Lokal Energiutredning for Tysfjord kommune 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal Energiutredning for Tysfjord kommune 2011"

Transkript

1 Lokal Energiutredning for Tysfjord kommune 2011 Ulvsvåg april 2012

2 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN BAKGRUNN ORGANISERING FRAMDRIFT DATAUNDERLAG OG STATISTIKKER SAMFUNNSSTRUKTUREN I TYSFJORD GEOGRAFI BEFOLKNINGSUTVIKLING BEBYGGELSE OG BOSETNING NÆRINGSLIV KLIMATISKE FORHOLD SÆREGNE FORHOLD ENERGISTATUS TYSFJORD ENERGIPRODUKSJON INFRASTRUKTUR FOR ENERGITRANSPORT ENERGIBRUK I KOMMUNEN ENERGIBRUK I KOMMUNALE BYGG ENERGISAMMENLIGNING MELLOM FLERE KOMMUNER FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBILDET I TYSFJORD STRUKTURELLE ENDRINGER I TYSFJORD-SAMFUNNET ENDRINGER I ENERGIBEHOV ENDRINGER I ENERGIFORSYNINGEN VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER VEDLEGG KORT OM AKTUELLE TEKNOLOGIER ORDFORKLARINGER BENEVNELSER OG OMREGNINGSFAKTORER Energiutredning Tysfjord kommune

3 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Lokal energiutredning 2011 Tysfjord kommune gir en beskrivelse av energistatus i kommunen og hvordan energisituasjonen vil utvikle seg noe fremover i tid. Dette gjelder spesielt alternativ inndekking av varmebehov i nye bygninger og beskrivelse av energibruk i kommunale bygg. De viktigste konklusjoner i utredningen er: Stasjonær energibruk i Tysfjord har en formålsfordeling som er forskjellig fra det øvrige av landet. Energibruk til industriformål er dominerende, og det er hjørnesteinsbedriften Norcem som utgjør det meste av bildet. Nivået på stasjonær energibruk i Tysfjord er forskjellig fra det øvrige av landet. Total energibruk i kommunen er på ca 684 GWh, inkl. nettap. Holder vi nettap utenom, er forbruket på kwh pr person, mot landsgjennomsnittet på kwh. Det husholdningsrelaterte forbruket er på ca kwh/år per person (landsgjennomsnitt kwh/pers). Årsaken til at det samlede forbruket er så mye høyere enn landsgjennomsnittet ligger overveiende i den dominerende industribedriften Norcem i Kjøpsvik. Nivået på husholdningsrelatert energibruk er ca. 12% over landsgjennomsnittet. Forskjellen kan dels henge sammen med strengere klimaforhold. Det kan også bety noe at frittliggende eneboliger utgjør en langt større andel enn snittet for landet (85 % mot 57% i 2001). Folketallet er i reduksjon, men denne reduksjonen vil sannsynligvis ikke bidra til en reduksjon i energiomsetningen i kommunen, annet enn marginal reduksjon i elektrisitetsbehovet. El-forbruket ventes fortsatt å holde seg på mellom 110 og 130 GWh i de nærmeste årene. Forventet energiomsetning i 2015 vil ut fra disse forutsetningene ligge på et nivå på om lag GWh/år, men svingninger i markedet vil kunne gjøre store utslag fra år til annet. Energibruken utenom Norcem ventes å holde seg omkring dagens nivå på om lag GWh utenom nettap. Det arbeides med flere prosjekter innenfor fornybar småkraft i Tysfjord, særlig i området rundt Sørfjorden. Tysfjord er en kommune med stadig nedgang i folketall, men med uttalt aktivitet for at næringslivet skal få nye bein å stå på. Ut fra de planer og prognoser vi har oversikt over, vil dette medføre en viss stabilitet i energibehovet, der mindre og utsatte næringer kan erstattes av nye. Utviklingsmulighetene i energisystemet vil for en stor del ligge i konvertering og endring i eksisterende strukturer. De mest sannsynlige endringene ligger innenfor følgende områder: Ved hovedrehabilitering av større bygningsenheter bør muligheten for bruk av alternative energikilder undersøkes nærmere. Bruk av sjøvanns-varmepumper kan være en aktuell teknologi. Potensialene for utbygging av små vannkraft er stort i Tysfjord. Utbygging av konkrete prosjekter vil medføre fornyelse av linje- og kabelnett i området. Nord-Salten Kraftlag presenterte en omfattende utredning for aktuelle nettutbygginger våren Energiutredning Tysfjord kommune

4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 2.1 Bakgrunn Lokal energiutredning for Tysfjord kommune er utarbeidet i henhold til Forskrift om energiutredninger og Veileder for lokale energiutredninger, slik dette er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 2.2 Organisering Utredningsoppgaven har blitt løst i et samarbeid mellom Nord-Salten Kraft AS og Norconsult. Arbeidet har vært organisert på følgende måte: Nord-Salten Kraft AS : Knut Andersen Bestiller og prosjektleder Norconsult: Tor-Einar Vatnan Utførende konsulent Nord-Salten Kraft AS og Tysfjord kommune har bidratt i arbeidet med å fremskaffe underlagsdata til utredningen. 2.3 Framdrift Arbeidsprosessen fram mot det ferdige utredningsdokumentet har fulgt en slik plan: Initiativ fra oppdragsgiveren Nord-Salten Kraft AS Kontakt med kommunen og andre aktører med interesser innenfor energispørsmål Utarbeidelse av energiutredning og offentliggjøring av denne Presentasjon av ferdig dokument i offentlig møte Publisering av energiutredning og referat fra offentlig møte Arbeidet med oppdateringen ble påbegynt i november 2011 og ferdigstilt i april Dataunderlag og statistikker De viktigste kildene for underlagsdata har vært Nord-Salten Kraft AS, Statistisk Sentralbyrå (SSB), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Meteorologisk Institutt, og Tysfjord Kommune. Videre har bl.a. Nord-Salten Kraft AS, Statkraft ASA, Nordkraft AS bidratt med opplysninger. Beregningene og vurderingene er tuftet på de best tilgjengelige statistikker og datagrunnlag. Det er likevel ikke alt tallmateriale som har den kvalitet som kunne vært ønskelig. Dette gjelder spesielt følgende deler av utredningen, selv om kvaliteten på disse dataene stadig blir bedre: Forbrukstall for fyringsolje, parafin mv Forbrukstall for stasjonær bruk av gass Tall for omsatt biobrensel (ved) Grunnlag for beregning av fjernvarme Tall for petroleumsbrensel som er benyttet er gitt av SSB, og kvaliteten på disse dataene så vel som på bioenergi er under stadig forbedring. Energiutredning Tysfjord kommune

