilsvarende utdanninger utenfor Trondheim. Ledere innenfor bransjen annen tjenesteyting vurderer i større grad enn andre bransjer ISØ som konkurransedyktig sammenlignet med tilsvarende utdanninger utenfor Trondheim. Figur 18: I hvilken grad opplever du at kandidater fra følgende økonomiutdanningene i Trondheim er konkurransedyktige sammenlignet med kandidater fra tilsvarende økonomiutdanninger utenfor Trondheim. Gjennomsnittlig skåre på en skala fra 0 til 100, hvor 0 vil si i lite konkurransedyktig og 100 vil si svært konkurransedyktig. Videre ble lederne spurt om det er kompetanse/ferdigheter de savner hos nyutdannede kandidater. Figur 19 viser at det først og fremst er praktisk erfaring som blir nevnt. 37 prosent av næringslivslederne har nevnt dette. Videre er det 25 prosent som nevner bransjekunnskap, 22 prosent kommunikasjonsferdigheter og 20 prosent savner lederkompetanse. Det er også 16 prosent som etterlyser gode holdninger og 12 prosent har krysset av for at de savner selvstendighet, samhandlingskompetanse og innstilling. 24

25 Figur 19: Er det kompetanse eller ferdigheter du savner hos nyutdannede kandidater? Prosent. N=480 Omdømme Lederne ble bedt om å svare på hvordan de opplever omdømmet til en rekke ulike økonomiutdanninger i Norge. Fra figur 20 nedenfor ser vi at det er Norges Handelshøgskole som klart oppleves å ha det beste omdømmet med en skåre på hele 92. Ind. Øk. har også et svært godt omdømme noe som vises av en meget høy skåre på 89. også TØH har et meget godt omdømme, mens ISØ har et godt omdømme. Det er interessant å merke seg at lederne i regionen har et dårligere inntrykk av den økonomiske utdannelsen ved universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø enn alle utdanningene i Trondheim. Nedbrytning på bakgrunnsvariablene viser kun få signifikante forskjeller når det gjelder vurdering av omdømmet til de ulike økonomiutdanningene. Vi finner at ledere i store virksomheter har bedre inntrykk av omdømmet til ISØ og Ind. øk. enn ledere i små virksomheter. Se vedlegget for mer detaljer. 25

26 Figur 20: Hvordan opplever du omdømmet til følgende økonomiutdanninger? Gjennomsnittlig skåre på en skala fra 0 til 100, hvor 0 vil si svært dårlig og 100 vil si svært bra. Rekruttering Lederne ble avslutningsvis spurt om de har behov for å ansette flere økonomer de neste par årene. Fra figur 21 ser vi at 43 prosent sier de har planer om nyansettelser. Av disse er det størst andel som ser for at de vil rekruttere 1-3 økonomer, men det er også 25 prosent som tror de vil ansett mer enn 5 økonomer de neste to årene. Det er innenfor bransjene bank, finans, forsikring og eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting, informasjon og kommunikasjon, industri og annen tjenesteyting vi finner størst andel med planer om å ansette økonomer. Ellers finner vi at de største bedriftene i større grad enn de små bedriftene har planer om ansette flere økonomer. 26

27 Figur 21: Har virksomheten behov for å ansette økonomer de neste par årene? N=368 Figur 22: Hvor mange økonomer tror du virksomheten vil få behov for å rekruttere de neste to årene? N=158 27

28 Hvordan forbedre utdanningene innen økonomi og ledelse i Trondheim? Lederne ble avslutningsvis spurt om på hvilke områder de mener det er størst behov for forbedring av utdanningene innen økonomi og ledelse i Trondheim. Det som først og fremst går igjen i svarene her er at det bør legges inn mer praktisk utdannelse i utdanningen. Det blir blant annet sagt at enda mer kan oppnås ved å knytte nærmere bånd til næringslivet ved enten utplasseringer eller reelle case. Både TØH og BI har de siste årene blitt mer teoretiske. Selv foreleserne har mindre praktisk erfaring. Videre er det flere som nevner at utdanningene i Trondheim må samordnes for å hente ut det beste. Samfunnsøkonomi har unik kompetanse på det teoretiske, analytiske og forskningsbaserte, ind. øk. på det yrkesrettede og samt at de har veldig gode studenter, og TØH på det praktiske. En samling av utdanningene innen økonomi og ledelse i Trondheim ville ha ført til en vesentlig styrking av omdømme og konkurransekraft i forhold til å tiltrekke seg de beste studentene og undervisningskreftene. Andre elementer som blir nevnt er mer fokus på etikk og samfunnsansvar, generell forretningsforståelse, organisasjonsforståelse, innovasjon, kreativitet, samhandling og endringskompetanse og menneskekunnskap i form av blant annet ledelse, atferd, motivasjon, kommunikasjon, strategiutvikling. Det ble også spurt om hva lederne i regionen mener det kan gjøres for at kandidatene fra HiST og NTNU skal få enda bedre økonomisk kompetanse og lederferdigheter. Det er mye av de samme svarene som går igjen her. Det blir blant annet nevnt at det bør fokuseres på praksis, prosjektoppgaver, tverrfaglighet, samt at utdanningen bør være mer næringslivsorientert. 28