Lokal Energiutredning for Hamarøy kommune

Transkript

1 Lokal Energiutredning for Hamarøy kommune 2011 Ulvsvåg april 2012

2 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN BAKGRUNN ORGANISERING FRAMDRIFT DATAUNDERLAG OG STATISTIKKER SAMFUNNSSTRUKTUREN I HAMARØY GEOGRAFI BEFOLKNINGSUTVIKLING BEBYGGELSE OG BOSETNING NÆRINGSLIV KLIMATISKE FORHOLD SÆREGNE FORHOLD ENERGISTATUS HAMARØY ENERGIPRODUKSJON INFRASTRUKTUR FOR ENERGITRANSPORT ENERGIBRUK I KOMMUNEN ENERGIBRUK I KOMMUNALE BYGG ENERGISAMMENLIGNING MELLOM KOMMUNENE HAMARØY, STEIGEN OG TYSFJORD FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBILDET I HAMARØY STRUKTURELLE ENDRINGER ENDRINGER I ENERGIBEHOV ENDRINGER I ENERGIFORSYNINGEN VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER OMRÅDEVURDERINGER UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER VEDLEGG KORT OM AKTUELLE TEKNOLOGIER ORDFORKLARINGER BENEVNELSER OG OMREGNINGSFAKTORER...35 Energiutredning Hamarøy kommune

3 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Lokal Energiutredning for Hamarøy kommune 2011 gir en beskrivelse av energistatus i kommunen, og antyder hvilken retning energibehov og dekningsmåter ser ut til å gå. Ut fra de opplysninger som har vært tilgjengelige for utredningen pekes det også på mulige utviklingsveger for energiforsyningen. Dette gjelder spesielt alternativ inndekking av varmebehov i nye bygninger. Viktigste konklusjoner i utredningen: Stasjonær energibruk i Hamarøy har en formålsfordeling som er forskjellig fra landsgjennomsnittet. Energibruk til boligformål er dominerende. Dette er et direkte resultat av den generelle strukturen i kommunen, hvor et beskjedent næringsliv ikke huser aktører med tyngre energibehov. Nivået på stasjonær energibruk i Hamarøy skiller seg også fra det øvrige av landet. Total energibruk i kommunen i 2009 var på 46,5 GWh. inkl. nettap. Holder vi nettap utenom, var forbruket 39,1 GWh, eller 22,290 kwh pr person, mot landsgjennomsnittet på kwh. Det husholdningsrelaterte forbruket er på kwh/år pr person (landsgjennomsnitt kwh/pers). Årsaken til at det samlede forbruket er så mye lavere enn landsgjennomsnittet er trolig å finne i mangelen på tyngre industri i Hamarøy. Nivået på husholdningsrelatert energibruk er ca. 30 % over landsgjennomsnittet. Forklaringen på merforbruket vil for en stor del ligge i en omfattende fritidsbebyggelse, samt i at frittliggende eneboliger utgjør en langt større andel enn snittet for landet (85 % mot 57% i 2001). Folketallet i Hamarøy har stadig blitt mindre, men ser nå ut til å flate ut. Prognosene fra SSB sier at det forventes en økning i folketallet i de kommende år. Ending av folketallet vil nok ikke påvirke energiforbruket i noen større grad. Det er andre faktorer som utgjør mer, bl.a. klima. Forventet energiomsetning i 2015 er derfor ventet å ligge på et nivå omtrent som i dag. Det er ikke ventet at energistrukturene i Hamarøy vil endre seg vesentlig i tida framover. Elektrisk kraft ventes fortsatt å være den fremtredende energiformen for dekning av det stasjonære energibehovet. Ut fra de planer og prognoser vi har oversikt over, vil energibehovet holde seg omtrent på nivå med i dag. Utviklingsmulighetene i energisystemet vil derfor ligge i konvertering og endring i eksisterende strukturer. De mest sannsynlige endringene ligger innenfor følgende områder: Hamarøy har energibrukere som kan være aktuell for bruk av naturgass til oppvarmings- og prosessformål. Forsyning vil i så fall skje på enkeltbyggnivå, fortrinnsvis til oppvarmingsformål. Ved hovedrehabilitering av større bygningsenheter bør muligheten for bruk av alternative energikilder undersøkes nærmere. En er kommet godt i gang med å planlegge prosjekt for å utnytte potensialet for små kraftverk som er utarbeidet av NVE. Likeså utredes det vindkraft og tidevannskraft. Dette vil medføre at energioverskuddet, og dermed eksporten til andre deler av landet/utlandet vil øke. Energiutredning Hamarøy kommune

4 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 2.1 Bakgrunn Lokal energiutredning for Hamarøy kommune er utarbeidet i henhold til Forskrift om energiutredninger og Veileder for lokale energiutredninger, slik dette er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 2.2 Organisering Utredningsoppgaven har blitt løst i et samarbeid mellom Nord-Salten Kraft AS og Norconsult. Arbeidet har vært organisert på følgende måte: Nord-Salten Kraft AS : Knut Andersen Bestiller og prosjektleder Norconsult AS: Tor-Einar Vatnan Utførende konsulent Nord-Salten Kraft AS og Hamarøy kommune har bidratt i arbeidet med å fremskaffe underlagsdata til utredningen. 2.3 Framdrift Arbeidsprosessen fram mot det ferdige utredningsdokumentet har fulgt en slik plan: Initiativ fra oppdragsgiveren Nord-Salten Kraft AS Kontakt med kommunen og andre aktører med interesser innenfor energispørsmål Utarbeidelse og offentliggjøring av energiutredning Utredningen vil bli presentert i offentlig møte på et seinere tidspunkt. Arbeidet med oppdateringen ble påbegynt i november 2011 og ble ferdigstilt i april Dataunderlag og statistikker De viktigste kildene for underlagsdata har vært Nord-Salten Kraft AS (NSK), Statistisk Sentralbyrå (SSB), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Meteorologisk Institutt, og Hamarøy Kommune. Beregningene og vurderingene er basert på de best tilgjengelige statistikker og datagrunnlag. Det er likevel ikke alt tallmateriale som har den kvalitet som kunne vært ønskelig. Dette gjelder spesielt følgende deler av utredningen, selv om kvaliteten på disse dataene stadig blir bedre: Forbrukstall for fyringsolje, parafin mv Forbrukstall for stasjonær bruk av gass Tall for omsatt biobrensel (ved) Tall for petroleumsbrensel som er benyttet er gitt av SSB, og kvaliteten på disse dataene så vel som på bioenergi er under stadig forbedring. Energiutredning Hamarøy kommune

5 3 SAMFUNNSSTRUKTUREN I HAMARØY 3.1 Geografi Hamarøy kommune ligger i Nord-Salten, omkranset av kommunene Steigen, Tysfjord og Sørfold. Kommunen strekker seg fra Vestfjorden til svenskegrensen, og har et landareal på 1031 km 2. Kommunesenteret Oppeid ligger sentralt i kommunen ved riksveg 81. Andre viktige tettsteder er Innhavet ved E6 og Ulvsvåg i veikrysset E6/Rv81. Figur 1: De største bosetningene finner vi på Oppeid (kommunesenter), Ulvsvåg, Skutvik og Innhavet.. Figur 2: De sørøstligste delene av kommunen er nesten folketomme Energiutredning Hamarøy kommune

6 3.2 Befolkningsutvikling Status 1. januar 2012 hadde kommunen innbyggere. Målt i befolkning per km 2 er Hamarøy tynt befolket, med 1,7 innbyggere pr km 2. Gjennomsnittet for fylket er 6,1 og for fastlands-norge inkl. øyer 15,4. For første gang på lang tid har folketallet økt i 2010 og Økningen var 20 personer i 2010 og 12 personer i Fødselsoverskuddet er fortsatt negativt, så det er innflytting som gjør at innbyggertallet øker. I henhold til folketellinger i perioden har folketallet gått tilbake med personer, tilsvarende 46 %. Dette tilsvarer en lineær tilbakegang på 0,8 % pr år. Figur 3 Folketallet i Hamarøy kommune. Det har gått tilbake fra personer i 1956 til 1783 personer , en tilbakegang på 46%. Kilde: SSB Figur 4 Utviklingen over år har etter hvert fått en positiv trend. Gul kolonne over streken betyr at flere flytter til kommunen enn fra. Grønn kolonne under streken betyr at det dør flere enn det fødes. Kilde SSB Energiutredning Hamarøy kommune

7 3.2.2 Framskrevet folkemengde I følge SSBs framskriving av folkemengden i Hamarøy fra 2012 til 2030 vil innbyggertallet gå opp fra 1783 i 2012 til 1844 i Dette tilsier en økning på 4 % eller en lineær økning på 0,2 % pr år. Figur viser beregnet utvikling fram mot 2030 ut fra alternativ middel nasjonal vekst. Dette alternativet bygger på de fire forutsetningene: middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels netto innvandring. Figur 5 Tallene viser verdiene for «middels nasjonal vekst». Kilde: SSB. 3.3 Bebyggelse og bosetning Statistikken skriver seg fra folke- og boligtellingen i Det foreligger ikke oppdateringer av disse tallene Type bebyggelse Den bygningstypen som det er desidert flest av i kommunen, er frittliggende eneboliger eller våningshus i tilknytning til gårdsdrift. Det fantes 739 slike hus i 2001, som er siste statistikk på området.. Dette tilsvarer ca 85 % av alle boliger, mot 57 % landet sett under ett. Like påfallende er det nesten totale fraværet av blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer. Bygningstype Tabell 1: Boliger etter bygningstype i 2001 (kilde SSB) Antall Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift 739 Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 36 Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 13 Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer 3 Forretningsbygg, bygg for felleshusholdninger eller lignende 76 SUM 867 Energiutredning Hamarøy kommune

8 3.3.2 Bosettingsmønster Befolkningen i Hamarøy kommune er hovedsakelig konsentrert i tettstedene Oppeid, som er senteret for kommunens administrasjon, Skutvik, Ulvsvåg og Innhavet. Alle disse stedene har egne skoler. Helland/Tranøy-området har i tillegg en del fritidshusbebyggelse. Bosetting i grunnkretsene Kilde: SSB 104 Oppeid Figur 6: Tallene foran de lokale bosettingene i tabellen viser til områdeavgrensningene med samme tall på kartet. 101 Sørkil Ulvsvåg Kalvåg 105 Vassbotn Helland Tranøy 108 Buvåg 109 Hamsund 110 Lilandsås 111 Røsvik Skutvik Nes 114 Finnøy 115 Karlsøy Innhavet Sagvatnan Næringsliv Næringsstruktur Kommunen hadde i 2001 i alt 864 arbeidsplasser. Antall sysselsatte utgjorde da 44,2 % av befolkningen i kommunen. De fleste arbeider i offentlig administrasjon, helse- og sosialtjenester, undervisning m.m. som utgjør samlet ca 48,8 % av sysselsettingen. På andre plass kommer varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet med 12,2 %. Privat sektor og offentlige foretak er den største sektoren innenfor arbeidsmarkedet i Hamarøy kommune med 51,9 % av markedet. Energiutredning Hamarøy kommune

9 Sysselsatte etter næring 2001 Kilde: SSB Offentleg adminis-trasjon og forsvar, helseog sosial-tenester, undervisning m.m. 422 Varehandel, hotell- og restaurantverksemd 105 Byggje- og anleggsverksemd, kraft- og vassforsyning Transport og kommunikasjon Sysselsatte etter sektor Kilde: SSB Jordbruk, skogbruk og fiske Utvinning av råolje og naturgass, industri og bergverks-drift Finansiell og forretningsmessig tenesteyting, eigedomsdrift Privat sektor og offentlige foretak Kommunal og fylkeskommunal forvaltning Uoppg 3 Statlig forvaltning 45 Figur 7: Privat sektor og offentlige foretak er den største sektoren innenfor arbeidsmarkedet i Hamarøy kommune Blant de større arbeidsplassene i Hamarøy kommune er: Mainstream AS (matfisk / slakteri fisk) Nord-Salten Kraft AS HT SAFE AS (telematikktjenester, vaktsentral, beredskap) Kommunale arbeidspasser (skoler, barnehager, sykehjem mv.) Fylkeskommunale arbeidsplasser (Knut Hamsun v.g. skole) Den eneste eksportbedriften i kommunen av betydning er Mainstream AS som eksporterer laks. 3.5 Klimatiske forhold Klimaet i Hamarøy kommune varierer mellom kystklima og lokalt innlandsklimaliknende forhold. Årsmiddel for perioden 1961 til 1990 var 4,2 og 4,3 o C målt på h.h.vis Finnøy og Oppeid. Figur 8: Middeltemperaturen på Finnøy varierer fra 2.7 o C i januar til 13,8 o C i juli. Kilde: NMI Energiutredning Hamarøy kommune

10 3.5.1 Klimavariasjoner, energi gradtall (graddager) Energi gradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Energi gradtall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene i klimaet elimineres. Energibruken kan da sammenlignes fra år til år. Energi gradtall måles og beregnes årlig på en rekke steder av Det Norske Meteorologiske Institutt. «Internasjonal Normal» er for perioden , mens i Norge lager vi «nye» normaler hvert 10. år. Ved å sammenligne de tre viste normalene, ser en tydelig at klimaet har blitt varmere de siste årene. Noen kommuner har flere enn én målestasjon. I Hamarøy er det nå bare en målestasjon i drift og den ligger på Tømmerneset. Tidligere var det også stasjoner på Finnøy og på Oppeid. Energi gradtall angir fyringsbehovet for et sted i løpet av fyringssesongen. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddel-temperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Dersom døgnmiddel-temperaturen er 10 grader, blir gradtallet = 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir Energi gradtall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Energi gradtall er interessant blant annet for byggeiere som bruker dette tallet til å korrigere energibruken i en bygning til et normalår. Dette muliggjør sammenligning av energibruk fra ett år til ett annet. I et mildt år må det temperaturavhengige energiforbruket i bygninger justeres oppover, og motsatt i et kjølig år. Figur viser graddagstallene for Hamarøy kommune. Energibruken i denne utredningen er ikke graddagskorrigert, men tallene kan leses på bakgrunn av grafen. Figur 9. Energi gradtall årene , sammenlignet med normalperioder. Røde kolonner viser år som er varmere enn « normalen». [Kilde: Enova] 3.6 Særegne forhold Det er ikke funnet noen særegne forhold som skiller Hamarøy kommune ut fra andre i fylket sett i relasjon til den lokale energiutredningen. Energiutredning Hamarøy kommune

11 4 ENERGISTATUS HAMARØY 4.1 Energiproduksjon Lokal elektrisitetsproduksjon Nord-Salten Kraft AS (NSK) er den eneste produsenten og leverandøren av elektrisk kraft til det alminnelige forsyningsnettet i Hamarøy kommune. NSK har produksjon ved stasjonene i Slunkajavvre, Rekvatn og Sagfossen med til sammen 207 GWh i et normalår. Stasjonene er lokalisert i Hamarøy kommune. Forsyningsområdet dekker kommunene Steigen, Hamarøy og Tysfjord, samt nordlige del av Sørfold kommune. Figur viser produksjonen ved de tre stasjonene og samlet. NSK produserer normalt mer kraft enn det forbrukes lokalt. I siste 10-årsperiode var 2005 toppåret, med en merproduksjon på 69 GWh i forhold til normalen var et bunnår, 9 GWh under normalen, mens 2006 og 2011 var tilnærmet på normalen. Den lave produksjonen i 2010 skyldes lite nedbør. I og med at alle stasjonene ligger i Hamarøy kommune, betyr det et el-overskudd i kommunen på om lag 175 GWh (snitt siste 5 år) Figur 10: Årsproduksjon ved stasjonene og samlet produksjon. [Kilde: Nord-Salten Kraft AS ] Energiutredning Hamarøy kommune

12 Figur 11 Skjematisk framstilling av kraftverkene eid av NSK Bioenergi Hamarøy kommune ligger midt på treet når det gjelder skogdekning sammenlignet med fylket for øvrig, km 2 eller 12,5 % av kommunens landareal er dekket av produktiv skog. For Nordland fylke er tallet 12,7 %, og for landet som helhet om lag 23 % (SSB 1989). I Hamarøy er det noen få private aktører som driver med produksjon av biobrensel, i hovedsak i form av ved, uten at denne produksjonen utgjør noe markant innslag i energibildet. Vedmarkedet er imidlertid et typisk marked med store gråsoner, da mye av omsetningen skjer på private hender. De omsatte mengdene som inngår i offisielle statistikker eller oversikter fra skogrelatert virksomhet utgjør bare en større eller mindre del av den totale omsetningen. Statistisk sentralbyrå (SSB) kommenterer egen statistikk med bl.a. følgende: Statistisk sentralbyrå vurderer energitallene som gode nok til å benyttes i kommunale energiplaner, men de kommuner som har en stor andel av forbruket knyttet til aktiviteter med stor usikkerhet, bør ta spesiell høyde for dette i tallmaterialet for kommunen. I alle kommuner må det tas forbehold om usikkerhet i tallene og at de i mindre grad fanger opp lokale tiltak. 4.2 Infrastruktur for energitransport I det etterfølgende er infrastrukturen for transport av energi i Hamarøy kommune beskrevet. Det er transport av elektrisitet som utgjør den viktigste delen av infrastrukturen Distribusjon av elektrisk energi Det skilles mellom to hovednivåer i kraftnettet: regionalnett og distribusjonsnett. De to nivåene er knyttet sammen, men overfører elektrisk kraft på forskjellig spenningsnivå og har ulike oppgaver. Regionalnettets har vanligvis et spenningsnivå på eller volt (66 kv/ 132 kv), og har som oppgave å fordele elektrisk kraft innenfor et større område som normalt spenner over flere kommuner. Energiutredning Hamarøy kommune

13 Distribusjonsnettet henter kraften fra transformatorstasjoner i regionalnettet og transporterer kraften frem til sluttbrukere (bolighus, industribygg eller lignende). Spenningsnivået i distribusjonsnettet er vanligvis eller volt (11 kv/ 22 kv) for høyspent distribusjon, og 240 eller 400 volt for lavspent distribusjon. Regionalnettet i kommunen har driftsspenning 66 kv. Høyspent distribusjonsnett i kommunen har driftsspenning 22 kv. Det er 11 kv driftsspenning noen få steder. Den tekniske leveringssikkerheten er høy for alle deler av kommunen. Det finnes ingen registrerte svake områder innenfor kommunegrensene, bortsett fra 66 kv-forbindelsen Kjøpsvik Innhavet som i perioder med stor kraftproduksjon i forhold til forbruk, kan være høyt belastet. NSK eier regionalnettet i kommunen, mens Nordlandsnett er regional utredningsansvarlig for området Feil- og avbruddsstatistikk Nedenfor følger en statistikk over feil og avbrudd i NSK sitt nett i perioden var et spesielt år med utfall i Steigen som avgjørende faktor og 2009 viser en klar forbedring i forhold til alle tidligere år. Økning etter 2009 skyldes hovedsakelig at NSK har startet et vedlikeholdsprosjekt for å skifte tråd på alle 22 kv linjer. Figur 12 viser historikk for årene på varslede og ikke varslede feil og avbrudd i nettet. Kilde: NSK. Figur 13 : Feil- og avbruddsstatistikken for NSK sitt nett sammenholdt med gjennomsnitt for landet. Kilder: NVE og NSK. Energiutredning Hamarøy kommune

14 4.2.3 Fjernvarmenett Det er ikke bygd ut fjernvarmenett i Hamarøy kommune Distribusjon av oljeprodukter Det er ingen tankanlegg for oppbevaring av oljeprodukter i kommunen annet enn det som er lokalisert til bensinstasjoner for mobil bruk. På Leines i Steigen kommune har Shell etablert et tankanlegg for oppbevaring av oljeprodukter til stasjonært bruk. Fra dette anlegget transporteres oljeprodukter ut til diverse avtakere i de 3 kommunene Steigen, Hamarøy og Tysfjord. Det dreier seg om en samlet mengde på m 3, som tilsvarer en energimengde på om 5 6 GWh. Det meste av dette går til Steigen og Hamarøy. Distribusjonen foregår med tankbil Gassdistribusjon Det er så langt ikke gjort noen kjente framstøt i retning av gassdistribusjon i kommunen. 4.3 Energibruk i kommunen Sammensetning og fordeling av energibruken Sammensetning Samlet stasjonær energibruk i Hamarøy, alle energikilder, var for 2011 om lag 45,9 GWh. Av dette utgjør elektrisk kraft 39,95 GWh inkl. nettap, tilsvarende ca. 87 % av forbruket. Sammensetningen av forbruket er gitt i figur 14. Figuren viser at alminnelig elforsyning, altså prioritert elektrisitetsforsyning til husholdninger, næringsliv og industri dekker nesten tre firedeler av behovet, mens biobrensler dekker vel 10% av det samlede forbruket. Nettapet er betydelig. Energiforsyning fra avfallsforbrenning eller storskala spillvarmegjenvinning er ikke registrert innenfor kommunen. Figur 14 Sammensetning av stasjonær energibruk i Hamarøy, fordelt på energibærere. Kilder: SSB og NSK Energiutredning Hamarøy kommune

15 Holdt opp mot de nasjonale tallene går det fram at Hamarøy har større andel elektrisitetsforsyning av sitt energibehov enn gjennomsnittet for Norge, tilsynelatende på bekostning av petroleumsbrensler. Fjernvarme er ikke tatt i bruk i målbar grad i Hamarøy. Fordeling på brukergrupper Fordelingen av den samlede energibruken mellom de forskjellige brukergruppene innenfor kommunen er gjengitt i det følgende og grafene gjenspeiler den alminnelige sammensetningen av Hamarøy-samfunnet, hvor det finnes relativt lite primærnæring og industri, og hvor forbruk til husholdning og tjenesteytende næring dermed blir dominerende. Figur 15 Sammensetning av stasjonær energibruk i Hamarøy sammenlignet med tilsvarende nasjonale tall. Kilder: SSB Tabell 2:. Tabell over energibærere og bruksformål Nettap er her holdt utenom. [Kilde: SSB] Den private omsetningen av ved (angitt som biobrensel) er basert på SSB, som etter hvert begynner å få et bedre grunnlag for sine beregninger. Det er likevel mistanke om tallene ikke fanger opp hele den private vedomsetningen. Energiutredning Hamarøy kommune

16 Den prosentvise fordelingen av energibruken i forhold til formål går fram av Figur 16. Den viser at husholdningene dominerer, med tjenesteytinger som den nest største forbrukeren. Figur 16 viser den prosentvise fordelingen av energibruken (2009) på formål. Kilde: SSB Figur 17 viser energifordelingen i GWh (2009) fordelt på energibærere og kundegrupper. Kilde: SSB Energiutredning Hamarøy kommune

17 4.3.2 Energihistorikk for Hamarøy Samlet energibruk Samlet stasjonær energibruk i Hamarøy inkl. nettap ligger på om lag 40,0 GWh i Ut fra tilgjengelige tall ser det ut som om energibruken i Hamarøy holder seg forholdsvis stabil. Fordeling mellom energibærere Fordelingen mellom energibærere i Hamarøy fra og med år 2000 fremgår av Figur 18. Her er ikke nettap med. Fordelingen viser at elektrisk energi dominerer stort. Figur 18 Historisk utvikling av energibruken siden år Kilde: NSK og SSB Energiutredning Hamarøy kommune

18 Klimatisk påvirkning Energiforbruket påvirkes selvfølgelig av klimatiske svingninger. Fig 19 viser sammenhengen mellom totalt energiforbruk og graddagstallene. Figur 19 Viser totalt energiforbruk og graddagstall dividert med 100 Fordeling mellom bruksformål Den historiske utviklingen av energibruk sett i lys av brukere er satt opp i figur 20. Figur 20 Formålsfordelt energihistorikk for Hamarøy Kilder: SSB og NSK Energiutredning Hamarøy kommune

19 4.3.3 Avledede energitall for Hamarøy Energibruk per person Som påvist i avsnitt har befolkningen i Hamarøy blitt redusert hvert år fram til I årene har energibruken likevel holdt seg på omtrent samme nivå, med en topp i Se figurene 18 og 20. Den husholdningsrelaterte energibruken i Hamarøy var i ,6 GWh, eller ca kwh pr innbygger. Dette er et godt stykke over landsgjennomsnittet (ca kwh/innb) og en økning fra 2000 med kwh. Den omfattende fritidshusbebyggelsen spiller nok en rolle for å forklare både økningen og forskjellen sammenlignet med det øvrige Norge. Den samlede energibruken var i 2009 på ca kwh/ innbygger, ( kwh inkl nettap), et nivå som er markant lavere enn landsgjennomsnittet (ca kwh). Mens den private energibruken i kommunen ligger anslagsvis 30 % over landsgjennomsnittet, gjør fraværet av tyngre industri at det samlede energibehovet er mye lavere enn resten av landet sett i forhold til innbyggertallet. Geografisk energitetthet Hamarøy kommune har et registrert landareal på 1031 km2. Med en energibruk på 46,2 GWh/år (2009) tilsvarer dette 0,04 GWh/km 2. Dette nivået ligger langt under resten av landet, hvor samlet geografisk energitetthet var 0,43 GWh/km 2 samme år. Dette er direkte avledet av at Hamarøy har langt lavere befolkningstetthet (1,8 mot 14,6 for landet), og at det ikke finnes energiintensiv virksomhet innenfor kommunen Bruk av elektrisk energi Elektrisitet som energibærer har en dominerende rolle i energibildet i Hamarøy. Figur 21 viser utviklingen for det husholdningsbaserte elforbruket i Norge siden Hamarøy vil sannsynligvis i store trekk følge denne utviklingen på landsbasis. Dersom prognosen om stigende innbyggertallet slår til, vil en anta at det husholdningbaserte elektrisitetsbehovet vil gå noe opp i forhold til tidligere. Økt fritidsbebyggelse, arealøkning av eksisterende, og mer utstrakt bruk av denne vil også bidra til økning. Husholdningenes andel ligger i snitt på om lag 54% av totalnivået årene , med litt synkende tendens. Figur 21 Husholdningenes el-forbruk på landsbasis. Kilde: SSB Verdiene for husholdningenes elforbruk i Hamarøy år kan til en viss grad sammenholdes med landsverdiene, selv om de siste viser verdiene pr husholdning, mens tabellen Energiutredning Hamarøy kommune

20 for Hamarøy viser det samlede forbruket. Alt i alt vil en anta at det samlede elforbruket vil holde seg omtrent på samme nivå mot Mange forhold kan virke inn i den ene eller den andre retningen, så som mindre bruk av elektrisitet til oppvarming, bedre isolerte boliger, flere strømkrevende el-artikler, innlagt hyttestrøm o.a. Figur 22 viser historisk utvikling de siste 12 årene. [Kilde: NSK] Fordeling av elektrisitetsforbruket på ulike kundegrupper Husholdninger er den desidert største kundegruppen i kommunen, med en andel på om lag 58% i gjennomsnitt av det totale forbruket. Deretter følger tjenesteytinger med ca 29%. Figur 23 I Hamarøy går statistikken bare tilbake til år For husholdningen er tendensen fallende, mens den etter 2003 har steget noe i det øvrige Norge. Men tallene må ses på bakgrunn av det synkende folketall i denne perioden, Kilde: SSB Energiutredning Hamarøy kommune

21 4.3.5 Utbredelse av vannbåren varme Anlegg for vannbåren varme er svært lite utbredt i Hamarøy kommune. Til oppvarmings-formål har bare 14 boliger vannbåren varme (2001) Av andre bygg er det bare sykehjemmet som har vannbårent anlegg. 4.4 Energibruk i kommunale bygg Hamarøy kommune benytter primært elektrisitet som energibærer i sine bygg. Totalt elforbruk i kommunen var i ,7 GWh mot ca. 4,5 GWh i 2008 Figur 24 viser fordeling av elforbruket. Figur 24: Energibruk i kommunen 2011 Energiforbruket i kommunen er relativt stabilt og er på samme nivå som i I 2011 er forbrukstallene disse: Forbruker kwh Skole, oppvekst og kultur Helse, sosial og omsorg Vann og avløp Administrasjon Kirker med anlegg Veglys Totalt Det er ikke gjennomført spesielle ENØK-prosjekter, men den gamle Sentralskolen er revet og erstattet med nytt bygg. Dette sto ferdig i Energiutredning Hamarøy kommune

22 4.5 Energisammenligning mellom kommunene Hamarøy, Steigen og Tysfjord NVE (Norges vassdrag- og energidirektorat) mener det kan være interessant å sammenligne energibrukstallene i flere kommuner. De tre kommunene i Nord-Salten har flere felles kjennetegn, men p.g.a. Norcems energikrevende virksomhet i Tysfjord skiller denne kommunen seg kraftig ut når det gjelder den totale energibruken. Steigen er foreløpig uten egen kraftproduksjon av betydning, og kommer derfor negativt ut ang. energibalanse. Selv om Tysfjord produserer mer kraft enn Hamarøy, forbruker Norcem så mye at Tysfjord også kommer negativt ut Energiforbruk pr innbygger i de tre Nord-Saltenkommunene. Energi totalt er her ekskl. nettap. Figur 25 illustrerer Norcems dominerende rolle [Kilder: SSB, NSK og Norcem]. Fig 26. Her topper Hamarøy og Steigen, som begge har en omfattende fritidsbebyggelse. Kilder: SSB En forutsetter her at det produseres like mye bioenergi som det brukes i hver av kommunene. Balansen mellom produsert og brukt energi går fram av figur 27. Energiutredning Hamarøy kommune

23 Figur 27 Typisk forhold mellom produsert og brukt energi i 3 kommuner. [Kilder: SSB; NSK og Norcem]. 5 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBILDET I HAMARØY 5.1 Strukturelle endringer Generelt I likhet med alle andre samfunnsstrukturer i Hamarøy kommune vil også energibildet forandre seg over tid. Endringer styres først og fremst av følgende hovedfaktorer: Endringer i befolkningsvolum og bomønster Endringer i næringslivets volum, sammensetning og lokalisering Generell økning i vår energiintensitet, altså den energimengde hver enkelt person omsetter per år. Endringene gjelder både formålene energien benyttes til, størrelsen av det energibehovet som må dekkes, energikilden som blir benyttet, og teknologien som benyttes til å omsette energien. I Hamarøy kommune utgjør dette et sammensatt bilde. Prognosene er dermed belagt med en viss usikkerhet Befolkningsstrukturer Utredningen viser at det er sammenheng mellom antall personer i et område og energibehovet innenfor samme område. Endringer i befolkningsstrukturene vil dermed også gi endringer i energistrukturene i kommunen. Typiske eksempler på slike endringer er: Generell endring i befolkningstallet Flytting mellom områder innenfor kommunen Endring i befolkningens alderssammensetning Utbygging av nye bosetningsområder og tilflytting til disse Fraflytting fra grender Av disse punktene er det spesielt utbygging av nye byggefelt som gir store endringer og forskyvinger i energibehovet. Kommunen har ikke eget boligbyggeprogram, men Blankbygda Eiendom AS skal bygge 18 leiligheter på Oppeid. Energiutredning Hamarøy kommune

24 Private planlegger flere hyttefelt: Remåsen hyttefelt, godkjent plan 10 tomter Skipvågen hyttefelt 13 tomter 8 bebygd Langneset hyttefelt 8 tomter 3 bebygd Gullevik hyttefelt 35 tomter 3 bebygd Ytterstad hyttefelt 20 tomter 1 bebygd Stormyra hyttefelt (Finnøy) 12 tomter 1 bebygd Silvika hyttefelt 17 tomter 3 bebygd Storhaugen Tranøyosen, godkjent plan 9 boligtomter, 11 hyttetomter, samt næringstomter I tillegg er det sendt søknad for Kaldvågstraumen hyttefelt. Fraflyttingsgrender hvor bolighus blir omgjort til fritidsboliger utgjør en reduksjon i energivolum. I tillegg får energikonsesjonæren (NSK) en endret forsyningsplikt i det øyeblikk et område kun inneholder fritidsbebyggelse. Det er oppført 60 nybygg i Det inkluderer alle bygg fra naust og garasjer til boliger og næringsbygg Næringsutvikling og offentlig forvaltning Endringer i næringslivets sammensetning, volum og lokalisering gir endring i energibildet. De siste 10 årene har ingen større endringer funnet sted som har ført til markert endret energibehov. Listen med nyetableringer er ikke svært omfattende for de nærmeste årene, men K. Thorbergsen Mekaniske AS skal flytte og bygge nye lokaler på Oppeid. Det skal også bygges nytt butikklokale for dagligvarer på Oppeid. Plansystemet i Hamarøy kommune er fragmentert, og strategisk plan er så langt ikke kommet i mål. Økonomiplanen er kommunens handlingsplan. Det foreligger kommunedelplaner for de enkelte tettstedene: Presteid - Oppeid, Skutvik, Ulvsvåg og Innhavet. Kommunen har også en Kommunedelplan for Fritidsbebyggelse som viser områder for hytter og fritidsbebyggelse i kommunen. I tillegg foreligger det en kommunedelplan for Nordbygda. Planer for utvidelser og etableringer/ avviklinger som kan medføre endringer i energibehovet: Kommunale bygg Sentralskolen er erstattet med nytt bygg som stod ferdig i Det foreligger ikke planer for andre store prosjekter. Skutvik Innhavet Mainstream AS (lakseoppdrett/ lakseslakteri) har f.t. gode konjunkturer. Smolten AS har planer om utvidelse som innebærer en økning i energibehovet fra dagens innpå 2 GWh til 3 GWh. Planen blir sannsynligvis realisert i Energiutredning Hamarøy kommune

25 5.2 Endringer i energibehov Formålsscenarier Ut fra utviklingstrendene i både befolkningsgrunnlag og næringsliv, er energibehovet i Hamarøy ventet å holde seg på samme nivå eller svakt økende. Framskriving av statistikker og oppsummering av de drøftingene som er gjort i denne utredningen, gir følgende energiscenario for Hamarøy, alle energikilder: Formål Endring mot 2020 Merknad Husholdningsrelatert forbruk Industri og bergverk Tjenesteytinger Primærnæringer Med utgangspunkt i prognosene for befolkningsutviklingen vil en kunne regne med et nivå omtrent som i dag eller litt høyere. Økt fritidsbebyggelse, hvor det som regel legges inn strøm, og mer utstrakt bruk av denne øker forbruket Status quo, men muligheter for økning. Ang. tidligere omtalte mulighet for utvinning av kleberstein i Linna-området, er det ikke skjedd noe nytt. Volum foreløpig ikke mulig å kalkulere annet enn for Smolten, som vil øke med 1 GWh. Hamsun-senteret er åpnet, men gir ikke synlige endringer Status quo. Utgjør bare en svært liten del av det samlede bildet. Det planlegges nye boliger på Innhavet og Ulvsvåg. Økning i energivolum vil finne sted dersom planlagte økninger i næringsaktivitet finner sted, og ikke bestående næringer legges ned. Hamsun-senteret åpnet i 2009 Energibehovet forventes å holde seg på samme nivå. Det ventes ikke større endringer i bo- eller virksomhetsmønster som vil gi eller kreve vesentlige endringer i energistrukturene. Økning i fritidsbebyggelse øker behovet litt. Samlet energibruk innenfor kommunen er ventet å ligge på et nivå omtrent som i dag eller noe høyere Scenarier for bruk av energibærere Endringer i bruken av forskjellige energibærere er ikke mulig å kalkulere på samme måte som energibehovet til forskjellige formål. Hovedårsaken til dette er at de tekniske grep hver enkelt utbygger gjør er langt mer usikre å forutsi enn hvilket energibehov hans virksomhet kommer til å generere. Vi velger derfor å gjøre en kvalitativ vurdering av hvordan endringen i bruken av energibærere kan komme til å arte seg. Energibildet i Hamarøy avviker noe fra det nasjonale energibildet ved at elektrisk kraft i enda større grad her enn i resten av landet benyttes til forsyning av det stasjonære energibehovet. Den dramatiske økningen i strømprisen i 2003 satte fart i omsetningen av ved. Denne økningen ser ut til å stabilisert seg på et noe høyere nivå i årene etterpå. Det kan samtidig forventes at framtidig boligbygging i Hamarøy følger samme trend som i resten av landet, ved at stadig større andeler av nye boliger blir utrustet med vannbårent varmesystem og alternativ oppvarming. Forskrift om tekniske krav til byggverk, fra 2010 (TEK 10) stiller nemlig nå krav om dette. Det er imidlertid lite trolig at dette vil bane veg for bruk av fjernvarme ettersom det økonomiske grunnlaget for dette neppe er tilstede med så få og spredte enheter. Strengere krav til byggkvalitet kan føre til at oppvarmingsdelen vil utgjøre en så liten del av det totale energibehovet at vannbårne anlegg med eller uten varmepumpe ikke vil svare seg i forhold Energiutredning Hamarøy kommune

26 til investeringen. Derimot kan andre alternative oppvarmingsmetoder, som økt bruk av biobrensel bli mer aktuelt. På samme vis er det trolig at Hamarøy vil følge resten av landet når det gjelder å ta i bruk enkeltstående varmepumper (luft/luft) til oppvarming av eksisterende boliger og næringsbygg. Det kan derfor antas at den framtidige økningen i energibehov i større grad vil bli dekket av alternative energikilder enn hva de historiske data kan vise til, spesielt om vi går mot en utvikling med stadig høyere strømpriser. 5.3 Endringer i energiforsyningen Storskala vannkraft Ingen storskala anlegg er under planlegging Små vannkraftverk, tidevannskraft Små kraftverk deles inn i følgende kategorier etter installert effekt: Mikrokraftverk: Under 100 kw Minikraftverk: 100 kw kw Småkraftverk: 1000 kw kw Utbyggingen av små kraftverk er på sterk framvekst landet sett under ett, og også i Hamarøy. I Hamarøy kommune er det et potensiale på ca 68 GWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer ca. 81 GWh fra Samlet plan 1, til sammen ca 149 GWh. NVE antar at opp mot ca 20% av dette potensialet på landsplan kan realiseres i løpet av en ti års periode, inkludert Samlet plan. Tallene må tas med et visst forbehold, ettersom manglende infrastruktur kan skru kostnadene opp for flere mulige anlegg. NVE har også utarbeid kart (figur 32a og b) som viser geografisk plassering av dette potensialet. Mer om NVE s beregninger under kartene. Byggingen av Forsan kraftverk, på grensen mellom Hamarøy og Steigen, startet i mars Dette vil utløse krav om større overføringskapasitet i regionalnettet. Utbyggingsmuligheter i regionalnettet vil være oppgradering av forbindelsen Kjøpsvik - Innhavet fra 66 kv til 132 kv, alternativt koble regionalnettet til sentralnettet i Kobbelv. NSK har valg å søke konsesjon for tilkobling av regionalnettet til sentralnettet i Kobbelv. Dette vil sikre strømforsyningen samtidig som det øker muligheten til å ta i mot økt kraftmengde fra denne og andre utbygginger. De fleste planlagte anlegg vil føre til behov for utvidelser av tilknytningspunkter for eksisterende anlegg, samt bygging av tilførselslinjer. Et nytt tilknytningspunkt i Kobbelv med ny transformatorstasjon er en forutsetning for realisering av anleggene. Det er så langt søkt konsesjon for små kraftverk med en midlere årsproduksjon på om lag 173 GWh, inklusive anlegg som også berører Tysfjord og Steigen kommuner. NVE har utviklet en ny metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnadsfunksjoner. 1 Samlet plan for vassdrag ble etablert på 1980-tallet med målsetning om å få til en samlet, nasjonal forvaltning av landets vassdrag. Planen har en karakter av en nasjonal rammeplan for forvaltning av vassdrag, og ble ledet av Miljøverndepartementet (MD). Energiutredning Hamarøy kommune

27 Plasseringen av potensielle kraftverk er nøyaktig, men det gir ikke en korrekt plassering til bruk i planlegging av nye kraftverk. En utbygger må ta hensyn til andre faktorer og nesten alltid vil det resultere i andre plasseringen av kraftverk og/eller inntak. Kartleggingen er en teoretisk generert metode som ikke tar hensyn til lokale forhold. For hvert prosjekt må det derfor individuelle justeringer til med tanke på optimal plassering av inntak, kraftstasjon og rørgate. Forsyningsnettet er de fleste steder dimensjonert for å forsyne kunder og ikke til å ta i mot til dels store mengder kraft. I Hamarøy kommune viser det seg at kun få utbygginger av små kraftverk vil føre til at nettet må oppgraderes. Dette er kostnader som vil bli lagt på utbygger av små kraftverk og kommer ikke frem i kartleggingen. Lengde til vei og kraftlinje er skilt ut som egne kostnader da lengden på disse kan være betydelig pga. lange avstander til nærmeste punkt. Avstand som benyttes til vei/kraftledning er i horisontalplanet. Det tas ikke hensyn til høydeforskjell mellom kraftverket og vei/kraftledning. Dersom det er stor høydeforskjell vil kostnadene ved f.eks. veibygging være mye større enn analysen beregner. Energiutredning Hamarøy kommune

28 Små kraftverk Sørlige del Figur 28 Kart som viser potensialet for små kraftverk i Hamarøy kommune, sørlige del. Grønne kvadrater viser de som er med i Samlet plan. Kart nordlige del på neste side [Kilde NVE] Energiutredning Hamarøy kommune

29 Små kraftverk Nordlige delen Figur 29 Kart som viser potensialet for små kraftverk i Hamarøy kommune, nordlige del. [Kilde NVE] Status pr. 2011: Et privateid lite mikrokraftverk finnes i Sørdal. Følgende små kraftverk er under behandling hos Norgesvassdrags- og energidirektorat: Prosjekt Utbygger Effekt MW Årsproduksjon GWh Innhavet Kraftverk Minikraft AS 2,0 8,7 Mølnelva Kraftverk Kråkmo AS 0,5 1,6 Reinokselva pumpe overføring Statkraft Energi AS 31,3 Fjerdevatn Kraftverk Tennvasselva Kraftverk Svartvasselva Kraftverk Tabell 3 [Kilde NVE] Nord-Salten Kraft AS Nord-Norsk Småkraft AS Svartvasselva Kraftverk SUS 3,3 1,9 4,4 15,2 6,3 15,1 SUM 14,8 86,2 NVE har gitt konsesjon for Femtevasselva Kraftverk hvor Nord-Norsk Småkraft er utbygger. Planlagt effekt er 2,7 MW og årsproduksjon 8,0 GWh. Energiutredning Hamarøy kommune

30 5.3.3 Vindkraft Vindkraft Nord har hatt planer om et vindkraftanlegg på Finnøy med en merkeytelse på 40 MW og årsproduksjon på 120 GWh. Prosjektet vil ikke bli realisert Tidevannskraft Det foreligger utredninger ang. tidevannskraftverk i Finnøystraumen, med en årsproduksjon på 5,5-11 GWh. Det er også planlagt et prøveprosjekt i Litj-straumen i regi av Tide Tec AS med en installasjon på 0,6 MW Bioenergi Den årlige produksjonen av ved har naturlige variasjoner, blant annet avhengig av prisen på elkraft og av hvilket vinterklima som er framtredende. Det er ikke ventet at dagens omfang av biobrenselproduksjon (ved) vil endre seg vesentlig utover disse generelle svingningene. Det foreligger ingen kjente planer om etablering av produksjon av foredlet biobrensel (pellets, briketter) i kommunen Petroleumsbrensel Dagens forsyningssystem for petroleumsbrensel er ikke ventet å endre seg vesentlig Fjernvarme Hamarøy kommune har tatt initiativ for å utrede fjernvarmeløsninger basert på bioenergi i kommunen. Det er ingen planer for realisering av dette Andre alternative energikilder Det finnes ingen kjente planer for storskala utnyttelse av andre alternative energikilder. 6 VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER 6.1 Områdevurderinger Nye alternative varmeløsninger er først og fremst aktuelt i områder der varmebehovet er under utvikling. Områder hvor nærings- eller boligareal er under utbygging er derfor mest interessant. Konvertering av eksisterende elektriske eller oljebaserte varmeløsninger til bruk av alternative varmekilder gir til dels store investeringer og er derfor vanskelig og få gjennomført. Det er ikke identifisert områder innenfor Hamarøy kommune hvor utbyggings- eller endringsplaner tilsier at det bør gjennomføres nærmere energistudier. Nærmere studier bør eventuelt gjøres ved eventuelt nye nærings- og industriutbygginger. 6.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Innenfor enkelte områder kan det være naturlig å finne en videreutvikling for alternative energiressurser innenfor kommunens grenser. Dette gjelder spesielt der det planlegges nyetableringer eller utvidelser av noe slag: Sjøvarme De bebygde deler av Hamarøy kommune har sjøen som nær nabo, og utnyttelse av sjøvarme ved hjelp av storskala varmepumpeteknologi bør derfor vurderes som del av fremtidig utvikling i energisystemet, spesielt ved nyetablering av større næringsvirksomhet, eller ved rehabilitering. Ved utbygging må varmefordeling skje via fjernvarmesystem. Energiutredning Hamarøy kommune

31 6.2.2 Bioenergi Til bioenergiressursen regnes vanligvis jomfruelig trevirke, foredlet trevirke og brennbart avfall. Samlet produktivt skogareal i kommunen er angitt til dekar, uten at det foreligger statistikk for fordelingen mellom lauvskog og barskog. Både lauvtreressursen og avfall fra eventuell drift i barskogen utgjør en energiressurs som kan utnyttes bedre enn hva tilfellet er i dag. Det må antas av behovet for alminnelig vedbrensel per i dag er dekt i kommunen. En videreutvikling av dette markedet vil dermed sannsynligvis skje i form av kommersialisering av den delen av vedmarkedet som nå er på private hender. Markedet for foredlet trevirke (pellets eller briketter) er per i dag lite i Hamarøy. Det finnes ingen kjente større varmesystemer som baserer seg på slikt brensel. Skal en utnytte denne ressursen må det bygges opp produksjonsenheter for fordelt biobrensel i regionen. En slik etablering krever nøye markedsvurdering, og bør rette seg mot eventuell etablering av større biobrenselbaserte varmesentraler. Hamarøy har i dag en avfallshåndtering som ivaretas av miljøselskapet Iris Forvaltning IKS, som er eid av de 9 kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy (2,7% eierandel), Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold. I Hamarøy kommune har bedriften 2 gjenbruksstasjoner, en på Oppeid og en på Tømmerneset. Fra gjenbruksstasjonene transporteres avfallet til det sentrale oppsamlingsanlegget i Vikan ved Bodø Industriell spillvarme Tilfanget av industriell spillvarme i kommunen er svært lite. En del av kompressorvarmen fra kjølelageret på lakseslakteriet i Skutvik blir utnyttet, og her er det kanskje ytterligere gjenvinningsmuligheter. Det er ingen andre bedrifter av noen størrelse i kommunen som produserer overskuddsvarme. Det kan eventuelt vurderes om overskuddsvarme fra kjøle- og frysedisker i forretninger kan utnyttes til å dekke oppvarmingsbehov i samme eller tilstøtende bygg. 7 VEDLEGG 7.1 Kort om aktuelle teknologier Varmepumper En varmepumpe er en mekanisk innretning som utnytter tilgjengelig varmeenergi ved å komprimere varmen og flytte den fra et lavt temperaturnivå til et høyere og utnyttbart nivå. Et typisk eksempel er overføring av energi fra sjøvann ved 6-10ºC til oppvarmingssystemer i bygninger hvor temperaturen må være ºC. I denne sammenhengen er det to hovedtyper varmepumper som er aktuelt å sette fokus på: små luftbaserte varmepumper til bruk i boliger og større varmepumper som brukes til oppvarming av større bygninger eller forsyning av fjern- eller nærvarmesystemer. Alle varmepumpesystemer er avhengig av en varmekilde for å kunne forsyne mottakerne på riktig måte. Typiske varmekilder for storskala varmepumper er: Sjøvarme De fleste sjønære virksomheter eller boligområder kan i prinsippet få dekket sitt varmebehov fra sjøvarme. Et sjøvarmeanlegg bør ha en viss størrelse for å gi god økonomi, og den kapitalbasen dette krever er oftest det som sanser denne typen realiseringer. Likevel finnes det etter hvert mange eksempler på vellykkede sjøvarmeanlegg, både i stor og i liten skala. Energiutredning Hamarøy kommune

32 Spillvarme fra industribedrifter De fleste industriprosesser gir i større eller mindre grad overskuddsvarme. Typiske eksempler på dette er kjølelagre, meierier, plastbearbeidingsbedrifter og smelteverk. (NB! dersom spillvarmen har høy nok temperatur, slik tilfellet er for eksempel ved smelteverk, er det ikke nødvendigå benytte varmepumper. Da kan det benyttes enkel varmeveksling) Geovarme (jordvarme) Jordvarme krever at den delen av installasjonen som skal samle til seg varmen, bringes under bakkenivå. Dette gjøres enten ved å bore brønner, ved å grav ned slynger, eller i spesielle tilfeller: ved å utnytte eksisterende gruvesjakter, tuneller el.l. Den best utprøvde teknologien for storskala bruk, er borebrønner. Et definert borehull (diameter/ dybde) i et gitt område har en definert varmekapasitet. Dersom behovet er større enn denne kapasiteten økes tilfanget ved å bore flere brønner. Metoden er derfor teknisk enkel å skalere i forhold til det varmebehovet som skal dekkes. Alle storskala varmepumper er skreddersøm, og best mulig kartlegging av både varmekilde og varmebehov er nødvendig for å kunne bygge opp et godt anlegg. Bygging av et slikt anlegg krever altså mer enn å velge rett aggregat. Til tross for at teknologien i og for seg er gammel, er den framdeles i en rivende utvikling. Nye kjølemedier og styringssystemer, og stadig optimalisering av både enkeltkomponenter og anleggsdesign har gjort at varmepumper teknisk sett er et svært godt alternativ. Små varmepumper til oppvarming av boliger kan i prinsippet benytte de samme kilder og prinsipper som storskalapumper, og i regionen finnes det eksempler på boligsystemer hvor både geovarme og sjøvarme blir utnyttet. Imidlertid er det først og fremst aggregater basert på varmeutvinning fra uteluft som er aktuelt for boliger. Kompetanse om oppbygging og drift av varmepumper er godt utbredt, både i landsdelen generelt, og i Salten-/ Bodøregionen spesielt Bioenergi Bioenergi er fellesbetegnelsen på den energien som kan utnyttes ved forbrenning av jomfruelig eller bearbeidet biomasse. Forbrenningen skjer vanligvis i større kjeler og varmen overføres til nær- eller fjernvarmeanlegg. I større bygninger og virksomheter kan forbrenningsvarmen overføres direkte til byggets eget varmesystem. I enkelte produksjonsprosesser kan forbrenningsvarmen også brukes for å dekke behov for prosessvarme. De brenselstypene som vanligvis er aktuelle, er gitt i tabellen nedenfor: Briketter og pellets (foredlet biobrensel) Produseres oftest av sortert brennbart husholdnings- og næringsavfall (papir mv), og fra skogs- og landbruksavfall (flis, bark, halm osv). Kan brennes i kjeler og brennere i alle størrelsesklasser. Pellets (fast brensel < 15 mm) brennes oftest i mindre enheter, mens større kjelanlegg benytter briketter. Naturflis Ved Oppkuttet trevirke som ikke har gjennomgått annen bearbeiding enn tørking. Sjelden brukt i større målestokker i oppvarmingsanlegg. I boligsammenheng har imidlertid favnved framdeles en viktig plass som energikilde til oppvarming, spesielt på landsbygda. Som regel ikke hensiktsmessig å bruke i kjeler mindre enn kw. Den tekniske utviklingen tilsier at denne grensen er på tur nedover. Brennes vanligvis i direktefyrte ovner, eller i vedkjeler tilknyttet mindre vannbårne varmeanlegg. Brennbart avfall Større enkeltfraksjoner avfall kan brennes Benyttes i kjeler i større varme- eller Energiutredning Hamarøy kommune

33 direkte, uten forutgående foredling som for eksempel brikettering/ pelletering. Mest vanlig er direkte brenning av frasortert papir, hvitt bygningsavfall (ikke trykkimpregnert) og enkelte typer plast. prosessanlegg, eller som energiråstoff i produksjonsprosesser. Som en kuriositet nevnes at enkelte industriprosesser benytter bildekk som brennbar energikilde. I tillegg til at den tradisjonelle bruken av ved til oppvarming er utbredt, er moderne bioenergi er en raskt voksende oppvarmingsmetode. Og selv om markedet for foredlet biobrensel foreløpig er relativt lite i vår region, så er det også her i en klar vekst. 7.2 Ordforklaringer Aggregat Produksjonsenhet for elektrisk energi. Omfatter turbin og generator. Anleggskraft Elektrisk kraft som brukes under selve byggingen på en anleggsplass eller byggetomt Avløpstunnel Tunnel som fører vannet fra kraftverket og ut i et vassdrag eller i sjøen. Bioenergi Utnyttelse av organisk materiale til energiproduksjon. Energi basert på ved, flis, bark, skogsavfall, trevirke, torv, halm, avfall eller deponigass. Brutto kraftforbruk Kraftforbruk målt ved kraftstasjon. Det omfatter kraftforbruket målt hos forbrukerne pluss tap i ledningene og ved transformering av strømmen. Bølgeenergi Energi i eller fra vannbølger. Den totale energien i en bølge er summen av potensiell energi som skyldes høydeforskyvning av vannflaten, og kinetisk energi som skyldes vann som er i svingende bevegelser. Bølgekraftverk Kraftverk drevet med bølgeenergi. Effekt Energi eller utført arbeid per. tidsenhet. Effekt kan bl.a. angis i Watt (W). Elektrisk spenning Et mål for den kraft som driver elektrisiteten gjennom en ledning. Spenning måles i volt (V) eller kilovolt (kv) =1000 volt. Elektrokjele Kjele som bruker elektrisk kraft for produksjon av damp eller varmt vann. Energi Evne til å utføre arbeid - produktet av effekt og tid. Elektrisk energi angis ofte i kilowatt-timer (kwh). 1 kwh = 1000 watt brukt i 1 time. Annen energi angis i Joule (J). Energibærer Fysisk form som energi er bundet i. Eksempler: Elektrisitet, fyringsolje, bensin, tre, kull og naturgass. Energieffektivitet Et mål på hvor effektivt en får utnyttet tilført energi til det formålet det er bestemt til. For boliger kan energieffektiviteten måles som forholdet mellom antall kvadratmeter oppvarma areal og energibruket. Energiform Tilstand som energi kan opptre i f.eks. stillingsenergi, bevegelsesenergi, kjemisk energi og elektrisk energi Energiplaner Fellesbenevnelse på ulike planer for å kartlegge framtidig oppdekking av energibehovet i et definert område. Energiøkonomisering (enøk) Tiltak som bidrar til en mer samfunnsøkonomisk, rasjonell handtering av energi ved så vel utvinning som omforming, transport og bruk. Enøkpotensiale Så mye energi som kan spares på en lønnsom måte uten ulemper som for eksempel redusert komfort. EOS Forkortelse for energioppfølgingssystem. Fallhøyde Den loddrette avstanden mellom vannivået i inntak og avløp for et vannkraftverk Fjernvarmeanlegg/ nærvarmeanlegg Større anlegg for produksjon og fordeling av vannbåren varme til varmebrukere. Energiutredning Hamarøy kommune