Lokal Energiutredning

Transkript

1 Lokal Energiutredning for Beiarn kommune 2007 Revidert utgave av Lokal Energiutredning 2006 Inndyr, februar 2008

2 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN BAKGRUNN ORGANISERING FRAMDRIFT ØVRIG FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGEN GENERELT BEREGNINGER OG VURDERINGER DATAUNDERLAG OG STATISTIKKER UTREDNINGSPROSESS NOEN STATLIGE FORORDNINGER BYGNINGSENERGIDIREKTIVET STØTTEORDNING FOR FORNYBAR ELEKTRISITET SAMFUNNSSTRUKTUREN I BEIARN GEOGRAFI BEFOLKNINGSUTVIKLING Status Framskrevet folkemengde BEBYGGELSE OG BOSETNING (2001- TALL) Type bebyggelse Bosettingsmønster NÆRINGSLIV KLIMATISKE FORHOLD Klimavariasjoner, energi gradtall (graddager) SÆREGNE FORHOLD ENERGISTATUS BEIARN ENERGIPRODUKSJON Lokal elektrisitetsproduksjon Bioenergi ENERGIBALANSE INFRASTRUKTUR FOR ENERGITRANSPORT Distribusjon av elektrisk energi Feil- og avbruddsstatistikk Fjernvarmenett Distribusjon av oljeprodukter Gassdistribusjon ENERGIBRUK I KOMMUNEN Sammensetning og fordeling av energibruken Energiutredning Beiarn kommune

3 6.4.2 Energihistorikk for Beiarn Avledede energitall for Beiarn Bruk av elektrisk energi Utbredelse av vannbåren varme ENERGISAMMENLIGNING MELLOM FLERE KOMMUNER ENERGIBALANSE FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBILDET I BEIARN STRUKTURELLE ENDRINGER I BEIARN-SAMFUNNET Generelt Befolkningsstrukturer Næringsutvikling og offentlig forvaltning ENDRINGER I ENERGIBEHOV Formålsscenarier Scenarier for bruk av energibærere ENDRINGER I ENERGIFORSYNINGEN Storskala vannkraft Små vannkraftverk, tidevannskraft Vindkraft Bioenergi Petroleumsbrensel Fjernvarme Andre alternative energikilder VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER Sjøvarme Bioenergi Småskala vannkraft Industriell spillvarme KORT OM AKTUELLE TEKNOLOGIER Varmepumper Bioenergi OMRÅDEVURDERINGER ORDFORKLARINGER BENEVNELSER OG OMREGNINGSFAKTORER LITTERATURHENVISNING Energiutredning Beiarn kommune

4 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Lokal Energiutredning for Beiarn kommune 2005 gir en beskrivelse av energistatus i kommunen, og antyder hvilken retning energibehov og dekningsmåter ser ut til å gå. Ut fra de opplysninger som har vært tilgjengelige for utredningen pekes det også på mulige utviklingsveger for energiforsyningen. Dette gjelder spesielt alternativ inndekking av varmebehov i nye bygninger. Foreliggende utgave er en oppdatert utgave av utredningen for 2006, etter kravene i henhold til energiloven 5B-1, som forutsetter årlige oppdateringer. Ikke alle statistiske data er fra SSB sin side oppdatert etter 2001, som bl.a. antall husholdninger. En del tall henger derfor igjen fra tidligere utgaver. Sikrere tallgrunnlag har ført til oppjustering av tidligere års tall, spesielt for 2004, slik en ikke uten videre kan sammenligne tallene i denne utgaven med tidligere utgaver. I et eget kapittel (Kap 4. Noen statlige forordninger ) er det tatt med litt om bygningsenergidirektivet og støtteordninger for fornybar elektrisitet (kap 4.1og 4.2). Dette kapitlet erstatter kapitlet Energistatus Norge i de tidligere utgavene etter som det ikke er krav om en slik framstilling. Interesserte henvises derfor til tidligere utredninger. Viktigste konklusjoner i utredningen: Energibildet i Beiarn: Stasjonær energibruk i Beiarn har en formålsfordeling som er forskjellig fra det øvrige av landet. Energibruk til boligformål er dominerende. Dette er et direkte resultat av den generelle strukturen i kommunen, hvor et beskjedent næringsliv ikke huser aktører med tyngre energibehov. Nivået på stasjonær energibruk i Beiarn skiller seg også fra det øvrige av landet. Total energiomsetting i kommunen år 2005 var på 22,9 GWh. inkl. nettap og utkoblbar elektrisitet. Holder vi nettap og utkoblbar kraft utenom, var forbruket på kwh pr person, mot landsgjennomsnittet på kwh. Det husholdningsrelaterte forbruket er på vel kwh/år pr person (landsgjennomsnitt kwh/pers). Årsaken til at det samlede forbruket er så mye lavere enn landsgjennomsnittet er trolig å finne i mangelen på tyngre industri i Beiarn. Energiutredning Beiarn kommune

5 Nivået på husholdningsrelatert energibruk er ca. 33 % over landsgjennomsnittet. Forskjellen kan dels forklares ut fra klimaet, som i Beiarn er strengere enn landsgjennomsnittet. At frittliggende eneboliger utgjør en langt større andel enn snittet for landet (91,4% mot 57 % i 2001), betyr nok en del. Relativt mange fritidsboliger utgjør også et betydelig innslag i dette bildet. Folketallet i Beiarn er i reduksjon. Dette alene vil sannsynligvis medføre en mindre reduksjon i energiomsetningen i kommunen, men økt bygging og bruk av fritidsboliger kan kompensere denne utviklingen noe. Total energiomsetning i 2015 vil mest sannsynlig ligge på et nivå omtrent som i 2005, eller rundt GWh/år inkl. kjelkraft og nettap. Det er ikke ventet at energistrukturene i Beiarn vil endre seg vesentlig i tida framover. Elektrisk kraft ventes fortsatt å være den framtredende energiformen for dekning av det stasjonære energibehovet. Utviklingsmuligheter for energiforsyningen i Beiarn Beiarn er en kommune med stadig nedgang i folketall, og dermed kan det være vanskelig å opprettholde eller øke aktivitetsnivået i næringslivet. Det eksisterer pr. i dag ingen konkrete planer for næringslivsutvikling som vil tilsi større endringer i energibehovet. Utviklingsmulighetene i energisystemet vil derfor ligge i konvertering og endring i eksisterende strukturer. De mest sannsynlige endringene ligger innenfor følgende områder: Beiarn har et stort potensiale for småskala kraftverk. NVE har beregnet dette til 174,5 GWh for kraftverk med utbyggingskostnader på under 3 kr/kwh [13]. I tillegg til Steinåga småkraftanlegg, som er konsesjonssøkt (ca 26 GWh) bør en også undersøke realistiske utbyggingsmuligheter av det resterende potensialet for små kraftverk som er utarbeidet av NVE. Ved hovedrehabilitering av større bygningsenheter og oppføring av nye bygninger bør muligheten for bruk av alternative energikilder undersøkes nærmere, f.eks. bruk av biobrensel i bearbeidd eller foredlet form (flisfyrte eller pelletsfyrte anlegg). Mulighetene for videreforedling av biobrensel bør utredes. Energiutredning Beiarn kommune

6 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 2.1 Bakgrunn Lokal energiutredning for Beiarn kommune er utarbeidet i henhold til Forskrift om energiutredninger, slik den er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) den 16.desember For Beiarn kommune er det Sjøfossen Energi AS (SE) som innehar konsesjon for fordeling av elektrisk kraft, og er dermed den som har ansvaret for å utarbeide den lokale energiutredningen. 2.2 Organisering Utredningsoppgaven har blitt løst i et samarbeid mellom Sjøfossen Energi AS og rådgiverbedriften Norsk Systemplan og Enøk AS (NORSEC). Arbeidet har vært underlagt en enkel prosjektorganisering med følgende deltakere: Sjøfossen Energi AS: Erlend Hansten Bestiller og prosjektleder, leder for arbeidsgruppa NORSEC: Kåre J Pettersen Oppdragsleder NORSEC Det har i forkant av denne utredningen vært telefonisk kontakt med Beiarn kommune v/teknisk sjef Frank Movik som del av arbeidet med å framskaffe underlagsdata for utredningen. Det samme med Sjøfossen Energi AS v/ Erlend Hansten. 2.3 Framdrift Arbeidet med oppdateringen er dels p.g.a. sykdom forsinket, og ferdigstilt mars I tråd med forskriftens intensjoner vil dokumentet oppdateres årlig. Dette organiseres som egne prosesser. 2.4 Øvrig Arbeidet med lokal energiutredning for Beiarn kommune er gjort samtidig med tilsvarende utredningsprosess for Gildeskål kommune, hvor Sjøfossen Energi AS også har utredningsansvaret. Energiutredning Beiarn kommune

7 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGEN 3.1 Generelt I bunnen av Lokal energiutredning for Beiarn ligger NORSEC s egenutviklede konsept for oppgaven med lokal energiutredning, basert på Veileder for lokale energiutredninger [5]. Utover denne kjernen er det gjort tilpasninger så langt de lokale forhold for Beiarn kommune har krevd det. Videre har Mal for lokal energiutredning [4] blitt brukt som kvalitetsreferanse for det dokumentkonseptet som er brukt. 3.2 Beregninger og vurderinger Alle beregninger og vurderinger er gjort ut fra de retningslinjer som er trukket opp i Forskrift om energiutredninger [6] og Veileder for lokale energiutredninger. Til beregninger av framtidig energibruk osv, er det benyttet nøkkeltall, beregningsmodeller mv som er faglig akseptert. Nærmere referanser er gitt i litteratur- og referanselista bakerst i rapporten. 3.3 Dataunderlag og statistikker De viktigste kildene for underlagsdata har vært Sjøfossen Energi AS, Statistisk Sentralbyrå og Beiarn Kommune. Beregningene og vurderingene er tuftet på de beste tilgjengelige statistikker og datagrunnlag. Det er likevel ikke alt tallmateriale som har den kvalitet som kunne vært ønskelig. Dette gjelder spesielt følgende deler av utredningen: Forbrukstall for fyringsolje, parafin mv Forbrukstall for stasjonær bruk av gass Tall for omsatt biobrensel (ved) I det statistiske materialet over elektrisitetsforbruket er fordelingen mellom kommunene Beiarn og Gildeskål basert på kvalifisert skjønn. Formålsfordelingen for 2001 er her beregnet ut fra samme innbyrdes forhold som det tilgjengelige tallmaterialet for Tall for petroleumsbrensel og fast brensel som er benyttet er gitt av SSB, og har ikke den detaljeringsgrad som er nødvendig for å oppnå en utredning etter NVE s intensjon. Dette må om mulig forbedres ved senere revisjoner. Opplysninger om produksjon av bioenergi (ved) og små vannkraftanlegg er basert på informasjon fra SSB så vel som på direkte informasjon fra aktuelle initiativtakere. Vi har valgt å avskjære anvendt informasjon slik at vi kun har tatt med de initiativ som finnes som saksdokument hos stat, fylke eller kommune. Dette medfører at det nok kan finnes personer med ideer og personlige planer som kan sies å høre hjemme i en utredning som dette. Men fram til ideen er blitt en formell sak i det offentlige systemet i form av en byggesøknad, konsesjonssøknad eller lignende, så velger vi å se bort fra dette. Energiutredning Beiarn kommune

8 3.4 Utredningsprosess Arbeidsprosessen fram mot det første ferdige utredningsdokumentet følger en opptrukket linje langs et fastsatt utredningskonsept. Dette innebærer følgende hovedelementer: Aktiv ledelse fra oppdragsgiveren Sjøfossen Energi AS Arbeidsgruppe bestående av deltakere fra rådgiver og oppdragsgiver Programmert møte med kommunens strategiske ledelse Presentasjon av ferdig dokument i offentlig møte Kunngjøring av ferdig dokument i lokalmiljøet Ivaretakelse av viktig informasjon til senere rulleringer av dokument. Gjelder blant annet møtereferater, faktaopplysninger, informasjonsreferanser osv. I tillegg er det benyttet en web-basert løsning for dokumentutveksling innad i arbeidsgruppen, og det ferdige dokumentet er lagt ut på følgende nettsider: Sjøfossen Energi ASsin egen nettside: Beiarn kommune: NORSECs nettside for energiutredninger: Energiutredning Beiarn kommune

9 4 NOEN STATLIGE FORORDNINGER Bygningsenergidirektivet Bygningsenergidirektivet er et EU-initiativ, og har som målsetting å bidra til økt energieffektivitet i bygningsmassen. I Norge, som i mange andre europeiske land, utgjør energibruken i bygg en stor del av landets totale energibruk. Direktivet inneholder bestemmelser om: en rammemetode som kan beregne bygningers energieffektivitet minstekrav til energieffektivitet i nye bygninger og i større bygninger som renoveres energimerking av bygninger ved oppføring, salg eller utleie krav til synlig energimerking i offentlige bygninger over 1000 m2 regelmessig inspeksjon av kjelanlegg, - alternativt andre tiltak som gir samme effekt regelmessig inspeksjon av kjøle- og luftkondisjoneringsanlegg Av dette vil punktene om energimerking av bygg og om inspeksjon av kjel- og kjøleanlegg bli mest merkbare for bygningseierne. Energimerkingen vil bestå av tre deler: 1) en attest over bygningens energieffektivitet, 2) en tiltaksliste som anbefaling for videre energiarbeid i bygget, og 3) dokumentasjon og informasjon. Energiattesten vil være gyldig i inntil 10 år. Anleggsinspeksjonen skal tilpasses den type anlegg som finnes på bygget, og vil naturlig inneholde kjøle- og oppvarmingsanlegg. I Norge vil også ventilasjonsanlegg bli underlagt ordningen. Både merkingen og inspeksjonen skal utføres av godkjent energikonsulent, innenfor en ordning som er under utvikling og igangsetting. På NVE s nettsider er det en samlet framstilling, med tidsplan for gjennomføring. Se Energiutredning Beiarn kommune

10 4.2 Støtteordning for fornybar elektrisitet Regjeringen har utarbeidet kriterier for en ny støtteordning for fornybar elektrisitet. 1 Vindkraftprodusenter vil få 8 øre per kwh produsert elektrisitet. Umodne teknologier, og elektrisitetsproduksjon basert på bioenergi vil få 10 øre per kwh. Vannkraft vil få 4 øre per kwh for produksjon som representerer de første 3 MW av den installerte effekten i anleggene. Støtten vil bli utbetalt i 15 år. Også opprustning av vannkraftverk vil få slik støtte. Ordningen blir innført fra Olje- og energidepartementet er imidlertid opptatt av at investeringene i nye anlegg ikke skal stoppe opp i påvente av at støtteordningen kommer på plass. Overgangsordning som ble etablert i forbindelse med forberedelsene til et svensk-norsk elsertifikatmarked blir derfor videreført. Alle anlegg med byggestart etter blir omfattet av overgangsordningen. Vindkraftprodusenter som har fått investeringsstøtte fra Enova må tilbakebetale denne dersom de ønsker å gå over til produksjonsstøtte. I Norge blir støtten forvaltet av Enova SF. Ordningen skal også finansieres over Enovas budsjett. 1 Se og Energiutredning Beiarn kommune

11 5 SAMFUNNSSTRUKTUREN I BEIARN 5.1 Geografi Beiarn kommune ligger i Salten, omkranset av kommunene Bodø, Saltdal, Rana, Meløy og Gildeskål. Kommunen har et landareal på 1225,7 km 2. (Kilde: SSB) Bebyggelsen strekker seg hovedsakelig gjennom det 6 mil lange hoveddalføret Beiardalen med sine sidedaler Tollådalen, Gråtådalen og Arstaddalen. Kommunesenteret ligger på Moldjord, som har mer konsentrert bebyggelse enn de øvrige delene av kommunen. Se mer under kap Figur 1 Beiarn kommune. Moldjord er kommunesenter 5.2 Befolkningsutvikling Status 1. januar 2007 hadde kommunen innbyggere, en marginal nedgang fra året før på 11 personer. I forhold til arealet er Beiarn tynt befolket, med 0,94 innbyggere pr km 2. Gjennomsnittet for fylket er 6,1 og for fastlands-norge 14,5. I likhet med kommunene i Saltenregionen for øvrig, Bodø unntatt, er befolkningen i Beiarn i tilbakegang. I henhold til folketellinger har folketallet fra 1956 til 2006 gått tilbake med 985 til dagens personer. Dette tilsvarer en lineær tilbakegang på 0,92 % pr år. Den negative utviklingen har vært sterkest etter Befolkningsutviklingen Kilde: SSB Figur 2 Fra 1956 til 2007 har det vært en tilbakegang på nær 1000 personer. Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Energiutredning Beiarn kommune

12 5.2.2 Framskrevet folkemengde I følge SSBs framskriving av folkemengden i Beiarn fra 2002 til 2020 vil innbyggertallet gå ned fra i 2002 til i 2020, beregnet etter middels nasjonal vekst. Dette tilsier en nedgang på 15,8 % eller en lineær nedgang på 0.88 % pr år. Ved lav vekst beregnes større tilbakegang, hele 19,4 %. Oppdaterte tall de tre siste årene viser en enda høyere tilbakegang. Holder denne tendensen seg, bør en revurdere anslagene. Feil! Fant ikke referansekilden. viser beregnet utvikling fram mot 2025 ut fra middel nasjonal vekst, som bygger på de fire forutsetningene: middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels netto innvandring. (Kilde: SSB) Framskrevet folkemengde Kilde: SSB Figur 3 Framskrevet folkemengde viser fortsatt nedgang fram mot Bebyggelse og bosetning (2001- tall) Type bebyggelse Den bygningstypen som det er desidert flest av i kommunen, er frittliggende eneboliger eller våningshus i tilknytning til gårdsdrift. Det fantes 479 slike hus i Dette tilsvarer ca 91% av alle boliger. Typisk for kommunen er fraværet av blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer. Se tabell 1. Bygningstype Antall Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift 479 Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 21 Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 8 Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer - Forretningsbygg, bygg for felleshusholdninger eller lignende 16 SUM 524 Energiutredning Beiarn kommune

13 Tabell 1: Boliger etter bygningstype i 2001 (kilde SSB) Bosettingsmønster I Beiarn kommune er bebyggelsen spredt oppover i Beiardalen, med fortetninger i små lokalsamfunn. Bare tre av grunnkretsene har mer enn 150 innbyggere. Energiutredning Beiarn kommune

14 Figur 4: Kartet viser bosettingsmønsteret. Befolkningen er fordelt på gårder og bygdesamfunn hovedsaklig langs Beiardalen. [Kilde: SSB] Fordeling mellom kretsene Beiarn kommune: folketall i kretsene Kilde: SSB, Øynes Arstad Moldjord Navjord 0105 Strand Ness Storjord Høyforslett Israelsbakk Blåmoli Hammernes Lille 104 Figur 5a og b: Tallene foran de lokale bosettingene i tabellen viser til områdeavgrensningene med samme tall på kartet.. [Kilde: SSB] 5.4 Næringsliv Næringsstruktur Kommunen hadde i 2001 i alt 499 arbeidsplasser. Antall sysselsatte utgjorde da ca 39 % av befolkningen i kommunen. Det er flest sysselsatte i offentlig administrasjon og forsvar, helseog sosialtjenester, undervisning m.m. som utgjør samlet 45 % av sysselsettingen. På andre plass kommer primærnæringene (jordbruk, skogbruk og fiske) med 23 %. Energiutredning Beiarn kommune

15 Privat sektor og offentlige foretak er den største sektoren innenfor arbeidsmarkedet i Beiarn kommune med 56,5 % av markedet. Se Figur 6 neste side. Offentlig adminstrasjon Primærnæringer Sysselsatte etter næring 2001 Kilde: SSB Handel Figur 6: Offentlig administrasjon (inkl. forsvar, helse- og sosialtjenester, undervisning m.m.) er den største sektoren innenfor arbeidsmarkedet i Beiarn kommune. Transport Industri Bygg & anlegg/ energi 64 Eiendom og finans Uoppgitt 8 5 Større enkeltnæringer i Beiarn: Kommunen Solbakk snekkerifabrikk Evjen Granitt (steinbrudd) Bodø Industri, avd. Beiarn (Vedsentralen) 5.5 Klimatiske forhold Klimaet i Beiarn har større årstidsvariasjoner enn typiske kystkommuner, og tenderer mot innlandsklima. Årsmiddel for perioden 1961 til 1990 var 3,6 og 2,7 o C målt på h.h.vis Moldjord og Leiråmo, som er målestasjonene for temperatur som Meteorologisk Institutt opererer med i Beiarn. [10] Energiutredning Beiarn kommune

16 15 Temperaturnormaler for Beiarn Kilde: Met.no jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des år Moldjord ,3 11,3 13,3 12,3 8,5 4,5-1 -3,5 3,6 Leiråmo -5,5-4,9-3,1 0,7 6 10,6 12,6 11,3 7 3,4-1,8-4,5 2,7 Figur 7 Middeltemperaturen på målestedene i Beiarn varierer fra 5,5 o C i januar til 13,3 o C i juli Klimavariasjoner, energi gradtall (graddager) Energi gradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Energi gradtall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene i klimaet elimineres. Energibruken kan da sammenlignes fra år til år. Energi gradtall måles og beregnes årlig på en rekke steder av Det Norske Meteorologiske Institutt. Normalen er for perioden Noen kommuner har flere enn én målestasjon. I Beiarn er det en på Moldjord og en på Leiråmo. Gjennomsnitt for en kommune er da aritmetisk middel av tallene for disse målestasjonene. Energi gradtall angir fyringsbehovet for et sted i løpet av fyringssesongen. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddel-temperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Dersom døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet = 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir Energi gradtall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Energi gradtall er interessant blant annet for byggeiere som bruker dette tallet til å korrigere energibruken i en bygning til et normalår. Dette muliggjør sammenligning av energibruk fra ett år til ett annet. I et mildt år må det temperaturavhengige energiforbruket i bygninger justeres oppover, og motsatt i et kjølig år. Figur 8 neste side viser graddagstallene for Beiarn kommune de siste årene. Energiutredning Beiarn kommune

17 Energi gradtall Beiarn kommune Normalt gradtall Figur 8 Energi gradtall årene , sammenlignet med normalår (perioden ). Alle årene viser høyere årsmiddel (lavere verdier). Utslag av klimaendringene? [Kilde: Met.no] 5.6 Særegne forhold Den geografiske plasseringen med så å si hele bosetningen plassert i et forholdsvis trangt dalføre (med noen få korte sideavgreininger) utgjør et særpreg for Beiarn kommune i forhold til de fleste andre i fylket. Kommunikasjonsmessig er befolkningen avhengig av veien over Beiarfjellet. I tidligere tider var den til dels islagte Beiarfjorden eneste forbindelse med omverdenen. Hytter og andre fritidsboliger, både nybygde og hus som tidligere var i bruk av fastboende setter til dels også sitt preg på Beiarn kommune. 6 ENERGISTATUS BEIARN 6.1 Energiproduksjon Lokal elektrisitetsproduksjon Følgende 3 kraftverk er etablert: Kraftverk Eierforhold Installert effekt Midlere årsprod Arstadfossen kraftverk Privat 1 MW 5 GWh Nordlandselva Sjøfossen Energi AS 2 MW 9,5 GWh Kjeldåga kraftverk Privat 0,6 MW 2,7 GWh Til sammen 3,6 MW 17,2 GWh Alle kraftverkene hører inn under kategorien små kraftverk (mindre enn 10 MW installasjon) Energiutredning Beiarn kommune

18 KRAFTVERKENE I BEIARN KOMMUNE 2,7 Midlere årsproduksjoni GWh 5,0 9,5 Arstadfossen kraftverk Nordlandselva kraftverk Kjeldåga kraftverk Figur 9 Viser produksjonen ved kraftverkene i Beiarn. Kraftverkene har en samlet produksjon (årsmiddel) på 17,2GWh. [Kilde: Sjøfossen Energi AS] Småskala kraftverk. Flere småkraftverk er under planlegging. Se kap Bioenergi Beiarn kommune ligger midt på treet når det gjelder skogdekning sammenlignet med fylket for øvrig, km 2 eller nær 14 % av kommunens landareal er dekket av produktiv skog, det meste i privat eie. For Nordland fylke er tallet 12,7 %, og for landet som helhet om lag 23 % (SSB 1989). 140 km 2 ansees drivbart. Av skogarealet er 57 km 2 barskog/ kulturskog og 113 km 2 lauvskog [2]. Det meste av skogsarealet er i privat eie. I Beiarn er det mange private aktører som driver med produksjon av biobrensel i form av ved. Vedsentralen (Bodø Industri) er en større produsent, med en produksjon på om lag 1200 tonn i 2005 (før tørking), tilsvarende om lag 3,7 GWh brutto brennverdi. Markedet for ved er i vekst, og en regner med noe økt produksjon framover. Nesten hele produksjonen går ut av kommunen, hovedsaklig til Bodø. Vedmarkedet er imidlertid et typisk marked med store gråsoner, da mye av omsetningen skjer på private hender. De omsatte mengdene som inngår i offisielle statistikker eller oversikter fra skogrelatert virksomhet utgjør bare en andel av den totale omsetningen. Statistisk sentralbyrå (SSB) kommenterer egen statistikk med bl.a. følgende: Statistisk sentralbyrå vurderer energitallene som gode nok til å benyttes i kommunale energiplaner, men de kommuner som har en stor andel av forbruket knyttet til aktiviteter med stor Energiutredning Beiarn kommune

19 usikkerhet, bør ta spesiell høyde for dette i tallmaterialet for kommunen. I alle kommuner må det tas forbehold om usikkerhet i tallene og at de i mindre grad fanger opp lokale tiltak. 6.2 Energibalanse Energibalansen i en kommune er forskjellen mellom samlet produksjon og forbruk av energi i kommunen. Et underskudd betyr at energigapet må importeres utenfra, mens et overskudd betyr eksport av energi. Figur 10 nedenfor viser energibalansen for Beiarn kommune i 2005 ut fra midlere årsproduksjon ved kraftverkene. Når utbyggingen i Steinåga er ferdigstilt, vil produksjonen øke med 26 GWh, og dermed vil overskuddet forsterkes ytterligere. Energibalanse Beiarn kommune ,0 25,0 20,0 25,1 22,9 GWh 15,0 10,0 5,0 2,2 0,0 Sum produsert energi Sum brukt energi Energibalanse Figur 10 I Beiarn kommune er energibalansen vippet fra negativ til positiv etter at Nordlandselva kom i produksjon. I summen for produsert energi ligger midlere produksjon ved de 3 kraftverkene, samt bioproduksjon ved Vedsentralen (hovedsakelig eksport) og privat omsetning. [Kilder: SSB, Vedsentralen, Sjøfossen Energi AS og lokale opplysninger]. 6.3 Infrastruktur for energitransport I det etterfølgende er infrastrukturen for transport av energi i Beiarn kommune beskrevet. Det er transport av elektrisitet som utgjør den viktigste delen av infrastrukturen Distribusjon av elektrisk energi Det skilles mellom to hovednivåer i kraftnettet: regionalnett og distribusjonsnett. De to nivåene er knyttet sammen, men overfører elektrisk kraft på forskjellig spenningsnivå og har ulike oppgaver. Regionalnettets har vanligvis et spenningsnivå på eller volt (66 Energiutredning Beiarn kommune

20 kv/ 132 kv), og har som oppgave å fordele elektrisk kraft innenfor et større område som normalt spenner over flere kommuner. Distribusjonsnettet henter kraften fra transformatorstasjoner i regionalnettet og transporterer kraften fram til sluttbrukere (bolighus, industribygg eller lignende). Spenningsnivået i distribusjonsnettet er vanligvis eller volt (11 kv/ 22 kv) for høyspent distribusjon, og 230 eller 400 volt for lavspent distribusjon. Beiarn kommune har en godt utbygd infrastruktur for transport av elektrisk energi. Nettet forsyner alle kunder i kommunen. Høyspent distribusjonsnett i kommunen har driftsspenning 22 kv. Bosetningene nedenfor Beiarn trafostasjon, deriblant kommunesenteret, har tosidig forsyning. Nye lokale kraftutbygginger stiller større krav til fleksibilitet i nettet, og flaskehalser kan oppstå når overskuddskraft skal transporteres ut av området. Dette fører også til at noe av nettet må forsterkes for at enkelte utbygginger er realiserbare. Driftsskiller vil tilpasses optimalt til enhver tid for å få minst mulig tap og spenningsvariasjoner. Figur 11 viser et enkelt nettkart over Beiarn og Gildeskål kommuner. SE eier fordelingsnettet i kommunen, mens Salten Kraftsamband er regional utredningsansvarlig for området. Energiutredning Beiarn kommune

21 Nettkart Figur 11. Kart over Sjøfossen Energi AS sitt nett i Gildeskål og Beiarn kommuner Feil- og avbruddsstatistikk På neste side følger en statistikk over feil og avbrudd i Sjøfossen Energi sitt eget nett i perioden Sammenholdt med landsgjennomsnittet ligger en noe over. Sjøfossen Energi AS har et omfattende nett i forhold til befolkningstettheten, og det ligger klimamessig forholdsvis utsatt til. Energiutredning Beiarn kommune

22 Feil- og avbruddsstatistikk i prosent av samlet el-omsetning 0,14 % 0,12 % 0,10 % 0,08 % 0,06 % 0,04 % 0,02 % 0,00 % Avbruddsprosent Sjøfossen Avbruddsprosent Norge Figur 12 Feil- og avbrudsstatistikken for Sjøfossen Energi sitt nett sammenholdt med gjennomsnitt for landet. [Kilde: Sjøfossen Energi AS] Fjernvarmenett Det er ikke bygd ut fjernvarme noen steder i kommunen. Det foreligger heller ingen planer om dette Distribusjon av oljeprodukter Distribusjonen foregår med tankbil Gassdistribusjon Det er så langt ikke gjort noen kjente framstøt i retning av gassdistribusjon i kommunen. En kan regne med noe privat innførsel av flaskegass til hytter og fritidsboliger. 6.4 Energibruk i kommunen Fordelingen av elektrisk energibrukstall mellom kommunene Gildeskål og Beiarn er stipulert ut fra kvalifisert skjønn. Sumtallene er fordelt med om lag 1/3 til Beiarn og 2/3 til Gildeskål. Energiutredning Beiarn kommune

23 6.4.1 Sammensetning og fordeling av energibruken Samlet stasjonær energibruk i Beiarn, alle energikilder og medregnet kjelkraft og tap i nettet, var om lag 22,9 GWh/år i Av dette utgjorde elektrisk kraft 17,9 GWh, tilsvarende ca. 78 % av forbruket, inkl. nettap og utkoblbar forsyning. Sammensetningen av forbruket er gitt i figur 13. Figuren viser at alminnelig elforsyning, altså prioritert elektrisitetsforsyning til husholdninger, næringsliv og industri dekker vel to tredeler av behovet, mens utkoblbar elkraft ( kjelkraft ), petroleumsbrensler og biobrensler (hovedsaklig ved) hver dekker fra ca 0,4 til vel 18 % av det samlede forbruket. Energiforsyning fra avfallsforbrenning eller storskala spillvarmegjenvinning er ikke registrert innenfor kommunen. Sammensetning av stasjonær energibruk i Beiarn kommune (2005) Alminnelig elforsyning 69,5 % Gass 0,4 % Petroleumsprodukter 3,1 % Biobrensel 18,3 % Tap i elnettet 8,7 % Figur 13: Sammensetning av stasjonær energibruk i Beiarn viser en forholdsvis stor andel biobrensler. [Kilde: SSB og Sjøfossen Energi AS] Holdt opp mot de nasjonale tallene går det fram at Beiarn ligger på omtrent samme andel elektrisitetsforsyning av sitt energibehov som gjennomsnittet for Norge. Biobrensler (ved) er framtredende, mens petroleumsbrensler er mindre i bruk. Fjernvarme er så langt ikke tatt i bruk i målbar grad i Beiarn. Energisammenligning med Norgesgjennomsnittet er vist på figur 14. Energiutredning Beiarn kommune

24 Energibærerfordeling 2005 Sammenligning Beiarn vs Norge Norge Beiarn 100,0 % 80,0 % Andel i % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Biobrensel Andre faste brensler Petroleumsbrensler Elkraft Fjernvarme Figur 14 Sammensetning av stasjonær energibruk i Beiarn 2005 ekskl. nettap og utkoblbar kraft, sammenlignet med tilsvarende nasjonale tall. [Kilder: SSB og Sjøfossen Energi AS] Fordeling på brukergrupper Tabellen nedenfor (2005) viser at det for de fleste brukergrupper er elektrisk kraft som er den andelsmessig dominerende energikilden. Sammenstilt 2005: [Alle tall i GWh/år] Primærnæringer bergverk Tjenesteytinger Husholdninger Industri og Kull/koks Biobrensel ,2 Gass ,1 Petroleumsprodukter 0 0 0,5 0,2 Elkraft 0,4 0,2 4,6 10,7 SUM 0,4 0,2 5,1 15,2 20,9 Selv om primærnæringene utgjør en stor del av antall sysselsatte i Beiarn, avspeiler det seg ikke i forbruksoversikten. Energibruken her registreres for det meste i husholdningen. Den private omsetningen av ved (angitt som biobrensel) er basert på SSB, som etter hvert begynner å få et bedre grunnlag for sine beregninger. Det er likevel mistanke om tallene ikke fanger opp hele den private vedomsetningen. Viser ellers til generell kommentar fra SSB under pkt Energiutredning Beiarn kommune

25 Den prosentvise fordelingen av energibruken i forhold til formål går fram av figur 15. Den viser at husholdningene dominerer, med tjenesteytinger som den nest største forbrukeren. Stasjonær energibruk i Beiarn 2005 Prosentvis formålsfordeling 72,7 % 24,3 % 1,0 % 2,1 % Primær-næringer Industri og bergverk Tjenesteytinger Husholdninger Figur 15 viser den prosentvise fordelingen av energibruken på formål. Kilde: Sjøfossen Energi AS og SSB Energihistorikk for Beiarn Samlet energibruk Samlet stasjonær energibruk i Beiarn inkl. utkoblbar kraft og nettap ligger på om lag 22,9 GWh/år (2005). Mangler på spesifisering i de tilgjengelige energitallene for de ulike energibærere før 2001 gjør at det er vanskelig å trekke fullverdige konklusjoner om hvordan det samlede energibildet i kommunen har utviklet seg over lengre tid. Etter et fall i energibruken, spes. elektrisitet, i 2001 og 2003, har den senere lagt seg nokså stabil på et noe høyere nivå. I og med at elektrisitet er den dominerende energikilden, vil utviklingen av det samlede energibildet sannsynligvis henge godt sammen med utviklingen i elektrisitetsforbruket. Dette blir behandlet i kap Fordeling mellom energibærere Det er ikke tilgjengelig pålitelige data som viser fordelingen mellom energibærere i Beiarn over et lengre tidsrom. Historisk fordeling er vist i figur 16 neste side. Fordelingen viser at elektrisk energi dominerer stort. Energiutredning Beiarn kommune

26 Energibruk i Beiarn fordelt på energibærere 25,0 20,0 GWh 15,0 10,0 16,5 13,0 12,4 15,7 15,9 15,9 5,0 1,0 4,6 0,9 4,2 0,5 4,2 0,8 4,2 0,7 4,2 0,8 4,2 0, Biobrensler Petroleumsbrensler Elkraft Figur 16 Fordeling av samlet energibruk på energibærere. [Kilder: SSB og Sjøfossen Energi AS] Fordeling mellom formål Formålsfordelingen (fordelingen mellom kundegrupper) av den samlede energibruken i årene er gjengitt i Figur 17. Energibærere fordelt mellom kundegrupper ,0 20,0 GWh 15,0 10,0 15,5 15,0 14,9 15,2 15,2 5,0 0,0 5,3 5,0 5,1 1,9 1,5 0,4 0,4 0,4 0,4 0, Primær-næringer Industri og bergverk Tjenesteytinger Husholdninger Figur 17: Fordeling av samlet energibruk på forskjellige brukergrupper. [Kilder: SSB og Sjøfossen Energi AS] Energiutredning Beiarn kommune

27 6.4.3 Avledede energitall for Beiarn Energibruk per person Som påvist i avsnitt blir befolkningen i Beiarn redusert for hvert år. Dette kan i seg selv være en direkte årsak til at det samlede energibehovet har blitt redusert. Den husholdningsrelaterte energibruken inklusive fritidsbebyggelse i Beiarn utgjorde i 2005 vel kwh pr innbygger. Dette er ca 33 % over landsgjennomsnittet (ca kwh/innb). Det betyr noe at fritidsboligene alene står for om lag 1,3 GWh av husholdningenes elforbruk på 10,7 GWh. I tillegg kommer vedforbruket inn her. Ser vi bort fra fritidsbebyggelsen er likevel forbruket her høyere enn landsgjennomsnittet. At frittliggende eneboliger utgjør en langt større andel enn snittet for landet (91,4 % mot 57 % i 2001), betyr nok også en del. Den samlede energibruken er på ca kwh/ innbygger, et nivå som er markant lavere enn landsgjennomsnittet (ca kwh/innb). Mens den private energibruken i kommunen ligger høyt over landsgjennomsnittet, gjør fraværet av tyngre industri at det samlede energibehovet er svært mye lavere enn resten av landet sett i forhold til innbyggertallet. Energibruk per husholdning (2001-tall) Husholdningsrelatert energibruk i Beiarn kommune var i 2001 ca kwh per husholdning. Dette er ca 30 % høyere enn det øvrige av landet for samme år ( kwh), men i forhold til gjennomsnittet for Nord-Norge, kwh, er forskjellen mindre, om lag 13 %.. I Beiarn var det i 2001 flere mennesker pr husstand enn gjennomsnittet for landet (vel 2,4 mot 2,3). Det forklarer den prosentvise forskjellen mellom energiforbruk pr husholdning og energibruk pr person i husholdningene. I tillegg kan en betydelig fritidsbebyggelse forklare en del av forskjellen, ettersom denne sorterer under husholdninger. Geografisk energitetthet Beiarn kommune har et registrert landareal på 1225,7 km 2. Med en energibruk i 2005 på 22,8 GWh/ år tilsvarer dette 0,019 GWh/km 2. Dette nivået ligger langt under resten av landet, hvor samlet geografisk energitetthet ligger i området 0,47 GWh/km 2. Dette har dels sin årsak i at Beiarn har langt lavere befolkningstetthet (0,94 innb. pr m 2 mot 14,5 for landet), men det forhold at det ikke finnes energiintensiv virksomhet innenfor kommunen betyr nok mest. Energiutredning Beiarn kommune

28 6.4.4 Bruk av elektrisk energi Elektrisiteten har en dominerende rolle i energibildet i Beiarn, og drøftes her spesielt. Forbruk av elektrisk energi inklusive utkoblbar kraft og nettap har fra 1999 til 2005 gått noe ned, fra 18,7 GWh til 17,9 GWh. Se figur 18. Tendensen videre framover kan være vanskelig å forutsi, da mange forhold kan endre seg Årlig elektrisitetsforbruk (kwh) i husholdningene i Norge inkl. hytter og fritidsboliger Figur 18 Husholdningenes el-forbruk på landsbasis. KWh pr husholdning. Kilde: SSB Figur 18 viser at det husholdningsbaserte elforbruket i Norge pr husholdning har gått ned siden Om Beiarn vil følge denne utviklingen på landsbasis er usikkert. De siste årene har forbruket stabilisert seg på rundt 10,5 11 GWh. Dersom prognosen om fallende innbyggertallet slår til, vil en anta at det husholdningbaserte elektrisitetsbehovet likevel vil gå noe ned fram mot Husholdningenes andel har variert fra ca % av totalnivået årene , fritidsboligene medregnet. Mange forhold kan virke inn, så som mindre bruk av elektrisitet til oppvarming, bedre isolerte boliger, men også flere strømkrevende elartikler o.a. Økningen i tallet på fritidsboliger vil trolig dempe nedgangen noe. Utviklingen de nærmeste årene vil gi en sikrere pekepinn om nivået mot Fordeling av elektrisitetsforbruket på ulike kundegrupper (formålsfordeling) Husholdninger er den desidert største kundegruppen i kommunen i 2006, med en andel på 59 % av det totale forbruket. Deretter følger handel og tjenester med til sammen 30 %. Energiutredning Beiarn kommune

29 El-omsetning i Beiarn kommune 20,0 15,0 1,6 1,6 1,6 0,1 1,5 0,1 1,5 0,2 2,0 0,2 2,0 0,2 1,5 GWh 10,0 17,1 16,5 16,6 15,9 15,7 14,8 15,9 15,4 5,0 0, Alminnelig forbruk Nettap Utkoblbar forsyning Figur 19 El-forbruket har vært nedadgående i Beiarn. Økning i [Kilde: Sjøfossen Energi AS] El-forbruket formålsfordelt 16,0 1,3 1,3 1,3 1,2 1,3 1,2 12,0 9,8 9,4 9,3 8,8 9,4 9,1 GWh 8,0 4,0 0,5 4,8 0,4 4,4 0,4 4,5 0,4 4,3 0,4 4,6 0,4 4,4 0, Industri & bergverk Tjenesteytinger Primær- næringer Husholdning Fritidsboliger Figur 20 Utviklingen av el-forbruket i Beiarn fordelt på formål. F.o.m er utkoblbar el. innbakt i fordelingen. Legg merke til fritidsboligenes andel, som her er skilt ut fra husholdninger. [Kilde: Sjøfossen Energi AS] Utbredelse av vannbåren varme Anlegg for vannbåren varme er svært lite utbredt i Beiarn kommune. Til oppvarmingsformål har bare 1 % av boligene vannbåren varme (2001) mot 12 % for hele landet. Av andre bygg har sykehjemmet i Beiarn vannbårent anlegg. Energiutredning Beiarn kommune

30 6.5 Energisammenligning mellom flere kommuner En sammenligning med andre kommuner i regionen viser at energibruken pr innbygger totalt ligger en god del lavere enn i de andre kommunene i sammenligningen. P.g.a. industribedriftene Norcem og Elkem, som ligger i Tysfjord og Sørfold, ligger disse kommunene godt over de andre totalt sett. Husholdningenes energibruk ligger blant de høyeste av kommunene som er med i oversikten. Den utstrakte fritidsbebyggelsen og barskere klima er antakelig hovedårsaken til at denne energibruken ligger såpass høyt. Mer om dette i kap Energi pr innb. totalt kwh NORGE Hamarøy Steigen Tysfjord Sørfold Fauske Beiarn Gildeskål Figur 21 viser forskjellene i total energibruk pr innbygger mellom industrikommuner og kommuner uten tyngre industri. [Kilder: SSB, Fauske Lysverk, Sørfold Kraftlag, Nord-Salten Kraftlag, Sjøfossen Energi, Elkem, Norcem] Husholdnings-energi pr innb kwh NORGE Hamarøy Steigen Tysfjord Sørfold Fauske Beiarn Gildeskål Figur 22 viser et høyere forbruk i husholdningene enn landsgjennomsnittet, men lavere enn i Hamarøy og Tysfjord. [Kilder: SSB, Fauske Lysverk, Sørfold Kraftlag, Nord-Salten Kraftlag, Sjøfossen Energi, Elkem, Norcem] Energiutredning Beiarn kommune

31 6.6 Energibalanse Energibalansen er forholdet mellom produsert energi og brukt energi innenfor kommunen. Brukes det mindre energi enn det som produseres, blir det et energioverskudd, eller positiv energibalanse. Energibalanse i GWh 2005 GWh ,0 587,7 235,1 103,2 Hamarøy -48 Steigen Tysfjord Sørfold Fauske 2,2 Beiarn Gildeskål -220,0 Figur 23 Viser energibalansen i flere kommune. [Kilder: SSB, Fauske Lysverk, Sørfold Kraftlag, Nord-Salten Kraftlag, Sjøfossen Energi, Elkem, Norcem] Det produseres mye ved i Beiarn (illustrasjonsfoto) Energiutredning Beiarn kommune

32 7 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBILDET I BEIARN 7.1 STRUKTURELLE ENDRINGER I BEIARN-SAMFUNNET Generelt I likhet med alle andre samfunnsstrukturer i Beiarn kommune vil også energibildet forandre seg over tid. Endringer styres først og fremst av følgende hovedfaktorer: Endringer i befolkningsvolum og bomønster Endringer i næringslivets volum, sammensetning og lokalisering Generell økning i vår energiintensitet, altså den energimengde hver enkelt person omsetter per år. Endringene gjelder både formålene energien benyttes til, størrelsen av det energibehovet som må dekkes, energikilden som blir benyttet, og teknologien som benyttes til å omsette energien. I Beiarn kommune utgjør dette et sammensatt bilde. Prognosene er dermed belagt med en viss usikkerhet Befolkningsstrukturer Kapitlene 4.1 og 4.3 i denne utredningen viser at det er sammenheng mellom antall personer i et område og energibehovet innenfor samme område. Endringer i befolkningsstrukturene vil dermed også gi endringer i energistrukturene i kommunen. Typiske eksempler på slike endringer er: Generell endring i befolkningstallet Flytting mellom områder innenfor kommunen Endring i befolkningens alderssammensetning Utbygging av nye bosetningsområder og tilflytting til disse Fraflytting fra grender Av disse punktene er det spesielt utbygging av nye byggefelt som kan gi store endringer og forskyvinger i energibehovet. Kommunen har ikke eget boligbyggeprogram, og det er lav aktivitet her. Kommunen merker stort press utenfra etter hyttetomter. Hvordan utviklingen blir, avhenger i stor grad av utviklingen av laksefisket i Beiarelva. En positiv framtid her kan medføre flere ringvirkninger i utvikling av kommunen. Laksefisket er sesongbetont, og samlet sett vil dette medføre en temporær befolkningsøkning i helger og ferier. Energiutredning Beiarn kommune

33 Bygging av fritidsboliger skjer fortsatt. Et felt i Øvre Tollådal beregnet for 12 fritidsboliger er ikke ferdig behandlet. Begrensninger i nettet står i dag i veien for større utbygginger. Jfr. kap Utbyggingen innebærer en lokalisert økning i energibehovet på om lag 0,2 0,3 GWh, kanskje mest i form av biobrensel, men betyr ingen økning av samlet energibehov i kommunen av betydning. Fraflyttingsgrender hvor bolighus blir omgjort til fritidsboliger utgjør en reduksjon i energivolum. I tillegg får energikonsesjonæren (SE) en endret forsyningsplikt i det øyeblikk et område kun inneholder fritidsbebyggelse Næringsutvikling og offentlig forvaltning Endringer i næringslivets sammensetning, volum og lokalisering gir endring i energibildet. Noen planer om nyetableringer foreligger (se nedenfor). Energibehovet vil på bakgrunn av tilgjengelige opplysninger ikke bli radikalt endret totalt sett, men noen lokale behovsendringer kan forekomme avhengig av framtidige planer. Kommunen vil utarbeide temakart over bl.a. mineraler og steinuttak. Hovedfokus for utviklingsarbeidet i Beiarn har vært spørsmålet om lokal mobilisering. Mobilisering og motivering av lokalbefolkningen ble ansett for å være et middel til å oppnå framtidige utviklingsplaner. [14] Konkrete planer for utvidelser og etableringer/ avviklinger som kan medføre endringer i energibehovet: Kommunale bygg Larsos Øvre Tollådal Kobbåvatn Utvidelse av sykehjemmet med 400 m 2 er ferdig. Byggingen av nye fritidsboliger med tilhørende parkeringsplasser er på det nærmeste ferdig. Planer for bygging av ca 12 fritidsboliger. Ikke ferdig behandlet. Bygging av 10 nye fritidsboliger m/uthus er igangsatt. Ikke strøm. Beiarelva/ Beiarelva og Beiarfjorden er blitt nasjonalt laksevassdrag i Beiarfjorden Laksefiske er kanskje det viktigste potensialet vi har for framtidig næringsutvikling når det gjelder turisme (Ordføreren) Det er en målsetting for Sjøfossen Energi AS å komplettere og utvide denne oversikten ved rulleringer av denne energiutredningen. Energiutredning Beiarn kommune

34 7.2 ENDRINGER I ENERGIBEHOV Formålsscenarier Ut fra utviklingstrendene i både befolkningsgrunnlag og næringsliv, er energibehovet i Beiarn ventet å holde seg omtrent på dagens nivå eller litt lavere. En forventet nedgang i fastboende på vel 1,5 % årlig fram mot 2010, vil energimessig et stykke på vei kunne oppveies av en ev. fortsatt økning i energibruket pr. innbygger. En økning i antall korttidsboende (besøkende til hytter og fritidsboliger) vil også bidra. En framskriving av de statistikkene som er lagt fram i kapitlene 5 og 6, samt oppsummering av de drøftingene som er gjort, gir følgende energiscenario for Beiarn: Formål Endring mot 2015 Merknad Husholdningsrelatert forbruk Med utgangspunkt i beregningene i kap og prognosene for befolkningsutviklingen, vil en kunne regne med om lag samme nivå som nå, fritidsbebyggelsen inkludert Husholdningers energibruk lå i 2005på vel kwh/ innbygger inkl fritidsbebyggelse. Innbyggertallet ventes redusert til omkring 975, - jfr. kapittel 5.2. Industri og bergverk Vedsentralen vil antakelig øke produksjonen Tjenesteytinger Status quo. Ingen informasjon om at virksomheten innenfor offentlig og privat virksomhet vil øke noe vesentlig i omfang. Primærnæringer Status quo Energibehovet forventes å holde seg på nivå eller lavere. Utviklingen i både bomønsteret og næringsliv generelt tilsier en stadig større fortetting av energibehovet til tettstedene, sannsynligvis med tilsvarende energireduksjon i deler av kommunens ytterkanter, bortsett fra områder med økende fritidsbebyggelse. Med de prognoser som ligger for næringsutviklingen pr. i dag ventes samlet energibruk innenfor kommunen å holde på dagens nivå på omkring GWh/år i inkl. kjelkraft og nettap. Det tegner til en viss overgang fra elektrisk energi til biobrensler. Denne overgangen er imidlertid vanskelig å tallfeste, men ut fra de historiske elektrisitetstallene og samfunnets målsetning om overgang fra elektrisitet til andre fornybare energiformer til oppvarmingsfor- Energiutredning Beiarn kommune

35 mål, kan reduksjonen i bruk av elektrisitet bli betydelig. En ev. økt bruk av varmepumper kan også erstatte en del av biobrenselbruken Markedsprisene framover på de ulike energibærerne spiller også inn i avgjørende grad Scenarier for bruk av energibærere Endringer i bruken av forskjellige energibærere er ikke mulig å kalkulere på samme måte som energibehovet til forskjellige formål. Hovedårsaken til dette er at de tekniske grep hver enkelt utbygger gjør er langt mer usikkert enn hvilket energibehov hans virksomhet kommer til å generere. Vi velger derfor å gjøre en kvalitativ vurdering av hvordan endringen i bruken av energibærere kan komme til å arte seg. Energibildet i Beiarn avviker svært lite fra det nasjonale energibildet ved at elektrisk kraft i her som i resten av landet dominerer i forsyningen av det stasjonære energibehovet. Det brukes derimot mye mer fast brensel enn landsgjennomsnittet, på bekostning av petroleumsprodukter, ser det ut som. Den dramatiske økningen i strømprisen i 2003 satte mer fart i omsetningen av ved over store deler av landet. Det er trolig at denne økningen vil fortsette, avhengig av årlige vær- og temperaturforhold. Hvorvidt framtidig boligbygging i Beiarn følger samme trend som i resten av landet, ved at stadig større andeler av nye boliger blir utrustet med vannbårent varmesystem, er et åpent spørsmål, spesielt sett i forhold til den omfattende bruken av ved. Eventuell videreforedling av ved til flis eller pellets kan bane veg for framtidig bruk av fjernvarme. Dette vil bl.a. avhenge av om det økonomiske grunnlaget er tilstede. Strengere krav til byggkvalitet kan føre til at oppvarmingsdelen vil utgjøre en så liten del av det totale energibehovet, spesielt i mindre boliger, at vannbårne anlegg med eller uten varmepumpe neppe vil svare seg i forhold til investeringen. I stedet kan økt bruk av biobrensel bli mer aktuelt. Det er også mulig at Beiarn etter hvert vil følge resten av landet når det gjelder å ta i bruk enkeltstående varmepumper (luft/luft) til oppvarming av eksisterende boliger og næringsbygg. Klimaet i Beiarn er ikke optimalt for å få god effekt dette enkelttiltaket, men en teknisk utvikling som resulterer i økende varmefaktor (COP) hos pumpene ved lave vintertemperaturer kan dette endre seg. Det kan derfor antas at den framtidige økningen i energibehov i enda større grad enn i dag vil bli dekket av alternative energikilder, spesielt om vi går mot en utvikling med stadig høyere strømpriser. Energiutredning Beiarn kommune

36 7.3 ENDRINGER I ENERGIFORSYNINGEN Storskala vannkraft Beiarvassdraget med Tollåga, Store Gjeddåga og Tverråga med et energipotensiale på 185 GWh/ år er varig vernet. Ingen annen storskala vannkraftutbygging er under planlegging i Beiarn kommune Små vannkraftverk, tidevannskraft Små kraftverk deles inn i følgende kategorier etter installert effekt: Mikrokraftverk: Under 100 kw Minikraftverk: 100 kw kw Småkraftverk: 1000 kw kw Utbyggingen av små kraftverk er på sterk framvekst landet. Tendensen er tydelig også i Beiarn. Det er søkt konsesjon for følgende kraftverk: Steinåga, Arstaddalen. Sjøfossen Energi AS. Installert effekt 5,5 MW. Årsproduksjon 25,9 GWh. Angående videre utvikling av småskala vannkraft er man avhengig av at de som innehar rettighetene til ressursene griper fatt i muligheten og iverksetter utbygging. Minikraftverkproblematikken vil derfor være et element i kommuneplanleggingen. Kommunen vil vurdere å lage ulike temakart, der minikraft er et av temaene. Potensialet for småskala kraftverk er stort i Beiarn kommune. NVE har beregnet dette til 96 GWh for kraftverk med utbyggingskostnader på under 3 kr/kwh [13]. I tillegg kommer 78,5 GWh fra Samlet plan 2, til sammen 174,5 GWh. NVE antar at opp mot ca 20% av dette potensialet på landsplan kan realiseres i løpet av en ti års periode, inkludert Samlet plan. Tallene må tas med et visst forbehold, ettersom manglende infrastruktur kan skru kostnadene opp for flere mulige anlegg. Med de utbygginger som er ferdigstilt og konsesjonssøkt er nær 25% av dette potensialet, eller 43,1 GWh, nyttiggjort. 2 Samlet plan for vassdrag ble etablert på 1980-tallet med målsetning om å få til en samlet, nasjonal forvaltning av landets vassdrag. Planen har en karakter av en nasjonal rammeplan for forvaltning av vassdrag, og ble ledet av Miljøverndepartementet (MD). Energiutredning Beiarn kommune

37 Småkraftverk Beiarn kommune. Potensiale. Figur 24 Kart som viser potensialet for små kraftverk i Beiarn kommune. Grønne ruter viser til Samlet Plan. Energiutredning Beiarn kommune

38 [Kilde NVE] Se Kartet (Figur 24 forrige side) som NVE har utarbeid, viser geografisk plassering av dette potensialet. [15] Kartene er utviklet etter en ny metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnadsfunksjoner. Plasseringen av potensielle kraftverk er nøyaktig, men det gir ikke en korrekt plassering til bruk i planlegging av nye kraftverk. En utbygger må ta hensyn til andre faktorer og nesten alltid vil det resultere i andre plasseringen er kraftverk og/eller inntak. Kartleggingen er en teoretisk generert metode som ikke tar hensyn til lokale forhold. For hvert prosjekt må det derfor individuelle justeringer til med tanke på optimal plassering av inntak, kraftstasjon og rørgate Vindkraft Pr i dag er det ingen planer om utbygging av vindkraft. Vindkraftverk bør helst ha stabile, jevne vindforhold. Turbulens er uønsket fordi den påfører møllene uønskede og uforutsigbare belastninger. Estetiske forhold og forhold til reindriftsnæring vil også måtte vurderes. Det bør undersøkes om det fins egnede områder, i første omgang med vindmålinger. Det forskes imidlertid på andre utforminger av vindaggregater som ikke påvirkes så mye av fallvinder og turbulens, slik at kriteriene for plassering kan endre seg noe i framtida Bioenergi Vedfyring er svært utbredt i kommunen. Nesten ingen boliger er uten ildsted. Det er et stort omfang av privat veddrift. Den årlige produksjonen av ved har naturlige variasjoner, blant annet avhengig av prisen på elkraft og av hvilket vinterklima som er framtredende. Det er ikke ventet at dagens omfang av biobrenselproduksjon (ved) vil endre seg vesentlig utover disse generelle svingningene. Det foreligger pr i dag ingen kjente planer om etablering av produksjon av foredlet biobrensel (pellets, briketter) i kommunen Petroleumsbrensel Dagens forsyningssystem for petroleumsbrensel er ikke ventet å endre seg vesentlig. Energiutredning Beiarn kommune

39 7.3.6 Fjernvarme Ingen fjernvarme er etablert eller planlagt i nærmeste framtid Andre alternative energikilder Det finnes ingen kjente planer for storskala utnyttelse av andre alternative energikilder. Eksempler på slike kilder kunne vært sjø- eller geovarme (storskala varmepumpe), industriell spillvarme eller biogass. Figur 25 Eksempel på fjernvarme. Kilde: Statkraft Energiutredning Beiarn kommune