Lokal Energiutredning for Gildeskål Kommune

Transkript

1 2012 Lokal Energiutredning for Gildeskål Kommune Bjørn Bjørstad Pedersen Nordlandsnett AS

2 Sammendrag og konklusjon Lokal energiutredning 2012 for Gildeskål kommune gir en beskrivelse av energistatus i kommunen og hvordan energisituasjonen vil utvikle seg noe fremover i tid. Viktigste konklusjoner i utredningen: Energibildet i Gildeskål: Stasjonær energibruk i Gildeskål har en formålsfordeling som er forskjellig fra det øvrige av landet. Energibruk til boligformål er dominerende. Dette er et direkte resultat av den generelle strukturen i kommunen, hvor et beskjedent næringsliv ikke huser aktører med tyngre energibehov. Den svært utbredte fritidsbebyggelsen bygger også opp under dette bildet. Nivået på stasjonær energibruk i Gildeskål skiller seg også fra det øvrige av landet. Total energiomsetting i kommunen år 2009 var på 50,1 GWh. Holder vi nettap utenom, var forbruket på kwh pr person, mot landsgjennomsnittet på kwh. Det husholdningsrelaterte forbruket er på kwh/år pr person (landsgjennomsnitt kwh/pers). Årsaken til at det samlede forbruket er så mye lavere enn landsgjennomsnittet er trolig å finne i mangelen på tyngre industri i Gildeskål. Nivået på husholdningsrelatert energibruk er ca. 60 % over landsgjennomsnittet, betydelig mer enn foregående år. Forskjellen kan ikke bare forklares ut fra klimaet, som i Gildeskål ikke skiller seg mye ut fra et landsgjennomsnitt. At frittliggende eneboliger utgjør en langt større andel enn snittet for landet (86 % mot 57 % i 2001), betyr nok en del. Kommunen har flere fritidsboliger enn boliger for fast bosetting, og disse står alene for nesten 6,4 GWh av husholdningenes elforbruk på 25,6 GWh. Dette betyr sannsynligvis mest for å forklare dette forholdet. Folketallet i Gildeskål er i reduksjon. I kombinasjon med en stadig økende fritidsbebyggelse vil dette i seg selv neppe medføre noen større reduksjon i energiomsetningen på sikt. Total energiomsetning i 2015 er ventet å ligge på ca. 60 GWh/år inkl. kjelkraft og nettap, forutsatt at Fiskekroken AS blir utvidet og det etableres ny industri/næring i Sundsfjorden. Energibruk i kommunale bygg var på ca 4,1 GWh i Vesentlig elektrisk forbruk. Utviklingsmuligheter for energiforsyningen i Gildeskål Gildeskål er en kommune med stadig nedgang i folketall. Det eksisterer pr. i dag enkelte konkrete planer for næringslivsutvikling som vil tilsi økning i energibehovet. Utviklingsmulighetene i energisystemet vil ellers ligge i konvertering og endring i eksisterende strukturer. De mest sannsynlige endringene ligger innenfor følgende områder: Ved hovedrehabilitering av større bygningsenheter bør muligheten for bruk av alternative energikilder undersøkes nærmere. Foruten bruk av sjøvannsvarmepumper kan biobrensel i bearbeidet eller foredlet form (flisfyrte eller pelletsfyrte anlegg) være en aktuell teknologi. Side I

3 Muligheter som finnes for anlegg av mini- og mikrovannkraft i tillegg til de som til nå er planlagt bør undersøkes. NVE har beregnet potensialet til 73,4 GWh (< 3kr/ kwh), inklusive Samlet Plan. Side II

4 Sammendrag og konklusjon...i 1 Beskrivelse av utredningsprosessen Bakgrunn Organisering Fremdrift Dataunderlag og statistikker Samfunnsstrukturen i Gildeskål Geografi Befolkningsutvikling Status Framskrevet folkemengde Bebyggelse og bosetning (2001-tall) Type bebyggelse Bosetningsmønster Næringsliv Særegne forhold Klimatiske forhold Klimavariasjoner, energi gradtall (graddager) Energistatus Gildeskål Energiproduksjon Lokal elektrisitetsproduksjon Bioenergiproduksjon Energibalanse Distribusjon av elektrisk energi Vannbåren varme og fjernvarmenett Distribusjon av oljeprodukter Gassdistribusjon Energibruk Sammensetning og fordeling av energibruken Energihistorikk Avledede energitall for Gildeskål Energibruk i kommunale bygg Energisammenligning mellom flere kommuner Energibalanse Forventet utvikling av energibildet i Gildeskål Strukturelle endringer Generelt Befolkningsstrukturer Næringsutvikling og offentlig forvaltning Endringer i energibehov Formålsscenarier Scenarier for bruk av energibærere Endringer i energiforsyningen Storskala vannkraft Små vannkraftverk, tidevannskraft Vindkraft Bioenergi Petroleumsbrensel Fjernvarme Side III

5 5 Vurdering av alternative varmeløsninger Bakgrunn for valg av områder Utnyttelse av lokale energiressurser Sjøvarme Bioenergi Industriell spillvarme Vedlegg Kort om aktuelle teknologier Varmepumper Bioenergi Ordforklaringer Benevnelser og omregningsfaktorer Litteraturhenvisninger Side IV

6 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Bakgrunn Lokal energiutredning for Gildeskål kommune er utarbeidet i henhold til Forskrift om energiutredninger [7] og Veileder for lokale energiutredninger [6], slik dette er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 1.2 Organisering Nordlandsnett AS (NOR) er ansvarlig for utredningen. Utredningsoppgaven er løst i et samarbeid mellom NOR og energirådgiver Norsk Systemplan og Enøk AS (NORSEC). Fra og med 2012 gjøres oppdateringen av energiutredningen internt i NOR. Det er i arbeidet med utredningen vært kontakt med kommunale etater og andre energiaktører for å framskaffe underlagsdata for utredningen. I 2009 ble Gildeskål kommune spesielt kontaktet ifht beskrivelse av energibruk i kommunale bygg. 1.3 Fremdrift Arbeidsprosessen fram mot det ferdige utredningsdokumentet har fulgt en slik plan: Intern gjennomgang av utredningen hos NOR Kontakt med kommunen og andre aktører med interesser innenfor energispørsmål Utarbeidelse og offentliggjøring av energiutredning Presentasjon av ferdig dokument i offentlig møte Publisering av energiutredning og referat fra offentlig møte Arbeidet med oppdateringen ble påbegynt i mars 2012 og ferdigstilt i april samme år. 1.4 Dataunderlag og statistikker De viktigste kildene for underlagsdata har vært NOR, Statistisk Sentralbyrå, Gildeskål Kommune og Salten Kraftsamband AS. Beregningene og vurderingene er tuftet på de beste tilgjengelige statistikker og datagrunnlag. Det er likevel ikke alt tallmateriale som har den kvalitet som kunne vært ønskelig. Dette gjelder spesielt følgende deler av utredningen: Forbrukstall for fyringsolje, parafin mv Forbrukstall for stasjonær bruk av gass Tall for omsatt biobrensel (ved) Tall for petroleumsbrensel og fast brensel som er benyttet er gitt av SSB. Opplysninger om bioenergiproduksjon (ved), produksjon fra små vannkraftverk osv er basert både på informasjon fra SSB og direkte informasjon fra aktuelle initiativtakere. Side 1

7 2 Samfunnsstrukturen i Gildeskål 2.1 Geografi Gildeskål kommune ligger i Nordland fylke, omkranset av kommunene Bodø, Beiarn og Meløy. Kommunen har et landareal på 664,4 km 2. Kommunen er en utpreget kystkommune, og bebyggelsen er for det meste samlet i mer eller mindre tettbebygde områder langs kysten og på Arnøyene. Kommunesenteret ligger på Inndyr. Tettere bosetninger finner vi ellers i områder som bl.a. Saura Nygårdsjøen Ertenvåg, Mårnes Våg og i Storvika. Figur 2-1: Gildeskål kommune. Inndyr er kommunesenter Side 2

8 2.2 Befolkningsutvikling Status 1. januar 2012 hadde kommunen innbyggere, en liten økning på 4 innbyggere fra I forhold til arealet er Gildeskål forholdsvis tynt befolket, med 3,0 innbyggere pr km 2. Gjennomsnittet for fylket er 6,1 og for fastlands-norge 14,5. I likhet med kommunene i Saltenregionen unntatt Bodø, er befolkningen i Gildeskål i tilbakegang Befolkningsutvikling Figur 2-2: Fra 1956 til 2012 har befolkningsnedgangen vært på personer (kilde SSB) Fra 1956 til 2012 har folketallet gått tilbake med personer. Dette er mer enn en halvering av folketallet siste 50 år, og tilsvarer en lineær tilbakegang på ca. 1 % pr år. Den negative utviklingen har vært mindre sterk i siste halvdel av perioden enn den første og i enkelte år opplever man en økning i folketallet. I de senere årene skal bosetningen på Arnøyene og Inndyr ha holdt seg, i motsetning til øvrige deler av kommunen Framskrevet folkemengde I følge SSB s framskriving av folkemengden i Gildeskål vil innbyggertallet gå ned fra ca 2000 personer i 2012 til ca 1850 personer i 2030, beregnet etter middels nasjonal vekst. Dette tilsier en nedgang på 7,5 % eller en lineær nedgang på ca 0,4 % pr år. Figur 2-2 viser beregnet utvikling fram mot Fremskrivingen bygger på alternativ MMMM (middel nasjonal vekst). Det første alternativet bygger på de fire forutsetningene: middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels netto innvandring. På det andre bytter en middels med lav på de respektive plassene. (Kilde: SSB) Side 3

9 2500 Befolkningsframskrivning Figur 2-3: Framskrevet folkemengde viser fortsatt nedgang fram mot 2030 (kilde SSB) 2.3 Bebyggelse og bosetning (2001-tall) Type bebyggelse Den bygningstypen som det er desidert flest av i kommunen, er frittliggende eneboliger eller våningshus i tilknytning til gårdsdrift. Det fantes 838 slike hus i Dette tilsvarer ca 86% av alle boliger, mot 57 % for landet som helhet. Tabell 2-1: Boliger etter bygningstype i 2001 (kilde SSB)neste side. Tabell 2-1: Boliger etter bygningstype i 2001 (kilde SSB) Bygningstype Antall Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift 838 Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 44 Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 easjer 22 Blokk, leiegård eler annet boligbygg med 3 etasjer eller mer 18 Forretningsbygg, bygg for felleshusholdninger eller lignende 52 Sum Bosetningsmønster I Gildeskål kommune er bebyggelsen spredt, med fortetninger i større og mindre sjønære lokalsamfunn. Størst er kommunesenteret Inndyr med om lag innbyggere. 1 I henhold til Gildeskål kommune sin hjemmeside Side 4

10 Figur 2-4: Bosettingsmønster i Gildeskål kommune Side 5

11 Gildeskål kommune: folketall i kretsene 213 Nygård/Ertenvåg 212 Saura/Skålsvik 211 Kjelling 210 Kjøpstad 209 Sandnes/Kummeren 208 Nerlandet 207 Vikan 206 Lekanger 205 Våg 204 Mårnes 203 Nordarnøy 202 Sørarnøy 201 Fleinvær 111 Fugløya 110 Storvik/Finnes 109 Grimstad/Mevik 108 Forstranda 107 Sørfjorden 106 Skaugvoll 105 Inndyr søndre 104 Inndyr nordre 103 Sund 102 Morsdalsfjorden Figur 2-5: Bosetningene viser til områdeavgrensningene med samme tall på kart i Figur 2-4 (kilde SSB) 2.4 Næringsliv Næringsstruktur Kommunen hadde i 2001 i alt 847 arbeidsplasser. Antall sysselsatte utgjorde da i overkant 37% av befolkningen i kommunen. Det er flest sysselsatte i offentlig administrasjon og forsvar, helse- og sosialtjenester, undervisning m.m. som utgjør samlet nær 52 % av sysselsettingen. På andre plass kommer primærnæringene (jordbruk, skogbruk og fiske) med nesten 15 %. Offentlige foretak er den største sektoren innenfor arbeidsmarkedet i Gildeskål kommune med 51 % av markedet. Side 6

12 Sysselsatte etter næring 2001 Uoppgitt 8 Eiendom og finans 16 Industri 37 Transport 57 Handel 64 Bygg & anlegg/energi 102 Primærnæringer 125 Offentlig administrasjon Figur 2-6: Offentlig administrasjon (inkl. forsvar, helse- og sosialtjenester, undervisning m.m.) er den største sektoren innenfor arbeidsmarkedet i Gildeskål kommune. Primærnæringene sysselsetter 125 personer (kilde SSB). Større enkeltnæringer i Gildeskål: Kommunen Fylkeskommunen (Videregående skole) Mårnes Kvartsbrudd Sjøfossen Energi AS Forsvarets Fellessamband Novik Codfarmers (Nordfjord, Ertenvåg) (Torskeoppdrett) Skjelbulaks AS Nordarnøy (solgt til NovaSea AS) Gifas (Lakseoppdrett, forskning) Marine Harvest, Sandhornøy (Ørretoppdrett) Fiskekroken (Lakseslakteri, fryseanlegg Sørarnøy) Gildeskål Vekst AS (ved, utleie fritidsutstyr) Nap marine (torskeoppdrett) Sundsfjord Smolt AS (smoltproduksjon laks) 2.5 Særegne forhold Den utstrakte utbredelsen av fritidsboliger særpreger Gildeskål kommune i forhold til andre kommuner i fylket. Dette er av betydning sett i relasjon til den lokale energiutredningen. Det er flere fritidsboliger enn ordinære boliger i kommunen. Det forhold at de fleste ligger ved sjøen gjør at de er i bruk store deler av året. Ca av dem er knyttet til strømnettet, og dette gir et betydelig utslag på el-forbruket. Side 7

13 2.6 Klimatiske forhold Klimaet i Gildeskål er typisk for kystkommuner, med milde vintertemperaturer. Årsmiddel for perioden 1961 til 1990 var 4,8 o C beregnet på Inndyr av Meteorologisk Institutt. 15 Temperaturnormaler for Gildeskål jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des år Inndyr -1,8-1,6-0,2 2,7 7,4 10,6 12,5 12,4 9,0 5,6 1,5-0,8 4,8 Figur 2-7: Middeltemperaturen på Inndyr i Gildeskål varierer fra 1,8 o C i januar til 12,5 o C i juli Klimavariasjoner, energi gradtall (graddager) Energi gradtall er et mål på oppvarmingsbehovet i bygninger. Energi gradtall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene i klimaet elimineres. Energibruken kan da sammenlignes fra år til år. Energi gradtall måles og beregnes årlig på en rekke steder av Det Norske Meteorologiske Institutt. Normalen er for perioden Energi gradtall angir fyringsbehovet for et sted i løpet av fyringssesongen. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddel-temperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Dersom døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet = 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir Energi gradtall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Figur 2-8 på neste side viser graddagstallene for Gildeskål og Bodø kommune de siste årene. Fra og med 2010 er det kun tilgjengelig måledata for Bodø. Disse blir brukt videre da det er liten variasjon mellom klimaet i Bodø og på Inndyr. I gjennomsnitt har de senere årene vært kaldere enn normalt. Unntaket fra dette er 2011 som var et spesielt mildt år. Dette skyldes i hovedsak en varm høst. Tilsvarende var 2010 et veldigt kaldt år som følge av jevnt over lave temperaturer om vinteren. Side 8

14 Energi gradtall Gildeskål/Bodø kommune Bodø Inndyr Figur 2-8: Graddagstall for målestasjonen på Inndyr og Bodø sammenlignet med normalår (kilde met.nno) Side 9

15 3 Energistatus Gildeskål 3.1 Energiproduksjon Lokal elektrisitetsproduksjon Følgende 6 kraftverk er etablert: Tabell 3-1: Oversikt over vannkraftverk i Gildeskål kommune Kraftverk Eierforhold Installert effekt [MW] Midlere årsproduksjon [GWh] Sundsfjord SKS Produksjon AS 102,0 553,7 Forså SKS Produksjon AS 12,0 50,2 Langvann SKS Produksjon AS 5,0 20,3 Sjøfossen Sjøfossen Energi AS 4,0 18,9 Skromma Sjøfossen Energi AS 2,3 9,7 Reinskar Sjøfossen Energi AS 9,0 44,9 Sum 134,3 697,7 Midlere årsproduksjon [GWh] 20,3 18,9 9,7 44,9 50,2 553,7 Sundsfjord Forså Langvann Sjøfossen Skromma Reinskar Figur 3-1: Midlere årsproduksjon ved kraftverkene i Gildeskål kommune. Kraftverkene har en samlet produksjon (årsmiddel) på 697,7 GWh (kilde KSU for midtre Nordland ) Bioenergiproduksjon Gildeskål kommune har større andeler skogressurser enn fylket for øvrig. Ca 150 km 2 eller nær 23 % av kommunens landareal er dekket av produktiv skog, det meste i privat eie. For Nordland fylke er tallet 12,7 %, og for landet som helhet om lag 23 % (SSB 1989). Av dette er om lag 40 % drivbart. Det meste av skogsarealet er lauvskog, og i privat eie. Side 10

16 GWh I Gildeskål er Gildeskål Vekst AS en litt større produsent av ved med over 300 tonn pr år i tørket tilstand (2005), tilsvarende om lag 1,2 GWh brutto brennverdi. I 2004 var det meste importert, med bare 10 tonn lokal produksjon. I 2005 var den lokale andelen om lag 170 tonn i tørket tilstand, eller 0,68 GWh. Det ble importert vel 130 tonn, derav 40 tonn fra Estland. Vedmarkedet er imidlertid et typisk marked med store gråsoner, da mye av omsetningen skjer på private hender. De fleste innbyggerne i Gildeskål ordner veden selv til privat bruk. De omsatte mengdene som inngår i offisielle statistikker eller oversikter fra skogrelatert virksomhet utgjør bare en andel av den totale omsetningen. 3.2 Energibalanse Energibalansen i en kommune er forskjellen mellom samlet produksjon og forbruk av energi i kommunen. Et underskudd betyr at energigapet må importeres utenfra, mens et overskudd betyr eksport av energi. Figur 10 viser energibalansen for Gildeskål kommune basert på tall for midlere årsproduksjon av elektrisk energi. Den viser et positivt resultat på ca 623 GWh. De årlige variasjonene kan imidlertid være betydelige. 700 Energibalanse Gildeskål kommune 698,9 648, ,1 0 Sum produsert energi Sum brukt energi Energibalanse Figur 3-2: I Gildeskål kommune er energibalansen positiv. Det produseres langt mer energi enn det brukes. I summen for produsert energi ligger midlere produksjon ved kraftverkene i kommunen, samt bioproduksjon ved Gildeskål Vekst AS (kilde SSB, Gildeskål Vekst AS og KSU 2 for midtre Nordland) 2 Kraftsystemutredning for midtre Nordland Side 11

17 3.3 Distribusjon av elektrisk energi Gildeskål kommune har en godt utbygd infrastruktur for transport av elektrisk energi. Nettet forsyner alle kunder i kommunen. Den tekniske leveringssikkerheten for kraft er høy for alle deler av kommunen. Større bosetninger har tosidig forsyning, deriblant kommunesenteret. Det er i dag ingen spesielle flaskehalser i nettet. Nye lokale kraftutbygginger stiller større krav til fleksibilitet i nettet, og flaskehalser kan oppstå når overskuddskraft skal transporteres ut av området. Dette fører også til at noe av nettet må forsterkes for at enkelte utbygginger er realiserbare. 3.4 Vannbåren varme og fjernvarmenett Anlegg for vannbåren varme er lite utbredt i Gildeskål kommune. Til oppvarmingsformål har bare vel 30 boliger vannbåren varme (2001). Det utgjør 3,3 % mot 12 % for hele landet. Av andre bygg har Gildeskål bo- og servicesenter og to av skolebyggene vannbårent anlegg. Det er ikke bygd ut fjernvarme noen steder i kommunen. Det foreligger heller ingen planer om dette. 3.5 Distribusjon av oljeprodukter Distribusjonen foregår med tankbil. 3.6 Gassdistribusjon Det er så langt ikke gjort noen kjente framstøt i retning av gassdistribusjon i kommunen. En kan regne med en del privat innførsel fra Bodø-området til fritidsbebyggelsen. 3.7 Energibruk Sammensetning og fordeling av energibruken Samlet stasjonær energibruk i Gildeskål, alle energikilder og medregnet kjelkraft og tap i nettet, var om lag 50,1 GWh/år i Av dette utgjorde elektrisk kraft 42,3 GWh, til svarende 84 % av totalforbruket. Sammensetningen av forbruket er gitt i Figur 3-3. Figuren viser at alminnelig elforsyning, altså prioritert elektrisitetsforsyning til husholdninger, næringsliv og industri dekker vel tre firedeler av behovet, mens utkoblbar elkraft ( kjelkraft ), petroleumsbrensler og biobrensler (hovedsakelig ved) hver dekker fra ca 1 til 12 % av det samlede forbruket. Energiforsyning fra avfallsforbrenning eller storskala spillvarmegjenvinning er ikke registrert innenfor kommunen. Side 12

18 Sammensetning av stasjonært energibruk i Gildeskål kommune 3,8 % 1,8 % 4,3 % 10,0 % 80,2 % Alminnelig elforsyning Tap i elnettet Biobrensel Petroleumsprodukter Gass Figur 3-3: Sammensetning av stasjonært energibruk i Gildeskål kommune (Kilde SSB og NOR) Energikilde Elektrisitet 38,8 40,0 40,5 43,2 42,3 Kull, kullkoks og petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall og avlut 5,7 5,7 5,2 5,3 5,0 Gass 0,4 0,5 0,5 0,4 0,9 Bensin, parafin 0,4 0,4 0,3 0,2 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,8 0,8 0,8 1,2 1,8 Tungolje og spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 46,1 47,4 47,3 50,3 50,1 Holdt opp mot de nasjonale tallene går det fram at Gildeskål har større andel elektrisitetsforsyning av sitt energibehov enn gjennomsnittet for Norge, tilsynelatende på bekostning av petroleumsbrensler. Fjernvarme er så langt ikke tatt i bruk i målbar grad i Gildeskål. Energisammenligning med Norgesgjennomsnittet er vist på Figur 3-4. Side 13

19 Primærnæringer Industri og bergverk Tjenesteyting Husholdning og fritid SUM Andel i % Energibærerfordeling 2005 Sammenligning Gildeskål vs Norge Norge Gildeskål 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Biobrensel Andre faste brensler Petroleumsbrensler Elkraft Fjernvarme Figur 3-4: Sammensetning av stasjonær energibruk i Gildeskål, sammenlignet med tilsvarende nasjonale tall. (Kilde SSB) Fordeling på brukergrupper Tabellen nedenfor (2009) viser at det for alle brukergrupper er elektrisk kraft som er den andelsmessig dominerende energikilden. Selv om primærnæringene utgjør en god del sysselsatte i Gildeskål, avspeiler det seg ikke i forbruksoversikten. Energibruken her registreres for det meste i husholdningen. Alle tall i GWh (2009) Elektrisitet 3,9 1,1 10,3 27,0 42,3 Ved, treavfall og avlut 0,0 0,0 0,1 4,9 5,0 Gass 0,0 0,0 0,6 0,3 0,9 Bensing og parafin 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,0 0,3 1,5 0,0 1,8 SUM 3,9 1,4 12,5 32,3 50,1 Side 14

20 Den private omsetningen av ved (angitt som biobrensel) er basert på SSB, som etter hvert begynner å få et bedre grunnlag for sine beregninger. Det er likevel mistanke om tallene ikke fanger opp hele den private vedomsetningen. Den prosentvise fordelingen av energibruken i forhold til formål går fram av Figur 3-5: Prosentvis fordeling av energibruk på formål. (Kilde SSB og NOR). Den viser at husholdningene dominerer, med tjenesteyting som den nest største forbrukeren. Stasjonær energibruk i Gildeskål Prosentvis formålsfordeling 7,8 % 2,7 % 24,9 % 64,5 % Primærnæringer Industri og bergverk Tjenesteytinger Husholdninger Figur 3-5: Prosentvis fordeling av energibruk på formål. (Kilde SSB og NOR) Energihistorikk Samlet stasjonær energibruk i Gildeskål inkl. utkoblbar kraft og nettap ligger på om lag 50,1 GWh/år (2009). Historisk fordeling er vist i Figur 3-6. Fordelingen viser at elektrisk energi dominerer stort. Side 15

21 GWh Energibruk i Gildeskål kommune fordelt på energibærere 60,0 50,0 40,0 5,0 5,5 1,7 1,6 5,5 5,5 1,4 2,7 5,7 2,5 5,7 5,7 5,2 1,6 1,7 1,6 5,3 5,0 1,8 2,8 30,0 20,0 39,9 40,0 38,4 37,8 36,5 38,8 40,0 40,5 43,2 42,3 10,0 0, Elkraft Petroleumsbrensler Biobrensler Figur 3-6: Fordeling av samlet energibruk på energibærere. (Kilde SSB og NOR) Formålsfordelingen (fordelingen mellom kundegrupper) av den samlede energibruken i årene er gjengitt i. Side 16

22 GWh Energibærere fordelt mellom kundegrupper ,2 1,8 14,4 2,1 3,9 2,1 1,1 1,1 1,0 1,0 0,8 2,1 1,8 1,8 1,3 1,1 1,0 4,1 1,4 1,6 1,6 13,8 14,6 14,2 14,3 12,5 14,2 14,2 15,3 15, ,7 28,7 28,5 27,9 27,9 29,8 29,9 28,9 28,9 32, Husholdninger Tjenesteytinger Industri og bergverk Primærnæringer Figur 3-7: Fordeling av samlet energibruk på forskjellige brukergrupper. (Kilde SSB og NOR) Avledede energitall for Gildeskål Energibruk per person Befolkningen i Gildeskål reduseres for hvert år. Dette kan i seg selv være en direkte årsak til at det samlede energibehovet har blitt redusert. Den husholdningsrelaterte energibruken inklusive fritidsbebyggelse i Gildeskål utgjorde i 2009 nær kwh pr innbygger. Dette er nær 60% over landsgjennomsnittet (ca kwh/innb). Det faktum at de mange fritidsboligene alene står for om lag 6,4 GWh av husholdningenes elforbruk på 25,6 GWh betyr sannsynligvis mest for å forklare dette forholdet. I tillegg kommer vedforbruket inn her. Ser vi bort fra fritidsbebyggelsen er likevel forbruket her høyere enn landsgjennomsnittet. At frittliggende eneboliger utgjør en langt større andel enn snittet for landet (86 % mot 57 % i 2001), forklarer nok en del av dette forholdet. Den samlede energibruken er på ca kwh/ innbygger, et nivå som er markant lavere enn landsgjennomsnittet (ca kwh/innb). Mens den private energibruken i kommunen ligger høyt over landsgjennomsnittet, gjør fraværet av tyngre industri at det samlede energibehovet er svært mye lavere enn resten av landet sett i forhold til innbyggertallet. Energibruk per husholdning (2001-tall) Husholdningsrelatert energibruk i Gildeskål kommune var i 2001 nær kwh per husholdning. Dette er vel 30 % høyere enn det øvrige av landet for samme år ( kwh), Side 17

23 men i forhold til gjennomsnittet for Nord-Norge, kwh, er forskjellen mindre, om lag 14 %. I Gildeskål er det omtrent samme antall mennesker pr husstand som gjennomsnittet for landet (2,3). Den omfattende fritidsbebyggelsen er nok den faktor som mest forklarer resultatet, ettersom denne sorterer under husholdninger. Geografisk energitetthet Gildeskål kommune har et registrert landareal på 664,4 km 2. Med en energibruk i 2005 på 55,5 GWh/ år tilsvarer dette 0,084 GWh/km 2. Dette nivået ligger langt under resten av landet, hvor samlet geografisk energitetthet ligger i området 0,47 GWh/km 2. Dette har dels sin årsak i at Gildeskål har langt lavere befolkningstetthet (3,3 innb. pr km 2 mot 14,5 for landet), men det forhold at det ikke finnes energiintensiv virksomhet innenfor kommunen betyr nok mest. 3.8 Energibruk i kommunale bygg Gildeskål kommune benytter primært elektrisitet som energibærer i sine bygg. Totalt elforbruk for alle kommunens bygg var i 2009 ca 4,1 GWh. Typiske rangeringsfaktorer for energibruk i kommunale bygg er beregnet slik for 2009: Aktivitetsmål 2009 Gildeskål kommune Benevnelse Energibruk innen helse og sosial pr. syke/aldershjem-plass Energibruk innen undervisning pr. elev/barnehageplass Energibruk innen undervisning pr. kvadrameter Figur 3-8 viser fordeling av energibruk på ulike sektorer i kommunal drift kwh/syke og aldershjem-plass kwh/elev 206 kwh/m2 Figur 3-8: Energibruk i kommunale sektorer 2009 Side 18

24 kwh 3.9 Energisammenligning mellom flere kommuner En sammenligning med andre kommuner i regionen viser at energibruken pr innbygger totalt ligger en god del høyere enn i de fleste kommunene i sammenligningen. P.g.a. industribedriftene Norcem og Elkem, som ligger i Tysfjord og Sørfold, ligger disse kommunene godt over de andre totalt sett. Husholdningenes energibruk ligger høyest av kommunene som er med i oversikten. Den utstrakte fritidsbebyggelsen er antakelig hovedårsaken til at energibruken i husholdningene ligger så høyt. Energi per innbygger totalt NORGE Hamarøy Steigen Tysfjord Sørfold Fauske Beiarn Gildeskål Figur 3-9: Viser forskjellene i total energibruk per innbygger mellom industrikommuner og kommuner uten tyngre industri. (Kilder SSB, Fauske Lysverk, Sørfold Kraftlag, Nord Salten Kraft, Sjøfossen Energi, Elkem og Norcem) Side 19

25 GWh kwh Husholdningsenergi per innbygger NORGE Hamarøy Steigen Tyrfjord Sørfold Fauske Beiarn Gildeskål Figur 3-10: Viser et høyere forbruk i husholdningene enn landsgjennomsnittet, men lavere enn i Hamarøy og Tysfjord. (Kilder SSB, Fauske Lysverk, Sørfold Kraftlag, Nord- Salten Kraft, Sjøfossen Energi, Elkem, Norcem) 3.10 Energibalanse Energibalansen er forholdet mellom produsert energi og brukt energi innenfor kommunen. Brukes det mindre energi enn det som produseres, blir det et energioverskudd, eller positiv energibalanse. 1200,0 1000,0 Energibalanse i GWh 1008,0 800,0 600,0 587,7 400,0 200,0 0,0-200,0-400,0 235,1 Hamarøy Steigen Tysfjord Sørfold Fauske Beiarn Gildeskål -48,0-220,0 103,2 Figur 3-11: Viser energibalansen i flere kommuner. (Kilder SSB, Fauske Lysverk, Sørfold Kraftlag, Nord-Salten Kraft, Sjøfossen Energi, Elkem og Norcem) 2,2 Side 20

26 Side 21

27 4 Forventet utvikling av energibildet i Gildeskål 4.1 Strukturelle endringer Generelt I likhet med alle andre samfunnsstrukturer i Gildeskål kommune vil også energibildet forandre seg over tid. Endringer styres først og fremst av følgende hovedfaktorer: Endringer i befolkningsvolum og bomønster Endringer i næringslivets volum, sammensetning og lokalisering Generell økning i vår energiintensitet, altså den energimengde hver enkelt person omsetter per år. Endringene gjelder både formålene energien benyttes til, størrelsen av det energibehovet som må dekkes, energikilden som blir benyttet, og teknologien som benyttes til å omsette energien. I Gildeskål kommune utgjør dette et sammensatt bilde. Prognosene er dermed belagt med en viss usikkerhet Befolkningsstrukturer Utredningen viser at det er sammenheng mellom antall personer i et område og energibehovet innenfor samme område. Endringer i befolkningsstrukturene vil dermed også gi endringer i energistrukturene i kommunen. Typiske eksempler på slike endringer er: Generell endring i befolkningstallet Flytting mellom områder innenfor kommunen Endring i befolkningens alderssammensetning Utbygging av nye bosetningsområder og tilflytting til disse Fraflytting fra grender Av disse punktene er det spesielt utbygging av nye byggefelt som kan gi store endringer og forskyvinger i energibehovet. Kommunen har ikke eget boligbyggeprogram, og ingen større utbygging av boliger er planlagt. Kommunen arbeider med strategidel og forenkling av kommuneplanen i form av enkeltplaner, sentrert om delene som har tettest bosetting. Det gjelder Ertenvåg, Inndyr, Våg og Arnøya. Revisjon av arealplanene er for en del ferdige. Det er også fattet vedtak om å lage en egen kommunedelplan for vassdrag, spesielt med tanke på små vannkraftanlegg. Innbyggertallet ventes fortsatt å gå ned, mest i utkantene. På Arnøyene har imidlertid folketallet holdt seg bra oppe de siste årene. Kommunen merker stort press utenfra etter hyttetomter. En er i full gang med å bygge ut 8 lokaliteter med til sammen om lag 120 enheter. (Se neste kap.) Samlet sett vil dette medføre en temporær befolkningsøkning i helger og ferier. Det er vanskelig å angi med stor treffsikkerhet hva dette vil få å si for det samlede energibehovet. Mellom 900 og 1000 fritidsboliger med innlagt strøm brukte i 2006 samlet 4,2 GWh, eller gjennomsnittlig rundt kwh/år pr enhet. I tillegg brukes annen Side 22

28 oppvarming, hovedsaklig bioenergi. Det samlede energibehovet for disse boligene vil derfor være større, uten å kunne gi noe eksakt tall. Fra Gildeskål Vekst merkes det økt pågang av ved til å varme opp en stadig økende mengde badestamper tilknyttet denne bebyggelsen. For øvrig vil fraflyttingsgrender hvor bolighus blir omgjort til fritidsboliger utgjøre en reduksjon i energivolum Næringsutvikling og offentlig forvaltning Endringer i næringslivets sammensetning, volum og lokalisering gir endring i energibildet. Det foreligger en god del planer om nyetableringer/utvidelser/rehabiliteringer (se nedenfor). Energibehovet vil på bakgrunn av tilgjengelige opplysninger ikke bli radikalt endret totalt sett, men noen lokale behovsendringer kan forekomme avhengig av framtidige planer. Konkrete planer for utvidelser og etableringer/ avviklinger som kan medføre endringer i energibehovet: Inndyr, Sannsynligvis ingen utvidelser, etableringer eller avviklinger. kommunale bygg Nytt undervisningsbygg m/ visningsanlegg til Meløy VGS avd Inndyr i regi av Nordland Fylkeskommune. Inndyr, private foretagender Gildeskål Vekst AS Sjekk om fortsatt vekst. Nygårdsjøen Sør-Arnøy Sundsfjord Reguleringsplan med fritidshus og boliger. Ligger hos planutvalget. Utvidelse av Fiskekroken AS. Økt kapasitet for lakseslakting og fryseri. Reguleringsarbeid i regi av Gildeskål kommune oppstartet for etablering av ny industri. Det er flere alternativer. Gunstig lokalisering for strøm og vannkrevende industri. God lokalisering i forhold til elnettet pga nærhet til kraftproduksjon i Sundsfjord Kraftverk. Fritidsboliger, planlagte lokaliseringer: Mevik/ Grimstad Oterstranda Skaugvold Sandhornøya Arnøysundet Våg Forstranda (Gjerde) Femris De fleste hyttefelt er etablert. Videre utvikling innebærer fortetting av eksisterende hyttefelt. Ingen kjente nye hyttefelt er etablert. Side 23

29 4.2 Endringer i energibehov Formålsscenarier Ut fra utviklingstrendene i både befolkningsgrunnlag og næringsliv, er energibehovet i Gildeskål ventet å holde seg omtrent på dagens nivå eller litt lavere. En forventet nedgang i fastboende på 1 % årlig fram mot 2015, vil energimessig et stykke på vei kunne oppveies av en ev. fortsatt økning i energibruket pr. innbygger. En forventet økning i korttidsboende (besøkende til hytter og fritidsboliger) kan utlikne resten. Planlagt bruk av storskala varmepumper vil bidra til besparelser. En framskriving av de statistikkene som er lagt fram, samt oppsummering av de drøftingene som er gjort, gir følgende energiscenario for Gildeskål: Formål Endring mot 2015 Merknad HUSHOLDNIN GSRELATERT FORBRUK Industri og bergverk Med utgangspunkt i beregninger og prognoser for befolkningsutviklingen, vil en kunne regne med om lag samme nivå som nå, fritidsbebyggelsen inkludert Muligheter for utnytting av spillvarme ved Fiskekroken AS? (internt i bedriften) Utvidelse av Fiskekroken AS på Sør- Arnøy og evt nyetablering av industri i Sundsfjord vil gi en merkbar økning i energiforbruket. Husholdningers energibruk lå i 2005 på vel kwh/ innbygger inkl. fritidsbebyggelse. Innbyggertallet er ventet å reduseres med omkring 10%, - jfr. kapittel 5.2. Samtidig forventes omfattende utbygging av fritidshus. Ingen flere nyetableringer planlagt Privat tjenesteyting Status quo. Ingen informasjon om at virksomheten innenfor privat tjenesteyting vil øke i omfang. Offentlig tjenesteyting Forventet nedgang Sjøvannsvarmepumper ventes å gi en innsparing på 0,8 GWh ved GIBOS og nyskolen. Kulturhuset vil bety en økning på 0,2-0,3 GWh. Enøk-tiltak i gang ved andre kommunale bygg. Primærnæringer Status quo. Ingen nye data innhentet Utviklingen i både bomønsteret og næringsliv tilsier en stadig større fortetting av energibehovet til tettstedene, sannsynligvis med tilsvarende energireduksjon i kommunens ytterkanter, bortsett fra områder med økende fritidsbebyggelse og næringsutvidelser. Med de prognoser som ligger for næringsutviklingen pr. i dag ventes samlet energibruk innenfor kommunen å ligge på ca. 60 GWh/år i inkl. kjelkraft og nettap, forutsatt at det blir en utvidelse av Fiskekroken AS og at det blir etablert ny industri i Sundsfjord. M.a.o. en Side 24

30 utflating eller nedgang. Det tegner til en mindre reduksjon på bruk av elektrisk energi, mens biobrensler vil holde seg, og kanskje øke noe. En ev. økt bruk av varmepumper kan erstatte en del av biobrenselbruken. Ut fra de historiske elektrisitetstallene og samfunnets målsetning om overgang fra elektrisitet til andre fornybare energiformer til oppvarmingsformål, kan reduksjonen i bruk av elektrisitet bli betydelig Scenarier for bruk av energibærere Endringer i bruken av forskjellige energibærere er ikke mulig å kalkulere på samme måte som energibehovet til forskjellige formål. Hovedårsaken til dette er at de tekniske grep hver enkelt utbygger gjør er langt mer usikkert enn hvilket energibehov hans virksomhet kommer til å generere. Vi velger derfor å gjøre en kvalitativ vurdering av hvordan endringen i bruken av energibærere kan komme til å arte seg. Energibildet i Gildeskål avviker noe fra det nasjonale energibildet ved at elektrisk kraft i enda større grad her enn i resten av landet benyttes til forsyning av det stasjonære energibehovet. Den dramatiske økningen i strømprisen i 2003 satte mer fart i omsetningen av ved. Det er trolig at denne økningen vil fortsette, avhengig av årlige vær- og temperaturforhold. Det kan samtidig forventes at framtidig boligbygging i Gildeskål følger samme trend som i resten av landet, ved at større andeler av nye boliger blir utrustet med vannbårent varmesystem. Om dette vil bane veg for bruk av fjernvarme vil bl.a. avhenge av om det økonomiske grunnlaget er tilstede. Strengere krav til byggkvalitet kan føre til at oppvarmingsdelen vil utgjøre en så liten del av det totale energibehovet, spesielt i mindre boliger, at vannbårne anlegg med eller uten varmepumpe neppe vil svare seg i forhold til investeringen. Derimot kan andre alternative oppvarmingsmetoder, som økt bruk av biobrensel bli mer aktuelt. Det er også trolig at Gildeskål vil følge resten av landet når det gjelder å ta i bruk enkeltstående varmepumper (luft/luft) til oppvarming av eksisterende boliger og næringsbygg. Klimaet er gunstig for å få god effekt dette enkelttiltaket. 4.3 Endringer i energiforsyningen Kommunen har i dag en stor kraftproduksjon, takket være Sundsfjord kraftverk. Kraftverket ble bygget i perioden 1960 til I tillegg finnes det fem mindre kraftverk: Forså (1963), Langvann (1979), Reinskar (2008), Sjøfossen (1949) og Skromma (2009) Storskala vannkraft Det foreligger ingen nye planer for storskala vannkraft i Gildeskål kommune Små vannkraftverk, tidevannskraft To søknader om utbygging av småkraftverk er levert inn til NVE, mens 2 andre kraftverk er på et tidlig planstadium og ennå ikke meldt til NVE. Av de to søknadene som er innlevert har ett av kraftverkene, Tverråga, fått konsesjon men er ikke bygget. Tabellen til høyre viser hva det, i henhold til NVEs oversikt, er Antall Merkeytelse Årsproduksjon Samlet plan 1 2,3 MW 9,7 GWh Minikraftverk under 3 kr/kwh 13 7,2 MW 29,5 GWh Minikraftverk 3-5 kr/kwh 15 5,2 MW 21,3 GWh Småkraftverk under 3 kr/kwh 5 8,4 MW 34,2 GWh Småkraftverk 3-5 kr/kwh 0 0,0 MW 0,0 GWh Sum utbyggingspotensiale 34 23,1 MW 94,7 GWh Side 25

31 mulig å bygge ut av småkraftverk og minikraftverk i kommunen. Oversikten er delt i to grupper, avhengig av om utbyggingskostnaden er over eller under 3 kr/kwh. Utbygginger med kostnad over 5 kr/kwh er ikke tatt med. Det er under planlegging 4 kraftverk, med en samlet installert ytelse på 15,0 MW og en årsproduksjon på 49,1 GWh. Tabellen nedenfor gir flere detaljer for de ulike kraftverkene. Navn Utbygger Tilkn. pkt. Tidspunkt Merkeytelse Årsproduksjon Type Status Breivikelva Nord-Norsk Småkraft AS Sundsfjord ,0 MW 29,1 GWh Småkraft Søknad i NVE (2008) Kjellingelva NN Sundsfjord ,2 MW 4,0 GWh Småkraft Vurderes Tindåga NN Sundsfjord ,7 MW 8,2 GWh Småkraft Vurderes Tverråga Sjøfossen Energi AS Sundsfjord ,1 MW 7,8 GWh Småkraft Konsesjon gitt Sum 15,0 MW 49,1 GWh Figur 4-1: Planlagte småkraftverk i Gildeskål Vindkraft Pr i dag er det ingen planer om utbygging av vindkraft. Vindkraftverk bør helst ha stabile, jevne vindforhold. Turbulens er uønsket fordi den påfører møllene uønskede og uforutsigbare belastninger. Estetiske forhold og forhold til utmarksnæringer vil også måtte vurderes. Vindmålinger er foretatt på Nordarnøy Mindre vindmengde fra øst enn forventet er en av årsakene til at en foreløpig ikke har gått videre. Side 26

32 Fleinvær-øyene lengst ute i havgapet kan være et interessant utredningsmål for vindkraftetablering. Ny sjøkabel med kapasitet på vel 2,7 MW som er lagt ut ca 7.5 km mellom Sørarnøyene og Fleinvær. Kapasiteten er dermed begrenset til mindre anlegg. Større anlegg krever ny kabel med større kapasitet. En bør i tilfelle også vurdere kapasitetsforholdene videre imot regionalnettet Bioenergi Vedfyring er utbredt i kommunen. Det er et stort omfang av privat veddrift. Den årlige produksjonen av ved har naturlige variasjoner, blant annet avhengig av prisen på elkraft og av hvilket vinterklima som er framtredende. Det er ikke ventet at dagens omfang av biobrenselproduksjon (ved) vil endre seg vesentlig utover disse generelle svingningene. Det foreligger ingen kjente planer om etablering av produksjon av foredlet biobrensel (pellets, briketter) i kommunen Petroleumsbrensel Dagens forsyningssystem for petroleumsbrensel er ikke ventet å endre seg vesentlig Fjernvarme Ingen fjernvarme er etablert eller planlagt i nærmeste framtid. Side 27

33 5 Vurdering av alternative varmeløsninger 5.1 Bakgrunn for valg av områder Pr i dag foreligger det ikke planer for utbygging i noen områder av en slik størrelsesorden at alternative varmeløsninger vil være et aktuelt tema for utredning. De følgende punkter vil derfor være en omtale av alternative energiressurser på mer generelt grunnlag, slik at en kan vurdere dem nærmere dersom aktuelle behov skulle oppstå. Nye alternative varmeløsninger er først og fremst aktuelt i områder der varmebehovet er under utvikling. Områder hvor nærings- eller boligareal er under utbygging er derfor mest interessant. Konvertering av eksisterende elektriske eller oljebaserte varmeløsninger til bruk av alternative varmekilder gir til dels store investeringer og er derfor vanskelig og få gjennomført. 5.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Det er naturlig å finne en videreutvikling for følgende energiressurser innenfor kommunens grenser: Sjøvarme De bebygde deler av Gildeskål kommune har sjøen som nær nabo, og utnyttelse av sjøvarme ved hjelp av storskala varmepumpeteknologi bør derfor vurderes som del av fremtidig utvikling i energisystemet, spesielt ved nyetablering av større næringsvirksomhet, eller ved rehabilitering. Ved utbygging må varmefordeling skje via fjernvarmesystem. For sjønære enkeltbygninger kan varmepumpe basert på energi fra sjøen være en god løsning. Gildeskål Bo- og Servicecenter (Gibos) og nyskolen har opplegg for vannbåren varme, og planlegges tilknyttet sjøvarmepumpe. Dette beregnes å gi en innsparing på om lag kwh/år for hvert av anleggene. Dette prosjektet er fullført Bioenergi Til bioenergiressursen regnes vanligvis jomfruelig trevirke, foredlet trevirke og brennbart avfall. Samlet produktivt skogareal i kommunen er angitt til dekar (Takst av ny dato foreligger ikke). Nær 23 % av kommunens landareal er dekket av produktiv skog, det meste i privat eie. Av skogarealet er om lag 20 km 2 barskog/ kulturskog. Det økonomisk drivbare skogarealet er estimert til om lag 60 km 2. Dette vil bla. ha sammenheng med utbygging av skogsveinettet. Både lauvtreressursen og avfall fra eventuell drift i barskogen utgjør en energiressurs som kan utnyttes bedre enn hva tilfellet er i dag. Det må antas av behovet for alminnelig vedbrensel per i dag er dekt i kommunen. En videreutvikling av dette markedet vil dermed sannsynligvis skje i form av kommersialisering av den delen av vedmarkedet som er på private hender. Etterspørselen etter tømmer og ved er svært god i distriktet, og markedet tar imot alt som produseres. Markedet for foredlet trevirke (pellets eller briketter) er per i dag lite i Gildeskål. Det finnes ingen kjente større varmesystemer som baserer seg på slikt brensel. For å utnytte denne ressursen kreves det at det bygges opp produksjonsenheter for foredlet Side 28

34 biobrensel i regionen. En slik etablering krever nøye markedsvurdering, og bør rette seg mot eventuell etablering av større biobrenselbaserte varmesentraler. Gildeskål har i dag en avfallshåndtering som ivaretas av miljøselskapet Iris Forvaltning IKS, som er eid av de ti kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Skjerstad, Steigen og Sørfold. I Gildeskål kommune har bedriften en gjenbruksstasjon på Inndyr. Fra gjenbruksstasjonen transporteres avfallet til det sentrale oppsamlingsanlegget i Vikan ved Bodø Industriell spillvarme Enkelte av bedriftene i kommunen har virksomhet som produserer overskuddsvarme. De viktigste av disse er større kjølelagre, hvor varme som tas fra kjølehaller vanligvis blir dumpet over tak. Dette er en varmeressurs som er tilgjengelig størsteparten av året, og som med relativt små midler, avhengig av lokal plassering, kan utnyttes i bygninger som har oppvarmingsbehov. I Gildeskål kan det være muligheter for å utnytte denne ressursen. Fryseanlegget til bedriften Fiskekroken AS kan være aktuell i denne sammenheng. Her går det tidvis ut mye spillvarme i form av vann med 18 o C rett i sjøen, sannsynligvis flere hundre tusen kwh/ år. Spillvarmen må her utnyttes i egen bedrift. Eksakt beregning bør foretas. Side 29

35 6 Vedlegg 6.1 Kort om aktuelle teknologier Varmepumper En varmepumpe er en mekanisk innretning som utnytter tilgjengelig varmeenergi ved å komprimere varmen og flytte den fra et lavt temperaturnivå til et høyere og utnyttbart nivå. Et typisk eksempel er overføring av energi fra sjøvann ved 6-10 ºC til oppvarmingssystemer i bygninger hvor temperaturen må være ºC. I denne sammenhengen er det to hovedtyper varmepumper som er aktuelt å sette fokus på: små luftbaserte varmepumper til bruk i boliger og større varmepumper som brukes til oppvarming av større bygninger eller forsyning av fjern- eller nærvarmesystemer. Alle varmepumpesystemer er avhengig av en varmekilde for å kunne forsyne mottakerne på riktig måte. Typiske varmekilder for storskala varmepumper er: Sjøvarme Spillvarme industribedrifter Geovarme (jordvarme) fra De fleste sjønære virksomheter eller boligområder kan i prinsippet få dekket sitt varmebehov fra sjøvarme. Et sjøvarmeanlegg bør ha en viss størrelse for å gi god økonomi, og den kapitalbasen dette krever er oftest det som sanser denne typen realiseringer. Likevel finnes det etter hvert mange eksempler på vellykkede sjøvarmeanlegg, både i stor og i liten skala. De fleste industriprosesser gir i større eller mindre grad overskuddsvarme. Typiske eksempler på dette er kjølelagre, meierier, plastbearbeidingsbedrifter og smelteverk. (NB! dersom spillvarmen har høy nok temperatur, slik tilfellet er for eksempel ved smelteverk, er det ikke nødvendig å benytte varmepumper.) Da kan det benyttes enkel varmeveksling) Jordvare krever at den delen av installasjonen som skal samle til seg varmen, bringes under bakkenivå. Dette gjøres enten ved å bore brønner, ved å grav ned slynger, eller i spesielle tilfeller: ved å utnytte eksisterende gruvesjakter, tuneller el.l. Den best utprøvde teknologien for storskala bruk, er borebrønner. Et definert borehull (diameter/ dybde) i et gitt område har en definert varmekapasitet. Dersom behovet er større enn denne kapasiteten økes tilfanget ved å bore flere brønner. Metoden er derfor teknisk enkel å skalere i forhold til det varmebehovet som skal dekkes. Alle storskala varmepumper er skreddersøm, og best mulig kartlegging av både varmekilde og varmebehov er nødvendig for å kunne bygge opp et godt anlegg. Bygging av et slikt anlegg krever altså mer enn å velge rett aggregat. Til tross for at teknologien i og for seg er gammel, er den fremdeles i en rivende utvikling. Nye kjølemedier og styringssystemer, og stadig optimalisering av både enkeltkomponenter og anleggsdesign har gjort at varmepumper teknisk sett er et svært godt alternativ. Side 30

36 Små varmepumper til oppvarming av boliger kan i prinsippet benytte de samme kilder og prinsipper som storskalapumper, og i regionen finnes det eksempler på boligsystemer hvor både geovarme og sjøvarme blir utnyttet. Imidlertid er det først og fremst aggregater basert på varmeutvinning fra uteluft som er aktuelt for boliger. Kompetanse om oppbygging og drift av varmepumper er godt utbredt, både i landsdelen generelt, og i Salten-/ Bodøregionen spesielt Bioenergi Bioenergi er fellesbetegnelsen på den energien som kan utnyttes ved forbrenning av jomfruelig eller bearbeidet biomasse. Forbrenningen skjer vanligvis i større kjeler og varmen overføres til nær- eller fjernvarmeanlegg. I større bygninger og virksomheter kan forbrenningsvarmen overføres direkte til byggets eget varmesystem. I enkelte produksjonsprosesser kan forbrenningsvarmen også brukes for å dekke behov for prosessvarme. De brenselstypene som vanligvis er aktuelle, er gitt i tabellen nedenfor: Briketter og Produseres oftest av sortert brennbart Kan brennes i kjeler og brennere i alle husholdnings- og næringsavfall (papir størrelsesklasser. Pellets (fast brensel < pellets (foredlet mv), og fra skogs- og landbruksavfall 15 mm) brennes oftest i mindre enheter, biobrensel) (flis, bark, halm osv). mens større kjelanlegg benytter Naturflis Ved Brennbart avfall Oppkuttet trevirke som ikke har gjennomgått annen bearbeiding enn tørking. Sjelden brukt i større målestokker i oppvarmingsanlegg. I boligsammenheng har imidlertid favnved fremdeles en viktig plass som energikilde til oppvarming, spesielt på landsbygda. Større enkeltfraksjoner avfall kan brennes direkte, uten forutgående foredling som f.eks. brikettering/ pelletering. Mest vanlig er direkte brenning av frasortert papir, hvitt bygningsavfall (ikke trykkimpregnert) og enkelte typer plast. briketter. Som regel ikke hensiktsmessig å bruke i kjeler mindre enn kw. Den tekniske utviklingen tilsier at denne grensen er på tur nedover. Brennes vanligvis i direktefyrte ovner, eller i vedkjeler tilknyttet mindre vannbårne varmeanlegg. Benyttes i kjeler i større varme- eller prosessanlegg, eller som energiråstoff i produksjonsprosesser. Som en kuriositet nevnes at enkelte industriprosesser benytter bildekk som brennbar energikilde. I tillegg til at den tradisjonelle bruken av ved til oppvarming er utbredt, er moderne bioenergi er en raskt voksende oppvarmingsmetode. Og selv om markedet for foredlet biobrensel foreløpig er relativt lite i vår region, så er det også her i en klar vekst. Side 31