Lokal Energiutredning for Steigen kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal Energiutredning for Steigen kommune"

Transkript

1 Lokal Energiutredning for Steigen kommune 2011 Ulvsvåg april 2012

2 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN BAKGRUNN ORGANISERING FRAMDRIFT DATAUNDERLAG OG STATISTIKKER SAMFUNNSSTRUKTUREN I STEIGEN GEOGRAFI BEFOLKNINGSUTVIKLING BEBYGGELSE OG BOSETNING NÆRINGSLIV KLIMATISKE FORHOLD SÆREGNE FORHOLD ENERGISTATUS STEIGEN ENERGIPRODUKSJON INFRASTRUKTUR FOR ENERGITRANSPORT ENERGIBRUK I KOMMUNEN ENERGIBRUK I KOMMUNALE BYGG ENERGISAMMENLIGNING MELLOM KOMMUNENE HAMARØY, STEIGEN OG TYSFJORD FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBILDET I STEIGEN STRUKTURELLE ENDRINGER ENDRINGER I ENERGIBEHOV ENDRINGER I ENERGIFORSYNINGEN VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER VEDLEGG KORT OM AKTUELLE TEKNOLOGIER ORDFORKLARINGER BENEVNELSER OG OMREGNINGSFAKTORER...34 Energiutredning Steigen kommune

3 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Lokal energiutredning for Steigen kommune 2011 gir en beskrivelse av energistatus i Steigen og hvordan energisituasjonen vil utvikle seg noe fremover i tid. De viktigste konklusjoner i utredningen er: Stasjonær energibruk i Steigen har en formålsfordeling som er forskjellig fra det øvrige av landet. Dette er et resultat av den generelle strukturen i kommunen med et beskjedent næringsliv uten tyngre energibehov. Energibruk til boligformål er dominerende. Nivået på stasjonær energibruk i Steigen skiller seg også fra det øvrige av landet. Total energiomsetting i kommunen (2009) var ca 61 GWh inklusive nettap. Ser vi bort fra nettap, var forbruket ca 58 GWh. Pr. innbygger gir dette ca kwh pr person, mot landsgjennomsnittet på kwh. Det husholdningsrelaterte forbruket er på kwh/år per person, mot landsgjennomsnitt kwh/pers. Nivået på husholdningsrelatert energibruk er ca. 23 % over landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes neppe klimaet i særlig grad, ettersom Steigen på dette området ikke skiller seg mye ut fra et landsgjennomsnitt. Forklaringen på merforbruket vil sannsynligvis ligge i en stadig økende fritidsbebyggelse, samt i at frittliggende eneboliger utgjør en langt større andel enn snittet for landet, 93 % mot 57% i henhold til boligtellingen i Økende fritidsbebyggelse kan medføre økning i energibruk. Elektrisk kraft ventes fortsatt å være den fremtredende energiformen for dekning av det stasjonære energibehovet. Satsing på flisfyring i forbindelse med fjernvarme vil føre til en viss forskyvning fra elektrisitet til biobrensel. Steigen er en kommune med stadig nedgang i folketall, og dermed kan det være vanskelig å opprettholde eller øke aktivitetsnivået i næringslivet. Planer om volumøkning i enkeltbedrifter kan oppveies av nedleggingstrusel hos andre. Utviklingsmulighetene i energisystemet vil derfor ligge i konvertering og endring i eksisterende strukturer. De mest sannsynlige endringene ligger innenfor følgende områder: Steigen har energibrukere som kan være aktuell for bruk av naturgass til oppvarmings- og prosessformål. Forsyning vil i så fall skje på enkeltbyggnivå, fortrinnsvis til oppvarmingsformål. Ved hovedrehabilitering av større bygningsenheter bør muligheten for bruk av alternative energikilder undersøkes nærmere. Bruk av sjøvannsvarmepumper bør/kan være en aktuell teknologi. I tillegg bør en fortsatt samle informasjon om hva som er realistisk å bygge ut av potensialet for små kraftverk som er utarbeidet av NVE. Utnyttes også bioenergipotensialet bedre, kan dette føre til at en etter hvert oppnår positiv energibalanse i Steigen. Energiutredning Steigen kommune

4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 2.1 Bakgrunn Lokal energiutredning for Steigen kommune er utarbeidet i henhold til Forskrift om energiutredninger og Veileder for lokale energiutredninger, slik dette er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 2.2 Organisering Utredningsoppgaven har blitt løst i et samarbeid mellom Nord-Salten Kraft AS og Norconsult. Arbeidet har vært organisert på følgende måte: Nord-Salten Kraft AS : Knut Andersen Bestiller og prosjektleder Norconsult: Tor-Einar Vatnan Uførende konsulent Nord-Salten Kraft AS og Steigen kommune har bidratt i arbeidet med å fremskaffe underlagsdata til utredningen. 2.3 Framdrift Arbeidsprosessen fram mot det ferdige utredningsdokumentet har fulgt en slik plan: Initiativ fra oppdragsgiveren Nord-Salten Kraft AS Kontakt med kommunen og andre aktører med interesser innenfor energispørsmål Utarbeidelse og offentliggjøring av energiutredningen Presentasjon av ferdig dokument i offentlig møte Publisering av energiutredning og referat fra offentlig møte Arbeidet med oppdateringen ble påbegynt i november 2011 og ble ferdigstilt i april Dataunderlag og statistikker De viktigste kildene for underlagsdata har vært Nord-Salten Kraft AS, Statistisk Sentralbyrå, Steigen Kommune, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og Meteorologisk Institutt. Beregningene og vurderingene er tuftet på de best tilgjengelige statistikker og datagrunnlag. Det er likevel ikke alt tallmateriale som har den kvalitet som kunne vært ønskelig. Dette gjelder spesielt følgende deler av utredningen, selv om kvaliteten på disse dataene stadig blir bedre: Forbrukstall for fyringsolje, parafin mv Forbrukstall for stasjonær bruk av gass Tall for omsatt biobrensel (ved) Grunnlag for beregning av fjernvarme Tall for petroleumsbrensel som er benyttet er gitt av SSB, og kvaliteten på disse dataene så vel som på bioenergi er under stadig forbedring. Energiutredning Steigen kommune

5 3 SAMFUNNSSTRUKTUREN I STEIGEN 3.1 Geografi Steigen kommune ligger i Nord-Salten, omkranset av kommunene Hamarøy, Sørfold og Bodø. Kommunen har et landareal på 1007 km 2, derav 44 km 2 ferskvann. (Kilde: SSB) Målt i befolkning per km 2 er Steigen forholdsvis tynt befolket, med 2,7 innbyggere pr km 2. Gjennomsnittet for fylket er 6,1 og for fastlands-norge inklusive øyer 15,4. Kommunesenteret ligger i Leinesfjord. I likhet med Nord-Salten for øvrig er befolkningen i Steigen i tilbakegang. 3.2 Befolkningsutvikling Figur 1 Steigen kommune Status 1. januar 2012 var folketallet personer. Målt i befolkning per km 2 er Steigen tynt befolket, med 2,6 innbyggere pr km 2. Gjennomsnittet for fylket er 6,1 og for fastlands-norge inkl. øyer 15,4. Folketallet er i likhet med Nord-Saltenregionen for øvrig i tilbakegang, men denne har flatet litt ut. I perioden var den årlige reduksjonen i snitt 43 personer, mens for de siste 3 årene har den vært 19 personer. Figur 2: Fra 1966 til 2012 har det vært en tilbakegang på personer. [Kilde SSB] I henhold til folketellinger i perioden har folketallet fra 1966 til 2012 gått tilbake med personer. Dette tilsvarer en lineær tilbakegang på nær 1 % pr år. Energiutredning Steigen kommune

6 Figur 3 Utviklingen over år viser historisk en nedgang i folketallet, men en viss positiv tilflytting årene 07,08 og [Kilde SSB] Framskrevet folkemengde I følge SSBs framskriving av folkemengden i Steigen fra 2015 til 2030 vil innbyggertallet gå ned fra i 2011 til i Dette tilsier en nedgang på 6,3 % eller en lineær nedgang på 0,3 % pr år, med andre ord en mindre nedgang enn hittil. Figur viser beregnet utvikling fram mot 2030 ut fra ulike vekstrater nasjonalt. Fremskrivingen bygger på alternativ «middel nasjonal vekst». Dette alternativet forutsetter: middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels netto innvandring. (Kilde: SSB) Figur 4 Tallene viser verdiene for «middels nasjonal vekst». [Kilde SSB]. Energiutredning Steigen kommune

7 3.3 Bebyggelse og bosetning Statistikken skriver seg fra folke- og boligtellingen i Det foreligger ikke oppdateringer av disse tallene Type bebyggelse Den bygningstypen som det er desidert flest av i kommunen, er frittliggende eneboliger eller våningshus i tilknytning til gårdsdrift. Det fantes 1140 slike hus i 2001, som er siste statistikk på området. Dette tilsvarer ca 93% av alle boliger. Typisk for kommunen er det nesten totale fraværet av blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer. Bygningstype Antall Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 24 Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 24 Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer 8 Forretningsbygg, bygg for felleshusholdninger eller lignende 33 SUM Tabell 1: Boliger etter bygningstype i 2001 (kilde SSB) Bosettingsmønster I Steigen kommune er det mye spredt bebyggelse fordelt på mange små lokalsamfunn som alle har færre enn 500 innbyggere Figur 5: Kartet viser bosettingsmønsteret. Befolkningen er spredt geografisk over store deler av kommunens kystlinje. Befolkningsmessig er Steigen kommune delt i to mellom den gamle Steigen kommune i nord og Energiutredning Steigen kommune Nordfold/Leiranger i sør.

8 Bosetting (2001) i grunnkretsene Kilde: SSB Ste/Skram./Straum Nyvoll/Fure Vinsnes/Skånland Liland/Holkestad Steigen Korsaksel/Mølleskog 0107 Myklebostad/Haug Hammer/Røtnes Lillesæter Bø Vinkfjord Stamsvik Helnessund Hustoft Nordskott 0207 Saursfjord Leinesfjord 0209 Åsjord Figur 6 a og b: Tallene foran de lokale bosettingene i tabellen viser til områdeavgrensningene med samme tall på kartet Breivik 82 (Område 0101 er Stensland/ Skramstad/ Straumfjord) 0211 Marhaug Nordfold Lakså Næringsliv Næringsstruktur Kommunen hadde i 2001 i alt 1254 arbeidsplasser. Antall sysselsatte utgjorde da 44,2 % av befolkningen i kommunen. Det er flest sysselsatte i offentlig administrasjon og forsvar, helse- og sosialtjenester, undervisning m.m. som utgjør samlet 38,7 % av sysselsettingen. På andre plass kommer jordbruk, skogbruk og fiske med 30,1 %. Privat sektor og offentlige foretak er den største sektoren innenfor arbeidsmarkedet i Steigen kommune med 64,8 % av markedet. Energiutredning Steigen kommune

9 Sysselsatte etter næring 2001 Kilde: SSB Offentleg adminis-trasjon og forsvar, helse- og sosial-tenester, undervisning m.m. 485 Jordbruk, skogbruk og fiske 377 Varehandel, hotell- og restaurantverksemd 113 Transport og kommunikasjon Utvinning av råolje og naturgass, industri og bergverks-drift Byggje- og anleggsverksemd, kraft- og vassforsyning Finansiell og forretningsmessig tenesteyting, eigedomsdrift Privat sektor og offentlige foretak Kommunal og fylkeskommunal forvaltning Sysselsatte etter sektor 2001 Kilde: SSB Uoppgitt 13 Statlig forvaltning 19 Figur 7 a og b: Privat sektor og offentlige foretak er den største sektoren innenfor arbeidsmarkedet i Steigen kommune. Primærnæringene sysselsetter 377 personer i Steigen kommune (2001). Det er ca da. jordbruksareal i drift (dyrka jord og beite), et tall som har økt utover 90- tallet. De naturgitte forutsetningene ligger godt til rette, og på 70- og 80-tallet er det lagt ned svært store investeringer i bygningsmasse. Blant de større arbeidsplassene i Steigen kommune er: 120 gårdsbruk, i hovedsak melkeproduksjon, storfe, gris og sau FISK (hvitfisk, sild, laks, smolt o.a.) utgjør samlet en stor næring med om lag 90 årsverk. Bedrifter herunder er : Mainstream, (eid av Cermaq ASA), 8286 Nordfold. Eier 3 avdelinger av SMOLT 2000 AS, lokalisert til Dyping,Leines og Holmvåg. Settefiskanlegg. Helnessund: Steigen Sjømat AS. Kvitfisk, gråfisk. Dyping og omegn Fiskemottak AS, 8288 Bogøy Fiskemottak Røssøy, 8289 Våg Omega 2, Røtnes (Prosjekt Omega AS) Kveite Helnessund Bøteri AS, 8285 Leines Helnessund Slip AS, 8285 Leines Skoler, barnehager og helsetjenester Nord-Salten Kraft AS, avd. Bogøy Endringer kan ha forekommet etter at utredningen er skrevet. Energiutredning Steigen kommune

10 3.5 Klimatiske forhold Klimaet i Steigen preges for det meste av plasseringen ved kysten. Årsmiddel for perioden 1961 til 1990 var 4,5 o C målt i Leinesfjorden. Figur 8: Middeltemperaturen på målestedene i Steigen varierer fra 2.3 o C i januar til 13 o C i juli Klimavariasjoner, energi gradtall (graddager) Energi gradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Energi gradtall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene i klimaet elimineres. Energibruken kan da sammenlignes fra år til år. Energi gradtall måles og beregnes årlig på en rekke steder av Det Norske Meteorologiske Institutt. «Internasjonal Normal» er for perioden , mens i Norge lager vi «nye» normaler hvert 10. år. Ved å sammenligne de tre viste normalene, ser en tydelig at klimaet har blitt varmere de siste årene. Noen kommuner har flere enn én målestasjon. I Steigen er det nå bare en målestasjon i drift og den ligger på Engeløya. Tidligere var det også stasjoner på i Leinesfjord og på Grøtøya. Energi gradtall angir fyringsbehovet for et sted i løpet av fyringssesongen. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddel-temperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Dersom døgnmiddel-temperaturen er 10 grader, blir gradtallet = 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir Energi gradtall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Energi gradtall er interessant blant annet for byggeiere som bruker dette tallet til å korrigere energibruken i en bygning til et normalår. Dette muliggjør sammenligning av energibruk fra ett år til ett annet. I et mildt år må det temperaturavhengige energiforbruket i bygninger justeres oppover, og motsatt i et kjølig år. Energiutredning Steigen kommune

11 Figur 10 viser graddagstallene for Steigen kommune. Energibruken i denne utredningen er ikke graddagskorrigert, men tallene kan leses på bakgrunn av grafen. Figur 9 Energi gradtall årene , sammenlignet med normalåperioder. Røde kolonner viser år som er varmere enn « normalen». [Kilde: Enova] 3.6 Særegne forhold Det er ikke funnet noen særegne forhold som skiller Steigen kommune ut fra andre kommuner i fylket sett i relasjon til opplysninger i den lokale energiutredningen. Energiutredning Steigen kommune

12 4 ENERGISTATUS STEIGEN Energiproduksjon Lokal elektrisitetsproduksjon Bortsett fra et minikraftverk er Nord-Salten Kraft AS (NSK) den eneste produsenten og leverandøren av elektrisk kraft til det alminnelige forsyningsnettet i Steigen kommune. NSK har produksjon ved stasjonene i Slunkajavrre, Rekvatn og Sagfossen med til sammen 207GWh i et normalår. Stasjonene er lokalisert i Hamarøy kommune. Forsyningsområdet dekker kommunene Steigen, Hamarøy og Tysfjord, samt nordlige del av Sørfold kommune. Figur 11 viser produksjonen ved de tre stasjonene og samlet. NSK produserer normalt mer kraft enn det forbrukes lokalt. I siste 10-årsperiode var 2005 toppåret, med en merproduksjon på 69 GWh i forhold til normalen var et bunnår, 9 GWh under normalen, mens 2006 og 2011 var tilnærmet på normalen. Den lave produksjonen i 2010 skyldes lite nedbør. I og med at ingen av de større stasjonene ligger i Steigen kommune, har kommunen et energiunderskudd på om lag 50 GWh i et normalår, forutsatt at biobrenselet som brukes i kommunen er produsert i kommunen. Ev. flisfyrt varmeanlegg og små kraftverk vil minske dette underskuddet noe. Minikraftverk. Bedriften Mainstream eier et minikraftverk ved Dyping med et aggregat på 150 kw og en årsproduksjon på ca 0,85 GWh. Dette er i dag eneste produksjonen av elektrisk energi innenfor kommunegrensen i Steigen. Figur 10: Årsproduksjon ved stasjonene og samlet produksjon. [Kilde: Nord-Salten Kraft AS ] Energiutredning Steigen kommune

13 Figur 11 Skjematisk framstilling av kraftverkene eid av NSK Bioenergi Steigen kommune ligger midt på treet når det gjelder skogdekning sammenlignet med fylket for øvrig, km 2 eller 10,7 % av kommunens landareal er dekket av produktiv skog, det meste i privat eie. For Nordland fylke er tallet 12,7 %, og for landet som helhet om lag 23 % (SSB 1989). Av skogarealet er 55 km 2 barskog og 75 km 2 lauvskog. 42,6 km 2 er planteskog, hvorav en del er i ferd med å bli hogstmodent. Det økonomisk drivbare skogarealet er estimert til 60 km 2. Dette vil bla. ha sammenheng med utbygging av skogsveinettet. I Steigen er det svært mange private aktører som driver med produksjon av biobrensel, i hovedsak i form av ved, uten at denne produksjonen utgjør noe markant innslag i energibildet. Vedsentralen på Furulund er en litt større produsent. Vedmarkedet er imidlertid et typisk marked med store gråsoner, da mye av omsetningen skjer privat. De omsatte mengdene som inngår i offisielle statistikker eller oversikter fra skogrelatert virksomhet utgjør bare en større eller mindre del av den totale omsetningen. Statistisk sentralbyrå (SSB) kommenterer egen statistikk med bl.a. følgende: Statistisk sentralbyrå vurderer energitallene som gode nok til å benyttes i kommunale energiplaner, men de kommuner som har en stor andel av forbruket knyttet til aktiviteter med stor usikkerhet, bør ta spesiell høyde for dette i tallmaterialet for kommunen. I alle kommuner må det tas forbehold om usikkerhet i tallene og at de i mindre grad fanger opp lokale tiltak. 4.2 Infrastruktur for energitransport I det etterfølgende er infrastrukturen for transport av energi i Steigen kommune beskrevet. Det er transport av elektrisitet som utgjør den viktigste delen av infrastrukturen Distribusjon av elektrisk energi Det skilles mellom to hovednivåer i kraftnettet: regionalnett og distribusjonsnett. De to nivåene er knyttet sammen, men overfører elektrisk kraft på forskjellig spenningsnivå og har ulike oppgaver. Regionalnettets har vanligvis et spenningsnivå på eller volt (66 kv/ 132 kv), og har som oppgave å fordele elektrisk kraft innenfor et større område som normalt spenner over flere kommuner. Distribusjonsnettet henter kraften fra transformatorstasjoner i regionalnettet og transporterer kraften frem til sluttbrukere (bolighus, industribygg eller lignende). Spenningsnivået i distribusjonsnettet er vanligvis eller volt (11 kv/ 22 kv) for høyspent distribusjon, og 240 eller 400 volt for lavspent distribusjon. Regionalnettet i kommunen har driftsspenning 66 kv. Høyspent distribusjonsnett i kommunen har driftsspenning 22 kv. Det er 11 kv driftsspenning noen få steder. Det er nå bygd 3,7 km ny linje over Hopfjellet på linja fra Falkelv til Botn (ferdig 2008), og fra Vassmo til Forsan (ferdig 2011). Begge linjene er 66kV. Det er søkt om konsesjon for ny nett-tilknytning til sentralnettet i Kobbelv. Dette planlegges ferdig i NSK eier regionalnettet i kommunen, mens Nordlandsnett er regional utredningsansvarlig for området. Energiutredning Steigen kommune

14 4.2.2 Feil- og avbruddsstatistikk Nedenfor følger en statistikk over feil og avbrudd i NSK sitt nett i perioden var et spesielt år med utfall i Steigen som avgjørende faktor og 2009 viser en klar forbedring i forhold til alle tidligere år. Økning etter 2009 skyldes hovedsakelig at NSK har startet et vedlikeholdsprosjekt for å skifte tråd på alle 22 kv linjer. Figur 12: Historikk for årene på varslede og ikke varslede feil og avbrudd i nettet. [Kilde: NSK] Figur 12: Feil- og avbruddsstatistikken for NSK sitt nett sammenholdt med gjennomsnitt for landet. [Kilder: NVE og NSK] Fjernvarmenett I 2011 ble det startet et fjernvarmeanlegg i Leinesfjord, Hexa Bioenergi. Anlegget er flisfyrt og har en installert effekt på 500kW. De regner med å levere ca. 1,75 GWh til flere kommunale bygg. I 2011 var energileveransen 0,87 GWh Distribusjon av oljeprodukter Shell har etablert et tankanlegg for oppbevaring av oljeprodukter til stasjonært bruk på Leines. Fra dette anlegget transporteres oljeprodukter ut til diverse avtakere i de 3 kommunene Steigen, Hamarøy og Tysfjord. Det dreier seg om en samlet mengde på m 3, som tilsvarer en potensiell energimengde på om 5 6 GWh. Det meste av dette går til Steigen og Hamarøy. Distribusjonen foregår med tankbil Gassdistribusjon Det er så langt ikke gjort noen kjente framstøt i retning av gassdistribusjon i kommunen. Energiutredning Steigen kommune

15 4.3 Energibruk i kommunen Sammensetning og fordeling av energibruken Sammensetning Samlet stasjonær energibruk i Steigen, alle energikilder, var om lag 60,9 GWh i Av dette utgjorde elektrisk kraft 47,1 GWh inkl. nettap, tilsvarende ca 77,3% av forbruket. Sammensetningen av forbruket fordelt på energibærere er gitt i figur 16. Figur 15 viser at alminnelig elforsyning, altså prioritert elektrisitetsforsyning til husholdninger, næringsliv og industri dekker vel 70% av behovet, mens biobrensler dekker om lag 12% av det samlede forbruket. Nettapet er betydelig. Energiforsyning fra avfallsforbrenning eller storskala spillvarmegjenvinning er ikke registrert innenfor kommunen. Figur 14 Sammensetning av stasjonær energibruk i Steigen. [Kilder: NSK, SSB] Holdt opp mot de nasjonale tallene går det fram at Steigen har større andel elektrisitetsforsyning av sitt energibehov enn gjennomsnittet for Norge, tilsynelatende på bekostning av petroleumsbrensler. Sammensetningen av energityper sammenlignet med det øvrige Norge er vist i figur 16 og 17. Energiutredning Steigen kommune

16 Figur 15 Sammensetning av stasjonær energibruk i Steigen sammenlignet med tilsvarende nasjonale tall. [Kilder: SSB og Nord-Salten Kraft AS] Tabell 2: Tabell over energibærere og bruksformål Nettap er holdt utenom. [Kilde:SSB] Tabellen viser at det for de fleste brukergrupper er elektrisk kraft som er den dominerende energikilden. Den private omsetningen av ved (angitt som biobrensel) er basert på SSB, som etter hvert begynner å få et bedre grunnlag for sine beregninger. Det er likevel mistanke om tallene ikke fanger opp hele den private vedomsetningen. Fordeling på brukergrupper Fordelingen av den samlede energibruken mellom de forskjellige brukergruppene innenfor kommunen er gjengitt i figurene 18 og 19. Selv om primærnæringene utgjør en stor del av antall sysselsatte i Steigen, avspeiler det seg ikke i forbruksoversikten. Energibruken her registreres sannsynligvis for det meste i husholdningen. Energiutredning Steigen kommune

17 Den prosentvise fordelingen av energibruken i forhold til formål går fram av figur 18. Den viser at husholdningene dominerer, med tjenesteytinger som den nest største forbrukeren. Figur 16 viser den prosentvise fordelingen av energibruken på formål. [Kilde: SSB] Figur 17 viser bruken av energi fordelt på ulike kundegrupper. [Kilde: SSB] Energiutredning Steigen kommune

18 4.3.2 Energihistorikk for Steigen Samlet stasjonær energibruk i Steigen inkl. nettap ligger på om lag 61 GWh i år Mangler i de tilgjengelige energitallene gjør at det er vanskelig å trekke fullverdige konklusjoner om hvordan det samlede energibildet i kommunen har utviklet seg over lengre tid. Dette gjelder først og fremst manglende sammenfall i tallserier for årene før år 2000 for elektrisk energi og andre energikilder. Ut fra tilgjengelige tall ser det ut som om energibruken i Steigen holder seg forholdsvis stabil. Energiforbruket innen tjenesteytende sektor har avtatt i perioden med ca. 3 GWh. Den historiske fordelingen mellom energibærere i Steigen fremgår av figur 20. Fordelingen viser at elektrisk energi dominerer. Figur 18 viser den historiske utviklingen. [Kilde: NSK og SSB] Klimatisk påvirkning Energiforbruket påvirkes selvfølgelig av klimatiske svingninger. Fig 21 viser sammenhengen mellom totalt energiforbruk og graddagstallene. Figur 19 Viser totalt energiforbruk og graddagstall dividert med 100 Energiutredning Steigen kommune

19 Fordeling mellom bruksformål Den historiske utviklingen av energibruk sett i lys av bruksformål er satt opp i figur 21. Figur 20 Formålsfordelt energihistorikk. [Kilde NSK og SSB] Avledede energitall for Steigen Energibruk per person Som påvist i avsnitt blir befolkningen i Steigen redusert for hvert år. Likevel har dette bare hatt minimal innvirkning på energibruken, som kun ser ut til å ha hatt en svak nedgang. Den husholdningsrelaterte energibruken i Steigen har holdt seg stabil de siste årene, og utgjorde i ,8 GWh eller vel 11,900 kwh pr innbygger. Dette er godt over landsgjennomsnittet (ca kwh/innb), og er en økning fra 2001 med ca kwh/innb. Den samlede energibruken er på vel 21,500 kwh/, et nivå som er markant lavere enn landsgjennomsnittet (ca kwh/innb). Mens den private energibruken i kommunen ligger anslagsvis 23 % over landsgjennomsnittet, gjør fraværet av tyngre industri at det samlede energibehovet er svært mye lavere enn resten av landet sett i forhold til innbyggertallet. Energibruk per husholdning (2001-tall) Husholdningsrelatert energibruk i Steigen kommune var i 2001 ca kwh per husholdning. Dette er ca 16 % høyere enn det øvrige av landet for samme år med kwh, men bare så vidt over gjennomsnittet for Nord- Norge, som var kwh. I Steigen er det flere mennesker pr husstand enn gjennomsnittlig for landet (2,4 mot 2,3). Det forklarer den prosentvise forskjellen mellom energiforbruk pr husholdning og energibruk pr person i husholdningene (16 % mot 10 %). Geografisk energitetthet Steigen kommune har et registrert landareal på 1007 km 2. Med en energibruk på 57,5 GWh/ år (2009) tilsvarer dette 0,06 GWh/km 2. Dette nivået ligger langt under resten av landet, hvor samlet geografisk energitetthet var 0,43 GWh/km 2 samme år. Dette er direkte avledet av at Steigen har langt lavere befolkningstetthet (2,6 mot 14,5 for landet), og at det ikke finnes energiintensiv virksomhet innenfor kommunen. Energiutredning Steigen kommune

20 4.3.4 Bruk av elektrisk energi Elektrisitet som energibærer har en dominerende rolle i energibildet i Steigen. Figur 22 viser utviklingen for det husholdningsbaserte elforbruket i Norge siden Steigen vil sannsynligvis i store trekk følge denne utviklingen på landsbasis. Dersom prognosen om fortsatt synkende innbyggertallet slår til, vil en anta at det husholdningbaserte elektrisitetsbehovet vil gå noe ned i forhold til tidligere. Økt fritidsbebyggelse, arealøkning av eksisterende, og mer utstrakt bruk av denne vil også bidra til økning. Husholdningenes andel ligger i snitt på om lag 54% av totalnivået årene , med litt synkende tendens. Figur 21 Husholdningenes el-forbruk på landsbasis. Kilde: SSB Figur 2 viser historisk utvikling de siste 12 årene. [Kilde: NSK] Dersom den samme tendensen holder seg framover, vil en anta at det samlede elektrisitetsforbruket bare vil gå marginalt ned, til et nivå noe under 40 GWh i 2020 utenom nettap. Nedgangen forventes bl.a. som følge av det nye flisfyringsanlegget i Leinesfjord. Mange forhold kan virke inn i den ene eller den andre retningen, så som mindre bruk av elektrisitet til boligoppvarming, bedre isolerte boliger, men også til flere strømkrevende el-artikler o.a. Det flisfyrte fjernvarmeanlegg i Leinesfjord med leveranser til flere anlegg vil alene senke strømbehovet med 1,7 GWh i første omgang, på sikt med 2 GWh. Nå får Sentralskolen, Rådhuset, Steigentunet Helsesenter, NAV-bygget og Mølnmoa omsorgsboliger varme fra anlegget. Steigentunet har også brukt olje, så all fjernvarmen går ikke til fradrag på el-forbruket. Energiutredning Steigen kommune

21 Fordeling av elektrisitetsforbruket på ulike kundegrupper Husholdninger er den desidert største kundegruppen i kommunen, med en andel på om lag 57% av det totale forbruket. Deretter følger tjenesteytinger med nesten 28 %. Energibruk i tjenesteytende sektor har sunket med ca 2,5 GWh siste 10 år. Figur 3 I Steigen går statistikken bare tilbake til år For husholdningene er tendensen over tid noe fallende, mens den etter 2003 har steget noe i det øvrige Norge. Men tallene må ses på bakgrunn av det synkende folketallet. [Kilde NSK] Utbredelse av vannbåren varme Anlegg for vannbåren varme er svært lite utbredt i Steigen kommune. Til oppvarmingsformål har bare 39 boliger vannbåren varme (2001). Av andre bygg har Steigentunet, Mølnmoa, det nedlagte sykehjemmet i Nordfold og Nordfold skole vannbårent anlegg. I forbindelse med fjernvarmeanlegget har det nå blitt installert vannbåren varme på Sentralskola og i Rådhuset. 4.4 Energibruk i kommunale bygg Steigen kommune benytter primært elektrisitet som energibærer i sine bygg. Figur 24 viser energibruksfordelingen pr aktivitetssektor i perioden Figur 24: Energibruk i kommunale bygg Energiutredning Steigen kommune

22 Figur 25: Totalt energibruk i kommunen Rød kurve er graddager x Kilde: Steigen komm. og MI. Totalforbruket svinger en del, men det kan ikke forklares ut fra klimatiske variasjoner. I så fall skulle søylene fulgt den røde kurven i figur 25. GJENNOMFØRTE ENØK-TILTAK Sentralskola har blitt renovert, og det er utført flere ENØK-tiltak. Det mest omfattende er konvertering til vannbåren varme og tilknytning til fjernvarme. Det er montert nytt ventilasjonsanlegg med VAV-styring og lyset har fått styring. Taket er isolert, og det er skiftet en del vinduer. Rådhuset har også fått vannbåren varme og er tilknyttet fjernvarmen. Det er også her skiftet ventilasjonsanlegg. Typiske rangeringsfaktorer for energibruk (2011) i kommunale bygg er beregnet slik: Aktivitet Steigen kommune Benevnelse Energibruk innen undervisning pr skoleelev 2950 kwh/elev Energibruk innen helse/sosial pr sykehjemsplass kwh/sykehjemsplass Energibruk innen undervisning pr kvadratmeter 132 kwh/m2 Energibruk innen helse/sosial pr kvadratmeter 250 kwh/m2 Energibruk innen administrasjon pr kvadratmeter 175 kwh/m2 Energiutredning Steigen kommune

23 4.5 Energisammenligning mellom kommunene Hamarøy, Steigen og Tysfjord NVE (Norges vassdrag- og energidirektorat) mener det kan være interessant å sammenligne energibrukstallene i flere kommuner. De tre kommunene i Nord-Salten har flere felles kjennetegn, men p.g.a. Norcems energikrevende virksomhet i Tysfjord skiller denne kommunen seg kraftig ut når det gjelder den totale energibruken. Steigen er foreløpig uten egen kraftproduksjon av betydning, og kommer derfor negativt ut ang. energibalanse. Selv om det produseres mer kraft i Tysfjord enn i Hamarøy, forbruker Norcem så mye at Tysfjord likevel kommer negativt ut Energiforbruk pr innbygger i de tre kommunene i Nord-Salten. Energi totalt er her ekskl. nettap. Figur 26: Her topper Hamarøy og Steigen, som begge har en omfattende fritidsbebyggelse. [Kilder: SSB og NSK] Figur 27: illustrerer Norcems dominerende rolle [Kilder: SSB, NSK og Norcem]. Energiutredning Steigen kommune

24 4.5.2 Energibalanse i kommunene En forutsetter her at det produseres like mye bioenergi som det brukes i hver av kommunene, ettersom en mangler detaljerte oppgaver på dette området. Balansen mellom produsert og brukt energi i et normalår går fram av figur 28. Figur 28: Typisk forholdet mellom produsert og brukt energi i 3 kommuner. Kilder: SSB; NSK og Norcem. Energiutredning Steigen kommune

25 5 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBILDET I STEIGEN 5.1 Strukturelle endringer Generelt I likhet med alle andre samfunnsstrukturer i Steigen kommune vil også energibildet forandre seg over tid. Endringer styres først og fremst av følgende hovedfaktorer: Endringer i befolkningsvolum og bomønster Endringer i næringslivets volum, sammensetning og lokalisering Generell økning i vår energiintensitet, altså den energimengde hver enkelt person omsetter per år. Endringene gjelder både formålene energien benyttes til, størrelsen av det energibehovet som må dekkes, energikilden som blir benyttet, og teknologien som benyttes til å omsette energien. I Steigen kommune utgjør dette et sammensatt bilde. Prognosene er dermed belagt med en viss usikkerhet Befolkningsstrukturer Kapitlene 4.1 og 4.3 i denne utredningen viser at det er sammenheng mellom antall personer i et område og energibehovet innenfor samme område. Endringer i befolkningsstrukturene vil dermed også gi endringer i energistrukturene i kommunen. Typiske eksempler på slike endringer er: Generell endring i befolkningstallet Flytting mellom områder innenfor kommunen Endring i befolkningens alderssammensetning Utbygging av nye bosetningsområder og tilflytting til disse Fraflytting fra grender Av disse punktene er det spesielt utbygging av nye byggefelt som kan gi store endringer og forskyvinger i energibehovet. Kommunen har ikke eget boligbyggeprogram, og boligbyggingen har dabbet betydelig av. Det settes opp noen få enkelthus spredt her og der. Lite bygging i felt. Kommunale boligfelt er ikke attraktive. Det har vært stagnasjon i antall gårdsbruk. Derimot er det planer om nye fritidsboliger i Nordskott og Helnessund, til dels med høy standard. Fraflyttingsgrender hvor bolighus blir omgjort til fritidsboliger utgjør en reduksjon i energivolum. I tillegg får energikonsesjonæren (NSK) en endret forsyningsplikt i det øyeblikk et område kun inneholder fritidsbebyggelse. Ev. saneringer/ restaureringer og bedre byggeløsninger kan veie opp en behovsøkning. Samlet sett innebærer dette sannsynligvis at samlet energibehov ikke vil endres mye Næringsutvikling og offentlig forvaltning Endringer i næringslivets sammensetning, volum og lokalisering gir endring i energibildet. Enkelte nedleggelser i næring og servicetilbud har funnet sted, som Steigen meieri og Nordfold sykehjem. Samtidig er det også er planer om nyetableringer (se nedenfor). Steigen har m 3 barskog, hovedsakelig gran, som er hogstferdig og på sikt kan gi grunnlag for etablering av et sagbruk i kommunen. Energibehovet vil på bakgrunn av foreliggende opplysninger ikke bli radikalt endret totalt sett, men forskyvninger fra elektrisitet til biobrensel samt noen lokale behovsendringer kan forekomme avhengig av framtidige planer. Ang. plansystemet i Steigen kommune kan følgende bemerkes: Strategisk kommuneplan foreligger. Kommuneplanens arealdel (land og sjø) for Steigen er vedtatt. Det eksisterer ellers reguleringsplaner og kommunedelplaner (1993) for Bogen, Nordskott, Leinesfjord, Leines - Helnessund og Nordfold. Energiutredning Steigen kommune

26 Planer for utvidelser og etableringer/ avviklinger som kan medføre endringer i energibehovet: Kommunale bygg Forsan Helnessund Nordfold sykehjem er avrusningssenter (Evangeliesenteret) Samlokalisering smoltproduksjon/ vannkraftutbygging under prosjektering. Lakseslakteri, kvitfisk, gråfisk. Opprettholdes så lenge Bogen ikke kommer i gang. (Aasjord) Planer om større fritidsbebyggelse, uten at tall er kommet på bordet. Bogen industriområde Nordskott Lokalene brukes til produksjon av vannfaste plater for bruk i våtrom. Slakteri og kjøttforedling er startet opp i Planer om fritids boenheter 5.2 Endringer i energibehov Formålsscenarier Ut fra utviklingstrendene i både befolkningsgrunnlag og næringsliv, er energibehovet i Steigen ventet noe redusert, om ikke mye. Forventet nedgang i folketallet vil utgjøre større effekt på energibehovet enn det en ev. fortsatt økning i energibruket pr. innbygger vil bety. En framskriving av de statistikkene som er lagt fram i kapitlene 5 og 6, samt oppsummering av de drøftingene som er gjort, gir følgende energiscenario for Steigen: Formål Endring mot 2020 Merknad Husholdningsrelatert forbruk Med utgangspunkt i beregninger, erfaringstall og prognosene for befolkningsutviklingen, vil en fortsatt kunne regne med et nivå på om lag GWh. Økt fritidsbebyggelse og mer utstrakt bruk av denne er med på å opprettholde dagens nivå. Husholdningers energibruk pr innbygger er påvist å være noe økende, mens innbyggertallet er ventet å reduseres med ca 100 i forhold til jan iflg. SSB - jfr. kapittel Industri og bergverk Status quo. Ingen større nyetableringer planlagt Tjenesteytinger Det vurderes og utredes pellets-oppvarming for grendeskolene, men gjennomføringen er høyst usikker. Ingen informasjon om at virksomheten innenfor offentlig virksomhet vil øke noe vesentlig i omfang. Primærnæringer Status quo Oppdrettsnæringenes utvikling er vanskelig å spå Utviklingen i både bomønsteret og næringsliv tilsier en stadig større fortetting av energibehovet til tettstedene, sannsynligvis med tilsvarende energireduksjon i kommunens ytterkanter, bortsett fra områder med økende fritidsbebyggelse. Med de prognoser som ligger for næringsutviklingen pr i dag ventes samlet energibruk innenfor kommunen, med flere forbehold, å ligge på et nivå på om lag GWh/år i 2020, inkl. nettap. M.a.o. uendret i forhold til 2009-nivået (57,5 GWh). Det tegner til en reduksjon på bruk av elektrisk energi, mens biobrensler antas å øke, pga at flisfyringsanlegget har kommet i drift. Bildet kan imidlertid fort snu seg, ettersom det framtidige bildet er såpass usikkert Scenarier for bruk av energibærere Endringer i bruken av forskjellige energibærere er ikke mulig å kalkulere på samme måte som energibehovet til forskjellige formål. Hovedårsaken til dette er at de tekniske grep hver enkelt utbygger gjør er langt mer usikkert enn hvilket energibehov hans virksomhet kommer til å generere. Vi velger derfor å gjøre en kvalitativ vurdering av hvordan endringen i bruken av energibærere kan komme til å arte seg. Energiutredning Steigen kommune

27 Energibildet i Steigen avviker noe fra det nasjonale energibildet ved at elektrisk kraft i enda større grad her enn i resten av landet benyttes til forsyning av det stasjonære energibehovet. Den dramatiske økningen i strømprisen i 2003 satte mer fart i omsetningen av ved. Omsetningen ser ut til å ha flatet ut på et noe høyere nivå etterpå. Det kan samtidig forventes at framtidig boligbygging i Steigen følger samme trend som i resten av landet, ved at stadig større andeler av nye boliger blir utrustet med vannbårent varmesystem. Om dette vil bane veg for bruk av fjernvarme vil bl.a. avhenge av om det økonomiske grunnlaget er tilstede. Strengere krav til byggkvalitet kan føre til at oppvarmingsdelen vil utgjøre en så liten del av det totale energibehovet, spesielt i mindre boliger, at vannbårne anlegg med eller uten varmepumpe neppe vil svare seg i forhold til investeringen. Når det gjelder større bygg har «Forskrift om tekniske krav til byggverk, fra 2010 (TEK 10)» nå krav om alternativ oppvarming. Andre alternative oppvarmingsmetoder, som økt bruk av biobrensel kan bli mer aktuelt. Det er også trolig at Steigen vil følge resten av landet når det gjelder å ta i bruk enkeltstående varmepumper (luft/luft) til oppvarming av eksisterende boliger og næringsbygg. Klimaet er gunstig for å få god effekt dette enkelttiltaket. Det kan derfor antas at den framtidige økningen i energibehov i større grad vil bli dekket av alternative energikilder enn hva de historiske data kan vise til, spesielt om vi går mot en utvikling med stadig høyere strømpriser. 5.3 Endringer i energiforsyningen Storskala vannkraft Ingen storskala anlegg er under planlegging Små vannkraftverk, tidevannskraft Små kraftverk deles inn i følgende kategorier etter installert effekt: Mikrokraftverk: Under 100 kw Minikraftverk: 100 kw kw Småkraftverk: 1000 kw kw Utbyggingen av mini- mikro- og småkraftverk er på sterk framvekst landet sett under ett. I Steigen er det så langt tatt initiativ til vel 15 MW installasjon med 65 GWh i midlere årsproduksjon, inkl Forsan, som Steigen deler med Hamarøy kommune. Se tabell side 28. NVE har beregnet et potensiale på 62 GWh for kraftverk med utbyggingskostnader på under 3 kr/kwh. I Samlet plan er potensialet for småkraftverk 38 GWh. Til sammen utgjør denne ressursen 100 GWh. NVE har også utarbeid kart (Figur 29) som viser geografisk plassering av dette potensialet. Figur 29. Kart som viser potensialet for små kraftverk i Steigen kommune. Grønne kvadrater viser de som er med i Samlet plan. [Kilde NVE.] Energiutredning Steigen kommune

28 Forsyningsnettet er de fleste steder dimensjonert for å forsyne kunder og ikke til å ta i mot til dels store mengder kraft. I Steigen kommune viser det seg at kun få utbygginger av små kraftverk vil føre til at nettet må oppgraderes. Dette er kostnader som vil bli lagt på utbygger av små kraftverk og kommer ikke frem i kartleggingen. Lengde til vei og kraftlinje er skilt ut som egne kostnader da lengden på disse kan være betydelig pga. lange avstander til nærmeste punkt. Avstand som benyttes til vei/kraftledning er i horisontalplanet. Det tas ikke hensyn til høydeforskjell mellom kraftverket og vei/kraftledning. Dersom det er stor høydeforskjell vil kostnadene ved f.eks. veibygging være mye større enn analysen beregner. Status pr. 2012: Prosjekt Utbygger Effekt MW Årsproduksjon STATUS GWh Trollelva, Brattfjord Småkraft AS 1,4 6,3 Konsesjon Salhuselva, Hopvatn Småkraft AS 3,5 11,0 Konsesjon Forsanvatn Flekkoselva Nord-Salten Kraft AS Fjellkraft AS 8,8 1,4 35 6,6 Konsesjon Søknad SUM 15,1 61,9 Bygging av Forsanvatn Kraftverk startet opp rett før påske 2012, og etter planen skal det settes i drift første kvartal Vindkraft I samråd med lokale grunneiere har Vindkraft Nord tatt initiativ til et mindre vindkraftanlegg i Steigen. Dersom planene blir realisert vil omfanget være mindre enn 10 MW installasjon - dvs i underkant av 30 GWh kraftproduksjon. Arbeidet med dette prosjektet er foreløpig lagt på is Bioenergi Den årlige produksjonen av ved har naturlige variasjoner, blant annet avhengig av prisen på elkraft og av hvilket vinterklima som er framtredende. Det er ikke ventet at dagens omfang av biobrenselproduksjon (ved) vil endre seg vesentlig utover disse generelle svingningene. Ellers foreligger det ingen kjente planer om etablering av produksjon av foredlet biobrensel (pellets, briketter) i kommunen Petroleumsbrensel Dagens forsyningssystem for petroleumsbrensel er ikke ventet å endre seg vesentlig Fjernvarme Flisfyringsanlegget i Leinesfjord er realisert. Det er ikke planer om andre anlegg i kommunen Andre alternative energikilder Det finnes ingen kjente planer for storskala utnyttelse av andre alternative energikilder. Eksempler på slike kilder kunne vært sjø- eller geovarme (storskala varmepumpe), industriell spillvarme eller biogass. De eneste planer som er verdt å nevne er pelletsoppvarming av grendeskolene og en del andre bygg. Energiutredning Steigen kommune

29 6 VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER 6.1 Bakgrunn for valg av områder Nye alternative varmeløsninger er først og fremst aktuelt i områder der varmebehovet er under utvikling. Områder hvor nærings- eller boligareal er under utbygging er derfor mest interessant. Pr i dag foreligger det ikke planer for utbygging i noen områder av en slik størrelsesorden at alternative varmeløsninger vil være et aktuelt tema for utredning. De følgende punkter vil derfor være en omtale av alternative energiressurser på mer generelt grunnlag, slik at en kan vurdere dem nærmere dersom aktuelle behov skulle oppstå. 6.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Det er naturlig å finne en videreutvikling for følgende energiressurser innenfor kommunens grenser: Sjøvarme De bebygde deler av Steigen kommune har sjøen som nær nabo, og utnyttelse av sjøvarme ved hjelp av storskala varmepumpeteknologi bør derfor vurderes som del av fremtidig utvikling i energisystemet, spesielt ved nyetablering av større næringsvirksomhet, eller ved rehabilitering. Ved utbygging må varmefordeling skje via fjernvarmesystem Bioenergi Til bioenergiressursen regnes vanligvis jomfruelig trevirke, foredlet trevirke og brennbart avfall. Samlet produktivt skogareal i kommunen er angitt til dekar (130 km 2 ). 12,9% av kommunens landareal er dekket av produktiv skog, det meste i privat eie. Av skogarealet er 55 km 2 barskog og 75 km 2 lauvskog. Det økonomisk drivbare skogarealet er estimert til 60 km 2. Dette vil bla. ha sammenheng med utbygging av skogsveinettet. Både lauvtreressursen og avfall fra eventuell drift i barskogen utgjør en energiressurs som kan utnyttes bedre enn hva tilfellet er i dag. Det må antas at behovet for alminnelig vedbrensel per i dag er dekt i kommunen. En videreutvikling av dette markedet vil dermed sannsynligvis skje i form av kommersialisering av den delen av vedmarkedet som er på private hender. Markedet for foredlet trevirke (pellets eller briketter) er per i dag lite i Steigen. Det finnes ingen kjente større varmesystemer som baserer seg på slikt brensel, bortsett det nye flisfyringsanlegg/ fjernvarme i Leinesfjord. For å utnytte denne ressursen kreves det derfor at det bygges opp produksjonsenheter for foredlet biobrensel i regionen. En slik etablering krever nøye markedsvurdering, og bør rette seg mot eventuell etablering av større biobrenselbaserte varmesentraler. Steigen har i dag en avfallshåndtering som ivaretas av miljøselskapet Iris Forvaltning IKS, som er eid av de ti kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Skjerstad, Steigen og Sørfold. I Steigen kommune har bedriften en gjenbruksstasjon på Furulund. Fra gjenbruksstasjonen transporteres avfallet til det sentrale oppsamlingsanlegget i Vikan ved Bodø Industriell spillvarme Enkelte av bedriftene i kommunen har virksomhet som produserer overskuddsvarme. De viktigste av disse er større kjølelagre, hvor varme som tas fra kjølehaller vanligvis blir dumpet over tak. Dette er en varmeressurs som er tilgjengelig størsteparten av året, og som med relativt små midler, avhengig av lokal plassering, kan utnyttes i bygninger som har oppvarmingsbehov. I Steigen er mulighetene for å utnytte denne ressursen ikke svært gode, men fryseanlegget i Helnessund kan være aktuell i denne sammenheng. Her går det tidvis ut mye spillvarme som med fordel kan utnyttes av et utleiebygg så å si vegg i vegg med fryseriet. Energiutredning Steigen kommune

30 7 VEDLEGG 7.1 Kort om aktuelle teknologier Varmepumper En varmepumpe er en mekanisk innretning som utnytter tilgjengelig varmeenergi ved å komprimere varmen og flytte den fra et lavt temperaturnivå til et høyere og utnyttbart nivå. Et typisk eksempel er overføring av energi fra sjøvann ved 6-10ºC til oppvarmingssystemer i bygninger hvor temperaturen må være ºC. I denne sammenhengen er det to hovedtyper varmepumper som er aktuelt å sette fokus på: små luftbaserte varmepumper til bruk i boliger og større varmepumper som brukes til oppvarming av større bygninger eller forsyning av fjern- eller nærvarmesystemer. Alle varmepumpesystemer er avhengig av en varmekilde for å kunne forsyne mottakerne på riktig måte. Typiske varmekilder for storskala varmepumper er: Sjøvarme Spillvarme fra industribedrifter Geovarme (jordvarme) De fleste sjønære virksomheter eller boligområder kan i prinsippet få dekket sitt varmebehov fra sjøvarme. Et sjøvarmeanlegg bør ha en viss størrelse for å gi god økonomi, og den kapitalbasen dette krever er oftest det som sanser denne typen realiseringer. Likevel finnes det etter hvert mange eksempler på vellykkede sjøvarmeanlegg, både i stor og i liten skala. De fleste industriprosesser gir i større eller mindre grad overskuddsvarme. Typiske eksempler på dette er kjølelagre, meierier, plastbearbeidingsbedrifter og smelteverk. (NB! dersom spillvarmen har høy nok temperatur, slik tilfellet er for eksempel ved smelteverk, er det ikke nødvendig å benytte varmepumper. Da kan det benyttes enkel varmeveksling) Jordvarme krever at den delen av installasjonen som skal samle til seg varmen, bringes under bakkenivå. Dette gjøres enten ved å bore brønner, ved å grave ned slynger, eller i spesielle tilfeller: ved å utnytte eksisterende gruvesjakter, tuneller el.l. Den best utprøvde teknologien for storskala bruk, er borebrønner. Et definert borehull (diameter/ dybde) i et gitt område har en definert varmekapasitet. Dersom behovet er større enn denne kapasiteten økes tilfanget ved å bore flere brønner. Metoden er derfor teknisk enkel å skalere i forhold til det varmebehovet som skal dekkes. Alle storskala varmepumper er skreddersøm, og best mulig kartlegging av både varmekilde og varmebehov er nødvendig for å kunne bygge opp et godt anlegg. Bygging av et slikt anlegg krever altså mer enn å velge rett aggregat. Til tross for at teknologien i og for seg er gammel, er den fremdeles i en rivende utvikling. Nye kjølemedier og styringssystemer, og stadig optimalisering av både enkeltkomponenter og anleggsdesign har gjort at varmepumper teknisk sett er et svært godt alternativ. Små varmepumper til oppvarming av boliger kan i prinsippet benytte de samme kilder og prinsipper som storskalapumper, og i regionen finnes det eksempler på boligsystemer hvor både geovarme og sjøvarme blir utnyttet. Imidlertid er det først og fremst aggregater basert på varmeutvinning fra uteluft som er aktuelt for boliger. Kompetanse om oppbygging og drift av varmepumper er godt utbredt, både i landsdelen generelt, og i Salten-/ Bodøregionen spesielt Bioenergi Bioenergi er fellesbetegnelsen på den energien som kan utnyttes ved forbrenning av jomfruelig eller bearbeidet biomasse. Forbrenningen skjer vanligvis i større kjeler og varmen overføres til nær- eller fjernvarmeanlegg. I større bygninger og virksomheter kan forbrenningsvarmen overføres direkte til byggets eget varmesystem. I enkelte produksjonsprosesser kan forbrenningsvarmen også brukes for å dekke behov for prosessvarme. Energiutredning Steigen kommune

31 De brenselstypene som vanligvis er aktuelle, er gitt i tabellen nedenfor: Briketter og pellets (foredlet biobrensel) Produseres oftest av sortert brennbart husholdnings- og næringsavfall (papir mv), og fra skogs- og landbruksavfall (flis, bark, halm osv). Kan brennes i kjeler og brennere i alle størrelsesklasser. Pellets (fast brensel < 15 mm) brennes oftest i mindre enheter, mens større kjelanlegg benytter briketter. Naturflis Ved Brennbart avfall Oppkuttet trevirke som ikke har gjennomgått annen bearbeiding enn tørking. Sjelden brukt i større målestokker i oppvarmingsanlegg. I boligsammenheng har imidlertid favnved framdeles en viktig plass som energikilde til oppvarming, spesielt på landsbygda. Større enkeltfraksjoner avfall kan brennes direkte, uten forutgående foredling som for eksempel brikettering/ pelletering. Mest vanlig er direkte brenning av frasortert papir, hvitt bygningsavfall (ikke trykkimpregnert) og enkelte typer plast. Som regel ikke hensiktsmessig å bruke i kjeler mindre enn kw. Den tekniske utviklingen tilsier at denne grensen er på tur nedover. Brennes vanligvis i direktefyrte ovner, eller i vedkjeler tilknyttet mindre vannbårne varmeanlegg. Benyttes i kjeler i større varme- eller prosessanlegg, eller som energiråstoff i produksjonsprosesser. Som en kuriositet nevnes at enkelte industriprosesser benytter bildekk som brennbar energikilde. I tillegg til at den tradisjonelle bruken av ved til oppvarming er utbredt, er moderne bioenergi er en raskt voksende oppvarmingsmetode. Og selv om markedet for foredlet biobrensel foreløpig er relativt lite i vår region, så er det også her i en klar vekst. Energiutredning Steigen kommune

Lokal Energiutredning for Hamarøy kommune

Lokal Energiutredning for Hamarøy kommune Lokal Energiutredning for Hamarøy kommune 2011 Ulvsvåg april 2012 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON... 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 4 2.1 BAKGRUNN... 4 2.2 ORGANISERING... 4 2.3

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tysfjord kommune 2011

Lokal Energiutredning for Tysfjord kommune 2011 Lokal Energiutredning for Tysfjord kommune 2011 Ulvsvåg april 2012 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON... 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 4 2.1 BAKGRUNN... 4 2.2 ORGANISERING... 4

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Lokal Energiutredning for Gildeskål Kommune

Lokal Energiutredning for Gildeskål Kommune 2012 Lokal Energiutredning for Gildeskål Kommune Bjørn Bjørstad Pedersen Nordlandsnett AS 01.05.2012 Sammendrag og konklusjon Lokal energiutredning 2012 for Gildeskål kommune gir en beskrivelse av energistatus

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Energi & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 4 Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 4... 1 Energi og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Det er en nokså vanlig oppfatning at norske husholdningers energiforbruk

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen Statistikkhefte til kommuneplanrulleringen Rådmannen 1.4.8 Formålet med dette hefte er å gi et bilde av viktige områder for utviklingen i Lier. Dette er en første utgave som utgis til oppstarten av kommuneplanarbeidet.

Detaljer

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923)

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Nord Norsk Vindkraft ønsker å bygge et vindkraftverk med inntil 75 vindmøller på Sleneset i Lurøy kommune, Nordland.

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Sola kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen Lokal energiutredning 2009 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8 2.3 Boligstruktur

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99 Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Siste års økende forbruk av elektrisk energi har rettet fokus på andre energikilder. Bruk av elektrisitet

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929)

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926)

Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926) Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926) Sist oppdatert mars 2014 Utfredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 2001 0806 Skien Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 578 1. des. 1910... 25 777 1.

Detaljer

Gass som drivkraft i regional utvikling. Startmarked. Johan Thoresen. Stiftelsen Østfoldforskning OR.28.03 November 2003. www.sto.

Gass som drivkraft i regional utvikling. Startmarked. Johan Thoresen. Stiftelsen Østfoldforskning OR.28.03 November 2003. www.sto. Gass som drivkraft i regional utvikling Startmarked Johan Thoresen Stiftelsen Østfoldforskning OR.28.03 November 2003 www.sto.no 1 Rapportnr: OR 28.03 Rapporttittel: Startmarked Prosjektnummer: 233560

Detaljer

[ Fornybar energi i Norge en

[ Fornybar energi i Norge en [ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomføring av offentlige møter om lokale energiutredninger - Slik eller slik? Kirsti Hind Fagerlund rådgiver, seksjon for energibruk og naturgass, NVE Innhold i

Detaljer

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen Lesja kommune Innhold 1 Innledning... 3 Forord... 3 Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 2 Informasjon om kommunen... 4 2.1 Bosettingsmønster... 4 2.2 Folkemengde 199-213... 5 2.3 Kundesammensetning

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Bioenergidag for Glåmdalsregionen

Bioenergidag for Glåmdalsregionen Bioenergidag for Glåmdalsregionen Støtteordninger - ENOVA GRØNN VARME v/e. Sandberg på oppdrag for: Viggo Iversen Leder Markedsområde Varme, Enova SF Kort om Enova SF Statsforetak eid av Olje- og energidepartementet

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Lokal Energiutredning, Vadsø kommune 2009

Lokal Energiutredning, Vadsø kommune 2009 2009 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2009 2 Lokal Energiutredning, Vadsø kommune 2009 1. SAMMENDRAG 3 2. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 4 3. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET 4 4. BESKRIVELSE

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer