Lokal Energiutredning

Transkript

1 Lokal Energiutredning for Gildeskål kommune 2007 Revidert utgave av Lokal Energiutredning 2006 Inndyr, februar 2008

2 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN BAKGRUNN ORGANISERING FRAMDRIFT ØVRIG FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGEN GENERELT BEREGNINGER OG VURDERINGER DATAUNDERLAG OG STATISTIKKER UTREDNINGSPROSESS NOEN STATLIGE FORORDNINGER BYGNINGSENERGIDIREKTIVET STØTTEORDNING FOR FORNYBAR ELEKTRISITET SAMFUNNSSTRUKTUREN I GILDESKÅL GEOGRAFI BEFOLKNINGSUTVIKLING Status Framskrevet folkemengde BEBYGGELSE OG BOSETNING (2001-TALL) Type bebyggelse Bosettingsmønster NÆRINGSLIV KLIMATISKE FORHOLD Klimavariasjoner, energi gradtall (graddager) SÆREGNE FORHOLD ENERGISTATUS GILDESKÅL ENERGIPRODUKSJON Lokal elektrisitetsproduksjon Bioenergi ENERGIBALANSE INFRASTRUKTUR FOR ENERGITRANSPORT Distribusjon av elektrisk energi Feil- og avbruddsstatistikk Fjernvarmenett Distribusjon av oljeprodukter Gassdistribusjon ENERGIBRUK I KOMMUNEN Sammensetning og fordeling av energibruken Energiutredning Gildeskål kommune

3 6.4.2 Energihistorikk for Gildeskål Avledede energitall for Gildeskål Bruk av elektrisk energi Utbredelse av vannbåren varme ENERGISAMMENLIGNING MELLOM FLERE KOMMUNER ENERGIBALANSE FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBILDET I GILDESKÅL STRUKTURELLE ENDRINGER I GILDESKÅL-SAMFUNNET Generelt Befolkningsstrukturer Næringsutvikling og offentlig forvaltning ENDRINGER I ENERGIBEHOV Formålsscenarier Scenarier for bruk av energibærere ENDRINGER I ENERGIFORSYNINGEN Storskala vannkraft Små vannkraftverk, tidevannskraft Vindkraft Bioenergi Petroleumsbrensel Fjernvarme Andre alternative energikilder VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER Sjøvarme Bioenergi Småskala vannkraft Industriell spillvarme Vindkraft KORT OM AKTUELLE TEKNOLOGIER Varmepumper Bioenergi OMRÅDEVURDERINGER ORDFORKLARINGER BENEVNELSER OG OMREGNINGSFAKTORER LITTERATURHENVISNING Energiutredning Gildeskål kommune

4 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Lokal Energiutredning for Gildeskål kommune 2005 gir en beskrivelse av energistatus i kommunen, og antyder hvilken retning energibehov og dekningsmåter ser ut til å gå. Ut fra de opplysninger som har vært tilgjengelige for utredningen pekes det også på mulige utviklingsveger for energiforsyningen. Dette gjelder spesielt alternativ inndekking av varmebehov i nye bygninger. Foreliggende utgave er en oppdatert utgave av utredningen for 2006, etter kravene i henhold til energiloven 5B-1, som forutsetter årlige oppdateringer. Ikke alle statistiske data er fra SSB sin side oppdatert etter 2001, som bl.a. antall husholdninger. En del tall henger derfor igjen fra tidligere utgaver. Sikrere tallgrunnlag har ført til oppjustering av tidligere års tall, spesielt for 2004, slik en ikke uten videre kan sammenligne tallene i denne utgaven med tidligere utgaver. I et eget kapittel (Kap 4. Noen statlige forordninger ) er det tatt med litt om bygningsenergidirektivet og støtteordninger for fornybar elektrisitet (kap 4.1og 4.2). Dette kapitlet erstatter kapitlet Energistatus Norge i de tidligere utgavene etter som det ikke er krav om en slik framstilling. Interesserte henvises derfor til tidligere utredninger. Viktigste konklusjoner i utredningen: Energibildet i Gildeskål: Stasjonær energibruk i Gildeskål har en formålsfordeling som er forskjellig fra det øvrige av landet. Energibruk til boligformål er dominerende. Dette er et direkte resultat av den generelle strukturen i kommunen, hvor et beskjedent næringsliv ikke huser aktører med tyngre energibehov. Den svært utbredte fritidsbebyggelsen bygger også opp under dette bildet. Nivået på stasjonær energibruk i Gildeskål skiller seg også fra det øvrige av landet. Total energiomsetting i kommunen år 2005 var på 48,7 GWh. inkl. nettap og utkoblbar elektrisitet. Holder vi nettap utenom, var forbruket på kwh pr person, mot landsgjennomsnittet på kwh. Det husholdningsrelaterte forbruket er på kwh/år pr person (landsgjennomsnitt kwh/pers). Årsaken til at det samlede forbruket er så mye lavere enn landsgjennomsnittet er trolig å finne i mangelen på tyngre industri i Gildeskål. Energiutredning Gildeskål kommune

5 Nivået på husholdningsrelatert energibruk er ca. 36 % over landsgjennomsnittet, betydelig mer enn foregående år. Forskjellen kan ikke bare forklares ut fra klimaet, som i Gildeskål ikke skiller seg mye ut fra et landsgjennomsnitt. At frittliggende eneboliger utgjør en langt større andel enn snittet for landet (86 % mot 57 % i 2001), betyr nok en del. Kommunen har flere fritidsboliger enn boliger for fast bosetting, og disse står alene for nesten 4,1 GWh av husholdningenes elforbruk på 22,5 GWh. Dette betyr sannsynligvis mest for å forklare dette forholdet. Folketallet i Gildeskål er i reduksjon. I kombinasjon med en stadig økende fritidsbebyggelse vil dette i seg selv neppe medføre noen større reduksjon i energiomsetningen på sikt. Total energiomsetning i 2015 er fortsatt ventet å ligge i underkant av 50 GWh/år inkl. kjelkraft og nettap. Det er ikke ventet at energistrukturene i Gildeskål vil endre seg vesentlig i tida framover. Elektrisk kraft ventes fortsatt å være den fremtredende energiformen for dekning av det stasjonære energibehovet. Utviklingsmuligheter for energiforsyningen i Gildeskål Gildeskål er en kommune med stadig nedgang i folketall, og dermed kan det være vanskelig å opprettholde eller øke aktivitetsnivået i næringslivet. Det eksisterer pr. i dag enkelte konkrete planer for næringslivsutvikling (havbruk) som vil tilsi endringer i energibehovet. Utviklingsmulighetene i energisystemet vil ellers ligge i konvertering og endring i eksisterende strukturer. De mest sannsynlige endringene ligger innenfor følgende områder: Ved hovedrehabilitering av større bygningsenheter bør muligheten for bruk av alternative energikilder undersøkes nærmere. Foruten bruk av sjøvannsvarmepumper kan biobrensel i bearbeidd eller foredlet form (flisfyrte eller pelletsfyrte anlegg) være en aktuell teknologi. Det har tidligere vært foretatt vindmålinger på Nordarnøy. En bør undersøke grunnlaget for å foreta nye målinger med tanke på utvikling av vindkraft. Fleinvær-øyene kan være et interessant utredningsmål. Energiutredning Gildeskål kommune

6 Muligheter som finnes for anlegg av mini- og mikrovannkraft i tillegg til de som til nå er planlagt bør undersøkes. NVE har beregnet potensialet til 73,4 GWh (< 3kr/ kwh), inklusive Samlet Plan. Vurdere utnyttelse av overskuddsvarme (spillvarme) fra kjøle/ fryselagre. 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 2.1 Bakgrunn Lokal energiutredning for Gildeskål kommune er utarbeidet i henhold til Forskrift om energiutredninger, slik den er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) den 16.desember For Gildeskål kommune er det Sjøfossen Energi AS (SE) som innehar konsesjon for fordeling av elektrisk kraft, og er dermed den som har ansvaret for å utarbeide den lokale energiutredningen. 2.2 Organisering Utredningsoppgaven har blitt løst i et samarbeid mellom Sjøfossen Energi AS og rådgiverbedriften Norsk Systemplan og Enøk AS (NORSEC). Arbeidet har vært underlagt en enkel prosjektorganisering med følgende deltakere: Sjøfossen Energi AS: Erlend Hansten Bestiller og prosjektleder, leder for arbeidsgruppa NORSEC: Kåre J Pettersen Oppdragsleder NORSEC Det har i forkant av denne utredningen vært telefonisk kontakt med Gildeskål kommune som del av arbeidet med å fremskaffe underlagsdata for utredningen. Det samme med Sjøfossen Energi AS v/ Erlend Hansten. 2.3 Framdrift Arbeidet med oppdateringen ble påbegynt i september 2007 og ferdigstilt oktober En sentral evaluering av ordningen med energiutredninger kan føre til endringer i det videre forløp, men dette vil skje tidligst fra og med neste år. 1 1 Se føring fra NVE: Energiutredning Gildeskål kommune

7 2.4 Øvrig Arbeidet med lokal energiutredning for Gildeskål kommune er gjort samtidig med tilsvarende utredningsprosess for Beiarn kommune, hvor Sjøfossen Energi AS også har utredningsansvaret. 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGEN 3.1 Generelt I bunnen av Lokal energiutredning for Gildeskål ligger NORSEC s egenutviklede konsept for oppgaven med lokal energiutredning, basert på Veileder for lokale energiutredninger [5]. Utover denne kjernen er det gjort tilpasninger så langt de lokale forhold for Gildeskål kommune har krevd det. Videre har Mal for lokal energiutredning [4] blitt brukt som kvalitetsreferanse for det dokumentkonseptet som er brukt. 3.2 Beregninger og vurderinger Alle beregninger og vurderinger er gjort ut fra de retningslinjer som er trukket opp i Forskrift om energiutredninger [6] og Veileder for lokale energiutredninger. Til beregninger av fremtidig energibruk osv, er det benyttet nøkkeltall, beregningsmodeller mv som er faglig akseptert. Nærmere referanser er gitt i litteratur- og referanselista bakerst i rapporten. 3.3 Dataunderlag og statistikker De viktigste kildene for underlagsdata har vært Sjøfossen Energi AS, Statistisk Sentralbyrå og Gildeskål Kommune. Beregningene og vurderingene er tuftet på de beste tilgjengelige statistikker og datagrunnlag. Det er likevel ikke alt tallmateriale som har den kvalitet som kunne vært ønskelig. Dette gjelder spesielt følgende deler av utredningen: Forbrukstall for fyringsolje, parafin mv Forbrukstall for stasjonær bruk av gass Tall for omsatt biobrensel (ved) I det statistiske materialet over elektrisitetsforbruket er fordelingen mellom kommunene Gildeskål og Beiarn basert på kvalifisert skjønn. Formålsfordelingen for 2001 er her beregnet ut fra samme innbyrdes forhold som det tilgjengelige tallmaterialet for Tall for petroleumsbrensel og fast brensel som er benyttet er gitt av SSB, og har ikke den detaljeringsgrad som er nødvendig for å oppnå en utredning etter NVE s intensjon. Dette må om mulig forbedres ved senere revisjoner. Opplysninger om produksjon av bioenergi (ved) og små vannkraftanlegg er basert på informasjon fra SSB så vel som på direkte informasjon fra aktuelle initiativtakere. Vi har valgt å avskjære anvendt informasjon slik at vi kun har tatt med de initiativ som finnes som Energiutredning Gildeskål kommune

8 saksdokument hos stat, fylke eller kommune. Dette medfører at det nok kan finnes personer med ideer og personlige planer som kan sies å høre hjemme i en utredning som dette. Men fram til ideen er blitt en formell sak i det offentlige systemet i form av en byggesøknad, konsesjonssøknad eller lignende, så velger vi å se bort fra dette. 3.4 Utredningsprosess Arbeidsprosessen fram mot det første ferdige utredningsdokumentet følger en opptrukket linje langs et fastsatt utredningskonsept. Dette innebærer følgende hovedelementer: Aktiv ledelse fra oppdragsgiveren Sjøfossen Energi AS Arbeidsgruppe bestående av deltakere fra rådgiver og oppdragsgiver Programmert møte med kommunens strategiske ledelse Presentasjon av ferdig dokument i offentlig møte Kunngjøring av ferdig dokument i lokalmiljøet Ivaretakelse av viktig informasjon til senere rulleringer av dokument. Gjelder blant annet møtereferater, faktaopplysninger, informasjonsreferanser osv. I tillegg er det benyttet en web-basert løsning for dokumentutveksling innad i arbeidsgruppen, og det ferdige dokumentet er lagt ut på følgende nettsider: Sjøfossen Energi AS sin egen nettside: Gildeskål kommune NORSECs nettside for energiutredninger: Energiutredning Gildeskål kommune

9 4 NOEN STATLIGE FORORDNINGER Bygningsenergidirektivet Bygningsenergidirektivet er et EU-initiativ, og har som målsetting å bidra til økt energieffektivitet i bygningsmassen. I Norge, som i mange andre europeiske land, utgjør energibruken i bygg en stor del av landets totale energibruk. Direktivet inneholder bestemmelser om: en rammemetode som kan beregne bygningers energieffektivitet minstekrav til energieffektivitet i nye bygninger og i større bygninger som renoveres energimerking av bygninger ved oppføring, salg eller utleie krav til synlig energimerking i offentlige bygninger over 1000 m2 regelmessig inspeksjon av kjelanlegg, - alternativt andre tiltak som gir samme effekt regelmessig inspeksjon av kjøle- og luftkondisjoneringsanlegg Av dette vil punktene om energimerking av bygg og om inspeksjon av kjel- og kjøleanlegg bli mest merkbare for bygningseierne. Energimerkingen vil bestå av tre deler: 1) en attest over bygningens energieffektivitet, 2) en tiltaksliste som anbefaling for videre energiarbeid i bygget, og 3) dokumentasjon og informasjon. Energiattesten vil være gyldig i inntil 10 år. Anleggsinspeksjonen skal tilpasses den type anlegg som finnes på bygget, og vil naturlig inneholde kjøle- og oppvarmingsanlegg. I Norge vil også ventilasjonsanlegg bli underlagt ordningen. Både merkingen og inspeksjonen skal utføres av godkjent energikonsulent, innenfor en ordning som er under utvikling og igangsetting. På NVE s nettsider er det en samlet framstilling, med tidsplan for gjennomføring. Se Energiutredning Gildeskål kommune

10 4.2 Støtteordning for fornybar elektrisitet Regjeringen har utarbeidet kriterier for en ny støtteordning for fornybar elektrisitet. 2 Vindkraftprodusenter vil få 8 øre per kwh produsert elektrisitet. Umodne teknologier, og elektrisitetsproduksjon basert på bioenergi vil få 10 øre per kwh. Vannkraft vil få 4 øre per kwh for produksjon som representerer de første 3 MW av den installerte effekten i anleggene. Støtten vil bli utbetalt i 15 år. Også opprustning av vannkraftverk vil få slik støtte. Ordningen blir innført fra Olje- og Energidepartementet er imidlertid opptatt av at investeringene i nye anlegg ikke skal stoppe opp i påvente av at støtteordningen kommer på plass. Overgangsordning som ble etablert i forbindelse med forberedelsene til et svensk-norsk elsertifikatmarked blir derfor videreført. Alle anlegg med byggestart etter blir omfattet av overgangsordningen. Vindkraftprodusenter som har fått investeringsstøtte fra Enova må tilbakebetale denne dersom de ønsker å gå over til produksjonsstøtte. I Norge blir støtten forvaltet av Enova SF. Ordningen skal også finansieres over Enovas budsjett. 2 Se og Energiutredning Gildeskål kommune

11 5 SAMFUNNSSTRUKTUREN I GILDESKÅL 5.1 Geografi Gildeskål kommune ligger i Salten, omkranset av kommunene Bodø, Beiarn og Meløy. Kommunen har et landareal på 664,4 km 2. Kommunen er en utpreget kystkommune, og bebyggelsen er for det meste samlet i mer eller mindre tettbebygde områder langs kysten og på Arnøyene. Kommunesenteret ligger på Inndyr. Tettere bosetninger finner vi ellers i områder som bl.a. Saura Nygårdsjøen Ertenvåg, Mårnes Våg og i Storvika. Jfr kartet s. 17. Figur 1 Gildeskål kommune. Inndyr er kommunesenter. 5.2 Befolkningsutvikling Status 1. januar 2007 hadde kommunen innbyggere, en tilbakegang på 26 innbyggere fra året før. I forhold til arealet er Gildeskål forholdsvis tynt befolket, med 3,1 innbyggere pr km 2. Gjennomsnittet for fylket er 6,1 og for fastlands-norge 14,5. I likhet med kommunene i Saltenregionen for øvrig, Bodø unntatt, er befolkningen i Gildeskål i stadig tilbakegang. Befolkningsutviklingen Kilde: SSB Figur 2 Fra 1956 til 2007 har det vært en tilbakegang på personer. Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2007 Fra 1956 til 2007 har folketallet gått tilbake med 2.409personer. Dette er mer enn en halvering av folketallet på 51 år, og tilsvarer en lineær tilbakegang på vel 1 % pr år. Den Energiutredning Gildeskål kommune

12 negative utviklingen har vært mindre sterk i siste halvdel av perioden enn den første. I de senere årene skal bosetningen på Arnøyene og Inndyr ha holdt seg, i motsetning til øvrige deler av kommunen Framskrevet folkemengde I følge SSB s framskriving av folkemengden i Gildeskål fra 2005 til 2025 vil innbyggertallet gå ned fra personer i 2005 til personer i 2025, beregnet etter middels nasjonal vekst. Dette tilsier en nedgang på 14,3 % eller en lineær nedgang på 0.72 % pr år. Oppdaterte tall for de tre siste årene ligger en tanke lavere enn denne prognosen. Så langt tyder dette på at befolkningsutviklingen noenlunde vil følge prognosene for lav nasjonal vekst. Figur 3 viser beregnet utvikling fram mot 2020 ut fra ulike vekstrater nasjonalt. Fremskrivingen bygger på alternativ MMMM (middel nasjonal vekst) og LLML (Lav nasjonal vekst). Det første alternativet bygger på de fire forutsetningene: middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels netto innvandring. På det andre bytter en middels med lav på de respektive plassene. (Kilde: SSB) Framskrevet folkemengde Kilde: SSB Figur 3 Framskrevet folkemengde viser fortsatt nedgang fram mot Bebyggelse og bosetning (2001-tall) Type bebyggelse Den bygningstypen som det er desidert flest av i kommunen, er frittliggende eneboliger eller våningshus i tilknytning til gårdsdrift. Det fantes 838 slike hus i Dette tilsvarer ca 86% av alle boliger, mot 57 % for landet som helhet. Se tabell 1 neste side. Energiutredning Gildeskål kommune

13 Bygningstype Antall Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift 838 Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 44 Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 22 Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer 18 Forretningsbygg, bygg for felleshusholdninger eller lignende 52 SUM 974 Tabell 1: Boliger etter bygningstype i 2001 (kilde SSB) Bosettingsmønster I Gildeskål kommune er bebyggelsen spredt, med fortetninger i større og mindre sjønære lokalsamfunn. Størst er kommunesenteret Inndyr med om lag 675 innbyggere. Figur 4: Kartet viser bosettingsmønsteret. [Kilde: SSB] Energiutredning Gildeskål kommune

14 Fordeling mellom kretsene Gildeskål kommune: folketall i kretsene Kilde: SSB, Morsdalfjorden Sund Inndyr nordre Inndyr søndre Skaugvoll Sørfjorden Forstranda Grimstad/Mevik Storvik/Finnes Fugløya Fleinvær Sørarnøy Nordarnøy Mårnes 205 Våg 206 Lekanger Vikan Nerlandet Sandnes/Kummeren 210 Kjøpstad 211 Kjelling Saura/Skålsvik 213 Nygård/Ertenvåg Figur 5a og b: Tallene foran de lokale bosettingene i tabellen viser til områdeavgrensningene med samme tall på kartet. [Kilde: SSB] 5.4 Næringsliv Næringsstruktur Kommunen hadde i 2001 i alt 847 arbeidsplasser. Antall sysselsatte utgjorde da i overkant 37% av befolkningen i kommunen. Det er flest sysselsatte i offentlig administrasjon og forsvar, helse- og sosialtjenester, undervisning m.m. som utgjør samlet nær 52 % av Energiutredning Gildeskål kommune

15 sysselsettingen. På andre plass kommer primærnæringene (jordbruk, skogbruk og fiske) med nesten 15 %. Offentlige foretak er den største sektoren innenfor arbeidsmarkedet i Gildeskål kommune med 51 % av markedet. Se Figur 6. Sysselsatte etter næring 2001 Kilde: SSB Offentlig adminstrasjon 438 Primærnæringer Bygg & anlegg/ energi Handel Transport Industri Eiendom og finans Uoppgitt Figur 6: Offentlige administrasjon (inkl. forsvar, helse- og sosialtjenester, undervisning m.m.) er den største sektoren innenfor arbeidsmarkedet i Gildeskål kommune. Primærnæringene sysselsetter 125 personer i Gildeskål kommune. Større enkeltnæringer i Gildeskål: Kommunen Fylkeskommunen (Videregående skole) Mårnes Kvartsbrudd Sjøfossen Energi AS Forsvarets Fellessamband Novik Codfarmers (Nordfjord, Ertenvåg) (Torskeoppdrett) Skjelbulaks AS Nordarnøy (solgt til NovaSea AS) Gifas (Lakseoppdrett, forskning) Marin Harvest, Sandhornøy (Ørretoppdrett) Fiskekroken (Lakseslakteri, fryseanlegg Sørarnøy) Gildeskål Vekst AS (ved, utleie fritidsutstyr) Nap marine (torskeoppdrett) Energiutredning Gildeskål kommune

16 5.5 Klimatiske forhold Klimaet i Gildeskål er typisk for kystkommuner, med milde vintertemperaturer. Årsmiddel for perioden 1961 til 1990 var 4,8 o C beregnet på Inndyr av Meteorologisk Institutt. [10] 15 Temperaturnormaler for Gildeskål Kilde: Met.no jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des år Inndyr -1,8-1,6-0,2 2,7 7,4 10,6 12,5 12,4 9 5,6 1,5-0,8 4,8 Figur 7 Middeltemperaturen på Inndyr i Gildeskål varierer fra 1,8 o C i januar til 12,5 o C i juli Klimavariasjoner, energi gradtall (graddager) Energi gradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Energi gradtall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene i klimaet elimineres. Energibruken kan da sammenlignes fra år til år. Energi gradtall måles og beregnes årlig på en rekke steder av Det Norske Meteorologiske Institutt. Normalen er for perioden For Gildeskål kommune verdiene med basis Inndyr. Energi gradtall angir fyringsbehovet for et sted i løpet av fyringssesongen. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddel-temperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Dersom døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet = 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir Energi gradtall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Energi gradtall er interessant blant annet for byggeiere som bruker dette tallet til å korrigere energibruken i en bygning til et normalår. Dette muliggjør sammenligning av energibruk fra ett år til ett annet. I et mildt år må det temperaturavhengige energiforbruket i bygninger justeres oppover, og motsatt i et kjølig år. Figur 8 neste side viser graddagstallene for Gildeskål kommune de siste årene. Energiutredning Gildeskål kommune

17 Energi gradtall Gildeskål kommune Normalt gradtall Figur 8 Energi gradtall for målestasjonen på Inndyr årene , sammenlignet med normalår (perioden ). Alle årene viser høyere årsmiddel (lavere verdier). Utslag av klimaendringene? [Kilde: Met.no] 5.6 Særegne forhold Den utstrakte utbredelsen av fritidsboliger særpreger Gildeskål kommune i forhold til andre kommuner i fylket. Dette er av betydning sett i relasjon til den lokale energiutredningen. Det er flere fritidsboliger enn ordinære boliger i kommunen. Det forhold at de fleste ligger ved sjøen gjør at de er i bruk store deler av året. Mellom 900 og 1000 av dem er knyttet til strømnettet, og dette gir et betydelig utslag på el-forbruket. 6 ENERGISTATUS GILDESKÅL 6.1 Energiproduksjon Lokal elektrisitetsproduksjon Følgende 4 kraftverk er etablert: Kraftverk Eierforhold Installert effekt Midlere årsproduksjon Sundsfjord SKS Produksjon 102 MW 535 GWh Forså SKS Produksjon 12 MW 48 GWh Langvann SKS Produksjon 5 MW 21 GWh Sjøfossen Sjøfossen Energi 4 MW 26 GWh SUM 123 MW 630 GWh Energiutredning Gildeskål kommune

18 KRAFTVERKENE I GILDESKÅL KOMMUNE: Midlere årsproduksjon 48 GWh 21 GWh 26 GWh 535 GWh Sundsfjord Forså Langvann Sjøfossen Figur 9 viser midlere årsproduksjon ved kraftverkene i Gildeskål kommune. Kraftverkene har en samlet produksjon (årsmiddel) på 630 GWh. [Kilde: Sjøfossen Energi AS] Småskala kraftverk. Flere småkraftverk er under bygging. Se kap Bioenergi Gildeskål kommune har større andeler skogressurser enn fylket for øvrig. Ca 150 km 2 eller nær 23 % av kommunens landareal er dekket av produktiv skog, det meste i privat eie. For Nordland fylke er tallet 12,7 %, og for landet som helhet om lag 23 % (SSB 1989). Av dette er om lag 40 % drivbart. Det meste av skogsarealet er lauvskog, og i privat eie. I Gildeskål er Gildeskål Vekst AS (tidl. Vedsentralen AS ) en litt større produsent av ved med over 300 tonn pr år i tørket tilstand (2005), tilsvarende om lag 1,2 GWh brutto brennverdi. I 2004 var det meste importert, med bare 10 tonn lokal produksjon. I 2005 var den lokale andelen om lag 170 tonn i tørket tilstand, eller 0,68 GWh. Det ble importert vel 130 tonn, derav 40 tonn fra Estland. Vedmarkedet er imidlertid et typisk marked med store gråsoner, da mye av omsetningen skjer på private hender. De fleste innbyggerne i Gildeskål ordner veden selv til privat bruk. De omsatte mengdene som inngår i offisielle statistikker eller oversikter fra skogrelatert virksomhet utgjør bare en andel av den totale omsetningen. Energiutredning Gildeskål kommune

19 Statistisk sentralbyrå (SSB) kommenterer egen statistikk med bl.a. følgende: Statistisk sentralbyrå vurderer energitallene som gode nok til å benyttes i kommunale energiplaner, men de kommuner som har en stor andel av forbruket knyttet til aktiviteter med stor usikkerhet, bør ta spesiell høyde for dette i tallmaterialet for kommunen. I alle kommuner må det tas forbehold om usikkerhet i tallene og at de i mindre grad fanger opp lokale tiltak. 6.2 Energibalanse Energibalansen i en kommune er forskjellen mellom samlet produksjon og forbruk av energi i kommunen. Et underskudd betyr at energigapet må importeres utenfra, mens et overskudd betyr eksport av energi. Figur 10 nedenfor viser energibalansen for Gildeskål kommune basert på tall for midlere årsproduksjon av elektrisk eneregi. Den viser et positivt resultat på ca 588 GWh. De årlige variasjonene kan imidlertid være betydelige. Energibalanse Gildeskål kommune ,0 636,4 587,7 GWh 400,0 200,0 48,7 0,0 Sum produsert energi Sum brukt energi Energibalanse Figur 10 I Gildeskål kommune er energibalansen positiv. Det produseres langt mer energi enn det brukes. I summen for produsert energi ligger midlere produksjon ved kraftverkene i kommunen, samt bioproduksjon ved Vedsentralen AS og privat omsetning. [Kilder: SSB, Vedsentralen, Sjøfossen Energi AS og lokale opplysninger]. 6.3 Infrastruktur for energitransport I det etterfølgende er infrastrukturen for transport av energi i Gildeskål kommune beskrevet. Det er transport av elektrisitet som utgjør den viktigste delen av infrastrukturen. Energiutredning Gildeskål kommune

20 6.3.1 Distribusjon av elektrisk energi Det skilles mellom to hovednivåer i kraftnettet: regionalnett og distribusjonsnett. De to nivåene er knyttet sammen, men overfører elektrisk kraft på forskjellig spenningsnivå og har ulike oppgaver. Regionalnettets har vanligvis et spenningsnivå på eller volt (66 kv/ 132 kv), og har som oppgave å fordele elektrisk kraft innenfor et større område som normalt spenner over flere kommuner. Distribusjonsnettet henter kraften fra transformatorstasjoner i regionalnettet og transporterer kraften frem til sluttbrukere (bolighus, industribygg eller lignende). Spenningsnivået i distribusjonsnettet er vanligvis eller volt (11 kv/ 22 kv) for høyspent distribusjon, og 240 eller 400 volt for lavspent distribusjon. Gildeskål kommune har en godt utbygd infrastruktur for transport av elektrisk energi. Nettet forsyner alle kunder i kommunen. Høyspent distribusjonsnett i kommunen har driftsspenning 22 kv. Det er 11 kv driftsspenning noen få steder (Fleinvær, Fleina og Fugløy). Større bosetninger har tosidig forsyning, deriblant kommunesenteret. Den tekniske leveringssikkerheten er høy for alle deler av kommunen. Det er i dag ingen spesielle flaskehalser i nettet. Figur 17 viser et enkelt nettkart over Gildeskål og Beiarn kommuner. SE eier fordelingsnettet i kommunen, mens Salten Kraftsamband er regional utredningsansvarlig for området. Energiutredning Gildeskål kommune

21 Nettkart Figur 11. Kart over Sjøfossen Energi AS sitt nett i Gildeskål og Beiarn kommuner Feil- og avbruddsstatistikk På neste side følger en statistikk over feil og avbrudd i Sjøfossen Energi sitt eget nett i perioden Sammenholdt med landsgjennomsnittet ligger en noe over. Sjøfossen Energi AS har et omfattende nett i forhold til befolkningstettheten, og det ligger klimamessig forholdsvis utsatt til. Energiutredning Gildeskål kommune

22 Feil- og avbruddsstatistikk i prosent av samlet el-omsetning 0,14 % 0,12 % 0,10 % 0,08 % 0,06 % 0,04 % 0,02 % 0,00 % Avbruddsprosent Sjøfossen Avbruddsprosent Norge Figur 12 Feil- og avbrudsstatistikken for Sjøfossen Energi sitt nett sammenholdt med gjennomsnitt for landet. [Kilde: Sjøfossen Energi AS] Fjernvarmenett Det er ikke bygd ut fjernvarme noen steder i kommunen. Det foreligger heller ingen planer om dette Distribusjon av oljeprodukter Distribusjonen foregår med tankbil Gassdistribusjon Det er så langt ikke gjort noen kjente framstøt i retning av gassdistribusjon i kommunen. En kan regne med en del privat innførsel fra Bodø-området til fritidsbebyggelsen. 6.4 Energibruk i kommunen Fordelingen av elektrisk energibrukstall mellom kommunene Gildeskål og Beiarn er stipulert ut fra kvalifisert skjønn. Sumtallene er fordelt med om lag 1/3 til Beiarn og 2/3 til Gildeskål. Energiutredning Gildeskål kommune

23 6.4.1 Sammensetning og fordeling av energibruken Sammensetning Samlet stasjonær energibruk i Gildeskål, alle energikilder og medregnet kjelkraft og tap i nettet, var om lag 48,7 GWh/år i Av dette utgjorde elektrisk kraft 41,3 GWh inkl. nettap og utkoblbar forsyning, tilsvarende 85 % av totalforbruket. Sammensetningen av forbruket er gitt i figur 13. Figuren viser at alminnelig elforsyning, altså prioritert elektrisitetsforsyning til husholdninger, næringsliv og industri dekker vel tre firedeler av behovet, mens utkoblbar elkraft ( kjelkraft ), petroleumsbrensler og biobrensler (hovedsakelig ved) hver dekker fra ca 1 til 12 % av det samlede forbruket. Energiforsyning fra avfallsforbrenning eller storskala spillvarmegjenvinning er ikke registrert innenfor kommunen. Sammensetning av stasjonær energibruk i Gildeskål kommune (2005) Alminnelig elforsyning 78,6 % Gass 0,8 % Petroleumsprodukter 2,7 % Biobrensel 11,7 % Tap i elnettet 6,2 % Figur 13: Sammensetning av stasjonær energibruk i Gildeskål. [Kilde: SSB og Sjøfossen Energi AS] Holdt opp mot de nasjonale tallene går det fram at Gildeskål har større andel elektrisitetsforsyning av sitt energibehov enn gjennomsnittet for Norge, tilsynelatende på bekostning av petroleumsbrensler. Fjernvarme er så langt ikke tatt i bruk i målbar grad i Gildeskål. Energisammenligning med Norgesgjennomsnittet er vist på figur 14. Energiutredning Gildeskål kommune

24 Energibærerfordeling 2005 Sammenligning Gildeskål vs Norge Norge Gildeskål 100,0 % 80,0 % Andel i % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Biobrensel Andre faste brensler Petroleumsbrensler Elkraft Fjernvarme Figur 14 Sammensetning av stasjonær energibruk i Gildeskål 2004 ekskl. nettap og utkoblbar kraft, sammenlignet med tilsvarende nasjonale tall. [Kilder: SSB og Sjøfossen Energi AS] Fordeling på brukergrupper Tabellen nedenfor (2005) viser at det for alle brukergrupper, unntatt industri og bergverk, er elektrisk kraft som er den andelsmessig dominerende energikilden. Selv om primærnæringene utgjør en god del sysselsatte i Gildeskål, avspeiler det seg ikke i forbruksoversikten. Energibruken her registreres for det meste i husholdningen. [Alle tall i GWh/år] Industri og Husholdning Primær-næringer bergverk Tjenesteytinger er Kull/koks 0 0,0 0 0,0 Biobrensel ,7 Gass 0 0 0,1 0,3 Petroleumsprodukter 0 0,1 0,7 0,5 Elkraft 0,8 2,0 13,0 22,5 SUM 0,8 2,1 13,8 29,0 45,7 Den private omsetningen av ved (angitt som biobrensel) er basert på SSB, som etter hvert begynner å få et bedre grunnlag for sine beregninger. Det er likevel mistanke om tallene ikke fanger opp hele den private vedomsetningen. Viser ellers til generell kommentar fra SSB under pkt Energiutredning Gildeskål kommune

25 Den prosentvise fordelingen av energibruken i forhold til formål går fram av figur 15. Den viser at husholdningene dominerer, med tjenesteytinger som den nest største forbrukeren. Stasjonær energibruk i Gildeskål 2005 Prosentvis formålsfordeling 30,2 % 4,6 % 1,8 % 63,5 % Primær-næringer Industri og bergverk Tjenesteytinger Husholdninger Figur 15 viser den prosentvise fordelingen av energibruken på formål. Kilde: Sjøfossen Energi AS og SSB Energihistorikk for Gildeskål Samlet energibruk Samlet stasjonær energibruk i Gildeskål inkl. utkoblbar kraft og nettap ligger på om lag 48,7 GWh/år (2005). Mangler på spesifisering i de tilgjengelige energitallene for de ulike energibærere før 2001 gjør at det er vanskelig å trekke fullverdige konklusjoner om hvordan det samlede energibildet i kommunen har utviklet seg over lengre tid. Energibruken i Gildeskål har vært noe nedadgående fram t.o.m. 2004, men har økt i Elektrisitet står for hele økningen. Elektrisitet er den dominerende energikilden, og utviklingen av det samlede energibildet vil sannsynligvis henge godt sammen med utviklingen i elektrisitetsforbruket. Dette blir behandlet i kap Fordeling mellom energibærere Det er ikke tilgjengelig pålitelige data som viser fordelingen mellom energibærere i Gildeskål over et lengre tidsrom. Historisk fordeling er vist i figur 16 neste side. Fordelingen viser at elektrisk energi dominerer stort. Energiutredning Gildeskål kommune

26 Energibruk i Gildeskål kommune fordelt på energibærere 50,0 40,0 GWh 30,0 39,9 40,0 38,4 37,8 36,5 38,3 20,0 10,0 0,0 1,7 5,0 1,6 5,5 1,4 5,5 2,7 5,5 2,5 5,7 1,7 5, Biobrensler Petroleumsbrensler Elkraft Figur 16 Fordeling av samlet energibruk på energibærere. [Kilder: SSB og Sjøfossen Energi AS] Fordeling mellom formål Formålsfordelingen (fordelingen mellom kundegrupper) av den samlede energibruken i årene er gjengitt i figur 17. Energibærere fordelt mellom kundegrupper ,0 40,0 Husholdninger 30,0 29,7 28,7 28,5 27,9 29,0 Tjenesteytinger GWh 20,0 Industri og bergverk 10,0 14,4 13,8 14,6 14,2 13,8 Primærnæringer 0,0 1,8 1,8 1,8 1,6 1,2 1,1 1,1 1, ,8 2,1 Figur 17 Fordeling av samlet energibruk på forskjellige brukergrupper. [Kilder: SSB og Sjøfossen Energi AS] Energiutredning Gildeskål kommune

27 6.4.3 Avledede energitall for Gildeskål Energibruk per person Som påvist i avsnitt blir befolkningen i Gildeskål redusert for hvert år. Dette kan i seg selv være en direkte årsak til at det samlede energibehovet har blitt redusert. Den husholdningsrelaterte energibruken inklusive fritidsbebyggelse i Gildeskål utgjorde i 2005 nær kwh pr innbygger. Dette er nær 36% over landsgjennomsnittet (ca kwh/innb). Det faktum at de mange fritidsboligene alene står for om lag 4,1 GWh av husholdningenes elforbruk på 22,5 GWh betyr sannsynligvis mest for å forklare dette forholdet. I tillegg kommer vedforbruket inn her. Ser vi bort fra fritidsbebyggelsen er likevel forbruket her høyere enn landsgjennomsnittet. At frittliggende eneboliger utgjør en langt større andel enn snittet for landet (86 % mot 57 % i 2001), forklarer nok en del av dette forholdet. Den samlede energibruken er på ca kwh/ innbygger, et nivå som er markant lavere enn landsgjennomsnittet (ca kwh/innb). Mens den private energibruken i kommunen ligger høyt over landsgjennomsnittet, gjør fraværet av tyngre industri at det samlede energibehovet er svært mye lavere enn resten av landet sett i forhold til innbyggertallet. Energibruk per husholdning (2001-tall) Husholdningsrelatert energibruk i Gildeskål kommune var i 2001 nær kwh per husholdning. Dette er vel 30 % høyere enn det øvrige av landet for samme år ( kwh), men i forhold til gjennomsnittet for Nord-Norge, kwh, er forskjellen mindre, om lag 14 %. I Gildeskål er det omtrent samme antall mennesker pr husstand som gjennomsnittet for landet (2,3). Den omfattende fritidsbebyggelsen er nok den faktor som mest forklarer resultatet, ettersom denne sorterer under husholdninger. Geografisk energitetthet Gildeskål kommune har et registrert landareal på 664,4 km 2. Med en energibruk i 2005 på 55,5 GWh/ år tilsvarer dette 0,084 GWh/km 2. Dette nivået ligger langt under resten av landet, hvor samlet geografisk energitetthet ligger i området 0,47 GWh/km 2. Dette har dels sin årsak i at Gildeskål har langt lavere befolkningstetthet (3,3 innb. pr km 2 mot 14,5 for landet), men det forhold at det ikke finnes energiintensiv virksomhet innenfor kommunen betyr nok mest. Energiutredning Gildeskål kommune

28 6.4.4 Bruk av elektrisk energi Elektrisiteten har en dominerende rolle i energibildet i Gildeskål, og drøftes her spesielt. Forbruk av elektriske energi inklusive utkoblbar kraft og nettap har fra 1999 til 2005 gått ned ganske betydelig, fra 45 GWh til 42,5 GWh, med en bunn i Se figur 18. Tendensen videre framover kan være vanskelig å forutsi, da mange forhold kan endre seg Årlig elektrisitetsforbruk (kwh) i husholdningene i Norge inkl. hytter og fritidsboliger Figur 18 Husholdningenes el-forbruk på landsbasis. KWh pr husholdning. Kilde: SSB Figur 18 viser at elforbruket i Norge pr husholdning har gått ned siden Om Gildeskål vil følge denne utviklingen på landsbasis er usikkert. De siste årene har forbruket (inkl. fritidsboliger) variert i området 21,2 23,3 GWh. Dersom prognosen om fallende innbyggertallet slår til, vil en anta at det husholdningsbaserte elektrisitetsbehovet likevel vil gå noe ned fram mot Husholdningenes andel har ligget på ca 58 % av totalnivået årene , fritidsboligene medregnet. Mange forhold kan virke inn, så som mindre bruk av elektrisitet til oppvarming, bedre isolerte boliger, men også flere strømkrevende elartikler o.a. Økningen i tallet på fritidsboliger vil trolig dempe nedgangen noe. Utviklingen de nærmeste årene vil gi en sikrere pekepinn om nivået mot Realisering av sjøvanns varmepumpe som oppvarmingskilde til GIBOS og nyskolen beregnes å senke strømbehovet med rundt om 0,8 GWh. Energiutredning Gildeskål kommune

29 El-forbruket formålsfodelt GWh 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 4,3 19,3 4,1 18,5 4,1 18,2 3,9 17,6 4,1 18,4 4,2 18,6 0,8 0,8 0,8 0,7 0,8 0,8 13,6 13,0 12,8 12,4 13,0 13,1 2,1 2,0 2,0 1,9 2,0 2, Industri & bergverk Tjenesteytinger Primær- næringer Husholding Fritidsboliger Figur 19 Utviklingen av el-forbruket i Gildeskål fordelt på formål. F.o.m er utkoblbar el. innbakt i fordelingen. Legg merke til fritidsboligenes andel, som her er skilt ut fra husholdninger. [Kilde: Sjøfossen Energi AS] Fordeling av elektrisitetsforbruket på ulike kundegrupper Husholdninger er den desidert største kundegruppen i kommunen i 2006, med en andel på 48% av det totale forbruket. Deretter følger handel og tjenester med til sammen 35 %. El-omsetning i Gildeskål kommune 50,0 40,0 3,8 3,7 3,7 0,4 3,6 0,4 3,6 0,8 4,0 1,2 3,0 1,1 3,9 GWh 30,0 20,0 41,2 39,9 40,0 38,4 37,8 36,5 38,3 38,7 10,0 0, Alminnelig forbruk Nettap Utkoblbar forsyning Figur 20 Utviklingen av el-omsetningen viser et lavt nettap i 2005 Kilde: Sjøfossen Energi AS] Utbredelse av vannbåren varme Anlegg for vannbåren varme er lite utbredt i Gildeskål kommune. Til oppvarmingsformål har bare vel 30 boliger vannbåren varme (2001). Det utgjør 3,3 % mot 12 % for hele landet. Av andre bygg har Gildeskål bo- og servicesenter og to av skolebyggene vannbårent anlegg. Energiutredning Gildeskål kommune

30 6.5 Energisammenligning mellom flere kommuner En sammenligning med andre kommuner i regionen viser at energibruken pr innbygger totalt ligger en god del høyere enn i de fleste kommunene i sammenligningen. P.g.a. industribedriftene Norcem og Elkem, som ligger i Tysfjord og Sørfold, ligger disse kommunene godt over de andre totalt sett. Husholdningenes energibruk ligger høyest av kommunene som er med i oversikten. Den utstrakte fritidsbebyggelsen er antakelig hovedårsaken til at energibruken i husholdningene ligger så høyt. Mer om dette i kap Energi pr innb. totalt kwh NORGE Hamarøy Steigen Tysfjord Sørfold Fauske Beiarn Gildeskål Figur 21 viser forskjellene i total energibruk pr innbygger mellom industrikommuner og kommuner uten tyngre industri. [Kilder: SSB, Fauske Lysverk, Sørfold Kraftlag, Nord-Salten Kraftlag, Sjøfossen Energi, Elkem, Norcem] Husholdnings-energi pr innb kwh NORGE Hamarøy Steigen Tysfjord Sørfold Fauske Beiarn Gildeskål Figur 22 viser et høyere forbruk i husholdningene enn landsgjennomsnittet, men lavere enn i Hamarøy og Tysfjord. [Kilder: SSB, Fauske Lysverk, Sørfold Kraftlag, Nord-Salten Kraftlag, Sjøfossen Energi, Elkem, Norcem] Energiutredning Gildeskål kommune

31 6.6 Energibalanse Energibalansen er forholdet mellom produsert energi og brukt energi innenfor kommunen. Brukes det mindre energi enn det som produseres, blir det et energioverskudd, eller positiv energibalanse. Energibalanse i GWh 2005 GWh ,0 587,7 235,1 103,2 Hamarøy -48 Steigen Tysfjord -220,0 Sørfold Fauske 2,2 Beiarn Gildeskål Figur 23 Viser energibalansen i flere kommune. [Kilder: SSB, Fauske Lysverk, Sørfold Kraftlag, Nord-Salten Kraftlag, Sjøfossen Energi, Elkem, Norcem] Er et krafttak for vindmøller det neste energiløftet i Gildeskål? Energiutredning Gildeskål kommune

32 7 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBILDET I GILDESKÅL 7.1 STRUKTURELLE ENDRINGER I GILDESKÅL-SAMFUNNET Generelt I likhet med alle andre samfunnsstrukturer i Gildeskål kommune vil også energibildet forandre seg over tid. Endringer styres først og fremst av følgende hovedfaktorer: Endringer i befolkningsvolum og bomønster Endringer i næringslivets volum, sammensetning og lokalisering Generell økning i vår energiintensitet, altså den energimengde hver enkelt person omsetter per år. Endringene gjelder både formålene energien benyttes til, størrelsen av det energibehovet som må dekkes, energikilden som blir benyttet, og teknologien som benyttes til å omsette energien. I Gildeskål kommune utgjør dette et sammensatt bilde. Prognosene er dermed belagt med en viss usikkerhet Befolkningsstrukturer Kapitlene 4.1 og 4.3 i denne utredningen viser at det er sammenheng mellom antall personer i et område og energibehovet innenfor samme område. Endringer i befolkningsstrukturene vil dermed også gi endringer i energistrukturene i kommunen. Typiske eksempler på slike endringer er: Generell endring i befolkningstallet Flytting mellom områder innenfor kommunen Endring i befolkningens alderssammensetning Utbygging av nye bosetningsområder og tilflytting til disse Fraflytting fra grender Av disse punktene er det spesielt utbygging av nye byggefelt som kan gi store endringer og forskyvinger i energibehovet. Kommunen har ikke eget boligbyggeprogram, og ingen større utbygging av boliger er planlagt. Kommunen arbeider med strategidel og forenkling av kommuneplanen i form av enkeltplaner, sentrert om delene som har tettest bosetting. Det gjelder Ertenvåg, Inndyr, Våg og Arnøya. Revisjon av arealplanene er for en del ferdige. Det er også fattet vedtak om å lage en egen kommunedelplan for vassdrag, spesielt med tanke på små vannkraftanlegg. Energiutredning Gildeskål kommune

33 Innbyggertallet ventes fortsatt å gå ned, mest i utkantene. På Arnøyene har imidlertid folketallet holdt seg bra oppe de siste årene. Kommunen merker stort press utenfra etter hyttetomter. En er i full gang med å bygge ut 8 lokaliteter med til sammen om lag 120 enheter. (Se neste kap.) Samlet sett vil dette medføre en temporær befolkningsøkning i helger og ferier. Det er vanskelig å angi med stor treffsikkerhet hva dette vil få å si for det samlede energibehovet. Mellom 900 og 1000 fritidsboliger med innlagt strøm brukte i 2006 samlet 4,2 GWh, eller gjennomsnittlig rundt kwh/år pr enhet. I tillegg brukes annen oppvarming, hovedsaklig bioenergi. Det samlede energibehovet for disse boligene vil derfor være større, uten å kunne gi noe eksakt tall. Fra Vedsentralen merkes det økt pågang av ved til å varme opp en stadig økende mengde badestamper tilknyttet denne bebyggelsen. For øvrig vil fraflyttingsgrender hvor bolighus blir omgjort til fritidsboliger utgjøre en reduksjon i energivolum Næringsutvikling og offentlig forvaltning Endringer i næringslivets sammensetning, volum og lokalisering gir endring i energibildet. Det foreligger en god del planer om nyetableringer/utvidelser/rehabiliteringer (se nedenfor). Energibehovet vil på bakgrunn av tilgjengelige opplysninger ikke bli radikalt endret totalt sett, men noen lokale behovsendringer kan forekomme avhengig av framtidige planer. Konkrete planer for utvidelser og etableringer/ avviklinger som kan medføre endringer i energibehovet: Inndyr, kommunale bygg Inndyr skole. Riving av et av de eksisterende bygg er i gang. Ny skole for barne- og u-trinnet skal stå ferdig 1. juli Nytt kulturhus. Ventes ferdig sommeren (2100 m2) Både skolen, Kulturhuset og Gibos skal tilknyttes sjøvarmepumpe, som beregnes å gi en innsparing på om lag kwh/år for hvert av anleggene. Varmepumpesystemet på kontrakt i des 07. Kommunen har enøk-arbeid i gang også for øvrige kommunale bygg. Inndyr, private foretagender Gildeskål Vekst AS sikter på utvidelse. Stort potensiale i å dekke markedet for fritidsboliger. God vekst. 25% av omsetningen selges ut av kommunen. Nytt forretningsbygg (Skogvoll) under planlegging (700m2). Nap Marine er i gang med å føre opp en lagerhall Energiutredning Gildeskål kommune

34 Telnes og Kjølvika Nygårdsjøen Codfarmers AS planlegger utvidelser. Reguleringsplan med fritidshus og boliger. Ligger hos planutvalget. Fritidsboliger, planlagte lokaliseringer: Mevik/ Grimstad Oterstranda Skaugvold Sandhornøya Arnøysundet Våg Forstranda (Gjerde) Femris Våg Havn Sandhornøy Sundsfjord Stor pågang. 8 lokaliteter med om lag 15 enheter i hvert felt. Alle felt i gang. Flere enkeltbygg ferdig, men ingen felt er komplett. Sjanse for flere felt Utbyggingene vil ikke føre til problemer for elnettet. Slakteri m. ca 30 ansatte lagt på is. Sjanser for et mindre anlegg. Smoltanlegg (Marine Harvest). Utbyggingen er i full gang Det er en målsetting for Sjøfossen Energi AS å komplettere og utvide denne oversikten ved rulleringer av denne energiutredningen. 7.2 ENDRINGER I ENERGIBEHOV Formålsscenarier Ut fra utviklingstrendene i både befolkningsgrunnlag og næringsliv, er energibehovet i Gildeskål ventet å holde seg omtrent på dagens nivå eller litt lavere. En forventet nedgang i fastboende på 1 % årlig fram mot 2015, vil energimessig et stykke på vei kunne oppveies av en ev. fortsatt økning i energibruket pr. innbygger. En forventet økning i korttidsboende (besøkende til hytter og fritidsboliger) kan utlikne resten. Planlagt bruk av storskala varmepumper vil bidra til besparelser. En framskriving av de statistikkene som er lagt fram i kapitlene 5 og 6, samt oppsummering av de drøftingene som er gjort, gir følgende energiscenario for Gildeskål: Formål Endring mot 2015 Merknad Husholdningsrelatert forbruk Med utgangspunkt i beregningene i kap og prognosene for befolkningsutviklingen, vil en kunne regne med om lag samme nivå som nå, fritidsbebyggelsen inkludert Husholdningers energibruk lå i 2005på vel kwh/ innbygger inkl. fritidsbebyggelse. Innbyggertallet er ventet å reduseres med omkring 10%, - jfr. kapittel 5.2. Samtidig forventes omfattende utbygging av fritidshus. Energiutredning Gildeskål kommune

35 Industri og bergverk Muligheter for utnytting av spillvarme ved Fiskekroken AS? (internt i bedriften) Ingen flere nyetableringer planlagt Privat tjenesteyting Status quo. Ingen informasjon om at virksomheten innenfor privat tjenesteyting vil øke i omfang. Offentlig tjenesteyting Forventet nedgang Sjøvannsvarmepumper ventes å gi en innsparing på 0,8 GWh ved GIBOS og nyskolen. Kulturhuset vil bety en økning på 0,2-0,3 GWh. Enøk-tiltak i gang ved andre kommunale bygg. Primærnæringer Status quo. Ingen nye data innhentet Utviklingen i både bomønsteret og næringsliv tilsier en stadig større fortetting av energibehovet til tettstedene, sannsynligvis med tilsvarende energireduksjon i kommunens ytterkanter, bortsett fra områder med økende fritidsbebyggelse og næringsutvidelser. Med de prognoser som ligger for næringsutviklingen pr. i dag ventes samlet energibruk innenfor kommunen å ligge på et nivå noe under 50 GWh/år i inkl. kjelkraft og nettap. M.a.o. en utflating eller nedgang. Det tegner til en mindre reduksjon på bruk av elektrisk energi, mens biobrensler vil holde seg, og kanskje øke noe. En ev. økt bruk av varmepumper kan erstatte en del av biobrenselbruken. Ut fra de historiske elektrisitetstallene og samfunnets målsetning om overgang fra elektrisitet til andre fornybare energiformer til oppvarmingsformål, kan reduksjonen i bruk av elektrisitet bli betydelig Scenarier for bruk av energibærere Endringer i bruken av forskjellige energibærere er ikke mulig å kalkulere på samme måte som energibehovet til forskjellige formål. Hovedårsaken til dette er at de tekniske grep hver enkelt utbygger gjør er langt mer usikkert enn hvilket energibehov hans virksomhet kommer til å generere. Vi velger derfor å gjøre en kvalitativ vurdering av hvordan endringen i bruken av energibærere kan komme til å arte seg. Energibildet i Gildeskål avviker noe fra det nasjonale energibildet ved at elektrisk kraft i enda større grad her enn i resten av landet benyttes til forsyning av det stasjonære energibehovet. Energiutredning Gildeskål kommune

36 Den dramatiske økningen i strømprisen i 2003 satte mer fart i omsetningen av ved. Det er trolig at denne økningen vil fortsette, avhengig av årlige vær- og temperaturforhold. Det kan samtidig forventes at framtidig boligbygging i Gildeskål følger samme trend som i resten av landet, ved at større andeler av nye boliger blir utrustet med vannbårent varmesystem. Om dette vil bane veg for bruk av fjernvarme vil bl.a. avhenge av om det økonomiske grunnlaget er tilstede. Strengere krav til byggkvalitet kan føre til at oppvarmingsdelen vil utgjøre en så liten del av det totale energibehovet, spesielt i mindre boliger, at vannbårne anlegg med eller uten varmepumpe neppe vil svare seg i forhold til investeringen. Derimot kan andre alternative oppvarmingsmetoder, som økt bruk av biobrensel bli mer aktuelt. Det er også trolig at Gildeskål vil følge resten av landet når det gjelder å ta i bruk enkeltstående varmepumper (luft/luft) til oppvarming av eksisterende boliger og næringsbygg. Klimaet er gunstig for å få god effekt dette enkelttiltaket. Det kan derfor antas at den framtidige økningen i energibehov i større grad vil bli dekket av alternative energikilder enn hva de historiske data kan vise til, spesielt om vi går mot en utvikling med stadig høyere strømpriser. 7.3 ENDRINGER I ENERGIFORSYNINGEN Storskala vannkraft NVE har gitt konsesjon for bygging av Reinskar 1. Installasjon 10 MW. Produksjon 47,4 GWh/år. Kraftverket ligger i Sundsfjorddalen og vil utnytte 116 meter av fallet fra Storvatnet og ned til fjorden. Planen innebærer at dagens lavest regulerte vannstand (LRV) i Storvatnet senkes fra 184,10 til 175 m.o.h. [15] Små vannkraftverk, tidevannskraft Små kraftverk deles inn i følgende kategorier etter installert effekt: Mikrokraftverk: Under 100 kw Minikraftverk: 100 kw kw Småkraftverk: 1000 kw kw Utbyggingen av mini- mikro- og småkraftverk er på sterk framvekst landet sett under ett. Energiutredning Gildeskål kommune

37 I Gildeskål kommune er følgende småkraftverk under bygging: Kraftverk Utbygger Installert effekt Midlere årsprod. Ferdig Skromma Sjøfossen Energi 2,3 MW 9,7 GWh Våren 2008 Reinskar 1 10 MW 46 GWh *) Høsten 2008 SUM 12,3 55,7 GWh *) Inkl økning Sjøfossen kraftverk på 2 GWh Potensialet for småskala kraftverk er betydelig i Gildeskål kommune. NVE har beregnet dette til 63,7 GWh for kraftverk med utbyggingskostnader på under 3 kr/kwh [13]. I tillegg kommer 9,7 GWh fra Samlet plan 3, til sammen 73,4 GWh. NVE antar at opp mot ca 20% av dette potensialet på landsplan kan realiseres i løpet av en ti års periode, inkludert Samlet plan. Med den utbyggingen som i dag er i gang i Gildeskål, oppnår en allerede at vel 75% av dette potensialet utnyttes. Tar en med små kraftverk med utbyggingskostnader opp til 5 kr/kwh, er potensialet 94,7 GWh. Oppunder 60% av dette er under realisering. Kartet (Figur 24 neste side) som NVE har utarbeid viser geografisk plassering av potensialet. Mer om NVE s beregninger under kartene. [15] Kartene er utviklet etter en ny metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnadsfunksjoner. Plasseringen av potensielle kraftverk er nøyaktig, men det gir ikke en korrekt plassering til bruk i planlegging av nye kraftverk. En utbygger må ta hensyn til andre faktorer og nesten alltid vil det resultere i andre plasseringen er kraftverk og/eller inntak. Kartleggingen er en teoretisk generert metode som ikke tar hensyn til lokale forhold. For hvert prosjekt må det derfor individuelle justeringer til med tanke på optimal plassering av inntak, kraftstasjon og rørgate. 3 Samlet plan for vassdrag ble etablert på 1980-tallet med målsetning om å få til en samlet, nasjonal forvaltning av landets vassdrag. Planen har en karakter av en nasjonal rammeplan for forvaltning av vassdrag, og ble ledet av Miljøverndepartementet (MD). Energiutredning Gildeskål kommune

38 Småkraftverk Gildeskål kommune. Potensiale. Figur 24 Kart som viser potensialet for små kraftverk i Gildeskål kommune. Grønne ruter viser til Samlet Plan. [Kilde NVE] Se Energiutredning Gildeskål kommune