5 3 SAMFUNNSSTRUKTUREN I TYSFJORD 3.1 Geografi Tysfjord kommune ligger i Nord-Salten, med kommunene Hamarøy og Ballangen som nærmeste landfaste naboer. Kommunen har et landareal på 1462,8 km januar 2011 hadde kommunen innbyggere. Målt i befolkning per km 2 er Tysfjord tynt befolket, med 1,4 innbyggere pr km 2. Gjennomsnittet for fylket er 6,1 og for fastlands- Norge inkl. øyer 15,4. Kommunesenteret ligger i Kjøpsvik. Tysfjorden/ Hellemofjorden deler kommunen kommunikasjonsmessig i to deler, med de største bosettingene Drag og Kjøpsvik på hver sin side av fjorden Figur 1 Tysfjord kommune Figur 1. Geografisk område for utredningen I likhet med Nord-Saltenregionen for øvrig er befolkningen i Tysfjord i tilbakegang. Figur 2. Den lange fjordarmen deler Tysfjord kommune i to. Bosettingene er i hovedsak konsentrert om stedene Kjøpsvik, Drag, Storjord og en mindre på Musken. (Kilde: SSB) Energiutredning Tysfjord kommune

6 3.2 Befolkningsutvikling Status I henhold til registreringer i perioden har folketallet gått tilbake med personer tilsvarende ca 42 %. Dette tilsvarer en lineær tilbakegang på 0,75 % pr år. Figur 3. Fra 1956 til 2012 har det vært en tilbakegang på personer. Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Figur 4 Utviklingen over år viser at det først og fremst er fraflytting som reduserer folketallet (gul kolonne under streken) I tillegg kommer fødselsunderskuddet (grønn kolonne under streken). Kilde SSB Energiutredning Tysfjord kommune

7 3.2.2 Framskrevet folkemengde I følge SSB s framskriving av folkemengden i Tysfjord fram mot 2030, vil innbyggertallet gå ned til Dette tilsier en nedgang på 12 % eller en lineær nedgang på 0,7 % pr år ut fra en start på 1956 innbyggere. For Tysfjords del avhenger det meste av hvordan utviklingen blir for den største arbeidsplassen i kommunen, Norcem. Figur 5. Diagrammet viser beregnet utvikling fram mot 2030 ut fra middels nasjonal vekst. Figur viser beregnet utvikling fram mot 2030 ut fra alternativ MMMM (middel nasjonal vekst). Dette alternativet bygger på de fire forutsetningene: middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels netto innvandring. (Kilde: SSB) 3.3 Bebyggelse og bosetning Statistikken for bebyggelse og bosetning skriver seg fra folke- og boligtellingen i Det foreligger ikke oppdateringer av disse tallene Type bebyggelse Den bygningstypen som det er desidert flest av i kommunen, er frittliggende eneboliger eller våningshus i tilknytning til gårdsdrift. Det fantes 855 slike hus i Dette tilsvarer ca 85 % av alle boliger. Typisk for kommunen er det nesten totale fraværet av blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer. Bygningstype Antall Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift 855 Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 25 Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 70 Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer 2 Forretningsbygg, bygg for felleshusholdninger eller lignende 51 SUM Energiutredning Tysfjord kommune

8 3.3.2 Bosettingsmønster De største befolkningskonsentrasjonene i Tysfjord finner vi i områdene Kjøpsvik med vel 1000 innbyggere og Drag/ Helland med om lag 750 innbyggere. Dernest Storjord og den lulesamiske bygda Musken. For øvrig er befolkningen spredt langs fjorden, som deler kommunen geografisk i to deler. Bosetting i grunnkretser Kilde: SSB Skrovkjosen Haukøy Hundholmen Kjøpsvika Nedre Kjøpsnes 0106 Øvre Kjøpsnes 0107 Prestegårdsjordet 0108 Hestnes Storå Kjerrvika Musken-Nordbugt 0113 Helland Drag Hulløy Rørvik Storjord Korsnes Figur 6a og b. Tallene foran de lokale bosettingene i tabellen viser til områdeavgrensningene med samme tall på kartet. Energiutredning Tysfjord kommune

9 3.4 Næringsliv Næringsstruktur I eldre tider var fiskeri hovednæringen i Tysfjord. I dag er Tysfjord en industrikommune, bygd opp omkring Norcem AS i Kjøpsvik. Norcem startet sin produksjon i Kjøpsvik i Grunnlaget for sementproduksjonen er det mektige kalksteinsfeltet som strekker seg nordover fra Kjøpsvik. Bedriften har ca 150 ansatte og er den nest største arbeidsplassen i Tysfjord. Av den totale produksjonen blir 3/4 eksportert. Sysselsatte etter næring 2001 Kilde: SSB Off. adm. og forsvar, helse- og sosialtenester, undervisning m.m. 390 Utv. av råolje og naturgass, industri og bergverksdrift 268 Varehandel, hotell- og restaurantverksemd 81 Transport og kommunikasjon Byggje- og anlegg, kraft- og vassforsyning Jordbruk, skogbruk og fiske Finansiell og forretningsmessig tenesteyting, eigedomsdrift Uoppgitt Privat sektor og offentlige foretak Kommunal og fylkeskommunal forvaltning Statlig forvaltning Sysselsatte etter sektor 2001 Kilde: SSB Figur 7a og b. Sysselsettingen i kommunen Privat sektor og offentlige foretak omfatter den største delen av arbeidsmarkedet i Tysfjord kommune med 65,2 % av sysselsettingen. Det er sysselsatt i alt 960 personer i kommunen (2001). Antall sysselsatte utgjorde da 42,1 % av befolkningen i kommunen, mot 49,5 % for hele fylket. Det er flest sysselsatte i offentlig administrasjon og forsvar, helse- og sosialtjenester, undervisning m.m. som utgjør samlet 40,6% av sysselsettingen. På andre plass kommer utvinning av råolje og naturgass, industri og bergverksdrift med 27,9 %. Blant de større arbeidsplassene i Tysfjord kommune er: - Kommunen - Norcem AS (sementfabrikk, Kjøpsvik) - Arran Lulesamisk Senter (Drag) - Norwegian Crystallites AS (Drag) - Tysfjord ASVO (Drag) - Nordland Betongelement - Havbruk/ fiskebruk: Taste of North (Korsnes) storprodusent av lutefisk, Tysfjord Marine Farm (kveite, kråkeboller), Tysfjord Havbruk (torsk), Lule Sjømat (skjell) m.fl. Energiutredning Tysfjord kommune

10 3.5 Klimatiske forhold Klimaet i Tysfjord kommune ligger midt mellom kystklima og innlandsklimaliknende forhold. Årsmiddel for perioden 1961 til 1990 var 3,5 og 4,2 o C målt på h.h.vis Drag og Kjøpsvik. I dag er det to målestasjoner i drift, og det er Drag og Sørfjord Kraftverk Figur 8. Det er noe lavere temperaturer høst og vinter på Drag enn i Kjøpsvik Klimavariasjoner, energi gradtall (graddager) Energi gradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Energi gradtall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene i klimaet elimineres. Energibruken kan da sammenlignes fra år til år. Energi gradtall måles og beregnes årlig på en rekke steder av Det Norske Meteorologiske Institutt. «Internasjonal Normal» er for perioden , mens i Norge lager vi «nye» normaler hvert 10. år. Ved å sammenligne de tre viste normalene, ser en tydelig at klimaet har blitt varmere de siste årene. Noen kommuner har flere enn én målestasjon. I Tysfjord er det nå to en målestasjon i drift og det er Drag og Sørfjord Kraftverk. Energi gradtall angir fyringsbehovet for et sted i løpet av fyringssesongen. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddel-temperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Dersom døgnmiddeltemperaturen er 10 grader, blir gradtallet = 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir Energi gradtall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Energi gradtall er interessant blant annet for byggeiere som bruker dette tallet til å korrigere energibruken i en bygning til et normalår. Dette muliggjør sammenligning av energibruk fra ett år til ett annet. I et mildt år må det temperaturavhengige energiforbruket i bygninger justeres oppover, og motsatt i et kjølig år. Energiutredning Tysfjord kommune

11 Figur 9. Energi gradtall årene , sammenlignet med normalperioder. Røde kolonner viser år som er varmere enn « normalen». [Kilde: Enova] 3.6 Særegne forhold Tysfjord kommune skiller seg ut fra flere andre kommuner i Nordland ved at én bedrift (Norcem sementfabrikk) dominerer energibildet i kommunen fullstendig. Energiutredning Tysfjord kommune

12 4 ENERGISTATUS TYSFJORD 4.1 Energiproduksjon Lokal elektrisitetsproduksjon Sørfjord kraftverk (Narvik Energi AS) er den eneste større produsenten av elektrisk energi i Tysfjord kommune. De har to stasjoner med snitt årsproduksjon siste 9 år på 304 GWh. Normalproduksjonen er beregnet til 270 GWh. Vanligvis går ingenting av denne produksjonen til forbruk i Tysfjord kommune. En 132 kv linje går fra Sørfjord til Ballangen via Kjøpsvik trafostasjon. Enkelte mikrokraftverk eksisterer også, uten at en har fått oppgitt data om disse, og de er ikke tilknyttet forsyningsnettet. Med et totalt energiforbruk på 675 GWh i 2009 hadde kommunen et energiunderskudd på om lag 369 GWh, forutsatt forbrukt biobrensel (12,1 GWh) er produsert i kommunen. I 2011 kom også Storå kraftverk i produksjon, og det ble produsert 0,8 GWh. Forventet årsproduksjon er 4,5 GWh. Figur 10. Midlere kraftproduksjon og årsproduksjon for begge stasjonene. [Kilde: Nordkraft Produksjon] Nord-Salten Kraft AS(NSK) er hovedleverandøren av elektrisk kraft til det alminnelige forsyningsnettet i kommunen. NSK har sin produksjon i nabokommunen Hamarøy, ved stasjonene i Slunkajavrre, Rekvatn og Sagfossen med til sammen 206 GWh i et normalår Bioenergi Tysfjord kommune har lavere skogdekning sammenlignet med fylket for øvrig. 105 km 2 eller 7,2 % av kommunens landareal er dekket av produktiv skog. For Nordland fylke er tallet 12,7 %, og for landet som helhet om lag 23 % (SSB 1989). Av skogarealet er om lag 28 km 2 barskog og 77 km 2 lauvskog. Om lag 21 km 2 er planteskog I Tysfjord er det flere private aktører som driver med produksjon av biobrensel, i hovedsak i form av ved, uten at denne produksjonen utgjør noe markant innslag i energibildet. Tysfjord ASVO på Drag er største produsent av favnved. Vedmarkedet er imidlertid et typisk marked med store gråsoner, da mye av omsetningen skjer på private hender. De omsatte mengdene som inngår i offisielle statistikker eller oversikter fra skogrelatert virksomhet utgjør bare en større eller mindre del av den totale omsetningen. Energiutredning Tysfjord kommune

13 Statistisk sentralbyrå (SSB) kommenterer egen statistikk med bl.a. følgende: Statistisk sentralbyrå vurderer energitallene som gode nok til å benyttes i kommunale energiplaner, men de kommuner som har en stor andel av forbruket knyttet til aktiviteter med stor usikkerhet, bør ta spesiell høyde for dette i tallmaterialet for kommunen. I alle kommuner må det tas forbehold om usikkerhet i tallene og at de i mindre grad fanger opp lokale tiltak. 4.2 Infrastruktur for energitransport I det etterfølgende er infrastrukturen for transport av energi i Tysfjord kommune beskrevet. Det er transport av elektrisitet som utgjør den viktigste delen av infrastrukturen Distribusjon av elektrisk energi Det skilles mellom to hovednivåer i kraftnettet: regionalnett og distribusjonsnett. De to nivåene er knyttet sammen, men overfører elektrisk kraft på forskjellig spenningsnivå og har ulike oppgaver. Regionalnettets har vanligvis et spenningsnivå på eller volt (66 kv/ 132 kv), og har som oppgave å fordele elektrisk kraft innenfor et større område som normalt spenner over flere kommuner. Distribusjonsnettet henter kraften fra transformatorstasjoner i regionalnettet og transporterer kraften frem til sluttbrukere (bolighus, industribygg eller lignende). Spenningsnivået i distribusjonsnettet er vanligvis eller volt (11 kv/ 22 kv) for høyspent distribusjon, og 240 eller 400 volt for lavspent distribusjon. Tysfjord kommune har en godt utbygd infrastruktur for transport av elektrisk energi. Nettet forsyner alle kunder i kommunen med elektrisk energi. Regionalnettet i kommunen har driftsspenning 66 kv. Høyspent distribusjonsnett i kommunen har driftsspenning 22 kv. Det er 11 kv driftsspenning kv bare på noen få strekk i utkanten. Den tekniske leveringssikkerheten er høy for alle deler av kommunen. Det finnes ingen registrerte svake områder innenfor kommunegrensene, bortsett fra 66 kv-forbindelsen Kjøpsvik Innhavet som i perioder med stor kraftproduksjon i forhold til forbruk, kan være høyt belastet. Det medfører ekstra kostnader for Nord-Salten Kraftlag å sikre stabil spenning til alminnelig forsyning i Kjøpsvik, p.g.a. variasjoner i belastning hos bedriften Norcem og andre forhold. NSK eier regionalnettet i kommunen, mens Nordlandsnett er regional utredningsansvarlig for området. Energiutredning Tysfjord kommune

14 4.2.2 Feil- og avbruddsstatistikk Nedenfor følger en statistikk over feil og avbrudd i NSK sitt nett i perioden var et spesielt år med utfall i Steigen som avgjørende faktor og 2009 viser en klar forbedring i forhold til alle tidligere år. Økning etter 2009 skyldes hovedsakelig at NSK har startet et vedlikeholdsprosjekt for å skifte tråd på alle 22 kv linjer. Figur 11. Historikk for årene på varslede og ikke varslede feil og avbrudd i nettet. [Kilde: NSK] Figur 12. Feil- og avbruddsstatistikken for NSK sitt nett sammenholdt med gjennomsnitt for landet. [Kilder: NVE og NSK] Fjernvarmenett Det er ikke bygd ut fjernvarme noen steder i kommunen Distribusjon av oljeprodukter Det er ingen tankanlegg for oppbevaring av oljeprodukter i kommunen annet enn det som er lokalisert ved fergekaia i Kjøpsvik og på bensinstasjoner beregnet for mobil bruk. Det er problematisk å skaffe oversikt over distribusjonskanalene. En del kommer med tankbil fra Shells tankanlegg på Leines i Steigen. Øvrig kvantum antas å komme fra leverandører nord for kommunen Gassdistribusjon Det er så langt ikke gjort noen kjente framstøt i retning av gassdistribusjon i kommunen. Energiutredning Tysfjord kommune

15 4.3 Energibruk i kommunen Sammensetning og fordeling av energibruken Sammensetning Samlet stasjonært energibruk i Tysfjord, alle energikilder, var i 2009 på 597 GWh 1. Av dette utgjør elektrisk kraft 112,2 GWh ekskl. nettap, tilsvarende ca. 19 % av forbruket. Sementfabrikken Norcem stod for 90 % av det totale energiforbruket i Tysfjord kommune i 2009 (ca 548 GWh). Forbruket har variert mellom 516 og 592 GWh pr år i perioden Figur 13. Sammensetning av stasjonær energibruk i Tysfjord. [Kilde: SSB, Norcem og NSK] Figuren viser at alminnelig elforsyning, altså prioritert elektrisitetsforsyning til husholdninger, næringsliv og industri dekker bare vel en seksdel av behovet. Kull/ koks dekker 59% av det samlede forbruket, og har sin årsak i bedriften Norcem sitt kullforbruk. I årene som omfattes av offisielle statistikker har Norcem stått for mellom 98 og 99 % av det totale forbruket av faste brensler i Tysfjord kommune. I denne forbindelse omfatter dette kull og trekull/koks. Til forskjell fra andre Nord-Saltenkommuner utgjør avfallsforbrenning en synlig del av forbruket, også dette ved Norcem sementfabrikk. Storskala spillvarmegjenvinning er ikke registrert innenfor kommunen. Internt utnyttes imidlertid spillvarme i prosessene ved Norcem. Holdt opp mot de nasjonale tallene går det fram at Tysfjord har langt mindre andel elektrisitetsforsyning av sitt energibehov enn gjennomsnittet for Norge, mens faste brensler i form av bl.a. kull og koks er i kraftig dominans. Dette avspeiler igjen Norcems dominans. Fjernvarme er fraværende. 1 Det statistiske underlaget for dette tallet er ikke helt konsistent. Tallet som angis her må derfor tas med noe forbehold. Sammenlignbare tall fra SSB og Norcem/ NSK varierer en god del. Tall fra SSB er mest vektlagt fordi det gjør sammenligning med andre tall mer reell. SSB-tall fra tidligere år er også justert, slik at historiske statistikker i denne utredningen er noe forskjellig fra tidligere utredninger. Energiutredning Tysfjord kommune

16 Figur 14 Sammensetning av stasjonær energibruk i Tysfjord 2009, sammenlignet med tilsvarende nasjonale tall. [Kilder: SSB, Norcem og Nord-Salten Kraft AS] Fordeling på brukergrupper Fordelingen av den samlede energibruken mellom de forskjellige brukergruppene innenfor kommunen er gjengitt i figur 15 neste side. Figuren gjenspeiler den spesielle sammensetningen av Tysfjord-samfunnet, hvor industrien dominerer totalt, mens forbruk til husholdning, tjenesteytende næring og primærnæringer får minimale utslag i det totale bildet. Tabellen nedenfor (2009) viser at det for alle brukergrupper bortsett fra industri er elektrisk kraft som er den dominerende energikilden. ( nettap er her holdt utenom). Tabell 1. Tall hentet fra SSB. Verdiene avviker i forhold til tall fra Norcem, spesielt avfall. [Kilde: SSB] Energiutredning Tysfjord kommune

17 Figur 15. Formålsfordelingen viser at industrien dominerer i Tysfjord. Primærnæringene utgjør bare 0,03% og kommer ikke fram på grafikken. [Kilder: SSB og Norcem] Den private omsetningen av ved (angitt som biobrensel) er basert på SSB, som etter hvert begynner å få et bedre grunnlag for sine beregninger. Det er likevel mistanke om tallene ikke fanger opp hele den private vedomsetningen. Figur 16. Ulike energibærerne fordelt på formål. Kilde: NSK, Norcem og SSB Energihistorikk for Tysfjord Samlet energibruk Det er forbrenning ved Norcem som er den største energiforbrukeren, og Norcem er også største forbruker av elektrisitet. Tall som er tilgjengelige for bedriften Norcem viser at energibruken ved hjørnestensbedriften totalt har variert mellom 535 og 592 GWh. Energiutredning Tysfjord kommune

18 Figur 17. Forholdet mellom bruk av elektrisk energi og forbrenningsenergi fra øvrige energibærere. [Kilde: Norcem og NSK] Etter tidligere opplysninger fra Norcem vil produksjonen og dermed sannsynligvis også energibruken holde seg forholdsvis stabil framover de nærmeste årene. Effektivisering av energibruken ut over dagens nivå vil være marginal. Energibildet totalt i Tysfjord kommune vil dermed neppe endre seg vesentlig framover, men følge årlige svingninger i forhold til produksjonen ved bedriften Norcem. Den prognoserte reduksjonen i innbyggertallet vil sammenligningsvis gi små utslag. Figur 18. Fordelingen mellom de ulike energibærerne. [Kilde: Norcem] Fordeling mellom energibærere Fordelingen mellom energibærere i Tysfjord fremgår av figur 19. Fordelingen viser at energi fra faste brensler dominerer stort. Energiutredning Tysfjord kommune

19 Figur 19. Energibærerfordelt energihistorikk. P.g.a. Norcem utgjør kull/koks o.a. faste brensler mest. [Kilde: SSB, Norcem og Nord-Salten Kraft AS]. Fordeling mellom bruksformål Den historiske utviklingen av energibruk sett i lys av bruksformål er satt opp i figur 20. Også her går det fram at tallunderlaget ikke tillater å sette opp en god statistikk ut over de siste ti år, da statistikk for de ulike energibærere ikke sammenfaller for årene før Figur 20. Formålsfordelt energihistorikk for Tysfjord [Kilder: SSB, Norcem og NSK] Energiutredning Tysfjord kommune

20 4.3.3 Avledede energitall for Tysfjord Energibruk per person Befolkningen i Tysfjord reduseres for hvert år. Dette alene har ikke hatt mye å si i forhold til at det samlede energibehovet har blitt redusert. Her betyr det langt mer hvordan utviklingen i bedriften Norcem s energibehov har artet seg. Den husholdningsrelaterte energibruken i Tysfjord utgjorde 22,2 GWh, eller kwh per innbygger i Dette har gått noe ned de siste årene, men er fortsatt litt over landsgjennomsnittet (ca kwh/innb). Til sammenligning hadde nabokommunen Hamarøy et forbruk som var atskillig høyere: kwh/innbygger. Forklaringen på dette er ikke gitt uten nærmere undersøkelser, men en del skyldes nok en mer utstrakt fritidsbebyggelse i nabokommunen. Den samlede energibruken var på nær kwh/innbygger. Et nivå som er 10 ganger høyere enn landsgjennomsnittet (ca kwh/innb). Mens den private energibruken i kommunen ligger anslagsvis 11 % over landsgjennomsnittet, gjør tilstedeværelsen av en dominerende industribedrift at det samlede energibehovet er svært mye høyere enn resten av landet. Energibruk per husholdning (2001 tall) Husholdningsrelatert energibruk i Tysfjord kommune var i 2001 ca kwh per husholdning. Dette er nær 13 % høyere enn det øvrige av landet for samme år ( kwh) men litt under gjennomsnittet for Nord-Norge, som var kwh.. I Tysfjord er det nær samme antall mennesker pr husstand som i landet som helhet. Geografisk energitetthet Tysfjord kommune har et registrert landareal på 1462,8 km 2. Med energibruk på 675 GWh/år i 2009 tilsvarer dette 0,46 GWh/km 2. Dette nivået ligger på nivå med resten av landet, hvor samlet geografisk energitetthet var 0,45 GWh/km 2 samme år. Til tross for at Tysfjord har langt lavere befolkningstetthet (1,4 mot 14,6 for landet), gjør tilstedeværelsen av energiintensiv virksomhet at kommunen kommer opp i mot gjennomsnittet Bruk av elektrisk energi Selv om elektrisiteten ikke har en dominerende rolle i energibildet i Tysfjord, drøftes den her spesielt. Dette gjøres også for å kunne sammenligne med to av de andre kommunene innenfor NSK s hovedforsyningsområde, Hamarøy og Steigen. Forbruk av elektriske energi utenom nettap har siden 1993 økt fra vel 95 GWh til 104 GWh i Bedriften Norcem har ingen planer om å endre forholdet mellom bruk av elektrisk energi og andre energikilder, og regner heller ikke med å øke strømforbruket. Utviklingen videre framover er dominert av utviklingen for Norcem, og avhenger i mindre grad av befolkningsutviklingen og andre faktorer, slik bildet er i dag. En videre prognosert nedgang i folketallet vil trolig føre til at det blir en fortsatt nedgang i husholdningenes elektrisitetsbehov, uten at dette betyr så mye for det samlede forbruket p.g.a. Norcems dominerende stilling. Eventuell overgang til mer bruk av biobasert brensel og varmepumper kan endre dette noe, uten at det vil merkes mye på det totale el-forbruket, som de siste årene har vært noe nedadgående, slik figur 21 viser. Energiutredning Tysfjord kommune

21 Figur 21: Elforbruket i Tysfjord kommune viser en noe nedadgående tendens. [Kilde: NSK, Norcem, SSB] Fordeling av elektrisitetsforbruket på ulike kundegrupper Figur 22 viser fordelingen av elektrisitetsforbruket på ulike kundegrupper årene Industri og bergverk er den desidert største kundegruppen med 77 % av det totale forbruket. Nest størst er husholdninger med om lag 15 %. Deretter følger tjenesteytinger med om lag 8 %. Primærnæringene har en total andel på ca 0,1 %. Det lave tallet skyldes at i de fleste småbruk inngår dette forbruket i husholdningene. Figur 22: Industriens dominerende rolle kommer her klart fram. Primærnæring er neglisjerbar. [Kilde: SSB] Energiutredning Tysfjord kommune

22 4.3.5 Utbredelse av vannbåren varme Anlegg for vannbåren varme er svært lite utbredt i Tysfjord kommune. Til oppvarmingsformål har bare 31 boliger vannbåren varme i tillegg til skolene på Kjøpsvik og Drag, samt sykehjemmet (2001). 4.4 Energibruk i kommunale bygg Tysfjord kommune benytter primært elektrisitet som energibærer i sine bygg. Totalt elforbruk for alle kommunens bygg var i 2011 ca. 2,08 GWh. Figur 23 viser energibruksfordelingen pr aktivitetssektor for Figur 23: Energibruk i kommunale bygg 2011 Typiske rangeringsfaktorer for energibruk i kommunale bygg er beregnet slik for 2011: Aktivitet 2011 Tysfjord kommune Benevnelse Energibruk innen helse/sosial pr sykehjemsplass kwh/sykehjemsplass Energibruk innen undervisning pr grunnskoleelev kwh/elev Energiutredning Tysfjord kommune

23 4.5 Energisammenligning mellom flere kommuner NVE (Norges vassdrag- og energidirektorat) mener det kan være interessant å sammenligne produksjons- og energibrukstallene i flere kommuner. De tre kommunene i Nord-Salten har flere felles kjennetegn, men p.g.a. Norcems energikrevende virksomhet i Tysfjord skiller denne kommunen seg kraftig ut når det gjelder den totale energibruken. Steigen er foreløpig uten egen kraftproduksjon av betydning, og kommer derfor negativt ut ang. energibalanse. Selv om det produseres mer kraft i Tysfjord enn i Hamarøy, forbruker Norcem så mye at Tysfjord likevel kommer negativt ut Energiforbruk pr innbygger i de tre Nord-Salten kommunene. Energi totalt er her ekskl. nettap. Figur 24. Norcem har en dominerende rolle for energibruk i Tysfjord [Kilder: SSB, NSK og Norcem]. Figur 25. Her topper Hamarøy og Steigen, som begge har en omfattende fritidsbebyggelse. Kilder: SSB og NSK Energiutredning Tysfjord kommune

24 4.5.2 Energibalanse i kommunene En forutsetter her at det produseres like mye bioenergi som det brukes i hver av kommunene, ettersom en mangler detaljerte oppgaver på dette området. Balansen mellom produsert og brukt energi et typisk år går fram av figur 26. Figur 26 Typisk forholdet mellom produsert og brukt energi i 3 kommuner. Kilder: SSB; NSK og Norcem. Energiutredning Tysfjord kommune

25 5 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBILDET I TYSFJORD 5.1 Strukturelle endringer i Tysfjord-samfunnet Generelt I likhet med alle andre samfunnsstrukturer i Tysfjord kommune vil også energibildet forandre seg over tid. Endringer styres først og fremst av følgende hovedfaktorer: Endringer i befolkningsvolum og bomønster Endringer i næringslivets volum, sammensetning og lokalisering Generell økning i vår energiintensitet, altså den energimengde hver enkelt person omsetter per år. Endringene gjelder både formålene energien benyttes til, størrelsen av det energibehovet som må dekkes, energikilden som blir benyttet, og teknologien som benyttes til å omsette energien. I Tysfjord kommune utgjør dette et sammensatt bilde. Prognosene er dermed belagt med en viss usikkerhet Befolkningsstrukturer Kapitlene 4.1 og 4.3 i denne utredningen viser at det er sammenheng mellom antall personer i et område og energibehovet innenfor samme område. Endringer i befolkningsstrukturene vil dermed også gi endringer i energistrukturene i kommunen. Typiske eksempler på slike endringer er: Generell endring i befolkningstallet Flytting mellom områder innenfor kommunen Endring i befolkningens alderssammensetning Utbygging av nye bosetningsområder og tilflytting til disse Fraflytting fra grender Av disse punktene er det spesielt utbygging av nye byggefelt som gir store endringer og forskyvinger i energibehovet. Boligbyggeprogram En opererer ikke med et spesielt boligbyggeprogram, men det tilrettelegges for bygging av enkeltboliger, bl.a. på Drag (jfr lista neste side). Dette innebærer nødvendigvis ingen økning av samlet energibehov av betydning dersom ikke fraflyttingen stanser opp. Ev. saneringer/ restaureringer og bedre byggeløsninger kan føre til en utflating av energibehovet. Fraflyttingsgrender hvor bolighus blir omgjort til fritidsboliger utgjør en reduksjon i energivolum. I tillegg får energikonsesjonæren (NSK) en endret forsyningsplikt i det øyeblikk et område kun inneholder fritidsbebyggelse. Kommunen har hytter og fritidsboliger, og videre utbygging er på gang. En stor del av fritidsbebyggelsen er gamle bosteder med strømtilknytning. Dette kan medføre en viss økning i energibehovet, både i form av elektrisitet og andre energibærere Næringsutvikling og offentlig forvaltning Endringer i næringslivets sammensetning, volum og lokalisering gir endring i energibildet. Med minkende befolkning vil det fort kunne skje nedleggelser i næring og servicetilbud. Det virker imidlertid som det er mye initiativ blant innbyggerne i Tysfjord som kan motvirke en slik tendens. På Storå går det mot nedbygging av sauedrift, hagedrift og fiske og overgang fra fast bosetting til feriested. Energiutredning Tysfjord kommune

26 Energibehovet vil på bakgrunn av foreliggende opplysninger ikke bli radikalt endret totalt sett, men noen lokale behovsendringer kan forekomme avhengig av framtidige planer. Ang. plansystemet i Tysfjord kommune kan følgende bemerkes: Nåværende kommuneplan er gammel, men det er laget et program for fornying av denne. Denne prosessen syns å være kommet godt i gang. Kommunen opererer med 4-årige økonomiplaner. De årlige budsjettene er en naturlig oppfølging av langsiktig økonomiplan. Konkrete planer for utvidelser og etableringer/ avviklinger som kan medføre endringer i energibehovet: Ingen konkrete planer for videre utbygginger, men noen muligheter på sikt. Ev. kjøleanlegg for hvitfisk. Videre utbygging innen fiskebruk/ -foredling kan gi ny Korsnes boligbygging i grenda. Storjord Haukøya Hundholmen Drag/Helland Håper på stabilitet. Turistsentervirksomheten avhenger bl.a. av spekkhoggertilgangen, som har vært minkende. Preges av langsom overgang til hytte- og fritidssted Har potensiale som turistområde, med private grunneiere som hovedaktører. Områder for både friluftsliv, bolig og næring regulert inn. Egen reguleringsplan vedtatt. Vei bygd til området. Over 100 hytter/fritidshus er oppstartet i forhold til prosjektering Norwegian Crystallites er fortsatt inne i en gunstig periode med økning i produksjonen. Det jobbes med å etablere et helsesenter i tilknytning til omsorgsboligene. Vedtatt bygd. Forprosjektering i løpet av våren. Politisk beh. I løpet av vinteren. På Arran vil aktivitetsnivået holde seg, med muligheter for videre utvikling. Service-område avsatt ved kaia (ASVO-bukta). Nytt boligområde er innregulert, i all hovedsak bygging av enkeltboliger (ikke feltutbygging). Eksisterende boligfelt på Hamnbakkan kan bli utvidet. Kommunedelplan for Kjøpsvik fra Kjøpsvik Planer om idrettshall (4-årsperspektiv). Sambrukshall tilknyttet skolen, inkludert rehabilitering av svømmehallen. Sentrumsplan (Torgplan) forefinnes. Venter på økonomi. Små muligheter til utbredelse av sentrumsbebyggelsen. En eventuell økning i befolkningen/ bebyggelsen må skje gjennom fortetting. Dette kan primært skje bak sykehjemmet. Landbasert havbruk (oppdrett) Tysfjord Havbruk AS. Nordland Betongelement går godt Konsesjon gitt på landbasert oppdrett av hummeryngel ( Tysfjord Hummer ). Ikke i gang så langt. Energiutredning Tysfjord kommune

27 Utbygging av moloen ferdig, men bølgebryter planlegges. Utredning om ny mellomriksvei til Gällivare. Musken Utviklingen vanskelig å forutsi. En form for nasjonalpark eller verneområde kan gi muligheter. Forberedende arbeid i gang. 5-årsperspektiv. Prosess som går på vern og bruk. Verdensarv? Hyttebygging, turisme utredes. Musken Laks AS kan få landbaserte installasjoner. Videre utvikling noe usikkert. Storå Sauedrift, hagedrift, fiske. Mot nedbygging og overgang til feriested. Det er en målsetting for Nord-Salten Kraft AS å komplettere og utvide denne oversikten ved rulleringer av denne energiutredningen. 5.2 Endringer i energibehov Formålsscenarier Ut fra utviklingstrendene i både befolkningsgrunnlag og næringsliv, er energibehovet i Tysfjord ikke ventet å øke. En evt. fortsatt økning i energibruket pr. innbygger i samme takt som siste tiår synes for lite til å veie opp for forventet nedgang i folketallet. Den overveiende energibruken ved industribedriften Norcem er faste brensler og lignende (overveiende kull, men også beinmel og bildekk. Olje, trekull/ koks, kabelplast, fab (husholdningsavfall/ mat brukes.) Slike brensler utgjorde i 2011 et forbruk på vel 409 GWh, mot 65 GWh elektrisitet. Det opplyses at de tar sikte på å erstatte mer og mer av kullforbruket med andre brensler, som f.eks. bildekk og lignende. De har ingen planer om utvidelser; - her vil strømforbruket ligge på omtrent samme nivå framover. En framskriving av de statistikkene som er lagt fram i kapitlene 5 og 6, samt oppsummering av de drøftingene som er gjort, gir følgende energiscenario for Tysfjord: Formål Endring mot 2020 Merknad Husholdningsrelatert forbruk Med utgangspunkt i beregningene i kap og prognosene for befolkningsutviklingen, vil en kunne regne med en utflating, ev. en ørliten nedgang. Økt fritidsbebyggelse og mer utstrakt bruk av denne er med på å bremse nedgangen. Industri og bergverk Ev. svingninger hos Norcem avgjørende. Norwegian Crystallites beregner fortsatt økning i produksjon og energibehov Realisering av planer innen havbruk kan medføre en viss økning i energibehov. Noe kan muligens tas ut i form av spillvarme Tjenesteytinger Status quo. Muligheter for en viss økning, lokalisert til Drag og Kjøpsvik, kfr Primærnæringer Status quo Energibehovet forventes å holde seg omtrent på dagens nivå. Utviklingen i både bomønsteret og næringsliv tilsier en fortsatt fortetting av energibehovet til tettstedene, sannsynligvis med tilsvarende energireduksjon i kommunens ytterkanter, bortsett fra områder med økende fritidsbebyggelse. Med de prognoser som ligger for næringsutviklingen pr. i Energiutredning Tysfjord kommune

28 dag, og forutsatt jevn eller økt produksjon ved Norcem, ventes samlet energibruk innenfor kommunen å ligge på et nivå på mellom 600 og 650 GWh/år i 2015, inkl. nettap. Som vi ser av den historiske utviklingen for Norcem og kommunen som helhet, henger utviklingen i energibruken i kommunen sterkt sammen med utviklingen for sementfabrikken Scenarier for bruk av energibærere Endringer i bruken av forskjellige energibærere er ikke mulig å kalkulere på samme måte som energibehovet til forskjellige formål. Hovedårsaken til dette er at de tekniske grep hver enkelt utbygger gjør er langt mer usikkert enn hvilket energibehov hans virksomhet kommer til å generere. Vi velger derfor å gjøre en kvalitativ vurdering av hvordan endringen i bruken av energibærere kan komme til å arte seg. Energibildet i Tysfjord avviker fra det nasjonale energibildet ved at spesielt faste brensler i mye større grad her enn i resten av landet benyttes til forsyning av det stasjonære energibehovet. Det er i første rekke Norcem s dominans som gjenspeiler seg i disse tallene. Den dramatiske økningen i strømprisen i 2003 satte økt fart i omsetningen av ved. Utviklingen bekreftes også gjennom opplysninger fra vedprodusenten Tysfjord ASVO. Omsetningen ser ut til å ha flatet ut på et noe høyere nivå i årene etterpå. Det kan forventes at framtidig boligbygging i Tysfjord følger samme trend som i resten av landet, ved at stadig større andeler av nye boliger blir utrustet med vannbårent varmesystem. Om dette vil bane veg for bruk av fjernvarme vil bl.a. avhenge av om det økonomiske grunnlaget er tilstede. Strengere krav til byggkvalitet kan føre til at oppvarmingsdelen vil utgjøre en så liten del av det totale energibehovet, spesielt i mindre boliger, at vannbårne anlegg med eller uten varmepumpe neppe vil svare seg i forhold til investeringen. Derimot kan andre alternative oppvarmingsmetoder, som økt bruk av biobrensel bli mer aktuelt. Det er også trolig at Tysfjord vil følge resten av landet når det gjelder å ta i bruk enkeltstående varmepumper (luft/luft) til oppvarming av eksisterende boliger og næringsbygg. Klimaet er til dels gunstig for å få god effekt dette enkelttiltaket. Det kan derfor antas at den framtidige økningen i energibehov i større grad vil bli dekket av alternative energikilder enn hva de historiske data kan vise til, spesielt om vi går mot en utvikling med stadig høyere strømpriser. 5.3 Endringer i energiforsyningen Storskala vannkraft Byggingen av Forsan kraftverk, på grensen mellom Hamarøy og Steigen, startet i mars Dette vil utløse krav om større overføringskapasitet i regionalnettet. Utbyggingsmuligheter i regionalnettet vil være oppgradering av forbindelsen Kjøpsvik - Innhavet fra 66 kv til 132 kv, alternativt koble regionalnettet til sentralnettet i Kobbelv. NSK har valg å søke konsesjon for tilkobling av regionalnettet til sentralnettet i Kobbelv. Dette vil sikre strømforsyningen samtidig som det øker muligheten til å ta i mot økt kraftmengde fra denne og andre utbygginger. Energiutredning Tysfjord kommune

29 5.3.2 Små vannkraftverk, tidevannskraft Små kraftverk deles inn i følgende kategorier etter installert effekt: Mikrokraftverk: Under 100 kw Minikraftverk: 100 kw kw Småkraftverk: 1000 kw kw Utbyggingen av mini- mikro- og småkraftverk er på sterk framvekst landet sett under ett. I Tysfjord kommune er det så langt tatt initiativ til 10,7 MW installasjon med en midlere årsproduksjon på 25,3 GWh. Se oversikten på s. 31. Enkeltstående private mikrokraftanlegg finnes allerede, uten at en har fått oppgitt noen data om disse. Potensialet er av NVE beregnet til 89,6 GWh for kraftverk med utbyggingskostnader på inntil 3 kr/kwh, samt 11,8 GWh i Samlet plan, til sammen 101,4 GWh. NVE antar at opp mot ca 20% av dette potensialet på landsplan kan realiseres i løpet av en ti års periode, inkludert Samlet plan. Tallene må tas med et visst forbehold, ettersom manglende infrastruktur kan skru kostnadene opp for flere mulige anlegg. NVE har også utarbeid kart som viser geografisk plassering av dette potensialet. NVE har utviklet en ny metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnadsfunksjoner. Plasseringen av potensielle kraftverk er nøyaktig, men det gir ikke en korrekt plassering til bruk i planlegging av nye kraftverk. En utbygger må ta hensyn til andre faktorer og nesten alltid vil det resultere i andre plasseringen er kraftverk og/eller inntak. Kartleggingen er en teoretisk generert metode som ikke tar hensyn til lokale forhold. For hvert prosjekt må det derfor individuelle justeringer til med tanke på optimal plassering av inntak, kraftstasjon og rørgate. Forsyningsnettet er de fleste steder dimensjonert for å forsyne kunder og ikke til å ta i mot til dels store mengder kraft. I Tysfjord kommune viser det seg at kun få utbygginger av små kraftverk vil føre til at nettet må oppgraderes. Dette er kostnader som vil bli lagt på utbygger av små kraftverk og kommer ikke frem i kartleggingen. Lengde til vei og kraftlinje er skilt ut som egne kostnader da lengden på disse kan være betydelig pga. lange avstander til nærmeste punkt. Avstand som benyttes til vei/kraftledning er i horisontalplanet. Det tas ikke hensyn til høydeforskjell mellom kraftverket og vei/kraftledning. Dersom det er stor høydeforskjell vil kostnadene ved f.eks. veibygging være mye større enn analysen beregner. Energiutredning Tysfjord kommune

30 Figur 27 Kart som viser potensialet for små kraftverk i Tysfjord kommune. Grønne kvadrater viser de som er med i Samlet plan. [Kilde: NVE] Energiutredning Tysfjord kommune

Lokal Energiutredning for Hamarøy kommune

Lokal Energiutredning for Hamarøy kommune Lokal Energiutredning for Hamarøy kommune 2011 Ulvsvåg april 2012 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON... 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 4 2.1 BAKGRUNN... 4 2.2 ORGANISERING... 4 2.3

Detaljer

Lokal Energiutredning for Steigen kommune

Lokal Energiutredning for Steigen kommune Lokal Energiutredning for Steigen kommune 2011 Ulvsvåg april 2012 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON... 3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 4 2.1 BAKGRUNN... 4 2.2 ORGANISERING... 4 2.3

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Energi & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 4 Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 4... 1 Energi og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lokal Energiutredning for Gildeskål Kommune

Lokal Energiutredning for Gildeskål Kommune 2012 Lokal Energiutredning for Gildeskål Kommune Bjørn Bjørstad Pedersen Nordlandsnett AS 01.05.2012 Sammendrag og konklusjon Lokal energiutredning 2012 for Gildeskål kommune gir en beskrivelse av energistatus

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen Statistikkhefte til kommuneplanrulleringen Rådmannen 1.4.8 Formålet med dette hefte er å gi et bilde av viktige områder for utviklingen i Lier. Dette er en første utgave som utgis til oppstarten av kommuneplanarbeidet.

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13 Lokal energiutredning 2013 Østre Agder, 22/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Det er en nokså vanlig oppfatning at norske husholdningers energiforbruk

Detaljer

PRESENTASJON 3. september 2009

PRESENTASJON 3. september 2009 PRESENTASJON 3. september 2009 Historikk Narvik kommunale elektrisitetsverk etablert i 1913 med mål om å dekke Narviks behov for elektrisk kraft. 1995: Narvik Energi AS dannet. 1998-2001: Ekspansiv strategi

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923)

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomføring av offentlige møter om lokale energiutredninger - Slik eller slik? Kirsti Hind Fagerlund rådgiver, seksjon for energibruk og naturgass, NVE Innhold i

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Nord Norsk Vindkraft ønsker å bygge et vindkraftverk med inntil 75 vindmøller på Sleneset i Lurøy kommune, Nordland.

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen Lokal energiutredning 2009 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8 2.3 Boligstruktur

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Narvik kommune. Revidert utgave av Lokal energiutredning for 2009

Lokal energiutredning 2011 Narvik kommune. Revidert utgave av Lokal energiutredning for 2009 Lokal energiutredning 2011 Narvik kommune Revidert utgave av Lokal energiutredning for 2009 Narvik, 31. desember 2011 Innhold Sammendrag... 5 1 Beskrivelse av utredningsprosessen... 6 2 Informasjon om

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926)

Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926) Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926) Sist oppdatert mars 2014 Utfredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE

Lokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE Lokal energiutredning 2009 SALTDAL KOMMUNE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 3. BESKRIVELSE AV DET LOKALE ENERGISYSTEMET... 9 3.1. Infrastruktur for energi... 9 3.1.1 Distribusjonsnett

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005

Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005 Lokal energiutredning Sør-Varanger kommune 2 Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET 4 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp.

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp. Fra: Hydrosafe [mailto:post@hydrosafe.net] Til: 'postmottak@oed.dep.no' Emne: Nye vilkår for mikro, mini og småkraftverk. Til Olje og energi minister Tord Lien. Vedlegger forslag til nye vedtekter for

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Sola kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen

1 Innledning. Forord. Beskrivelse av utredningsprosessen Lesja kommune Innhold 1 Innledning... 3 Forord... 3 Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 2 Informasjon om kommunen... 4 2.1 Bosettingsmønster... 4 2.2 Folkemengde 199-213... 5 2.3 Kundesammensetning

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer